Vedlegg til høringssvar forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Forskriften 2 Arbeidsrettet tiltak I den nye forskriften gis det en uttømmende definisjon av hva som skal anses som et tiltak som kan gi rett til arbeidsavklaringspenger. Det er ønskelig at 2 også omfatter forsøksordninger knyttet til arbeidsrettede tiltak. Når det i forskrift fastsettes nærmere regler om hva som skal godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter folketrygdloven 11-6, er det viktig at alle arbeidsrettede tiltak som gir rett til arbeidsavklaringspenger er med. Ettersom forsøkstiltakene gir rett til arbeidsavklaringspenger, er det hensiktsmessig å gi en tydelig hjemmel for disse tiltaksdeltakernes rett til å motta ytelsen. Det er også uklart om den uttømmende definisjonen av hva som skal anses som et tiltak vil kunne få betydning for personer som allerede deltar i forsøksordninger. Til bokstav a) I bokstav a) presiseres det at Varig tilrettelagt arbeid (VTA) ikke defineres som et arbeidsmarkedstiltak. Målgruppen for tiltaket er personer som mottar eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven. Slik bokstav a) er utformet, medfører det at personer som deltar på VTA-tiltaket, men som ikke ennå har fått innvilget uføretrygd, fratas rett til arbeidsavklaringspenger. Det mener vi er svært uheldig og bør tas ut av den nye forskriftsbestemmelsen. Den foreslåtte innskrenkningnen vil kunne medføre at brukere som har blitt vurdert til å ha varig nedsatt arbeidsevne må vente til uføretrygd er innvilget, før de kan begynne i VTA, for å unngå å stå uten livsoppholdsytelse mens søknad om uføretrygd behandles. Til bokstav c) Direktoratet er positive til at arbeid hos frivillige aktører i større grad anses som et hensiktsmessig tiltak for personer som er i et arbeidsrettet løp og mottar arbeidsavklaringspenger. Vi vurderer likevel at det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig å opprette bokstav c) for å sikre at frivillige aktører kan være arrangører av arbeidsmarkedstiltak. Dette ivaretas i bokstav a). Personer med arbeidsavklaringspenger kan delta på arbeidsmarkedstiltak arrangert av private, offentlige og frivillige aktører jamfør bokstav a). Det innebærer at aktivitet hos en frivillig aktør kan anses og defineres som et arbeidsmarkedstiltak. Vi vurderer at for eksempel det å være besøksvenn på dagtid/heltid, kan defineres som tiltaket arbeidstrening og inngå i et arbeidsrettet løp. Ordlyden i bokstav c) slik den fremstår i forskriften, vurderes som utydelig og det kan knyttes usikkerhet til hva det åpnes opp for. Den kan leses som at det gis rom for at alle offentlige og private virksomheter, inkludert frivillige aktører, kan definere ulike aktiviteter/arbeid som tiltak uten at disse tiltakene/aktivitetene er regulert i henhold til et regelverk. Det anser vi som svært uheldig. En foreslått utvidelse jamfør bokstav c) vil også medføre at NAV sitt oppfølgingsansvar utvides betraktelig i form av endret og utvidet samhandling med en rekke aktører som ikke har avklaring av brukerens arbeidsevne som sin oppgave og heller ikke nødvendigvis overgang til arbeid som mål for sine aktiviteter. Den aktuelle aktiviteten skal i henhold til forskriften bokstav c «være egnet til å styrke medlemmets mulighet for overgang til arbeid». Det vil dermed være nødvendig både i planleggingen og oppfølgingen av en 1
aktivitet hos en frivillig aktør at det sikres tilstrekkelig arbeidsretting og progresjon underveis, noe som kan bli vanskelig å gjennomføre. En slik utvidelse av tiltaksdefinisjonen, vil også medføre at brukere som gjennomfører en mer hobbypreget aktivitet vil kunne ha rett til tilleggsstønader. I dag dekkes reisekostnader primært ved reise til aktiviteter hjemlet i tiltaksforskriften. Gruppen av brukere med rett til dekning av utgifter til reise etter tilleggsstønadsforskriften, vil kunne utvides betraktelig som følge av den foreslåtte endringen i forskriftens 2 bokstav c. Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver Vi mener at forskriften 2 bør utvides til også å omfatte forsøket arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver og andre tilsvarende tiltak som forsøkes ut, slik at rettighetene til ytelser for brukere på forsøkstiltak får en klar hjemmel. Dette behovet må ses i lys av at det pågår et forsøk på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet om arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver. I dag åpnes det i tillegg for at bruker kan prøve seg ut hos egen arbeidsgiver mot at arbeidsgiver betaler for såkalt produktiv arbeidstid. Dette registreres ikke som et arbeidsrettet tiltak, men som egenaktivitet. Vi legger til grunn at den uttømmende reguleringen av godkjente tiltak, likevel medfører at tålt egenaktivitet ved utprøving hos egen arbeidsgiver kan videreføres. Forskriften 3 Fravær fra fastsatt aktivitet Innledningen i forskriften 3 må omformuleres, slik at det fremgår at fravær på grunn av sterke velferdsgrunner inntil 10 virkedager per kalenderår ikke skal føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene og tilsvarende at fravær i ut over 10 virkedager skal føre til reduksjon. Arbeidsavklaringspengene stanses ikke når bruker melder fra på meldekort om fravær fra fastsatt aktivitet. Fraværet medfører i første omgang eventuelt at det ikke utbetales arbeidsavklaringspenger for den aktuelle dagen. På grunnlag av fraværet, kan saksbehandler etter en konkret vurdering beslutte å stanse ytelsen. Forskriften 4 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter Vi foreslår at det for ordens skyld tas inn i 4 bokstav c at opplysninger og dokumenter må leveres innen angitt frist, for eksempel slik: «c) gi de opplysninger og levere de dokumentene som Arbeids- og velferdsetaten krever fremlagt i medhold av folketrygdloven 21-3 innen angitt frist.» Forskriften 5 Rimelig grunn til ikke å sende meldekort Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til at det forskriftsfestes hva som er rimelig grunn for ikke å sende meldekort. Forskriften vil sikre større forutsigbarhet for brukerne og NAV får et klarere rettsgrunnlag i den videre praktiseringen av hva som er rimelig grunn. I høringsnotatet foreslår departementet «å forskriftsfeste forvaltningspraksisen på området for å skape rettslikhet i den videre praktiseringen». Både den øvrige omtalen i høringsnotatet og selve forskriften åpner imidlertid for en lempeligere praksis, når det gjelder vurderingen av hva som er rimelig grunn. Spesielt gjelder dette forskriften bokstav b og d. Selv om det i Prop. 2
74 L står eksplisitt at departementet vil understreke at «det skal være en streng vurdering av hva som kan anses som rimelig grunn» mener vi at forskriften 5 vil innebære en mindre streng praksis enn det vi har i dag, og som rundskrivet og også Trygderetten legger opp til. Vi anser det på bakgrunn av forskriften og omtalen i høringsnotatet, nødvendig å endre praksis, med mindre det kommer andre føringer i endelig forskrift. Departementet bør i så fall gi merknader til forskriften slik at høringsnotatet ikke blir stående som endelig forarbeid til bestemmelsen. Over tid har det vært lagt til grunn lik praksis på dagpenger og arbeidsavklaringspenger, når det gjelder meldeplikt og vurdering av «rimelig grunn». Forskriften 5 vil som nevnt ovenfor føre til en oppmyking av praksis for arbeidsavklaringspenger, som da ikke kan legges til grunn som endring av praksis på dagpenger. Departementet presiseres i høringsnotatet at «forslaget om regulering av rimelig grunn gjelder kun for arbeidsavklaringspenger og får ikke anvendelse for andre ytelser». Vi mener at det er det er uheldig at det ikke fastsettes en tilsvarende forskrift også for dagpenger. Dette bør gjøres likt på tvers av ytelser når regelverket/prinsippene i regelverket er det samme. En ulik tolkning av samme begrep på to stønadsområder gir lite sammenheng i regelverket og det vil kunne skape forvirring og lite forutsigbarhet både for NAV og fra et brukerperspektiv. Vi mener derfor at departementet bør sikre forskriftsfesting av rimelig grunn for ikke å sende meldekort også for dagpenger. Dersom departementet ønsker å myke opp praksisen på arbeidsavklaringspenger og ikke på dagpenger, bør det konkret understrekes i merknader til forskriften til forskrift om arbeidsavklaringspenger 5 når den fastsettes. 7 Arbeidsavklaringspenger til studenter I høringsnotatet til forskriften fremgår det at bestemmelsen om arbeidsavklaringspenger til studenter også omfatter studenter som tar «videregående opplæring og alle andre utdanninger som gir rett til støtte i Lånekassen». Dagens rundskriv til 11-13 definerer gruppen med rett etter studentbestemmelsen slik: «Etter Ot.prp.nr. 4 (2008-2009) er det kun studenter med rett til støtte fra Lånekassen som kan få arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen. Også videregående opplæring omfattes. Dette er i samsvar med det som ble lagt til grunn etter de tidligere reglene om rehabiliteringspenger, da med utgangspunkt i forarbeider (se Ot.prp. nr. 4 (2001-2002) pkt. 6, s. 17).» Forskriftsteksten innebærer en utvidelse av dagens praksis og at det vil bli gitt arbeidsavklaringspenger til studenter som tar utdanning som ikke er arbeidsrettet. Andre utdanninger som kan gi rett til støtte fra Lånekassen og som vil kunne omfattes av forskriften, er blant annet folkehøyskoler og bibelskoler. Vi vil legge en slik utvidelse til grunn med mindre det fremkommer noe annet i merknader til forskriften når den fastsettes. Når det gjelder varighetsbegrensningen i forskriften 7 tredje ledd, forstår vi det slik at de seks månedene med rett til stønad etter bestemmelsen, skal regnes fra det tidspunktet studenten avbryter studiene. Dersom retten til arbeidsavklaringspenger skal begrenses til seks måneder fra studiet avbrytes, vil perioden mellom dato for avbrutt studie og dato som søknad 3
om arbeidsavklaringspenger settes frem, gå til fratrekk fra perioden på seks måneder. Brukere som har rett til sykestipend fra Lånekassen i total tilgjengelig periode på fire måneder og 15 dager, vil i så tilfelle kunne motta inntil halvannen måned med stønad etter studentbestemmelsen. I motsetning til hvordan forskriftsteksten er formulert, står det i høringsnotatet at det ved vurderingen av stønadsperiodens lengde, ikke ses hen til om studenten har mottatt sykestipend før krav om arbeidsavklarinspenger settes frem. Forskriften må justeres dersom studenten skal ha rett arbeidsavklaringspenger i seks måneder uavhengig av om vedkommende først har mottatt sykestipend. 9 - Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved delvis nedsatt arbeidsevne Det fremgår av høringsnotatatet at departementet ønsker å forskriftsfeste generelle bestemmelser for hvordan arbeidsavklaringspengene skal reduseres ved samtidig arbeid, Forskriften 9gjenspeiler dagens rundskriv og praksis i NAV. Tilsvarende som nevnt under forskriften 5 ovenfor, mener vi at det er det er uheldig at det ikke fastsettes tilsvarende forskrift for dagpenger. Vi mener at departementet bør sikre forskriftsfesting av føring av timer på meldekortet også for dagpenger. 10 Arbeidsavklaringspenger når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeid I henhold til forskriftsteksten skal perioden medlemmet kan motta arbeidsavklaringspenger med inntil 80 prosent «framgå av vedtak eller av medlemmets aktivitetsplan». Bruker får et eget vedtak om dette, hvor perioden fremgår. Vi mener at det det er viktig at perioden framgår både i vedtak og plan, slik det også skal i dag. Vi mener derfor at teksten i forskriften må endres slik at det står «framgå av vedtak og av medlemmets aktivitetsplan». 11 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver Formuleringen «kan Arbeid- og velferdsetaten trekke hele utbetalingen fra arbeidsavklaringspengene» i første ledd, siste punktum er uklar. Det må komme klart fram at dersom medlemmet ikke kan sannsynliggjøre enn fordeling mellom lønn og erstatning, så kan NAV redusere arbeidsavklaringspengene på grunnlag av hele utbetalingen fra arbeidsgiveren. I tillegg må «opplyses» endres til «dokumenteres», jf. 11 første setning. Slik det er formulert nå kan det tolkes slik at dersom medlemmet kun opplyser om en fordeling, så skal NAV ensidig legge denne til grunn. Vi foreslår at 11 første ledd, siste punktum endres slik: «Hvis medlemmet ikke kan dokumentere en fordeling mellom lønn og erstatning, kan Arbeid- og velferdsetaten redusere arbeidsavklaringspengene på grunnlag av hele utbetalingen fra arbeidsgiveren». Det fremgår av tredje ledd siste setning at arbeidsavklaringspengene skal reduseres fra det tidspunktet arbeidsgiveren utbetaler ytelsen. Praksis i dag er at arbeidsavklaringspengene reduseres fra det tidspunktet brukeren ikke lenger er dekket av ordinær lønn. Slik fremgår dette av dagens rundskriv: «Selv om utbetalingen skjer som en engangssum, månedlig eller i rater over flere år, og om den gir rett til feriepenger eller ikke, anses utbetalingen som lønn fremover i tid, regnet fra oppsigelsestidens utløp.» 4
Det fremgår ikke av høringsnotatet at 11 tredje ledd siste setning er ment å innebære noen materiell endring sett i forhold til dagens praksis og vi stiller derfor spørsmål om bestemmelsen vil medføre en utilsiktet endring. Dersom departementet mener at praksis ikke skal endres, må forskriften justeres. I høringsnotatet beskrives det at dersom utbetaling fra forsikringsselskap skal kunne føre til avkortning av ytelsen, så må utbetalingen blant annet ha samme formål som arbeidsavklaringspenger. Vi mener at utbetalinger som foretas fra forsikringsselskap på vegne av en arbeidsgiver, skal føre til avkortning på lik linje som utbetaling fra arbeidsgiver. Formålet med utbetalingen bør ikke vektes i større grad, dersom utbetalingen kommer fra forsikringsselskap, enn dersom utbetalingen kom direkte fra arbeidsgiver. Gjeldende forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 Innledningsvis i høringsnotatet, skriver departementet at forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 oppheves i sin helhet. Vi er enige i at 1, 3 og 4 i denne forskriften er overflødige, ettersom forholdene som her reguleres dekkes i tilstrekkelig grad av Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften). Forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 2 om unntak fra maksimal stønadsperiode, mener vi bør videreføres. Omforskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 2: Det sies ikke noe om varigheten av retten til tilleggsstønader i nytt kapittel 11 A. Ettersom kravet for å omfattes av målgruppen for arbeidsavklaringspenger i tilleggsstønadsforskriften er knyttet til at man oppfyller ny 11-5 og ny 11 A-4, kan man i prinsippet motta tilleggsstønader grunnet nedsatt arbeidsevne i en periode som går utover maksimal periode med rett til arbeidsavklaringspenger. Dersom dette skal begrenses, kan begrensning på varighet tas inn i forskriften om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 2 (til forskriftshjemmelen i ny 11 A-4). Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Hjemmelshenvisningen i tilleggsstønadsforskriften 1 første ledd bokstav a, må oppdateres i henhold til nye bestemmelser i kapittel 11. Denne endringen er ikke omtalt i høringsnotatet. 5