Samling 5 dag 1 1 Tenner/tannsoner/kjeve 2 Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen vises på stortåens innside mot tå 2. øverste del kjeveledd videre sonen for m.masseter. Tannsykdom kan gi terapiresistens, de skaper symptomer som kan forveksles med andre lidelser. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 1
3 Det øvrige skjelett på foten Clavicula (kragebein) Sternum (brystbeinet) Costae (ribbein) Skulderledd Overarmsknokler Underarm Handledd Bekken Sitteknokler Hofte Lårbeinsknokler Kne 4 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 2
5 Over og under ekstremiteter 6 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 3
Segmental inndeling av ryggmargen og spinalnervene Tidlig i fosterlivet anlegges kroppen i segmenter. Hvert ryggmargssegment gir opphav til ett par spinalnerver som står i kontakt med muskler og hud i samme kroppssegment Antallet ryggmargssegmenter tilsvarer antallet spinalnerver Segmentenes navn følger samme system som for nervene 8 cervikalsegmenter (det er 8 par halsnerver, den 1. halsnerven går ut over den første halsvirvelen, den 8. passerer mellom 7. halsvirvelen og 1. thorakalvirvelen) 12 thorakalsegmenter, 5 lumbalsegmenter, 5 sacralsegmenter og 1 coccygealsegment 7 Den segmentale nerveforsyningen er tydeligst i huden. De sensoriske nervefibrene som går inn i ett ryggmargssegment kommer fra soner som strekker seg belteformet rundt kroppen og på langs i ekstremitetene. Disse sonene kalles dermatomer 8 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 4
9 Dermatomer Et dermatom er et hud område som får sin sensoriske nerveforsyning fra ett ryggmargssegment Skade på en spinalnerve gir derfor et karakteristisk mønster når det gjelder tap av hudfølelse, et eksempel er isjias. Når det er den sensoriske delen, bakre nerverøttene, som er involvert tolker hjernen det som en smertefull stimulering av hud områder. Ved alvorlig form for isjias der lammelser av muskler er involvert, da er det de motoriske nervefibrene, fremre nerverøttene, som er skadet. 10 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 5
Spinalnervenes forsyningsområder og mulige symptomer Ved å kunne telle virvlene kan vi også finne hvilke nerver som springer ut i fra virvlene og hvilke områder i kroppen de forsyner med impulser Med denne kunnskapen kan vi også finne ut hvilke symptomer som kan forårsakes dersom nerven er i klem eller skadet på annet vis Viktig å huske at det er 7 cervicale virvler men 8 cervicale nerver. 11 Øvre cervicale del, øverste del av nakken, C1 C2: hode, ansikt, øverst i nakken, indre og mellomøret,sympatiske nervesystem, bihuler, øyner, hørselsnerven m.m. Cervicale del, midterste og nederste, C3 C7: nakke, skuldre, thyroidea, mandlene, tenner, ytre øret, nese, munn, stemmebånd m.m. Thorakale del, ryggens midterste del, th1 th12: armer, hender, hjerte, koronararteriene, spiserør, luftrør, lunger, bronkier, galleblære, lever, mage, pancreas, nyrer, urinledere, binyrer, tynntarm m.m. Lumbale del, korsryggen, L1- L5: colon, blindtarm, abdomen, blære, reproduksjonsorgana, korsryggen, underekstremitetene, m.m. Sacrum og coccyx, halebein: hoftebein, halebein, setet, endetarm m.m. 12 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 6
13 Nervus Vagus Opprinnelse: Hjernestammen Vagus er den 10. hjernenerve (X) Forløp: Dypt på halsen og ned gjennom thorax og abdomen. Motorisk: Gane, strupehode, svelg øvre øsophagus Sensorisk: Bakerste del av tungen, ytre øregang. Parasympatisk: Viktigste parasympatiske nerve, innerverer alle organer fra halsroten og ned til tykktarmens midterste del. 90% viceral afferent, dvs informasjon fra organer til hjerne 14 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 7
Nervesystemets soner Består av: Storehjernen/lillehjernen/medulla oblongata/ryggmargen Nervus vagus Solar plexus se avspenning av kropp og psyke 15 Soner for CNS sentralnervesystemet Storhjerne Lillehjerne Medulla oblongata CNS 16 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 8
Dag 2 17 Musklene Det er viktig å behandle musklene som hjelper å holde ryggen oppe og gi oss smidighet. En rygglidelse er ofte et problem som kan løses ved å behandle musklene. 18 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 9
Nyrenes organrelaterte muskler 19 M. Trapezius øverste del 20 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 10
M. Trapezius øverste del Utspring: brystvirvlene fra T7 og opp. Øvre del fra T2 og opp Feste: Skulderkammen Funksjon: Muskelens øverste parti løfter skulderbladet eller trekker hodet ned mot skulderen. Obs! Denne del av muskelen lager ofte problemer med myoser og kraftig spenning. Muskelen reagerer med spenning ved kjevespenning, samt ved usikkerhet og nervøsitet. Psyke: Sikkerhet / usikkerhet Energimessig styring: N 21 M. Psoas, major og minor. M. Iliacus (M. Psoasiliacus) Psoas major Psoas minor M. Iliacus 22 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 11
M. Psoas, major og minor. M. Iliacus (M. Psoasiliacus) M. Psoas, major og minor. Utspring: Th 12 L4 Feste: Lille knuten på lårbenets hode (innsida) Funksjon: Fleksjon (bøy)i hofteleddet. Obs!: Er som oftest involvert i hoftelidelser, skjevstilling av hofte samt benlengdeforskjell. Psyke: Evnen til å stå på egne ben. Usikkerhet, selvverdi og engstelse. M. Iliacus Utspring: Innsiden av tarmbenet Feste: Lille knuten på lårbenets hode (innsiden). Funksjon: Fleksjon i hofteleddet. Obs!: Er stort sett involvert i alle lendelidelser inklusive benlengdeforskjell Psyke: Evnen til å stå på egne ben. Usikkerhet, selvverdi og engstelse Begge - Energimessig styring: N 23 Blærens organrelaterte muskler 24 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 12
Mm. Erector spinae 25 Mm. Erector spinae Del av et større muskelsystem rundt ryggraden: erector spinae Går fra korsbenet (sacrum) og opp til spinalutskuddene. Funksjon: Sørger for virvlenes stabilitet og hjelper med bøying av ryggen, samt vridning av kroppen. Obs! Er stort sett involvert i alle rygglidelser. Psyke: Stolthet og selvverd/mindreverd. Ryggstrekkeren har med ens jeg-styrke å gjøre. Det å holde seg oppe. Energimessig styring. B 26 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 13
M. Tibialis posterior - B Utspring: bakside tibia og fibula Feste: os calcaneus, naviculare, cuboideum, cuneiforme og basen metatarsale 2 4 Funksjon: plantarfleksjon og supinasjon 27 Overflateanatomi: trykk forsiktig inn mellom m. gastrocnemius to muskelbuker. M. Tibialis anterior - B Utspring : øverst på framsiden av tibia Feste: basen av metatarsalben 1, os cuneiforme. Funksjon: dorsalfleksjon og supinasjon i fotledd. Overflateanatomi: følg muskelbuken fra laterale tibia og over fotryggen til basen av metatarsale 1 og os cuneiforme. 28 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 14
M. Peroneus (fibularis) longus/brevis B Utspring: Longus: caput fibula og øverste laterale del av fibula. Brevis: nederste laterale del av fibula Feste: Longus: basen av metatarsalben 1, os cuneiforme mediale. Brevis: basen av metatarsalben 5. Funksjon: plantarfleksjon og pronasjon i fotledd. Overflateanatomi: følg muskelen fra caput fibula til fotrotsben 29 Soner relatert til vann-elementet: NYRE/URINLEDER/BLÆRE/URINRØR HJERNE/CNS: STORHJERNE, LILLEHJERNE, MEDULLA OBLUNGATA SOLAR PLEXUS/NERVUS VAGUS ISSEN/ØRER/EUSTATISKE RØR/SVIMMELHETSPUNKT KJEVE/TENNER CLAVICULA/COSTAE/STERNUM/VERTEBRAE (RYGGVIRVLENE) SKULDRE/OVERARMER/ALBUER/UNDERARMER HOFTE/BEKKEN/SYMFYSE/LÅR/KNE Muskelsoner: ERCTOR SPINAE PSOAS ØVRE TRAPEZIUS ILIACIUS Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 15