Samla plen for vassdrag Vassdragsrapport Sogn og Fjordane fylke;--'. Sogndal kommune aro i r aase\-4n VEI4 LI nestøliåbil 1 r alavaf?et 313 Sogndalselvi Stigen Tverrli ojndabcm S`TFQENb taø åa
G Samla k lan for vassdrag Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gje eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefø4ge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot Samla Plan skal vidare gje eit grunnlag for å ureining, vassforsyning, kulturminnevern, ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot byggjast ut, aten disponerast til andre føremål. flaum og erosjon, transport, istilhøve og Samla Plan skal leggjast fram for Stortinget i ei melding/ein proposisjon innan utgangen av 1984. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) og andre instansar_ Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka er det engasjert eigne medarbeidarar. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjket tilsvarande 35-40 TWh midlare årsproduksjon. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sett saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar M.M. Vassdragsrapportane saman med høyringsfråsegnene dannar grunnta9et for arbeidet med Samla Plan. Som grunnlag for meldinga/ proposisjonen vil eit utkast til Samla Plan verta sendt på høyring til mellom andre fylkeskommunar og sentrale interesseorganisasjoner hausten 1984.
SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGNOG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 313 SOGNDALSELVI 02 TVERRLI SAMLA TVERRLI OG STIGEN ISBN 82-7243-352-4 APRIL 1984
FØREORD, Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan"- arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi / bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå. prosjektet andre " Samla Plan " - prosjekt, området. Dei førebels konsekvensvurderingane når ein øretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. i samanheng med eventuelt også verna vassdrag i k an verte endra Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan " - medarbeidarane å sette saman og redigere vassdragsrapporten. i fylket har hatt ansvaret for Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m,m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"
VASSDRAG NR.,313 Soqndalselvi. INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag... 1-1 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling... 1-4 2. BRUKSFORNYER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur 2-1 2.1 Naturvern... 2-1 2.2 Friluftsliv... 2-4 2.3 Vilt... 2-6 2.4 Fisk... 2-7 2.5 Vassforsyning 2-9 2.6 Vern mot ureining... 2-9 2.7 Kulturminnevern 2-10 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-11 2.9 Reindrift... 2-12 2.10 Flaum- og erosjonssikring 2-12 2.11 Transport... 2-12 3. VASSKRAFTPROSJEKTA 3.0. Utbyggingsplanar i Sogndalselvi... 3-1 3.1. Kraftverkprosjekt...'... 3-1 3.2. Hydrologi og magasin...'c... 3-2 3.3. Vassvegar... 3-3 3.4. Kraftstasjonar... 3-3 3.5. Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m... 3-5 3.6. Kompenserande tiltak... 3-7 3.7. Innpassing i prod.syst. Linjetilkn.... 3-7 3.8. Kostnader... 3-8 3.9. Anleggsperioden 3-9
Side: 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA 4.0 Verknader på naturmiljøet... 4-1 4.1 Naturvern... 4-2 4.2 Friluftsliv... 4-3 4.3 Vilt...... 4-6 4.4 Fisk... 4-6 4.5 Vassforsyning... 4-8 4.6 Vern mot ureining... 4-8 4.7 Kulturminnevern... 4-9 4.8 Jordbruk og skogbruk... 4-10 4.9 Reindrift...... 4-11 4.10 Flaum- og erosjonssikring... 4-11 4.11 Transport... 4-11 4.12 RegionalØkonomi...... 4-11 5. OPPSUMMERING 5.0 Generelt... 5-1 5.1 Tverrli Kraftverk... 5-4 5.2 Samla utbygging. Tverrli og Stigen... 5-8 OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR
KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE Utbyggingsplanar - 3-13 Busetting / kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning / grunnvatn _ 6 Vern mot ureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk /reindrift* 9 Sikring mot flaum og erosjon Transport* Is/vasstemperatur /klima 10 * For denne / desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m.,. som står i kapitel 3.
1-1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Natur runnla. 1.1.1 Geografisk_plasserinq. Sogndalsvassdraget ligg nordvest for Sogndalsfjorden, ein sidearm til Sognefjorden, i Sogndal Kommune. 1_1_2 2e21251i. Ber runns eolo i. Berggrunnen einingar: grunnfjell, i nedbørfeltet til Sogndalselvi kan ein dele i tre ei skifersone og jotundekket. Nord i området høyrer berggrunnen til grunnfjellet, og bergartane er-for det mest gneisgranitt med soner av augegneis, pegmatitt og amfibolitt. I Sogndalsdalen ved Lereim - Hausa, på austsida av Dalavatnet og rundt Reppanipa finn ein yngre bergartar i_form av fyllitt, glimmerskifer og glimmerhaldig kvartsitt. Bergartane er svart deformerte. Sør i området høyrer bergartane til jotundekket, og er for det meste ulike gneisvariantar. Bergartane i fyllittområdet vitrar lett og gjev godt jordsmonn, medan bergartane i grunnfjellet og jotundekket har lite gunstig verknad på næringsinnhald og bufferevne i vatn og jordsmonn. Berggrunnen i området er representativ for den nordvestlege overgangen mellom den kaledonske fjellkjeda og grunnfjellet. Området omfattar eit snitt gjennom overgangen frå grunnfjell til dekkebergartar. Geomorfolo i - Storformer. Dalmønsteret i nedbørfeltet tyder på eit tidlegare elvesystem som er iserodert i kvartær tid. Høgfjellsområda er prega av isbrear og botnar, men har ikkje typisk alpin karakter. Dalane er slake og har u-forma tverrprofil, og sidedalane er fleire stader hengande i høve til hovuddalane. I skiferområdet er dalsidene prega av bratte skrentar, mens det er meir jamt og avrunda i gneisområda. Nedst vidar dalen seg ut og har eit ope preg. Sogndalsdalen er hengande i høve til Sogndalsfjorden grunna meir konsentrert iserosjon i fjorden.
1-2 Kvartærgeologi. I fjellstrøka er det stort sett lite lausmassar. Fjellet ligg ofte i dagen eller under alt tynt lag med torv eller vitringsjord. I bratte parti er det skredmateriale og ur. I dalsidene sør til Dalavatnet dominerer skredmateriale. Dalbotnane har stort sett skredpåverka botnmorene. Sør for Anestølsvatnet ligg ein svært stor randmorene som tidlegare har demt vatnet 18-20 m. Avsetninga er opp til 70 m mektig over fjell. Sør for Dalavatnet er det mektige blokkrike moreneavsetningar på vestsida av dalen. På austsida og i høgare område er mor.enedekket tynnare. I fyllittområd?t er det ein del vitringsnateriale: Frå Skjeldestad og nedover ligg restar etter eit breelvdelta med toppflate 130 m o. h., som er marin området. grense i 1.1.3 Klima, h drolo iske o limnolo iske tilhøve. Vassdraget ligger i en overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Fortun i Luster skulle være noenlunde representativ som temperaturstasjon, dog er vintertemperaturen trolig noe høyere langs Sogndalselvi om vinteren. Normal månedsmiddeltemperatur kan her antas til -3 C i januar og +14 C i juli. Årsnedbørsnormal er ca 1000 mm i nedre strøk og 1400 mm i Øvre dalstrøk. I Øvre fjellområder er nedbørsnormalen oppe i 3000 mm. Hoveddalen har ein slak og relativt jamn lengdeprofil heilt opp til AnestØlsvatnet på 440 m.o.h. Vidare oppover går det brattare opp mot dalender med til dels isbrear. Fleire botnar har eit vatn. Elles er Dalavatnet på knapt 400 m.o.h. midt i dalen det som dominerer. Avrenningskurven over månadsnormalen har ein markert topp under snøsmeltinga om sommaren. Avrenninga held seg bra oppe om hausten p.g.a. nedbør. Meir om hydrologi under kap. 3.2. Berggrunnen i nord høyrer til grunnfjellet med for det meste harde gneisar. Eit stykke sør for Dalevatnet eit fyllittbelte som vitrar lett. I sør høyrer bergartane til Jotundekket, og er for det meste ulike gneisvariantar.
1-3 I Øvre del av vassdraget vil bergartane gje frå seg lite næringssalt til vassdraget. I nedre del vil elva få tilført meir både frå bergartane og frå jordbruk og busetnad. I samband med fiskegranskingar syner vassanalyser i storvatna i hoveddalen ph 6,0-6,2 med total hardhet 2,3-2,7 mg CaO/l. Småvatna i sidedalane har ph 5,5-5,8 og total hardhet 1,3-1,5 mg CaO/l. Dalevatnet er relativt næringsrikt der fjørmygglarvar og muslingar dominerer. 1_1_4_vegetas12n. Sogndalsdalen er hovudsakleg ein lauvskogsdal med bjørk og gråor som dei viktigaste treslaga. Furuskog dominerer likevel i midtre del av dalen. Store areal er skoglause p.g.a. kulturpåverknad. Dyrka mark og slåtte- og beitemark set såleis sitt preg på dalen. Dei dyrka areala ligg oftast litt oppe i dalsidene. Nede ved elva er kulturpåverknaden mindre i nedre halvdel av dalen, men i midtre og Øvre del er det ofte beitemark her. Blåbær-, furu-/bjørkeskog går gjerne ned til dalbotnen, men ikkje sjeldan finn ein gråor-, heggeskog nederst ved elva. Nord for Dalavatnet er dalbotnen relativt flat. På dette moreneområdet utgjer myr og beitemark det meste av vegetasjonen. Dalsidene her er for ein stor del skoglause som følgje av beite- og snøraspåverknad. Grøne bregneenger pregar dalsidene langs AnestØlsvatnet og vidare nordover Tverrdalen og Langedalen. Høgare oppe vert desse dalane meir og meir snøleieprega. Heilt i nord dekkjer brear og fleirårige snøfonner store areal. Området kring Tverrdalsvatnet gjev inntrykk av eit aude, vegetasjonslaust landskap. 1_1_5 Arealfordeling. Sogndalselvi sitt nedslagsfelt er på 169 km2. Bruken av arealet går fram av tabell I og kartbilag nr. 9
1-4 Tabell I. Arealbruk i Sogndalsvassdraget. (Etter landbruksteljinga 1979). Tettstad 0,5 km2 Jordbruksareal 9,3 km2 Dyrkbar jord 3,2 km2 Barskog 7,5 km2 Lauvskog 15,5 km2 Vatn 4,2 km2 Bre 13,5 km2 Fell o anna areal 115,3 km2 I alt 169,0 km2 I vassdraget er 5,5% jordbruksareal som ligg meir og mindre samanhengande frå fjorden til og med Dalavatnet. DalfØret er elles stort sett dekka med skog. Dalføret er kransa av fjell og i indre delar også fleire mindre brear. Dei høgste toppane går opp mot 1600 m. HØ defordelin <300 m 300-600 m 600-900 m >900 m. Sogndal 5% 23% 30% 42% 1.2 Samfunn o samfunnsutviklin. Anleggsverksemda vil gå føre seg i Sogndal kommune. Dagpendlingsomlandet vil omfatte Lærdal kommune på sørsida av Sognefjorden, og kommunane Balestrand, Leikanger og Luster på nordsida av fjorden. Innan dagpendlingsomlandet vil ein vere avhengig av ferje frå Lærdal (ferjetid 15 min.) og Balestrand (ferjetid 10 min.). Som fellesnemning på Sogndal kommune og dei nemnde kommunane i dagpendlingsomlandet vil vi i det følgjande nytte "regionen".
1-5 1.2.1 _ Folketal og busetnad. Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982. utgangen av året ----------------------------------------------------------------- Bale Leikanger Sogndal Lærdal Luster Regionen! Ar strand -------------------s------------------------------------------- 1900 23881 2552 3479 29I7 6319 18148 1946 2268 2601 3661 2530 6806 17866 1970 1865 2698 4452 2135 5130 162880 1980 1855 2831 5506 2223 5102 17517 1982 1895 2790 5609 2240 -------------------------- 5120 17654 -------------------------------------- Kilde : Statistisk sentralbyrå Tabell 1.1 viser at "utbyggingskommunen" Sogndal har opplevd kraftig vekst i folketalet i heile etterkrigstida. I dei øvrige kommunane har utviklinga vore meir moderat. Berre Luster kommune har i dag lågare folketal enn dei hadde i 1970, og berre Leikanger kommune har hatt nedgang i folketalet i tida etter 1980. Tabell 1. 2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i gjennomsnitt for irene 1930-32 -------------------------------------------------------------------- Bale Leikanger Sogndal Lærdal Luster Fylket strand -------------------------------------------------------------------- Naturlig tilvekst -0.1-0.1 0.6 0.3-0.2 0.4 Netto flvtting 0.9-0.4 0.6 0.4 0.4-0.1 Sam ia tilvekst 0.9-0.4 1.1 0.6 0.3 0.3 -------------------------------------------------------------------- Kilde: Statistisk sentralbvrå Av tabell 1.2, som avgrensar seg til tida etter 1980, ser vi at den positive utviklinga i Sogndal har si forklåring både i høg naturleg tilvekst og i høg nettotilflytting. Av dei andre kommunane er det berre Leikanger som har hatt nettoutflytting i denne perioden.
1-6 Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr 31.12 av folketallet i kommunene. Alt, Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 ar. -------------------------------------------------------------------. 1982. 1982 og framskriving fordelt pa aldersklasser. 1990 2000 ------------- - --- ------- 0---1--6- ---- ------------- -- 0- - 16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tat 15 66 67+ ------------------------------------------------------------------- Balestrand 1895 21 55 24 1739 19 59 22 1667 20 62 18 Leikanger 2790 23 60 17 2846 21 62 17 2875 21 64 15 Sogndal 5609 27 60 12 6152 24 64 12 6622 23 66 11 Lærdal 2240 22 61 13 2400 21 61 17 2506 22 64 14 Luster 5120 20 57 23 4831 18 58 24 4563 18 63 19 ------------------------------------------------------------------- Regionen 17654 23 59 18 17968 21 61 18 18233 21 64 15 ------------------------------------------------------------------- Fylket 106140 24 60 15 110539 22 62 16 114765 23 63 15 -------------------------------------------------------------- Kilde Stetisisk Sentralhyra Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane framskrive til år 2000. For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden 1977-80 skal vere gyldige også etter 1980. Fram til no ( desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. Dersom flyttetala i tabell 1.2 hadde blitt lagt til grunn for framskrivingane, ville desse venteleg ha gjeve vekst i folketalet for alle kommunane med unnatak for Leikanger. Framskrivingane har såleis i dette tilfelle gjeve noko tilfeldige utslag. Når det gjeld "utbyggingskommunen" Sogndal, er det neppe grunn tio å tru at den sterke veksten i folketalet vil halde fram. Nyare tal (første halvår -83) syner at inn- og utflyttinga no er omlag like store. 1.2 `2 _ Næringsliv_og_sysselsetting. Tabell 1.4 Yrkesaktive. 16 ar og over, etter 1970 ( i parentes ) og 1980. Over næring og kjenn. 500 timer. ------------ -------------------------------------------------------------------------------- Prosent i næringsgrupper Kommune Menn Kvinner Totalt Primer Øergv. Bygg / Vareh.Transp.Ofr/pris næring indust.anlegg m.m, tjenest ------------------------------------------------------------------------------------------------ Balestran. 406( 524 ) 257( 321) 663( 845) 29(45) 8( 8) 8( 9 ) 8( 7) 8( 8 ) 39(222) Leikanger 737( 779) 413( 357) 1150( 1136) 18(36) 15(13) 15( 9) 8( 7) 6( 6) 38(27) Sogndal 1364 ( 1249) 8434 692) 22074 1941) 17(32) 12( 15) 10(11) 16(11 ) 11( 8) 34(21) Lærdal 541 ( 580) 412 4 348) 953( 928) 22(388) 6( 6) 13(14) $4 8) 11(11 ) 40(23) Luster 1184 ( 1372) 604 ( 765) 1788 ( 2137) 28( 54) 10( 6 ) 16(12) 7( 5) 7( 5) 30(16) Regionen 4232 ( 4504) 25295 248-1 6761( 69871 82(42) 11110) 12(111 10 ( 8) 9l -- 351211 Fylket 26561 ( 28630 ) 145944 13553) 41155( 42183) 20(36) 22(19) 11(11) 94 7) 84 8) 29(17) ----- - ---------------'----- --------------------- ---------------------------------------- - Kilde: Folke - og boligtellingene 1970 og 1980. SS8
1-7 I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde ( personlege intervjuar ). I 1980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i vårt fylke som ikkje gav opp arbeidstid (post - intervjuar ). Av desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. I fylkesplan for Sogn og Fjordane 1984-87 er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 timar i 1980 vurdert til 44243 personar. Det er likevel grunn til å tru at dei relative tala i tabell 1. 4 er nokonlunde samanliknbare. Følgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket i regionen (1979): Totalt j ordbruksareal er 85083daa. Av dette er ca. 77. prosent fulldvrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 46. daa. 9. prosent av brukene har mer enn 100 daa, jordbruksareal. 69. prosent av eiendommene har mindre enn 250 daa. produktivt skogareal, mens 9. prosent har mer enn 1000 daa skogareal. ------------------------------------------------------------- Antall Andel av familiens nettointekt som kommer fra bruket bruk prosent ----------------------------------------------------- <10 10-49 50-39 90+ 1338-------349---------537---------326---------576 ----------- -------------------------------------------------------------- Kilde : Landbrukstellinga 1979 Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 -------------------------------------------------------------------- Bale Leikanger Sogndal Lærdal Luster strand -------------------------------------------------------------------- Tilbud arb.kraft 666 1155 2225 960 1301 - Arbeidsløshet 3 5 18 7 13 Sysselsatte bosatt i kommunen 663 1150 2207 953 1788 - Utpendling 43 159 173 55 262 + Innpendling 34 181 292 40 32 Ettersp. arb.kraft 649 1172 2326 938 1558 Kilde: Folke - og boligtellinaa 1980. S5B Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året 1980. Nyare tal syner at arbeidsløysa i Sogndal i dag (31.10.83) er på 52 personar, og at tilsvarande tal for heile regionen er 167 personar - eller nesten 4 gonger så mange som i 1980. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.
1-8 1.2.3 Kommunale - ressursar Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1931 ---------------------------------------------------------------------- Bale strand Leikanger Sogndal Lærdal Luster Fylket -------------------------------------------------------------------- Folketall 31.12. 1981 1855 2793 5610 2235 5100 106185 (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift. 3146 3915 3798 6061 4502 4030 Skatteut jiamn. 1240 395 894 0 363 783 Ouerf. til undervisn. 1796 Driftsinnt.* 11395 Driftsutg.** Utg. nybygg/ nye anlegg** 302 Lånegjeld 6155 Renter /avdr. i 7. av skatter og skatteut.i. 24 7. tilskudd Under visn. 10736 1216 9711 9041 1822 10434 34 1198 928 1229 1264 3509 12347 3653 3965 8113 11096 7523 8171 4626 1133 2617 163I 13277 12323 7799 ----------------------------------------- 39 32 16 35 75 75 55 05 Kilde: Statistisk sentralbyrå Inkl. skatter. overføringer. ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabell 1.6 viser at "utbyggingskommunen" Sogndal ligg omlag på nivå med fylkesmedelen både når det gjeld skatteutjamningsmidlar og når det gjeld overføringar til undervisningssektoren (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Sogndal ligg omlag på fylkesmedelen.
2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstem eratur. Tverrdalsvatn må en regne med er stabilt islagt hele vinteren og våren, og det vil ligge is en god del av sommeren også. Dalavatnet er observert siden 1962. I median for perioden 1962-83 ble vatnet helt islagt 3. desember og ble isfritt igjen 22. mai. Det er som oftest god is på Dalavatnet og Anestølsvatn om vinteren. Sogndalselvi går gjerne åpen et stykke nedenfor Dalavatnet, men islegger seg gradvis mer nedover dalen. Den nederste delen er islagt de fleste vintre. Det er ikke uvanlig med isganger i Sogndalselvi, disse har forårsaket problemer for drikkevannsinntaket. Sogndalsfjorden er normalt islagt innenfor Barsnesbrua, mens det er mer sjeldent med islegging utenfor denne brua. Isforholdene i fjorden undersøkes i forbindelse med Arøy-utbyggingen. 2.1. NATURVERN (kartvedlegg 2.) narten til området. Sogndalselvi ligg i naturgeografisk region 37 e, Vestlandets lauv - og furuskogsregion. Indre fjordstrok i Sogn. Landskapet i vassdraget er i hovudsak typisk for regionen. Dalane har eit iserodert, U-forma tverrsnitt. Hovuddalføret har ein slak og relativt jamn lengdeprofil. medan sidedalane er markert brattare. Fjellformene har eit avrunda preg. I vassdraget er det særleg dei to vatna i hovuddalføret, Dalavatnet og Anestølsvatnet, som merkjer seg ut som framtredande landskapselement. Kulturpåverknaden i området er stor. Det er gardsbruk og busetnad i heile hovuddalføret. Inn til dyrka marka ligg det hage- og beitemarker som set særpreg på dalføret. Det er utført få tekniske inngrep i sjølve vassdraget. Geologien i området er samansett av grunnfjell, ei skifersone og eit skyvedekke. I området med grunnfjell og skyvdekkebergartar er næringsinnhaldet i jordsmonnet jamnt over lågt, medan det er langt meir næringsrike tilhøve i skifer-området.
2-2 Hovudtrekka i flora og vegetasjon er karakteristiske for regionen. Men stor variasjon i kulturpåverknad og geologiske og klimatiske tilhøve, gjer at ein finn store gradientar frå sterkt kulturpåverka til omlag upåverka vegetasjon, og frå fattig til rik vegetasjon. Både austlege og vestlege floraelement er representerte. Det er spesielt interessant at ein finn bregnelier der både smørtelg og tyrihjelm opptrer saman. Det botaniske mangfaldet er relativt høgt. Moreneryggane sør for Anestølsvatnet er svært store og tydelege. Dei har pedagogisk verdi, og storforma på avsetninga bør vernast. Framfor Nedre Tverrdalsvatn er det også ein svært fint utforma morenerygg. Det er truleg den mest uforstyrra endemorena i regionen, og bør difor vernast mot inngrep. Ved Anestølen ligg restane etter eit breelvdelta 18-20 m over noverande vasstand. Lokaliteten er verdifull i geologihistoriskog undervisningssamanheng. Ved sørenden av Anestølsvatnet er det eit område med finkorna bresjø- eller innsjøsediment. Førekomsten har pedagogisk verdi. Dei høgaste terasseflatene ved Skjeldestad representerer den marine grense i området, og delar av flatene bør vernast. Ved vegen mellom Hundershagen og Gjesthaug ligg ein lokalitet med djupforvitring i glimmerrik gneis. I indre strok er slike førekomstar sjeldne. Denne lokaliteten er lett tilgjengeleg og har pedagogisk verdi. I liene på nordaustsida av Reppanipa og vestsida av Tyldeninger er det rik myr- og skrentvegetasjon. Her veks fleire næringskrevande og sjeldne artar t.d. breimyrull og småsivaks(scir us uin ueflorus). Vegetasjonen i området er svært artsrik. Slike vegetasjonstypar er sjeldne i Sogn og bunde til område med kambro-silurske bergarter.
2-3 I nordenden av Dalavatnet er det eit myr- og deltaområde der det hovudsakelege av vassvegetasjon som finst i nedbørområdet er representert. Av sjeldne artar i distriktet som finst på denne lokaliteten er: hybrid mellom stor - og småvassoleie (R anunculus eltatus x tricho h llus ), sylblad ( Subularia a uat ca), veikveronika inundatum ) ( Veronica scutellata ), myrkråkefot ( ycooodium og strengstarr (Carex chordorrhiza ). Dei to siste veks på myr. I sørenden av Anestølsvatnet ligg eit stort myrområde på dei store moreneavsetningane der. Myra viser ei fin sonering frå tueparti ut mot ope vatn. Større samanhengande topogene myrar er sjeldne i Sogn, og denne myra representerer ei relativt artsrik utforming. På ei elvebreidd i same området veks kjertelvier ), som her har si kjende sør-vestgrense, og elles er sjelden i Sogn. På myra veks også myrkråkefot ( L co od um nundatum) som er ein sjelden art i distriktet. Referanseområde. Nedbørområdet til Sogndalselvi er sterkt kulturpåverka, ikkje eigna som referanseområde for urørt natur. så det er Sogndalsgalen er eit eigna dokumentasjonsområde for tidlegare tiders gamalt utnytting av utmarka, kulturlandskap. og studieområde for gjengroing av Vurderin av vassdra et. Landskapsformene i vassdraget er i hovudsak typiske for regionen. Det er såleis store variasjonar i landskapsbildet.. Av landskapselementa er Dalavatnet og Anestølsvatnet saman med hegemarkene (eller beitemarkene) i hovuddalføret mest framtredende. Området er sterkt kulturpåverka. Vegetasjonen er karakteristisk for denne delen av regionen, med sterke innslag av både austlege og vestlege floraelement.
2-4 Det er ein del geologiske og botaniske verneverdiar i området og det vert nytta som studie - og ekskursjons område for Sogn og Fjordane Distriktshøgskule i Sogndal. Vassdraget vert vurdert å ha stor verdi for naturverninteressene. Sogndalsdalen er omlag 25 km lang, og har fleire sidedelar. Dalen er U-forma og har ein slak lengdeprofil. Fjellpartia som når opp i godt 1600 m.o.h., er prega av brear og botnar, men dei har likevel ein avrunda karakter. I hovuddalføret ligg Dalavatnet (395 m.o.h.) og Anestølsvatnet (441 m.o.h.), medan dei fleste andre vatna i nedbørfeltet ligg i botnar i sidedalane. Skoggrensa går i omlag 800-900 m høgde. I vassdraget er hovudsakleg lauvskog, men det er også mange granplantefelt. Kulturlandskapet er framtredande langs store delar av vassdrln t. Kommunesentret Sogndal ligg ved utlaupet av Sogndalselvi (ca. 4000 innb., ca. 6000 i heile kommunen). Det er tett busetnad i nedre del av vassdraget, medan det er gardsbruk og spreidd busetnad lenger oppe. I området er det omlag 230 hytter og fritidshus. Det går veg i heile hovuddalføret, og fleire kraftliner går i, og kryssar området. I sørvest grensar nedbørfeltet til Sogndalselvi til eit omlag 200 km2 Stort fjellområde som vert mykje nytta til friluftsliv også frå Sogndalsdalen. Både med omsyn vilkåra godt til tilkomst og til dei topografiske tilhøva ligg til rette for friluftsa;.;ivitetar som: Turgåing til fots og på ski, bær- og soppsanking, jakt og fiske, båtbruk, leik, bading, trening osb. Nedbørområdet til Sogndalselvi er mykje nytta til friluftsliv.
2-5 Det er det mest nytta utfartsområdet for folk i Sogndal, men det vert også nytta av folk frå tilgrensande område. I området er det omlag 230 hytter og fritidshus som vert nytta i ferie og fritid. Området byr på mange og ulike alternativ for turar til fots eller på ski. Hodlekveområdet merkar seg ut som det mest nytta, men det er turruter i dei fleste sidedalane og i fjellområda. Det vert fiska etter laks i dei nedre delane av Sogndalselvi og aure i dei øvre delane og i vatna. Det er organisert sal av fiskekort. Likeeins vert det selt jaktkort for småviltjakt i nokre soner i området. Det vert også jakta på hjort. Dalavatnet er eit mykje nytta utfartsmål, og aktivitetar som båtbruk og bading er sentrale. Slalåmanlegget i Hndlekve er vel det mest nytta friluftstiltaket i området. Dessuten er det ei lysløype på Beitehaugane. Vurdering Sogndal kommune har utarbeidd kommuneplan (generalplan) for perioden 1982-91. Planen er vedteken i kommunestyret, og godkjent av Miljøverndepartementet. I samband med generalplanarbeidet er det utarbeidd ein soneplan for Sogndalsdalen. I kommuneplanen er følgjande tiltak for friluftslivet planlagde: - Opparbeiding av parkeringsplassar ved ei rekke turutgangspunkt. - Opparbeiding av turvegar. - Sikre areal for skiløyper / skiområde i Hodlekve. - Verne areala ved Anestølen, Langedalen, Tverrdalen, Frudalen, Gunvordalen, sørvestsida av Dalavatnet og Hodlekve mot vidare utbygging. Det er også planlagt 129 hytter i Sogndalsdalen i tillegg til dei omlag 230 eksisterande og 60 godkjende, men ikkje bygde hyttene. Det finst ikkje alternative område i regionen som dekkjer eit så stort spekter av friluftsaktivitetar som Sogndalsdalen gjer. Hovudtrekka i landskapet er normale, men området ved Dalavatnet og
2-6 Anestølsvatnet skil seg ut som spesielt for regionen. Dei topo- tilhøva gjer området godt eigna for grafiske friluftslivsaktivitetar. Vassdraget er lite påverka av tekniske inngrep. Området er mykje nytta, friluftslivs' og vassdraget vert vurdert å ha nteressene. 2.3 Vilt ( kartvedlegg nr. 4). Hjort sprer seg ut over området om sommeren, men trekker ut mot fjordstrøkene om vinteren. En har derfor flere viktige trekkveier for hjort i vassdraget. Rådyr forekommer i vassdragets nedre deler. Vassdraget oppgis å ha stor bestand av rødrev, bra bestander av mår og mink, mens oter er i ferd med å forsvinne helt. Gaupe er registrert i vassdraget. Fjellrype og lirype er vanlig, og det er registrert gode områder og mange spillplasser for orrfugl i det berørte område. I tilknytning til Anestølsvatnet og Dalavatnet ligger det våtmarksområder s..n er viktige i regional sammenheng pga rike forekomster av vadere, ender og andre våtmarksfugl. Begge arter lom er registrert hekkende. Rovfugl og spetter er godt representert som hekkefugler, og spurvefuglfaunaen blir karakterisert som rik. I alt er vel 130 fuglearter registrert sårbare og/eller direkte truede arter. i området, herav flere Re resentativitet Vassdraget er ikke av de største, men inneholder et godt utvalg av biotoper. Må sies å ha middels til stor verdi i denne sammenheng. Referanseverdi Vassdraget er tidligere ikke regulert, men de nedre deler er påvirket av mennesker i betydelig grad. Stor verdi som referanseområde.
2-7 Produks'onsverdi Ingen data foreligger som kan gi grunnlag fpr vurdering av produksjonsverdien. Bruksverdi Området har relativt stor bruksverdi i vilt- og jaktsammenheng. Anslagsvis 50 jegere deltar i hjortejakta i dalen, men utbyttet er varierende ettersom hjorten trekker ut av området ved jakttidas begynnelse. Det er oppgitt at det felles 2-10 hjort årlig. Småviltjakt drives av et hundretall personer, og småviltjakta er av en relativt stor Økonomisk betydning. Samlet vurderin Samlet vurdert har området stor verdi og jaktinteressene. for vilt- 2.4. Fisk. (Kartvedlegg 5) Sogndalselva er lakse - og-sjøaureførande til Lereim, 4.5 km frå sjøen. Det vert gjennomsnittleg fanga om lag 230 kg laks og sjøaure for året. Laksen som utgjer 94% av dette, har ei gjennomsnittsvekt på 4.4 kg. Gyteforholda er forholdsvis dårlege, men vassdraget vert kultivert med utsetjing av laks. Det er bygd tre laksetrapper i elva, og det kan vere tenleg å kultivere elva vidare ved bygging av tersklar og ei laksetrapp til, slik at laksen kan komme opp i Anestølsvatnet og tillaupa. Dalavatnet og Anestølsvatnet har relativt store bestandar av innlandsaure. Vanlegaste fangststorleiken i Dalavatnet er fisk på ca. 250 g, den har godt kvalitet og god tilvekst. Fisken i Anestølsvatnet er mindre ( vanleg fangststorleik ca. 200 g),og av noko dårlegare kvalitet. Gytetilhøva er svært gode for begge vatna. Tverrdalsvatnet har tynt med aure som er av svært god kvalitet. Gyteforholda er dårlege, men bestanden er sjølvreproduserande. I Store Tverrdalsvatnet vart det sett ut aure i 1981. I vassdraget er det ei rekkje mindre fiskevatn som ikkje vert påverka av utbygginga.
z-8 Vassdraget har dei fiskeartane som naturleg finst i regionen. Biotopkrava for laks og sjøaure er dårleg ivaretekne frå naturen si side. Det er ikkje gjort større naturinngrep i vassdraget. Referanseverdi Vassdraget har ein brukbar storleik og er ikkje påverka av større naturinngrep. Biotopkrava for innlandsaure er godt ivaretekne, dårlegare for laks og sjøaure. Distriktshøgskulen i Sogndal har ferskvassbiologisk linje og kan nytte vassdraget i undervisningssamanheng. Det er med jamne mellomrom gjort fiskeundersekingar i vatna frå 1965. Dei viktigaste aurebestandane er kvantitativt og kvalitativt gode. Anestølsvatnet og Dalavatnet har relativt høg produksjon av aure som i det sistnemnde vatnet er av god kvalitet. Begge vatna har svært gode reproduksjonstilhøve for aure. Laksebestanden i Sogndalselva er kultivert mykje og det er planar om å vidareføre dette arbeidet. Bruksverdi Vassdraget har svært stor rekreasjonsverdi, særleg gjeld dette laksefisket i Sogndalselva og aurefisket i Dalavatnet. Dei fleste fiskeområda er lett tilgjengelege, Anestølsvatnet, Dalavatnet og Sogndalselva ligg langs bilveg. Fisket i området er godt organisert og har mykje å seie for lokalsamfunn og reiseliv. Det er gitt store statlege tilskot til kultivering av laksen i Sogndalselva. Det er bygt tre laksetrapper i elva, og årleg vert det sett ut 20-30000 setjefisk av laks i vassdraget. Vassdraget verdfullt har stor verdi i fiskesamanheng. og det er særskilt som bruksområde.
2-9 2.5. Vassfors nin. BRUKSVERDI. Sogndalselvi er i dag vasskjelde for kommunalt vassverk som forsyner Sogndal sentrum med ca. 3000 p.e.1og 5 større industriverksemder med eit forbruk på ca. 100 m3/t. Sogndalselva og Dalavatnet får tilsig frå mykje spreidt busetnad og jordbruk. Delar av nedslagsfeltet er dessutan mykje nytta som friluftsområde. Elva er såleis lite eigna som drikkevasskjelde, og den bakteriologiske og til dels også den fysisk - kjemiske vasskvaliteten har periodar vore svært dårleg sett ut frå drikkevassomsyn. I sommarsesongen vert Tverrdalselva / Langedalselv nytta som vasskjelde for Anestølen. Hovudvassdraget er elles ikkje nytta som vasskjelde. ALTERNATIVE KJELDER. I løpet av 83/84 skal Sngndak sentrum koblast til nytt vassverk, med kjelde i Breisetevatn ( Kaupangerelvi ). Etter den tid vil det ikkje vere vassforsyningsinteresser i Sogndalselvi. 2.6. Vern mot ureinin. BRUKSVERDI. Vassdraget er resipient for spreidd busetnad og jordbruk; totalt vel 700 personar og 120 gardsbruk med ca. 8000 da dyrka mark og 800 storfe. Vidare er det eit kommunalt kloakkutslepp for ca. 200 p.e. ved Stedje bru, ca. 500 m oppstraums utlaupsosen ved sjøen. Sjølv om Sogndalsvassdraget må seiast å vere ureina med omsyn til drikkevasskvalitet,. så.er ikkje vassdraget vesentleg belasta som resipient. Vasskvaliteten er hovudsakleg dominert av naturleg tilsig frå skog og impedimenter. ALTERNATIVE KJELDER Det eksisterande kloakkutsleppet ved Stedje bru er planlagt sanert til sjøresipient.
2-10 2.7 Kulturminnevern. Området enerelt. Sogndal hører med til de bygdene i Sogn som er rike på funn fra forhistorisk tid og middelalder. Både nede ved fjorden og oppe i Sogndalsdalen er det funnet stein- og flintøkser som viser at folk har vært her i eldre og yngre steinalder og i bronsealder.- Gravfunn stammer fra gårdsbosetning i eldre og yngre jernalder, men bosetningen kan ha gått lenger tilbake i tid. Sogndal har vært kirkested siden middelalderen. På gårdene LitlabØ og Svedalen ved Dalavatnet er det funnet sverd og spydspiss, sannsynligvis fra flatmarksgraver, fra yngre jernalder. Gjenstander fra samme tid er også funnet ved Hollekve sørvest for vannet. Disse funnene i tillegg til stedsnavn indikerer en gårdsbosetning ved Dalavatnet i yngre jernalder. I samme området er det kjennskap til en mulig Ødegård og et kleberbrudd av ukjent alder. Muligens kan stølene ved Dalavatnet føres tilbake til middelalderen. Fra Dalavatnet er det fjelloverganger mot vest til Fjærland i tillegg til to Østover til Veitastrond. Den ene går via StØrste Tverrdalsvatnet og ned Tuftadalen, og den andre går fra Svedalen over til Yndesdal ved Veitastrond-vatnet. Disse fjellovergangene har sannsynligvis vært brukt så lenge det har vært bosetning i området. Langs disse veiene kan det finnes kulturminner slik det er kjent fra andre områder. I Yndesdalen er det registrert tufter som kan være fra jernalder/middelalder. Når det gjelder nyere tid, er det ved Dalavatnet også eldre gårdsbruk med fast bosetning. Langs vannet er det et stort antall båtstøer og naust, eventuelt kombinert med utløer. Disse danner et karakteristisk m.ljø. HØyere oppe i.vassdraget er det mange minner etter stølsdrift. Ved Tufthaug og muligens flere steder i nærheten er det gamle stølstufter, det samme gjelder ØyestØl. AnestØlen har eldre og
2-11 yngre hus, tufter og ruiner. Denne stølen er fortsatt i drift, noe som gjør den spesielt verneverdig. - StØlene har vært ledd i et flerstølssystem. Flyttesystemet fra vår til høst var slik: HeimestØl - sommerstøl (AnestØlen) - høyeste sommerstøl (Tuftahaug) - sommerstøl - heimestøl. Vurdering. Kulturminner og funn viser at området har vært utnyttet i et langt tidsrom. Kulturminnene har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng. Det er typisk for en høyereliggende vestlandsbygd i overgangssonen mellom gårdsbruk ag stølsbruk. Mange av kulturminnene er nær knyttet til elver og vann. Området er lite berørt av moderne tekniske inngrep. 2.8. Jordbruk o sko bruk. Tabell: Data for 313 So ndalselvi samanlikna med Sogndal kommune. Landbruksteljinga 1979. Krinsar: Dalavatn, notsete, Lerheim/Stenehjem, Øvre Stedje, Stedje, FjØra, Leite, Rutlin, Fosshaug(Aberg). Sogndalselvi Sogndal komm. Tal. Gardsbruk i drift 159 383 Hovudinntekt av landbruk 88 195 Sideinntekt av landbruk 51 226 Anna hovudinntekt 20 72 Km2 Areal 169 441 Daa jordbruksareal 9.275 18.516 11 Dyrkbar jord 3.240 5.142 m Barskog 7.477 76.634 11 Lauvskog 15.479 55.226 m3 Skogsavvirkning 979 9.317 Tal Hest 59 89 11 Storfe (mjølkekyr, ungdyr) 938 1.762.. Sau og lam 8.195 13.577. Geit og kje 433 439 11 HØns 730 3.380 11 Svin (slaktegris 2 gonger i året 614 944 Daa Jordbær, bringebær 66 252 Tal Fruktre 11.549 49.779 Daa Vatningsareal 374 1.828
2-12 Tabellen syner at halvparten av jordbruksarealet og 10% av barskogsrealet i kommunen ligg i nedslagsfeltet til Sogndalselvi. Utanom tettstaden SogndalsfjØra er busetnaden for det meste knytt til landbruk. Mesteparten er grasproduksjon med husdyrhald og noko bær- og fruktproduksjon i dei nedre delar av området. Utviklin svilkår 'ordbruk. Jordbruksarealet kan ved nydyrking aukast med ca. 30%. Dei største dyrkningsområda ligg over 400 m.o.h. Interesse for fellesstøl for geit ved AnestØlsvatnet. Skogbruk. Tabellen syner skogsareal og avvirkning. Skogen finn ein i liene over jordbruksareala. Mesteparten er lauvskog, men mykje barskog midt i dalen. Avvirkninga er heller lita, Meir skogsvegar ville gjere drifta vesentleg lettare. 2.9 Reindrift. Ingen tamreininteresser. 2.10 Flaum- o eros'onssikrin. Sogndalselvi har idag en relativt Sod selvregulering. Det største vatn, Delevatn 2,3 km2, ligger gunstig plassert i feldtet. Flommer på årsbasis er under normalt for vestlandsvassdrag. Flomplager forekommer særlig som oversvømmelse av flate areal rundt Delevatn og Anestølsvatn. Erosjon og masseforing i hovedvassdrn+get vesentlig- som følge av erosjonsmasser fra sideelver eller steintipning fra jorddyrking. 2.11 Transport. Ingen transportinteresser.
3. KRAFTVERKSPROSJEKTENE. 3.0 Utb in s laner. Sogndalselva har et nedslagsfelt på 169 km2. Det er tre store vatn i vassdraget. - Det er mulig å bygge to kraftstasjoner i vassdraget. Planene omfatter en utbygging av Tverrdalselva, med en kraftstasjon i Tverrli, og Sogndalselva med en kraftstasjon ved Stigen. 3.1 Kraftverks ros'ektet. Tverrli Kraftstasjon bygges ut med to fallhøyder og to turbiner. Den ene turbinen utnytter fallet mellom Store Tverrdalsvatnet, k. 1225 og stasjonen på k. 470. Den andre turbinen nytter fallet mellom Tverrdalsvatnet, k. 968 og kraftstasjonen. Det er regnet med magasin i begge vatna. V_---net fra Store Tverrdalsvatnet kan og føres over til ÅrØy. Stigen Kraftverk utnytter fallet fra inntaket på k. 355 og ned til kraftstasjonen på k. 125. Foruten magasin i ovenforliggende kraftverk, er det regnet med regulering av Dalavatnet. Hoveddata for utb in i So ndalselva. Samlet installasjon 23,6 MW Samlet produksjon - 111,0 GWh Fordeling vinter /sommer i % 50/50 Kostnad pr. 01.01. 1982 182,0 mill. kr. Utbyggingspris 1,64 kr. /kwh
3-2 3.2. H drolo i o ma asin. Som hydrologisk Regulert vatn Arel km N. V. H.R.V. L.R.V. Magasinvolum mill. m grunnlag er benyttet vannmerke nr 1389 Sogndalsvatn. Store Tverrdalsvatn 1,0 1225 1225 1208 12,6 Tverrdalsvatn 0,1 968 968 960 0,6 Dalavatn 2,3 395 395, 5 393,5 4,6 Store Tverrdalsvatnet reguleres 100% ved å senke vannet 17 m. Tverrdalsvatnet senkes 8 m ved tunnel. Totalt magasin for Tverrli kraftverk blir på 13,2 mill. m3, og øvre del av Tverrdalselvi blir omtrent tørrlagt etter en ut- bygging- Foruten magasinet i Tverrdalsvatna. får Stigen Kraftverk magasin i Dalavatnet. Vannet er tenkt regulert slik at skadevirkningen vil bli minst mulig, og slik at flomvannstanden i vatnet ikke skal bli høyere enn tidligere. Anestølsvannet er vurdert regulert, men magasinet er kraftverks- Økonomisk ulønnsomt. Dalavatnet reguleres 2 m, 0,5 m opp og 1,5 m ned. Seismiske undersøkelser viser at det er fra 4 til 7 m ned til fjell ved utløpet av vannet. Dalavatnet er svært grunt i utløpet. En har valgt en betongdam som fundamenteres på fjell. Største damhøyde blir 10 m og lengde ca. 100 m. For senking av vannet må det graves en kanal, ca. 300 m lang. Det vil bli vannproblemer ved bygging av dam og graving av kanal.
Felt Inntak kote Areal km2 Spesifikt avløp2 11s km Midlere avløp m/s 3 mill. m/år 3 Store Tverrdalsv. 1225 3,7 108 0, 40 12,6 Tverrdalsvatn 968 4,7 98 0,46 14,5 Tverrli Kraftver 8,4 102 0,86 27,1 AnestØlsvatn 43,3 75 3,25 102,4 Dalavatn 58,6 67 3,93 123,8 Inntak 355 20,4 47 0.96 30,2 Sti en Kraftverk 130,7 9,00 283,5 Med så liten regulering av Dalavatnet blir Stigen Kraftverk nærmest som et elvekraftverk, selv om hele magasinet i Store Tverrdalsvatnet blir kjørt om vinteren. Det blir bare liten forskyving av vannføringen i nedre del av Sogndalselva, med noe mer vann om vinteren og noe mindre om sommeren. 3.3. Vannveier. Tverrli Kraftverk. Sjakt 450 til Store Tverrdalsvatn 980 m A = 4,0 m2 Sjakt 450 til Tverrdalsvatn 650 m A = 4,0 m2 Driftstunnel 2800 m A = 6,0 m2 Rørgate (delvis i tunnel) 600 m D = 0,7 m Sti en Kraftverk. Sjakt 450 250 m A = 4,0 m2 Driftstunnel 5000 m A = 6,0 m2 Avløpstunnel 400 m A = 6,0 m2 3.4. Kraftstas'oner. Bilag 3.1. og 3.2. Tverrli Kraftverk. Kraftverket har inntak i Store Tverrdalsvatn, k. 1225, og Tverrdalsvatn, k. 968. Det vil si at kraftverket kjøres vekselvis på
3-4 to nivå, og den store forskjellen i høyde gjør at en må ha to turbiner, en for hver høyde. Tunneler og sjakter blir i fjell, men kraftstasjonen blir i dagen på k. 470. HØ t Lavt Brutto fallhøyde Effektiv fallhøyde m m 750 743 495 488 Energiekvivalent m3/kwh 1,76 1,16 Inatallasjon. Peltonturbin MW 7,4 4,2 Max. slukeevne m3/sek 1,0 1,0 Brukstid ca. timar 3000 3000 Midlere tilløp mill. m3 12,6 14,5 Tilløpsenergi GWh 22,2 16,8 Produks'on midlere år. Vinter 22,7 GWh Sommer 12,3 " Totalt 35,0 GWh Produksjonsberegningene er simulert. Sti en Kraftverk Inntaket til Stigen Kraftverk ligger ca. 2,5 km nedenfor utløpet av Dalavatnet. Derfra fører en 250 m lang sjakt og en 5 km lang tunnel fram til en kraftstasjon plassert ca. 200 m inne i fjellet ved Stigen. Ved en eventuell utbygging bør fullprofilboring av en lang tilløpstunnel vurderes. Fra kraftstasjonen fører en 400 m lang avløpstunnel ut i elva. Fra kraftstasjonen ved Stigen er det ca. 3,5 km før elva tenner ut i fjorden ved Sogndal. Brutto fallhøyde 230 m Effektiv fallhøyde 225 m Energiekvivalent 0,53 Installasjon Francisturbin 12,0 MW Max. slukeevne 6,2 m3/s Brukstid 6300 timar Midlere tilløp 283,5 mill. m3 TillØpsenergi 151,0 GWh
3-5 Produks ' on midlere år. Vinter 33,3 GWh Sommer 42,7 " Totalt 76L0_GWh Produksjonsberegningene er gjort ut fra simulering. Samlet roduks ' on i be e kraftverk. Vinter 22,7 + 33,3 = 56,0 GWh Sommer 12,3 + 42, 7 = 55,0 " Totalt 350 _+ 76L0_=_111L0_GWh 3.5. Trans ortanle Bilag 3.3., anle skraft, ti er. Tverrli Kraftverk. Adkomstveg til kraftstasjonen ca. 500 m Transport til lukehus o.l. i fjellet må skje ved hjelp av helikopter. 20 kv linja til AnestØl ca. 500 m. forlenges fram til kraftstasjonen, Tippetassene ved kraftstasjonen, ca. 40.000 m3, må plasseres i terrenget, slik at de ikke virker skjemmende. Sti en Kraftverk. Det er kort avstand fra eksisterende veg fram til damsted, inntak og kraftstasjon. - Totalt ca. 300 m veg. 20 kv linja i Sogndalsdalen går forbi både damsted og kraftstasjonsområde.
3-6 Data for.kraftverk Kraftverk i; 313 SOGNDALSELVI Tverrli Stigen 1. TILLAUPSDATA NedbØrsfelt (km2) 3,7 4,7 130,7 Midlere tillaup (mill.m3) 12,6 14,5 283,5 Tillaupsenergi (GWh) 22,2 16,8 151,0 Magasin (mill.m3)(%) 12,6 0,6 17,8 2. STASJONSDATA Midlere hr- fallh. (in) 750 495 230 Energiekvi. (kwh/m3) 1,76 1,16 0,53 Installasjon (MW) 7,4 4,2 12,0 Maks. slukeevne (M3/s) 1,0 1,0 6,2 Brukstid (timar) 3000 3000 6300 3. PRODUKSJON Vinterprod. (GWh/år) 22,7 33,3 Sommarprod. (GWh/år) 12,3 42,7 Total prod. (GWh/år) 35,0 76,0 4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetida. Kostn. pr. 1.1.82 (mill. kr ) 82,0 _ 100,0 Utbyggingskostn. (kr/kwh 2,34 1,32 Kostnadsklasse III Il A Byggetid år. 2 3 5. NEDANFORL. VERK Midlere energiekv. (kwh/m3) Auka prod. (GWh/år)
3-7 Tippmasser ved stasjonsområdet blir i størrelsesorden 60.000 m3. Tippmassene bør nyttes til samfunntjenlige formål i samarbeid med kommune og grunneigere. Massene kan legges i depot for senere bruk. 3.6. Kom enserande tiltak. Dersom det er nødvendig må vann som skal senkes sikres mot erosjon. Tippene må plasseres og pyntes til, slik at de går inn i terrenget og blir lite synlige: 3.7. Inn asssin i roduks' onss stemet. Lin'etilkn tin. Tverrli Kraftverk kan knyttes til 20 kv linja blir forsterket., dersom linja Stigen Kraftverk må inn på 60 kv nettet og det må bygges ny linje til Fardal. Samlet vil de to kraftstasjonene året. gi en jevn produksjon over
3-8 3.8. Kostnader. Tverrli Kraftverk. Prisnivå pr. 01.01. 1982 Mill. kr. 1. Reguleringsanlegg 0 2. OverfØringsanlegg 0 3. Driftsvassveg: Tunnel og 2 trykksjakter med inntak 29,0 RØr 6,5 4. Kraftstasjon. Byggningsmessig 3,5 5. Kraftstasjon. Maskin og elektro 18,6 6. Transportanlegg. Anleggskraft 1,0 7. Boliger. Verksted 0 8. Kompenserende tiltak 0,2 9. Uforutsett 5,9 10. Investeringsavgift 5,5 11. Planlegging. Administrasjon 5,0 12. Erstatninger 1,4 13. Finansieringskostnad 5,4 Sum 82L0_mill.kr. Magasinet i Tverrdalsvatna vil komme Stigen Kraftverk til gode, men magasinkostnaden er ikke fordelt. Tverrli Kraftverk kan sees som en separat utbygging. Utbyggingspris: Utb in skostnad mill. kr. _ Produksjon mill. kwh 82,0 = 2 34_kr(kWh 35,0 Kostnadsklasse III.
3-9 Sti en Kraftverk. Prisnivå pr. 01.01. 1982 Mill. kr. 1. Reguleringsanlegg; Dalavatnet 5,8 2. Overføringsanlegg 0 3. Driftsvassveg 33,3 4. Kraftstasjon. Byggningsmessig 8,3 5. Kraftstasjon. Maskin og elektro 20,0 6. Transportanlegg. Anleggskraft 0,8 7. Boliger. Verksted 0 8. Kompenserande tiltak 0,2 9. Uforutsett 6,8 10. Investeringsavgift 6,4 11. Planlegging. Administrasjon 6,6 12. Erstatninger 2,0 13. Finansieringskostnad 9,8 Sum 100L0_mill. _kr. Utbyggingspris: Utb in skostnad mill. kr. = 100,2 = 1,32_krLkWh Produksjon mill. kwh 76,0 Kostnadsklasse II A. Samlet kostnad Tverrli o Sti en Kraftverk: (82,0 mill. kr. + 100,0 mill. kr.) = 182L0=mi11_=kr, Samlet roduks'on Tverrli 0 Sti en Kraftverk: = 111LO GWh. Utb in s ris for det totale anle. Utb in skostnad mill. kr. _ Produksjon mill. kwh 3.9. Anle s erioden. 182,0 = 111,0 1L64kr.[kWh Kostnadsklasse II B. De to kraftverkene bør bygges etter hverandre. Det vil ta ca. 2 år å bygge Tverrli Kraftverk, og ca. 3 år å bygge Stigen Kraftverk. Total byggetid 5 år. - Dette vil gi en forholdsvis jevn sysselsetting for 30-40 mann. En del areal vil i anleggstiden brakkeplass. bli brukt til rigg-, lager- og
3-10 VASSDRAG: Vassmerke 313.SQN.SL'.I...... nr...j.3. 89... -Nedslagsfelt : Zi l.km.... 2 MEDELVASSFØRING OVER ÅRET 8,1 m3/s Vinteravrenning 24% Sommaravrenning 76%
3-11 V.U. SKJEMA BILAG 3,1. 313. S 0 G N D A L S E L V I 12,6 12,6 28,8 28,8 Store Tverrdalsvatn 100 0,6 14,5 1,0 24,5 Tverrdalsvatn 4 13,2 27,1 11,6 1,76/1,16 1,0 2,29/1,69 Tverrli Kraftverk 4,6 226,2 2,4 119,9 Dalavatnet 2 0 30,2 0 16,0 Sogn dal sel va inntak 17,8 283,5 12,0 0,53 6,2 0,53 Stigen Kraftverk
L E N G D E P R 0 F I L 313 SOGNDALSELVI.O.H. 600 400 200 tore Tverrdalsv. k. 1225 000 800 -TTverrdalsv. k. 968 TVERRLI w i 600 400 200 0 AnestØlsv. k. 441 Dalavatnet k. 396 Inntak 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 STIGET] N Sognda. Større 50% av vannet i Liten UrØrt Regulert felt vintervassførin Regulert-, vatn tunnel åvirkning Mindre sommervassføring
- 1 - DALAVATNET 4,6 v., I1.. 395.5-393,5 es w _ - n,s A L 90 Pi - _,C-... 122,3R56.R..., I \,...I t 1 i p 'i kl...i: VASSDRAG: 313. 5 G.G N 0 A L S E L V I KOMMUNE : FYLKE TEMA 50GNOAL SOGN OG FJORDANE UTZYGGINGSPLAN 3.2. - 3,3, SYMBOL: TIDLEGARE REGULERT VATN ANLEGGSVEG REGULERT VATN TIPP UREGULERT VATN 3 i KRAFTLINJE 1 VASSVEG `%A PT op: SJ Ox TAUBANE EKSISTERANDE VEG 1 ST'GEN l2y NEDBDRFELT NARTSLAO : Mill{-1 bil t-r, WEi ø v MÅLESTOKK: 1,50000 ) 1 2 ). km $. Kn/Ifgen... paq:,, if.p mn..inu ppnpn: D,1, 11<ll prv M<Q Lf no. N' pf. illad. u 1 P \ 50GNOA LSFJOStEN FELLESSEKRETARIATET FOR VASSDRAGS- PLANLEGGING f SOGN OG FJORDANE. l $:l w
4-1 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA. 4.0 Verknader å naturmiljøet. 4.0.1 Arealkonsekvensar. Neddemming Dyrka ca 20 daa Utmark ca 15 daa Forsumpa Dyrka og dyrkbart ca 100-200 daa Tippar, kraftst. Skog ca 20-25 daa Kraftlinje skog ca 100 daa 4_0_2_Is_22_vasstemperatur. Når Store Tverrdalsvatn tappes ned, vil det dannes en strandsone med oppsprukket i s. De store snømengdene i området vil imidlertid til en viss grad dekke igjen disse sprekkene. Nedtappingen av Dalavatnet vil neppe skape særlige sprekker i strandsonen, da mesteparten av strandlinja synes å være slak og forholdsvis jevn. Dersom vannstanden i Dalavatnet tillates å stige etter en periode med nedtapping, kan dette igjen føre til oppvatning og påfølgende vansker med å ferdes til og fra vatnet. Nedenfor Tverrli kraftstasjon vil elva ned til Anestølsvatn stasjonen kjøres, det blir også en innløpsråk i vatnet. Elva mellom Anestølsvatn og Dalavatnet vil også stort sett gå åpen eller isforhold. gå åpen når ha usikre Nedenfor Dalavatnet vil elva gå åpen ned til tunnelinntaket. På den tørrlagte strekningen vil det dannes is på de områdene hvor det fortsatt blir noe vassføring, men et sammenghengende isdekke blir det neppe. Nedenfor Stigen kraftstasjon vil elva stort sett gå åpen på hele strekningen ned til fjorden. Bare i spesielle tilfeller, f eks ved en kombinasjon av liten driftsvassføring og streng kulde, kan det dannes noe is i form av bunnisdammer i nedre del av elva. Isforholdene på Sogndalsfjorden ventes ikke å bli endret. Når Tverrli kraftstasjon kjøres, vil vintertemperaturen i elva ned til Anestølsvatn og mellom Anestølsvatn og Dalavatnet stige 1-2 C sammenliknet med dagens forhold, sommertemperaturen endres neppe særlig. Når det tappes fra Dalavatnet, vil temperaturen ut av vatnet ligge 0,5-1 C høyere om vinteren og litt lavere om sommeren dagens forhold. Nedenfor utløpet av Stigen kraftstasjon vil vintertemperaturen ligge 0,5-1 C høyere om vinteren og 1-3 C lavere om sommeren enn i dag. enn under