Saksnr: 200601697-13 Saksbehandler: Delarkiv: BEMA BBY-36 RUINPLAN - BERGEN RAPPORT FORPROSJEKT 2006: VINKJELLERRUINEN / RÅDHUSRUINEN KJØBMANNSSTUEN PÅ NICOLAIKIRKEALMENNINGEN, BRYGGEN I BERGEN ROSENKRANTZGATEN 12, 5003 BERGEN GNR 167 BNR 1583 Foto: Knud Knudsen (1894): TYSKERBRYGGEN - utsnitt Nicolaikirkealmenningen
INNHOLD 1. Sammendrag s. 3 2. Innledning s. 4 3. Målsetting s. 6 4. Metoder s. 7 5. Ruinen og ruinkjelleren s. 9 5.1 Bygningshistorikk ruinen s. 9 5.1.1 Rådhuset og vinkjelleren i middelalderen s. 9 5.1.2 Arkeologiske utgravninger på rådhustomten s. 11 5.1.3 De ulike rommene i ruinen s. 12 5.1.4 Bygningsmessige endringer s. 14 5.1.5 Tidligere restaureringer s. 15 5.1.6 Fukt- og temperaturmålinger i vinkjelleren s. 21 5.1.7 Aktivitet i området etter endt brukav ruinene s. 22 5.2 Tilstandsvurdering ruinen s. 24 5.3 Bygningshistorikk ruinkjellerrommet s. 35 5.3.1 Byggetillatelse s. 35 5.3.2 Rigg s. 35 5.3.3 Betongarbeider s. 35 5.3.4 VVS s. 38 5.3.5 Eletriske anlegg s. 38 5.3.6 Adkomst s. 39 5.4 Tilstandsvurdering, kjellerrom s. 40 5.4.1 Betongdekke, himling s. 40 5.4.2 Toppdekket i kjellerrommet s. 40 Grunnvannstand s. 41 5.4.4 Luftfuktighet i kjellerrommet s. 41 5.4.5 Ytterdør og gangtunnel s. 41 5.4.6 VVS s. 41 5.5 Skadevurdering ruinkjelleren s. 42 5.5.1 Betongdekket s. 42 5.5.2 Toppdekket i kjellerrommet s. 42 5.5.3 Gangtunnelen s. 42 5.5.4 Eletriske anlegg s. 42 5.5.5 Luftfuktighet s. 42 5.6 Strakstiltak s. 43 5.6.1 Strakstiltak utført i oktober 2006: kjellerrommets toppdekke s. 43 5.6.2 Utbedring av gangtunnelen s. 43 5.6.3 Diverse vedlikehold s. 43 6. Forslag til tiltak 2007-2009 s. 44 6.1 Formidling s. 44 6.2 Forslag til konserverings- og restaureringstiltak s. 45 6.2.1 Restaurering Alternativ 1 s. 45 6.2.2 Restaurering Alternativ 2 s. 46 6.2.3 Konservering s. 46 6.2.4 Design av kalkmørtel s. 46 6.3 Forsalg til bygningsmessige tiltak s. 47 6.3.1 Betongdekket, himling s. 47 6.3.2 Toppdekket i kjellerrommet s. 47 6.3.3 Inneklima s. 47 6.3.4 Brannvern s. 47 6.3.5 Vegger s. 47 6.3.6 Prioriteringer, øvrige bygningsmessige tiltak s. 47 7. Litteratur s. 48-2-
1. Sammendrag Målet med konservering av Vinkjellerruinen er å sikre restene etter middelalderens Rådstue og Vinkjeller i Bergen, slik at kulturminnet kan gi grunnlag for kunnskap, opplevelse, verdiskaping; og, med sin symbolverdi for Bergen by, være en viktig faktor i synliggjøringen av Bergen som middelalderby. Tiltaket inngår i Bergen kommunes ruinplan, og er en del av Riksantikvaren tiårige prosjekt : "Bevaring av Ruiner i middelalderen". Ruinene av Bergens eldste rådhus og tilhørende vinkjeller ligger i Rosenkrantzgaten 12, under et parkeringshus reist i 1983. Parkeringshuset eies av Vital Forsikring. Vinkjellerruinen ligger på Bryggen, og ruinens formidlingspotensial er uløselig knyttet til Verdensarvstedet Bryggen. Dette forprosjektet er utarbeidet av Byantikvaren, og gir en tilstandsanalyse, forslag til konservering og sikring av ruinen, foruten forslag til tilrettelegging av ruinen og en god formidling og skjøtsel. Man antar at byggingen av eget rådhus i Bergen tok til rundt 1276. Rådhuset er første gang omtalt i 1315 som steinstuen i Breidaalmenningen, mens vinkjelleren er første gang nevnt i 1389, men er trolig jevngammel med rådhuset. De arkeologiske utgravningene i Rosenkrantzgate 12 dekker ca 450 m 2, og de første ble utført av Koren-Wiberg i 1908. I løpet av 1978 og 79 ble området vest for ruinen, og deler av selve vinkjelleren undersøkt av Jan Lindh i regi av Bergen Museum. I 1982-83 ble ruinen åpnet av Riksantikvarens utgravningskontor. Til sammen er bygningen dokumentert i en lengde av 28,5 meter. Største bredde er 11,5 meter. Den østlige delen av bygningen ligger trolig ennå bevart under oppfyllingen for Rosenkrantzgaten. Fukten i ruinen er et generelt problem. De fleste murene har saltutfellinger fra fugene. Hellesteinsgulvet har svært mye saltutfellinger, og hellene løftes fra gulvet. Parkeringshusets dekke har også fuktskader, og bygningen, foruten tekniske anlegg bærer preg av lite vedlikehold. Generelt sett er det behov for vedlikehold av bygget og av tekniske anlegg, noe som må skje i samarbeide med huseiere Vital forsikring. Bergen kommune ser det som et mål å åpne ruinen for publikum, noe som krever at ruinens murer og dekke sikres, og at ruinkjellerens vedlikeholdes. Her foreslåes en konservering av autentisk murverk, og en restaurering og rekonstruksjon av de deler av ruinen som ble revet og gjenoppbygget i 1982. Ruinens historie bør formidles gjennom museal bearbeiding av funnmateriale og kunnskap om ruinen. De fleste bygningsskader skyldes fukt. Ved vedlikehold av bygningen, bør bedring av inneklimaet prioriteres, foruten etablering av et tett dekke. Grunnvannspumpen fungere ikke og ny bør monteres umiddelbart. Konservering av ruinen, vedlikehold av bygget, og utarbeiding av en formidlings- og skjøtselplan, bør skje i 2077-2008 i nært samarbeide mellom Bergen kommune, Vital Forsikring og Riksantikvaren. -3-
2. Innledning Program til en " Ruinplan for Bergen" ble utarbeidet av Byantikvaren i 2005. I Bergen kommunes Økonomiplan for 2007 er ruinplanen nevnt som ett av 4 hovedtema under kapitlet for Kulturminnevern: "MÅL Tilrettelegging og presentasjon av Bergens middelalder-ruiner." 1. Konservering og tilrettelegging av ruinen fra Katarinahospitalet på Dreggsalmenningen i Bergen, ble i år 2000 igangsatt som et pilotprosjekt for sikring av Bergens ruiner. Katarinahospitalets ruin ble formelt åpnet for publikum i 2004, takket være støtte fra Riksantikvaren, Bryggens Venner og en rekke lokale private aktører. Fig. 1. Detalj Katarinahospitalet: Konservert gotisk murverk, Fig. 2 Tilrettelegging Katarinahospitalet, Bergen Foto. Byantikvaren 2004 Kunnskapsformidling gjennom sikring av Bergens middelalderlevninger er et hovedmål for "Ruinplan for Bergen". Det falt derfor naturlig å velge ruinen etter Bergens første rådstue og vinkjeller som første tiltak i planen. Ruinen er i dårlig stand, men har et stort formidlingspotensialer og en viktig symbolverdi for Bergen by. I 2005 behandlet Stortinget meldingen "Leve med kulturminner". 2 Leve med kulturminner presenterer regjeringen en handlingsplan for kulturminnepolitikken fram mot 2020. Målet med tiltakene i handlingsplanen er å stoppe forfallet og tapet av verdifulle kulturminner. Politikken skal bidra til at kulturminner og kulturmiljøer kan gi også kommende generasjoner kunnskap og opplevelser. Regjeringen vil at kulturminnene skal bevares som verdifulle ressurser og være med på å skape verdier i levende lokalsamfunn I forbindelse med meldingen ble det gitt startsignal for at Riksantikvaren i 2006 kunne igangsette et tiårig prosjekt : "Bevaring av Ruiner i middelalderen". Denne rapporten, forprosjekt for ruinene av Bergens rådstue og vinkjeller, inngår i Riksantikvarens ruinprosjekt, og i Bergen kommunes ruinplan. Rapporten er utarbeidet av 1 Bergen kommune: Byrådets forslag til Årsbudsjett 2007 / Økonomiplan 2007-2010 2 ST.MELD. NR. 16 (2004-2005) LEVE MED KULTURMINNER, Miljøverndepartementet, vedatt 25.02.2005. -4-
Byantikvaren, med støtte fra Riksantikvarens ruinprosjekt. Riskantikvarens prosjektleder, seniorrådgiver Anne-Sophie Hygen har fulgt arbeidet med rapporten. Byantikvarens prosjektleder har vært rådgiver Bente Mathisen. Arkeologene Hege A. Alisøy og Øystein Skår har vært Byantikvarens saksbehandlere. Arbeidet med Ruinplanen for Bergen ledes av byantikvar Siri Myrvoll. Byantikvaren har et nettverk knyttet til ruinplanen, og for Vinkjelleren takker vi for innspill fra Byggevedlikeholdsavdelingen, Bergen Kommune v/ Sverre Faugstad og Arvid Grindheim, Universitetet i Bergen, Arkeologisk Institutt v/ingvild Øye, Bergen Museum v/ Gitte Hansen, NIKU v/ Alf Tore Hommedal, Forsvarsbygg v/ Britt Alise Hjelmeland og Scottish Lime Centre v/ Roz Artiz-Young og Douglas Johnson Forprosjektet har bestått i tilstandsanalyse, forslag til konservering og forslag til tilrettelegging av ruinen for en god formidling og skjøtsel. Ruinene 3 av Bergens eldste rådhus og tilhørende vinkjeller ligger i Rosenkrantzgaten 12, under et parkeringshus reist i 1983. Parkeringshuset eies av Vital Forsikring. Byloven ble innført i Bergen i 1276 og byggingen av rådhuset kan relateres til byloven. Bygget er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1315 Middelalderens rådhus har et særlig potensial som historieformidler, og vi ser frem til et godt samarbeide mellom stat, kommune og private aktører, for å sikre at godt vern av Bergens første rådstue. Siri Myrvoll byantikvar Bente Mathisen rådgiver 3 "Med en ruin menes i vår sammenheng restene etter anlegg bygget av stein eller tegl lagt i kalkmørtel, som er fra før Reformasjonen (1537)" Sitat fra Riksantikvarens nettside: www.ra.no : Ruiner på nett: Hva er en ruin? -5-
3. Målsetting Målet med konservering av Vinkjellerruinen er å sikre restene etter middelalderens Rådstue og Vinkjeller i Bergen, slik at kulturminnet kan gi grunnlag for kunnskap, opplevelse, verdiskaping; og, med sin symbolverdi for Bergen by, være en viktig faktor i synliggjøringen av Bergen som middelalderby. Vi sikter mot dette målet gjennom å foreslå tiltak som vil sikre ruinen mot skader og forfall, konservere ruinens murer og gulv, restaurere murverk rundt søylene i ruinen, tilrettelegge, slik at ruinen kan by på opplevelser og verdiskaping, stimulere til undring og kunnskapsutvikling. Fig. 3. Bilde av maler Julius Holck, 1900 Bak Kjöbmannstuen, på Vinstuens grunn, ligger i 1900 uthus i en etasje, foruten en hage. -6-
4. Metoder Forprosjektet er utarbeidet etter gjennomgang av litteratur i henhold til vedlagte liste, arkivmateriale, kontakt med ansvarlige for dokumentasjon av Vinkjellerruinen og forhandlinger ved bygging av parkeringshuset på 1970- og 1980-tallet. Dagens tilstand for ruinen er dokumentert gjennom beskrivelse av ruinen og kjellerrommets konstruksjon og tekniske tilstand. Forprosjektet oppsummerer arkeologiske registreringer, utgraving av ruinen, gjenoppbygging og konservering av murverket, foruten synlige skader på ruinen. Videre er prøver av kalkmørtelen i ruinen undersøkt kjemisk for å kunne fastsette hvilken type mørtel som er egnet til forestående konservering av ruinen. Fig. 4. Løs kalkmørtelprøve, fra mur L ble vurdert våren 2006. Foto. Britt-Alise Hjelmeland 2006 Utgravingene av ruinen har resultert i et stort funnmateriale. Dette er katalogisert og til en viss grad inkludert i tidligere studier av ruinen. En grundig gjennomgang av materialet med en diskusjon der en relaterer gjenstansmaterialet til den arkeologiske konteksten mangler. Dette kan gi en mer nyansert forståelse av Rådhuset og Vinkjelleren. En gjennomgang av gjenstandsmaterialet har ikke vært mulig i selve forprosjektet, men vi arbeider for at det arkeologiske materialet kan bli utgangspunkt for studier ved Universitetet i Bergen i 2007. Forprosjektets forslag til tiltak er basert på innsamlet dokumentasjon, Bergen kommunes kulturminneforvaltning og retningslinjer gitt fra Riksantikvaren. Vinkjellerruinen ligger på Bryggen, i middelalderbyen Bergens bykjerne. Vinkjellerruinen har et stort lokalt formidlingspotensial for Bergen by, men ruinens formidlingspotensial er også uløselig knyttet til Verdensarvstedet Bryggen. Alle tiltak på Bryggen underlegges de høye kvalitetskrav som stilles til forvaltning av Verdensarv. Ratifiserte konvensjoner og retningslinjer for Verdensarvforvaltning 4, er således retningsgivende for sikring av Vinkjeller- og Rådstueruinen. Følgende arkiv er undersøkt: Byggesaksavdelingens arkiv, Bergen kommune: Saksmappen for Rosenkrantzgaten 4, Gnr 167 bnr 1583 inneholdt søknad fra 1978 om bygging av et parkeringshus, reviderte byggemeldingstegninger, byggetillatelse innvilget i 1982 Parkeringshuset ble tatt i bruk i 1983, og en rekke ferdigbefaringer ble gjennomført før ferdigattest ble utstedt i 1984. 4 UNESCO 1972: Convention Concerning the Protection of the World Cultural and Natural Heritage -7-
Byggeleder, Rådgivende ingeniør F. Falkenbergs arkiv: Arkivet består av 3 arkivbokser Rosenkrantzgaten 4, anlegg 438, arkivboks 468,469,472. F. Falkenbergs arkiv er solgt til Rådgivende ingeniør Søvik as, som i 2006 ble solgt til Multiconsult as. Fig. 5. Arkiv siv.ing F. Falkenberg Foto Byantikvaren 2006 Falkenbergs arkiv inneholder statistiske beregninger av parkeringshusets konstruksjoner, anbudsbeskrivelser og tegninger for grunn-, betong-, og arkitektfag, reviderte byggetegninger i henhold til kontraktsforhandlinger med entreprenør, kopi av korrespondanse med Riksantikvarens representanter i Bergen fra 1971 til 1983, korrespondanse med oppdragsgiver NKP Forsikring as og med Byggesaksavdelingen, foruten byggemøtereferat fra 1982 som redegjør for en rekke endringer som ble bestemt under bygging av parkeringshuset. Arkiv Bergen Museum, middelaldersamlingene: Originalt dokumentasjonsmateriale fra utgravningene til Jan Lindh lå i arkivet under BRM 76. Flere av Koren-Wibergs fotografier er også arkivert under gravingen utført av Lindh. Bildematerialet til Lindh og Koren-Wiberg er arkivert i Topografisk fotoarkiv i skuff merket Hordaland, Bergen ekskl. Bryggen. Arkiv Riksantikvarens utgravningskontor (lagret samme sted som Bergen Museums): Dokumentasjon fra utgravningene i 81-82 i regi av Riksantikvarens utgravningskontor er arkivert under BMR 76, men er skilt fra Bergen Museums arkiv. S/H bildematerialet er lagret i skuffe A merket BMR 76-94, mens diasbildene er lagret i skuffe B merket BMR 76-110. Dagboknotater, funnlister, kommunikasjon via brev er samlet i arkivet. Hovedparten av originaltegningene som kan relateres selve ruinen er samlet i skuffe TD 11. Vesta Forsikring arkiv: Arkivet består av ca en hyllemeter med sakspapir, ulike tegninger, samt det meste av kommunikasjonen mellom NKP Forsikring og Falkenberg, samt noe kommunikasjon angående forhold i ruinen. -8-
5. Ruinen og ruinkjelleren 5.1 Bygningshistorikk ruinen 5.1.1 Rådhuset og vinkjelleren i middelalderen Man antar at byggingen av eget rådhus i Bergen tok til rundt 1276, da byen fikk en egen bylov som institusjonaliserte byrådet. Før dette har trolig Maria Gildeskåle fungert som møtested for byrådet 5. Rådhuset er første gang omtalt i 1315 som steinstuen i Breidaalmenningen, mens vinkjelleren er første gang nevnt i 1389, men er trolig jevngammel med rådhuset. 6 Vin har vært en handelsvare i Bergen lenge, trolig helt tilbake til byen ble grunnlagt. Den tidligste vinhandelen vi kjenner til der bergenske kjøpmenn var involvert er fra 1292, der byrådet i Bergen kjøpte 10 fat vin av lybske kjøpmenn. Dette viser trolig at byrådet hadde kontroll på skjenkingen av vin i byen, og at de drev egen import for å sikre et fast lager. Vinkjelleren hadde kongelig monopol på utskjenking av vin i Bergen. Likevel kan det se ut som at tyske kjøpmenn stod for hovedimporten av vin til byen. 7 På slutten av 1200-tallet var systemet med rådsmonopol på vinskjenking vanlig i de fleste byene langs Østersjøkysten. For å ha best mulig kontroll med omsetningen ble vinsalget som regel lagt til underetasjen av selve rådhuset. Det antas at inntektene fra vinsalget må ha vært viktig for rådmennene. Utover på 1300-tallet er det flere eksempler på at det er gitt kongelige retterbøter som forbød utskjenking av vin andre steder enn i vinkjelleren. En gang før 1437 ble vinkjelleren leid ut til det tyske Kontoret mot en årlig avgift, og hanseatene hadde kontroll på skjenkingen frem til 1702 da bygningen brant ned og ikke ble gjenreist. 8 Under Hansatiden ble vinkjelleren også benyttet i en periode som et børslokale. 9 Byråd i de nordiske landene ble vanlig rundt 1250, og hadde en lik struktur basert på tysk mønster. I Bergen ble byråd og rådmenn institusjonalisert i 1276 i byloven fra dette året, men det kan ha eksistert rådmenn i byen før dette også. De fleste rådmennene var handelsmenn og huseiere. På 12- og 1300-tallet skulle byrådet ha 12 medlemmer, mens det på 1400-tallet ble økt til 24. Gjennom middelalderen fantes det ikke borgermester i Bergen, men rådet ble ledet av embetsmenn utnevnt av kongen. 10 En bygning som rådhuset kan ikke ha blitt finansiert gjennom vinsalg aleine. Rådhusets plassering på Breidaalmenningen som var bygrunn eid av kongen, kan indikere at bygningen ble reist på kongelig initiativ eller støtte som et ledd i den politiske konsolideringen av kongemakten. Det som kan støtte opp om dette er at rådhuset og vinkjelleren var bygget av stein. Dette var et materiale som var kostbart å bygge med, og som stort sett var forbeholdt kirke og kongemakt. På denne måten var rådhusbygningen et uttrykk for økonomisk og politisk makt og prestisje. 11 5 Hommedal 2006 6 Ekroll 1990:92 7 Koren-Wiberg 1921:79 8 ibid: 92 9 Holck 1900 10 Helle 1982: 533ff, Lorentzen 1976:167 11 Ekroll 1990:80-9-
Rådstue/ vinkjeller Fig. 6. Geir Atle Ersland: Forslag til Bergens form ca 1300. Kartet viser plassering av soknekyrkjer (gult), kloster (lilla), hospital (grønt), andre kyrkjer(mørk lilla), bispegarden og erkebiskopens bygard (raudt), kongeborga, bymøteplassen ved Mariakyrkja og Stemnestova (rådhuset) (blått). Fig. 7. Oversiktskart over Vågen rundt 1550. Kjøpmannssturen er markert i kartet langs Nicolaikirkealmenningen. Fra Lorentzen 1976:303-10-
5.1.2 Arkeologiske utgravninger på rådhustomten De arkeologiske utgravningene i Rosenkrantzgate 4 har BRM nr 76. Nummeret refererer ikke kun til gravingen i selve vinkjelleren, men i hele omfatter hele utgravningsfeltet. Hele tomten som er utgravd dekker ca 450 m 2. 12 Den første arkeologiske utgravingen av rådhustomten ble utført av Koren-Wiberg i 1908. Det finnes lite dokumentasjon på denne gravingen denne dokumentasjonen bestod stort sett av notater og skisser uført av Koren-Wiberg på sine inspeksjoner under gravearbeidet. Koren-Wiberg undersøkte de sørlige delene av ruinen. De nordlige delene var dekket av en lagerbygning. Det var under denne de største forhåpningene om å finne urørte kulturlag var. Ut fra fotografier tatt i 1908 mener Lindh å se at Koren-Wiberg hadde gravd seg gjennom flere kulturlag. 13 Lindh sine utgravinger var hovedsakelig konsentrert om områdene som lå sør for selve vinkjellerruinen (fig. 8). 14 Av graving i selve ruinen ble bare rom 2 utgravd, ned til det hellelagte gulvet som ligger der i dag. I 1978-79 gravde Jan Lindh området vest for selve ruinen, samt deler av vinkjelleren. 14 Under utgravningene i 1982-83 i regi av Riksantikvarens utgravningskontor ble det åpnet et større areal enn i de to foregående utgravningene. Til sammen er bygningen dokumentert i en lengde av 28,5 meter. Største bredde er 11,5 meter. Den østlige delen av bygningen ligger trolig ennå bevart under oppfyllingen for Rosenkrantzgaten. Fig. 8. Svart område markere utgravningsfeltet til Jan Lindh under gravingene i 1978 og 79. Fra Lindh 1979, fig 1. 12 Hansen 1994:51 13 Lindh 1979: 39ff, Koren-Wiberg 1908 14 Lindh 1979-11-
5.1.3 De ulike rommene i ruinen Rom Rom 2 Rom 3 Rom 4 Fig. 9. Til venstre slik ruinen er i dag. Til høyre slik den skal ha sett ut før deler av den ble revet Rom 1 Utgravingen viste at rom 1 er det eldste byggetrinnet i ruinen. Det ble definert syv faser i dette rommet, og bortsett fra i eldste fase har rommet vært oppdelt i to eller flere rom til ulike tider. Gulvet har bestått av tre, naturheller og glaserte fliser. Rommet er tolket som utskjenkingsrommet gjennom hele vinkjellerens brukstid. Dette er bla basert på funnmateriale fra utgravningene som viser at mesteparten av glassmaterialet er påtruffet her. Ved ombygging på midten av 1500-tallet ble det bygget en stor kamin i renessansestil. De syv fasene som ble definert under utgravingen på 80-tallet dekker en brukstid på over 400 år, fra slutten av 1200-/tidlig 1300-tallet til bybrannen i 1702. I dag ligger tregulvet fra fase syv eksponert. I sørøstlig del av rommet går en sjakt som ble gravd under Koren-Wibergs utgravning i 1908. Yttermålene på murene var: vestmur 10,3 m, østmur 11,6 m, sørmur 12,6 m, nordmur ca 12,5 m. Den brutto grunnflaten blir da 136,9 m 2, mens den indre grunnflaten blir på 73,2 m 2. Rom 2 I rom 2 er det definert fire ulike bruksfaser. Det er antatt at rom 2, 3 og 4 ble bygget som en utvidelse av rom 1 etter den første brannen rundt 1300. Hele rom 2 er bevart i full utstrekning. Gulvet i fase 1 (yngst) bestod av et tregulv som var svært likt det i rom 1. Fase 2 har også trolig hatt et tregulv, men dette er ikke sikkert. Fase 3 besto av et kuppelsteinsgulv som dekket nesten hele rom 2 (fig. 10), i sørvestre del er deler av dette gulvet bevart i dag, men deler av det er rekonstruert pga at det måtte fjernes for å lage fundament til støttepilarene i parkeringshuset. Et enkelt ildsted eller peis er påvist i denne fasen. Gulvet i fase 4 bestod av et lag med naturheller. Store deler av dette gulvet er bevart i dag (fig. 11). Funnmaterialet i rom 2 var mye mindre enn i rom 1, og det bestod for det meste av keramikk. Det er også funnet minst tre tappekraner, noe som kan indikere at rommet er benyttet som et lagerrom. I den sørlige veggen kan det i dag observeres to vinduer. Det vestligste av dem (vindu 2) er blitt kraftig utvidet på 1500-tallet. Gjennom hel bruksperioden har rommet hatt samme inngang i nordmuren (dør 1). Innvendige mål i rom 2 viser at det er ca 10,1 m langt og ca 8,4 m bredt, så innvendig areal blir 84,8 m 2. -12-
Fig. 10. Oversikt over fase 2 med kuppelsteinsgulvet som har dekket mesteparten av rom 2. Fra Lindh 1979, Rapport från utgravningen i Rosenkrantzgt. 4, fig. 36 Fig. 11. Oversikt over fase 4 rom 2, hellesteinsgulv. Foto: Byantikvaren 2006-13-
Rom 3 og 4 Disse rommene ligger helt øst i ruinen. Rommene er nesten helt kvadratiske. Til sammen fyller de bredden på bygningen. Stratigrafien i rom 3 og 4 skilte seg fra de to andre rommene. Kulturlagene var betraktelig tynnere og det kunne ikke observeres spor etter fast gulvdekke. Rom 3 måler ca 3,2 m x 3,8 m, mens rom 4 måler ca 3,2 m x 3,6 m. Rom 3 og 4 er så lik i størrelse og stratigrafi at de trolig har hatt samme funksjon. Inngangen til begge rommene har vært minst 150 cm over det eldste gulvnivået, noe som indikerer sterkt at rommene ikke har blitt benyttet til lagring. Mangelen på fast gulvdekke og plassering nær en bakke som må ha gjort rommene rå og fuktige i perioder indikerer det samme. Rommene kan ha blitt benyttet som fangerom da rådhuset også ble benyttet som rettslokale. Da har tilgangen til rommene trolig vært fra bygningsrester som ennå ligger begravet under Rosenkrantzgaten. 15 5.1.4 Bygningsmessige endringer Det har skjedd flere endringer i ruinen. Det kommer tydelig frem av murverket at rom 2, 3 og 4 er påbygd rom 1 etter at rom 1 hadde vært i bruk en stund. Vindu 2 og 3 henholdsvis i rom 2 og 1 på den sørlige muren, er begge utvidet en gang på 1500-tallet (fig. 12). Dør 2 og 3 i skilleveggen mellom rom 1 og 2 er bygd til ulike tider og korresponderer med ulike gulvnivå. I dørsmygene er det bla. benyttet teglstein. Fig.12. Mur L, innerliv sørmur rom 1. Nederste del av muren skiller seg kraftig fra ombygging som er gjort seinere. Mot SSØ. Foto: Byantikvaren 15 Lindh 1979, Riksantikvarens utgravningskontor 1982-14-
5.1.5 Tidligere restaurering Ruinene er i dag preget av restaureringsforsøk på 80-tallet, hovedsakelig der hvor støttesøyler og fundamenter fra parkeringshuset har gått gjennom murene og kulturlag og ødelagt disse. Betongveggene i parkeringshuset er plassert slik at deler av rom 1, 3 og 4 måtte fjernes for å sette opp veggene (fig. 13). Murene ble hakket bort ved hjelp av maskiner, så det kan tenkes at noe av det resterende murverket har fått skader i form av forskyvninger og løs mørtel. Restaureringsarbeidet ble utført av Jørgen Ganshorn i forbindelse med utgravningene. Mye av restaureringen bærer preg av hastverksarbeid og rotete visuelt uttrykk. Det er brukt mye mørtel og slurvet med pinningsstein (fig. 14-20). N Restaureringene som ble utført omfatter skille mellom rom 1 og 2 i nordlig del. Der ble rekonstruert murene revet ned for å få plass til fundametet til støttepilarene (fig. XX). Bindemiddelet som ble benyttet i restaureringen er trolig vanlig sement. Innvendig mur mellom rom 1 og 2 fra nordmur til dør 2 ble også revet og seinere rekonstruert. Det samme er gjort i sørlig del, fra sørlig vegg til dør 3. restaurert støttesøyler rekonstruert Ruin revet Ruin revet Figur 13. Skisse over ruinen. De rekonsturert feltene er markert med rød sirkel. Støttesøylene markert med svart. Dobbel stiplet linje markerer omtrentlig hvor ruinen måtte deles for å bygge parkeringsanlegget. Skisse etter Ekroll 1990-15-
Fig. 14. Foto av nordlig yttermur i rom 1 og 2. Støttesøylen markerer skillet mellom rommene. Rom 1 nærmest. Man kan tydelig se rekonstruksjonene som er utført rundt støttesøylen. Foto: Byantikvaren 2006 Fig. 15. Nordlig yttermur i rom 1. Den restaurerte delen ligger inntil støttesøylen, og man ser sementen som er benyttet som bindelmiddel tydelig. Foto: Byantikvaren 2006-16-
Fig. 16. Eksempel på restaurert pinningsarbeid og original pinning. Ytterliv i mur P, sørmur rom 2. Mot NV. Foto: Byantikvaren 2006 Fig. 17. Eksempel på restaurert mur. Ytterlivet i overgangen mellom mur L og P. Mot NNV. Foto: Byantikvaren 2006-17-
Fig. 18. Rekonstruert del av vinduspartiet i vindu 2 innside rom 2 mur P. Foto: Byantikvaren 2006 Fig. 19 og 20. Begge bildene er fra ytterliv mur P, sørmur rom 2. Bildene er tatt fra samme punkt. Til venstre rekonstruksjon av murverket. Tatt mor V. Til høyre den originale pinningen er bevart. Tatt mot N. Foto: Byantikvaren 2006-18-
Dokumentering av gammel rekonstruksjon I forbindelse med restaureringen og konserveringen av vinkjellerruinen er de gamle restaurerte murene blitt dokumentert på nytt. Ved hjelp av foto og tegninger i 1:10 er alle de restaurerte partiene i mur K, M og N dokumentert. Dette er den delen av ruinen som er tenkt først påbegynt med både nyrestaurering og konservering. På tegningene er ny mørtel/sement markert med skravur. Tegning av ytterliv i rekonstruert del ii nordmuren rom 2 til venstre og rom 1 til høyre. Mur K og N. Skravert område er fylt med ny mørtel/sement. Mot NV. Støttesøylen sees i midten. Tegning: T.Melle, Byantikvaren 2006 Foto av de rekonstruerte delene. Foto: 020 og 011, Byantikvaren 2006-19-
Tegning av restaurert parti i innerliv rom 1, nordmur, mur K og M. Skravert område er fylt med ny mørtel/sement. Tegning: T.Melle, Byantikvaren Foto av innerliv av henholdsvis mur K og M. Foto: 068 og 119, Byantikvaren 2006 Tegning og foto av rekonstruert parti i innerliv, nordmur, rom 2, mur N. Tegning: T.Melle, Byantikvaren 2006, foto:033, Byantikvaren 2006-20-
5.1.6 Fukt- og temperaturmålinger i vinkjelleren Det er blitt foretatt fukt- og temperaturmålinger i vinkjelleren for å se hvor stabilt, evt ustabilt, inneklimaet er. Det ble benyttet et termo-hygrometer av merket Oregon Scientific (fig. 21). I tillegg til et hovedapparat har det blitt benyttet tre tilleggssensorer slik at man kunne gjøre målingene i fire ulike deler av ruinen. Det har dessverre vært problemer med flere av sensorene, så det har stort sett blitt foretatt målinger med hovedapparatet. Målingene viser en høy luftfuktighet og en temperatur som varierer med uteklimaet. Målingene viser at luftfuktigheten er relativt stabil, mens temperaturen endrer seg i takt med utetemperaturen. I snitt ligger fuktigheten på ca 92%. Dato Luftfuktighet Temperatur Vær og temp. ute 24.07.06 94 % 17 21 grader, noe regn 26.07.06 93 % 16 26 grader, fint vær, ikke regn 03.08.06 93 % 16 24 grader, fint vær, ikke regn 31.10.06 90 % 12 7 grader, regnbyger 13.11.06 88 % 10 5-6 grader og regn Fig 21. Tråløst Hygrometer/termometer med tilleggssensorer. Foto: Oregon Scientific -21-
5.1.7 Aktivitet i området etter endt bruk av ruinene I dag ligger det som kjent et parkeringshus over ruinen av Vinkjelleren og Rådhuset. Selve bygningen ble aldri reist igjen etter bybrannen i 1702, mens kjøpmannsstuen som lå like sør for Vinkjelleren ble bygd opp igjen. 16 I løpet av 1700-tallet ble murene revet ned til bakkenivå, og blitt glemt frem til utgravningene startet tidlig på 1900-tallet. Fig. 22. Vågen i Bergen med Bryggen og fisketorg. Vinkjellerens plassering er ringet inn. Flyfoto Bergen kommune 50120161 1880-kartet over Bergen som ble målt opp mellom 1879 og 1881 av det Private Kontor for Opmaalings- og Kartarbeider i Kristiania. 17 Kartet viser at det ligger en murbygning på rådhustomten. Deler av murene i vinkjelleren kan ha inngått i disse murbygningene (fig. 23). På kart fra 1913 er det ingen bygninger på tomten. 16 Koren-Wiberg 1921 17 Harris 1991:63-22-
Vinkjelleren og den omliggende miljø fra 1880 til i dag 1880 kartet 1913 kartet Vinkjelleren i dagens bybilde 30 0 30 Meters Vinkjeller Fig. 23. Ruinen i forhold til kart fra 1880, 1913 og i dag. Ill:Byantikvaren -23-
5.2 Tilstandsvurdering ruinen Murenes bokstavering representerer murdeler og murelementer (fig. 24). Som det også ble gjort under utgravningene blir det benyttet nord, sør, øst og vest som himmelretninger til tross for at ruinens lengderetning ligger NØ-SV. Nord i beskrivelsene tilsvarer magnetisk NV, sør tilsvarer magnetisk SØ, vest tilsvarer magnetisk SV, og øst tilsvarer magnetisk NØ. Retning på bilder er angitt i riktig kompassretning. N K N O R Rom 3 Rom 1 Rom 2 M S Q Rom 4 L P T Fig. 24. Skissen viser bokstaveringen som navngir de ulike murdelene. K nordmur rom 1 I ytterlivet er muren bevart i to skiftehøyder og i noen partier går muren ca 45 cm høyere enn øverste skiftestein. På det høyeste er muren ca 160 cm. Den nederste skiftehøyden ligger i dag halveis begravd under påførte sandmasser. Murlivet består av både liggende og stående skiftesteiner. Disse steinene består av kraftige blokker plassert med en flatside ut (fig 25). Ytterlivet er relativt ujevn og grovt bygget, hvis man sammenlikner med andre deler av ruinen, og har en flate som kanskje har vært tenkt dekket med murpuss. Stein fra murkronen er falt ut i vestlig del av muren. Dette kan ha skjedd som en følge av rivingen av deler av ruinen i forbindelse med bygging av parkeringshuset. Det er løse pinningsstein og flere er falt ut. Det ligger løs mørtel i partier hvor det ser ut som stein er rast ut. Flere av de øverste steinene i ytterlivet er svært oppsprukne, noe som mest sannsynlig skyldes varmepåvirkning fra de ulike brannene bygget har vært utsatt for. Den østligste meteren i muren er rekonstruert etter at den ble revet for å gjøre plass til fundament for støttesøyle i forbindelse med parkeringshuset. Denne delen ble mangelfullt dokumentert før den ble revet. Fig. 25. Ytterliv mur K. Mot SV. Foto: Byantikvaren 2006-24-
I innerlivet er tre skiftehøyder bevart. Selve murlivet er ca 155 cm på det høyeste, mens det til toppen av murkronen er ca 165 cm. Innerlivet har en mye jevnere flate enn ytterlivet. Kraftige heller og fint pinningsarbeid gjør av muren blir nokså slett og fin. Det er en kraftig vertikal sprekkdannelse ca en meter fra vestlig kant av muren. Dette er trolig et resultat av fjerning av deler av muren. Denne sprekken kan ikke observeres å ytterlivet, men det ligger mye løs mørtel i dette området. I østlig del av innerlivet er det nok en kraftig sprekkdannelse. Sprekken går vertikalt på vestsiden av siste murlivsstein før muren er rekonstruert der støttesøylen er satt opp. Fugingen er helt borte langs denne sprekkdannelsen. I flere partier på innerlivet er det tydelige rustrøde merker etter jernutfelling. Det er også flere partier med kraftig saltutfelling (fig. 26). Generelt bærer fugene preg av salt/kalkutfelling. På tross av dette kan det synes at de fleste fugene er noenlunde intakt. Østlig del av innerlivet er rekonstruert i forbindlese med fundamentering til støttesøyle. Murkronen består av mye løs stein og løs mørtel og er en tydelig avbrutt kistemur. På det bredeste er muren ca 160 cm. I vest er muren avbrutt pga parkeringshuset, og murkjernen ligger helt åpen. Kjernen er fylt med til dels kraftig stein bundet med mørtel og mindre stein. Det er fare for utrasing av stein fra begge vangene og fra murkjernen. Fig. 26. Innerliv i mur K. Man ser den vertikale sprekkdannelsen, salt- og jernutfellig, og til høyre i bildet ser man rekonstruerte partier. Mot VNV. Foto: Byantikvaren 2006-25-
L sørmur rom 1 Ytterlivet i sørmuren er forskjellig fra nordmuren. De fleste skiftesteinene er liggende heller med enkelte kraftigere vanlige stein innimellom. Skille mellom de ulike delene av murlivet går horisontalt langs muren. De nederste 50-60 cm av ytterlivet skiller seg ut. Dette er trolig originalt murverk. I nedre del er murlivet preget av lange steinheller som hovedbasis i skiftesteinene. Fem til seks skiftehøyder er bevart. Enkelte fuginger er borte og noen pinningsstein er falt ut. Den mørtelen som er igjen i fugene virker fuktig, løs og smuldrer lett. Omtrent en halv meter over dagens gulvnivå er muren tydelig ombygd. Flere ulike typer stein er benyttet i murlivet, deriblant en del teglstein. Mye av fugingen er helt borte. Den ombygde delen er trolig i forbindelse med utvidelse av vindu (vindu 3) på 1500-tallet (fig. 12). Østre del er rekonstruert pga riving av muren i forbindelse med fundamentering til støttesøyle. De nederste 60-80 cm av innerlivet ned mot gulvet i fase 7 er godt bevart, selv om det er noe fuktig. Fra denne delen av muren ble det tatt ut mørtelprøver til analyse av Scottish Lime Centre under befaring i september 2006. Murlivssteinene er noe større enn de som er benyttet i ytterlivet. For det meste liggende skiftestein. Over denne godt bevarte delen av muren kommer et parti som bærer preg av ombygging, som også kunne tydelig observeres i ytterlivet. Store deler av fugingen er bevart både i de nedre og øvre delene av muren, det er imidlertid to kraftige sprekkdannelsen som går vertikalt gjennom murlivet, en i østlig del og en i vestlig del. Den i vestlig del er trolig et resultat av fjerning av deler av muren (fig. 27). I likhet med nordmuren i rom 1 står sørmuren med åpen murkjerne mot vest. Deler av denne er rekonstruert, trolig for å hindre mer utrasing av stein. Inntrykket er likevel det samme som i nordmuren hvor kjernen var fylt med til dels kraftig stein bundet med mørtel og mindre stein. Mur L er mellom 150 og 160 cm bred. Fig. 27. Vestre del av innerlivet i mur L. Nederste 60-80 cm er godt bevart. Over dette er muren preget av ombygging. Til høyre på bildet sees noe rekonstruksjon av murverket. Til venstre sees deler av vindu 3. Sprekkdannelen viser ikke på bildet. Mot Ø. Foto: Byantikvaren 2006-26-
Vindu 3 i sørmur rom 1 Vinduet i rom 1 har blitt utvidet fra en typisk middelaldersk glugge/smalt vindu til et vindu med en bredde i innerlivet på mellom 180-190 cm. Vinduet er ca 100 cm dypt. Ytterlivet er i dag murt opp ca 80 cm fra vinduskarmen og flukter med resten av muren. I østre del av vinduskarmen sees et lite innhukk med rette kanter. Dette innhukket er ca 60 cm bredt og 47 cm dypt, og det lå noe lavere enn resten av karmen (fig. 26). M skillevegg mellom rom 1 og 2 Denne skilleveggen er en kraftig og bred mur. Det er tydelig at den har fungert som yttervegg før rom 2 ble bygget. Størsteparten av muren er rekonstruert da den ble revet for å bygge fundamenter til støttesøylene. Kun de midtre delene av muren er noenlunde bevart. Både dør 2 og 3 står plassert i denne veggen, begge er sekundære i forhold til de eldste fasene i rom 1. Dør 3 ligger høyest og er sannsynligvis den yngste. Dør 2 korresponderer med kuppelsteinsgulvet i rom 2 fra fase 3 18. Deler av skiftesteinene under dør 2 ser ut til å kunne være opprinnelig. Begge sidevangene i dør 2 og 3 er murt opp av teglstein med flate heller som underlag (fig. 13, 28 og 29). Fig. 28 og 29. Dør 2 og 3 i mur M. Begge rekonstruert. Tatt henholdsvis mot VSV og SSV.Foto: Byantikvaren 2006 N nordmur rom 2, vest for dør 1 Deler av muren heller svakt utover. I ytterlivet er skiftesteinen bevart i to til tre høyder. Skiftesteinen i murlivet består av store blokker liggende med flatsiden ut, spesielt det nederste skiftet. Murlivet har en mye reinere og jevnere flate enn nordmuren i rom 1. Fugene mellom skiftestein og mellom pinningsstein er helt eller delvis borte i enkelte partier. Det kan også observeres flere vertikale sprekkdannelser i selve murlivet. Flere av de kraftige skiftesteinene er sprukket på flere steder, trolig som et resultat av branner. Vestlig del er rekonstruert. Fig. 30. Ytterliv mur N. Mot SV. Foto:Byantikvaren 2006 18 Fase 3 i Ekrolls faseinndeling av rom 2-27-
Innerlivet er bevart i opptil to skiftehøyder. Det er gode fuger flere steder, men også her kan det observeres tydelige sprekkdannelser i muren. Flere av skiftesteinene er kraftig sprukket som et resultat av brann. Muren har fint pinningsarbeid. Vestlig del er rekonstruert. På murkronen ligger det mye løs stein og mørtel. Enkelte stein holder på å rase ut fra murenden. Dette som et resultat av at deler av muren har seget noe utover. O nordmur rom 2, øst for dør 1 Ytterlivet i denne delen av muren består av kraftige skiftesteiner bevart i to høyder, et sted i tre. Høyden fra dagens gulvnivå er ca 140 cm. Tre store heller marker seg med en størrelse på opptil 100x80 cm. To av dem står på høykant, mens en er liggende. Mindre skiftestein er benyttet øverst. Fugene mangler en del mørtel og pinningsstein er falt ut i enkelte partier. Det er en kraftig sprekk i en av de øverste skiftesteinene, trolig brannskadet. Innerlivet består også av kraftige steinheller bevart i to liggende skiftehøyder. Generelt er det godt med mørtel i fugene, men denne er svært løs og raser lett ut. En del pinningsstein er falt ut ved dør 1. På murkronen ligger det mye løs stein og mørtel. Noe sand er fylt på og enkelte stein er forsøkt festet med mørtel under restaureringsarbeidet i forbindelse med utgravingen. Fig. 31. Parti av ytterliv mur O. Mot SV. Foto: Byantikvaren 2006 Fig. 32. Tegning av parti av ytterliv mur O. Fra Ekroll 1990. -28-
P sørmur rom 2 I ytterlivet er det bevart to skiftehøyder, enkelte steder tre (fig. 33). Ytterlivet er fint og jevnt murt. Det er både liggende og stående skiftestein. En del pinningsstein, spesielt i vestlig del, står langt ute i forhold til skiftesteinen i murlivet. Enkelte av dem er rast ut (fig. 34). Skiftesteinene består av store flate heller, som er nokså lik dem som er benyttet i nordmuren, og da spesielt øst for dør 1. Mangen av de litt mindre skiftesteinene er kraftig sprukket og forvitret, som trolig kan relateres til brannskader. Det er mye saltutfellinger fra fugene mellom pinningsstein og skiftestein i den nedre delen av muren. Flere mellomstore stein holder på å rase ut fra toppen av muren. Vestre del er rekonstruert. Fugene i rekonstruksjonen ligger langt ute og det er sølt mye med mørtelen. Murkronen er i dette rekonstruerte området bare slammet med mørtel. Det er mange fotspor i mørtelen noe som gir et skjødesløst inntrykk av muren. I innerlivet er to til tre skiftehøyder bevart. Muren er fra hellegulvet ca 150 cm høy. Vindu 1 ligger i østre del av muren, mens vindu 2 ligger i vestre del. Mye av fugingen er bevart. Det er noen vertikale sprekkdannelser i murlivet, spesielt helt mot øst. I tillegg er mye fuging borte i dette området, samt at noen pinningsstein er rast ut. I murkronen ligger det flere løse store steiner. Mørtel dekker mye av kronen. Fig. 33. Ytterliv i mur P. Mot V. Foto: Byantikvaren 2006 Fig. 34. Pinningsstein som holder på å rase ut mellom skiftesteinene. Mot VSV. Foto: Byantikvaren -29-
Vindu 1 i sørmur rom 2 I smygen mangler noen av fugene mørtel flere av pinningssteinene er løse. Det er sprekkdannelser i enkelte av steinene. Vindusnisjen i dag er ca 140 cm bred og ligger ca 90 cm over hellesteinsgulvet. Nederste del av karmen er hogd ut i kleber. Vindu 2 i sørmur rom 2 Dette vinduet er kraftig utvidet på 1500-tallet. Store deler av vinduet er rekonstruert etter graving av fundament til støttesøyler. I dag er vinduet grovt oppmurt, delvis med bruddstein og delvis med teglstein (fig. 18). Q skillevegg mellom rom 2 og 3/4 Innerveggen mot rom 2 er ca 140 cm høy. Muren har store likheter med innerlivet til sør- og nordmuren i samme rom. Skiftesteinen er bevart i opptil tre høyder. Muren heller noe innover i rommet omtrent midt på veggen. En del pinningsstein er falt ut pga dette. Fugene i murlivet er relativt gode, men helt i nord er flere pinningssteiner falt ut og fugene mellom skiftesteinene er borte. I denne delen av muren er det også mye saltutfelling. Generelt bærer hele den nedre del av murlivet, ned mot hellesteinsgulvet, preg av fukt og saltutfelling. På murkronen er ligger det mye løs stein og mørtel. Fig. 35. Mur Q inn mot rom 2. Mot Ø. Foto: Byantikvaren 2006 R nordmur rom 3 Muren er kun bevart i en lengde på ca en meter. Det er vanskelig å se om murverket i ytterlivet er likt til nordveggen i rom 2. Mye av fugingen er borte og flere av pinningssteinene er løse. Dette er trolig et resultat av fjerningen av muren ved byggingen av parkeringshuset. Innerlivet er bevart i en lengde på ca 75 cm og en høyde på ca 120 cm. Muren er ca 145 cm bred. Murkjernen ligger åpen siden deler av muren er fjernet. Kjernen er fylt med kraftig stein bundet med mørtel. Det drypper vann og faller rustflak ned på muren fra taket. -30-
Q innside mot rom 3 Tre skiftehøyder er bevart. Skiftesteinene består av store grove stein/heller. Noe pinningsstein er falt ut. Muren heller innover mot rom 2. Mye saltutfelling fra fugene. Fugene er i dårlig forfatning i nordre del. S skillevegg mellom rom 3 og 4 I rom 3 er muren bevart i en lengde på ca 110 cm. Det er mye sprekkdannelser både i hjørnet og i murlivet. En stor skiftestein er rast ut i østende av muren hvor den er revet for å gjøre plass for parkeringshuset. Flere andre stein i denne enden henger nå løst med fare for utrasing. Mye pinningsstein er falt ut. Bredden på muren er ca 70 cm, og høyden ca 140 cm. Det er åpent inn til murkjernen. Flere av steinhellene som danner muren går langs hele bredden av muren. I rom 4 er situasjonen den samme som i rom 3. Og sprekkdannelsene som ble observert i rom 3 er gjennomgående inn til rom 4. Fig. 36. Mur S inn mot rom 3. Store blokker er ramlet ut av muren. Mot SV. Foto: Byantikvaren 2006 Q innside rom 4 Muren heller inn mot rom 2. Tre skiftehøyder er bevart i ca 145 cm høyde. For det meste liggende stein. Noen pinningsstein er rast ut og flere fuger er dårlige. -31-
T sørvegg i rom 4 Ytterlivet er helt lik ytterlivet i sørmuren i rom 2, og indikerer at rom 4 er bygget samtidig med rom 2. Høyden er ca 150 cm. Det er brukt til dels kraftige pinningsstein og deler av murlivet er oppmurt med pinningsstein. Helt mot øst er det fuger med løs mørtel, trolig som en følge av fjerningen av muren i forbindelse med byggingen av parkeringshuset. Innerlivet er bevart i to til tre skiftehøyder med liggende stein. Muren er bevart i en lengde på ca 160 cm. Det er mye saltutfelling i fugene og noe øst for midten av muren er det en sprekkdannelse. Murkjernen ligger åpen og store stein er løs med fare for utrasing. Murbredden er ca 145 cm. Det drypper vann fra taket og ned på murkronen i dette området. Det raser også rustflak fra bjelkene i taket. Under befaring i ruinen 13.11.06 ble det observert at det dryppet fra taket både her og i hjørne C av parkeringsbygget ned på mur R. Tregulv i rom 1 Det antas at tregulvet som ligger i rom 1 i dag er fra første byggefase (fig. 37). Gulvet er morkent og fuktig, med en del sopp og muggvekst. Plankene har en ytre flate som holder treverket sammen, men den ytre flaten er også svært myk. Innsiden av gulvbordene er helt oppsmuldret. Gulvet er dekket av presenning siden utgravingene på 80-tallet. Folk har trakket på presenningen i årens løp, noe som blir erkjent gjennom enkelte fotspor som har gått gjennom tredekket. Fig. 37. Del av tregulvet. Svært forvitret og ødelagt. Mot SSV. Foto: Byantikvaren 2006-32-
Hellesteinsgulv i rom 2 Gulvet er dekket med naturlige heller over store deler av rommet (fig. 11), også ut i smygen til dør 1, noe som indikerer samtidigheten. Hellene har en størrelse på opptil ca 100x 50 cm. Mellom hellene er det brukt mindre steinheller. Gulvhellene er anlagt på et sandlag. Dette gulvet er sterkt angrepet av fukt og det er saltutfellinger i flere av mellomrommene. Gulvet heller svakt mot vest. Fukt fra grunnen presser opp flere av gulvsteinen. Kuppelsteinsgulv i rom 2 Dette gulvet har tidligere dekket nesten hele rom 2. I dag er noe av gulvflaten bevart i det sørvestlige hjørnet (fig. 38). Deler av det er i tillegg rekonstruert da det måtte fjernes for å lage fundament for støttesøyle. Steinene er for det meste kantsatt strandstein. Det er også enkelte større steinheller i gulvet. Steinene ligger i et sandlag. Noe saltutfelling i gulvet. Fig. 38. Del av kuppelsteinsgulvet. Mot S. Foto: Byantikvaren 2006 Generelt Det er observerbare forskjeller i murverket i ulike deler av ruinen. Ytterlivet i sørmuren i rom 2 og 4 skiller seg noe ut ved å bruke kraftigere og større pinningssteiner enn i andre deler av ruinen. Enkelte deler er nærmest murt opp med kraftig pinningstein. Dette kan også observeres i ytterlivet til nordmuren i rom 2 og 3. Fukten i ruinen er et generelt problem. De fleste murene har saltutfellinger fra fugene. Hellesteinsgulvet i rom 2 har svært mye saltutfellinger, og hellene løftes fra gulvet. Det antas at mesteparten av fukten kommer underifra. Dette støttes av at de verste utfellingene på murene er i de lavere delene. -33-
Vannproblemer i forbindelse med springflo Den 04.12.06 var det meldt springflo i Bergen. I den forbindelse ble det gjort en befaring når floen skulle stå høyest for å se hvordan det påvirket vanninnsiget i vinkjelleren. Vannmassene dekket de lavere delene av rom 1 med det intakte tregulvet. Dette vil si at tregulvet, kulturlagene under, samt nedre deler av murverket jevnlig blir liggende delvis i vann. Forholdene vil forhåpentligvis bli noe bedret når man får i gang grunnvannspumpen, men problemet vil trolig ikke forsvinne helt. Samme problemstilling, men i mindre grad vil det jevnlig være i de årstidene hvor floen er høy. Vannet vil ikke alltid trenge helt opp i ruinen, men fukten vil være konstant. Bilder av vann som kom inn i vinkjelleren under springfloen. Vann trenger også inn ved vanlig flo, men i mye mindre grad. Foto: 119 og 118, Byantikvaren 2006-34-
5.3 Bygningshistorikk ruinkjellerrommet 19. Parkeringshuset, tidligere adresse Rosenkrantzgaten 4, nå Rosenkrantzgaten 12, 5003 Bergen, ble reist av NKP Forsikring, nå Vital Forsikring. Byggearbeidene i ruinkjellerrommet foregikk i 1982, men ble først sluttført i 1984. Fig 39 Fasader Rosenkrantzgaten. 4 Revidert Byggemelding 1982, arkitekt Øyvind Maurseth Inngang fra Nicolaikirkealmenning til ruinkjelleren 5.3.1 Byggetillatelse Avtaler om utgraving av Rosenkrantzgaten 4 i forbindelse med byggesak fremmet i 1978, var forhandlet av Asbjørn Herteig i perioden 1971 til 1978 i henhold til delegert ansvar fra Riksantikvaren 20. Første søknad om byggetillatelse ble innsendt 2. januar 1978. Søknaden ble revidert i flere ganger, før byggetillatelse ble innvilget i 24.november 1982. Parkeringshuset ble tatt i bruk i 1983. En rekke ferdigbefaringer ble gjennomført før ferdigattest ble utstedt i 23. november 1984. Reviderte søknadspapirer om byggetillatelse, ble ikke forelagt Riksantikvaren. Riksantikvaren fremsatte derfor, i brev av 17.mars 82 21 ), følgende krav i forbindelse med de bygningsmessige arbeidene: Grunnvannsnivået skulle ikke overstige kote +1,10 Max. relativ fuktighet i ruinrommet skulle være 45-60% Temperatur i ruinrommet skulle holdes over null grader Celsius Disse kravene ble delvis tatt til følge i de videre arbeidene. Byggearbeidene ble gjennomført som følger: 5.3.2 Rigg Pakking av grusmasser rundt ruinen ble utført som en del av riggarbeidet i februar 1982. Da ble også bakre del av ruinen, veggene i halve rom 3 og halve rom 4, fjernet. 5.3.3 Betongarbeider I februar 1982 ble pelefundamentenes plassering fastsatt. Ruinstein i veggene mellom rom 1 og 2 ble fjernet for å gi plass til fundamentering av pelene. Det ser ut til at ruinstein ble fjernet til en dybde av ca. cote -0,2, og i et område på vel 3x3 meter. 19 Iht. ukentlige referat fra byggemøter i 1982.: Arkiv Bryggens Museum 20 Arkiv F. Falkenberg as 21 "Forslag til utforming av ruinkjeller", Riksantikvaren 17.03.1982, brev til arkitekt Maurseth. -35-
Graving for veggene i ruinkjelleren ble utført i april og mai 1982. Underkant på veggens fundament ble lagt på cote +0,60 mens søylenes fundament ligger på ca. cote +0,40. Derfra er fundamentene pelet ned til fjell. Rom 1 Rom 2 Rom 3 Rom 4 Fig. 40. Skisse over grunnplanet i ruinen. Alle arbeidene og fjerning av ruinstein ble fulgt av Riksantikvarens utgravingskontor, som hadde opp til en arbeidsstokk på 10 personer på plassen ( april 1982). Søyler i ruinen ble forskalet, armert og støpt i juni 1982 (Søyler SK3 og SK4). Søylene har en diameter på 1 meter, og ble passert sentrisk på søylesokler på 1,8 x 1,8 meter. Etter at forskalingen var fjernet, i juni 1982, ble ruinstein i vegger og gulv lagt tilbake oppå søylesoklene og rundt søylene. Forskaling armering og støping av yttervegger med tykkelse 37-25 cm, ble utført i juni og juli 1982. Av byggemøtereferat 12/82, fra 17.06.82 fremgår det at -36-
" Mot Rosenkrantzgate er det avsatt utparing for luftekanal fra ruinkjeller. Før kanal monteres innvendig må støpes en hylle på utsiden av veggen som bærer kanalen" Alle betongvegger er ubehandlete. Dekke i betong, bygget opp av armeringsmoduler av typen Kaiser / SWE-dekk i galvanisert stål, ble lagt over ruinkjelleren i juli og august 1982. Dekkets moduler har en senteravstand på 90 cm, og en høyde på 46 cm målt fra u.k. element til u.k. utsparing i elementet. Elementene er 1,7-2,7 meter lange. Et armeringsnett (K189) er sveiset til Kaisermodulenes armeringsbjelker. Med en påstøp på 3cm gir dette en dekketykkelse på 54 cm. Det er benyttet betong C35 med maks steinstørrelse på 16 mm. Ruinkjelleren har et dekke av sand, som ligger på cote +1,6. Grunnvannstanden ligger med cote +1,10 - + 1,30, mens springflo går opp til cote +1,55. Ruinens gulv har således en konstant, meget høy fuktighet. Fig. 41. Teknsik plan ruinkjelleren, sist revidert 25.10.1982-37-
5.3.4 VVS 110 mm isolerte rør for overvann, og 135 mm isolerte rør for spillvann, skulle ligget under fundament i kjellerens vegg mot vest. Dessverre er disse rørene lagt oppå fundamentet og er i dag godt synlige i ruinen. Fig. 42. Rørføringer fra parkeringshuset ligger over dekket, og i en av ganglinjene i kjellerrrommet. Foto Byantikvaren 2006 4" drensledning for overvann ligger utenfor yttervegg i kjellerens nord-, øst- og sydside. Drensledingen var lagt ut på ca. cote +1,0. Videre ble en ekstra drensledning på cote + 2,0 lagt ut i oktober 1982, for å kunne ta opp oppstuet grunnvann. 22. Grunnvannsspumpe ble montert i sandfangkum 1 i gangtunnelen i 1984. Sandfangkummens topp er på ca. cote +1,55. Pumpen skal, ifølge tegninger fra 1983, være montert på cote +0,40. Drensledningen på cote +1,0 er knyttet til denne kummen. Vannledning på 1 1/4 " ble lagt under tak i kjellerens vestside, der det også er en egen stoppkran for vannet. Riksantikvarens Utgravingskontor anmodet om mekanisk ventilasjon, men huseier imøtekom ikke anmodningen. 5.3.5 Elektriske anlegg Det elektriske anlegget er klargjort for max. 30kW i ruinkjelleren. Opprinnelig var det planlagt strømskinner med spotlights. I 1983, ville dette kreve et strømfremlegg på 50kW, foruten at man ikke hadde tilgang til spotlights og skinner som tålte den høye fuktigheten i ruinen. Det ble derfor montert industriarmatur med lysstoffrør, totalt 5 x 5 rekker med armatur. Armaturen er montert inne i utsparingen i Kaiserdekket, og underkant armatur flukter med underkant betongdekke. Av anbudsdokumentene fremgår det at to jordete stikk-kontakter skulle monteres i ruinen. Vi har ikke lyktes i å lokaliserer disse, og det er usikkert om de ble montert. 22 ) Referat fra møte 2.11.1983: " Drøftelser af problemer vedrørende el-installasjoner og drænering i ruinkælderen Rosenkrantzgate 4": Riksantikvarens distrikstskontor, Rådgivende ingeniør F.Falkenberg m.fl. -38-
Fig 43 Belysning ruinkjelleren. Foto Byantikvaren 2006 5.3.6 Adkomst Fortau ved inngang til gangtunnelen ligger på cote + 2,30 23 ) Gangtunnelen har en bredde på 2, 25 meter, og er vel 6 meter lang. Hellingsforholdet i gangtunnelen er således ca. 1/8. Anbefalt helning for rullestolsbrukere er 1/12, alternativt 1/20. Fig. 44. Inngangspartiet til ruinen. Mot NV. Foto: Byantikvaren 23 ) Plan Anleggsseksjonen, Bergen kommune brev av 4.03.83. Brev av 28.10.83 fra rådgivende ingeniør F. Falkenberg til entreprenør Thor Furuholmen as. -39-
5.4 Tilstandsvurdering, kjellerrom 5.4.1 Betongdekket, himling Kaiserdekket har synlige rustskader og fuktutslag. Siden fuktigheten er høy i alle deler av kjellerrommet, tyder dette på at rustutslag kommer fra vanninnsig ovenfra. Rustangrepet innebærer en konstruktiv svekkelse av dekket, foruten at rust forurenser ruinen. Lysarmaturen er angrepet av rust. Flere armatur er uten belysning. Fig 45 Rustangrep, hjørne C Fig 45 Rustangrep vegg CD. Foto: Byantikvaren 2006 Foto Byantikvaren 2006 5.4.2 Toppdekket i kjellerrommet Toppdekket rundt ruinen har bestått av sand, dekket med tykk bygningsplast. Plasten har bidratt til at fuktigheten i sanden er stabilisert over 90%. Gulvet inne i ruinen, i rom 1, antas å være et tregulv fra 1200/1300-tallet. Det ble dekket med plast i 1982. Tredekket er pulverisert med tydelige råteskader. Selv lett trykk på gulvbordene gjør at virket pulveriseres. Rommet er avsperret, og sikringstiltak må iverksettes. Foto Byantikvaren 2006 Fig 46 Gulv rom 1. Mot SV. Foto:Byantikvaren 2006-40-
Steingulvet i ruinens rom 2 har saltutslag. Bevegelser i grunnen har ført til at deler av ruindekkets stein er presset opp. Toppdekket i gangtunnelen består av asfalt. 5.4.3 Grunnvannstand I gangtunnelen ligger en grunnvannspumpe, montert i sandfangkum 1. Pumpen har en "av-på-knapp", men pumpen settes ikke i gang når knappen slåes på. Pumpen fungerer verken manuelt eller ved automatikk. Fig. 47: Sandfangkum 1, gangtunnel: Pumpeni kummen fungerer ikke, og overvann renner ikke mot kummen. Foto: Byantikvaren 2006 5.4.4 Luftfuktighet i kjellerrommet Luftfuktigheten i ruinkjelleren ligger rundt 90%. Et godt vern av ruinen forutsetter en relativ luftfuktighet på 40-60%. 5.4.5 Ytterdør og gangtunnel Ytterdøren mot Nicolaikirkealmenningen bærer preg av rust og manglende vedlikehold. Dørens Yalelås er nylig justert for å gjøre det mulig å låse døren. Slagregn og overvann siger inn i gangtunnelen og bidrar til et fuktig klima. Løv og annet avfall samles opp i gangtunnelen, og bidrar til forurensing. 5.4.6 VVS Rør for overvann og spillvann skulle, i henhold til anbudstegninger fra 1982, vært dekket med sand. Rørene er utsatte, siden de ligger åpent og eksponerte i ganglinjen i kjellerrommet. Overvannsledning i taket er knyttet til en stoppekran. En elektrisk ledning knyttet til vannrøret et kuttet. Det er således uklart om vannrøret har tilstrekkelig beskyttelse mot evt. frostskader. Et betongrør i kjellerveggen mot Rosenkrantzgaten sørger for naturlig ventilasjon, og luftstømmen tyder på at kanalen fungerer tilfredsstillende. Fig. 48. Lufterør på ruinkjellerens vegg mot Rosenkrantzgaten, vegg CD. Bildet viser at overvann føres med røret, og at dekket over ruster. Foto. Byantikvaren 2006-41-
5.5 Skadevurdering ruinkjelleren 5.5.1 Betongdekket Himlingen viser tydelige rustutsalg. Hvilke konstruktive svekkelser rustangrepet har forårsaket i Kaiserdekket og i armeringen, vites ikke. Dette forholdet må utredes. Ytterligere vanninntrenging i konstruksjonen bør stoppes, og dekket må sikres som et tett konstruktivt skille mellom parkeringsarealet og ruinkjelleren. 5.5.2 Toppdekket i kjellerrommet Et lag med sand er lagt på grunnen rundt ruinen. Bygningsplast, lagt på sand og tregulv i 1982 har bidratt til å forsegle den høye fuktigheten i grunnen. Siden springfloen kan gå opptil cote + 1,55, er det avgjørende at kjellerrommet får et diffusjonsåpent gulv. Saltutsalg i fugene i steingulvet er et tegn på høy fuktighet i grunnen. Det bør være et mål å senke fuktigheten i toppdekket. Bygningsplasten ligger fortsatt i ruinrom 1, men plasten rundt ruinen ble erstattet med fiberduk i oktober 2006. Tregulvet i rom 1 er nærmest pulverisert. Det høye saltinnholdet i grunnen, foruten at tregulvet ligger rett over nivå for springflo, tilsier at soppangrep m.m. ikke er et stort problem. Det skadete tredekket ligger rett på urørte arkeologiske depot. Ethvert inngrep i dette depotet krever dispensasjon fra Kulturminnelovens bestemmeleser. Det bør være et hovedmål for sikring av gulvet at tredekket og underliggende lag ikke påføres ytterligere skade, og i størst mulig grad får ligge urørt. 5.5.3 Gangtunnelen Overvann fra Nicolaikirkealmenningen og slagregn mot porten renner inn i gangtunnelen. Vannet renner langs vegg JI og samles opp i hjørne H, se grunnplan, avsnitt 5.3.3. Vannet ledes således ikke mot sandfangkummen, men inn i ruinrommet. Overvannet er en belastning for parkeringshusets fundament og for klimaet inne i ruinen. Det bør være et mål at alt overvann føres til overvannskummene i ruinrommet. 5.5.4 Elektriske anlegg Lysarmaturen i taket er delvis rustskadet, og flere armatur er uten belysning. Dagens belysning bør erstattes, og elektriske anlegg vedlikeholdes. Ved valg av ny belysning må det legges vekt på å få en god belysning av ruinen. 5.5.5.Luftfuktighet Det er uklart hvor stort skadeomfang en luftfuktighet på 90% har bidratt til. Fuktigheten i ruinen bør reduseres til max. 60%, og ulike tiltak for ventilasjon av ruinen bør utredes. -42-
5.6 Strakstiltak 2006-2007 5. 6.1 Strakstiltak utført i oktober 2006: Kjellerromets toppdekke I oktober 2006 ble plasten rundt ruinen fjernet. Dekket rundt ruinen er supplert med tørr støpesand, for å skape et plant dekke. På sanden er det lagt en diffusjonsåpen fiberduk, som skal beskytte grunnen, og bidra til at fuktighet ikke magasineres i grunnen Ansvarlig tiltakshaver: Byantikvaren Følgende tiltak anbefales igangsatt umiddelbart: 5.6.2. Utbedring av gangtunnelen For å stoppe overvannstilførselen mot Nicolaikirkealmenningen foreslås følgende strakstiltak: Overvann ledes til en ny drensrenne i tunnelens topp og bunn. For å åpne for et lettere vedlikehold og bedre avrenning bør asfaltdekket fjernes og nytt dekke med brostein legges i tunnelen. Gatebrostein, samme type som på fortauet i Nicolaikirkealmenningen legges i sand, i tradisjonelt leggemønster. Tradisjonelle kumlokk i støpejern legges tilerstatning for dagens kummer. Ansvarlig tiltakshaver: Byantikvaren 5.6.3 Diverse vedlikehold Parkeringshusets tekniske anlegg i ruinkjelleren skal vedlikeholdes av Vital Forsikring. og følgene tiltak er planlagt i 2006 og 2007: - Grunnvannspumpe i gangtunnelen, sandfangkum 1 erstattes med ny pumpe. - Løs elektrisk ledning på vegg GH sikres og evt. skader på elektrisk anlegg utbedres - Ytterdøren vedlikeholdes. Ansvarlig tiltakshaver: Vital Forsikring -43-
6. Forslag til tiltak 2007-2009 6.1 Formidling Målet er at Vinkjellerruinen skal gi kunnskap, opplevelse, og verdiskaping. Ruinen er uløselig knyttet til verdensarvstedet Bryggen og det historiske Bergen, og vil være en viktig faktor i synliggjøringen av Bergen som middelalderby. Bergen kommune ser det som et mål å åpne ruinen for publikum. Åpning av ruinen for publikum vil kreve en ruinkonservering som sikrer ruinens murer og dekke. Murkroner og løs stein må således konserveres, restaureres og sikres. Valg av fremgangsmåte for konservering og restaurering av ruinen vil sette rammer for hvor sårbar ruinen vil være, og hvor publikum vil få tilkomst. Det må også etableres et fast dekke, tilrettelagt for besøkende. Et nytt dekke som sikrer arkeologiske kulturlag, må etableres i ruinrom 1, foruten rundt ruinen. Kjellerrommet inngår i parkeringshusets rømningsveger ved brann. Ruinens sårbarhet, foruten krav til fri rømningsveg ved evt. brann i parkeringshuset, vil være styrende for hvor mange som kan oppholde seg samtidig i ruinen. Kjellerrommet innbyr til besøk av mindre grupper. Ruinens høye verdi tilsier at publikum kun bør få tilkomst til ruinen når det er en vakt eller en guide på plass. Planlegging av formidlingstiltak avhenger således av de videre valg for sikring av Vinkjellerruinen. Byantikvaren anbefaler følgende tiltak for 2007: Funnmaterialet fra ruinens utgravinger bør bli utgangspunkt for studier ved Universitetet i Bergen. Dette kan gi en mer nyansert forståelse av Rådhuset og Vinkjelleren. Ruinens murverk konserveres og restaureres. Primo 2007 inviteres prosjektets partnere: Forsvarsbygg, Scottish Lime Centre, NIKU og Byggevedlikeholdsavdelingen Bergen kommune, til en workshop der design av puss og restaurering av konservering er tema. Målet er å gjøre kunnskapsformidling til en viktig del av ruinpleien. På bakgrunn av øket kunnskap og en sårbarhetsvurdering av ruinen, bør en egen formidlingsplan utarbeides i 2007. Fig 49.Befaring og prøvetaking i ruinen, fra venstre Douglas Johnson, Roz Artiz-Young, Britt Alise Hjelmeland, september 2006. Foto Byantikvaren -44-
6.2 Forslag til konserverings- og restaureringstiltak Det skilles mellom konservering og restaurering. Konservering blir benyttet om forefallende tiltak for å hindre at ruinen forfaller mer, som mindre pinningsarbeid, festing av løse steiner, utskifting av fuging, etterfuging osv. Med rekonstruksjon menes å bygge murene opp igjen etter gamle tegninger og fotografier. Angående rekonstruksjonsarbeid er det to alternativer som foreligger. Begge alternativene omhandler de tidligere restaurerte murpartiene og det er ikke planlagt noen restaureringstiltak ut over dette. 6.2.1 Restaurering Alternativ 1 De rekonstruerte partiene i vinkjelleren omfatter de murene som ble revet under fundamenteringsarbeidet til støttesøylene under byggingen av parkeringshuset. Dette gjelder deler av murene K, L, M, N og P. De rekonstruerte partiene fremstår som skjemmende for kulturminnet. Spesielt bør kanskje rekonstruksjonen i mur K, M, N trekkes frem (fig. 50). Dette er like ved inngangen til vinkjelleren og et av førsteinntrykkene publikum får. Alternativet blir å rive varsomt ned de rekonstruerte delene og bygge dem opp igjen på nytt basert på felttegninger og fotografier. Murarbeidet vil bli utført av Arvid Grindheim fra Bergen kommune som har god erfaring fra liknende arbeid i Katarinahospitalet. Rekonstruert område K N O R Rom 3 Rom 1 Rom 2 M L P S Q Rom 4 T Rekonstruert område Fig. 50. Oversikt over murene i ruinen. Områdene som er rekonstruert er sirklet inn. -45-
6.2.2. Restaurering alternativ 2 Alternativ 2 vil innebære å la murene være som de er uten større inngrep, men heller gå inn og feste løse stein osv. Løsningen vil være billigere, men inntrykket man får av ruinen vil ikke bedres. 6.2.3 Konservering Konserveringen vil bestå av minimale inngrep for å vedlikeholde ruinen. Som det fremgår av tilstandsvurderingen er det mye løse stein på de fleste murkronene som bør festes bedre. De fleste murene har løse eller utraste pinningsstein som bør fikses slik at murene ikke raser videre ut. Det samme gjelder flere fuger, som enten er borte eller mørtelen på vei til å smuldre opp grunnet fukt og saltutfelling. 6.2.4 Design av kalkmørtel Byantikvaren har, med utgangspunkt i nettverket knyttet til Nordisk Forum for Bygningskalk, engasjert Scottish Lime Centre v/ Roz Artiz-Young og Douglas Johnson til å ta prøver av kalkmørtelen. Egen rapport for disse prøvene utarbeides av Scottish Lime Centre. De funn som her er gjort danner grunnlag for design av en tilpasset kalkmørtel for Vinkjellerruinen: -46-
6.3 Forslag til bygningsmessige tiltak 2007-2009 6.31.Betongdekket, himling Betongdekket må sikres som et tett konstruktivt skille mellom parkeringsarealet og ruinkjelleren. Bygningsmessige tiltak utredes av huseier for parkeringsbygget. Etter at dekket er reparert og ruinkjelleren har fått tett tak, bør rommet få en nedhengt himling. Kaiserdekkets profiler og varierende takhøyde, danner et tak som trekker mye oppmerksomhet vekk fra ruinen. Akustiske kvaliteter vil være viktig ved valg av himling. Ansvarlig tiltakshaver: Vital Forsikring Dekket må sikres snarest, og himling bør monteres i 2007. 6.3.2 Toppdekket i kjellerrommet Et fast dekke, fortrinnsvis et tredekke monteres på sanden rundt ruinen, Nytt fast dekke legges i ruinrom 1. Rørføringer i dagen dekkes av nytt fast dekke. Ansvarlig tiltakshaver: Byantikvaren i samarbeide med Riksantikvaren og Vital Forsikring. Nytt toppdekke bør etableres i ruinrom 1 i 2007. Forøvrig kan permanent toppdekke monteres etter at ruinen er sikret. 6.3.3. Inneklima Tiltak iverksettes med sikte på å holde innetemperaturen over frysepunktet, og luftfuktighten under 60%. Ansvarlig tiltakshaver: Byantikvaren i samarbeide med Riksantikvaren og Vital Forsikring. Tiltak bør iverksettes i 2007. 6.3.4 Brannvern Brannvernsplan utredes. Det er av særlig betydning å få klargjort hvor mange besøkende ruinen kan romme. Ansvarlig tiltakshaver: Vital Forsikring. Brannvernplan bør utarbeides i 2007 6.3.5 Vegger Ruinrommets vegger består i dag av umalt betong. Vi foreslår at veggene males med silikatmaling i en mørk farge, noe mørkere enn ruinen. En mørkere veggfarge, og en direkte lyssetting av ruinen, vil bidra til at oppmerksomheten til de besøkende rettes mot ruinen. Både nord- og østveggen egner seg godt for presentasjon av plansjer, foto eller visning av gjenstander og audiovisuelle presentasjoner. Ansvarlig tiltakshaver: Byantikvaren Maling av veggene bør gjøres etter at ruinen er sikret. 6.3.6 Prioriteringer, øvrige bygningsmessige tiltak Sikring av ruinen og bedring av inneklimaet bør prioriteres. Likeledes bør det legges vekt på å utarbeide en formidlingsplan, der prosjektets nettverkspartnere trekkes med i planleggingen av tiltak. Når en utredning av inneklima og formidlingsplan foreligger, bør følgende utarbeides: Plan for belysning av ruinrommet Plan for fast dekke i ruinrommet Fargesetting av ruinrommet, og plan for bruk av rommets vegger Plan for faste eller skiftende installasjoner, for eksempel visning av gjenstander, foto, tegninger og beskrivende tekst Ansvarlig tiltakshaver: Byantikvaren -47-
Litteraturliste Ekroll, Øystein 1990 Byens herlighed. Riksantikvarens skrifter Norwegian Antiquarian Bulletin 6. Riksantikvaren Hansen, Gitte 1994 Den overordnede bebyggelsestopografi omkring 1190 i Bergen. Speciale i Middelalderakæologi. Bergen Harris, Chr. John 1991 Bergen i Kart fra 1646 til vårt århundre. Helle, Knut 1982 Bergen bys historie I. Bergen Holck, Julius 1900 Tyskerbryggen i Bergen Hommedal, Alf Tore 2006 Ruinane Lavranskyrkja og Maria Gildeskåle, Bergen. Forprosjekt med tilstandsanalyse og forslag til konserverings- og formidlingstiltak, 2006. Rapport Arkeologiske utgravningar Bergen 30/2006 Koren-Wiberg, Chr. 1908 Undersøgelser af Bergens Tomte og Grunde 1908. Protokoll, Bergen Byarkiv. Koren-Wiberg, Chr. 1921 Bergensk kulturhistorie. Bergen Linhd, Jan 1979 Rapport från utgravningen i Rosenkrantzg. 4 i 1978-79. Hist. mus., middelaldersamlingen Lorentzen, Bernt 1976 Den berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. 1070-1660. Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr. 21 Riksantikvaren 2003: Håndbok i Konservering av ruiner fra Middelalderen Annet: Dagboknotater og dokumentasjon fra utgravningene i 1978-79, og 1981-82 -48-
Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Fotoliste vinkjeller/rådhusruin Foreløpig mørtelrapport fra Scottish Lime Center Bilder -49-
Vedlegg 1 Fotoliste vinkjeller/rådhusruin Film/foto nr Beskrivelse Retning Dato Sign 001 Befaring i vinkjellerruin med folk fra SØ 160906 ØS Scottish Lime Center for å ta ut mørtelprøver 002 Omvisning Katarinahospitale med Scottish 160906 ØS Lime Center 003 Douglas Johnston tar ut mørtelprøver fra SØ 160906 ØS rom 4 i vinkjeller 004 Douglas Johnston og Roz Artiz-Young tar SØ 160906 ØS ut mørtelprøver i vinkjellerruinen 005 Prøveuttak fra inneliv, under vindu 1, rom S 160906 ØS 2, mur P 006 Prøveuttak vinkjeller 160906 ØS 007 Innerliv mur P, vindu 1 Ø 160906 ØS 008 Prøveuttak vindu 2, rom 2, mur P S 160906 ØS 009 Ytteliv rom 1, mur K S 181006 ØS 010 Ytteliv rom 1, mur K S 181006 ØS 011 Ytteliv rom 1, mur K SØ 181006 ØS 012 Ytteliv rom 1, mur K SSØ 181006 ØS 013 Ytteliv rom 1, mur K SØ 181006 ØS 014 Ytteliv rom 1, mur K ØSØ 181006 ØS 015 Utgår 181006 ØS 016 Nordmur rom 1, 2 og 4, ytterliv Ø 181006 ØS 017 Nordmur rom 2 og 4, ytterliv Ø 181006 ØS 018 Ytterliv, nordmur, rom 2, vest for dør 1, SØ 181006 ØS mur N 019 Ytterliv, nordmur, rom 2, mur N og O SØ 181006 ØS 020 Rekonstruert del, nordmur, ytteliv, mur N, SØ 181006 ØS rom 2 021 Overgang rekonstruert og originalt murverk Ø 181006 ØS i ytterliv, nordmur, rom 2, mur N 022 Ytterliv nordmur, rom 2 og 3, mur O og R SØ 181006 ØS 023 Ytterliv nordmur, rom 2 og 3, mur O og R Ø 181006 ØS 024 Dør 1 i rom 2, nordmur, utside SØ 181006 ØS 025 Dør 1 i rom 2, nordmur, utside S 181006 ØS 026 Innerliv nordmur, rom 1, mur O NV 181006 ØS 027 Dør 1 i rom 2, nordmur, innside NV 181006 ØS 028 Dør 1 i rom 2, nordmur, innside NNV 181006 ØS 029 Dør 1 i rom 2, nordmur, innside V 181006 ØS 030 Inneliv, nordmur, rom 2, mur N NV 181006 ØS 031 Inneliv, nordmur, rom 2, mur N N 181006 ØS 032 Inneliv, nordmur, rom 2, mur N V 181006 ØS 033 Inneliv, nordmur, rom 2, mur N, overgang NV 181006 ØS rekonstruert og origialt murverk 034 Hjørne mellom mur N og M, inneliv mye V 181006 ØS -50-
rekonstruert 035 Hjørne mellom mur N og M, inneliv mye V 181006 ØS rekonstruert 036 Innerliv mur Q, rom 2 Ø 181006 ØS 037 Oversikt rom 2, med gulv og murer SØ 181006 ØS 038 Oversikt rom 2, med gulv og murer S 181006 ØS 039 Gulv i rom 2 SV 181006 ØS 040 Fuktskader gulv i rom 2 NØ 181006 ØS 041 Hellegulv i rom 2, fuktskader er tydelig SSØ 181006 ØS 042 Kuppelsteinsgulv i rom 2 S 181006 ØS 043 Helle- og kuppelsteinsgulv i rom 2 SØ 181006 ØS 044 Hellesteinsgulv og murer i rom 2 VNV 181006 ØS 045 Brent tregulv i rom 1 SSV 181006 ØS 046 Brent tregulv i rom 1 SSV 181006 ØS 047 Brent tregulv i rom 1 SV 181006 ØS 048 Rustskader i tak HABA 049 Lufterør i vegg C-D NØ HABA 050 Dør 3, mellom rom 1 og 2 V 181006 ØS 051 Dør 2 mellom rom 1 og 2 S 181006 ØS 052 Kuppelsteinsgulv rom 2 S HABA 053 Fuktskader i hellesteinsgulv rom 2 181006 ØS 054 Rekonstruksjon vindu 2 S HABA 055 Rekonstruksjon mur P, ytterliv N HABA 056 Ytterliv mur K SV 181006 ØS 057 Inngangsparti i vinkjeller VNV 131106 ØS 058 Inngangsparti i vinkjeller NV 131106 ØS 059 Vannsig i hjørne C N 131106 ØS 060 Rustskader i tak i hjørne C 131106 ØS 061 Vannsig fra tak i hjørne C NØ 131106 ØS 062 Rustskader i tak 131106 ØS 063 Rust som faller ned på runin ved rom 3, SV 131106 ØS mur R 064 Rust som faller ned på runin ved rom 3, VSV 131106 ØS mur R 065 Rust som faller ned på runin ved rom 3, VSV 131106 ØS mur R 066 Sprekkdannelse i inneliv rom 1, nordmur, V 131106 ØS mur K. Sprekken er i overgang mellom rekonstruert og originalt murverk 067 Inneliv rom 1, nordmur, mur K V 131106 ØS 068 Inneliv rom 1, nordmur, mur K VNV 131106 ØS 069 Innerliv rom 1, nordmur, mur K VNV 131106 ØS 070 Innerliv rom 1, sørmur, mur L ØSØ 131106 ØS 071 Innerliv rom 1, sørmur, mur L ØSØ 131106 ØS 072 Innerliv rom 1, sørmur, mur L ØSØ 131106 ØS 073 Innerliv rom 1, sørmur, mur L ØSØ 131106 ØS 074 Enden på mur L, rom 1. Deler av den er rekonstruert ØSØ 131106 ØS -51-
075 Enden på mur L, rom 1. Deler av den er ØSØ 131106 ØS rekonstruert 076 Vindu 3, rom 1 SSV 131106 ØS 077 Vindu 3, rom 1 S 131106 ØS 078 Vindu 3, rom 1 SSØ 131106 ØS 079 Vindu 3, rom 1 S 131106 ØS 080 Rustskader i tak 131106 ØS 081 Rust fra tak som faller ned på ruin, rom 4, S 131106 ØS mur T 082 Pinning i mur P, ytteliv NV 131106 ØS 083 Pinning i mur P, ytteliv NV 131106 ØS 084 Ytteliv, mur P VSV 131106 ØS 085 Ytteliv, mur P VSV 131106 ØS 086 Pinning i mur P, ytteliv NV 131106 ØS 087 Pinning i mur P, ytteliv NV 131106 ØS 088 Pinning i mur P, ytteliv NV 131106 ØS 089 Pinning i mur P, ytteliv V 131106 ØS 090 Pinning i mur P, ytteliv V 131106 ØS 091 Pinning i mur P, ytteliv. Pinningen holder å V 131106 ØS falle ut 092 Pinning i mur P, ytteliv. Pinningen holder å V 131106 ØS falle ut 093 Rekonstruert pinning ytteliv mur P NV 131106 ØS 094 Rekonstruert pinning ytteliv mur P NV 131106 ØS 095 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv NV 131106 ØS mur P 096 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv NV 131106 ØS mur P 097 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv V 131106 ØS mur P 098 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv V 131106 ØS mur P 099 Pinning i ytterliv mur P N 131106 ØS 100 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv N 131106 ØS mur P 101 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv N 131106 ØS mur P 102 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv N 131106 ØS mur P 103 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv N 131106 ØS mur P 104 Rekonsturert og origial pinning i ytterliv N 131106 ØS mur P 105 Langs vegg C-D, enden av mur T NV 131106 ØS 106 Langs vegg C-D, enden av mur T NV 131106 ØS 107 Inneliv mur S rom 3 SØ 131106 ØS 108 Inneliv mur S rom 3 SØ 131106 ØS 109 Inneliv mur S rom 3 SØ 131106 ØS 110 Inneliv mur S rom 3 SØ 131106 ØS -52-
111 Hellesteinsgulv rom 2 ØNØ 131106 ØS 112 Hellesteinsgulv rom 2 ØNØ 131106 ØS 113 Hellesteinsgulv rom 2 Ø 131106 ØS 114 Hellesteinsgulv rom 2 Ø 131106 ØS 115 Inneliv, mur P, rom 2 SØ 131106 ØS 116 Inneliv, mur P, rom 2 S 131106 ØS 117 Inneliv, mur P, rom 2 S 131106 ØS 118 Springflo i rom 1 SØ 041206 ØS 119 Springflo i rom 1 NØ 041206 ØS -53-
Vedlegg 2 VINKJELLER- OG RÅDHUSRUINEN NICOLAIKIRKEALMENNINGEN, BRYGGEN I BERGEN Laboratory Sample Record Sheet Old Wine cellar, Old City Hall, Bergen, Norway M/0587/06 - SR1103 Sample Ref. As Received weight (g) Size of largest intact piece of sample (mm) Munsell Soil Colour S1 9.4 10 x 7 x 6 White S2 198.5 44 x 25 x 11 White Comments Sample from Room 4, taken from open wall end. Sample consists of a small amount of disaggregated fines, including aggregates up to 100mm in size. No intact mortar present although there are a few small (<2mm) lime inclusions in with the fines. From an examination through the stereo-binocular microscopic there was no evidence of salt crystals present. Therefore t would be necessary to carry out chemical analysis to determine presence & quantify. Sample mortar from Room 2, taken from the core of the wall, possibly from 16 th century build. S3 50.9 No intact material 2.5Y 8/3 Pale Yellow Sample consists of pieces of mortar and an abundance of disaggregated fines. The intact pieces show a well indurated mortar with good compaction and a relatively low porosity. The aggregates contain rock fragments (both igneous and metamorphic in origin) from 12mm down, with shell fragments. The fines contain a high quartz content. The binder is lime, but no inclusions were observed in the hand sample to assist in identifying the form in which it was used. The abundance and structure of the matrix is such as to suggest that the mortar was a binder rich mix. No evidence of deterioration of binder components or leaching or re-deposition of calcite was indicated from the examination of intact pieces of mortar. Sample taken from Room 2, from an area of a later alteration to a window. Sample consists of a bag of disaggregated fines, containing rock fragments and an abundance of sand. There were a few binder inclusions observed in the sample, with a proportion of the aggregates noted to retain a thin coating of binder. The coarser aggregates, however, are free of binder and it may be that the mortar sampled had been affected by leaching. There were no coatings of re-deposited lime observed and the sample appeared lime deficient. Sample of mortar from Room 2, from RHS of enlarged -54-
S4 23.7 45 x 29 x 26 10YR 8/1 White window, intact piece of mortar, thought to be original material. The intact piece of mortar shows that it is well compacted, albeit that a well connected coarse porosity is also evident. The mortar appears to be binder rich, with localised evidence of leaching, with the re-deposition of calcite observed on the outer surfaces and within some pore throats. There are a number of lime inclusions apparent within the matrix, some of which contain partially burnt (?) shell fragments, which may infer that the lime was produced from shell, or a shelly limestone. S5 20.2 41 x 24 x 16 7.5YR 8/2 Pinkish White S6 41.1 37 x 24 x 15 2.5YR 8/1 White The aggregates contain an abundance of shell fragments along with sub-angular to sub-rounded rock fragments. Sample from Room 2, same location as Sample S4, but from LHS of enlarged window. This sample was similar to that in S4 but appears to have been affected by leaching and re-deposition to a greater extent than in S4. Sample from Room 1, assumed to be from modern consolidation wok. Well indurated mortar pieces, which are hard and require persistent finger pressure to break. The mortar is binder rich and contains a fine aggregate (<3mm), containing sub-angular rock fragments and sub-round quartz grains. The binder shows some evidence of re-precipitation on the outer surfaces, but no evidence of leaching from within the pieces examined, suggesting migration of binder from adjacent material. S7 3.4 8 x 5.6 x 2.7 2.5YR 8/1 White On freshly fractured surfaces a degree of air entrainment is apparent along with small clusters of what appears to a granular material, binder (?), which is also patchily grey in colour. This may suggest that the binder employed may be a hybrid or gauged lime binder. Sample from Room 1, taken from wall surface. Sample contains fine aggregates, binder and soiling. There was no visual evidence of salt crystals in the sample when examined under the stereo-binocular microscope. S8 40.7 35 x 25 x 10 2.5Y 8/3 Sample from Room 1, taken from wall core. -55-
Pale Yellow Sample consisted of one intact piece of mortar and an abundance of disaggregated material. Within the fines there are a number of lime inclusions some of which display crusts, probably formed from dissolution and reprecipitation of binder components. Aggregates included sub-angular rock fragments, shell fragments and sub-round quartz grains, in the finer fractions. S9 665 *mm max nominal size S10 400 *mm max nominal size Recommended Further analysis. The mortar had a similar visual appearance as that in sample S2 Sample of Sand - Stǿpesand Quartz rich sub-angular to sub-round sand grains with lithic fragments and mica. Sample of Sand Pussesand Quartz rich sub-angular to sub-round sand grains with lithic fragments and mica. Visually finer grading than S9. Sample S1: To provide answers to the Client requirement it is suggested that as there is insufficient sample, and no intact mortar, to carry out a fully detailed examination and analysis, an XRD be carried out on the fines and a lime inclusion, with the samples recombined for determination of chloride ion and sulphate content. This would permit some in formation to be obtained on the binder type used and to establish the presence and concentration of the most common salts present. Sample S2: To establish as much information as possible from the sample received to assist in addressing the client s requirement it is suggested that a petrographic examination be carried out on some of the intact mortar pieces, with mix composition confirmed from a Standard SLCT analysis, with grading of the recovered aggregate. Further information on the type and condition of the binder employed may be obtained if an XRD analysis is carried out on a binder rich area of the mortar. If indicated, from the latter, soluble salt content can be determined, by standard wet chemical analysis. Sample S3: To obtain information from this sample it is recommended that an XRD analysis be carried out on a lime inclusion, with binder content determined from a standard SLCT analysis, with grading of aggregate. Mineralogy of aggregate can be determined, if require by a petrographic examination of the recovered aggregate. Sample S4: A great deal of information may be obtained from a petrographic examination of thin sections made from this sample, with supplementary data obtained from an XRD analysis n a lime inclusion and a binder rich portion of the matrix. The high shell content may result in a higher binder content being determined from a mix composition determined by acid dissolution. Sample S5: A for S4 above. Sample S6: To establish binder type it may be necessary to carry out an XRD analysis and, dependent on the results determine the binder content either by the methods of BS4551 or the standard SLCT method. Recovery of aggregate would permit grading analysis to be carried out along with the determination of the aggregate mineralogy, if required. Sample S7: To permit the composition of this sample with sample S1, it is suggested that it be subjected to the same analytical programme. -56-
Sample S8: To enable comparison with the sample in S2, as requested, it is suggested that this sample be submitted to a similar analysis regime, albeit that any petrographic examination would have to rely on the preparation of a thin section from several small pieces of mortar and fines. However, XRD analysis could be carried out on the lime inclusions and the mix proportion determined by acid digestion, with the binder corrected for the apparent shell content. Sample S9: Grading analysis and visual mineralogy, stereo-microscopic examination. If mineralogy is required, with the proportion of each mineral determined, this would require a thin section to be made from each fraction and the aggregate proportioned by point count. Sample S10: As for S9 above. -57-