Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio bioenergi. Grønnere fremtid. Sparer. millioner

Like dokumenter
Høring Energi- og miljøkomiteen

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Energisystemet i Os Kommune

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Eierseminar Grønn Varme

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Framtiden er elektrisk

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Asker kommunes miljøvalg

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Temamøte om utfasing av fossil olje

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

Saksframlegg. Trondheim kommune

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Klima og miljøstrategi

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Virkemidler for energieffektivisering

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

Temamøte om utfasing av fossil olje til fyring Knut Olav Knudsen

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Skåredalen Boligområde

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Energi- og klimaplanlegging

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen v/audun Aspelund, Lyse Neo

Landbrukets klimautfordringer

Varme i fremtidens energisystem

Temamøte om utfasing av fossil olje til fyring Knut Olav Knudsen

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Faktahefte. Make the most of your energy!

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Miljøløsninger i praksis

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Informasjon om varme til bolig & næring

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi mer enn fjernvarme

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Om miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.

Transkript:

bioenergi 7 Grønnere fremtid Les mer side 6-7 fjernvarme i trinn Les mer side 18-19 Miljøvennligheten selv klimavinner Klimanøytralt, rimelig og sysselsettende på én gang. Hvordan er det mulig? Les mer side 4-5 PRAKTISKE TIPS - BRUK AV BIOENERGI Les mer side 8 Biodrivstoff gjør comeback Sparer millioner - Pellets er så overlegent at dette er noe flere bør få øynene opp for, sier Finn Ormaasen. I hans tid som styreleder i Pynten Borettslag sparte de en million kroner på få år ved å konvertere fra oljefyring til pellets. Les mer side 15 Les mer side 10-11

Bioenergi en fornybar og allsidig energikilde Entusiast: Cato Kjølstad, daglig leder i NoBio, brenner for økt bruk av bioenergi i Norge i framtiden. Økt satsing på bioenergi sammen med energieffektivisering er tiltak som både vil redusere klimagassutslipp og lede til nye grønne arbeidsplasser her i landet. I vårt naboland, Sverige, har de klart det. Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes her også. I Norge forbrukes det til sammen litt over 14 TWh bioenergi i hus og bygninger. I 2008 kom den rødgrønne regjeringen med en bioenergistrategi som varslet at målet er å øke forbruket av bioenergi med ytterligere 14 nye TWh innen 2020. Dette målet mener vi i NoBio er realistisk. Potensialstudier viser at bruken av bioenergi i Norge kan tredobles uten at ressursene går tomme. En slik økning gir store muligheter for økt bruk av biobrensel, både fra nye fjernvarme, nærvarme- og mindre installasjoner i enkelthusholdningene. Stort potensial For at flere skal få et innblikk i hvor allsidig bioenergi er som energikilde, gir vi nå ut dette bilaget. Her har vi belyst bioenergi ut fra flere anvendelsesområder, som kan inndeles i biovarme, biokraft, biodrivstoff og biogass. Biovarme er den største kilden til energianvendelse i Norge. Forenklet betyr biovarme bruk av ved og pellets til oppvarming i leiligheter og hus. Det omfatter også fjernvarme i byer og tettsteder der disse anleggene er fyrt med biobrensel. I tillegg kommer såkalte nærvarmesentraler, der en eller flere boenheter, næringsbygg osv, er knyttet til en mindre varmesentral oppvarmet på flis eller pellets. Ved er den største biovarmekilden. Variantene er mange og ulike. Men felles for alle biovarmeløsningene er at potensialet i flere husholdninger stort. Biodrivstoff I Norge kommer om lag 25 prosent av klimagassutslippene fra transportsektoren, og trenden er sterkt økende. I Oslo er tallet dobbelt så høyt, og da har vi holdt fly og skipstrafikk utenom. Heldigvis er det også truffet tiltak ved at deler av busstrafikken går på klimavennlig biodrivstoff. Dette er neppe utslagsgivende på utslippstallene ennå, men en viktig start. Biodrivstoff er helt nødvendig hvis vi skal klare å redusere utslippene fra transportsektoren. Salg av såkalte flexifuelbiler (biler som både går på bensin og bioetanol) har ikke tatt av ennå. Det har heller ikke salget av biodiesel, selv om en del av bilprodusentene har meddelt at deres dieselbiler kan fylles med biodiesel. Om Nobio Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi i Norge. NoBio er interesseforeningen for norsk bioenergibransje og tilbyr medlemskap til bedrifter, organisasjoner, offentlige enheter og enkeltpersoner. Våre hovedaktiviteter er næringspolitisk virksomhet, informasjonsvirksomhet, allianse og nettverksbygging og medlemssupport. Det er viktig for NoBio å bidra til å bygge sterke og lønnsomme verdikjeder for bioenergiproduksjon. Derfor er vår viktigste oppgave å sikre bioenergisektoren økt konkurransekraft. Skal vi få til økt konkurransekraft, så mener vi følgende mål er viktig å nå: Produksjonen av bioenergi økes med 14 TWh innen 2020 (dvs. en dobling) Konvertering til oppvarming basert på bærekraftig energiforsyning Norge skal fase inn biodrivstoff i tråd med EUs målsetninger Ønsker du kontakt med NoBio, så treffes vi på telefon 23 36 58 70 eller sjekk vår webside på www.nobio.no. Bioenergi forklarer lavere utslipp i Sverige Sveriges utslipp av klimagasser gikk ned med ni prosent fra 1990 til 2007. For at vi skal få til økt anvendelse av biodrivstoff, må myndighetene innføre avgiftsrabatt på innkjøp av biler som kan gå på biodrivstoff. Samtidig må muligheten for innblanding av biodrivstoff i både bensin og diesel økes. Sommeren 2009 ble det vedtatt at det skal blandes inn minimum 2,5 prosent biodrivstoff i bensin og diesel. For at dette skal få noen klimamessig effekt, må måltallet økes vesentlig. Bioenergi er bare en del av løsningen på klimautfordringene men en viktig del. Cato Kjølstad, Daglig leder i N0Bio I samme periode økte Sveriges BNP med 48 prosent. Historisk har økonomisk vekst gitt økte utslipp av klimagasser. Men her fremholdes det fra svensk hold at den sterke økningen i bioenergianvendelse i samme periode forklarer nedgangen i klimagassutslippene. Bioenergiforbruket i Sverige økte fra 79 TWh (1990) og opp til 120 TWh (2007) i nevnte periode. Kilde : Svebio C Media er et avisforetak som produserer avisbilag i rikspressen. www.cmedia.no Et bilag fra NoBio. For mer informasjon kontakt: Cato Kjølstad, Daglig leder, cato@nobio.no Kari Asheim, næringspolitisk rådgiver, kari@nobio.no Arnold Kyrre Martinsen, rådgiver, arnold@nobio.no Tlf: 23 36 58 70 www.nobio.no Prosjektleder: Phuong Van Phan og Thomas Lillebror Finne Tekstansvarlig: Rakel Berntzen Skribenter: Rakel Berntzen og Susanne Schiager Fotografer: Morten Brakestad, Leif Ingvald Skaug, Susanne Schiager Grafisk Design: Henrik Ek / TopFloor Design Repro: Therese holt Trykk: Schibsted Trykk AS Distribusjon: Aftenposten. For informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Lillebror Finne på telefon 469 24 001 / 21 37 70 75, thomas@cmedia.no www.skagerakvarme.no Pellets og fliskjeler fra østerisk produsent med lang export erfaring. Løsninger tilpasset norske forhold med fuktig flis. Komplette anlegg fra 15 KW til 5 MW. 6200 Stranda Tlf: 70 26 13 10 E-post: info@vike.no www.vike.no 02

Tok steinalderen slutt fordi det var mangel på stein? Steinalderen tok slutt fordi mennesket fant et bedre alternativ. Det samme er i ferd med å skje med oljealderen. Den kommer ikke til å ta slutt fordi oljen gjør det, men fordi vi finner bedre og renere alternativer. Oljealderen har vært en velsignelse for Norge. Den har brakt oss i første linje teknologisk så vel som økonomisk. Den har gjort Norge til et av verdens aller beste land å bo i. Den har gitt oss velstand og en levestandard våre foreldre og besteforeldre knapt kunne forestilt seg. Men medaljen har en bakside. Den er stor, og den er svart. Hver eneste lille dråpe olje vi brenner bidrar med CO 2 til den globale oppvarmingen. Den gangen oljeeventyret startet visste vi lite. I dag vet vi mer enn nok. Vi vet også at bilen er en av de største syndebukkene. Og vi vet at biltettheten i verden fremdeles bare går én vei. Og at behovet for drivstoff går den samme. Nemlig oppover. Så hva gjør vi? Siden vi ikke kommer til å slutte å kjøre bil på en god stund, må vi putte noe annet på tanken. Vi må finne et alternativ som forurenser mindre. Og det må være et drivstoff som er tilgjengelig nå, og ikke en eller annen gang i en fjern fremtid. Alternativet finnes allerede. Det heter bioetanol. På godt norsk betyr det sprit som er laget av trevirke eller annet biologisk materiale. Det er et CO 2 -nøytralt drivstoff og fungerer bedre enn bensin når bilen du kjører er laget for det. Nye Saab 9-3X kan også leveres med BioPower med elsd som gir deg verdens mest avanserte system for firehjulsdrift. Du får inkludert forsikring det første året og kjører i tillegg på landets desidert rimeligste drivstoff. Velkommen inn til en prøvekjøring du sent vil glemme. På 20 Statoil-stasjoner er det nå installert pumper med Bio- Etanol til rundt 8 kroner literen. Bilene finnes allerede. Flere bilfabrikker har lansert såkalte flexifuel-biler. Og flere arbeider med saken. Flexifuel betyr at bilen kan kjøres på en hvilken som helst blanding av vanlig bensin og bioetanol. Saab er den fabrikken som har kommet lengst med denne teknologien. Vi har laget en motor som faktisk går bedre på bioetanol enn på vanlig bensin. Det har ingen andre klart ennå. Det fantastiske med dette drivstoffet og denne teknologien er at vi på sikt kan gjøre oss uavhengige av olje som drivstoff. Vi kan bidra til å senke utslippene av klimaskadelig CO 2. Og det aller beste er at vi kan gjøre det nå. Du kan starte i dag med å prøvekjøre en Saab 9-3 BioPower. Det du vil oppleve er en bil som yter 175 hk på bioetanol mot 150 på bensin. Det er god nok grunn til å heve øyenbrynene. Men det viktigste akkurat nå er å fortelle at det faktisk går an å kjøre en ordentlig firehjulsdrevet bil med ordentlige kjøreegenskaper og ordentlige krefter uten dårlig samvittighet. Arendal Asker Bergen Bodø Drammen Fredrikstad Gjøvik Øyhus Hamar Haugesund Hønefoss Sverre Haugli Bilforretning AS 32140300 Kongsberg Kongsvinger Kristiansand Sven Kvia AS - avd Kristiansand 38058000 Kristiansund Larvik Lillehammer Stensgård & Co. Bilforretning AS 61270200 Lillestrøm Molde Moss Høiden Autosenter AS 69235800 Oslo Sarpsborg Ski Skien Lassen Sola Sortland Tromsø Trondheim Din Tønsberg Verdal Ålesund Ødegårds Bil AS 70173350 03

Balansert kretsløp: - Fordi biomasse har en unik evne til å fornye seg, kan vi bruke biomasse til oppvarming, produksjon av mat og biodrivstoff uten at vi br uker den opp, sier Cato Kjølstad, daglig leder i NoBio. Overlegent Det er likevel et stykke igjen før biobrensel erstatter fossile brensler her til lands. Til det vet folk for lite om bioenergiens egen- Gull i grønne sko ger Bioenergi er som et kinderegg klimanøytral, rimelig og sysselsettende på én gang. I tillegg bidrar det til å holde kulturlandskapet åpent. Dette gjør bioenergi til en klimavinner. H vordan skal vi produsere nok energi til å møte etterspørselen i verden? Sammen med klimautslipp og matmangel er dette en av de største utfordringene vi står overfor. En betydelig del av de norske utslippene av karbondioksid skyldes bruk av fossile brensler. - Økt bruk av bioenergi er et av de mest effektive klimatiltak Norge kan gjennomføre, er Cato Kjølstads løsningsforslag. Som daglig leder i NoBio jobber han for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi i Norge. - Bioenergi er lønnsomt og bra for miljøet når det erstatter energi fra fossile brensler. Biobrensel er en fornybar energikilde, og produksjon og foredling av biobrensel skaper arbeidsplasser i distriktene. Overgang til bioenergi vil dessuten kunne frigjøre store mengder elektrisitet som i dag brukes til oppvarming. Elkraften som frigjøres bør eksporteres og erstatte europeisk kullkraft, sier han. Med andre ord, mange gode ting på en gang. skaper og fordeler. - Hva gjør biobrensel bedre enn fossile brensler? - Biomasse er en fornybar og CO2-nøytral ressurs i motsetning til olje, gass og kull som er en begrenset energiressurs. På relativt kort tid vokser ny biomasse til og skaper råvarer for biobrensel, forklarer Kjølstad. Enkelt forklart: Når du hugger et tre og utnytter det som biobrensel fører det til utslipp av klimagassen CO2. Planter du et nytt tre vil dette treet ta opp og nyttegjøre seg den samme mengden CO2. Dette naturlige kretsløpet fører Biomasse er en fornybar og CO2-nøytral ressurs i motsetning til olje, gass og kull som er en begrenset energiressurs. På relativt kort tid vokser ny biomasse til og skaper råvarer for biobrensel. Cato Kjølstad, Daglig leder, Nobio til at CO2-utslippet fra biobrensel praktisk talt er lik null, mens CO2 utslippene fra naturgass, olje og kull er karbon som hentes opp fra bakken og tilføres det balanserte CO2-kretsløpet i atmosfæren. Fossile brensler defineres som ikke-fornybare fordi prosessen som danner denne typen brensel tar millioner av år. - Fordi biomasseressursen har denne unike evnen til å fornye seg, kan vi bruke biomasse til oppvarming, produksjon av mat, biodrivstoff og andre varer uten at vi bruker den opp. Dette forutsetter selvfølgelig at vi dyrker og høster biomasse på en bærekraftig måte, sier Kjølstad. Bare begynnelsen Bioenergi er et samlet begrep på energimessig utnyttelse av biomasse. I dag brukes for eksempel så forskjellige råstoffkilder som skogflis, slakteavfall, halm og husdyrgjødsel til å produsere energi. Man kan videreforedle biomasse og lage blant annet trepellets og biodiesel som kan brukes både til henholdsvis fyring og som drivstoff i transportsektoren. Nesten halvparten av dagens bioenergibruk er knyttet til bruk av ved i husholdningene. Resten av forbruket er varmeproduksjon fra flisfyringsanlegg internt i industrien og flisfyringsanlegg eller pelletsfyringsanlegg i nær- og fjernvarmeanlegg som leveres til offentlige bygg, næringsbygg og boliger. - De siste årene har det blitt vanlig å bruke biopellets som brensel. Pellets kan brukes i små pelletskaminer til oppvarming i boliger og som brensel i sentralvarmeanlegg og til erstatning for olje i varmesentralene i nær- og fjernvarmeanlegg. Her er markedet ennå stort og fordelene mange. Bruk av pellets gir god forbrenning med stor virkningsgrad i anlegget og rene røykgassutslipp. Med de mange støtteordningene som finnes blir det også lettere for kunden å konvertere til bioenergi, sier Kjølstad. FAKTA Bioenergi gir varme, drivstoff og elektrisitet ved omforming av ved, planterester og annet organisk materiale. Bioenergi er økonomisk lønnsomt og bra for miljøet når det erstatter energi fra fossile brensler. Biobrensler kan benyttes direkte til produksjon av varme eller omformes til gass, elektrisitet og flytende brensel. Det som gjør bioenergi så unikt er at vi har et nullregnskap for CO2 utslipp. Trær og planter absorberer CO2 under fotosyntesen. Ved forbrenning er det denne CO2 mengden som sendes tilbake ut i atmosfæren. 04

Bioenergi Ord og utrykk Bioenergi: Fellesbetegnelse for varme, drivstoff og elektrisitet dannet ved omforming av ved, planterester og annet organisk materiale. Biobrensel: Biomasse brukt som brensel kan foreligge i fast-, flytende- eller gassform. Energivekster: Hurtigvoksende skog og jordbruksvekster som brukes til energiformål. Uforedlede biobrensler: Råstoffet blir i liten grad bearbeidet før det utnyttes som brensel. Eksempler: Ved, flis og bark. Foredlede biobrensler: Råstoffet er mer bearbeidet. Råstoffet blir fliset og tørket før produksjon av briketter, pellets eller pulver. Pellets: Biobrensel som er komprimert/presset til små sylindriske enheter med en diameter mindre enn 25 mm. Svært effektivt til oppvarming. Biodrivstoff: Drivstoff som er produsert av biomasse. Bioetanol: Fremstilles biologisk ved fermentering av sukker- eller stivelsesrike planter. Bioetanol kan benyttes som drivstoff i både diesel og bensinmotorer, med enkle tilpasninger. Bio-olje: Produseres fra ulike planteoljer og dyrefett. Biodiesel: Produseres ved forestring av biooljer. Biodiesel har tilnærmet samme egenskaper som diesel og kan benyttes direkte i dieselmotorer. Biogass: Metangass som produseres av bakterier uten tilgang til luft bryter ned vått organisk materiale. Kan brukes til kraft- og varmeproduksjon og drivstoff Vil bli best på bioenergi Bioenergi blir et tungt satsingsområde når innlandshøgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Hedmark går sammen om å etablere Innlandsuniversitetet. Både industrien og skognæringen etterspør ny kunnskap og kompetanse på alt fra råstoffutnytting og logistikk til forbrenningsteknologi og drift. Hver campus har bred kompetanse på området og sammen kan de tilby spennende forskningsprosjekter og samarbeid med spisskompetanse hos fagmiljø, næringsliv og offentlige aktører. I to år nå har Høgskolen i Hedmark tilbudt et årsstudium i bioenergi. Som student får du kunnskap og kompetanse om hvordan råstoffutnyttelsen kan optimaliseres og hvordan logistikkutfordringer rundt prosjektering og drift av bioenergianlegg skal løses. Studiet er utviklet i nært samarbeid med næringslivet i regionen og kan enten brukes som selvstendig utdanning, som supplement til tidligere utdanning eller som del av en bachelorgrad. Vi tilbyr flising for flisleverandører til varmeverk - Som en av landets første flisingsentrepenører har Holmgren AS lang erfaring med biobrensel. I tillegg til flising tilbyr vi avskoging og rydding av veier for store utbygginger. - Vi legger stor vekt på kvalitet og bruker bare BRUKS 805- flisemaskiner i skogen og Morbark mod.30 skivehugg til terminalflising. - Vi er takknemlige for at Innovasjon Norge har støttet oss. Bioenergiprogrammet deres med støtte til skogeiere har gjort at etterspørselen etter flis har akselerert de siste året. Fornøyde kunder vender tilbake til oss. Biovarme gir mindre utslipp i Buskerud Buskerud fylkeskommune har som mål å fase ut strøm og olje til oppvarming. Fjernvarmeanlegget på Høvik-Stoppen i Lier er starten på en dugnad for å legge om til mer miljøvennlig energibruk. Fire skoler, to idrettshaller, en kunstgressbane og et borettslag får garantert lave klimagassutslipp i fremtiden. De gamle el- og oljekjelene skal stenges, og den nye flisfyrte varmesentralen skal levere 5 mill kwh miljøvennlig varme årlig. Dette er gjort mulig gjennom et nært samarbeid med Lier kommune. Gjennom Partnerskap for klima- og energiarbeid i Buskerud inviterer fylkeskommunen til samarbeid om å redusere utslipp av klimagasser fra Buskerudsamfunnet. Både næringsliv og organisasjoner er med på laget. MASKINELL SKOGSDRIFT FLISHOGGING FLISTRANSPORT HOLMGREN AS Tlf: 63 90 91 04Fax: 63 90 94 95 2162 Brårud Fylkeshuset, PB 3020 Drammen Tlf 32 80 85 00 E-post: postmottak@bfk.no Kontaktperson: Tom Christensen 05

Kan du ringe varmeovnen din? I pelletsovnen sørger moderne teknikk for lettvint oppvarming. En pelletskamin brenner i opptil flere døgn uten påfylling. Høy komfort: En romtermostat regulerer raskt varmen fra kaminen og muliggjør nattsenking. Hele forbrenningsprosessen styres av en liten datamaskin og er helt automatisk. Automatisk drift gir stor brukskomfort og gjør det enkelt å erstatte strøm til oppvarming. Man slipper ubehaglige overraskelser med svingende el-priser. Praktisk: Pellets er renslig i bruk og tar mindre plass enn ved. Økonomisk: Pellets er et prisgunstig brensel uten særavgifter. Bruk av ukeprogram for å styre bruken av pelletskaminen bidrar til et lavt energiforbruk i boligen. Miljøvennlig: Fornybar brensel og en mikroprosessorstyrt forbrenning gir meget rene røykgassutslipp og ingen netto utslipp av klimagassen CO2. Sikker drift: Kaminene har lukket forbrenning og lav overflatetemperatur. Høy toppeffekt: I motsetning til en varmepumpe, kan en pelletskamin gi nok varmeeffekt også i de kaldeste månedene. Kilde: Energihuset Miljø vennligheten selv Verdens mest effektive pelletsovn er norskprodusert. Markedet har likevel ikke tatt av. B ionordic AS i Sogn og Fjordane ble etablert i 2004. Allerede året etter bekreftet SINTEF at pelletsovnen deres, Jostedal 1, var markedets beste. Jostedal 2 ble lansert i 2007, der elektronikk og programvare var forbedret. Varmenytt omtaler kaminen som et tek- nisk vidunder, med unike måleresultater på effekt og lave miljøskadelige utslipp. Kanskje den mest avanserte pelletsovnen i verden, skriver SINTEF. Det er fordi ovnen har en virkningsgrad på 97 prosent. Med et partikkelutslipp på 0,4 g/kg er det nesten ikke avgasser fra forbrenningen. Kravet for pelletsovner er < 10 g/kg. Ny generasjon Daglig leder Anne Jordal har grunn til å være fornøyd: - Da vi fikk måleresultatene, ble vi glad for at ovnen var så bra som vi trodde. Med så høy virkningsgrad gir pelletsovnen bare en energikostnad fra 40 øre pr kwh. Generelt regner man at pelletsfyring koster mellom 50 og 70 øre pr kwh, så her er det snakk om en ny generasjon pelletsovner, sier hun. Men prisen på norskprodusert kvalitet er høy. Veiledende utsalgspris hos Felleskjøpet, som hittil har fungert som distribusjonsapparat, er 31 900 kroner. Jordal er enig i at det er en stor investering, men understreker at 06

Peiskos med pellets: Anne Jordal (bildet), daglig leder i Bionordic AS, ønsker å selge pelletsovner til det norske markedet. Selv om vinterkalde nordmenn er glad i peiskos, er sydeuropeerne de ivrigste pelletsbrukerne. Regionrådet for Sør-Østerdal Biodieselpumpestasjon på Jevnaker, Hadeland Elverum fjernvarme, Sør - Østerdal Hønefoss fjernvarme, Ringerike BioRingerike Solør Bioenergi, Glåmdal GRØNN ENERGI I GLÅMSDALSREGIONEN REGIONER SATSER PÅ BIOENERGI De fire regionene Sør Østerdal, Glåmdal, Ringerike og Hadeland satser på bioenergi. Derfor har det allerede utviklet seg et omfattende næringsliv i våre regioner basert på bioenergi. Bioenergi er en fornybar ressurs når man som hos oss satser på etablering av ny skog etter hogst. I sommersola binder skogene flere millioner tonn CO2. Vårt næringsliv gjør dette om til energi for kalde vintermåneder. Dermed binder skogene mer CO2 enn samlet utslipp fra all virksomhet i de samme regionene. Vi har mange avanserte fjernvarmeanlegg, bedrifter som gjør om problemavfall til miljøvennlig energi og biodrivstoffbedrifter. En rekke fyranlegg med moderne forbrenningsteknologi og avansert datautstyr styrer anleggene. Vi har også mange kompetansebedrifter og leverandørbedrifter av anlegg og utstyr. Og fortsatt har vi store ressurser som gjør det mulig å mangedoble aktiviteten! Bioenergiregionen Hadeland www.bioreg.no Grønn utvikling i Sør Østerdal www.osterdalen.hedmark.org Bio Ringerike / Ringerike næringsforum www.rnf.no Grønn Energi i Glåmdalsregionen www.gronnenergi.no prisen står i forhold til produktet: - Pelletsovner er varmemaskiner der du får automatikk som i en varmepumpe og mye av innekosen som med vedovn, sier hun. Tregt marked Markedet har likevel latt vente på seg. I Norge fikk produktet først gjennomslag ved strømkrisen i 2002-2003. Så langt finnes det bare 10 000 pelletsovner i Norge, først og fremst på Østlandet og i Trønderlag. Til sammenligning blir det solgt 150 000 pelletskaminer i året i USA. I Europa har Italia det største markedet. Jordal er imidlertid optimistisk. Første halvår av 2009 tredoblet de salget av ovnsmodellen i forhold til samme periode i fjor. - Men det er fremdeles små tall vi snakker om. Vi kan telle antall solgte ovner på en hånd dersom hver finger teller 100, så det har ikke vært mye å bli feit av foreløpig. Nå jobber vi med å supplere Felleskjøpet som utsalgssted. Med Pelletsovner er varmemaskiner der du får automatikk som i en varmepumpe og mye av innekosen som med vedovn. Anne Jordal, Daglig leder, Bionordic AS gode støtteordninger fra myndighetene, kan pelletsoppvarming endelig få den posisjonen som fortjenes når vi skal legge om til framtidsrettede energiformer, sier Jordal. Biodiesel fra Uniol i Fredrikstad Høyteknologisk Fremtidsrettet Klimanøytral Nytt biogassanlegg i Sørum Avfallsmengdene i Oslo og Akershus Biogassanlegget Krogstad Miljøpark Uniol AS Tel: +47 69 39 50 00 www.uniol.no 07

Deler regningen Vil du varme opp huset med bioenergi slipper du ta hele regningen selv. Regjeringen har innført en tilskuddsordning for alternativ oppvarming og elektrisitetssparing i husholdninger. Ordningen er et bidrag til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg. Denne tilskuddsordningen ble vedtatt videreført og utvidet sist sommer, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008. I følge Enova, som forvalter ordningen, har norske husstander til sammen investert 900 millioner kroner i nye oppvarmingsløsninger som en følge av støtteordningen. Solfangere til oppvarming av tappevann og boligoppvarming ble inkludert i ordningen i fjor sommer. - I juni i år passerte registrerte søkere for tilskuddsordningen 33.000 siden ordningen ble opprettet i oktober 2006. Til tross for finanskrise får vi fortsatt like mange søknader som tidligere år, sier Øyvind Leistad, direktør for energiproduksjon i Enova. Hvor stor statlig støtte man kan oppnå er avhengig av hvilken teknologi man velger. Til pelletskaminer og styringssystemer kan man få 4000 kroner, mens varmepumper, pelletskjele og solfangere kan gi opptil 10.000 kroner. Mer enn 20 prosent av maksbeløpet får man uansett ikke dekket, forklarer Leistad. Tre program Enova tilbyr også støtte til registrerte foretak. Gjennom tre ulike tiltaksprogram gis støtte til fjernvarme og lokale energissentraler. Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på åtte prosent før skatt eller 2 kwh fornybar varmeproduksjon pr. støttekrone. - Enova har utarbeidet en kalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Den er utviklet spesielt for søknader til mindre anlegg, men er også anvendbar for fjernvarme. Dette kan være et godt sted å begynne søknadsprosessen. Kalkulatoren vil gi deg som søker en indikasjon på om prosjektet er støtteberettiget og et eventuelt støttenivå, forklarer Leistad. Mulige søkere oppfordres til å sette seg inn i kriteriene for de nye programmene, som fremgår av programbeskrivelsene som finnes under "Program" på Enovas hjemmesider www.enova.no. Søknadsfrister vil bli annonsert på Enovas hjemmesider i god tid. FAKTA Praktiske tips bruk av bioenergi Hva er pellets? Pellets er et av de rimeligste fyringsalternativene vi har i Norge i dag. Pellets blir produsert av 100 prosent rent trevirke som ved høyt trykk og temperatur blir presset sammen. Trykket frigjør det naturlige bindemiddelet som er i treet, slik at det ikke er behov for tilsetning av lim eller andre kjemikalier. Det er i dag rundt åtte norske produsenter av pellets, som samlet har en produksjon på 35 115 tonn (2008). Forbruket av pellets økte med ca 25 prosent, fra 31 868 tonn i 2007 til 39 791 tonn i 2008. En av årsakene til økningen er at det i løpet av perioden har blitt etablert flere pelletsfyrte varmesentraler. Dette har også gitt utslag i at volumene for omsetning av pellets i bulk har økt. Pelletskjel Hvordan kjøpe pellets? Hva trengs for å installere pelletskamin og pelletskjel. Hvordan fungerer pelletskaminen? Pelletsovner er varmemaskiner som styrer seg selv når du har fylt opp beholderen med nok pellets. Termostaten stilles på ønsket romtemperatur, og ovnen tenner og slukker seg selv slik at ønsket temperatur kan opprettholdes. Med pelletsovn kan du senke temperaturen om natten og likevel våkne i varmt hus ved hjelp av nattsenking og tidsinstillinger. Kaminen frigir ingen farlige gasser eller røyk. I hus med vannbåren varme kan det tilkobles en pelletskjel. Vannbåren varme betyr varme distribuert via radiatorer eller ved vannrør i gulv. Pelletskjelen oppfører seg nokså likt pelletskaminen med automatiske innstillinger. Det er spesielt gunstig å erstatte eksisterende oljekjeler med pelletskjeler og dermed bruke miljøvennlig pellets i stedet for fossilt og forurensende olje. Ved konvertering fra olje til pellets blir de fossile CO2-utslippene redusert til null og anlegget blir fyrt på miljøvennlig fornybar energi. Pelletskjeler finnes i ulike størrelser i alt fra villastørrelse til større pelletsfyrte sentraler, slik som i borettslag eller næringsbygg. Det er god tilgang på pellets i Norge. Flere av byggvarekjedene distribuerer pellets, i tillegg til Felleskjøpet. Flere salgsledd kommer etter hvert. Pellets kan kjøpes i småsekk (10-20 kg), storsekk eller i bulk. Forpakning og distribusjonsform er selvsagt med å bestemme prisen. Normal pris vil ligge på om lag 50-55 øre/kwh. Norsk Bioenergiforening kan kontaktes hvis man ønsker å få vite hvor man kan kjøpe pellets. Sjekk også websiden til NoBio, www.nobio.no. Ved bytte av ovn kan kaminen monteres direkte i det ledige røykhullet, eventuelt med tilpassning av høyde og diameter. Forhandler er her behjelpelig med nødvendige overganger og informerer brukeren om drift, rengjøring og vedlikehold. Pelletskaminen kan først tas i bruk etter at installasjonen av den er godkjent av den lokale feiemesteren eller montør. Ved riktig bruk og god pleie forlenger du verdien og holdbarheten til produktet, og du skåner miljøet og egen økonomi. Når det gjelder installasjon av pelletskjel, så krever dette rørleggerkompetanse på grunn av montering til vannbårne systemer. Normalt vil leverandøren av pelletskjelen besitte monteringskompetanse. Enova SF eies av Olje- og energidepartementet og er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Deres mål er at det skal bli lettere for både husholdninger, næringslivet og offentlige virksomheter å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger. Mulighet til å søke og informasjon om støtteordningen finner du her: http://tilskudd2006.enova.no/. rentbrennende vedovner Vedovner har en lang tradisjon som energikilde. I Norge utgjør vedforbruket om lag syv TWh i årlig forbruk og er den største bioenergikilden. Ved er en fornybar ressurs og rentbrennende vedovner er dermed et miljøvennlig energialternativ. Veden består av brennbart materiale (tørrstoff), vann og aske. Jo mindre vann (fuktighet) det er i veden, desto større blir den effektive brennverdien. 08

1 NS 2400, NS 1402, NS 1415 K K J J I I G G F F E E C C B B A A Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Henvisning: Beregning: FLYTSKJEMA EN PELLETSLINJE Erstatning for: Erstatt av: Kontroll Stand.kontroll Godkjent A/S NORSK MØLLE SERVICE NORWEGIAN MILL SERVICE LTD Dato Konstr./Tegnet 27-03-09 Fred Tracet Målestokk TEGNINGEN ER A/S NORSK MØLLESERVICES EIENDOM OG KAN IKKE BENYTTES UTEN TILLATELSE. PRODUCT COOLER ASPIRATION AND HAMMER MILL ASSIST PELLETS CONVEYOR H 4 SCREW CONVEYOR PELLET MILL MIXER H 19 43 3 18 FINES AIR ASSIST HAMMER MILL 38 COUNTERFLOW COOLER FEEDER 2 DOSING SCREW 11 HAMMERMILL 12 13 14 23 52 CONTROLLER 37 RIPENING MIXER 10 20 22 16 40 8 9 15 39 HAMMERMILL 1 2 3 4 WATER AND STEAM ADDITION 17 21 1 AIR ASSIST HAMMER MILL COOLER ASPIRATION 7 6 49 48 46 PELLETS CONVEYOR FINISHED PRODUCT 50 22a-22b-22c-22d-22e 41 24-25-26-27 30-31-32-33-34-35-36 45 D 5 RAW MATERIAL INPUT SIEVE DUST BACK TO 58 44 DUST 59 59 58 57 COOLER DUST FILTERS 59 HAMMERMILL DUST FILTERS Foto: jonas ellingsen 1 2 3 4 5 6 7 8 11 9 10 12 13 14 15 16 D H H Fornybart drivstoff fra skogen fdesign.no Klimautfordringene er store. Xynergo ønsker å levere bioolje, Xyn-oil, som erstatning for fyringsolje slik at bedrifter som i dag benytter fossil fyringsolje kan konvertere til et fornybart alternativ uten store investeringskostnader. Miljøvennlig olje fra fornybar råvare Xynergo, eid av Norske Skogindustrier, Viken Skog, Allskog Holding, Mjøsen Skog og Statskog, planlegger produksjon av Xyn-oil fra 2011. Oljen er et klimanøytralt produkt, fremstilt ved å fortette energien fra trevirke som er et fornybart råstoff. Ved å velge Xyn-oil som erstatning for fyringsolje vil bedrifter ta et langt skritt i miljøvennlig retning. Anvendelse Xyn-oil vil i første omgang være aktuelt for større industrielle kunder med anlegg over 1 MW som ikke har mulighet til overgang til fast biobrensel. Vi tilbyr å konvertere industrielle anlegg ved en mindre modifisering av lager og brennersystem på de kjeler og ovner kunden har i dag. I motsetning til for eksempel naturgass som har nesten like høyt utslipp av CO 2 som ved bruk av fyringsolje, vil bruk av Xyn-oil føre til reduksjon av fossilt CO 2 utslipp med opp til 90 prosent. En del av løsningen Xynergo s intensjon er å produsere Xyn-oil fra flere anlegg. Oljen fra noen av disse anleggene ønsker vi å bruke som råstoff til å lage fornybar diesel, Xyn-diesel. Mens Xyn-oil erstatter fyringsolje, erstatter Xyn-diesel fullt ut fossil diesel, i blandingsforhold 0-100 prosent og uten noe behov for ny, egen infrastruktur eller modifikasjon av motorer. Drivstoffproduksjonen kan også modifiseres til å produsere flydrivstoff. Xynergo AS Norske Skog Follum, 3505 Hønefoss Tel: 32 11 21 00 xyn-oil@xynergo.com www.xynergo.com 09