Besøksstrategi Jotunheimen nasjonalpark - og pilotprosjekt om besøksforvaltning knytt til Miljødirektoratet sitt arbeid med merkevarestrategi 20. mai 2015 Nasjonalparkforvaltar Kari Sveen
Besøksstrategi Jotunheimen 2013-2017 behandla av nasjonalparkstyret 07.11.12 Norsk Fjellmuseum, Lom nasjonalparksenter og forvaltningsknutepunkt Utladalen Naturhus, Årdal - naturinformasjon
Mål og hovudstrategiar i den vedtekne besøksstrategien 1. Besøksstrategien skal leggje til rette for å gje gjestene ei betre oppleving Tilrettelegging på innfallsportane og heilskapleg informasjonsstrategi prioritert. 2. Besøksstrategien skal bidra til verdiskaping i lokalsamfunna rundt parken Forvaltninga sitt bidrag til økonomisk verdiskaping er hovudsakleg indirekte, ved å sørge for at dei besøkande får ei god oppleving gjennom informasjon og tilrettelegging Tiltak retta mot å auke opphaldstida verdiskaping 3. Besøksstrategien skal bidra til å ta vare på naturverdiane Jotunheimen er eit robust område som toler ein god del bruk. Dei største utfordringene med bruk i forhold til å ivareta verneverdiene er: - Slitasje/erosjon på enkelte stiar - Villreinstammen i Vest-Jotunheimen - Utfyllande sårbarheitsanalyser m.a. når det gjeld rovfugllokalitetar
Jotunheimen Ein typisk brukspark med store reiselivsinteresser Områda blir påverka av dei besøkande; vi kan kome etter og reparere, men vi vil helst koma i forkant med førebyggande tiltak. Ikkje opne for auka bruk over alt må styrast
«Highlights» i Jotunheimen og Utladalen: - Galdhøpiggen og Besseggen brukssoner i parken - Vettisfossen i Utladalen, lett tur inn «tilskuerturisme» På toppdagane kan det vera opp mot 1000 gjester på Galdhøpiggen Gjendebåten frakta ca 42.000 passasjerar sommaren 2014 svært mange går Besseggen Vettisfossen har om lag 25 000 besøkande årleg Elles eit stort rutenett, fleire turisthytter og aktivitetsfirma som driv guiding i og rundt parken Foto Magnus Snøtun Foto Bjørn Ola Volden Foto Thor Østbye
Andre viktige brukarinteresser Villrein i Vest-Jotunheimen, 3-400 dyr i vinterflokk Rovfugl Storfebeite Sau To tamreinlag med ca 8000 dyr på sommarbeite, ca. 4500 samla vinterflokk Foto: Jan Stokstad
Dagens bruk av Jotunheimen Kunnskap om bruken: Bruk og brukere i Jotunheimen 1992, 2002 og 2010 Jotunheimen internasjonal reiselivsattraksjon 47 nasjonar utlendingar utgjorde nesten halvparten av dei besøkande (brukarundersøking 2010). «ungdomspark» Aldersgruppa 55+: Jotunheimen 20% - Rondane 37% (brukarundersøking 2010) stadig nye besøkande 44% av dei registrerte er her for første gong (brukarundersøking 2010) Aktivitet, sesong og informasjon: Aktivitetar er i hovudsak fotturar, med sommaren som hovudsesong tendens til meir vinteraktivitet m.a. Haute Route Jotunheimen - Høgruta ca. 90%) hadde bestemt seg for å besøke Jotunheimen før dei reiste frå heime. Forvaltningsplan: Eit hovudgrep er soner med ulik grad av fysisk tilrettelegging for friluftsliv.
Innfallsportar
Prioriterte tiltak, informasjon 1. Opprusting av innfallsportane 2. Utvikle timesoppleving på nokre innfallsportar 3. Heilskapleg informasjonsstrategi: Aktuell informasjon på rett tidspunkt og på rett stad. Opning av naturstig ved den mest nytta innfallsporten, ved Gjende
Ein heilskapleg informasjonsstrategi for parken Nasjonalparksenter: Norsk Fjellmuseum i Lom Utladalen Naturhus på vestsida Skilting Naturrettleiing Informasjonsbrosjyrer Infoperm på turisthytter i området Nettportalar www.nasjonalparkstyre.no Felles grafisk profil og skiltmalar Informasjonen må være mottakarorientert, ikkje avsendardominert Sosiale media Deltaking på arrangement, t.d. integreringsprosjektet «Til Topps» TurApp
Korleis opplever turisten sitt første møte med parken? «Vi ankommer Jotunheimen i bil over Valdresflye sent på kvelden. Lyset og fjellene får oss til å stoppe ved Knutshø. Et «Kodak moment». Vi lurte på om det var Besseggen vi så? Et skilt fra Nasjonalparkriket fortalte oss at det var det ikke.» Foto og tekst: frå Merkevarebloggen til Snøhetta
Ikkje alltid nasjonalparkforvaltninga som er mest synleg Parkeringa langs vegen mot Gjendesheim
Eksempel på tilrettelegging, Hamra i Sverige
Pilotforsøk på besøksforvaltning i 4 nasjonalparkar Oppdrag Jotunheimen - INNFALLSPORT Vi skal velja ein plass for utvikling av ein innfallsport til nasjonalparken Vil profileringa av innfallsporten trekke til seg fleire besøkande til parken? Kvar vil vi ha meir besøk? Kvar kan vi ha meir besøk ut ifrå omsynet til verneverdiane?
Innfallsportar
Val av innfallport etter moglegheitsstudie Turtagrø Sognefjellshytta Krossbu Oppdrag: «- - vurdering av tre utvalgte planområders egnethet som tomt for etablering av en innfallsport til Jotunheimen nasjonalpark. - - - - danne et grunnlag for utlysning og gjennomføring av en åpen detaljkonkurranse.» Asplan Viak har gjort ei vurdering ut frå brukarane sin ståstad, men vurdering i høve til sårbare verneverdiar ei sak for forvaltninga/styret Nasjonalparkstyret valde Sognefjellshytta som tomt for pilottilrettelegginga. Tilrådd av Asplan Viak, og liten konflikt med verneverdiar Nyttig med blikk utanfrå
Foto Råmund Mundhjeld
Skisse frå forprosjekt - Dronninga Landskap
Montasje: Dronninga Landskap
Intensjonar / krav til innfallsport Løysning Nasjonalparkar sin felles identitet: Jotunheimen nasjonalpark sin eigenart og særpreg: Startpunktet skal stå fram som ein profileringsstad for nasjonalparkar generelt og for Jotunheimen spesielt. Visuelle profilelement for merkevaren norske nasjonalparkar skal integrerast i anlegget på ein god måte Innfallsporten skal framheva eigenarten og særpreget til Jotunheimen. Organisering av innfallsporten: Terrengbehandling: Med utgangspunkt i moglegheitsplanen skal det prosjekterast eit anlegg der dei ulike elementa er logisk organisert i forhold til kvarandre. Ein skal unngå større terrenginngrep. Særleg fokus på gangvegen over halvøya/odden ut i Fantesteinvatnet og mot gangbrua. Sterk styring av ferdselen til brua; gjerne med gangbane for å skåne terreng og kulturminne (behov for rehabilitering av eksisterande naturinngrep skal vurderast) Arkitektonisk uttrykk: Informasjon: Andre funksjonar: Det samla anlegget skal samla framstå med ein tydeleg og heilskapleg kunstnerisk ide (heilskapleg uttrykk) Det arkitektoniske uttrykket bør framheve/forsterke eksisterande naturkvalitetar, og gjerne bidra til å rydde /forbetre eksisterande omgjevnader. Det visuell uttrykket må sjåast i samanheng med Nasjonale Turistveger sin arkitektur på Sognefjellshytta. Dei fysiske løysingane for formidling/informasjon skal utnytte lokaliteten som formidlingsstad og integrerast i anlegget på ein brukarvenleg, pedagogisk og estetisk god måte. Anlegget skal fungere som eit attraktivt utgangspunkt for korte (carwalk) og lengre turar inn i fjellheimen.
Velkomne inn i nasjonalparken!