Handlingsplan for Grønn Stat. Jernbaneverket



Like dokumenter
Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2006

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten DIFI 13. september 2011

I en miljøbevisst virksomhet

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Hva er et miljøledelsessystem?

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Miljøstrategi

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Tiltaksplan for det ytre miljø

MAL - RAPPORTERING STATUS TILTAK MILJØHANDLINGSPLAN 2016 Tiltak som er planlagt gjennomført i 2016, årlig eller løpende.

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr Miljøingeniør Kristin Evju

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Miljøledelse og miljøstyring

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12

Beskrivelse av miljøstyringssystem

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO juni 2015

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Miljøledelsessystemet årsrapport 2010 Merk og skriv tittel -- For tittel over / 2011

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljørapport - Abakus AS

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002

Miljørapport - Eggen Grafiske

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Felles miljødokument DATO: ARKIV: MR.4.03 UTGAVE: 1:11 UTARBEIDET AV: HF ENDRET AV: HF SIST ENDRET:

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2016

ISO Miljøstyring

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljøledelsessystemet

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

KLP Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

Årlig klima- og miljørapport for 2015

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien Drammen Nei

Miljørapport - Molde videregående skole

VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004

Miljøanskaffelser i EB

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Ketil Fløgstad. Totalmiljø AS

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Miljørapport - KLP Banken AS

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Miljøinnkjøp i Agder

Grønt sykehus grønn standard

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent?

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

Miljørapport - Atlanten videregående skole

HANDLINGSPLAN FOR MILJØLEDELSE

Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as

Områdene som er sertifisert, er regelmessig renhold, temporært renhold, drift av vaskeri, og betjening av kantiner.

Miljørapport - Rauma videregående skole

INNHOLD. 1. Introduksjon. Miljøstyringssystemet. 2. Gunvald Johansen Bygg AS. Organisasjon. 3. Visjon og politikk. 4. Miljøstyringssystemet

Tips om miljøsertifisering

2315 STRATEGI MOT

Molde videregående skole

MILJØSTYRING. i NHO Service

Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste. Bransjekravene / kartleggingen

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr:

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

Miljøanalyse - konsulentens rolle

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Substitusjonsplikten Veileder

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 %

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

Fylkesmannens krav til energiledelse

INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS

Transkript:

Handlingsplan for Grønn Stat Jernbaneverket

Innledning... 3 Forholdet mellom Grønn Stat og Miljøplan for Jernbaneverket.. 3 Jernbaneverkets miljømål og miljøpolitikk... 5 Utarbeidelse av handlingsplanen... 5 Aktiviteter i forbindelse med Grønn Stat i Jernbaneverket... 6 1. Miljøarbeidet i Jernbaneverket... 6 2. Miljøriktige innkjøp i Jernbaneverket... 9 3. Bygg, energi og avfallshåndtering... 12 4. Transport... 17 Rutiner for oppfølging og forbedring... 19 Sentrale lover og retningslinjer... 20 Side 2

Innledning Grønn Stat er et statlig prosjekt som Jernbaneverket har valgt å delta i sammen med 9 andre etater. Hensikten med prosjektet er å innarbeide miljøhensyn i den daglige driften av den offentlige sektor. Gjennom kartlegging av miljøbelastende aktiviteter og utprøving av tiltak skal etatene redusere miljøpåvirkningen fra virksomheten. Erfaringene som høstes i de 10 pilotetatene skal overføres til resten av den offentlige sektor. Alle etater skal utarbeide en handlingsplan for gjennomføring av aktivitetene som skal bidra til å oppfylle fastsatte mål. Arbeidet med handlingsplanen vil bestå av å gjennomføre en kartlegging av miljøaspekter og bedømme miljøpåvirkning. Lovbestemte krav skal identifiseres og de ulike miljøaspektene skal prioriteres. Prosjektet har innsatsområdene bygg, transport, avfall, innkjøp, energibruk samt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Disse områdene skal helt eller delvis dekkes gjennom etatenes handlingsplaner. Prosjektene skal identifisere miljøbelastninger, utrede avbøtende tiltak og prøve ut disse. Den ønskede effekten av Jernbaneverkets deltakelse i Grønn Stat er å skape en holdningsendring blant de ansatte gjennom å oppfordre til økt egeninnsats for å redusere belastningene som påføres miljøet gjennom de daglige rutiner på jobb og i fritid. Dette krever at forholdene er lagt til rette for at de ansatte skal kunne handle miljøriktig. Prosjektet vil gjennomføres i alle hovedenheter i Jernbaneverket. Denne handlingsplanen er en felles plan med et minimum for hva som skal gjennomføres i Jernbaneverket. Hovedenhetene skal utarbeide egne handlingsplaner for Grønn Stat med konkrete mål for gjennomføringen av aktiviteter og tiltak som er tilpasset enhetens situasjon. Enhetene har full anledning til å utvide sine planer til å inkludere andre aktiviteter. Forholdet mellom Grønn Stat og Miljøplan for Jernbaneverket Miljøplan for Jernbaneverket 1998-2001 ble vedtatt i desember 1997 og beskriver konkrete mål og aktiviteter for å oppnå et bedre vern av miljøet. Planen gir føringer for miljørapportering, og danner grunnlag for utarbeidelse av miljøregnskaper og miljørapporter. I Miljøplanen identifiseres tiltak for å redusere belastningene fra aktiviteter som Jernbaneverket utfører gjennom ansvaret for å drive, vedlikeholde og utvikle det offentlige jernbanenettet. Handlingsplanen for Grønn Stat i Jernbaneverket fokuserer kun på belastninger fra den daglige kontordriften av etaten. Side 3

Til tross for at dette utgjør to separate planer, forekommer det overlapp av aktiviteter. Miljøplanen inkluderer tiltak forbundet med kontordriften. Disse er: Innføre Grønt kontor i alle enheter (pkt 2.2), Redusere energibruk (pkt 2.6), Redusere avfallsproduksjonen og behandle avfall som en ressurs (pkt 2.7) samt Innarbeide miljøhensyn ved innkjøp (pkt 2.8). Det er forventet at arbeidet med Grønn Stat vil ha en positiv effekt på det pågående miljøarbeidet i Jernbaneverket ved at en deling av fokus på intern og ekstern drift konkretiserer problemstillingene. Side 4

Jernbaneverkets miljømål og miljøpolitikk Jernbaneverkets overordnete miljømål er å sikre at miljøhensyn inngår som en naturlig del av driften, fornyelsen og utviklingen av jernbanenettet. Miljøvennlighet er identifisert som ett av Jernbaneverkets suksesskriterier. Den overordnete miljøpolitikken er å sikre at lovpålagte og egne krav inngår som en del av driften, fornyelsen og utviklingen av jernbanenettet. Jernbaneverket skal oppleves som en positiv bidragsyter på miljøområdet og våre miljøpåvirkninger skal forebygges og reduseres gjennom et systematisk arbeid i forhold til fastsatte målsetninger. Jernbanens troverdighet som et miljøvennlig og attraktivt transportmiddel skal styrkes, og Jernbaneverket skal stille krav til operatører og leverandører slik at disse må miljøtilpasse sin produksjon og produkter. Videre skal Jernbaneverkets årlige miljørapport synliggjøre miljøarbeidet og miljøeffektene av egen virksomhet i tillegg til å presentere hele sektorens miljøpåvirkning. Utarbeidelse av handlingsplanen Aktivitetene i handlingsplanen ble definert ved en workshop som ble gjennomført med deltakelse fra hovedenhetenes representanter i Miljøforum. Det var viktig å få med representanter som kjenner de lokale utfordringene. Workshopen besto av en innledende idédugnad hvor alle bidro med forslag til aktuelle aktiviteter. Dugnaden resulterte i over 120 ulike forslag til aktiviteter. Deretter ble det gjennomført en utvelgelse av de mest aktuelle aktivitetene. De beste av de forkastede aktivitetene vil inngå i fortsettelsen av Grønn Stat. I tillegg til den årlige kartleggingen av miljøstatus i Jernbaneverket som danner grunnlaget for utarbeidelse av miljørapporten vil det kreves ytterligere kartlegging mot Grønn Stat-prosjektet. De fleste aktivitetene krever en innledende kartleggingsfase. Kartleggingen gjør det mulig å gi delprosjektene tallfestede miljømål samt i tillegg gi et sammenlikningsgrunnlag når tiltakene er iverksatt. Side 5

Aktiviteter i forbindelse med Grønn Stat i Jernbaneverket Nedenfor er aktivitetene som skal gjennomføres i Jernbaneverket i forbindelse med Grønn Stat. Overordnet vil det bli søkt å legge et grunnlag for virksomhetens miljøarbeid ved å implementere et miljøstyringssystem i Jernbaneverket, samt legge grunnlag for et lokalt Grønn Stat-arbeid og informere de ansatte om ulike miljøtema og tiltak for å redusere miljøbelastningene fra vår virksomhet. Videre følger aktiviteter i hht Grønn Stats seks innsatsområder. 1. Miljøarbeidet i Jernbaneverket Mål Forbedre styring, organisering og oppfølging av miljøarbeidet i Jernbaneverket Øke kunnskapen blant de ansatte om aktuelle miljøtema Tiltak og indikatorer 1.1 Etablere miljøstyringssystem i alle enheter i Jernbaneverket For en vellykket gjennomføring av miljøaktivitetene i virksomheten er det viktig at gode føringer og rammer ligger til grunn. Et miljøstyringssystem krever en miljøpolitikk som er forankret i ledelsen, at virksomhetens miljøbelastninger er identifisert, at målsettinger med tilhørende aktiviteter for miljøarbeidet er utarbeidet i et program og at lovbestemte krav og forskrifter er fastsatt. Andel enheter med miljøstyringssystem 1.2 Tilrettelegge for lokalt Grønn Stat-arbeid For å lykkes bedre med Grønn Stat-arbeidet samt spre et eierforhold til Grønn Stat i Jernbaneverket vil gjennomføringen av aktivitetene skje på lokalt plan. Dette innebærer at alle enheter utarbeider egne planer for sitt lokale Grønn Stat-arbeid. I planen skal mål, samt ansvar for gjennomføring og rapportering konkretiseres. - Nedsette en lokal arbeidsgruppe for Grønn Stat - Utarbeide lokal plan for Grønn Stat Side 6

- Rapportere i henhold til plan for Grønn Stat Antall lokale arbeidsgrupper Antall lokale planer for Grønn Stat utarbeidet Side 7

1.3 Informasjon til ansatte om aktuelle miljøtema En vesentlig bakgrunn for Jernbaneverkets deltakelse i Grønn Stat er å skape en holdningsendring til miljø blant de ansatte i Jernbaneverket. For å lykkes med dette er det viktig å spre informasjon om aktuelle emner og relevante tiltak. Lokale kilder eller Jernbaneverkets internblad i tillegg til enhetenes informasjonsansatte skal benyttes. Videre vil det være aktuelt å ha miljø som tema på interne møter samt gjennomføre lokale kurs. Et sentralt punkt vil være å la de ansatte få komme med forslag til tiltak for å oppnå eierforhold til det som skal gjennomføres. - Publisere artikler om aktuelle miljøtema i Kjøreveien - Utarbeide egen Grønn Stat-side på intranett - Gjennomføre andre informasjonstiltak - Gjennomføre informasjonstiltak ved iverksettelse av Grønn Stataktiviteter Antall artikler eller andre informasjonstiltak om miljø Side 8

2. Miljøriktige innkjøp i Jernbaneverket Mål Legge miljøkriterier til grunn ved Jernbaneverkets innkjøp Effektivisere innkjøp gjennom en grundig analyse av hvilke produktbehov som må dekkes; hvilke innsatsfaktorer er strengt nødvendig for å understøtte Jernbaneverkets hensikt Tiltak og indikatorer 2.1 Øke kompetansen hos Jernbaneverkets innkjøpsansvarlige Det er viktig at Jernbaneverkets sentrale innkjøpsavdeling (JDIØ) har kompetanse til å fungere som en pådriver for miljøriktig innkjøp samt gi råd til hovedenhetene om hvordan miljøriktig innkjøp kan foretas. JDØI har ansvaret for å gi råd til linjen i driftsfasen om hvordan miljøriktig innkjøp kan foretas. Linjen står fri til å følge rådene, men har ansvaret dersom rådene ikke tas til følge. - Utpeke innkjøpsansvarlig i alle hovedenheter - Gjennomføre kursing av sentral innkjøpsenhet - Gjennomføre kursing av lokale innkjøpsansvarlige Andel enheter med utnevnt innkjøpsansvarlig Andel sentrale innkjøpsansvarlige som har deltatt på kurs Andel lokale innkjøpsansvarlige som har deltatt på kurs 2.2 Utarbeide prosedyrer for behovsverifisering Miljøriktig innkjøp vil være å skaffe et produkt som i minst mulig grad belaster miljøet, men også at det i forkant gjøres en vurdering av behovet for produktet og hvorvidt det kan dekkes på andre måter. Dersom det blir funnet nødvendig å foreta et innkjøp skal det kjøpes inn riktige produkter med riktig kvalitet i riktige mengder av riktig leverandør. Etter at en rammeavtale er inngått på valgt løsning, kan det utarbeides rutiner for å optimalisere forbruket. - Utarbeide generelle prosedyrer for verifisering av behov for innkjøp - Innføre prosedyrene Side 9

Prosedyrer utarbeidet Andel behovsanalyser gjennomført Side 10

2.3 Utarbeide miljøkrav til leverandører og produkter Det skal utarbeides miljøkrav til leverandører og produkter som Jernbaneverket benytter. I 1998 kjøpte Jernbaneverket varer og tjenester for 2,3 mrd kroner. Det vil i første omgang fokuseres på å utarbeide miljøkrav til Jernbaneverkets viktigste leverandører og produktgrupper. - Utarbeide krav til et utvalg av Jernbaneverkets største leverandører - Utarbeide krav til et utvalg av Jernbaneverkets viktigste produkter - Utarbeide prosedyrer for å kontrollere at miljøkravene følges opp Andel av totalkjøp som det er stilt miljøkrav til Andel innkjøp/produkter der miljøkrav er lagt til grunn Side 11

3. Bygg, energi og avfallshåndtering Mål Redusere forbruk av kjemikalier i renholdet av Jernbaneverkets kontorbygg og arbeidslokaler Redusere energiforbruk i Jernbaneverkets kontorbygg og arbeidslokaler Redusere avfallsproduksjonen og behandle avfall som en ressurs Redusere forbruk av papir Tiltak og indikator 3.1 Gjennomgå dagens renholdsrutiner Jernbaneverkets avtaler for renhold vil gjennomgås for å redusere miljøbelastningene fra denne funksjonen. - Kartlegge dagens rutiner for rengjøring, antall typer og forbruk av rengjøringsmidler - Iverksette eventuelle forbedrende tiltak Antall typer rengjøringsmidler som brukes Andel rengjøringsmidler som er Svanemerket 3.2 Redusere energibruk i Jernbaneverkets kontorbygg og arbeidslokaler En reduksjon i forbruk av energi i Jernbaneverkets bygninger kan oppnås ved å gjennomføre enklere tiltak og små investeringer uavhengig av huseier. Dette kan innebære å senke temperaturen og slå av lys om natten og i helgene, samt redusere grunnvarmen i kontorer og møterom. Andre tiltak er mer omfattende og kan innebære å isolere bygninger, vurdere oppvarmingssystemer, tenke arealeffektivitet og lignende. Dette må gjøres i samarbeid med huseier. Videre bør leieavtalene gjennomgås. Tilsvarende bør energieffektivitet være et krav ved inngåelse av leieavtaler. - Kartlegge energibruk - Avklare hvilke bygg som er aktuelle for ENØK-analyse - Gjennomføre analyse i disse byggene - Innarbeide eventuelle ENØK-tiltak Side 12

- Gjennomgå aktuelle enkle tiltak - Iverksette aktuelle enklere tiltak Side 13

Energiforbruk per ansatt Energibruk per m 2 3.3 Gjennomføre kildesortering, gjenbruk og gjenvinning I dag gjennomføres papirsortering i alle Jernbaneverkets kontorer. Mulighetene for ytterligere innsamlinger i de ulike regioner skal vurderes og hvorvidt det er hensiktsmessig å utvide kildesorteringen til å omfatte mer enn papirinnsamling. Dette vil kunne være matavfall, glass og lignende. En del materiell kan gjenbrukes av andre i Jernbaneverket eller utenfor bedriften. Dette gjelder elektronisk utstyr som pc-er, kopimaskiner og skrivere, men også kontormateriell. Omfanget av produkter som kan gjenbrukes skal kartlegges og det utarbeides rutiner for intern og ekstern levering av materiellet. Spesialavfall (oppladbare batterier, sparepærer, lysstoffrør mm) skal samles inn og leveres til godkjent mottak. - Kartlegge mengde avfall - Kartlegge mulighet for sortering av avfall utover papir - Tilrettelegge for slik sortering - Tilrettelegge for gjenbruk av kontormateriell - Tilrettelegge for innsamling av materiell til gjenvinning - Tilrettelegge for innsamling av spesialavfall Mengde avfall totalt per ansatt Andel av totalt avfall levert til gjenbruk Andel av totalt avfall levert til gjenvinning Mengde spesialavfall innlevert 3.4 Redusere papirforbruk Jernbaneverkets forbruk av papir er høyt, og kan reduseres vesentlig ved at kopimaskiner og skrivere har tosidig trykk som standardinnstilling. Videre kan dagens rutiner for utsendelse av brev, vedlegg og intern informasjon endres til å hovedsakelig overføres og lagres elektronisk (intranett, internett og e-post). Dette vil kunne bedre tilgjengeligheten av informasjon, effektivisere saksbehandlingen og redusere forbruk av papir. - Kartlegge papirforbruket - Innstille aktuelle kopimaskiner og skrivere med tosidig utskrift som standard Side 14

- Stille krav ved nyanskaffelser av kopimaskiner og skrivere - Legge til rette for informasjonsflyt via nettet i stedet for på papir Side 15

Mengde papir forbrukt per ansatt Andel skrivere med tosidig utskrift Andel skrivere med tosidig utskrift som standard Andel kopimaskiner med mulighet for tosidig som standard Andel kopimaskiner med tosidig som standard Side 16

4. Transport Mål Redusere bruk av bil og fly ved tjenestereise Redusere antallet tjenestereiser Effektivisere Jernbaneverkets bilpark Tiltak og indikatorer 4.1 Øke kollektivtransportandelen ved tjenestereiser Jernbaneverket har sine kontorbygg sentralt plassert i bysentrum med få tilgjengelige parkeringsplasser for de ansatte. Videre har alle faste ansatte fribillett på NSB BAs tog. Dette medfører at det ikke er en prioritert oppgave for Jernbaneverket å redusere bilbaserte arbeidsreiser. Planen fokuserer derfor på tjenestereiser. Geografisk spredte kontorer og stor møtevirksomhet medfører høy reiseaktivitet i Jernbaneverket. Disse reisene kan gjennomføres på mer eller mindre miljøvennlig måte. Fordeling av tog-, buss-, fly- og bilbruk blant de ansatte skal kartlegges. Det vil være sentralt å kartlegge reisemål samt formålet med reisen. Deretter skal det, hvis det blir funnet hensiktsmessig, utarbeides rutiner for å dirigere reiseaktiviteten over på de mest miljøvennlige transporttilbudene. - Kartlegge forbruk av bil, tog og fly ved tjenestereise, samt hvorfor de ulike framkomstmidlene benyttes - Vurdere eventuelle tiltak for å redusere miljøbelastende transport Antall km reist med bil Antall flyturer per ansatt 4.2 Gjennomgå Jernbaneverkets bilpark Jernbaneverkets bilpark benyttes i den daglige interne driften av virksomheten. Det skal vurderes tiltak for å redusere antallet biler (leasing, leie, sambruk), i tillegg til å overveie muligheten for å erstatte noen kjøretøy med mer miljøvennlige alternativer (el-bil, gass-bil osv). Side 17

- Kartlegge antallet biler og forbruket av hvert enkelt kjøretøy - Vurdere mulighet for redusert bilpark (leie, sambruk, erstatt med mer miljøvennlige kjøretøy) Antall biler (bensin/diesel) per ansatt Antall biler (el/gass) per ansatt 4.3 Legge til rette for video- og telefonmøter Mange av dagens møter kan gjennomføres som telefonmøter eller via bildeoverføringer, og Jernbaneverket ønsker å se på mulighetene for å benytte slike verktøy for å redusere transportbehovet mellom regionene. Det vil i første omgang legges til rette for telefonmøter i alle hovedenheter. En utvidelse av prosjektet vil være å investere i utstyr for videokonferanser. Maksimalt utbytte av investeringene avhenger av tilsvarende investeringer i de andre hovedenhetene (spesielt regionene Vest og Nord). Arbeidet krever opplæring av de ansatte i bruk av utstyret. - Etablere telefonmøterom - Vurdere oppføring av videomøterom - Eventuelt etablere videomøterom - Kartlegge forbruk av telefon- og videomøterom Antall enheter med tilgang til telefonmøterom Antall møter gjennomført Side 18

Rutiner for oppfølging og forbedring Arbeidet som gjennomføres i de ti pilotetatene skal videreføres til andre statlige etater og det er derfor viktig å rapportere framdrift og erfaringer. Rapportering på arbeidet vil også fungere som en drivkraft for å utføre de ulike aktivitetene. Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet krever at etatene rapporterer status på sine aktiviteter til SFT som prosjektkoordinator. Dette vil skje kvartalsvis, og første frist for rapportering er 01.09.99. Vår første rapportering er forsinket i henhold til SFTs plan, og vil foretas 01.10.99. Foreløpig siste er 01.08.99. Tilbakemelding til SFT gjennomføres av prosjektleder for Grønn Stat i Jernbaneverket og basere seg på innmeldt status fra de interne delprosjektlederne. Rapportering internt vil foretas i forkant av SFTs frister, og første interne rapporteringsfrist vil være15.09.99. Side 19

Sentrale lover og retningslinjer Forurensningsloven fastsetter et generelt forbud mot å forurense uten tillatelse (konsesjon). Loven er nå også gjort gjeldende for samferdselstiltak, og det er utarbeidet egne forskrifter som fastsetter grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Produktkontrolloven har til formål å forebygge at produkt medfører helseskade, eller miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensning, avfall, eller støy og lignende. Loven har videre til formål å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskade. Forskriften om spesialavfall har til formål å sikre at spesialavfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av spesialavfall. Forskriften gjelder oppbevaring, levering og håndtering av spesialavfall. Forskriften om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir gjelder for virksomheter som årlig frambringer mer enn 250 kg kassert brunt papir. Den har som formål å redusere miljøproblemene ved å sikre gjenvinning av kassert brunt papir der dette ut i fra en avveining mellom miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget. Gjennom Forskrift om internkontroll stiller myndighetene en rekke krav til ansvarlig for virksomheten. Vedkommende skal arbeide systematisk for forbedring med hensyn til miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester. Vedkommende må også iverksette systematiske tiltak for å ivareta vern av det ytre miljø mot forurensning samt en bedre behandling av avfall. I tillegg kommer Forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene, som er en gjennomføring av EØS-avtalen, og Regelverk for Statens anskaffelsesvirksomhet, som regulerer Jernbaneverkets atferd i leverandørmarkedet. Som forvaltningsorgan forholder Jernbaneverket seg dessuten til regjeringens planer og intensjoner slik de blant annet kommer til uttrykk i stortingsmeldinger, herunder meldinger om overordnet miljøpolitikk samt spesifikke samferdselsmeldinger. I sin melding om miljøvernpolitikken Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (St meld nr 58 (1996-97)), sier Regjeringen at den vil sikre at miljøhensyn skal innarbeides i beslutningsprosesser på alle områder og nivåer. Den offentlige sektor skal være en drivende kraft og gå foran i Side 20

arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn. Det vil være viktig å integrere miljøhensyn i virksomheten til det offentlige, både knyttet til rollen som forbruker, produsent, byggherre og eiendomsforvalter. På grunnlag av dette vil Regjeringen bl a gjennomføre prøveprosjektet Grønn Stat. Videre vil Regjeringen tydeliggjøre sektorenes ansvar ved at det utarbeides sektorvise miljøhandlingsplaner bygd på prinsippet om målstyring og kostnadseffektivitet på tvers av sektorene. Det er på bakgrunn av dette utarbeidet Miljøhandlingsplan for samferdselssektoren 1998. Side 21