Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?

Like dokumenter
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

BRUKERMANUAL AVLSWEB

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Kullstørrele fordelt på kullrase

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/

Protokoll for formeringsbesetninger

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.

Smittebeskyttelse av grisehus

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Avlsarbeidet på sau i Norge

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Norsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir.

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Væreringene i Hordaland

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger

God Jul og Godt Nytt år

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

Referat fra Nor-X Fagsamling

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Til nytte for flere enn bonden

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene

Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Antall slakt levert i løpet av året

Nytt fra avlsarbeidet

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

Avl på Norsk melkegeit

Sikkerhet i avlsarbeidet

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Ingris web Brukerveiledning

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

Gris. Atferd og velferd hos gris. Naturlig atferd

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Avlsplan. Revidert 15.februar

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Arvbarheter på hund Marte Wetten Geninova

Kraftfôr til slaktegris

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Grøndalen T Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Geitavlen i stor endring

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Råneproduksjon og alternativer til kastrering. Hvor står vi i dag? Ola Nafstad, Animalia

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL:

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

Avlsfremgang og innavlskontroll

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

Høring - forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Transkript:

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin

Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker og slaktegris ZL og DDZL Gir jevnere hold på purker og enklere å produsere smågris Gir uniforme slaktegris Gir purker, grisunger og slaktegris med ønskede egenskaper jamfør avlsmålet Sikrer max heterosis Negativt Kostnad Risiko for smitte

Avl og helsepyramiden D L Foredlingsbesetninger Landsvin (27) og Duroc (8) L Z Formeringsbesetninger (46) Landsvin x Z-linje TN70 D/H Smågris- og kombinertprodusenter (1200) DDZL/HHZL Slaktegrisbesetninger (1200) 3 Foto: Persgard/Avelspoolen

Antall levendefødte Heterosis - krysningsavl LY-purka (gammel hybrid) Ny hybrid (TN70) 15 15 14 14 Krysningseffekt 13 13 12 12 11 10 11 10 Effekt av rase 9 9 8 Norsvin Landsvin LY (Landsvin*Svensk Finsk Yorkshire) Svensk Finsk Yorkshire 8 Norsvin Landsvin TN70 (Landsvin* Z-line) Z-line

Avlsarbeid på Norsvin Landsvin Hele 40 egenskaper er med i avlsmålet Hele 800 000 individer får avlsverdier De 50 beste blir fedre til neste generasjon

God bærekraft Effektivitetsforbedringer 1958 2018 15 kg mindre fett på slaktegrisen 100 kg mindre fôr per slaktegris 16 flere smågris per årspurke/år

Årsstatistikk - Ingris Fra 23,6 til 25,9 beregna avvente på 3 år! Fra 15,1 % til 12,7 % døde i dietiden Ny hybridpurke TN70 Flinkere produsenter Fôr I-mek Avlsfremgang

Viktige elementer for avlsfremgang Gjelder både for populasjon og i egen besetning 1. Sikkerhet i utvalg Dette er en faktor som er et resultat av blant annet mengden informasjon man har på dyret selv, de man skal velge blant, informasjon fra slektninger etc. Hvor arvbarhet for egenskapen er også avgjørende 2. Seleksjonsintensitet Hvor mange har jeg å velge i ut fra hvor mange jeg skal ende opp med? 3. Generasjonsintervall Høy sikkerhet, langt generasjonsintervall (avkomsgransking) Uten avlsverdi er langt generasjonsintervall bare negativt

Et år i foredlingsbesetningene 4456 kull blir født 99.5 % av disse var registrert feilfritt 47 225 grisunger var veid og undersøkt for speneantall og defekter 1 297 hanngriser ble sendt til rånetest 50 av disse blir eliteråner 21 532 hunngriser ble testet med ungrismåling på gården 2 970 purker fikk sitt første kull 70 % førstekullsprosent 321 dager ingrisningsalder

Aktuelle enheter, grisunge, eller spene Genetiske trender for Landsvin Moregenskaper og kullstørrelse 1,5 1 Totalfødte 0,5 0-0,5 Dødfødte Dødlighet i didetid Avvente Spener Inverterte spener -1-1,5 Fødselsår og kvartal

Aktuelle enheter, kg Genetiske trender for Landsvin Treukersvekter og morsevne 0,8 0,6 0,4 0,2 Vekt ved 3 uker Vekt ved 3 uker, purkas melkeevne 0-0,2 Fødselsår og kvartal

Aktuelle enheter, poeng Genetiske trender for Landsvin Holdbarhet 0,2 0,1 0 Hold Bogsår -0,1-0,2-0,3-0,4 Fødselsår og kvartal

Genetisk etterslep - Landsvin Bruksbesetninger med innkjøpte landsvin 140 130 Avlsverdier Foredling Formering 120 Bruksbesetninger med egenrekruttert landsvin 110 100 90 80

Rånen: PASTA Død Semin Et gjennomsnittlig dyr faller med 14 poeng i året

Genetisk etterslep - Landsvin Bruksbesetninger med innkjøpte landsvin 140 130 Avlsverdier Foredling 120 Formering 131 Bruksbesetninger med egenrekruttert landsvin 110 100 117 90 104 80 For hver generasjon man er unna kjernen (foredling) faller avlsnivået med et års avlsfremgang!

Et år med avlsfremgang for Norsvin Landsvin Fôrforbruk fra 40-120 kg: -2.67 kg fôr Vekt ved 3 uker: 0.08 kg Alder ved 40 kg: -0.74 dager Dager fra 40-120 kg: -1.58 dager Totalfødte: 0.15 grisunger Dødfødte pr kull: -0.05 grisunger Dødelighet til 3 uker: -0.04 grisunger Totalt spenetall: 0.13 spener Skuldersår: -0.07 poeng Hold ved avvenning: 0.04 poeng = 108.9 kr/kull = 11.5 kr = 44.4 kr = 94.8 kr = 127.5 kr = 42.5 kr = 34.0 kr = 3.9 kr = 28.0 kr = 21.3 kr Kombinert Smågrisprod = 517 kr/kull = 313 kr/kull = 1551 kr/purke = 939 kr/purke

Det er ingen tvil om at det er mye å tape på ikke å ha god avlskvalitet! Hva skjer så når man egenrekrutterer? Sitater Med egenrekruttering uten styring vil man ende opp med et etterslep større en 5 per slaktegris. Det vil si 2-3 års etterslep TOPIGS presentasjon Det findes to divisioner, en som bruger indeks og håndterer sin rekruttering gennem at bruge KS-orner og bruge 1.-lægssøer som rekrutteringsdyr. For dem går det godt og de ligger i gennemsnit ungefær 1 generation bagud. For besætninger med renraced kerne er det ikke så enkelt, da de sandsynligtvis bruger søerne i længre tid (fler kuld) og då taber de straks i indeks. De ligger måske 2 generationer efter. Rotasjonskrysning uden nogen styring mere end fænotypiske værdier ligger sandsynligtvis endnu længere bagud» Ingela Velander, Danish Agriculture and Food Council

Levendefødte Dødfødte Forskjell på innkjøpte og egenrekrutterte livdyr Kun bruksbesetninger uten SPF Grisningstall fra januar 2016 til oktober 2017 Purker født etter 1. jan 2015 Stor andel førstekull 43 242 kull fra kjøpte livdyr 29 993 kull fra egenrekrutterte livdyr Forskjell på + 0,9 levendefødt/kull - 0,2 dødfødt/kull Umulig å si noe om dødelighet i dietiden 14,5 14 13,5 13 12,5 12 11,5 11 10,5 10 Kjøpte livdyr Levendefødte Egenrekrutterte livdyr Dødfødte 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0

Levendefødte Dødfødte SPF-effekt 14,5 4,5 43 242 kull fra kjøpte livdyr 7 % SPF 29 993 kull fra egenrekrutterte livdyr 17 % SPF Forskjell på + 0,30 levendefødt/kull - 0,1 dødfødt/kull 14 13,5 13 12,5 12 11,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 11 1 GLM-modell: Rasekrysning, sesong, rekrutteringsmetode, SPF status 10,5 10 ikke SPF SPF 0,5 0 Levendefødte Dødfødte

Levendefødte Dødfødte Forskjell på innkjøpte og egenrekrutterte livdyr Forskjellen er for stor til bare å skyldes genetisk etterslep! 0,9 grisunger er 9 år med genetisk fremgang (0,2 grisunger/år, 50% Landsvin) Besetninger med egenrekrutering har masse ulik genetikk Landsvin kjerne (lager egne TN70) Sikk sakk (tilbakekrysser med L og Z) Slaktegrisgenetikk som purker Så hva er denne forskjellen hvis vi bare studerer TN70 purker? 14,5 14 13,5 13 12,5 12 11,5 11 10,5 10 Kjøpte livdyr Levendefødte Egenrekruterte livdyr Dødfødte 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0

Levendefødte Dødfødte Kun TN70 37 244 (43 242) kull fra kjøpte TN70 14,5 4,5 9 649 (29 993) kull fra egenrekrutterte TN70 Forskjell på + 0,4 levendefødt/kull kontra + 0,9 for alle raser 14 13,5 13 12,5 4 3,5 3 2,5-0,16 dødfødt /kull 12 2 kontra - 0,2 for alle raser 11,5 1,5 Denne forskjellen skyldes 11 1 Genetisk etterslep Svak seleksjon Egenrekruttert Landsvinkjerne gir et genetisk etterslep på 2-4 år 10,5 10 Innkjøpte TN70 Levendefødte Egen rekr. TN70 Dødfødte 0,5 0

Landsvinandel ved egenrekrutering Kull Livdyr per kull Purker 1 Bestemor Landsvin 3 3 9 Mor Landsvin 3 3 81 Datter TN70 3 243 Kull ZLDD 3 12 2916 Grisunger ZLDD Genetisk etterslep!??! Landsvin andel 11 % Teoretisk mulig 30 % Praktisk mulig 44 % Gjennomsnitt i Ingris

Differanse mellom TN70 og Landsvin innen besetning Egenrekrutterende besetninger med TN70 må ha egen Landsvin eller Z-line kjerne Om lag 50 Norske Ingrisbesetninger har Landsvin og TN70 purker av en viss størrelse En gjennomsnittlig besetning med landsvinkjerne taper 0,7 grisunger per Landsvinkull Snitt kullnummer 1,5 Øker ved økende kullnummer 6 5 4 3 2 1 0-1 -2 Differanse i antall levendefødte for TN70 og Landsvin

Antall smågriser mindre pga egen Landsvin kjerne I snitt taper disse besetningene 57 grisunger/år Noen taper over 400 grisunger per år Stor Lansvinkjerne Stor differanse mellom TN70 og Landsvin 500 400 300 200 100 Antall smågriser mindre pga. egen Landsvin kjerne 0-100

Sikk - Sakk og Heterosis på ulike nivå Null heterosis Landsvin Z-line 100 % heterosis 100 % heterosis Landsvin TN70: L 50 % * Z 50 % 50 % heterosis L 75 % * Z 25 % Z-line 66 % heterosis Landsvin L 68,25 % * Z 31,25 % L 37,5 % * Z 62,5 % Z-line L 34,4 % * Z 65,6 %

Antall levendefødte Tapt heterosis TN70 * Landsvin Taper 50% av heterosis Sikk Sakk Taper 33% heterosis 15 14 13 Ny hybrid (TN70) Krysningseffekt Heterosis for egenskaper: Kullstørrelse Morsevne Sykdom Tilvekst Fôreffektivitet 12 11 10 9 8 Norsvin Landsvin TN70 (Landsvin* Z-line) Z-line

Tapt heterosis, i antall grisunger solgt Smågrispris, 25 kg (ca 10uker) Kraftfôrkostnad per smågris, 10 til 25 kg 870kr 147kr TN70*Landsvin Mor Pluss 1. kull 2. kull 3. kull 4. kull 5. kull Differanse TN70 og Landsvin 0.6 0.8 1 1 1 Redusert heterosis 0.5 0.5 0.5 0.5 0.5 Tap ved redusert heterosis 217 289 362 362 362 Totalt tap, 3 kull per purke 1171kr Sikk Sakk 1. kull 2. kull 3. kull 4. kull 5. kull Differanse TN70 og Landsvin 0.6 0.8 1 1 1 Redusert heterosis 0.3 0.3 0.3 0.3 0.3 Tap ved redusert heterosis 130 174 217 217 217 Totalt tap, 3 kull per purke 703kr

Kostnad ved å kjøpe livdyr Småpurker (TN70) 10 uker: 1745 kr (juni 2017) Bonus 50 kr, og provisjon 40 kr Frakt 105 kr Totalt 1955 kr for en TN70 purke på 10 uker - Verdi smågris: 870 kr på 10 uker Differanse: 1085 kr

Kostnad ved å lage livdyr Elite- og avlssæd: 407 kr Edel- og smågrissæd: 91 kr Hampshiresæd: 91 kr Edel Pluss: 121 kr LL Pluss: 121 kr MOR Pluss: 538 kr Seminkostnad 4 livdyr per kull MOR Pluss: 313 kr Avlsemin: 221 kr 2.8 doser per kull MOR Pluss: 1506.4 kr Elite- og avlssæd: 1139.6 kr Edel- og smågrissæd: 254.8 kr Merpris MOR Pluss: 1251.6 Merpris Avlsæd: 884.8

Totale kostnader egenoppdrett vs. totale kostnader livdyrinnkjøp, per purke Genetisk etterslep Tapt heterosis i levendefødte Seminpris til MorPluss og avlssæd Livdyrinnkjøp Kombinert Smågrisproduksjon Alle Alle Alle Noroc tillegg Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning 0 0 0 0 0 0 0 1085 Landsvinkjerne fra foredling, lage egne TN70 0 0 0 349 155 403 72 327 Landsvinkjerne egenrekruttert, lage egne TN70 1245 939 0 524 249 605 108 0 Innkjøpt TN70 * Landsvin Mor Pluss 1089 822 820 0 219 605 108 326 Sikk-Sakk 1868 1409 703 0 267 605 108 0 Differanse L og TN70 i levendefødte Alle Totale kostnader % innkjøpte dyr / % egenrekrutterte dyr Kombinert Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning 100/0 1085 1085 Landsvinkjerne fra foredling, lage egne TN70 20/80 1234 903 Landsvinkjerne egenrekruttert, lage egne TN70 0/100 2623 1820 Innkjøpt TN70 * Landsvin Mor Pluss 30/70 3059 2295 Sikk-Sakk 0/100 3442 2487 Kombinert Smågrisproduksjon Smågrisproduksjon

Kostnader livdyrinnkjøp/tap egenrekruttering Antall rekrutter Økonomi på besetningsnivå 350 000 300 268 300 000 250 250 000 215 179 200 200 000 150 000 100 000 153 134 119 107 98 89 83 77 72 67 150 100 Innkjøpsrekruttering - Antall rekrutter Innkjøpsrekruttering 50 000 50 Egenrekruttering - smågrisprodusent - 1 1,25 1,5 1,75 2 2,25 2,5 2,75 3 3,25 3,5 3,75 4 Gjennomsnittlig kullnummer 0 Egenrekruttering - kombinertpr.

Som svineprodusent må du: Ta et bevisst valg til rekrutteringsstrategi Still krav til ditt slakteri/ livdyrkontor Ikke godta livdyr fra ikke-godkjent avlsbesetning Ved innkjøp, still krav til din formeringsbesetning Rangering på Norsvins avlsbesetingsoppgjør? Avlsverdi aktive purker? Helsestatus og smittebeskyttelse? Kom på besøk! https://norsvin.no/avl/avlsbesetninger/rangering

Hvem taper på egenrekruttering? Norsvin Mindre data fra avlsbesetninger 2000 vs. 6000 purker Mindre avlsfremgang for alle, særlig for morsevne Slakteriet Ujevne griser Danish Krone / HK Scan Forbrukeren Dårlige svinekjøttkvalitet For mye Landsvin på markedet, kontra Duroc Redusert salg!? Smågrisprodusenten Genetisk etterslep på purkeegenskaper Ukurant drift Lavere produksjon Slaktegrisprodusenten Ujevne gris ulike krysninger Genetisk etterslep på slaktegrisegenskaper Lavere kjøttprosent for dyr med over 50 prosent Z-linje Reduserte økonomi Grisene Bedre velferd med lik genetikk

Lurer du på noe?