Revidert GDP-veiledning



Like dokumenter
God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

God desinfeksjonspraksis

Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen)

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hjelpemidler for ROS-analyser. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Parasitter i drikkevannet

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Norsk Vann. Rapport. Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

Erfaringer med klorering og UVstråling

Svartediket 8.april 2008.

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

Vannkilden som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

Drikkevannsforskriften etter

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS Naturlig ferskvannskvalitet i Norge

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Desinfeksjon med klor

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Membranfilter som hygienisk barriere

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA

Ny drikkevannsforskrift

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

NGU Rapport Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal

10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

Tlf oo Fax

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

Drikkevann om bord i skip

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

grunnvannsforsyninger?

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Søk plangodkjenning for nytt/endret vannbehandlingsanlegg

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon,

Transkript:

1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian Environmental Technology (SET) AS

2 God desinfeksjonspraksis (prosjekt finansiert av Norsk Vann/Svenskt Vatten) 1. Rapport Norsk Vann 147/2006 - ODP I 2. Rapport Norsk Vann 169/2009 - ODP II 3. Veiledning Norsk Vann rapport 170/2009 4. Svensk versjon av GDP 5. Revidert GDP nå også på engelsk GDP-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig nivå på den hygieniske barriere (som inaktiveringsgrad) i vannverket totalt 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse ) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad

3 Formålet med en veiledning i bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) å hjelpe saksbehandlere i forvaltningen til å bestemme om foreslåtte eller planlagte barrieretiltak er tilstrekkelige i forhold til kravene i lovverket i dialog med vannverkseier og deres rådgivere å hjelpe vannverkseiere og planleggere til å finne fram til hvilke behandlings- og desinfeksjonstiltak som bør settes inn i et planlagt eller eksisterende vannverk for å sikre et forsvarlig barrierenivå å hjelpe planleggere og rådgivere med metoder som kan brukes for å analysere og dimensjonere barrieretiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som veiledningen tilsier å hjelpe driftsansvarlige av desinfeksjonsanlegg til å drive sine barrieretiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som veiledningen tilsier - i et gitt tilfelle

4 Revisjon av GDP-veiledningen GDP-veiledningen har blitt vel mottatt ikke minst i Sverige Norsk Vann og Svenskt Vatten har bestemt seg for å revidere GDP og å utarbeide en internasjonal versjon (på engelsk) og den finske VAforeningen (FIWA) har hengt seg på (HØ) har tatt på seg oppgaven å revidere og oversette. Arbeidet er delt i to: Utarbeidelse av revidert GDP-veiledning på norsk Utarbeidelse av engelsk versjon av GDP I dette foredraget fokuseres det på endringene det forutsettes at veiledningen er kjent i hovedtrekkene

5 Hvordan er grunnlaget for veiledningen forandret? Drikkevannsforskriften er under revisjon Signalene tyder på at kravet om 2 hygieniske barrierer vil mykes opp i retning av: Tilstrekkelige hygieniske barrierer Svenskt vatten har utgitt GDP-veiledningen på svensk Den er i all vesentlig grad en oversettelse men arbeidet med den har avdekket noen problemstillinger som tas opp i revisjonen Det er avholdt 2 erfaringsseminarer mellom svenske, finske og norske eksperter Referanse- og styringsgruppen: Norge : Kjetil Furuberg, Målfrid Storefjell, Asle Aasen, Gunnar Mosevoll, Jon Brandt, Lars Hem, Svein Forberg Liane, Jens Erik Pettersen, Stein Wold Østerhus Sverige: Gullvy Hedenberg, Britt Marie Pott, Olof Bergstedt, Torbjörn Lindberg Finland: Riina Liikanen, Paivi Merilainen

6 Endringer i struktur og presentasjon Mer fokus på prosedyren og beregningsgrunnlaget i selve veiledningen Plassert i vedlegg: Metodekapittelet (om desinfeksjonsmetoder generelt) (Vedlegg 1) I den internasjonale versjonen er metodekapittelet tatt ut Praktisk anvendelse av "verktøykassa" eksempler på hvordan Ct-beregninger for kjemiske desinfeksjonsmetoder kan gjennomføres og brukes er plassert i vedlegg (Klorforbindelser i vedlegg 2 og ozon i vedlegg 3) Illustrasjonene av prosedyren er endret til å bli mer lik hva som er brukt i den svenske versjonen Den internasjonale versjonen er komprimert (en del detaljerte forklaringer er tatt ut)

7 Konseptet bak GDP ligger fast Steg Bestemmelse av Avhengig av : 1. Vannkvalitetsnivå Historiske data for råvannskvalitet Nye data fra risiko-basert prøveprpogram 2. Nødvendig barriere høyde Vannkvalitetsnivå Størrelse på vannverk 3. Barrierer i nedslagsfelt og vannkilde 4. Barrierer i vannbehandlingen (før sluttdesinfeksjon) Barrieretiltak i nedslagfelt og vannkilde Overvåkning av råvannskvalitet Barrieretiltak i vannbehandlingen Styring og overvåkning av vannbehandlingen 5. Barrierer i sluttdesinfeksjonen Valg av desinfeksjonstiltak Dosering i desinfeksjonsprosesser 6. Total barriere status Nødvendig barrierehøyde kreditt for tiltak Steg 2 steg 3 steg 4 steg 5 Mens man tidligere hadde fokus på å bestemme nødvendig inaktiveringsgrad i slutt desinfeksjonen, er fokus nå i større grad å bestemme barrieresituasjonen i vannverket, gitt de barriere tiltak som er satt inn

8 Bestemmelse av barrieresituasjon

9 Bestemmelse av kvalitetsnivå (liten endring) Prosedyren forutsetter kvalitetsbestemmelse i to nivåer: Basert på en kartlegging av vannverkets pålagte rutineanalyser over de siste 3 år Basert på en utvidet kartlegging gjennom et risikobasert prøveprogram over 1 år Risikobasert prøveprogram: Vårsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Høstsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Normalnedbørdøgn i sommer- og/eller vinterhalvåret (< 1/6 av totalt antall prøver) Døgn med kraftig nedbør sommer- og/eller vinterhalvåret (> 3/6 av totalt antall prøver) Som kriterium for hygienisk vannkvalitet i vannkilden benyttes i GDP: E. Coli (kartleggingsnivå 1 og 2) Clostridium perfringens (nivå 1 og 2 - ikke absolutt nødvendig i nivå 1 om data mangler) Giardia og Cryptosporidium (kartleggingsnivå 2) Bakteriofaganalyse anbefalt dersom man havner i kvalitetsnivå A

10

11 Påvisning av indikatororganismer i det rutinemessige prøveprogram de siste 3 år O EC 1 og 0 CP 1 og/eller 0 P 1 > O EC 1 og > 0 CP 1 og/eller 0 P 1 Dersom utslipp av avløpsvann til kilden < 3 EC 1 og < 1 CP 1 eller 0 P 1 3< EC 1 < 10 og 1 < CP 1 eller 0< P 1 <0,01 > 1O EC 1 eller > 3 CP 1 eller > 0,01 P 1 Kartlegging med risikobasert prøvetakingsprogram Kartlegging med risikobasert prøvetakingsprogram < 10 EC 2 > 10 EC 2 < 0,01 P 2 < 0,01 P 2 > 0,01 P 2 1 Funn av angitt indikator (EC E.Coli, CP Clostridum Perfringens) over angitt verdi (antall/100 ml) én eller flere ganger i løpet av de siste 3 år 2 Middelkonsentrasjon (antall/100 ml) av angitt indikator over prøveperioden eller registrering av angitt nivå i mer enn 1/6 av prøvene (16,7 %) over perioden For parasitter gjelder summen av Giardia og Cryptosporidium/100 ml 3 Eller > 20 EC eller > 6 CP i enkeltprøver

12 Diskusjoner om indikatorer Clostridiun Perfringens (CP) Det har vært forslag om å kutte ut CP (bl.a. fra FHI) Svenskene har motsatt seg dette og mener at CP er en nyttig indikator for å kartlegge "gammel" fekal forurensning Kompromiss-løsning: Det er ikke "krav" om CP i nivå 1, men anbefales brukt om data forefinnes (som de jo skal etter drikkevannsforskriften) Virusindikator (kolifager) Svenskene ivrig på å få med en anbefaling om virusindikator Er ikke vanlig å analysere på verken i Norge eller Sverige, men vil være svært nyttig spesielt der hvor man ikke finner bakterier eller parasitter (men ikke kan være sikker på om virus finnes) Kompromiss-løsning: Det anbefales at kolifag-analyse tas i et risikobasert prøveprogram dersom vannkvalitetsnivået er bestemt til A (verken bakterier eller CP er noen gang registrert i rutineanalyseprogrammet)

13 Bestemmelse av nødvendig barrierehøyde Liten endring i parasittnivåene Vannkvalitetsdata fra rutineprøver de siste 3 år og/eller Vannkvalitetsdata fra risikobasert prøveprogram Vannkvalitetsnivå fra figur 2.2 Vannverkets størrelse Nødvendig barrierehøyde fra tabell 2.2 Nødvendig barrierehøyde (nødvendig log-reduksjon i vannverket totalt) Vannverkets størrelse 1 Vannkvalitetsnivå i kilde A B C D < 1000 pe 3,0b + 3,0v + 2,0p 4,0b + 4,0v + 2,0p a. 4,5b + 4,5v + 2,5p 1000 10.000 pe b. 4,5b + 4,5v + 3,0p c. 4,5b + 4,5v + 3,5p 3,5b + 3,5v + 2,5p 4,5b + 4,5v + 2,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p > 10.000 pe 4,0b + 4,0v + 3,0p 5,0b + 5,0v + 3,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 6,0b + 6,0v + 4,0p b. 6,0b + 6,0v + 4,5p c. 6,0b + 6,0v + 5,0p

14 Log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde Det er grunn til å være tilbakeholden og restriktiv ved tildeling av logkreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt ettersom usikkerheten til effekten av slike tiltak ofte er usikker. I Sverige kan det ikke gis log kreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt Log-kreditten for barrieretiltak i nedslagsfelt og kilde er generelt redusert

15 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell 3.10 4 o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p. Redusert log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde Endring: Maks for uavhengige vannbehandlingstrinn UV flere doseringsnivåer inkludert UV 40 mj/cm2 : 4b + 3,5v + 4p Fotnote: For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en logkreditt på 3b + 2v + 3p.

16 Log-kreditt for overvåkning av råvannskvalitet (endret)

17 Log- kreditt for vannbehandling (partikkelseparasjon) Vannbehandlingsmetode Log-kreditt GDP II Log-kreditt GDP I Hurtigsandfiltrering uten koagulering (filterhast. < 7,5 m/h) 1 Membran (MF) filtrering 2 Membran (UF) filtrering 3 Membran (NF) filtrering 4 Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h) Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 5 Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 6 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 5 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 6 Koagulering/membran (MF) filtrering 6 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 2,5b + 2,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 2,25b + 1,5v + 2,25p 2,5b + 2,0v + 2,5p 2,5b + 1,75v + 2,5p 2,75b + 2,25v + 2,75p 3,0b + 2,5v + 3,0p 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 3,0p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 2,0p 3,0b + 3,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 2,5p Koagulering/membran (UF) filtrering 6 3,25b + 2,75v + 3,25p 1 Gjelder også biofiltre, ionebytter-filtre og marmor-filtre 2 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 100 nm 3 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 40 nm 4 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 5 nm 5 Forutsatt turbiditet i produsert vann < 0,2 NTU. 6 Forutsatt at tilstrekkelig koagulant-dosering og god overvåkning slik at turbiditet i produsert vann < 0,1 NTU

18 Fratrekk for manglende overvåkningstiltak Eksempel Koagulering/direktfiltrering som tar sikte på < 0,1 NTU (og >70 % fargefjerning 90 % av tiden) Turbiditetsmålere er installert på hvert filter. Når > 0,2 NTU, alarm og manuell korreksjon slik at 0,1 NTU gjenopprettes Ingen automatisk avstenging av råvann inn Reserveaggregat som starter automatisk ved bortfall av strømtilførsel Log-kreditt utgangspunkt: 2,5b + 2,0v + 2,5p Fratrekk pga manglende overvåkning av: behandlet vann (20%): 0,5b + 0,4v + 0,5p strømtilførsel 0,0b + 0,0v + 0,0p Endelig log-kreditt: 2,0b + 1,6v + 2,0p

19 Bestemmelse av nødvendig inaktiveringsgrad (log-reduksjon) i sluttdesinfeksjonen I planleggingsfasen kan man ha behov for å bestemme nødvendig inaktiveringsgrad i desinfeksjonsanlegget i et anlegg som ennå ikke er bygget for å bestemme utforming av desinfeksjonssteget og dosering av desinfeksjonsmiddel Nødvending barrierehøyde Barriere i nedslagsfelt og vannkilde Barriere i vannbehandling (før sluttdesinfeksjonen) Nødvendig barriere i sluttdesinfeksjonen x 1 b + y 1 v + z 1 p x 2 b + y 2 v + z 2 p x 3 b + y 3 v + z 3 p [X 1 (x 2 + x 3 )]b + [y 1 (y 2 + y 3 )]v + [z 1 (z 2 + z 3 )]p

20 Ct-begrepet er sentralt i GDP-veiledningen 1. Det er en direkte sammenheng mellom den inaktiveringsgrad (log-reduksjon) som kan oppnås og produktet av den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel mikroorganismen opplever og den tid den opplever denne konsentrasjonen log 10 N t /N 0 = - k C n. t (Chick/Watsons lov) (n~1) 2. Ct-begrepet blir derfor sentralt ved beregning av inaktiveringsgrad noe vi gjør bruk av i GDP-veiledningen 3. "Verktøykassa" i GDP-veiledningen gir anvisninger for bruk av Ct-begrepet

21 Verktøykassa i GDP II Ingen prinsipielle endringer i metodikk Dimensjonerende Ct-verdier små endringer foreslått primært for klordioksyd Bestemmelse av effektiv oppholdstid bruk av tabell for hydraulisk faktor er litt endret

22 Bestemmelse av dimensjonerende Ct-verdi Bakterier (3 log) Virus (3 log) Parasitter av gruppen Giardia (2 log) Parasitter av gruppen Cryptosporidium (2 log) 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C Klor ph < 7 ph 7 8 ph > 8 1.0 1,5 2,0 1,5 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 6,0 9,0 12,0 75 100 175 100 150 250 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Kloramin 100 200 1500 2000 1750 2500 i.a. i.a. Klordioksid 1,0 1,5 10 15 20 30 > 100 > 150 Ozon 0,5 0,75 1,0 1,4 1,5 2,0 30 45 Beregnet log reduksjon = n log Ct beregnet /Ct nødvendig, der n log er log-reduksjonen ved Ct nødvendig Ct n log = Ct (n-1)log (n/n-1) = Ct (n+1)log (n/n+1)

23 Bestemmelse av effektiv oppholdstid, GDP II: t eff = (V/Q) F h F N Tabell 3.2 Veiledende verdier for hydraulisk faktor Omblandingsforhold Grad av stempelstrøm Ingen (ideell blanding) Hydraulisk faktor, F h Beskrivelse Seriefaktor, F n 3 Kammer i serie t 10 /T 1 t m /T 2 1 2 3 0,1 0,3 Ingen skjermer, full omblanding, høy inn- og utløpshastighet, lavt lengde/bredde forhold Dårlig 0,3 0,4 Ingen skjermer, single eller multiple innløp og utløp Middels 0,5 0,5 Skjermet innløp eller utløp, noe skjerming i selve bassenget Ganske bra 0,7 0,7 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Høyt lengde/bredde forhold Svært bra 0,9 0,9 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Svært høyt lengde/bredde forhold 1,0 2,0 2,5 1,0 1,8 2,0 1,0 1,5 1,8 1,0 1,3 1,4 1,0 1,1 1,1 Perfekt 1,0 1,0 Rørstrømning 1,0 1,0 1,0 (stempelstrøm) 1 Benyttes ved Ct-beregning 2 Benyttes ved beregning av k, C i og C ut 3 Faktor som t 10 /T og t m /T multipliseres med t m /T brukes i stedet for t 10 /T ved beregning av koeffisienter

24 Reaksjonforløp (eksempel klorering) C dose C initiell C ut Klor C initiell = C i C ut Tid (t) Klorkonsentrasjon (mg/l) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 C dose C i IF C i = C dose IF C ut = C i e - k t C ut = C i e -kt 0 0 5 10 15 20 25 30 Virkelig forløp Kontakttid (min) Idealisert forløp C t = (C i / k) (1 - e -k t ) C t = (C ut / k) (e k t -1) C i, IF og k er gitt av dette forløpet Ct er arealet under kurven

25 For bestemmelse av C legger GDP opp til 1. En antatt forløp mht. hvordan klor/ozon forbruket endrer seg med kontakttiden Et momentant, initialt oksidasjonsforbruk (IF) som gir C i Et eksponentielt forbruk fra C i til restkonsentrasjonen C (C = C i e - k t ) 2. En laboratorietest som kan gi IF og k 3. Et sett av beregningsmodeller (avhengig av vannets sammensetning) som kan brukes dersom man ikke har gjort 2. C IFklor = 0,06 * TOC + 0,36 * Dose + 0,08 * (Dose/TOC) 0,12 CI IFozon = 0,14 * TOC + 0,58 * Dose + 0,09 * (Dose/TOC) + 0,07 * ph 0,92 k klor = 0,013 * TOC 0,040 * Ci 0,010* C i /TOC + 0,022 k ozon = 0,050 * TOC - 0,032 * Ci 0,017 * C i /TOC + 0,084 * ph 0,48

26 Praktisk anvendelse av verktøykassa Basis-ligningene for Ct-beregning : C t = (C i / k) (1 - e -k t ) C t = (C ut / k) (e k t -1) kan anvendes til ulike formål (veg-kart for ulike anvendelser i vedlegg), f.eks.: Beregning av nødvendig klordose ved dimensjonering av kloranlegg (V2.2 for klor) Beregning og bruk av Ct i driftssituasjonen og ved dimensjonering (V2.3 for klor) Bruk av Ct for dokumentasjon i driftssituasjonen (vedlegg V2.3.1) Bruk av Ct ved dimensjonering (vedlegg V2.3.2) Dimensjonering av kapasitet på klordoseringsutstyr (vedlegg V1.3.3)

27 Idealisert reaksjonsforløp ved ozonering C dose C dose C inn-k C ut-k = C inn-r C initiell (C i ) IF = C dose. k overf. - C i C ut-k = C inn-r C ut-r C ut-r Tid (t) Tid (t) C inn-k C ut-k =C inn-r C ut-r C initiell C ut-k =C inn-r C ut-r Ozon in Ozon in O 3 -overføring O 3 -nedbrytning Kontakttank Reaksjonstank O 3 -innblanding Ingen endringer i verktøykassa i GDP når det gjelder ozon-anlegg

28 Maksimal log-kreditt kjemiske desinfeksjon: 4b +4v + 3p fratrekk for manglende sikkerhetstiltak Kategori A) Tiltak ved kortvarig doseringsbortfall B) Tiltak for å redusere risikoen for doseringsbortfall Risikoreduserende sikkerhetstiltak for å sikre kjemisk desinfeksjon % av Ct-beregnet (evt. maks) logreduksjon 2 Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon 3 + 10 % 2. Alarm og automatisk start av reserve doseringsutstyr + 5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 1-15 % 1. Nødstrømsaggregat installert + 10 % 2. Reserve doseringsutstyr for desinfeksjon installert + 5 % 3. Utjevningsvolum (plassert etter desinfeksjonsanlegget) som kan tilfredsstille vannbehovet når vannproduksjonen stoppes ved doserings-bortfall 4 + 10 % C) Andre tiltak Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % 1. Tilfredsstillende måleutstyr installert (Restklor/restozon) + 5 % 2. Lager med kritisk reserveutstyr 5 + 5 % 3. Tilfredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og kalibrering av sensorer for måling av restklor og ozon 6 + 5 % Summerte tiltak Totalt maksimalt fratrekk for sikkerhetsbrister ved kjemisk - 35 % desinfeksjon 1 1 Minimalt fratrekk er 0 % 2 Kredit for tiltak innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga. manglende tiltak 3 Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/ buffer volum i systemet 4 Rentvannstank, høydebasseng med volum for minst 12 timers forsyning eller lignende 5 Klordoseringspumper, ozonelektroder, sirkulasjonspumpe, måleelektroder etc. 6 Minimum månedlig kontroll/kalibrering

29 Bestemmelse av log-reduksjon i UV-anlegg Det fokuseres på nye UV-anlegg med en dose på 40 mj/cm 2, biodosimetrisk bestemt, som gir en god barriereeffekt overfor alle mikrober

30 Fratrekk for manglende sikringstiltak Kategori Tiltak for å sikre UV-desinfeksjonen % av maksimal log-reduksjon 1) A) Kortvarig doseringsbortfall eller redusert effekt B) Reduksjon av risikoen for bortfall av- eller redusert effekt på UV anlegget C) Andre tiltak av betydning ved dimensjonering Maksimalt fratrekk i kategorien 2-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon. (Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/buffer volum i systemet) 2. Alarm og automatisk start av reserve desinfeksjon (for eksempel kloranlegg) +10 % +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-20 % 1. UPS installert +10 % 2. Nødstrømsaggregat installert +10% 3. Dokumentasjon av god kvalitet på strømforsyningen +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-30 % 1. Inndeling i reaktorer slik at man kan opprettholde full +5 % forsyning ved bortfall av én (For eksempel 2 reaktorer á 100% kapasitet, 3 reaktorer á 50% kapasitet, osv) 2. Separat vannmengdemåling for hver UV reaktor (for +10 % å sikre god hydraulisk kontroll) 3. Råvannskvalitet lagt til grunn ved dimensjonering +5 % (Basert på tilstrekkelig dokumentasjon til å avdekke evt. sesongvariasjoner) 4. Tilfredsstillende måleutstyr installert UV intensitet +5 % sensorer riktig plassert, UV transmisjonsmåler 5. Utjevningsvolum plassert etter UV-anlegg +10 % (Rentvannstank, høydebasseng eller lign. med volum for minst 12 timers forsyning) 6. Reserve desinfeksjonsanlegg installert +5 % 2

31 Reduksjon i log-kreditt pga lav UVT50 i råvann %- vis reduksjon log-kreditt 30 25 20 15 10 5 0 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 UVT 50 i innkommende vann/dimensjonerende UVT 50 for UV-aggregat Eksempel: Anlegg dimensjonert for en UV-transmisjon på UVT 50 = 50 % ved maksimal vannproduksjon UVT-målinger over det siste året har man konstatert at 10 % av prøvene har hatt en UVT 50 under 30 %. Det betyr at forholdet UVT 50. råvann /UVT 50, dim. = 0,3/0,5 = 0,6. Reduksjonen i logreduksjon blir da 10 % og følgelig blir endelig log-reduksjon. (1-0,1). (3,4b + 3,0v + 3,4p) = 3,1b + 2,7v + 3,1p Figur 3.7 Prosentvis reduksjon av log-kreditt for UV (etter evt. fratrekk) pga. lav UVT 50mm i råvann Ved bruk av Figur 3.7 skal: UVT 50mm, råvann skal ikke sette høyere enn at maksimalt 10 % av UVT 50 registreringene over året kan være høyere enn denne verdien Dimensjonerende UVT 50mm skal være bestemt ved maksimal vannproduksjon

32 Bestemmelse av vannverkets totale barriere status Nødvending barrierehøyde Barriere i nedslagsfelt og vannkilde Barriere i vannbehandling (før sluttdesinfeksjonen) Barriere (inaktiveringsgrad) i sluttdesinfeksjonen Sluttresultat (barriere status) x 1 b + y 1 v + z 1 p x 2 b + y 2 v + z 2 p x 3 b + y 3 v + z 3 p x 4 b + y 4 v + z 4 p [X 1 (x 2 + x 3 + x 4 )]b + [y 1 (y 2 + y 3 + y 4 )]v + [z 1 (z 2 + z 3 + z 4 )]p Negative log verdier for alle parametere (bakterier, virus og parasitter): barrieresituasjonen er tilfredsstillende. Positive log-verdier for en eller flere av parametrene: ytterligere barrieretiltak kreves Når tiltakene er iverksatt, gjentas prosedyren på nytt for å verifisere virkningen av tiltakene

33 Spørsmålet om uavhengige barrierer Det er et mål at barrierene i et vannverk er uavhengige, dvs. at én barriere ikke er avhengig av en annen for å kunne virke og at funksjonen av én barriere ikke er basert på de samme forutsetningene som en annen barriere. Det styrker barrieresituasjonen at barrierene settes inn i ulike hovedkategorier (nedslagsfelt/kilde, partikkelseparasjon i vannbehandling og desinfeksjon) Mattilsynet/FHI sier at de praktiserer at minst én av to fullgode barrierer skal oppnås gjennom desinfeksjonen og én i tiltak i nedslagsfelt og kilde samt vannbehandling. For å sikre uavhengige barrierer bør summen av enkelttiltak i : nedslagsfelt og kilde samt vannbehandling desinfeksjonen ikke ha mindre inaktiveringsgrad enn 3b + 3v + 2p for å bli regnet som en fullgod hygienisk barriere.

34 Oppsummering 1. GDP veiledningen har vist seg å være nyttig for alle som arbeider med å sikre hygieniske barrierer i vannverk. Veiledningen er revidert og det lages en internasjonal versjon (på engelsk) 2. Hovedtrekkene i GDP I blir de samme som i GDP II, men det skjer visse endringer i: struktur Indikatorvalg ved bestemmelse av vannkvalitetsnivå log-kreditter er litt endret, bla: - log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og kilde (redusert) - log kreditt for koaguleringsanlegg (redusert) - log-kreditt for UV er gjort avhengig av om Adenovirus legges til grunn eller ikke Det gir reduksjon i endelig log-kreditt for UV pga lav UVT i råvann (pga kravet til uavhengige barrierer) 4. GDP II (på norsk og engelsk) ventes å foreligge til sommeren