Viktig sikkerhetsinformasjon for helsepersonell

LEMTRADA Viktig sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Bruk av LEMTRADA (alemtuzumab) hos pasienter med Relapserende Remitterende Multippel Sklerose (RRMS) Veileder for helsepersonell

Innholdsfortegnelse 1> Innledning 4 2> Hva er risikoene forbundet med bruk av LEMTRADA? 6 3> Oppfølging av pasienter som behandles med LEMTRADA 10 4> Ofte stilte spørsmål 11 2

Oversikt over LEMTRADA LEMTRADA (alemtuzumab) er indisert hos voksne pasienter med relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS) med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn. Denne veiledningen for helsepersonell har blitt utviklet som del av LEMTRADAs opplæringsprogram og er ment for helsepersonell som starter og har tilsyn med behandling med LEMTRADA. Denne veiledningen skal bidra til bedre håndtering av LEMTRADA og påvirkning av egnede tiltak. Den inneholder: 1. En beskrivelse av de umiddelbare og forsinkede risikoene forbundet med bruk av LEMTRADA som kan oppstå mange år etter behandling, og som kan være alvorlige eller livstruende, inkludert: Alvorlige infeksjoner Autoimmune sykdommer: o Thyreoideasykdommer o o Immunologisk trombocytopeni (ITP) Nefropatier, inkludert anti-gbm-sykdom (anti-glomerulær basalmembransykdom) 2. Anbefalinger om hvordan disse risikoene kan reduseres gjennom hensiktsmessig pasientveiledning, oppfølging og behandling 3. Et «Ofte stilte spørsmål»-avsnitt En Forskrivers sjekkliste skal også brukes ved innledende forskriving av LEMTRADA og ved oppfølgingsbesøk. 3 I tillegg har en Pasientveiledning og et Pasientkort blitt utviklet som du bør gi til pasienten ved behandlingsstart med LEMTRADA. Pasientveiledning: skal gjennomgås nøye med pasienten ved første forskrivning, og regelmessig ved oppfølgingsbesøk. Formålet er å lære opp pasienten til å gjenkjenne symptomer på autoimmune sykdommer og alvorlige infeksjoner, gjøre dem klar over viktigheten av å følge opp prøver, være oppmerksomme på symptomer og umiddelbart søke medisinsk hjelp dersom symptomer oppstår. Pasientkort: et kontaktverktøy for å informere enhvert helsepersonell som behandler pasienter som bruker LEMTRADA. Pasienten (eller omsorgspersoner når aktuelt) skal ha på seg og vise dette kortet til enhver tid til helsepersonell. Dette materialet er tilgjengelig ved forespørsel til Sanofi Genzyme, telefon 67 10 71 00 eller via en e-post til medinfo-norge@sanofi.com Vennligst vær oppmerksom på at denne veiledningen ikke dekker alle risikoene som er forbundet med bruk av LEMTRADA, og erstatter ikke preparatomtalen (SPC).

DEL 1> Innledning LEMTRADA (alemtuzumab) er indisert hos voksne pasienter med relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS) med aktiv sykdom definert ved kliniske og bildediagnostiske funn. LEMTRADA er et monoklonalt antistoff som administreres intravenøst. Det binder seg til CD52, et overflateantigen som er til stede i høye nivåer på T- og B-lymfocytter, og i lavere nivåer på naturlige dreperceller (NK-celler), monocytter og makrofager. Mekanismen bak de terapeutiske virkningene av LEMTRADA er ikke kartlagt fullt ut. Imidlertid tyder forskning på immunmodulerende effekter ved uttømming og repopulering av lymfocytter, inkludert: > Endringer i antall, andeler og egenskaper hos noen undergrupper av lymfocytter etter behandling > Økt forekomst av undergrupper av regulatoriske T-celler > Økt forekomst av T- og B-hukommelseslymfocytter > Midlertidige virkninger på komponenter av medfødt immunitet (dvs. nøytrofiler, makrofager, NK-celler). S b b LEMTRADAs medvirkning i reduksjonen av sirkulerende B- og T-celler og påfølgende repopulering, kan stå bak legemidlets terapeutiske effekt. 4 Behandling med LEMTRADA bør initieres og overvåkes av en nevrolog som har erfaring med behandling av multippel sklerose (MS) For å minimere potensiell risiko og bivirkninger av LEMTRADA, må forskrivere og pasienter forplikte seg til 48 måneders (4 år) oppfølging etter siste infusjon av LEMTRADA. Det er viktig at pasienter forstår at de må gå til kontroll, selv om de føler seg bra og MS-sykdommen er godt kontrollert. Et partnerskap mellom pasienten og hans/hennes MS-behandlingsteam, sammen med nøye gjennomgang av hvordan pasientopplæringsmaterialet skal brukes, vil hjelpe pasienten til å: > følge opp de regelmessige prøvene > identifisere og rapportere symptomer til rett tid > få rask og hensiktsmessig behandling hvis det er nødvendig Pasientopplæringsmaterialet som har blitt utviklet består av et pasientkort og en pasientveiledning, og er ment som hjelp for pasientens etterlevelse. Se avsnittet Oppfølging av pasienter som behandles med LEMTRADA for flere detaljer.

For økt forståelse av varigheten av virkningene av behandlingen og den nødvendige oppfølgingen, se figur 1 og tabell 1. Figur 1 - Oversikt over LEMTRADA-behandling mot MS START BEHANDLING MED TO SYKLUSER EKSTRA BEHANDLINGSSYKLUSER VED BEHOV * måneder 12 1 2 12 3 måneder etter etter etter 4 behandling syklus 1 syklus 2 syklus 3 Minst Minst Syklus Syklus Syklus Syklus behandling behandling 5 dagers syklus 3 dagers syklus 3 dagers syklus 3 dagers syklus Start testing av blod og urin før behandling Kontinuerlig pågående oppfølging i 4 år etter at behandlingen er avsluttet *MERKNAD: En studie som fulgte opp pasientene i 6 år etter første infusjon (syklus 1) har vist at de fleste pasientene ikke har behov for flere behandlingssykluser etter de første behandlingssyklusene. Tabell 1 - Oversikt over oppfølging etter LEMTRADA-behandling Autoimmune sykdommer Laboratioietester Før behandling Månedlig Hver 3. måned Fortsett i 48 måneder 5 Thyreoideasykdommer ITP og andre cytopenier Thyreoideafunksjonstester, som thyreoideastimulerende hormon (TSH)- nivå Fullstendig blodtelling med differensialtelling X - X X X X - X Nefropatier, inkludert anti-gbmsykdom Serumkreatinin X X - X Urinanalyse med mikroskopi X X - X

DEL 2> Hva er risikoene som er forbundet med bruk av LEMTRADA? Vennligst vær oppmerksom på at denne veiledningen ikke dekker alle risikoene forbundet med bruk av LEMTRADA og erstatter ikke preparatomtalen (SPC). 6 Alvorlige infeksjoner Bruk av LEMTRADA er forbundet med risiko for alvorlige infeksjoner. For å minimere risikoen er det viktig å: Utsette behandlingsstart hos pasienter med aktiv infeksjon til infeksjonen er borte Utføre screening for HIV, evaluere risikoen for både aktiv og inaktiv («latent») tuberkulose i henhold til lokale retningslinjer, utføre screening for hepatitt B-virus (HBV) og hepatitt C-virus (HCV) Utføre screening for human papillomavirus (HPV), som gjentas årlig. Vurder vaksinering før behandlingsstart Fullføre vaksinasjonsprogrammet minst 6 uker før behandlingsstart Anbefalt listerioseforebyggende diett 2 uker før, under og minst 1 måned etter infusjon Herpesprofylakse bør startes på behandlingsdag 1 og fortsette i minst 1 måned etter hver behandlingssekvens Unngå samtidig behandling med andre immunmodulerende legemidler Autoimmune sykdommer Bruk av LEMTRADA er forbundet med risiko for autoimmune sykdommer, inkludert, rangert etter frekvens (vanligst til sjeldnest): a. Thyreoideasykdommer b. Immunologisk trombocytopeni (ITP) c. Nefropatier, inkludert anti-gbm-sykdom Disse hendelsene kan være alvorlige og føre til morbiditet og/eller mortalitet, og kan oppstå inntil flere år etter behandling. Ved overvåking og tidlig oppdaging, kan utfallet for pasientene som opplever disse hendelsene bli bedre. Det er viktig å overvåke laboratorieverdier nøye og være årvåken for tegn og symptomer. Vennligst les de følgende avsnitt nøye for å forstå risikoen bedre. a. Thyreoideasykdommer Autoimmune thyreoideasykdommer, inkludert hypertyreoidisme og hypotyreoidisme, ble rapportert i kliniske studier. Thyreoideasykdommer var svært vanlig i kliniske studier, var oftest av mild til moderat alvorlighetsgrad, og oppsto i løpet av 48 måneder etter første eksponering for LEMTRADA. Noen av tilfellene var forbigående og behøvde ingen behandling. De fleste thyreoidearelaterte hendelsene ble håndtert med konvensjonell medisinsk behandling, hvor noen pasienter trengte kirurgiske inngrep.

Det er viktig at pasientene får vite at livslang behandling kan være nødvendig, avhengig av thyreoidealidelsen). Thyreoideafunksjonstester, som nivå av thyreoideastimulerende hormon (TSH), bør utføres før start av behandlingen, og deretter hver 3. måned frem til 48 måneder etter siste infusjon. Hvis TSH er unormal, bør fritt T3 og T4 måles. Vær i tillegg på vakt overfor tegn og symptomer på thyreoideasykdommer. Thyreoideasykdommer medfører spesiell risiko for gravide kvinner. Ubehandlet thyreoideasykdom kan skade fosteret og det nyfødte barnet. Spesiell varsomhet må utvises hos gravide kvinner med Basedows sykdom (også kjent som Graves sykdom), fordi morens thyreoideastimulerende hormon-reseptorantistoffer kan bli overført til et foster i utvikling, og kan forårsake forbigående neonatal Basedows sykdom. Helsepersonell som er involvert i oppfølgingen av pasientens graviditet må bli gjort oppmerksomme på den økte risikoen for thyreoideasykdommer pga. LEMTRADA-behandlingen, og nødvendigheten av at disse blir hensiktsmessig behandlet. b. Immunologisk trombocytopeni (ITP) Immunologisk trombocytopeni er en autoimmun sykdom som vanligvis er forbundet med antistoff mot blodplater. Det er et klinisk syndrom som reduserer antallet sirkulerende blodplater (trombocytopeni) og kan vise seg i form av blødningstendens, blåmerker som lett oppstår (purpura) eller bloduttredelse fra kapillærer i hud eller slimhinner (petekkier). Vennligst se Figur 2 for eksempler på ITP. Symptomer på ITP inkluderer, men er ikke begrenset til, blåmerker som lett oppstår, blødninger som lett oppstår og menstruasjonsblødninger som er uvanlig kraftige eller uregelmessige. Disse kliniske tegnene på ITP kan være synlige før alvorlige blødninger inntreffer. 7 ITP kan være en alvorlig sykdom som medfører morbiditet og mortalitet, og som kan inntreffe inntil flere år etter behandling. I kliniske studier ble pasienter med ITP diagnostisert og behandlet tidlig, og responderte i de fleste tilfeller på medisinsk førstelinjebehandling. Det er viktig å kontrollere alle pasienter for ITP på følgende måte: Fullstendig blodtelling med differensialtelling bør utføres før start av behandling og deretter med månedlige intervaller frem til 48 måneder etter siste infusjon. Kontroller om pasienten har kliniske symptomer på ITP. Understrek viktigheten av månedlige blodprøver overfor pasienten, og nødvendigheten av å fortsette med disse i 48 måneder etter siste infusjon. Lær opp pasienten til å kjenne igjen ITP-relaterte symptomer, og understrek viktigheten av å være oppmerksom på dem. Hvis ITP mistenkes, skal hensiktsmessige medisinske tiltak startes straks, inkludert umiddelbar henvisning til hematolog. Alvorlig eller utbredt blødning er livstruende og krever umiddelbar behandling.

Se avsnittet «3. Oppfølging av pasienter som behandles med LEMTRADA» for viktig informasjon om sikker bruk av produktet. Mulig risiko knyttet til fortsatt behandling med LEMTRADA etter forekomst av ITP er ikke kjent. Disse bildene viser eksempler på blåmerker og utslett forårsaket av ITP 8 Merk: Disse bildene er kun til veiledning for å vise eksempler på blåmerker eller petekker. Pasienten kan ha mindre alvorlige typer blåmerker eller petekker enn på disse bildene og likevel ha ITP Eksempel på ben med lette eller uttalte blåmerker. Lokalisasjon Dette kan oppstå hvor som helst på pasientens kropp, ikke bare på bena. Eksempel på ben med petekkier og purpura. Petekkier er små, utbredte punktformede blødninger i huden som er røde, rosa eller lilla. Lokalisasjon Dette kan oppstå hvor som helst på pasientens kroppen. Eksempel på purpura under tungen. Lokalisasjon Petekkier og purpura kan oppstå i hvilken som helst slimhinne, inkludert hvor som helst i munnen (under tungen, i ganen, på innsiden av kinnene, på tungen, i tannkjøttet).

c. Nefropatier, inkludert anti-gbm-sykdom Sjeldne tilfeller av nefropati, inkludert anti-gbm-sykdom, ble rapportert i kliniske studier etter behandling av MS-pasienter med LEMTRADA, og oppstod vanligvis innen 39 måneder etter siste administrasjon av LEMTRADA. Kliniske manifestasjoner av nefropati kan omfatte økning av serumkreatinin, hematuri og/eller proteinuri. Selv om det ikke ble observert i kliniske studier, kan alveolær blødning manifestert som hemoptyse forekomme ved anti-gbm-sykdom (Goodpastures syndrom). Siden pasientene kan være asymptomatiske, er det viktig at regelmessige laboratorietester utføres. Serumkreatininnivåer bør måles før start av behandling, og deretter med månedlige intervaller frem til 48 måneder etter siste infusjon. Hos menstruerende kvinner må tidspunktet for urinanalysen tilpasses, slik at falskt positive resultater unngås. Urinanalyse med mikroskopi bør utføres før start, og deretter med månedlige intervaller frem til 48 måneder etter siste infusjon. Etter denne perioden bør testing utføres basert på kliniske funn som tyder på nefropatier. Observasjon av klinisk signifikante endringer av serumkreatinin i forhold til baseline, uforklarlig hematuri og/eller proteinuri, skal umiddelbart føre til videre undersøkelser med hensyn på nefropatier, inkludert henvisning til en nefrolog. Tidlig påvisning og behandling av nefropatier kan redusere risikoen for dårlige utfall. 9 Ubehandlet anti-gbm-sykdom er livstruende og krever derfor straks behandling. Uten rask behandling kan pasienter hurtig utvikle nyresvikt som krever dialyse og/eller transplantasjon, og kan føre til død.

DEL 3> Oppfølging av pasienter som behandles med LEMTRADA Det er svært viktig at pasienten forstår nødvendigheten av å forplikte seg til regelmessige kontroller i 48 måneder etter siste LEMTRADA-infusjon, selv om de ikke har symptomer og MS-sykdommen er godt kontrollert. Pasienten og du bør sammen planlegge og følge opp de regelmessige kontrollene. Hvis pasienten ikke følger opp, kan det være nødvendig med ekstra understreking av risikoen ved å utebli fra de regelmessige kontrollene. Du bør evaluere testresultatene, og være på vakt overfor symptomer på bivirkninger. 10 Gå gjennom LEMTRADA pasientveiledning og pakningsvedlegget med pasienten ved første forskrivning og regelmessig ved oppfølgingsbesøk. Før oppstart av behandling må pasienten være informert om fordeler og risikoer ved behandling. Minn pasienten på å være oppmerksom på symptomer som er knyttet til autoimmune sykdommer, og å oppsøke hjelp dersom de er bekymret. Oppmuntre pasientene til alltid å ha med seg pasientkortet. Pasienter bør vise pasientkortet til alt helsepersonell som behandler dem uansett årsak, spesielt i medisinske akuttsituasjoner. Spesialister og utstyr som er nødvendig for rask diagnose og behandling av de vanligste bivirkningene, spesielt autoimmune sykdommer og infeksjoner, bør være tilgjengelig.

DEL 4> OFTE STILTE SPØRSMÅL Vennligst ta hensyn til det følgende før forskrivning av LEMTRADA: Hvilke laboratorietester bør utføres før oppstart av behandling med LEMTRADA? Testene som skal utføres er: Fullstendig blodtelling med differensialtelling Serumkreatinin Urinanalyse med mikroskopi Thyreoideafunksjonstester, som f.eks. TSH Vennligst se Tabell 1 - Oversikt over oppfølging etter LEMTRADA-behandling for mer informasjon. Kan jeg forskrive LEMTRADA til pasienter som får annen MS-behandling? LEMTRADA har ikke blitt gitt for behandling av MS samtidig med immunsuppressiv behandling. Som ved annen immunmodulerende behandling, bør mulig kombinert virkning på pasientens immunforsvar tas i betraktning når man vurderer å gi LEMTRADA. Samtidig bruk av LEMTRADA og slik behandling kan øke risikoen for immunsuppresjon. Bruk av LEMTRADA etter annen MS-sykdomsmodifiserende behandling bør utføres i henhold til preparatomtalen (SPC) til LEMTRADA og/eller annen gjeldende behandling. Skal laboratorietestene fortsette under og etter behandling med LEMTRADA? Hvor lenge? Ja. Kontrollene starter før behandling (baselinetesting), og skal fortsette i 48 måneder etter siste infusjon. Detaljer vedrørende hvilke prøver som skal tas, ved hvilket tidspunkt og hvor lenge finnes i Oversikt over oppfølging etter LEMTRADA-behandling. 11 Hva skjer hvis pasienten har en infeksjon når det er ønskelig å starte en behandlingssekvens med LEMTRADA? Oppstart med LEMTRADA skal utsettes hos pasienter med alvorlig aktiv infeksjon til infeksjonen er borte. LEMTRADA er kontraindisert ved HIV-infeksjon. Behandling Hvordan administreres LEMTRADA, og hvor lenge varer infusjonen? Innledende behandling med LEMTRADA administreres ved intravenøs infusjon i to årlige behandlingssekvenser. Den første behandlingssekvensen består av en daglig infusjon i 5 påfølgende dager. Den andre behandlingssekvensen gis 12 måneder

senere, og består av en daglig infusjon i 3 påfølgende dager. Ved demonstrert aktiv MSsykdom ved hjelp av kliniske eller bildediagnostiske kriterier, bør ekstra tredje og fjerde behandlingssekvens(er) vurderes. Disse består av daglige infusjoner over en periode på 3 påfølgende dager gitt minst 12 måneder etter den foregående behandlingssekvensen. Hvis en infusjonsrelatert reaksjon (IAR) inntreffer, gis relevant symptomatisk behandling etter behov. Hvis infusjonen ikke tolereres godt, kan varigheten av infusjonen forlenges. Hvis det oppstår alvorlige infusjonsreaksjoner, bør umiddelbar stans av infusjonen vurderes. I de kliniske studiene var anafylaksi eller alvorlige reaksjoner som gjorde det nødvendig å avbryte behandlingen, svært sjeldne. Utstyr for håndtering av anafylaksi eller alvorlige reaksjoner bør være tilgjengelig. Leger bør være oppmerksomme på pasientens hjertehistorie, siden infusjonsrelaterte reaksjoner kan omfatte hjertesymptomer som bradykardi og takykardi. Utstyr for håndtering av anafylaksi eller alvorlige reaksjoner bør være tilgjengelig. Skal pasienten få profylaktisk behandling? Pasienter bør forhåndsbehandles med kortikosteroider (1000 mg metylprednisolon eller tilsvarende) umiddelbart før administrering av LEMTRADA på hver av de 3 første dagene i hver behandlingssekvens. I tillegg kan forhåndsbehandling med antihistaminer og/eller antipyretika før administrering av LEMTRADA også vurderes. 12 Alle pasienter bør starte med oral profylakse mot herpesinfeksjon den første dagen av hver behandlingssekvens, og fortsette i minst 1 måned etter behandling. I kliniske studier ble pasientene gitt 200 mg aciklovir (eller tilsvarende) to ganger daglig. Oppfølging av bivirkninger Hva er tegn og symptomer på ITP? Symptomer på ITP inkluderer, men er ikke begrenset til, blåmerker som lett oppstår, petekkier, spontane mukokutane blødninger (f. eks. epistaksis, hemoptyse), og menstruasjonsblødninger som er uvanlig kraftige eller uregelmessige. Disse kliniske tegnene på ITP kan være synlige før alvorlige blødninger inntreffer. Lav blodplatetelling, eller klinisk signifikante endringer fra baseline, kan også være tegn på ITP. Se Figur 2 for mer detaljer. Hvordan skal en pasient med mistenkt ITP behandles? Det er viktig å følge opp alle pasienter med hensyn til ITP slik at det diagnostiseres og behandles raskt. Derfor bør fullstendig blodtelling utføres før start av behandling, og deretter med månedlige intervaller frem til 48 måneder etter siste infusjon. Ved mistanke om ITP, bør en blodplatetelling utføres umiddelbart. Hvis ITP bekreftes, skal passende medisinske tiltak startes straks, inkludert umiddelbar henvisning til en hematolog. Alvorlig eller utbredt blødning er livstruende og krever umiddelbar behandling.

Hvilke symptomer forbindes med nefropati, som f.eks. anti-gbm? Manifestasjoner av nefropati kan omfatte økning av serumkreatinin, hematuri og/eller proteinuri. Selv om det ikke er observert i kliniske studier, kan alveolær blødning manifestert som hemoptyse forekomme ved anti-gbm-sykdom. Det er viktig at regelmessige laboratorietester (serumkreatinin og urinanalyse med mikroskopi) utføres, siden pasientene kan være asymptomatiske. Hvordan skal en pasient med mistenkt nefropati behandles? Observasjon av klinisk signifikante endringer av serumkreatinin i forhold til baseline, ikke-forklart hematuri og/eller proteinuri skal straks føre til videre evaluering for nefropatier, inkludert umiddelbar henvisning til en spesialist. Tidlig påvisning og behandling av nefropatier kan redusere risikoen for dårlige utfall. Veiledning om graviditet, prevensjon og amming Bør kvinnelige pasienter bruke prevensjon? Alfa-halveringstiden av alemtuzumab var ca. 4-5 dager, den var sammenlignbar fra behandlingssekvens til behandlingssekvens, og førte til lave eller ikke-detekterbare serumkonsentrasjoner innen ca. 30 dager etter hver behandlingssekvens. Derfor bør kvinner som kan bli gravide bruke sikker prevensjon under og i 4 måneder etter hver behandlingssekvens. Det bør tas i betraktning at fullstendig behandling med LEMTRADA består av to sekvenser med 12 måneders mellomrom. Fertile kvinner bør gjøres oppmerksomme på dette, og frarådes å stoppe bruk av prevensjon mellom to behandlingssekvenser. 13 Er det mulig å bruke LEMTRADA under graviditet? LEMTRADA skal kun administreres under graviditet hvis de potensielle fordelene oppveier den potensielle risikoen for fosteret. Det er kjent at humant IgG krysser placentabarrieren, og det er mulig at alemtuzumab også kan krysse plancentabarrieren og dermed utgjøre en risiko for fosteret. Det er ikke kjent om LEMTRADA kan forårsake fosterskade når det blir gitt til gravide kvinner, eller om det kan påvirke forplantningsevnen. Thyreoideasykdom medfører spesiell risiko for gravide kvinner. Hvis hypotyreoidisme ikke blir behandlet under svangerskapet, er det økt risiko for spontanabort og fosterpåvirkning som psykisk utviklingshemming og dvergvekst. Hos mødre med Graves sykdom (også kjent som Basedows sykdom), kan morens thyreoideastimulerende hormon (TSH)-reseptorantistoffer bli overført til et foster i utvikling og kan forårsake forbigående neonatal Graves sykdom.

Hvis kvinner ønsker å bli gravid, hvor lenge bør de vente etter en LEMTRADA-behandlingssekvens? Siden kvinner bør bruke sikker prevensjon i 4 måneder etter hver LEMTRADAbehandlingssekvens, bør det derfor gå minst 4 måneder før de prøver å bli gravide. Det bør tas i betraktning at fullstendig behandling med LEMTRADA består av to sekvenser med 12 måneders mellomrom. Fertile kvinner bør gjøres oppmerksom på dette, og frarådes å stoppe bruk av prevensjon mellom to behandlingssekvenser. Vil LEMTRADA påvirke kvinners og menns fremtidige fertilitet? Det foreligger ingen adekvate kliniske sikkerhetsdata for påvirkningen av LEMTRADA på fertilitet. I en understudie av 13 mannlige pasienter som ble behandlet med alemtuzumab (behandlet med enten 12 mg eller 24 mg), var det ingen tegn på aspermi, azoospermi, konsekvent redusert spermieantall, motilitetsforstyrrelser eller en økning av unormal morfologi hos spermier. Det er kjent at CD52 finnes i reproduksjonsvev hos mennesker og gnagere. Data fra dyr har vist påvirkning på fertilitet hos humaniserte mus (se SPC pkt. 5.3), men potensiell påvirkning på fertilitet hos mennesker i eksponeringsperioden er imidlertid ikke kjent ut i fra tilgjengelige data. 14 Bør en kvinne som ammer få en behandlingssekvens med LEMTRADA? Det er ikke kjent om alemtuzumab skilles ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for barnet som ammes kan ikke utelukkes. Derfor bør amming opphøre under hver behandlingssekvens med LEMTRADA og i 4 måneder etter siste infusjon i hver behandlingssekvens. Imidlertid kan fordelene ved immunitet overført via morsmelk oppveie risikoene ved potensiell eksponering av barnet som ammes for LEMTRADA. Vaksinasjoner Hvilke vaksiner bør vurderes før behandling med Lemtrada? Siden sikkerheten ved vaksinasjon med levede vaksiner etter en LEMTRADAbehandlingssekvens ikke har blitt studert, bør ikke levende vaksiner gis til pasienter som nylig har fått behandling med LEMTRADA. Det anbefales at pasienter har oppfylt lokale vaksinasjonskrav minst 6 uker før behandling med LEMTRADA. Vaksinasjon av antistoffnegative pasienter mot varicella zostervirus (VZV) bør vurderes før behandling med LEMTRADA innledes.

Notater 1

Versjon: Desember 2018 - GENZYME 2013