Håndbok for helsepersonell om Lemtradabehandling

Transkript

1 Håndbok for helsepersonell om Lemtradabehandling

2 Velkommen! Vi har laget denne håndboken for å gi deg som sykepleier, noen praktiske råd du kan bruke i diskusjon med pasienter som skal starte med Lemtrada. Det er vanlig at pasienten har spørsmål før oppstart og vi håper rådene som gis her kan være til hjelp. Håndboken er inndelt i avsnitt som reflekterer de forskjellige stadiene av behandlingen. Avsnittene inneholder hva man kan forvente seg av Lemtrada, planlegging før den første behandlingssyklusen, hva man kan forvente i løpet av den første syklusen samt informasjon om hvordan man kan føle seg etterpå. Vi ser også nærmere på hva som kommer til å skje i den andre behandlingssyklusen og hva som er viktig med tanke på oppfølgings programmet og egenkontrollen, og det gis noen praktiske råd og tips. I tillegg til veiledning gjennom behandlingen, gir den også gode råd om hvordan man kan få mest mulig ut av fordelene som Lemtrada kan gi. Ikke glem håndboken må leses sammen med pasientveiledningen, som alltid skal gis ut til nye pasienter. Denne veiledningen vil gi spesifikk informasjon om de mulige sen bivirkningene som kan oppstå ved behandling med Lemtrada. Vi håper at denne håndboken vil gi bedre innsikt i behandlingen, og at den kan brukes som et oppslagsverk og diskusjonsgrunnlag i samråd med de pasientene som skal behandles med Lemtrada. Beste ønsker fra psykolog Clare Moloney Sjefpsykolog Clare Moloney Mange av rådene som gis i denne brosjyren ble gitt av Clare Moloney, sjefpsykolog hos Atlantis Healthcare UK. Hun har lang erfaring med å gi råd i forbindelse med behandling til personer med kroniske sykdommer. Innhold Før infusjonen... 4 Hva kan man forvente av Lemtrada?... 6 Informasjon før behandling... 8 Et godt samarbeid Sjekkliste før infusjon Hva skjer, når? Sammendrag av behandlingssyklusen Graviditet og amming Følelser og sinnsstemninger Den gode samtalen Når man kommer hjem igjen Tanker og følelser Den viktige oppfølgingen Hvordan utføre selvsjekk? Oppfølgingsverktøy Uteblitt blod- og urinprøvetaking Se forskjellen Den neste behandlingssyklusen Referanser

3 Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon om hvordan du melder bivirkninger. Før infusjonen Behovene vil endre seg underveis i behandlingen. Følgende dokumenter inneholder viktig informasjon. Denne håndboken gir en oversikt over behandlingen, både når det gjelder praktiske tips og informasjon om den første behandlingssyklusen, slik at man får hjelp til å bli fortrolig med det grunnleggende ved Lemtradabehandling. Legen skal også ha gitt ut en informa sjonspakke med pasientveiledning, pasientkort og pakningsvedlegg. De om fatter informasjon om behandlingssyklusene, mulige senbivirkninger og oppfølgings programmet. Det er viktig at all informasjon om behandlingen leses nøye. Pakningsvedlegg 1 Alle legemidler i Europa leveres med et pakningsvedlegg som gir en oversikt over legemiddelet. Dette er en nyttig referanse, fordi det beskriver detaljert hittil kjente bivirkninger som er forbundet med Lemtrada. Pasientkort 3 Pasientkortet finnes i dokumentmappen med infor ma sjonsmateriell. Det inneholder et sammen drag av de viktige senbivirkningene som er beskrevet i pasientveiledningen. Det må fylles ut kontakt informasjon, samt legens og MSsykepleiers infor masjon. Kortet skal oppbevares i lommeboken under behandlingen og i fire år etter siste infusjon i tilfelle senbivirkninger oppleves. Hvis pasienten mottar medisinsk behandling for MS eller en annen til stand, skal alltid kortet vises til lege eller sykepleier. Pasientkort Vennligst vis dette kortet til alt helsepersonell, inkludert legevakt Jeg har blitt behandlet med LEMTRADA, en behandling mot multippel sklerose (MS) som påvirker immunsystemet. Jeg deltar i et oppfølgingsprogram med månedlige kontroller som skal vare i 4 år etter siste behandling. Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon om hvordan du melder bivirkninger. Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Lemtrada pasientveiledning 2 Pasientveiledningen gir informasjon om tegn og symptomer på mulige senbivirkninger tilknyttet Lemtrada. Pasientveiledningen har bilder og beskrivelser av de mulige senbivirkningene pasienten må se etter mellom de to behandlingssyklusene og i fire år etter siste infusjon. Den inneholder også en påminnelse om hvilke kontroller som skal utføres, og når. 4 5

4 Hva kan man forvente av Lemtrada? Alle nye legemidler gir opphav til spørsmål nedenfor går vi inn på noen av de viktigste spørsmålene. Vitenskapen bak Lemtrada Lemtrada er et molekyl som tilhører en gruppe proteiner, kjent som monoklonale antistoffer. Det påvirker immunforsvaret slik at angrepene på det sentrale nervesystemet begrenses. Lemtrada oppnår dette ved å feste seg til et protein kalt CD52, som finnes på hvite blodlegemer av typen B -og T lymfocytter, også kjent som B- og T-celler. Noen av disse cellene antas å være ansvarlige for å utløse MS. Lemtrada binder seg til B- og T-cellene slik at de ødelegges, kroppen erstatter så disse cellene over tid med nye celler som i mindre grad ventes å utløse angrep på nervesystemet. Denne prosessen antas å endre immunsystemet ved å begrense antall angrep på nervesystemet. Dette kan forklare den langvarige virkningen av Lemtrada. 1,4 Hvordan virker Lemtrada? MS inntreffer når immunsystemet feilaktig angriper nervesystemet, noe som fører til MSsymptomer og potensielle attakker. Lemtrada virker ved å endre immunsystemet slik at man forebygger og reduserer disse attakkene. 1, 4 Hvordan hjelper det? Lemtrada virker ved å redusere antall attakker, stabilisere eller bedre eksisterende funksjonsnivå og forsinke sykdomsutviklingen. 4 Psykolog Clare Moloney sier at dersom man opplever en forbedring av MS sykdommen etter oppstart med Lemtrada, kan dette gi større selvtillit. Noe som kan gjøre det lettere å legge planer for fremtiden. Medfører det bivirkninger? Alle legemidler forårsaker bivirkninger, men de påvirker mennesker forskjellig. Det kan være vanskelig å forutse hvilke man vil eller ikke vil kunne oppleve. 1,5 Det finnes mer informasjon om mulige bivirkniger i pakningsvedlegget, og informasjon om mulige senbivirkninger i pasientveiledningen og på side i denne håndboken. 6 7

5 Informasjon før behandling Hvis behandling vurderes, er det viktig å hjelpe pasienten med valget slik at han/hun forstår hvilken forpliktelse det innebærer. Det er et viktig steg å forplikte seg til en ny, langsiktig behandling, og det kan være en vanskelig beslutning å ta. Den enkle og praktiske fremgangsmåten som går ut på å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, kan forsterke overbevisningen om at de potensielle fordelene veier opp for de potensielle risikoene. Trinn 2: Still spørsmål «Det er viktig at pasienten fullt ut forstår informasjonen hun har fått, slik at hun kan foreta en beslutning om behandlingsforløpet i samarbeid med legen», sier Moloney. «Pasienten bør notere mens hun leser om behandlingen og sørge for å få svar fra legen på alle spørsmål eller bekymringer som kan dukke opp. Slik kan hun forsikre seg om at hun har alle nødvendige fakta.» Alle spørsmål er viktige, og skal besvares nøye slik at behandlingen føles trygg! Trinn 3: Snakk om det «Det kan være til hjelp å dele tankene man har om å forplikte seg til en behandling med partneren sin, en god venn eller et familiemedlem», sier Moloney. «Det kan hende at de er i stand til å se på situasjonen i et mer objektivt lys. Kanskje de vurdrer eventuelle bekymringer på en annen måte og foreslår andre løsninger som kan gjøre pasienten tryggere på behandlingen.» Alle spørsmål er like viktige! Tips til pasienten Trinn 1: God informasjon «Det å være informert er det første trinnet på veien til å foreta en trygg beslutning», sier Moloney. «Mens pasienten overveier beslutningen om å gå videre og forplikte seg til Lemtradabehandlingen, bør pasienten snakke med MS teamet, lese pasientveiledningen og pakningsvedlegget for pasienter. Dette vil hjelpe pasienten med å bli fullt informert om behandlingen. Dette vil hjelpe pasienten med å få oversikt over behandlingen med tanke på hvordan den virker, hvilke potensielle fordeler den kan medføre og hvilke fremtidige forpliktelser den krever.» Det er derfor viktig med en informasjonssamtale mellom pasient og helsepersonell før avgjørelsen tas! Familie Trinn 4: Lag en liste Når all informasjon er samlet, alle spørsmål stilt og diskutert, kan det være til hjelp å skrive en liste med argumenter for og mot å forplikte seg til behandlingen. Dette kan være nyttig for å vurdere de mulige fordelene av behandlingen, ansvaret tilknyttet behandlingen (f.eks. oppfølgingen) og virkningen MS-sykdommen har på livet. Når listen er ferdig, kan hvert punkt gis en tallverdi som angir viktighetsgraden (for eksempel et nummer fra 1 til 5). Så snart hvert punkt er vurdert, legg sammen alle poengene i hver kolonne (for og mot) og ta en samtale om eventuelle punkter. Pasient og helsepersonell vurderer listen sammen før behandlingstart avklares! 8 9

6 Et godt samarbeid Legen har anbefalt Lemtrada fordi legen mener dette er rett behand ling for pasienten. Fordelene av behandling Det er alltid en god idé å sette fokus på behandlingens endelige mål, som færre attakker, stabilisering eller bedring av funksjonsevne 1 og forsinkelse av symptomene 1. Tanken på den positive virkningen av behandlingen på lang sikt kan hjelpe mot frustrasjoner eller angst for mulige bivirkninger. Pasientens beste Hvis man bestemmer seg for å bli behandlet, er samarbeidet mellom helsepersonell og pasient viktig for å finne ut hva man vil gjøre hvis bivirkninger oppleves. Hvordan kan helse personell gjøre det enklest mulig for at oppfølgingsprogrammet overholdes? Månedlig oppfølging er en vesentlig del av Lemtradabehandlingen. 1 Ikke glem.. Alle legemidler har bivirkninger: Avgjørelsen om å ta en medisin krever at man veier mulige risiko opp mot fordelene. Under avveiningen av risikoer og fordeler, kan det være nyttig å ha i bak hodet at mens alle legemidler har bivirkninger, er noen mer alvorlige eller mer vanlige enn andre. Det er også viktig å merke seg at mens alle legemidler må bevise sin effekt i klinisk utprøving (studier) for å bli godkjent, er det noen som virker bedre enn andre. Det er også viktig å vurdere risikoer tilknyttet forverring av sykdommen. Alle disse faktorene må veies opp mot hverandre for å kunne foreta en informert beslutning om å ta en medisin eller ikke. Risikoer og fordeler kan også ha forskjellig betydning for den enkelte. Hva man til slutt bestemmer seg for avhenger av forventninger til hvor effektiv man håper at medisinen skal være, sannsynligheten for bivirkninger man er villig til å godta og risikoene som er tilknyttet en forverring av sykdommen. Tips til pasienten Samarbeid 10 11

7 Sjekkliste før infusjon Hva skjer, når? Det å være godt forberedt, kan øke selvtilliten før den første behandlingen. Moloney mener det er en god idé at pasienten har planene klare før behandlingsoppstart for å unngå ekstra stress. «Husk å ta med deg noe underholdning; en bok, avis eller blad og evt et nettbrett eller musikk. En infusjonsdag tar omlag 7-8 timer og da er det godt å ha med noe man kan holde på med, så man ikke kjeder seg. Hør evt om det er mulig å få besøk under infusjon» sier Moloney. Sjekklisten kan være til hjelp under planleggingen for pasienten: Besøk, og når er visittiden? Hva som er tilgjengelig på rommet som f.eks.: TV, telefon og internettilgang Begrensninger på hva man kan bruke når man er på sykehuset eller klinikken, som f.eks. mobiltelefon og nettbrett? Liste over hva som kan være smart å ta med seg? Transport til og fra sykehus, slik at man kommer tidsnok Avtale med partneren, en venn eller familiemedlem å hente etter behandlingen, eller bestille en taxi? Sørge for ekstra hjelp i hjemmet utover kvelden hvis man ikke er innlagt over natten på sykehuset. For eksempel er det en fordel at noen kan hjelpe med kveldsmaten. Lese informasjonen som er gitt om behandlingen, inkludert pakningsvedlegget for pasienter og pasientveiledningen. Er disse dokumentene på listen over hva man ønsker å ta med? Lagt pasientkortet i lommeboken. Ha med nok mat og drikke dersom dette ikke tilbys under behandlingen. Tips til pasienten 1. Under forberedelsene til den første behandlingssyklusen Legen kontrollerer at pasienten har god helse, helse, eller om det er behov for vaksinasjon, og avslutter avslutter annen behandling med sykdomsmodifiserende MS-legemidler. 1,4 2. Før den første behandlingssyklusen Legen tar blod- og urinprøver for å sikre at man ikke har noen infeksjoner eller andre helseproblemer som kan påvirke behandlingen Første behandlingssyklus Det gis én infusjon per dag i fem påfølgende dager se hva man kan forvente på neste side. 1,4 4. Selvsjekk Opplæring i hvordan man undersøker seg selv med tanke på mulige senbivirkninger. 5. Månedlige kontroller Den regelmessige prøvetakingen av blod og urin for å for å sjekke etter mulige senbivirkninger, starter 1 måned etter behandling. 4 Se nærmere detaljer på side Den neste behandlingssyklusen Man gjennomgår den neste behandlingssyklusen i tre påfølgende dager ett år etter den første Oppfølging og selvsjekk Dette fortsetter i fire år etter den siste infusjonen

8 Sammendrag av behandlingssyklusen Den første behandlingssyklusen omfatter én infusjon per dag i fem påfølgende dager. 1 Her er et kort sammendrag av hva som kan forventes dag for dag. DAG 1 Når den første behandlingsdagen begynner, går MS-teamet gjennom infusjonsprosedyren med pasient for å sikre at han vet nøyaktig hva som skal skje. Vanlige reaksjoner som er forbundet med Lemtrada, som ofte oppstår i løpet av eller i dagene etter en enkelt infusjon eller behandlingssyklus, kan omfatte: 4 Hodepine Utslett Feber Kvalme Kløe Urticaria Søvnløshet Rødme i ansiktet og på halsen Frysninger Tretthetsfølelse Pustevansker eller kortpustethet Endret smak Ubehag i brystet Ujevn hjerterytme Fordøyelesbesvær Svimmelhet Smerte Lavt blodtrykk Allergiske reaksjoner De fleste infusjonsrelaterte reaksjonene er milde, som f.eks. feber, urticaria (elveblest), ujevn hjerterytme, kvalme, lavt blodtrykk og av og til allergiske reaksjoner, men alvorlige - håndterbare - reaksjoner kan forekomme. På de første tre dagene av enhver behandlingssyklus, gis kortikosteroider før infusjonen begynner, for å redusere sjansen for infusjons relaterte reaksjoner. Man kan også gi antihistaminer for å redu sere en allergisk reaksjon og febernedsettende for å kontrollere feber (antipyretika). Det anbefales at det tas et legemiddel mot oral herpesinfeksjon fra første behandlingsdag og hver dag i minst én måned fremover. 4 Selve infusjonen tar omkring fire timer og omfatter i tillegg en observasjonsperiode på to timer etterpå. 1 Hvis pasienten opplever bivirkninger tilknyttet infusjonen, kan infusjonen gis saktere, stanse den og/eller gi medisin som som kan avhjelpe symptomene. DAG 2 Forhåpentligvis føler pasienten seg litt mer avslappet dag 2, da han vet hva som skal skje. Dagen starter med en samtale for å kartlegge hvordan pasienten føler seg. Moloney mener det er viktig å ta med seg de positive opplevelsene fra dag 1 og bygge videre på dem. Dersom den første dagen var slitsom, er det viktig at dere som helsepersonell finner årsaken, og at man i fellesskap kan finne ut hvordan denne dagen kan bli bedre. Kortikosteroider gis intravenøst som dag 1, og det bør vurderes om man i tillegg skal gi antihistaminer og antipyretika

9 DAG 3 «Hvis pasienten har kommet inn i en behagelig rutine, er det ingen grunn til å endre den», sier Moloney. Hvis man begynner å kjede seg eller er ivrig etter å bli fort ferdig med behandlingssyklusen, mener hun det kan være en god idé å variere rutinen og få tiden til å gå litt raskere. Man kan f. eks. lese en bok istedenfor å se på TV, eller prate med en venn hvis sykehusets regler tillater det. Dette er den siste dagen det gis kortikosteroider. Ved behov gis de andre legemidlene (antihistaminer og antipyretika) som tidligere nevnt. Notater DAG 4 Pasienten kan nå begynne å tenke på livet etter det første behandlings forløpet, sier Moloney. Man kan bruke infusjonstiden til å sørge for at alt er på plass når man kommer hjem. Har noe forandret seg? Trenger man mer eller mindre støtte? Er det noe som en venn eller et familiemedlem kan ta seg av nå, slik at man slipper å bekymre seg om det når man kommer hjem? Ingen kortikosteroider i dag og helsepersonellet avgjør om det fortsatt behøves øvrige legemidler, som antihistaminer og antipyretika. DAG 5 Før pasienten er ferdig med syklus 1 må du som helsepersonell kartlegge hvordan pasienten føler seg og sikre at pasienten vet hva han skal gjøre etter behandling. Moloney poengterer at det er viktig at pasienten oppfordres til å stille alle spørsmål han måtte ha. Gjennomgang av pasientveiledningen på ny før han reiser hjem kan være en god idè, slik at han er helt sikker på hva som trengs når det gjelder selvsjekk og de månedlige kontrollene av blod og urin i de kommende ukene og månedene. Det kan fortsatt bli gitt antihistaminer ved behov. Pasienten må fortsette å ta antiviral behandling den neste måneden. Legen kan også anbefale andre legemidler, avhengig av hvordan pasienten føler seg

10 Graviditet og amming Informasjon om å benytte sikker prevensjon når man starter med Lemtrada er viktig! Det beste er å vente med å få barn til etter andre behandlingssyklus, slik at man har fått begge sykluser med kun 12 måneders mellomrom. Uansett må man bruke sikker prevensjon 4 måneder etter siste behandlingssyklus før man prøver å bli gravid. 4 Dette er av sikkerhet til fosteret. 4 Dersom man ønsker å amme, må man vente med neste behandlingssyklus til ammeperioden er avsluttet. 4 Følelser og sinnsstemninger Behandling påvirker alle forskjellig, både fysisk og psykisk. Det er viktig å være klar over at man kan oppleve følelsesmessige endringer som en del av behandlingsprosessen. Alle reagerer forskjellig på behandling. Derfor er det vanskelig å forutsi hvordan man kommer til å føle seg i løpet av behandlingssyklusen og i dagene etter. Noen kan føle seg opprømt og glad over mulighetene som en ny behandling kan medføre, andre litt engstelig for hvordan man kommer til å føle seg under infusjonen. De fleste opplever mange følelser på ulike stadier, sier Moloney. «De følelsesmessige reaksjonene er unike for hver enkelt, og det er viktig å være forbededt på at de kan gå både opp og ned. Det som teller, er å vite at dette er forventet», sier Moloney. Planlegging Hun nevner videre at stemningen ofte er påvirket av bestemte faktorer, som f.eks. at infusjon kan medføre reaksjoner eller at det er kjedelig å tilbringe tid på sykehus. Det å erkjenne at slike ting er midlertidig, kan løfte stemningen hvis man føler seg nedfor. Det er viktig å snakke sammen under hele behandlingssyklusen. Det er enklere å gi den beste støtten og de beste rådene om man har full forståelse av nøyaktig hvordan pasienten føler seg

11 Den gode samtalen Tips til pasienten Samarbeid mellom pasient og helsepersonell under behand lingssyklusene kan sørge for den beste mulige omsorgen. Det kan også hjelpe andre personer som mottar behandling i fremtiden. Dette er forklaringen: Moloney mener at jo bedre man samarbeider, desto mer sannsynlig vil det være at MS-teamet kan gi den spesielle omsorgen hver enkelt trenger. Forskning viser at pasienter som er aktivt interessert i sin behandling og samarbeider med helsepersonell, har en tendens til færre bekymringer og mer kontroll over sin behandling. De vil sannsynligvis være mer tilfreds med behandlingen de mottar. 6 Samarbeidet mellom MS-team og pasient er viktig, samt å utvikle et godt forhold gjennom hele behandlingen. Dette begynner med forberedelsene til infusjonene. Hvis det er etablert et godt arbeidsforhold før behandlingssyklusen begynner, er det mer sannsynlig at man er ærlig og oppriktig om hvordan man føler seg i løpet av selve behandlingen. Dette gir trygghet til å stille ethvert spørsmål eller be om ekstra råd og støtte hvis det trengs. Det å kunne formidle følelsene sine på en egnet måte, er virkelig et viktig element i å motta god helseomsorg. Det bidrar også til at helsepersonell lettere forstår hva personer som får Lemtrada-behandling har behov for, avslutter Moloney. Hva man kan snakke om Det er viktig at helsepersonell er løpende informert om hvordan pasienten føler seg under behandlingssyklusen, slik at det blir lettere å forstå hvilken omsorg som behøves. Det er også en nyttig tilbakemelding som kan komme andre pasienter til gode i fremtiden. Alle reaksjoner må rapporteres i forbindelse med infusjon, hvordan og når de skjer. Både forbedringer eller forverringer. Viktig å gi beskjed hvis det er noe som behøves, enten det er mat, hjelp eller gode råd. Ta en prat hver morgen og diskuter infusjonen dagen i forveien. Vær åpen og ærlig. Tilbakemelding når behandlingssyklusen går mot slutten, og hva kan hjelpe helsepersonell i forhold til andre i fremtiden

12 Når man kommer hjem igjen Råd som kan bidra til å gjøre det lettere å komme hjem etter behandlingsdagen: «På samme måte som med selve behandlingen, innstiller alle seg forskjellig i dagene etter at infusjonen er ferdig», sier Moloney. «Noen blir mer påvirket av infusjonsrelaterte reaksjoner enn andre, så det er vanskelig å gi råd som dekker hver eneste situasjon». Aller først er det viktig å organisere all hjelp man kan trenge på forhånd og sørge for at man bruker denne støtten hvis den bidrar til å gjøre livet litt lettere. Hvis man er trett Det er viktig at pasienten tar seg tid til å stabilisere hverdagslivet i sitt eget tempo, sier Moloney. «Hvis pasienten føler seg trett, be henne ta seg en hvil når kroppen forteller at hun trenger det. Det er viktig at pasienten lytter til kroppen sin, og når man føler at tilstanden igjen er normal. Hvis hun klarer det, burde hun prøve å trimme litt hver dag, fordi dette faktisk kan hjelpe mot utmattelse og er i tillegg godt for generell helse og velvære.» 7 Hvis man er kvalm «Kvalme, sammen med utmattelse, er en svært vanlig infusjonsrelatert reaksjon», sier Moloney. «Anbefal pasienten å holde seg til et enkelt kosthold og unngå krydret mat eller andre matvarer med lukt eller utseende som gjør en kvalm. Tørre matvarer og brød er som regel bra i denne sammenhengen. Samtidig må man passe på å drikke nok vann.» Ta kontakt med legen eller MS-sykepleieren hvis spørsmål eller bekymringer dukker opp i løpet av de første dagene hjemme. Pasientveiledningen og pakningsvedlegget er smart å ha for hånden, fordi disse gir verdifulle råd og hjelper med å identifisere problemer og lindre bekymringer hvis de dukker opp. Disse tipsene fra Moloney kan hjelpe med å takle noen av utfordringene pasienter kan møte i dagene etter at behandlingssyklusen er ferdig. Hvis man er bekymret for infeksjoner «De fleste infeksjoner pasienten kan oppleve, er som regel milde», sier Moloney, «men mer alvorlige infeksjoner, som f.eks. blindtarmbetennelse, mage- /tarminfeksjon, lungebetennelse, vannkopper eller helvetesild samt tanninfeksjoner er mulige. 4 Hvis pasienten merker tegn på infeksjon, f.eks. feber, frysninger eller hovne kjertler, må hun varsle legen.» «Det er noen enkle forholdsregler pasienten kan ta, som å sørge for et balansert kosthold for å styrke immunsystemet.» 8 Riktig innstilling 22 23

13 Tanker og følelser Alle har unike følelser. Disse rådene kan hjelpe med å takle følelsene i dagene og ukene etter behandlingen. Behandlingen kan gi alle mulige slags følelser. Man kan føle glede over å være ferdig med infusjonene, nervøs når det gjelder oppfølgingsprogrammet eller opprømt med tanke på fordelene som behandlingen kan føre med seg. «Du kan oppleve ulike tanker og følelser tilknyttet behandlingen eller overgangen til den vanlige tilværelsen», sier Moloney. «Noen av disse følelsene er positive, som når du tenker på støtten som familie og venner kan ha gitt deg. Andre følelser kan være påvirket av reaksjoner i forbindelse med infusjonen eller andre sider av behandlingen. Alle disse følelsene er helt normale det er OK å føle seg slik du gjør. Alle er unike.» Arbeid med følelsene Her er noen tips til pasienter om hvordan man kan få mest mulig ut av de gode følelsene og hvordan man kan gi seg selv et løft når man er nede. Hvis man er trist Først må man godta at det er normalt å være nedfor av og til. Forsøk på å ignorere hvordan man føler seg eller tro at det er galt, fører mest sannsynlig til at man føler seg verre på lang sikt. Det er omtrent som å få et kutt i huden: Hvis man steller det med én gang, gjør det fortsatt vondt, men det blir mye fortere bra enn om man bare ignorerer det. SPIRIT SPIRIT er et web-basert selvhjelpsprogram for personer med MS. Her vil man kunne lære teknikker og øvelser for å takle negative tanker, mestre stress og forsterke sine sterke sider. Programmet fokuserer på hvordan man har det og hvordan man kan få en bedre hverdag. Alt foregår på internett, og i løpet av 7 uker vil man gjennomgå 14 sesjoner, der hver sesjon tar i underkant av minutter. Programmet er gratis. Hvis man er glad Fremfor alt, nyt det! Ta et minutt eller to til virkelig å fokusere på hvordan det føles å være glad og nyte øyeblikket. Det er ikke nødvendig å tenke for mye på hvorfor man er glad. Hvis man fokuserer på følelsene som følger med, kan man hente dem frem igjen når man føler seg mindre glad, og det kan hjelpe til med å gi humøret et løft. Innstilling Selvhjelpsprogram Programmet er basert på psykologi og vitenskap, og kvalitetssikret av en norsk psykolog som også jobber med MS. Selvhjelpsprogrammet er tilgjengelig på med mer informasjon og/eller påmelding

14 Den viktige oppfølgingen Oppfølgingsprogrammet for å oppdage mulige senbivirkninger, er en viktig del av behandlingsplanen her er forklaringen: Som med alle andre legemidler, kan Lemtrada forårsake bivirkninger. 1,5 Senbivirkninger med Lemtrada kan inntreffe opptil fire år etter den siste behandlingssyklusen/infusjonen. Alle bivirkninger som kan oppstå ved behandlingen kan behandles hvis de oppdages tidlig. Dette er grunnen til at legen har iverksatt en månedlig kontroll av blod og urin, og i tillegg bør pasienten kontrollere seg selv og se etter symptomer på senbivirkninger. Dersom bivirkninger oppdages tidlig, har legen bedre anledning til å undersøke og behandle dem straks de dukker opp..1 Hvis man oppdager tegn på blødning- eller nyresykdom, er det viktig at pasienten forstår at man må ringe legen øyeblikkelig. Forklaring på autoimmune reaksjoner som kan oppstå 1. Immunologisk trombocytopeni (ITP) Omtrent én av 100 personer som tar Lemtrada, kan utvikle en blødningssykdom som kalles immunologisk trombocytopeni (ITP). Tegn og symptomer på ITP kan inkludere: 1 Små, spredte flekker på huden, som er røde, rosa eller lilla Får lett blåmerker Blødning fra tannkjøtt eller nese som tar lengre tid å stoppe enn normalt Blødning fra et kutt som er vanskeligere å stoppe Se bildeeksempler i pasientveiledningen. 2 Kraftigere, lengre eller hyppigere menstruasjonsperioder enn normalt, eller blødning mellom menstruasjonsperiodene Opphosting av blod 2. Nyresykdommer Omtrent én av 1000 som behandles med Lemtrada kan oppleve nyreproblemer, f.eks. antiglome rulær basalmembransykdom (anti-gbm-sykdom). 2 Tegn og symptomer på nyresykdom kan omfatte: 1 Blod i urinen (urinen kan være rødlig eller tefarget) Hevelse i leggene eller føttene Opphosting av blod 26 27

15 3. Sykdommer i skjoldbrukskjerteen Mer enn en tredel av de som tar Lemtrada, kan oppleve en autoimmun skjoldbrusk kjertelsykdom. 1 Tegn og symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel (med for høy hormonproduksjon) kan inkludere: 1 Overdreven svetting Nervøsitet Uforklarlig vekttap Hovne øyne Hurtig hjerterytme Hvordan utføre selvsjekk? Tegn og symptomer på en underaktiv skjoldbruskkjertel (med for lav hormonproduksjon) kan inkludere: 1 Uforklarlig vektøkning Kuldefølelse Tretthet som blir verre Nylig forekommende forstoppelse Det er viktig at pasienten undersøker seg selv regelmessig for å se etter tegn og symptomer på ITP og nyresykdom: Sett opp en rutine for selvsjekk som passer. Man må under søke huden for å se etter blåmerker og små, spredte flekker og i munnen for å se etter merker som skyldes blødning. Pasientveiledningen har bilder av disse tegnene. 2 Tips til pasienten Både lav og høy hormonproduksjon kan behandles. Man finner en komplett liste med alle mulige bivirkninger i pasientinformasjonsheftet. 2 Be også nær familie og venner om å hjelpe med å holde øye med utslett og små, spredte flekker. Det er viktig å lese pasientveiledningen nøye, slik at man vet hva man skal se etter og hvorfor det er viktig

16 Oppfølgingsverktøy Slik blir oppfølgingen enklest: «Det er viktig å huske på at oppfølgingen for mulige senbivirkninger ikke behøver å gripe særlig mye inn i hverdagen», sier Moloney. Hun sier videre at om man kombinerer de riktige rådene fra helsepersonell og støtten fra familie og venner, er det mulig å tilpasse oppfølgingen og selvsjekk inn som en alminnelig rutine i hverdagen. Den enkle måten å gjøre oppfølgingen til en del av hverdagen. Trinn 1: Vær organisert «God organisering bidrar til enkel oppfølging», sier Moloney. Lag en rutine for selvsjekk som passer for den enkelte. Trinn 2: Vit hva du skal se etter Les all informasjon fra legen, ha alltid pasientkortet med og sørg for at pasientveiledningen er lett tilgjengelig, slik at alle nye symtoper kan undersøkes og sjekkes opp mot mulige bivirkninger. Trinn 3: Legg langsiktige planer Inngå og noter alle timeavtaler for blod- og urinprøver. Bestill gjerne flere time avtaler samtidig, f.eks. for de neste seks månedene. Det kan være enklere å huske dersom prøvedagene blir lagt til samme ukedag. Dette kan være til hjelp for å inn arbeide kontrollene i den daglige rutinen og sørge for at uregelmessige aktiviteter, som ferier og arbeidsreiser, enkelt kan planlegges rundt oppfølgingsplanen.» Uteblitt blod- og urinprøvetaking Avklar hva som har skjedd, og sett opp en ny time så raskt som mulig. Det er viktig å ha en toveis-kommunikasjon. «Så snart pasienten har ordnet og møtt opp til en ny timeavtale er det en god ide å snakke om årsaken til at prøven uteble. Deretter er det viktig å få på plass tiltak som bidrar til at fremtidige prøver ikke glemmes», sier Moloney. En behandlingskalender er et nyttig verktøy som MS-teamet kan gi pasienten. Innstilling Behandlingskalender er nyttig 30 31

17 Se forskjellen Husk å feire måloppnåelse Suksess er sjelden noe som skjer bare på ett tidspunkt en «betydelig» prestasjon (for eksempel å ta en universitetsgrad) består vanligvis av mange mindre prestasjoner (gå på forelesningene, lese gjennom de riktige tingene før eksamen, ta bryet med å lese ekstra i stedet for å gå ut), sier psykolog Clare Moloney. «Når du mottar behandling for en utfordrende sykdom som MS, kan det å anerkjenne de små prestasjonene i hverdagen, uken og månedene hjelpe deg med å holde motivasjonen oppe og være positiv overfor din generelle trivsel,» sier hun. «Derfor er det bra og viktig at du belønner deg selv når du har nådd et mål for eksempel hvis du har fulgt oppfølgingen i en måned men det kan være like viktig å feire når du merker forbedringer eller ganske enkelt hvis du har hatt en god dag.» avtaler å treffe en gammel venn, er alle ting som kan være verdt å feire. Feiringen kan ta fokus bort fra MS og hjelpe deg til å huske på at det er mange ting i livet en har å glede seg over.» Motivasjonen «Uforutsigbarheten ved MS grunnet varierende symptomer og forutsigbarhet i forhold til attakker og sykdomsutvikling, kan være vanskelig å forholde seg til», sier Moloney. «Det kan være vanskelig å sette realistiske eller nøyaktige forventninger til hva fremtiden vil bringe. Noen ganger kan dette være bra, spesielt hvis vi opplever resultater som overgår det vi trodde ville skje. Men andre ganger, hvis vi opplever skuffelser, kan vi miste motivasjonen. Så hvis noe ikke har gått som forventet, kan det være oppløftende å se tilbake på andre prestasjoner eller de små stegene man har tatt i riktig retning, som motvekt til skuffelsen.» Feire suksess Å definere hva en suksess er og innse når man har oppnådd noe som er verdt å markere, er en viktig del av behandlingen, sier Moloney. «Å føre dagbok er et eksempel på hvordan man kan feire en suksess.» «Ikke glem at du kan gjøre ting som oppfølgingen til mål og suksesshistorier ved å feire når du merker færre attakker eller forbedringer i oppfølging av MS-symptomene dine.» «Det er også viktig å legge merke til og glede deg over ting som ikke er knyttet til sykdommen. For eksempel prestasjoner på jobben, at du får en ny interesse eller hobby eller at du endelig Alle er forskjellige! Det er viktig å huske at alle er unike, sier Moloney. Prøv å finne ut hva suksess betyr for deg, og sett opp målene dine utfra dette, og ikke etter andres forventninger eller standarder. Tips til pasienten 32 33

18 Realisme «Det er flott å ha en positiv holdning og forvente gode ting av behandlingen, men vær forsiktig med å ha urealistiske forventninger til den,» sier Moloney. «Kommentaren min tidligere om at alle er forskjellige gjelder også for behandlingsresultater, fordi alle reagerer ulikt på behandling.» Inspirasjon «Når man har det bra, kan det være en god følelse å dele det med andre mennesker,» sier Moloney. «Dette kan være så enkelt som å dele sine daglige gleder med venner og familie, men det kan også bety å dele opplevelse og suksess av behandlingen med andre mennesker med MS, slik at man også kan inspirere dem til å få mest mulig ut av behandlingen.» Man kan bli medlem av en MS-gruppe og dele erfaringene sine. «Hvis du gjør det bra, følger oppfølgings programmet og gjør mest mulig ut av hver dag, så vil du kanskje kunne hjelpe og inspirere andre til å gjøre det samme,» sier Moloney. «Det kan være bra for deg også, fordi det kan være enormt oppløftende å vite at du utgjør en forskjell i andre menneskers liv, i tillegg til ditt eget.» dele glede med andre Den neste behandlingssyklusen Den neste behandlingssyklusen er like viktig som den første hva er i vente: For at man skal få best mulig sjanse til å redusere antall attakker og til å forsinke eller reversere MS-symptomene, må pasienten fullføre alle behandlingssyklusene som anbefalt av legen. 1 Her er en hurtigveiledning til den andre behandlingssyklusen: Når er den andre behandlingssyklusen? Den andre behandlingssyklusen finner sted ett år etter det første syklusen. 1 Snakk sammen i løpet av den første behandlingssyklusen for å finne ut hvordan den andre syklusen er lagt opp. Hvordan skiller den andre behandlingssyklusen seg fra den første? Den andre behandlingssyklusen er kortere. Det omfatter én infusjon per dag i tre påfølgende dager istedenfor én infusjon per dag i fem påfølgende dager. 1 Forøvrig foregår den andre behandlingssyklusen akkurat som den første. Akkurat som ved de månedlige blod- og urinprøvene, kontrollerer legen at man har god helse (for eksempel ingen pågående infeksjoner)

19 Som ved den første behandlingssyklusen gis medisin som kan redusere infusjonsrelaterte reaksjoner. 1 Trenger man videre behandling for MS? «Virkningen av de to behandlingssyklusene kan vare i minst to år. 4 Resultatene i en av de kliniske utprøvingene viser effekt hos enkelte pasienter fem år etter deres første behandlingssyklus. 4 Forutsatt at behandlingen er vellykket, trenger pasienten kanskje ikke andre sykdomsmodifiserende legemidler for å behandle MS i de første to årene etter den første infusjonen. Pasienten kan imidlertid fortsatt trenge medisin for å behandle noen av MS-symptomene. Legemidlet behandler MS i bakgrunnen, og dette er grunnen til at man må følge med og se etter mulige senbivirkninger.» 1 Forberede den neste behandlingssyklusen «Pasienten kan dra nytte av erfaringen fra det første behandlingssyklusen når han skal forberede seg til den neste behandlingsfasen», sier Moloney. «Tenk tilbake på den første behandlingssyklusen og prøv å definere gode og dårlige minner: hva fungerte bra og hva (eventuelt) slet du med? Er det noe du kan gjøre annerledes denne gangen? Hvis du føler deg engstelig, husk at du allerede er halvveis. Du klarte det én gang, så du klarer det igjen!» Hvor lenge må man overvåke etter den andre behandlingssyklusen? Enkelte senbivirkninger av Lemtrada kan dukke opp intill fire år etter den siste behandlings - syklusen. Derfor er det viktig at pasienten fortsetter å ta de regelmessige blod- og urinprøvene. Pasienten må også undersøke seg selv og se etter tegn og symptomer på mulige bivirk ninger. Hvis man oppdager noe, må det tas opp med legen, akkurat som man ville ha gjort etter den første behandlingssyklusen. Det er viktig å identifisere bivirkninger tidlig slik at de blir behandlet raskt og man unngår at de utvikler seg. 1 Hvor finner man nærmere informasjon? Det er viktig med samtaler mellom helsepersonell og pasient hvis man har spørsmål om behandlingen. Alle bør også lese pasientveiledningen på nytt. 2 Del gode og dårlige minner 36 37

20 Notater 38 39

21 Lemtrada Monoklonalt antistoff. «Genzyme» ATC-nr: L04A A34 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Alemtuzumab 10 mg, dinatriumfosfatdihydrat, dinatriumedetatdihydrat, kaliumklorid, kalium dihydrogenfosfat, polysorbat 80, natriumklorid, vann til injeksjons-væsker. Indikasjoner: Til behandling av voksne med relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS) med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn. Dosering: Behandlingen startes og overvåkes av nevrolog med erfaring med behandling av RRMS. Voksne: 12 mg/dag i 2 behandlingssekvenser. 1. behandlings-sekvens: 12 mg/dag i 5 påfølgende dager (totalt 60 mg). 2. behandlingssekvens: 12 mg/dag i 3 påfølgende dager (totalt 36 mg) gitt 12 måneder etter 1. behandlingssekvens. Utelatte doser skal ikke gis samme dag som planlagt dose. Pasienten bør forbehandles med kortikosteroider (i kliniske studier metylprednisolon 1000 mg) umiddelbart før admini strering av alemtuzumab på hver av de 3 første dagene i hver behandlingssekvens. Forbehandling med antihi staminer og/eller antipyretika vurderes. Alle bør starte med oral profylakse mot herpesinfeksjon (i kliniske studier aciklovir 200 mg 2 ganger daglig eller tilsvarende) den 1. dagen av hver behandlingssekvens, og fortsette i minst 1 måned etter behandlingen. Spesielle pasient grupper: Nedsatt leverfunksjon: Data mangler. Nedsatt nyrefunksjon: Data mangler. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt hos barn år er ikke fastslått. Bruk hos barn 0-10 år er ikke relevant. Ingen tilgjengelige data. Eldre 55 år: Data mangler. Tilberedning: Fortynnes før bruk. Rist ikke hetteglasset. 1,2 ml trekkes opp fra hetteglasset ved bruk av aseptisk teknikk. Injiser i 100 ml 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning eller 5% glukose oppløsning. Må ikke fortynnes med andre oppløsningsvæsker. Posen vendes forsiktig for å blande oppløsningen. Inneholder ingen antimikrobielle konserveringsmidler. Bør administreres umiddelbart. Kun beregnet til engangsbruk. Administrering: I.v. infusjon etter fortynning. Infusjons posen skal beskyttes mot lys under administrering. Infusjonstid ca. 4 timer. Ressurser for håndtering av hypersensitivitet og/eller anafylaktiske reaksjoner bør være tilgjengelig.kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Hivinfeksjon. Forsiktighetsregler: Ikke anbefalt ved ikke-aktiv eller stabil sykdom. Spesialister og utstyr for diagnose og behandling av de vanligste bivirkningene, spesielt autoimmune tilstander og infeksjoner, bør være tilgjengelig. Pasienten skal følges opp i 48 måneder etter siste infusjon. Behandling med alemtuzumab kan føre til antistoff dannelse og økt risiko for autoimmunmedierte lidelser som immunologisk trombocytopeni (ITP), thyreoidea sykdommer eller i sjeldne tilfeller nefropatier, f.eks. antiglomerulær basalmembransykdom (anti-gbm-sykdom). Forsiktighet ved tidligere andre autoimmune sykdommer. Pasienten må være oppmerksom på sympto mer og må ev. oppsøke øyeblikkelig medisinsk hjelp. For å overvåke tidlige tegn på autoimmun sykdom, utføres tester jevnlig til 48 måneder etter siste behandl ingsse kvens: Fullstendig blodtelling med differensial telling, serumkreatinin og urin analyse med mikroskopi før oppstart og deretter hver måned, thyreoidea funksjonstest (uavhengig av anti- TPO-antistoffstatus) før oppstart og deretter hver 3. måned. Etter denne perioden vil tegn på nefropatier, endret thyreoideafunksjon eller kliniske funn som tyder på ITP kreve videre testing og ev. spesialisthenvisning. Ved mistanke om ITP, utføres fullstendig blodtelling umiddelbart. Hvis ITP bekreftes, skal medisinske tiltak startes straks, inkl. umiddelbar henvisning til spesialist. Risiko knyttet til fortsatt behandling etter forekomst av ITP eller nefropati er ukjent. Kliniske manifestasjoner av nefropati kan omfatte økning av serumkreatinin, hematuri og/eller proteinuri. Anti-GBM-sykdom kan føre til dialyse- eller transplantasjonskrevende nyresvikt, og kan være livstruende. Alveolær blødning, manifestert som hemoptyse, kan forekomme ved anti-gbm-sykdom. Hemoptyse kan også være en indikasjon på ITP, og differensialdiagnose må utføres. Autoimmune thyreoidea syk dommer, inkl. hypo- og hypertyreoidisme, er vanlige bivirkninger. Disse er vanlig vis av mild til moderat alvorlighetsgrad, og håndteres med konvensjonell behand ling. Ved pågående thyreoideasykdom bør alemtuzumab gis hvis fordelen oppveier risikoen. Resultater av fullstendige blodtellinger brukes for å kontrollere for cyto penier, som nøytropeni, hemolytisk anemi og pancytopeni. Hvis cytopeni bekreftes, skal relevante medisinske tiltak, inkl. henvisning til spesialist, iverksettes straks. De fleste pasientene opplever milde til mode rate infusjonsrelaterte reaksjoner (IAR), under og/ eller innen 24 timer etter administrering. Alvorlige reaksjoner, inkl. tilfel ler av feber, urticaria, atrieflimmer, kvalme, ubehag i brystet og hypotensjon, er sett hos 3%. Anafylaksi er sjeldent rapportert, i motsetning til IAR. Pasienten bør pre-medisineres med f.eks. antihistaminer og/eller antipyretika. Observasjon for IAR anbefales under og i 2 timer etter infusjon, og behandling gis etter behov. Hvis infusjonen ikke tolereres godt, kan infusjonstiden forlenges. Ved alvorlige IAR, bør umiddelbar stans vurderes. Legen bør kjenne pasientens hjertehistorie, siden IAR kan omfatte hjertesymptomer som takykardi. Ressurser for håndtering av anafylaksi eller alvorlige reaksjoner bør være tilgjengelig. Infeksjoner er svært vanlig. Infek sjonene er generelt milde til moderate, av typisk varighet, og går over etter konven sjonell behand ling. Utsatt behandling vurderes ved aktiv infeksjon, til infeksjonen er under fullstendig kontroll. Alvorlige infeksjoner er sett. Alvorlige varicella-zos-ter virusinfeksjoner (VZV), inkl. primær varicella og VZV-reaktivering, har fore kommet. Infeksjon i livmorhalsen med humant papillomavirus (HPV), inkl. livmor halsdysplasi, er også rapportert. Årlig HPV-screening anbefales. Tuberkulose er rapportert. Før behandling må pasienten evalueres for både aktiv og latent tuberku loseinfeksjon iht. retningslinjer. Profylakse med oralt antiherpesmiddel bør innle des 1. behandlingsdag og fortsette i minst 1 måned etter hver behandlingssekvens. Bruk av alemtuzumab samtidig med eller etter antineoplastisk eller immunsuppres siv behandling kan øke risikoen for immunsuppresjon. Screening av pasienter med høy risiko for HBV- og/eller HCV-infeksjon vurderes før behandling, og forsiktig het utvises hos bærere. Forsiktighet ved eksisterende og/eller pågående malignitet. Pasienten bør ha oppfylt vaksinasjonskrav minst 6 uker før behandling, pga. usikker immunrespons. Levende vaksiner bør ikke gis etter nylig behandling. Pasienter som ikke har hatt vannkopper, eller som ikke er vaksinert mot VZV, testes for VZV-anti stoffer før behandling, og vaksinering av antistoffnegative pasienter vurderes. For at VZVvaksinasjon skal få full effekt, bør behandling med alemtuzumab utsettes i 6 uker etter vaksinering. IAR, f. eks. svimmelhet, kan midlertidig påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, og forsiktighet bør utvises. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ukjent om alemtuzumab kan gi foster skade. Sikker prevensjon bør brukes under og i 4 måneder etter behandling. Bru kes ev. til gravide kun dersom fordelene oppveier risikoen

22 Thyreoideasykdom (se Forsiktighetsregler) medfører spesiell risiko for gravide. Ubehandlet hypotyreo idisme under svangerskapet gir økt risiko for spontanabort og fosterpåvirkning, som psykisk utviklingshemning og dverg vekst. Ved Graves sykdom, kan morens TSHreseptorantistoffer overføres til foster i utvikling og kan gi transient neonatal Graves sykdom. Amming: Ukjent om alemtuzumab utskilles i morsmelk. Amming bør opp høre under og i 4 måneder etter behandling. Fertilitet: Ukjent. Bivirkninger: Svært vanlige ( 1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni, leukopeni. Gastro intestinale: Kvalme. Hjerte/ kar: Rødming. Hud: Urticaria, utslett, kløe. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Feber, utmattelse. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Endokrine: Basedows sykdom, hyper- eller hypotyreoidisme, autoimmun tyreoiditt, struma, anti-thyreoideaantistoff-positiv. Gastrointestinale: Magesmerter, oppkast, diaré, dyspepsi, stomatitt. Hjerte/kar: Takykardi, bradykardi, palpitasjoner, hypo- eller hypertensjon. Hud: Generalisert utslett, erytem, ekkymose, alopesi, hyperhidrose, akne. Immunsystemet: Cytokinfrigjøringssyndrom.Infeksiøse: Nedre luftveisin feksjon, herpes zoster, gastroenteritt, oral herpes, oral candidiasis, vulvovaginal candidiasis, influensa, øreinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi, uregelmessig menstruasjon. Luftveier: Dyspné, hoste, epistaksis, orofaryngeal smerte. Muskel-skjelett systemet: Myalgi, muskelsvakhet, artralgi, ryggsmerter, smerte i ekstremiteter, muskelspasmer, nakkesmerter. Nevrologiske: MS-relaps, svimmelhet, hypoestesi, parestesi, tremor, dysgeusi. Nyre/urinveier: Proteinuri, hema turi. Psykiske: In somni, angst. Øre: Vertigo. Øye: Uklart syn. Øvrige: Ubehag i brystet, frysninger, smerte, perifert ødem, asteni, influensalignende sykdom, sykdomsfølelse, smerte på infusjonsstedet, kontusjon. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Immunologisk trombocytopeni, trombocytopeni, redusert hemoglobin, redusert hema tokrit. Gastrointestinale: For stoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, tannkjøtt blødning, dysfagi. Hud: Blemmer, nattesvette. Infeksiøse: Tanninfeksjon, genital herpes, onykomykose. Kjønns organer/bryst: Cervikal dysplasi, amenoré. Lever/ galle: Økt ASAT. Luftveier: Tranghet i halsen, hikke, irritasjon i halsen. Nevrolo giske: Sensorisk forstyrrelse, hyperestesi. Psykiske: Depresjon. Undersøkelser: Vekttap. Øye: Konjunktivitt. Overdosering/Forgiftning: Symp tomer: Økt intensitet og/eller varighet av IAR eller immun påvirkninger forventes. Behandling: Intet antidot. Støttebehandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger for Selektive immunsuppressiver, L04A A side d. Egenskaper: Klassifisering: Rekombinant, DNA-derivert, humanisert monoklo nalt antistoff rettet mot CD52. Virkningsmekanisme: Nøyaktig mekanisme for terapeutisk effekt er ikke fullt ut forstått, men medieres gjennom uttømming og repopularisering av lymfocytter. Absorpsjon: 12 mg/dag gir gjennomsnittlig Cmax på 3014 ng/ml på dag 5 av 1. behandlingssekvens og 2276 ng/ml på dag 3 av 2. behandlingssekvens. Halveringstid: 4-5 dager. Utskillelse: Lave eller ikke detekter bare serumkonsentrasjoner innen ca. 30 dager etter hver behandlingssekvens. Pakninger og priser: 1,2 ml (hettegl.) Sist endret: Referanser 1. Lemtrada pakningsvedlegg LEMTRADA pasientveiledning 3. LEMTRADA pasientkort 4. LEMTRADA SPC World Health Organization. Medicines: safety of medicines adverse drug reactions. [Online]. Tilgjengelig på 6. DS Brody, SM Miller et al. Patient perception of involvement in medical care: relationship to illness attitudes and outcomes. J Gen Intern Med 1998, 4(6): AP Turner, DR Kivlahan et al.exercise and quality of life among people with multiple sclerosis: looking beyond physical functioning to mental health and participation in life. Arch Phys Med Rehabil Mar; 90(3): World Health Organization, Nutrition. [Online]. Tilgjengelig på 9. VASCULITIS UK. Anti-GBM disease. [Online]. Tilgjengelig på

23 sanofi-aventis Norge AS / Strandveien 15 / Postboks 133 / 1325 Lysaker Telefon: / Telefaks: / /