Søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring, behandling, gjenvinning og deponering av forurensede masser og farlig avfall Innhold

Søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring, behandling, gjenvinning og deponering av forurensede masser og farlig avfall Innhold 1 Sammendrag av søknaden... 2 2 Informasjon om virksomheten... 2 3 Søknadens omfang med begrunnelser... 4 3.1 Endringer det søkes om... 4 3.2 Begrunnelse for endringer... 5 3.3 Kvalitetskrav til deponerte masser... 10 4 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold... 11 4.1 Mottak og lagring av avfall... 11 4.2 Behandlingen av uorganisk avfall til innbinding... 11 4.3 Biologisk behandling av forurensede jordmasser... 12 4.4 Agglomerering av støv eller slam til gjenvinning... 12 4.5 Energiproduksjon... 12 4.6 Utslipp til luft... 12 4.7 Utslipp til vann... 13 5 Deponi... 14 5.1 Plan for drift og overvåking av deponiet... 14 5.2 Avslutnings- og etterdriftsplan for deponiet... 16 6 Grunnforurensning og forurensede sedimenter... 17 7 Kjemikalier og substitusjon... 17 8 Støy... 17 9 Energi... 18 10 Håndtering av ordinært og farlig avfall... 18 11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning... 18 Vedlegg... 19 1

1 Sammendrag av søknaden Miljøteknikk Terrateam AS har et behandlingsanlegg for sementbasert stabilisering og solidifisering av forurenset jord, støv, aske, slagg etc fra industriprosesser. De stabiliserte massene deponeres i nedlagte Mofjellet Gruber. Bedriften driver også med agglomerering av industriavfall til gjenvinning, biologisk behandling og har sugebiler for industrirengjøring mm. Miljøteknikk Terrateam AS planlegger ingen større endringer i produksjon eller deponeringsmetode. Grunnet endringer i nasjonalt/internasjonalt regelverk søker vi nå om oppgradering av tillatelsen i hht bestemmelsene for underjordisk deponi for farlig avfall. 2 Informasjon om virksomheten Tabell 1 Informasjon om virksomheten Bedrift Navn Miljøteknikk Terrateam AS Beliggenhet Mo industripark, Mo i Rana Gateadresse Tungtransportveien 19, 8626 Mo i Rana Postadresse Postboks 167, 8601 Mo i Rana Offisiell e-postadresse miljoteknikk@terrateam.no Kommune og fylke Rana, Nordland Org. nummer 943 719 721 Gårds- og bruksnummer 20/1051 UTM-koordinater UTM Sone 33 koordinater 462160-461870 7353950-7354060 NACE-kode og bransje 38.320 Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning NOSE-kode(r) 109.04.04 Deponering Kategori for virksomheten Normal driftstid for anlegget 1.755 timer per år Antall ansatte 25 Daglig leder Grete Henriksen Kontaktperson Navn Anne Skotnes Tittel HMS-leder/Laboratorieansvarlig Telefonnr. 75 14 49 53 / 97 07 97 37 E-post anne.skotnes@terrateam.no 109.07.00 Fysikalsk-kjemisk og biologisk avfallsbehandling Avfallshåndtering 5.1 Anlegg for disponering eller gjenvinning av farlig avfall som definert i listen nevnt i artikkel 1 nr. 4 i direktiv 91/689/EØF, som definert i vedlegg II A og II B (operasjon R 1, R 5, R 6, R 8 og R 9) i direktiv 75/442/EØF og direktiv 75/439/EØF av 16. juni 1975 om håndtering av spillolje, med en kapasitet på over 10 tonn per dag 5.4 Fyllplasser som mottar over 10 tonn per dag, eller som har en samlet kapasitet på over 25000 tonn, med unntak av fyllplasser for inert avfall. 2

Tabell 2 Lokalaviser Navn Rana Blad Helgelands blad Adresse Ole Tobias Olsens gate 2, 8622 Mo i Rana Postboks 174, 8801 Sandnessjøen Anlegget er lokalisert i Mo industripark som er regulert til industriformål, se vedlegg 1. Nærmeste bolighus er ca 600 meter unna. Dette ligger på nordsiden av E6 og mellom oss og dette boligområdet ligger flere andre bedrifter. Vi har aldri fått naboklager og anser ikke at private interesser vil bli berørt. Tabell 3 Nabobedrifter og aktuelle høringsparter Navn Kontaktperson Telefonnummer Adresse: Mobekken Velforening Ludvig Langnes Elias Blix s gate 1, 8624 Mo i Rana Velforeningen Fageråsen Terrasse Tommy Alsos Fageråsen terrasse 38, 8624 Mo i Rana Mo industripark Arve Ulriksen (adm. dir.) 950 30 319 arve.ulriksen@mip.no Mo industritransport Nils Harald Øijord 971 76 388 Postboks 500, 8601 Mo i Rana Østbø AS, avdeling Trond Jøran Pedersen 416 42 244 trond.joran.pedersen@ostbo.no Rana Miras Solution, avd Overflate (Stigerplatået) Direktoratet for mineralforvaltning (daglig leder) Helge Svanheim, (daglig leder) 481 47 225 helge.svanheim@miras.no Miras Solution AS, postboks 500, 8601 Mo i Rana 73 90 40 50 mail@dirmin.no 3

3 Søknadens omfang med begrunnelser 3.1 Endringer det søkes om Tabell 4 Søknadens omfang Tema Nåværende tillatelse Det søkes om 1 Mottakskapasitet for avfall til innbinding og deponering 2 Avfall til gjenvinning 3 Lagringstid for avfall på mellomlager 4 Mengde farlig avfall på mellomlager 70 000 tonn per år 100 000 tonn per år (regnet som gjennomsnitt over 5 år). Ikke ansett som konsesjonspliktig 50 000 tonn per år (regnet som gjennomsnitt over 5 år). 1 år 3 år. Skal gjelde for både farlig avfall og ikke farlig avfall. Totalt 30 000 tonn, ikke spesifisert f.a./ordinært Totalt 30 000 tonn. Av dette inntil 6 000 tonn farlig avfall som skal til behandling/gjenvinning. 5 Vilkår for mottak til innbinding 6 Avfall til biologisk behandling Tillatelse til mottak av uorganiske forurensede masser og uorganisk produksjonsavfall eller farlig avfall. Konsentrasjonene av organiske miljøgifter skal ikke være så høye at avfallet på grunn av de organiske stoffenes farlige egenskaper kan karakteriseres som farlig avfall. Tillatelse til mottak av 40 000 tonn per år av jordmasser forurenset med oljerelaterte hydrokarboner. Jordmassene skal renses til angitte konsentrasjonsgrenser for BTEX og mineralolje til ulik disponering. Tillatelse til mottak av uorganiske forurensede masser og uorganisk produksjonsavfall eller farlig avfall. Konsentrasjonene av organiske miljøgifter skal ikke være så høye at avfallet på grunn av de organiske stoffenes farlige egenskaper kan karakteriseres som farlig avfall, jfr. Avfallsforskriften 11-4, med unntak av olje, PAH og PCB. Se tabell 6 i avsnitt 3.2.5. I tillegg kan avfallet bare overskride en av følgende grenseverdier: glødetap 10 % TOC 6 %, jfr avfallsforskriften kap 9, vedlegg II. I tillegg må avfallstype være en av de som er listet opp i tabell 7. Tillatelse til mottak av 40 000 tonn per år av jordmasser forurenset med oljerelaterte hydrokarboner (inntil 10 % THC) og eventuelt uorganiske forbindelser over farlig avfallsgrensa, og eventuelt andre organiske forbindelser under farlig avfallsgrensa. Avfallsstoffnummer skal være 7022. Jordmassene skal renses til konsentrasjonsgrensene for tilstandsklasse 1 for å kunne selges (all bruk unntatt til landbruksformål) eller til under grenseverdien for THC for mottak til innbinding på eget anlegg. 4

3.2 Begrunnelse for endringer 3.2.1 Økt mottakskapasitet for avfall til innbinding Vi opplever økt tilgang på avfall til behandling, og ønsker å få mulighet til å behandle dette samt å oppnå større fleksibilitet mht store prosjekter. Vi mener det er viktig at det i Nord-Norge finnes tilstrekkelig behandlingskapasitet for denne typen avfall, og er fornøyd med at mye av det vi mottar er «kortreist» avfall. Det er viktig å ha nasjonal/regional behandlings- og deponikapasitet for forurensede masser og farlig avfall. 3.2.2 Tillatelse til mottak og behandling av 50 000 tonn avfall til gjenvinning Forskjellige industribedrifter, blant annet flere smelteverk lokalt, har avfallsmasser med høyt metallinnhold. Disse er det viktig å finne gjenvinningsløsninger for. Vi driver med utvikling av prosesser for agglomerering av slike masser som deretter kan sendes til gjenvinning. I mange år har vi pelletisert rødstøv fra stålverk der sink har blitt gjenvunnet. Vi har også gjort pilotskala og fullskala forsøk med agglomerering av andre typer støv/slam som skal gjenvinnes. Mange typer avfall inneholder store metallressurser som tidligere har blitt lagt på deponi. Vårt behandlingstilbud hjelper avfallsprodusentene med å oppfylle gjenvinningsplikten de har i henhold til avfallsforskriften og nasjonal avfallsstrategi. Tabell 5 Avfallstyper til gjenvinning Det søkes om tillatelse til mottak og behandling for gjenvinning av totalt 50 000 tonn (regnet som gjennomsnitt over 5 år) av følgende avfallsstoffnummer: 7095 Metallhydroksidslam 7096 Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand m.m. 7097 Uorganiske løsninger og bad 3.2.3 Økt mellomlagringstid Dette er også viktig for å gi oss fleksibilitet i produksjonen. Ved tørr og sikker lagring innendørs vil økt mellomlagringstid ikke ha noen miljøkonsekvenser. Lagringstid på inntil 3 år vil kreve regelmessig kontroll av emballasje og tanker. For øvrig vil ikke økt lagringstid føre til noen økt risiko for utslipp. 3.2.4 Mengde på lager Mellomlagringskapasitet gir oss mulighet til å motta store ordrer og behandle disse over tid. 5

3.2.5 Vilkår for mottak til innbinding Nåværende tillatelse hindrer oss å ta imot mange fraksjoner som egner seg til vår prosess. Mottakskravet for organisk farlig avfall gjør at vi i praksis har samme mottakskrav som et ordinært deponi selv om vi solidifiserer og stabiliserer massene, og deponerer dem i tette gruveganger. Vi mener dette er en dårlig utnyttelse av den kapasiteten vårt anlegg representerer og at dette mottakskravet i noen tilfeller er lite hensiktsmessig. THC Et eksempel er slop-vann fra oljeindustri som kan ha oljeinnhold over grensen for farlig avfall, men som er kostbart og krevende å rense, og der gjenvinning av olje er uaktuelt. Vår prosess krever vann og vi mener det er fornuftig å bruke forurenset vann istedenfor renset springvann. Det er gjort forsøk med slop/forurenset vann med oljeinnhold i området 5-14 % som har oppnådd kravene i gjeldende tillatelse. Vi søker derfor om å kunne behandle oljeholdig avfall som har TOC-nivå på det som er tillatt å deponere, jfr avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II. PCB Farlig avfall-grensen for PCB er 50 mg/kg, og er dermed øvre grenseverdi for hva vi med nåværende tillatelse kan motta til innbinding. Retningslinjene for PCB i byggavfall tilsier at det er høyeste nivå av PCB som skal være avgjørende, ikke gjennomsnittsverdi eller analyse av blandprøver. Dermed må store mengder betong klassifiseres som farlig avfall, selv om det kun er i maling eller puss at PCB forekommer, og verdien for avfallet som helhet ligger langt under grenseverdien. Fjerning av overflaten som inneholder PCB er kostbart og ikke alltid like hensiktsmessig. Vi mener denne typen avfall egner seg godt til innbinding, men vi kan ikke motta dette avfallet pga retningslinjene angående prøvetaking/analyser, selv om vi klarer å behandle dette avfallet i henhold til gjeldende tillatelse. PAH For PAH har vi hatt et samarbeidsprosjekt med Norsk Gjenvinning der vi har gjort labskala forsøk med avfall som er forurenset med både tungmetaller og PAH over farlig avfallsgrensen. Denne typen avfall finnes det ikke behandlingsløsning for i Norge slik vi kjenner til. Det er gjort innbindingsforsøk med PAH-nivå på nærmere 3 % som tilfredsstiller gjeldene krav. Tabell 6 Grenseverdier det søkes om for masser til innbinding for PCB, PAH og olje Type avfall Parameter Grenseverdi for mottak PCB-holdig betong PCB (sum «seven Dutch») Gjennomsnitt for avfallet: 50 mg/kg PAH-forurensede masser PAH (Sum EPA 16) 2 % Oljeforurensede masser THC (Sum C 8 -C 35 ) 6 % 6

Blanding av farlig og ikke-farlig avfall Avfallet tilsettes sement, som ikke er et avfall, da dette er en hovedbetingelse for behandlingsmetoden. For at massen skal oppnå god trykkstyrke, bør kornfordelingen være innenfor gitte grenser. Noen masser som er gunstige for reseptene er ikke farlig avfall, som for eksempel forurenset jord. Vi mener at det derfor bør være mulig å fortsette å blande farlig og ikke-farlig avfall som en del av denne behandlingsmetoden. Alternativet vil være å kjøpe sand eller lignende rene masser. Metoden krever også tilsetning av vann, og vi benytter forurenset vann i behandlingen. Dette ser vi på som en miljømessig fordel framfor å bruke rent springvann. Avfallstyper De typene avfall vi behandler omfatter svært mange EAL- koder og avfallsstoffnummer og de vil i mange tilfeller være dårlig egnet til å beskrive innholdet av avfallet. For oss er innholdet (at det er hovedsakelig uorganisk) det avgjørende for om vi kan behandle det med stabiliserings/solidifiseringsmetoden vi bruker. I tillegg til at avfallskoder brukes som mottakskriterier, må vi fortsette å fokusere på det kjemiske innholdet, behandlingsløsningen og kravene til deponerte masser. Alle EAL-kodene og avfallsstoffnummer blir registrert i vår database, og årlig rapportert til Miljødirektoratet. 7

Tabell 7 Avfallstyper til innbinding og sluttdeponering Det søkes om tillatelse til mottak og behandling for sluttdeponering av til sammen 100 000 tonn per år (regnet som gjennomsnitt over 5 år) av følgende avfallsstoffnummer: Avfallstoffnr Avfallstype 7022 Oljeforurenset masse 7025 Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med råolje eller kondensat 7030 Oljeemulsjoner, sloppvann 7031 Oljeholdige emulsjoner 7051 Maling, lim og lakk 7081 Kvikksølvholdig avfall 7082 Kvikksølvholdige batterier 7083 Kadmiumholdig avfall 7084 Kadmiumholdige batterier 7085 Amalgam 7086 Lysstoffrør og sparepærer 7091 Uorganiske salter og annet fast stoff 7093 Småbatterier usortert 7094 Litiumbatterier 7095 Metallhydroksidslam 7096 Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand m.m. 7097 Uorganiske løsninger og bad 7100 Cyanidholdig avfall 7111 Bekjempningsmidler uten kvikksølv 7112 Bekjempningsmidler med kvikksølv 7122 Sterkt reaktivt stoff 7131 Syrer, uorganiske 7132 Baser, uorganiske 7133 Rengjøringsmidler 7134 Surt organisk avfall 7135 Basisk organisk avfall 7141 Mineraloljebasert boreslam og borkaks 7142 Oljebasert borevæske 7143 Kaks med oljebasert borevæske (inkludert slurrifisert kaks) 7144 Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer 7145 Kaks med oljebasert borevæske som inneholder farlige stoffer 7154 Kreosotimpregnert trevirke 7155 Avfall med bromerte flammehemmere 7156 Avfall med ftalater 7158 Klorparafinholdige isolerglassruter 7165 Prosessvann, vaskevann 7211 PCB-holdige isolerglassruter 7220 Fotokjemikalier 7230 Halon 8

Avfallstoffnr Avfallstype 7240 KFK 7250 Asbest 1131 Park og hageavfall 1311 Klar glassemballasje 1312 Blandet glassemballasje 1321 Klar glassemballasje med metall 1322 Blandet glassemballasje med metall 1331 Vindusglass, ikke laminert 1341 Laminert glass 1351 Pryd- og bruksglass 1399 Blandet glass 1601 Rene masser 1603 Lett forurensede masser 1604 Forurensede masser 1605 Rene masser fra mudring 1606 Forurensede masser fra mudring 1611 Betong uten armeringsjern 1612 Betong med armeringsjern 1613 Tegl og takstein 1614 Forurenset betong og tegl 1615 Gips 1617 Mineralull 1618 Keramikk og porselen 1619 Asfalt 1671 Slagg, støv, bunnaske og flygeaske 1672 Blåsesand 1681 Slam, uorganisk 1699 Blandet uorganisk materiale 1751 Kompositter 2221 Uorganiske kjemikalier 2299 Blandede kjemikalier 2311 Batterier 9914 Sorteringsrester 9915 Sikterester 9916 Gateoppsop 9918 Ristgods, silgods, sandfang Mottakskriteriene nevnt i tabell 4, avsnitt 3.1, vil ytterligere innsnevre det som kan mottas i forhold til avfallstypene nevnt i tabell 7. Det vil si at det ikke er alt avfall med angitte avfallsstoffnummer som skal kunne mottas, kun det avfallet som i tillegg oppfyller kriteriene i tabell 4, avsnitt 3.1. 9

3.2.6. Avfall til biologisk behandling Tabell 8 Avfallstype til biologisk behandling Det søkes om tillatelse til mottak og biologisk behandling av inntil 40 000 tonn av følgende avfallsstoffnummer: 7022 Oljeforurenset masse Denne behandlingen planlegges det ingen vesentlige endringer for. I tillegg til avfallsstoffnummer skal betingelsene i tabell 4 også være oppfylt. Kriteriene for etterbruk av behandlet jord må tilpasses nyere regelverk for disponering av forurenset jord. Det er for det meste jord som er både metall- og oljeforurenset som er aktuell for vårt anlegg. Massen vil gå til innbinding etter at olje er nedbrutt, dvs en 2-trinns behandling. Kriteriene for å innbinde jorda vil være de samme som for øvrig avfall som mottas til denne behandlingen. 3.3 Kvalitetskrav til deponerte masser Ifølge avfallsforskriften kapitel 9 vedlegg II skal avfall som mottas til deponi karakteriseres og testes. For vårt anlegg vil det bety ulike tester/kontroller av ferdig behandlet produkt som skal kjøres inn i deponiet. Visuell inspeksjon av hver last skjer via skjerm i kontrollrom i behandlingsanlegg. I tillegg sikrer konsistensmålinger og kontroll med resepter for hvert lass at deponerte masser holder mål. Gjennom lab- og pilotskalaforsøk forut for deponering dokumenteres at kravene gitt i driftstillatelsen holdes. I tillegg følger vi kravet i BREF for avfallsbehandlingsvirksomheter for kontroll av mottatte masser. Vi kontrollerer altså avfallet både før behandling og før deponering. Avfallet blir prøvetatt til kjemisk analyse. Avfallets beskaffenhet endres betraktelig, og deponert avfall kan ikke sammenlignes med mottatt avfall. Vi mottar partikulært (farlig) avfall, og deponerer monolittisk tilnærmet kjemisk inert avfall. Det deponerte avfallet må dermed testes på en annen måte enn det mottatte avfallet. De neste 6-12 måneder bør det utføres ytterligere avfallskarakterisering (med CEN-tester) av innbundet masse og deretter kan det utarbeides grenseverdier. Disse kan i hovedsak baseres på grenseverdiene for mottak til deponi for farlig avfall (avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II), men det vil bli behov for unntak for klorid og DOC (jfr NGI-rapporten kapittel 7). Særlig betydningen av DOC må utredes ytterligere. Den stedsspesifikke risikovurderingen av potensiell avrenning til resipient må tas hensyn til ved utarbeidelse av grenseverdier. Når stedsspesifikke mottakskriterier er utarbeidet kan ristetest i henhold til avfallsforskriften (NS-EN 12457/2) utføres regelmessig. Kolonnetest (CEN/TS 14405) kan utføres sjeldnere. Dette kan gjøres for en blandprøve av deponert materiale. I tillegg mener vi grenseverdiene for TOC-analyser og trykkfasthetsmålinger av innbundet materiale bør videreføres. 10

Nåværende kvalitetskrav til utlekkingstesting med TCLP-metoden av deponerte behandlede masser vil inntil videre bli videreført internt som en produktkontroll. Disse grenseverdiene kan brukes for å finne ut om deponerte masser har samme kvalitet som tidligere. 4 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold 4.1 Mottak og lagring av avfall Behandlingsanlegget ligger i Mo industripark som er et lukket område som er stengt med bom. Avfallet leveres i stykkgods og bulk med bil. Noe avfall kommer også med båt og jernbane og blir fraktet til mottakshall med bil. Hovedmengden flytende avfall lagres på tanker utendørs. Disse har felles sikringsbasseng som tar 110 % av volumet av den største tanken. Ellers lagres en del flytende avfall innendørs i IBC-tanker. Flyveaske og sement lagres på siloer. Disse har nivåmåler og overfyllingsalarm. Siloer og tanker kontrolleres daglig. Faste masser oppbevares innendørs eller på avgrensede områder i fjellhaller. I vedlagte miljørisikovurdering er risikoer forbundet med lagring og håndtering av avfallet beskrevet. EAL-koder og avfallsstoffnummer samt tonnasje for alt avfall som mottas blir årlig rapportert til Miljødirektoratet. Prøvetakingsstrategien må tilfredsstille kravene i BREF for avfallsbehandling med hensyn til om det er farlig avfall eller ikke, kjennskap til kunde og relevante fysiske og kjemiske parametere. Mengde, homogenitet og størrelse på emballasje må det også tas hensyn til. Alle enkeltleveranser av emballert avfall prøvetas, og alt avfall blir visuelt kontrollert. 4.2 Behandlingen av uorganisk avfall til innbinding Vi benytter oss av en stabiliserings-/solidifiseringsprosess (S/S) som vi også kaller innbinding. Avfallet blandes med vann og sement og eventuelt kjemikalier for å immobilisere miljøfarlige stoffer, og for å redusere overflaten som er tilgjengelig for utlekking. De behandlede massene støpes ut monolittisk i nedlagte Mofjellet Gruber. Før behandling skaffes dokumentasjon om massene, og de blir analysert mhp relevante parametere. Dersom det er ukjente masser blir det utført lab-/pilotskalaforsøk for å dokumentere at prosessen er egnet til å immobilisere miljøgiftene. I gjeldende driftstillatelse er det stilt krav om trykkstyrke og utlekking, som er parametere som beskriver de deponerte massene. 11

4.3 Biologisk behandling av forurensede jordmasser Anlegget foretar behandling av oljeforurenset jord. Før massene behandles blir det foretatt kjemiske analyser og oppblanding med næringsstoffer og eventuell detergent og volumdannende materiale som ledd i optimalisering av nedbrytningsforhold. De opparbeidede massene legges i ranker på tett underlag med oppsamling av eventuelt sigevann som resirkuleres tilbake til jordmassene. I den biologiske renseprosessen benyttes de naturlig forekommende bakteriene som finnes i jordmassene. 4.4 Agglomerering av støv eller slam til gjenvinning Bedriften har også anlegg for agglomerering (bl.a. pelletisering og granulering), der vi blant annet behandler støv og slam fra smelteverk. Uhåndterlig støv og slam blir omdannet til et materiale som kan transporteres og videreforedles. Dette materialet har høyt metallinnhold og går til gjenvinning. For tiden driver vi kun med pelletisering av rødstøv fra stålverk, dette sendes til gjenvinning pga høyt innhold av sink. Dette er farlig avfall som håndteres i lukket system fra silo hos smelteverket, transporteres med tankbil og fylles på silo hos oss. Ferdig pelletisert støv oppbevares i fjellhall før utskipning. Vi har også utført flere pilotskala forsøk med støv og slam fra en manganprodusent der avfallet har metallinnhold på nivå med malmen. Agglomeratet ble ført tilbake i smelteprosessen. 4.5 Energiproduksjon Vi har ikke anlegg for energiproduksjon. 4.6 Utslipp til luft Følgende utslippspunkter skal kartlegges i april 2015 (av Molab AS): 1. Luftrenseanlegg for mottak- og forbehandlingshaller: Dette anlegget filtrerer luften i hall der det er støv fra ulike typer filterstøv. 2. Luftrenseanlegg over pelletsverk. Her foregår agglomerering av filterstøv som skal til gjenvinning. 3. Filterhus over siloer for flyveaske og sement: Filtrert luft slippes ut ved påfylling av silo. Diffuse utslipp fra behandlingsanlegget kan forekomme. Vi forhindrer støving fra masser ved å foreta avlessing og forbehandling i lukkede haller. Renseanlegg (punkt 1 ovenfor) sørger for undertrykk i hallene slik at minimalt med støv kommer ut. Potensiell forurensning fra forskjellig avfall er redegjort for i vår miljørisikoanalyse. 12

Det er i hovedsak støv og tungmetaller i støv som vil kunne slippes ut. Økt mottak antar vi ikke vil føre til større utslipp, men det vil bli behov for forsterket vedlikehold og hyppigere bytting av filtre. Det er ingen utslipp til luft fra biologisk behandling, da massene er fuktige. Behandlingen foregår i fjellhaller. 4.7 Utslipp til vann Mobekken er svært forurenset pga avrenning fra industrideponier både oppstrøms og nedstrøms Mofjellgruva, og den karakteriseres som «sterkt modifisert vannforekomst» i planverket fra Vannregionmyndigheten. Pumpevann fra gruvene slippes ut i Mobekken like ved gruveinngangene. Kvartalsvise målinger utføres i henhold til gjeldende tillatelse, og skal avdekke om vår virksomhet forurenser ut over det gruvevannet uansett ville gjort. Verdiene sammenlignes med analyser gjort før oppstart der det finnes data, eventuelt med utførte måleserier. To grunnvannsbrønner ved behandlingsanlegget prøvetas også kvartalsvis og analysedata sammenlignes med verdier før oppstart av anlegget samt med måleseriene vi har utført. Målinger gjort før oppstart viser at vannet er forurenset av blant annet sink og noe kobber, bly og kadmium slik forventet fra denne typen gruve. Målingene utført etter at deponering startet viser at nivået av tungmetaller i gruvevannet ikke har økt i forhold til situasjonen før oppstart. Etter hvert som deponiet fylles opp med stabiliserte masser vil utstrømmende vannmengde fra gruva reduseres betraktelig og i tillegg vil massens ph føre til en redusert utlekking av metaller, jfr NGI-rapport kapittel 5.7. Eventuelle avvikende verdier blir avviksbehandlet internt. Oversikt over parametere som analyseres er sendt inn til SFT tidligere. Vi er i gang med å utarbeide et utvidet måleprogram og vurderer andre parametere i tillegg til disse, bla. DOC og klorid. Utlekkingspotensialet fra massene gir ikke et reelt bilde av det som faktisk slippes ut. Vannmengden og overflatearealet som er i kontakt med vann har svært mye å si. Vi mener at total forurensing vil reduseres kraftig i framtida, og at klorid ikke får stor betydning. Det vil være viktigere for bekkens miljøtilstand at blant annet sinkmengden reduseres. 13

5 Deponi Tabell 9 Informasjon om deponiet Leietaker deponi: Navn Mofjellet Berghaller AS Beliggenhet/gateadresse Tungtransportveien 19, 8626 Mo i Rana Postadresse Postboks 168, 8601 Mo i Rana Offisiell e-postadresse alf.granlund@mfbh.no Kommune og fylke Rana, Nordland Org. nummer 951 385 727 Eier av deponi: Driftsansvarlig deponi: Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet Miljøteknikk Terrateam AS 5.1 Plan for drift og overvåking av deponiet Deponikapasitet og avslutningsår: Vi søker om årlig mottakskapasitet på 100 000 tonn (regnet som gjennomsnitt over 5 år), men deponeringshastigheten vil være svært avhengig av utviklingen i markedet. Avslutningsår vil være 2031. Oppfyllingsplan Gruva består av flere gruveganger med en utstrekning i terrenget på ca 3,7 kilometer. I østre del følger den i hovedsak de tre malmlinsene som ble drevet ut, slik at det er 3 hovedstoller som ligger over hverandre. Dette området betegnes «nergruva». Inngangen er på ca 25 m.o.h. og laveste punkt er ca 100 m.u.h. Det er noen steder åpne fjellhaller mellom hovedplanene samt flere mindre sidestoller. I vestre del går en stoll fra ca 35 m.o.h. omtrent 700 meter i vestlig retning som betegnes «øvergruva». Under denne ligger et område som kalles «vestgruva», men disse fjellhallene har adkomst via nergruva. Det planlegges å fylle opp alle hulrom i fjellet og det antas at det er en svært liten andel av det tilgjengelige volumet som ikke vil være mulig å fylle. Det skal utredes tekniske løsninger for fylling i små hulrom som ikke er tilgjengelig med kjøretøyer. Plan for videre fylling av deponiet er utarbeidet. Vi antar at denne planen kan bli noe endret underveis, og vi vil orientere Miljødirektoratet om dette. I tillegg rapporteres årlig i egenrapporten alle mottatte masser og beregnet gjenværende deponivolum. Fortløpende foretas kartlegging og utmåling av fjellhaller for å beregne gjenværende deponivolum mer nøyaktig, og for å kunne planlegge utnytting av deponi på en hensiktsmessig måte. 14

Risikovurdering av deponiet er utført av NGI (vedlegg 5). Alle driftsrutiner og prosedyrer for overvåking og kontroll i henhold til kravene i tillatelsen er nedfelt i vårt KHMS-system. En egenutviklet database med oversikt over mottak av masser, behandling, analyser og deponering holdes løpende à jour. Deponeringssted markeres på digitalt kart. Mottak av avfall - Kontroll på stedet Beslutningsprosess for mottak av masser til behandlingsanlegget er nedfelt i KHMS-systemet. Godkjenning av mottak gjøres etter analyser, ihht krav i tillatelsen. Vi har fastsatte kriterier for hva som kan mottas til behandling, og det som deponeres er kun behandlede, stabiliserte masser. Rutiner for deponering Ferdigbehandlet stabilisert masse produseres i behandlingsanlegg, og kjøres inn i deponi med dumper. I selve deponiet har ikke leverandører adgang, kun eget personell. Overdekking/kompaktering er ikke relevant da hele deponiet er underjordisk. Overvåking av deponiets sigevann, overflatevann, grunnvann og deponigass Nåværende driftstillatelse stiller krav til kvartalsvise målinger av sigevann fra deponi. Utpumpet gruvevann har til nå vært i minimal kontakt med deponerte masser, men kontrolleres kvartalsvis, i likhet med to grunnvannsbrønner ved behandlingsanlegget. Disse rutinene er nedfelt i vårt KHMS-system. For øvrig henviser vi til rapport fra NGI (vedlegg nr 5). Overvåkingen av området ved behandlingsanlegget (to grunnvannsbrønner) og pumpevannet fra gruva til Mobekken bør videreføres. NGI skal engasjeres for å vurdere behovet for å sette ned flere grunnvannsbrønner til overvåking. Det skal også gjøres en undersøkelse av i hvilken grad deponerte masser er i kontakt med vann, og hvilke konsekvenser dette eventuelt har. Etter endt deponering vil hulrom som ikke er fylt opp fylles med vann. På lang sikt vil ikke samme styrke beholdes, men på grunn av kraftig redusert vannmengde vil dette ikke føre til økt utlekking. I forhold til dagens utslipp av gruvevann vil mengden metaller bli kraftig redusert. Registrering av meteorologiske data er ikke nødvendig pga underjordisk deponi med tilnærmet konstant temperatur og luftfuktighet. Sikring av deponiområdet og beredskapsplaner Området ved mottak/behandlingsanlegg ligger i Mo industripark som er inngjerdet. Bergrom og kjøreveier sikres før nye deponiområder tas i bruk. 15

Det er foretatt en gjennomgang av en rekke arbeidsprosedyrer med tanke på personlig sikkerhet og risiko for utslipp til ytre miljø. De viktigste kilder til ekstraordinære utslipp kan være søl på veier ved frakt av masser, støving fra mottakshall, og utslipp ved påfylling av siloer for støv, sement og aske. Konsekvens for miljøskade anses som meget liten fordi massene er tørre og eventuelt søl raskt kan fjernes med eget spesialutstyr. Vi anser risikoen for ekstraordinære utslipp som lav. Vår beredskapsplan beskriver varsling, ledelse og gjøremål ved eventuelle utslipp. Setningsskader, utglidninger og akutt forurensning fra deponiet er ikke mulig fordi både fjellrom og deponerte masser er stabile. Eventuelle jordskjelv vil ikke gjøre store skader eller føre til utglidning/akutt forurensning fordi deponerte masser i seg selv er kjemisk stabile. For øvrig viser vi til rapport fra NGI, vedlegg nr 5. Kompetanse og opplæring av ansatte Vi har rutiner for opplæring av nyansatte og det holdes årlig HMS-kurs for alle ansatte. Det gis opplæring i håndtering av farlig avfall. Vi har to ansatte kjemikere (siv. ing. /Cand. Scient.) i lederstaben. Kontroll og vedlikehold av anleggets utstyr og installasjoner Bedriften har godt etablerte vedlikeholdsrutiner med prosedyrer for maskiner, pumper og produksjonsutstyr. Tiltak mot fugler/skadedyr og flygeavfall er ikke relevant for vår aktivitet. Tiltak for å redusere støv- og støyulemper Egne sugebiler/kostebil rengjør områdene rundt behandlingsanlegget etter behov. Det tilstrebes å redusere egen transport på behandlingsområdet ved å ha rasjonelle driftsrutiner, for øvrig foregår transport i fjellhaller. 5.2 Avslutnings- og etterdriftsplan for deponiet Gjeldende plan for avslutning og etterdrift av deponiet ble sendt til SFT 8. mai 2001 og bygger på at det er gitt anledning til å deponere i alle deler av gruva. Det var planlagt at vann skulle pumpes ut et visst antall år etter avsluttet deponering. Etter at pumping stoppes vil gjenværende hulrom i gruva langsomt fylles med 16

vann. Vannet vil da drenere ut på dagåpning på kote +25. Øvre deler av gruva vil ikke fylles opp dersom dagåpningen på kote + 35 ikke berøres. Landskapet vil forbli uendret. Behandlingsanlegget utenfor gruva vil bli demontert eller overlatt til annen næringsvirksomhet. Overdekking eller topptetting er ikke nødvendig. Inngangene til fjellhallene vil bli sikret og avstengt. En oppdatert plan vil bli sendt Miljødirektoratet. Den vil ta utgangspunkt i at det er ønskelig å fylle igjen fjellrommene maksimalt slik at vanngjennomstrømmingen reduseres så mye som mulig. Det vil bli lagt vekt på at utstrømmende vann kun skal komme ut gjennom få definerte åpninger, slik at det blir enkelt å holde kontroll med eventuell forurensning i framtida. Planen vil måtte revideres når driftsperioden nærmer seg slutten. 6 Grunnforurensning og forurensede sedimenter Behandlingsanlegget er lokalisert like utenfor inngangene til nedlagte Mofjellet Gruber, som var en kisgruve der det ble utvunnet sink, bly og kobber. Gråberg og avgangsmasser ble i perioder deponert like utenfor gruveinngangene, så det er grunn til å tro at området er forurenset fra gruvedriften. Vi kjenner ikke til at det noen gang har blitt kartlagt. Det foretas kvartalsvis prøvetaking av to grunnvannsbrønner like ved innbindingsanlegget. Disse er plassert like utenfor gruva i avgangsmasser. Konsentrasjonene av tungmetaller er på samme nivå som før oppstart. 7 Kjemikalier og substitusjon Det pågår kontinuerlig reseptutvikling for å holde sementforbruket på et lavest mulig nivå, uten at det går ut over kvaliteten på innbindingen. For øvrig brukes små mengder kjemikalier/farlige stoffer på laboratorium og verksted. 8 Støy Konklusjon fra undersøkelser gjort av bl.a. SINTEF Molab i 1993 var at behandlingsanlegget ikke bidrar til støy til boligområder (støy fra anlegget kunne ikke skilles fra øvrig støy fra industriparken/byen). Målepunktene som ble brukt er vist på kart i vedlegg nr 1. Det er ikke utført noen nye målinger siden 1993 og dette planlegges utført i løpet av året. I hht brev til SFT 19.09.96 ble det gjennomført støyreduserende tiltak ved avtrekksvifte på Mofjellet. 17

9 Energi Energiforbruk i form av elektrisitet og diesel overvåkes. Forbruket var i 2014 på 1 917 MWh for diesel og 799 MWh for elektrisitet. Energiforbruket pr tonn produsert masse følges opp årlig og vi arbeider for å forbedre registreringen av forbruk av diesel til forskjellige deler av virksomheten. Vi har forbedret logistikken i de senere årene og dette har ført til mindre intern transport. I tillegg har vi isolert bygninger og utnytter overskuddsvarme fra kompressor til oppvarming av produksjonslokale. Se vedlegg nr 2 (energistatistikk). 10 Håndtering av ordinært og farlig avfall Egengenerert avfall sorteres i ulike fraksjoner og leveres til godkjent innsamler. Uorganisk laboratorieavfall behandles i eget anlegg. 11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Bedriften har utarbeidet en miljørisikoanalyse som beskriver risikoreduserende tiltak mot akutt forurensning. Intern prosedyre «D23 Varslingsrutiner ved uhell/ulykker» (vedlegg 3) beskriver hvordan varsling skal gjøres til nødetater samt myndigheter. Intern prosedyre «D 12 Beredskapsplan: Utslipp ytre miljø» beskriver hvordan det skal varsles internt i bedriften og hvordan opprydding skal foretas (vedlegg 4). Vi er godt utstyrt med maskiner, blant annet sugebiler og kan foreta rask opprydding. Beredskapsøvelse gjennomføres årlig. 18

Vedlegg Vedlegg nr Tittel 1 Kart, anleggets beliggenhet 2 Energistatistikk for 2006-2014 3 D 23 Varslingsrutiner ved uhell/ulykke, intern prosedyre 4 D 12 Beredskapsplan: Utslipp ytre miljø, intern prosedyre 5 NGI: Miljørisikovurdering- Underjordisk deponering av farlig avfall i Mofjellet Berghaller. 20140308-01-R 19