ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. Lineærkombinasjonen Z = 5X + 8Y har forventningsverdi

Like dokumenter
Kapittel 4: Matematisk forventning

6 x P (X = x) = x=1 = P (X 2 = 6)P (X 2 = 6)P (X 3 = 6) =

3.4: Simultanfordelinger (siste rest) 4.1,4.2,4.3: Multivariat del (ferdig med kapittel 3 og 4 etter denne forelesningen)

Tyngdepunkt. Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at. Kapittel 4

Forventning og varians.

Forventning og varians.

FORMELSAMLING TIL STK1100 OG STK1110

Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at

To-dimensjonale kontinuerlige fordelinger

TMA4245 Statistikk Høst 2016

Forelesning 13. mars, 2017

Oppgavesett nr. 5. MAT110 Statistikk 1, Et transportfirma har et varemottak for lastebiler med spesialgods, se figur 1.

Statistikk 1 kapittel 4

1.1.1 Rekke med konstante ledd. En rekke med konstante ledd er gitt som. a n (1) n=m

TMA4240 Statistikk Høst 2008

HØGSKOLEN I STAVANGER

FORMELSAMLING TIL STK1100 OG STK1110

Løsningsforslag ECON 2130 Obligatorisk semesteroppgave 2017 vår

A) B) 400 C) 120 D) 60 E) 10. Rett svar: C. Fasit: ( 5 6 = 60. Hvis A, B, C er en partisjon av utfallsrommet S, så er P (A B) lik.

La U og V være uavhengige standard normalfordelte variable og definer

Foreleses onsdag 8. september 2010

Statistikk 1 kapittel 4

Regneregler for forventning og varians

ÅMA 110 (TE 199) Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen vår 2005, s. 1. Oppgave 1

statistikk, våren 2011

HØGSKOLEN I STAVANGER

Kapittel 2: Hendelser

Løsningsforslag, eksamen statistikk, juni 2015

Oppgave 1 a) La X være massen til et tilfeldig valgt egg, målt i gram. Sannsynligheten for at et tilfeldig valgt egg veier mer enn 60 g er

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

TMA4245 Statistikk Vår 2007

TMA4240 Statistikk Høst 2009

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Tema 2: Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger Kapittel 3 ST :44 (Gunnar Taraldsen)

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable. Diskrete tilfeldige variable, varians (kp. 3.

Institutt for Samfunnsøkonomi

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Stokastisk variabel. Eksempel augefarge

Oppfriskning av blokk 1 i TMA4240

TMA4240 Statistikk Høst 2015

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

MAT110. Statistikk 1. Kompendium 2018, del 2. Per Kristian Rekdal

Forelesning 23 og 24 Wilcoxon test, Bivariate Normal fordeling

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. Øving 1

Løsningsforslag eksamen Høgskolen i Østfold

EKSAMEN I TMA4240 Statistikk

Formelsamling V-2014 MAT110. Statistikk 1. Per Kristian Rekdal

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Regneøvelse 22/5, 2017

Forelesning 7. mars, 2017

Eksamensoppgave i TMA4240 Statistikk

Løsningsforslag Eksamen i Statistikk SIF5060 Aug 2002

(Det tas forbehold om feil i løsningsforslaget.) Oppgave 1

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON2130 våren 2014 av Jonas Schenkel.

Formelsamling V MAT110 Statistikk 1. Per Kristian Rekdal

TMA4240 Statistikk Høst 2009

TMA4240 Statistikk Høst 2015

Forelesning 5: Kontinuerlige fordelinger, normalfordelingen. Jo Thori Lind

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Løsningsforslag til seminar 4 Undervisningsfri uke

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller.

Forelening 1, kapittel 4 Stokastiske variable

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.

UNIVERSITETET I OSLO

Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger.

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes It s learning. 1 Stokastiske system og prosesser 2

Eksamensoppgåve i ST1201/ST6201 Statistiske metoder

TMA4240 Statistikk Høst 2007

Oppgave 1: Feil på mobiltelefoner

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

Observatorer. STK Observatorer - Kap 6. Utgangspunkt. Eksempel høyde Oxford studenter

Løsningsforslag til andre sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2010

Sannsynlighet og statistikk

Kp. 9.8 Forskjell mellom to forventninger

Eksamensoppgave i ST1201/ST6201 Statistiske metoder

Eksamensoppgave i ST1201/ST6201 Statistiske metoder

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk

STK1100 våren Kontinuerlige stokastiske variabler Forventning og varians Momentgenererende funksjoner

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

Eksempel: kast med to terninger

ÅMA110 Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen høst 2010, s. 1. Oppgave 1. Histogram over frekvenser.

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 2 (5 10), emne 2. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Løsningsforslag Eksamen S2, høsten 2017 Laget av Tommy O. Sist oppdatert: 26. november 2017

TMA4240 Statistikk. Øving nummer 7. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

, men det blir svært tungvindt her.) 3 xe3x 1 9 e3x C 1 9 e3x 3x 1 C

TMA4240 Statistikk Høst 2009

Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger

TMA4240 Statistikk H2015

Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger.

TMA4240 Statistikk 2014

Gammafordelingen og χ 2 -fordelingen

Fasit for tilleggsoppgaver

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004

TMA4245 Statistikk Vår 2015

ST1201 Statistiske metoder

Matematisk statistikk og stokastiske prosesser B, høsten 2006 Løsninger til oppgavesett 5, s. 1. Oppgave 1

Transkript:

ØVINGER 27 Løsninger til oppgaver Øving 6 4. (7). Fra oppgave 4.5 (øving 4) har vi forventningsverdien variansen til X, E[X] =.92, V ar[x] =.3. Lineærkombinasjonen Z = 5X + 8Y har forventningsverdi E[Z] = 5E[X] + 8E[Y ] = 5.92 + 8.45 = 7.,, forutsatt at X Y er uavhengige, varians V ar[z] = ( 5) 2 V ar[x] + 8 2 V ar[y ] = 25.3 + 64 2.575 = 88.73. 4. (8). Fra eksempel 3.8 har vi sannsynligheten P (G) =.54 for å få en gutt, som betyr at sannsynligheten for å få en jente er P (J) = P (G) =.54 =.486. Vi lar fortsatt Y være antall jenter blant de fire barna. Sannsynligheten for å få null jenter er P (Y = ) = P (G) 4 =.54 4 =.698, siden dette kun kan skje på en måte. Sannsynligheten for å få en jente er ( ) 4 P (Y = ) = P (J)P (G) 3 = 4.486.54 3 =.26399 ( ) 4 siden dette kan skje på måter. På samme måte finner vi at sannsynligheten for å få to jenter er ( 4 P (Y = 2) = 2 ) P (J) 2 P (G) 2 = 6.468 2.54 2 =.3744, mens sannsynligheten for å få tre jenter er ( ) 4 P (Y = 3) = P (J) 3 3 P (G) = 4.486 3.54 =.236, sannsynligheten for å få fire jenter er

P (Y = 4) = P (J) 4 =.486 2 =.55789. Vi vil sammenligne denne sannsynlighetsfordelingen med den opptinnelige fordelingen fra eksempel 4.2, hvor sannsynlighetene er beregnet med P (G) = P (J) =.5..4.35 P(J) =.486 P(J) =.5.3.25 P(Y=y).2.5..5.5.5.5 2 2.5 3 3.5 4 4.5 y Det grupperte søylediagrammet har søyler med høyder tilsvarende P (Y = y), for y 4, fra begge fordelingene. Den mer nøyaktige sannsynlighetsfordelingen er forskjøvet litt mot venstre sammenlignet med den opprinnelige fordelingen, men forskjellen er ganske liten. Hvorvidt det var verdt strevet å regne ut de nøyaktige sannsynlighetene kommer an på hva modellen skal brukes til. 4.6 (3). Sannsynlightestetthetsfunksjonen f(x) ser ut som en trekant med hjørner i (, ), (, ) (2, ). Sannsynlighetene P (X < /2) P (3/4 < X < 3/2) tilsvarer arealene av de 2

fargelagte områdene under grafen til f(x). Integrasjon av f(x) gir P (X < /2) = F (/2) = /2 P (3/4 < X < 3/2) = = f(x)dx = 3/2 3/4 /2 f(x)dx = xdx = 3/4 [ ] /2 2 x2 = 2 xdx + 3/2 ( ) 2 = 2 8 =.25. (2 x)dx = [ ] 2 x2 + [2x 2 ] 3/2 x2 = 3/4 2 7 6 + 2 5 4 = 9 32 =.59375. Forventningsverdien til X er E[X] = 2 xf(x)dx = x 2 dx + 2 (2x x 2 )dx = [ ] [ = 3 x3 + x 2 ] 2 3 x3 = 3 + 22 2 ( 2 3 3) = 3 3 + 3 7 3 =, som man så kan se utfra symmetrien i f(x). Andremomentet til X er variansen er E[X 2 ] = = 2 [ 4 x4 ] x 2 f(x)dx = + [ 2 3 x3 4 x4 ] 2 x 3 dx + 2 (2x 2 x 3 )dx = = 4 + 4 3 5 4 = 7 6. V ar[x] = E[X 2 ] E[X] 2 = 7 6 2 = 6. 4.8 (4). Figuren visier grafen til f(x) for < x <.5. Det fargelagte området under grafen, for.5 < x <.8, tilsvarer sannsynligheten for at X ligger mellom.5.8, P (.5 < X <.8) =.8 f(x)dx = 3.8 ( x) 2 dx = 3 [ 3 ].8 ( x)3 =.7..5.5.5 3

Forventningsverdien til X er E[X] = xf(x)dx = 3 x( x) 2 dx = 3 [ = 3 2 x2 2 3 x3 + ] ( 4 x4 = 3 2 2 3 + ) 4 så mynten kan forventes å lande 25 cm fra veggen. x ( 2x + x 2) dx = = 4, 4.9 (5). Vi finner marginalfordelingen til X ved å summere simultanfordelingen over y 2 P (X = x) = P (X = x, Y = y), x =,, vi finner marginalfordelingen til Y ved å summere over x, P (Y = y) = De to marginalfordelingene er y= P (X = x, Y = y), y =,, 2. x= P (X = ) = P (X =, Y = ) + P (X =, Y = ) + P (X =, Y = 2) = =. +. +.2 =.4, P (X = ) = P (X =, Y = ) + P (X =, Y = ) + P (X =, Y = 2) = 4

=.3 +.2 +. =.6, P (Y = ) = P (X =, Y = ) + P (X =, Y = ) =. +.3 =.4, P (Y = ) = P (X =, Y = ) + P (X =, Y = ) =. +.2 =.3, P (Y = 2) = P (X =, Y = 2) + P (X =, Y = 2) =.2 +. =.3. Forventningsverdien variansen til X er E[X] = xp (X = x) = P (X = ) =.6 x= V ar[x] = (x E[X]) 2 P (X = x) = (.6) 2.4 + (.6) 2.6 =.24. x= Forventningsverdien til Y er variansen er E[Y ] = 2 yp P (Y = y) = P (Y = ) + 2P (Y = 2) =.9, y= V ar[y ] = 2 (y E[Y ]) 2 P (Y = y) = y= = (.9) 2.4 + (.9) 2.3 + (2.9) 2.3 = Dersom X Y er uavhengige, så er =.9 2.4 +. 2.3 +. 2.3 =.69. P (X = x, Y = y) = P (X = x)p (Y = y) for x {, } y {,, 2}. Vi tester med x = y =, finner at produktet av de marginale sannsynlighetene er P (X = )P (Y = ) =.4.4 =.6, mens den simultane sannsynligheten er P (X =, Y = ) =.. Altså kan ikke X Y være uavhengige. Siden verdien av X er mellom, verdien av Y er mellom 2, så må verdien av differansen W = Y X være mellom 2. Sannsynlighetsfordelingen til W er P (W = ) = P (X =, Y = ) =.3, 5

P (W = ) = P (X =, Y = ) + P (X =, Y = ) =. +.2 =.3, P (W = ) = P (X =, Y = ) + P (X =, Y = 2) =. +. =.2, P (W = 2) = P (X =, Y = 2) =.2. Forventningsverdien til W er 2 E[W ] = wp (W = w) = P (W = ) + P (W = ) + 2P (W = 2) = w= =.3 +.2 + 2.2 =.3, forventningsverdien til W 2 er 2 E[W 2 ] = w 2 P (W = w) = P (W = ) + P (W = ) + 4P (W = 2) = w= =.3 +.2 + 4.2 =.3. Variansen til W er dermed V ar[w ] = E[W 2 ] E[W ] 2 =.3.3 2 =.2. 4.2 (6). a) Simultanfordelingen i tabell 4.8 gjelder for x 7 y 4. For å regne ut sannsynligheten for at X = Y, summerer vi sannsynlighetene P (X = k, Y = k) for k mellom 4, P (X = Y ) = 4 P (X = k, Y = k) =.9 +.9 +.7 +. + =.26. k= For å finne sannsynligheten X Y = 5 summerer vi P (X = k, Y = k 5) over alle gyldige verdier av k, altså de som oppfyller både k 7 k 5 4, som er ekvivalent med 5 k 9. De gyldige verdiene av k er derfor 5 k 7, sannsynligheten for at X Y = 5 er P (X Y = 5) = 7 P (X = k, Y = k 5) = k=5 = P (X = 5, Y = ) + P (X = 6, Y = ) + P (X = 7, Y = 2) = =. +. + =.2. 6

Sannsynligheten for at produktet XY er mindre enn eller lik fire er P (XY 4) = xy 4 P (X = x, Y = y) = = P (, ) + P (, ) + P (, ) + P (2, ) + P (2, ) + P (2, 2)+ +P (3, ) + P (3, ) + P (4, ) + P (4, ) + P (5, ) = =.9 +. +.9 +.7 +.2 +.7+ +.5 +.9 +. +.3 +. =.74, der P (x, y) er en forenklet skrivemåte for P (X = x, Y = y), kombinasjoner av x y med P (x, y) = er utelatt. Sannsynligheten for at XY er større enn fire er nå P (XY > 4) = P (XY 4) =.74 =.26. b) Verdimengden til Z = X + Y er V Z = {,,..., }, siden V X = {,,..., 7} V Y = {,,..., 4}. Sannsynligheten for at Z = 3 er P (Z = 3) = P (X + Y = 3) = 3 P (X = k, Y = 3 k) = = P (X =, Y = 3) + P (X =, Y = 2) + P (X = 2, Y = ) + P (X = 3, Y = ) = k= = + +.2 +.5 =.7. Ved å bruke samme metode, finner vi sannsynlighetsfordelingen til Z, P (Z = z) = P (X + Y = z) = z P (X = k, Y = z k). k= z P (Z = z).9. 2.6 3.7 4.7 5.7 6.7 7.6 8.3 9.3.3. 7

Forventningsverdien til Z er E[Z] = zp (Z = z) =.9 +. +... +. = 3.73, z= forventningsverdien til Z 2 er E[Z 2 ] = z 2 P (Z = z) = 2.9 + 2. +... + 2. = 2.77, z= slik at variansen er V ar[z] = E[Z 2 ] E[Z] 2 = 2.77 3.73 2 = 6.857. c) Vi beregner forventningsverdi varians til X Y utfra de marginale sannsynlighetene opgitt i tabellen. Forventningsverdiene er E[X] = 7 xp (X = x) =.9 +.2 +... + 7.3 = 2.6 x= 4 E[Y ] = yp (Y = y) =.34 +.35 +... + 4.3 =.2, y= mens variansene er 7 V ar[x] = (x E[X) 2 P (X = x) = x= = ( 2.6) 2.9 + ( 2.6) 2.2 +... + (7 2.6) 2.3 = 3.779. 4 V ar[y ] = yp (Y = y) = y= = (.2) 2.34 + (.2) 2.35 +... + (4.2) 2.3 =.456. d) Fra b) har vi E[Z] = 3.73. Til sammenligning er E[X] + E[Y ] = 2.6 +.2 = 3.73. Vi har altså E[Z] = E[X + Y ] = E[X] + E[Y ], 8

i overensstemmelse med regel 4.2. Den enkleste måten å finne E[Z] på er å regne ut E[X] E[Y ] hver for seg, deretter bruke regel 4.2. Da slipper man å finne sannsynlighetsfordelingen til Z. e) Variansen til Z er V ar[z] = 6.857. Summen av variansene til X Y er V ar[x] + V ar[y ] = 3.779 +.456 = 4.2235. Det at V ar[z] = V ar[x + Y ] er større enn V ar[x] + V ar[y ] stemmer med at X Y er positivt korrelerte, siden jamførregel 4.5. V ar[x + Y ] = V ar[x] + V ar[y ] + 2Cov[X, Y ] 4.2 (7). Standardavvikene til X Y er σ X = Var[X] = 9 = 3 σ Y = Var[Y ] = 6 = 4. Korrelasjonen mellom X Y er Corr[X, Y ] = Cov[X, Y ] σ X σ Y = 5 3 4 = 5 2. Variablene er ikke uavhengige, for om de var det ville korrelasjonen mellom dem vært lik null. Variansen til lineærkombinasjonen 3X 4Y er V ar[3x 4Y ] = 3 2 V ar[x] + ( 4) 2 V ar[y ] + 2 3 ( 4) Cov[X, Y ] = = 9 9 + 6 6 24 5 = 27. 4.25 (9). Forventningsverdiene til X Y er E[X] = P (X = ) + P (X = ) =.4 +.6 =.6. E[Y ] = P (Y = ) + P (Y = ) + 2 P (Y = 2) =.2 + 2.4 =. Forventningsverdien til produktet XY er 2 E[XY ] = xyp (X = x, Y = y) = x= y= = P (X =, Y = ) + 2 P (X =, Y = 2) = + 2.3 =.6. 9

Kovariansen til variablene er Cov[X, Y ] = E[XY ] E[X]E[Y ] =.6.6 =, dermed er så korrelasjonen lik null, siden Corr[X, Y ] = Cov[X, Y ] V ar[x]v ar[y ]. Variablene er ikke uavhengige, for vi har ikke P (X = x, Y = y) = P (X = x)p (Y = y). For eksempel er P (X =, Y = ) =., mens P (X = )P (Y = ) =.4.4 =.6. Det at korrelasjonen mellom X Y er null, betyr ikke nødvendigvis at X Y er uavhengige. 4.27 (2). Forventningsverdien til U er E[U] = P (U = ) + 8 P (U = 8) + 4 P (U = 4) = forventningsverdien til K er =.3 +.4 8 +.3 4 = 222, E[K] = P (K = ) + 2 P (K = 2) =.6 + 2.4 =.4. Når U K antas uavhengige, har vi Cov[U, K] =, forventet kostnad blir E[T ] = E[UK] = E[U]E[K] = 222.4 = 3.8. Hvis U K følger simultanfordeling, blir den forventede kostnaden E[T ] = E[UK] = u,k ukp (U = u, K = k) = = 8.3 + 4.3 + 2.3 + 8 2. = 27. Hvis U K følger simultanfordeling 2, blir forventet kostnad E[T ] = E[UK] = u,k ukp (U = u, K = k) = =.3 + 8.3 + 8 2. + 4 2.3 = 36. Når U K er negativt korrelerte, som i simultanfordeling, blir E[UK] mindre enn dersom variablene er uavhengige. Når U K er positivt korrelerte, som i

simultanfordeling 2, blir E[U K] større. Dette kan forklare underbudsjettering hvis positiv korrelasjon mellom varighet kostnad ikke tas hensyn til. 4.29 (23). La p =.26 være sannsynligheten for suksess, altså at selskapet finner en agent i en gitt uke. La Z være antall uker med leting før selskapet finner en agent. Da er sannsynlighetsfordelingen til Z gitt ved Forventningsverdien til Z er P (Z = z) = ( p) z p, for z =, 2,.... E[Z] = zp (Z = z) = z= z= z( p) z p = p p zq z, z= med q = p. Siden har vi nq n = n= hvis q < (q ) 2 E[Z] = p p q (q ) = p 2 p p ( p) = 2 p. Setter vi inn tallverdien p =.26 får vi E[Z] = /.26 = 4.854.