Kommentarer til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke

Dato: Vår ref. Vår arkivkode Juni 2012 2012/4462 410 RUNDSKRIV 2/2012 Til: Kommunene i Nordland Kommentarer til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke Kontaktpersoner: Arne Farup 75 54 78 44 fmnoahe@fylkesmannen.no Åsa Hellem 75 54 78 83 fmnoahe@fylkesmannen.no Turid Sørås 75 54 78 58 fmnotso@fylkesmannen.no Dette rundskrivet kommenterer innholdet i forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke. Forskriften finnes på www.lovdata.no, på www.fmno.no og som vedlegg bakerst i Veiledningshefte for miljøtilskudd i landbruket i Nordland. Veiledningsheftet kan lastes ned fra www.fmno.no/miljoprogram. Reglene som omhandler hvor mye tilskudd hver enkelt søker kan gis, herunder foreløpige tilskuddssatser, framgår i veiledningsheftet. Rundskrivet erstatter rundskriv 02/2011. Statens hus Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 E-post postmottak@fmno.no Internett www.fylkesmannen.no/nordland

Side 2 av 16 Innhold A. SØKNADSOMGANGEN 2012 - KOMMENTARER...3 1. Formål...3 2. Virkeområde...3 3. Tilskudd til beitelag...3 4. Tilskudd til vedlikehold gjerder og porter/klyv...3 5. Tilskudd til skjøtsel av kanter langs veier i jordbrukslandskapet...5 6. Tilskudd til ekstra miljøinnsats...6 7. Tilskudd til utsatt jordarbeiding av kornåker og annen stubbåker som er utsatt for vinderosjon...7 8. Tilskudd til skjøtsel av særlig verdifullt areal...8 9. Tilskudd til skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer...11 10. Tilskudd til skjøtsel av fangdammer og vegetasjonssoner...13 11. Søknad og utbetaling...14 12. Administrasjon, dispensasjon og klage...14 13. Opplysningsplikt og kontroll...15 14. Avkorting ved feilopplysninger og brudd på regelverk...16 15. Ikrafttredelse...16 B. SAMDRIFTER...16

Side 3 av 16 A. Søknadsomgangen 2012 - kommentarer Det er ingen endringer i forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke i forhold til søknadsomgangen 2011. Nedenfor følger en gjennomgang av de enkelte bestemmelsene i forskriften: 1. Formål Forskriftens 1: Formålet med miljøtilskudd i landbruket i Nordland er å fremme et aktivt og bærekraftig jordbruk, som gjennom skjøtsel ivaretar verdiene i kulturlandskapet og hindre forurensing fra jordbruket. Formålsparagrafen knytter forskriften til Miljøprogram for landbruket i Nordland og til Stortingets føringer mht målene for landbrukspolitikken. Målsettingene som lå til grunn for utviklingen av miljøprogrammet finnes blant annet i St. meld. nr. 19 (1999-2000) "Landbruksmeldingen" og St. prp. nr. 68 (2005-2008) "Om jordbruksoppgjøret 2008". 2. Virkeområde Forskriftens 2: Forskriften gjelder for Nordland fylke. Miljøtilskudd kan innvilges til: 1. foretak som driver jordbruksvirksomhet i Nordland og oppfyller grunnvilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Foretak som mottar miljøtilskudd skal ha Miljøplan trinn 1. 2. godkjente beitelag som oppfyller de vilkår som er gitt i 3 i denne forskrift. Disse grunnvilkårene, som er absolutte, må være oppfylt for at jordbruksforetaket eller beitelaget skal ha rett til tilskudd. Jordbruksforetak som søker miljøtilskudd må levere søknad i den kommunen som driftssenteret ligger. Har jordbruksforetaket jordbruksproduksjon i andre fylker, vil denne ikke være berettiget til miljøtilskudd for Nordland. 3. Tilskudd til beitelag Forskriftens 3: Godkjente beitelag med organisasjonsnummer kan gis tilskudd til drift av laget og utgifter knyttet til beitevirksomheten. Nye beitelag skal godkjennes av Fylkesmannen. Ordninga omfatter beiting i utmark med sau, geit og storfe og beiteperioden skal være minst 8 uker. Nærmere omtale av ordningen med tilskudd til beitelag blir gitt i eget rundskriv nr. 4/2012. 4. Tilskudd til vedlikehold gjerder og porter/klyv Forskriftens 4: Det kan gis tilskudd til jordbruksforetak som vedlikeholder varige gjerder, porter og klyv. Det kan gis tilskudd til:

Side 4 av 16 1. årlig vedlikehold og ettersyn av permanente og sammenhengende gjerder. Tilskudd gis per meter gjerde. 2. årlig vedlikehold og ettersyn av gjerdeklyv og porter på turstier merket på kart. Tilskudd gis per gjerdeklyv og port. Formålet med tilskuddet er å stimulere til vedlikehold av permanente gjerder og derved øke beitebruken på innmark og i nær utmark. Tilgjengeligheten til kulturlandskapet skal øke gjennom å stimulere til vedlikehold av porter og klyv på stier og viktige ferdselsårer. Tilskuddet skal stimulere til at jordbruksforetak legger til rette for allmennhetens ferdsel på eiendommen. Alle sammenhengende permanente gjerder som årlig ettersees og vedlikeholdes ved behov er i utgangspunktet tilskuddsberettiget, men det er et krav at det beiter husdyr i området som er avgrenset av gjerdet. Rene grensegjerder eller sperregjerder, som ikke er en del av et sammenhengende gjerde, er ikke tilskuddsberettiget. Gjerdene må være oppsatt i henhold til bestemmelsene i Lov om granngjerde (gjerdeloven) av 5. mai 1961. Med permanent gjerde menes et gjerde som er så sterkt og tett at det freder (holder dyrene på rett side av gjerdet) mot hest, storfe, geit og sau. Det må brukes en skjønnmessig vurdering ut fra hvilke dyrearter gjerdet skal frede mot. Gjerdet skal være satt opp og vedlikeholdt på en slik måte at det ikke er til fare for folk eller dyr. Gjerderester skal fjernes. Gjerdetråd og/eller netting kan legges ned om vinteren hvis det er behov for det. Det kan gis tilskudd til vedlikehold av alle gjerdetyper som er permanente gjerder, også skigarder og gjerder med sauenetting. Det er en egen ordning med tilskudd til steingjerder. Det er ikke mulig å få tilskudd for samme gjerde fra to ordninger. Det er et krav at gjerdet skal være permanent. Som permanent gjerde defineres bruk av stolper av i hovedsak trevirke, og med maksimal avstand på 2 m for nettinggjerde. Hvis det er benyttet stivere netting enn vanlig sauenetting, for eksempel cyclone og Usab system kan avstanden mellom stolpene være lengre. For elektriske gjerder skal antall tråder skal være tilpasset dyreslaget som beiter i området. For at permanent elektrisk gjerde skal være tilskuddsberettiget må stolpene være av varig materiale og de skal ikke tas ned i løpet av året. Flyttbare elektriske gjerder som for eksempel består av glassfiberstolper, plaststolper eller fjærstålstolper er ikke tilskuddsberettiget. For gjerder med overtråd oppsatt etter 2004 skal overtråden være glatt, piggtråd skal ikke benyttes. Antall tråder skal være tilpasset dyreslaget som beiter i området. Gjerder som er ekstra høye for å hindre rein i å beite på innmark skal for å være tilskuddsberettiget ligge i et reinbeitedistrikt der rein beiter. Det kan søkes om tilskudd for ettersyn og vedlikehold av utmarksgjerder der søker ikke er grunneier. Det må da være avtalt at søker skal vedlikeholde gjerdene og at gjerdet er nødvendig for søkers beitebruk. Gjerdet må ha tilstrekkelig med grinder eller klyv på steder der det er vanlig med ferdsel. Det er viktig at ulike brukergrupper sikres muligheten til å passere gjerdet.

Side 5 av 16 For porter/klyv er det et krav at de ligger i et gjerde som vedlikeholdes og er tilskuddsberettiget. Videre skal porten/klyvet ligge i tilknytning til en tursti som benyttes til allmenn ferdsel, og som er avmerket på offentlig kjent kart. Alle typer kart er OK, enten det er i papirform eller elektronisk, kravet er at kartet er tilgjengelig for allmennheten. Dersom porten/klyvet ikke er avmerket på offentlig kjent kart skal kommunen avslå søknaden om tilskudd. Porter og klyv Det gis ikke tilskudd til mer enn en port, eventuelt ett klyv, ved hvert passeringspunkt i gjerdet. 5. Tilskudd til skjøtsel av kanter langs veier i jordbrukslandskapet Forskriftens 5: Det kan gis tilskudd til jordbruksforetak som driver skjøtsel av kanter langs veier i jordbrukslandskapet. Kantene må grense mot fulldyrka eller overflatedyrka jord som høstes ved slått eller har åkervekster. Hele bredden av kanten skal skjøttes. Tilskudd gis per løpemeter. For kanter som ligger inntil et nasjonalt viktig reiselivsmål gis det en høyere tilskuddsats. Reisemål som utløser tilskudd og antall meter tilskuddsberettiget kant ved det enkelte reisemål defineres i veiledningshefte og rundskriv til den enkelte søknadsomgang. Formålet med tilskuddet er å stimulere til bedre skjøtsel av kantarealer langs vei for å øke den estetiske opplevelsesverdien av landskapet, og for å begrense spredning av ugras. Ordningen omfatter kanter langs alle typer veier (gårdveier, driftsveier, offentlige veier) i jordbrukslandskapet. Tilskudd knyttes opp til årlig skjøtsel av kantarealer på innmark mot veier. Kantarealet må ligge inntil fulldyrka eller overflatedyrka jord som høstes ved slått, eller inntil åker. Der det søkes tilskudd til andre kanter enn forrige søknadsomgang, må oppdatert kart følge søknaden til kommunen. Kantene kan slås og/eller beites. Hvis kantene beites må beitetrykket være tilstrekkelig slik at arealene framstår som velstelte. Det kan gis tilskudd til skjøtsel av begge sider av veien hvis øvrige vilkår er oppfylt. Hele bredden av kanten mellom vei og det fulldyrka arealet skal skjøttes ved slått/beite. Der eier av veien slår kanten inntil vei, kan foretaket skjøtte den eventuelle kanten som blir stående igjen mellom det som eier slår og det som høstes gjennom den ordinære slåtten. Ordningen omfatter også veikanter som eies eller disponeres av Statens vegvesen/kommunen/ fylkeskommunen hvis skjøtselen i praksis utføres av jordbruksforetaket som slår tilgrensende areal. Når det gjelder høgere sats for Miljøtilskudd til skjøtsel av kanter langs veier i jordbrukslandskapet som ligger i tilknytning til viktige nasjonale mål viser vi til Miljøprogram for landbruket i Nordland, programperioden 2009-2012, punkt 6.4.1 - Miljøtilskudd til kanter langs vei. Nytt i programmet er at for veier i jordbrukslandskapet som ligger i tilknytning til viktige nasjonale reisemål gis det en høgere tilskuddssats. Reisemålene er definert i veiledningshefte.

Side 6 av 16 Følgende områder ble valgt ut for 2009 og videreføres for 2012: Alstahaug kommune Bodø kommune Hamarøy kommune Vestvågøy kommune ved Petter Dass Museet ved Kjerringøy Gamle Handelssted ved Hamsunsenteret ved Vikingmuseet Lofotr Fylkesmannen gjør oppmerksom på at valg av områder som gis en høgere sats kan endre seg fra år til år, dersom forutsetningene for utvelgelsen endrer seg. For å søke om tilskudd til kanter langs veier i jordbrukslandskapet som ligger i tilknytning til viktige nasjonale reisemål må man fylle vilkårene for ordningen. Det er kommunen som definerer hvilke kanter som kan omfattes av ordningen. Kantene kan ligge inntil 3 km fra reiselivsmålet for å være tilskuddsberettiget. Hver kommune kan velge ut inntil 3 km kanter. Fylkesmannen hadde i 2009 direkte kontakt med de kommuner hvor det er definert viktige reisemål. 6. Tilskudd til ekstra miljøinnsats Forskriftens 6: Det kan gis tilskudd til jordbruksforetak som har årlig leveranse av landbruksavfall til godkjent mottak, som ikke har synlige gårdsfyllinger med ureine masser. Foretaket skal ha sikker håndtering av farlig avfall. Husdyrgjødsel på eng må spres før siste slått og seinest innen 15. august. Jordbruksforetaket skal ha årlig gjødslingsplan, avfallsplan som oppdateres og følges og miljøplan trinn 2 som beskriver miljømålene for foretaket. Tilskudd gis per driftsenhet. Tilskuddet er todelt, en del kan gis etter oppfylt krav om avfallshåndtering, den andre delen etter oppfylt krav i forhold til husdyrgjødselhåndtering. Formålet med ordningen er å stimulere til ryddige landbrukseiendommer, god handtering av landbruksavfall og til god utnyttelse av husdyrgjødsla. Alle vilkårene må være oppfylt for å være berettiget tilskudd. Foretaket skal ha miljøplan trinn 2 som beskriver miljømålene for foretaket. I løpet av året må foretaket ha hatt minst én levering av landbruksavfall til godkjent mottak. Foretak som ikke kan dokumentere å ha levert landbruksavfall til godkjent avfallsmottak er ikke tilskuddsberettiget. Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Virksomheter skal deklarere og levere farlig avfall til godkjent mottak. Foretaket skal ikke ha synlige gårdsfyllinger med ureine masser på eiendommen. Gårdsfyllinger: Forurensningslovens 28 (forbud mot forsøpling) slår fast at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer, jfr forurensingslovens 27. Synlige gårdsfyllinger skal i forhold til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke forstås som all deponering av søppel på eiendommen som foretakseier kjenner

Side 7 av 16 til. Tilskudd til ekstra miljøinnsats innebærer bl.a. at foretaket ikke viderefører eventuell tidligere praksis med å deponere eller grave ned avfall. Kompostering av avfall krever i utgangspunktet tillatelse i medhold av forurensningsloven 11 og 29. Fylkesmannen i Nordland har imidlertid hittil ikke ansett det som hensiktsmessig å kreve konsesjonsbehandling av gårdskompostering i liten skala. Det forutsettes da at komposteringen skjer slik at det ikke oppstår noen ulemper i nærmiljøet. Det er viktig at komposteringsplassen velges ut på en slik måte at det ikke oppstår avrenning. Komposteringen skal for øvrig skje slik at dette resulterer i et produkt som kan utnyttes som jordforbedringsmiddel. Deponering av avfall reguleres gjennom avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall: http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20040601-0930-028.html. Det stilles her særskilte krav, blant annet i forhold til bunntetting og gassoppsamling. Deponering av silorester og lignende på gårdsbruk er forbudt. Gamle rundballer kan komposteres på eiendommen. Plast og nett skal fjernes og leveres avfallsmottak. Surfôret i rundballen rives/løses opp og legges i komposten. Strukturmateriale bør blandes inn. Foretaket skal ha avfallsplan som følges og fylles ut gjennom året. Det betyr at søppel og avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak. Foretak med husdyr skal ha årlig gjødslingsplan. All husdyrgjødsel skal disponeres i vekstsesongen før siste slått og seinest 15. august. Dersom det spres husdyrgjødsel etter denne datoen, skal denne moldes ned. Bare foretak med husdyr er berettiget tilskudd for god håndtering av husdyrgjødsel. Avfallsplan Avfallsplan er ikke en obligatorisk del av miljøplan, selv om avfallsplan i forbindelse med miljøplan omtales som et nytting redskap for å holde styr på avfallshåndteringen og som dokumentasjon på gjennomførte tiltak. Men for å kunne søke om tilskudd til ekstra miljøinnsats, kode 331 Foretak med god avfallshåndtering, må foretaket ha en miljøplan trinn 2 som også inneholder en avfallsplan som oppdateres og følges. (Jfr. 6 i Forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke.) Ved søknad om slikt tilskudd i kode 331 skal foretaket ha minst en årlig levering av landbruksavfall til godkjent mottak. Dette dokumenteres ved å ajourføre avfallsplanen. Kvittering for levering av avfall har tidligere også blitt akseptert som dokumentasjon, men anses fra 2011 som unødvendig siden tilskudd i kode 331 forutsetter ajourført avfallsplan. Presisering i 2012: I tilfeller der foretaket leverer landbruksavfall 2. hvert år, kan det bare søkes om tilskudd det året avfallet blir levert. 7. Tilskudd til utsatt jordarbeiding av kornåker og annen stubbåker som er utsatt for vinderosjon Forskriftens 7:

Side 8 av 16 Det kan gis tilskudd til jordbruksforetak for å unngå eller redusere jordarbeiding om høsten på stubbarealer med korn, erter, grønngjødsling og grønnfôr på arealer utsatt for vinderosjon. Det gis ikke tilskudd til korn med gjenlegg. Jordbruksforetaket skal ha miljøplan trinn 2 der areal, erosjonsfare og jordarbeiding beskrives. Tilskudd gis per dekar. Formålet med tilskuddsordningen er å begrense forurensing av jord og næringsstoffer som følge av erosjon på vindutsatte arealer med korn, erter, grønngjødsling og grønnfôr. Areal skal være stubbåker med følgende vekster: Korn, erter, grønngjødsling eller grønnfôrvekster sådd med liten radavstand der bare deler over jorda høstes. Tilskudd kan gis for det areal jordbruksforetaket disponerer på registreringstidspunktet 31. juli. Tilskudd kan gis til areal som ikke blir jordarbeidet eller som blir jordarbeidet i redusert grad før 15. februar året etter høsting av hovedveksten. Halmen på de arealer det blir gitt tilskudd til etter denne ordninga skal ikke brennes om høsten. Foretaket skal ha miljøplan trinn 2 der areal, erosjonsfare og jordarbeiding beskrives. Arealet skal tegnes inn på kart som skal følge søknaden. Søknaden skal i hovedsak omfatte de mest erosjonsutsatte åpenåkerarealene på eiendommen. Søknaden kan avslås dersom det er åpenåkerarealer på eiendommen som er mer utsatt for vinderosjon enn arealet som det søkes tilskudd for. Merk at engarealer er ikke er omfattet av ordninga. Korn med gjenlegg er å se på som engarealer etter at kornet er høstet og er derfor ikke omfattet av ordninga. 8. Tilskudd til skjøtsel av særlig verdifullt areal Forskriftens 8: Det kan gis tilskudd til jordbruksforetak som driver skjøtsel av arealer med særlig verdi enten nasjonalt, regionalt eller lokalt. Det er et krav at jordbruksforetaket har miljøplan trinn 2. Det kan gis tilskudd til: 1. skjøtsel av kulturlandskap av lokal verdi. Kommunen avgjør hvilke områder som er å betrakte som verdifulle etter denne ordningen. Tilskudd gis per dekar. 2. skjøtsel av nasjonalt eller regionalt verdifulle kulturlandskap i samsvar med godkjent skjøtselsplan. Tilskudd gis per dekar og satsene avhenger av om områdene skjøttes manuelt, maskinelt eller gjennom beiting eller om det er reine produksjonsarealer. Tilskudd til beiting i utmark av nasjonalt verdifullt areal gis per dyr. Det kan ikke gis tilskudd til samme areal for mer enn ett av de formål som er nevnt i denne bestemmelsen. Mange kulturlandskapsområder har en slik verdi at det bør stimuleres til spesiell skjøtsel. Det kan være spesielt artsrike områder eller områder med viktige økologiske funksjoner. Estetikk og kulturhistoriske spor i landskapet kan også være grunn til å ta spesielt vare på et område. I forskriften 8 siste ledd heter det:

Side 9 av 16 Det kan ikke gis tilskudd til samme areal for mer enn ett av de formål som er nevnt i denne bestemmelsen. Det betyr at et areal som er nasjonalt verdifullt kulturlandskap og der det søkes tilskudd til dette ikke samtidig kan være tilskuddsberettiget som lokalt verdifullt kulturlandskap. For tilskuddsordningene under 8.2 gis det maksimalt kr 5000 per foretak ved skjøtsel av reine produksjonsarealer (kode 353). For maskinell skjøtsel (kode 351), for areal som beites (352) og for dyr på beite (kode 354 og 355) gis det til sammen maksimalt kr 15 000 per foretak. For manuell skjøtsel av særlig verdifulle kulturlandskap (kode 350) er det ingen avgrensing. 8.1.Tilskudd til skjøtsel av kulturlandskap av lokal verdi Forskriftens 8, tredje ledd: Det kan gis tilskudd til skjøtsel av kulturlandskap av lokal verdi. Kommunen avgjør hvilke områder som er å betrakte som verdifulle etter denne ordningen. Tilskudd gis per dekar. Formålet med ordningen er å stimulere til skjøtsel av lokalt viktige kulturlandskap. Den enkelte kommune ble i brev fra Fylkesmannen i Nordland, datert 07.06.2005 (vår ref 2005/7619), oppfordret til å velge ut et gitt antall dekar innmarksarealer med lokal verdi. I brevet heter det bl.a.: Utvelgelse av områder bør gjøres i samråd med faglagene og ses i sammenheng med miljøplan på gårdsbruk. Arealet skal være innmarksareal; fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite. I tilbakemeldingen skal kommunen kort beskrive de valgte områdene; størrelse, beliggenhet og verdi. Områdene skal merkes på kart. I Miljøprogram for landbruket i Nordland 2009-2012 er det gitt følgende føringer for utvelgelse av arealene: Kulturlandskapsregistreringer er ikke gjennomført i hele fylket. På enkelte gårder finnes det derfor artsrik eng og beitemark som ikke er registrert. Enkelte kulturlandskapsområder i kommunene har betydning som frilufts- og rekreasjonsområder for befolkningen. Andre områder kan være opplevelsesområder for turister. Nye arealer som velges ut av kommunen skal inneha minst et av følgende kriterier: viktige frilufts og rekreasjonsområder nærhet til viktige turistmål artsrik eng og beitemark helhetlige kulturmiljøer arealer med tradisjonelle driftsformer som for eksempel hesjing Kommunen skal ha varslet de foretak som kan være aktuelle til å søke tilskudd til skjøtsel av lokalt verdifullt areal. Fylkesmannen forutsetter at kommunen har gitt foretaket informasjon om hvilke vilkår som er satt for skjøtselen og også gitt foretaket en beskrivelse av de verdiene som har dannet grunnlaget for utvelgelsen. Kommunen skal føre tilsyn med at foretak som søker om tilskudd etter denne ordningen har arealer som er utvalgt av kommunen. Kommunen skal påse at størrelsen på arealene det søkes om er innenfor de rammer den enkelte kommune har fått tildelt. Liste over kommunenes størrelse på lokalt verdifullt areal finnes på Fylkesmannes nettside.

Side 10 av 16 Arealet og skjøtselstiltakene som gjennomføres, skal være i samsvar med kommunens føringer, beskrevet i foretaket sin miljøplan trinn 2 og være avmerket på miljøplankartet i trinn 1. Fylkesmannen har utarbeidet en mal for en enkel skjøtselsplan som kan benyttes i forbindelse med beskrivelsen av arealet og skjøtselstiltakene. Det er tenkt at det enkelte jordbruksforetak selv skal kunne utarbeide en slik enkel beskrivelse. Arealet skal beites og/eller slås. Hvis området beites skal beitetrykket være tilstrekkelig slik at arealene fremstår som velstelte. 8.2.Tilskudd til skjøtsel av nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap Forskriftens 8 tredje ledd pkt. 2: Det kan gis tilskudd til skjøtsel av nasjonalt eller regionalt verdifulle kulturlandskap i samsvar med godkjent skjøtselsplan. Tilskudd gis per dekar og satsene avhenger av om områdene skjøttes manuelt, maskinelt eller gjennom beiting eller om det er reine produksjonsarealer. Tilskudd til beiting i utmark av nasjonalt verdifullt areal gis per dyr. Formålet med ordningen er å ivareta kulturlandskapsområder som er særlig verdifulle enten nasjonalt eller regionalt. Det er et vilkår at områdene har status som nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap eller kulturlandskap med A eller B-status i naturtypekartlegging, og at de er beskrevet i rapport fra registreringer i perioden 1992 1995 og tilleggsregistreringer i 2003/2004 og 2005 fra Fylkesmannen i Nordland, eller i kommunens naturtypekartlegging. Andre områder med regional eller nasjonal verdi i naturbasen er også tilskuddsberettiget. Andre områder med regional eller nasjonal verdi: Det forutsettes at slike andre områder med regional eller nasjonal verdi har status som kulturlandskap i naturbasen. I tillegg er områder prioritert av Fylkesmannen i Nordland som Utvalgte kulturlandskaper i jordbruket tilskuddsberettiget. Disse områdene er Røst, Engan/Ørnes-Kjelvik i Sørfold kommune og Blomsøy/Hestøysund/Skålvær i Alstahaug kommune. Areal som er tatt med i registreringen av hensyn til helheten i området og som drives etter moderne driftsmetoder med hensyn gjødsling, høsting og jordarbeiding, vil være tilskuddsberettiget etter laveste sats. Dette gjelder større områder uten høgt biologisk mangfold og eller kulturminner, men som er viktige kulturlandskapsområder på grunn av et helhetshensyn. Foretaket skal ha miljøplan trinn 2, arealet skal være avmerket på miljøplankartet i trinn 1. Arealet og skjøtselstiltakene som gjennomføres skal være beskrevet i skjøtselsplan for arealet. Skjøtselsplanen skal være godkjent av kommunen. Kommunen skal ha godkjent skjøtselsplanen før skjøtsel igangsettes. Kopi av godkjent skjøtselsplan skal oppevares i kommunen. Arealet må være i slik hevd at de verdiene som er grunnlaget for utvelgelsen fremdeles er tilstede eller vil komme tilbake ved planlagt restaurering

Side 11 av 16 Areal som beites skal være registret som innmark. Areal som slås kan ligge i utmark, for eksempel gamle utslåtter og slåttemyrer. Retningslinjer for skjøtselen: Det må ikke anvendes kjemiske plantevernmidler, mineralgjødsel eller husdyrgjødsel på arealet med mindre dette inngår som ledd i godkjent plan for skjøtsel. Ved slått må avling/plantemateriale fjernes, beitepusser skal ikke benyttes med mindre dette framgår av skjøtselsplan. Dersom arealet skjøttes som slåtteeng skal slåtten skje etter blomstring, og avlinga skal fjernes fra området. Kantsoner, holt og grupper av trær skjøttes ved tynning ved behov. Beitestart må tilpasses floraen på arealet og beitetrykket må være tilstrekkelig til å etablere og vedlikeholde en typisk beiteflora. 9. Tilskudd til skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer Forskriftens 9: Det kan gis tilskudd til foretak som driver skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer. Det er et krav at jordbruksforetaket har miljøplan trinn 2. Ved behandlingen av St.meld. nr 16 (2004 2005) Leve med kulturminner sluttet et samlet Storting seg til nasjonale mål for kulturminnepolitikken fram mot 2020. Målet er at viktige freda og fredningverdige kulturminner skal være sikret og satt i stand innen 2020. Innen samme periode skal tapet av verneverdige kulturminner ned til et minimum. 9.1.Tilskudd til vegetasjonsskjøtsel av automatisk freda kulturminner Forskriftens 9 andre ledd: Det kan gis tilskudd til jordbruksforetak som driver vegetasjonsskjøtsel av automatisk freda kulturminner på eler i nær tilknytning til innmark i samsvar med godkjent skjøtselsplan. Tilskudd gis per kulturminnelokalitet. Formålet med ordningen er at kulturminner blir ivaretatt som en kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som bruksressurs. Videre å sørge for at kulturminnene fremstår som elementer i kulturlandskapet og sikre disse mot ødeleggelse og skade. Det gis tilskudd per kulturminnelokalitet. En lokalitet er definert lik en R på økonomisk kartverk. Tilskuddet knyttes til kulturminner med vernesone som er registrert på økonomisk kartverk eller i andre offentlige registre. Kommunene har tilgang til Askeladden et register hos Riksantikvaren over registrerte kulturminner i Norge. Det anbefales å søke på gårdsnummer og ikke bruke bruksnummer ved søk i registeret, erfaringsmessig kan kulturminnene i registeret være registrert på feil bruksnummer. I tillegg til Askeladden finnes kulturminner på økonomisk kartverk. Det er registrerte kulturminner i Nordland som verken er finnes i Askeladden eller på økonomisk kartverk. Hvis brukeren mener å ha kulturminner på egen driftsenhet som kommunen ikke finner registrert, kan det tas kontakt med Nordland fylkeskommune. For å være tilskuddsberettiget skal kulturminnet ligge på eller i tilknytning til innmark. Det er kommunene som avgjør om kulturminnet er tilskuddsberettiget. Kulturminnet skal skjøttes og sikres mot ødeleggelse og skade. Bare kulturminner som er synlige på overflaten er tilskuddsberettiget. Hvis en er i tvil om skjøtselstiltak eller andre ting vedrørende kulturminner

Side 12 av 16 anbefaler Fylkesmannen at det tas kontakt med Nordland fylkeskommune, kulturminneforvaltningen eller med Sametinget hvis det gjelder samiske kulturminner. Skjøtsel av kulturminnet med sikringssone skal være beskrevet i miljøplan trinn 2 og kulturminnet skal være avmerket på miljøplankartet i trinn 1. Fylkesmannen har utarbeidet en enkel mal som aktuelle foretak kan bruke for selv å utarbeide en enkel skjøtselsplan. Malen finnes på Fylkesmannens hjemmesider og vi forutsetter at kommunen er behjelpelig med å informere tilskuddsmottaker om mulighetene for selv å lage skjøtselsplan. Skjøtselen skal utføres i samsvar med Riksantikvarens retningslinjer for skjøtsel av automatisk freda kulturminner. Disse retningslinjene finnes på Riksantikvarens internettside: www.ra.no. Fylkeskommunen har utarbeidet et faktaark med råd for skjøtselen som er sendt alle kommuner og som også ligger på Fylkesmannens nettside. Følgende retningslinjer for skjøtselen skal overholdes: Det må ikke anvendes kjemiske plantevernmidler, mineralgjødsel eller husdyrgjødsel på arealet med mindre dette inngår som ledd i godkjent plan for skjøtsel. Ved slått må avling/plantemateriale fjernes. Kantsoner, holt og grupper av trær skjøttes ved tynning ved behov Automatisk freda kulturminner: Kulturminner fra før 1537 ofte kalt fornminner Samiske kulturminner eldre enn 100 år, inkludert samiske bygninger Bygninger fra før 1650 Rundt alle disse gjelder en sikringssone på minst 5 meter fra den synlige ytterkanten av kulturminnet dersom ikke annet er bestemt. Alle fysiske inngrep innen for denne sonen er forbudt. Fredningen gjelder også for de kulturminnene som ennå ikke er oppdaget eller registrert. Andre kulturminner og kulturmiljøer kan fredes ved spesielle vedtak. 9.2.Tilskudd til skjøtsel av steingjerder Forskriftens 9, pkt 2: Det kan gis tilskudd til skjøtsel av steingjerder i samsvar med godkjent skjøtselplan. Tilskudd gis per meter steingjerde som skjøttes. Formålet med tilskuddet er å ivareta steingjerder som et kulturlandskapselement i landskapet. Steingjerdet må være minst 50 cm høgt, og være i en slik stand at det framstår som et gjerde i landskapet. Det skal være et oppmurt gjerde, ikke en steinrøys. Gjerdet trenger ikke å eksistere i hele den opprinnelige gjerdelinja, men den omsøkte delen må være hel. Skjøtsel av steingjerder: Steingjerdet skal holdes fri for vegetasjon slik at det er godt synlig. Dette innebærer at gresset skal slås helt inntil gjerdet. Stein som faller ned skal legges opp igjen. For at skjøtsel av et steingjerde skal kunne godkjennes må vedlikeholdet gjøres på begge sider.

Side 13 av 16 Plan for skjøtsel av steingjerdet skal være beskrevet i miljøplan trinn 2 og gjerdet skal være avmerket på miljøplankartet i trinn 1. Planen, eller kopi av planen, skal leveres til kommunen sammen med søknaden. Dersom planen er godkjent av kommunen, er det ikke krav om ny innlevering før det eventuelt er gjort endringer i drifta som ligger til grunn for søknaden. Det kan søkes kommunen om SMIL-tilskudd som engangsstøtte til istandsetting av gjerdet. Ved skjøtsel og istandsetting av steingjerder må det ikke tas stein fra automatisk freda kulturminner. 10. Tilskudd til skjøtsel av fangdammer og vegetasjonssoner Forskriftens 10: Det kan gis tilskudd til jordbruksforetak som begrenser avrenning til vann og vassdrag. Det er et krav at jordbruksforetaket har miljøplan trinn 2. Tap av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealer til vann og vassdrag bidrar til økt fare for algeoppblomstring. Tidligere ble en stor andel av forurensingene holdt tilbake gjennom naturlig selvrensing i vegetasjon, naturlig våtmark, myrer, bekker og små tjern. I dag er bekker og våtmarker som tidligere bidro til selvrensing i stor grad fjernet. Ved hjelp av økologiske rensetiltak kan selvrensingseffekten gjeninnføres. I forskriften 10 siste ledd heter det: Det kan ikke gis tilskudd til samme areal for mer enn ett av de formål som er nevnt i denne bestemmelsen. Dette betyr at det ikke kan gis tilskudd til en vegetasjonssone hvis denne inngår i kantarealet til en fangdam som det også søkes miljøtilskudd til. 10.1. Tilskudd til drift av fangdammer I forskriftens 10 pkt 1 står det: Det kan gis tilskudd til drift av etablerte fangdammer. Fangdammen skal betjene nedslagsfelt til vassdrag. Tilskudd gis per dekar fangdam med nødvendig kantareal. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre vannkvaliteten i vann og vassdrag gjennom å stimulere til etablering og drift av fangdammer. For å kunne motta tilskudd er det et vilkår at foretaket har en fangdam som en anlagt i tilknytning til et bekkeløp, og som fanger opp jordpartikler og næringsstoffer gjennom bunnfelling og ved hjelp av vekster som filtrerer vannet. Tilskudd gis per m 2 fangdam med nødvendig kantareal, og med en fast sats per m 2. Det kreves at foretaket har miljøplan trinn 2 der drift av fangdammen er beskrevet. Fangdammen skal være avmerket på miljøplankartet i trinn 1. Arealet oppgis på søknadsskjema i daa, med inntil to desimaler.

Side 14 av 16 Kommunen kan innvilge søknader om etablering av fangdammer over tilskuddsordningen SMIL. Informasjon om etablering av fangdammer og økologiske rensetiltak finnes på www.bioforsk.no 10.2.Tilskudd til skjøtsel av vegetasjonssoner Forskriftens 10 pkt 2: Det kan gis tilskudd til skjøtsel av vegetasjonssoner. Vegetasjonssonen skal ligge inntil vann og vassdrag innenfor vannområder i Nordland. Vannet skal i forvaltningsplanen for området være definert som moderat eller kraftig påvirket av jordbruksforurensing hvis vegetasjonssonen skal være tilskuddsberettiget. Bredden på vegetasjonssonen skal være minst 5 meter. Tilskudd gis per løpemeter vegetasjonssone. Bredden på vegetasjonssonen skal være minst 5 meter og måles fra normalvannstanden i vannet eller vassdraget. Vegetasjonssonen skal være avmerket på miljøplankartet i trinn 1. Det kreves at foretaket har miljøplan trinn 2 der skjøtselen av vegetasjonssonen er beskrevet. 11. Søknad og utbetaling Forskriftens 11: Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Nordland. Søknadsfristen er 20.august. Innvilget tilskudd utbetales til det jordbruksforetak som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Tilskudd under kr 1000 utbetales ikke. Søknaden skal underskrives av innehaver av enkeltpersonforetak. For øvrige jordbruksforetak skal søknaden underskrives av den som representerer selskapet. Det trekkes ikke bunnfradrag fra miljøtilskuddet, men tilskudd beregnet til under 1000 kr betales ikke ut. 12. Administrasjon, dispensasjon og klage Forskriftens 12: Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen i Nordland kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen i Nordland. Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Dette innebærer at det kun kan gis dispensasjon fra forskriftens krav. Det kan altså ikke gis dispensasjon fra tilskuddssatser og registreringsdato. Søknad om dispensasjon skal sendes kommunen som gir tilrådning før søknaden oversendes Fylkesmannen for avgjørelse. Kommunen kan ikke innvilge dispensasjon fra noen av forskriftens bestemmelser.

Side 15 av 16 Det blir i hvert enkelt tilfelle foretatt en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av om det foreligger tilstrekkelige grunner til å innvilge dispensasjon eller ikke. I helhetsvurderingen blir det tatt hensyn til alle forhold som kan ha betydning i saken, både forhold som taler imot at dispensasjon skal gis og forhold som taler for at dispensasjon skal gis. Rimelighetshensyn blir vurdert, og tillagt vekt. Helhetsvurderingen vil fremgå av vedtakets skriftlige begrunnelse, jf. forvaltningsloven 25 tredje ledd. Bakgrunnen for at dispensasjoner blir innvilget, er at det i enkelte tilfeller anses for urimelig at søker ikke kan gis tilskudd. Dispensasjon blir kun gitt dersom det foreligger en spesiell forbigående årsak til at vilkårene ikke er oppfylt. En søker kan gis dispensasjon i en kort periode, inntil virksomheten tilfredsstiller forskriftens krav. Det blir ikke gitt varige dispensasjoner. Det blir ikke innvilget dispensasjon fordi søker hevder å ikke være kjent med forskriftens bestemmelser. Dette fordi det er søkers eget ansvar å holde seg oppdatert om de til enhver tid gjeldende regler. Det vil ikke være aktuelt å innvilge dispensasjon fra forskriftens 1 eller 2 første ledd. Etter forskriften 2 kreves det at jordbruksforetak som søker om tilskudd skal være berettiget produksjonstilskudd. Dette er at absolutt krav som ikke gis dispensasjon fra. Etter forskriften 2 kreves det videre at jordbruksforetak som søker om miljøtilskudd skal ha miljøplan trinn 1. Det innvilges normalt ikke dispensasjon fra forskriften 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Det kan for eksempel ikke innvilges dispensasjon slik at en søker får tilskudd til vedlikehold av utmarksgjerder som ikke vedlikeholdes. Det er søker sitt ansvar å sørge for at søknaden poststemples seinest 20. august, eller leveres kommunen innen fristens utløp. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra søknadsfristen dersom søker ikke kan lastes for at søknaden ble levert etter fristen. Det kan for eksempel være aktuelt å innvilge dispensasjon dersom søker ikke er i stand til å ivareta sine interesser på grunn av ulykker, alvorlig sykdom, sykehusopphold og lignende. 13. Opplysningsplikt og kontroll Forskriftens 13: Jordbruksforetak som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften. Kontroll kan også foretas ved telling og måling. Denne bestemmelsen gir tilskuddsforvaltningen hjemmel til å kreve de opplysninger som måtte være nødvendige for å kunne behandle og avgjøre den enkelte søknad. Forskriftens 13 annet ledd: Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer som jordbruksforetaket disponerer. Kommentar:

Side 16 av 16 Kontrollene gjennomføres som beskrevet i rundskriv 3/2011. 14. Avkorting ved feilopplysninger og brudd på regelverk Det vises til forskriften 13 og 14 og til rundskriv fra SLF om kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd for søknadsomgangen 20. august 2012. Forskriftens 15 inneholder regler for beregning og innkreving av avkortingsbeløp m.v. 15. Ikrafttredelse Forskriften trådte i kraft 15. mai 2009. Fra samme tidspunkt ble forskrift av 09. juni 2006 nr 656 om miljøtilskudd i Nordland og forskrift av 29. juni 2005 nr 709 om miljøtilskudd til beitelag i Nordland opphevet. B. Samdrifter For forskrift om miljøtilskudd i jordbruket i Nordland gjelder samme regler for samdrifter som for andre foretak. Det skal være samsvar mellom søknad om produksjonstilskudd og søknad om miljøtilskudd. Hvis samdrifta ikke har areal på produksjonstilskuddsøknaden, kan samdrifta ikke søke om for eksempel miljøtilskudd til særlig verdifulle kulturlandskaper. Det stilles samme krav til dokumentasjon for samdrifter som for andre foretak, eksempelvis skal samdrifter ha egne miljøplaner.