Studieveiledning til fagemnet sykdomslære

Like dokumenter
NV Sykdom og helsesvikt

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert:

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Skjema for å registrere sykdomshistorikk i kjernejournal

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker

Vedlegg 7. DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF.

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares?


UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG ROM: AUD 4 Kl

Opplæring til pasienter og pårørende

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Hvilke'fagområder'mangler' kvalitetsregistre? Eva'Stensland

Opplæring til pasienter og pårørende

Tungpust dyspné hva er nå det?

RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV MEDISINSKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN FOR 2018

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Skapt av naturen, formet av forskning

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Naturfag for ungdomstrinnet

Infeksjonssykdommer. Hud og hudsykdomer Hvilken hudsykdom er dette og svar på tilleggsspørsmål :

Skjema for egen sykdomshistorikk

Opplæring til pasienter og pårørende

Holdningene til ulike sykdommer spriker stort. Hjerteinfarkt er høyt ansett, mens skrumplever og fibromyalgi ligger på bunn.

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Sandnessjøen. Mo i Rana Mosjøen. Bodø

Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin

Opplæring til pasienter og pårørende

Må nedsståtistikk for mårs 2019

Del II Ansvar: G=galenisk, SF=samf.farm., M=mikrobiologi, BA=bioanalyse, FG=farmakognosi, FK=farmakologi, LK=legemiddelkjemi, S=statistikk

Patentkrav. IA eller. 1. Forbindelse med formelen. hvor

1. Styrker immunsystemet Flavonoider og flavoner gjør andre anti-oksydanter, inkludert vitamin C&E, mer beskyttende

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sensorveiledning til ordinær eksamen i emne HSVPL20112: Fysisk helse 15 STP

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Innhold. Klinisk sykepleie. Sykepleieboken 3. Unni Knutstad (red.) ISBN

SLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Oppgaver i sykdomslære samling 4

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Helseerklæring Quality Assuranse AS og Moderna Liv & Pension

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_ xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

FORESPØRSEL OM Å DELTA I SPOR

Programbeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin. 60 studiepoeng

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Norsk pasientforening for AIH Oslo

Gjennomgang hjemmeoppgaver. Christian Lycke Ellingsen

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T

Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Kvinner lever lenger, men er sykere

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd :19

Gyldig fra dato Gyldig til dato

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Seminar 5b Sykdommer i nyre og urinveier

Seminar 5b Sykdommer i nyre og urinveier

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Trygg MammaMedisin - ny telefontjeneste for gravide og ammende

REPETISJON REVMATOLOGI

Nr. 58/446 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 317/2010. av 16. april 2010

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Opplæring til pasienter og pårørende

Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

Helse og rusavhengighet

Repetisjonsoppgaver samling 1 sykdomslære

Må nedsståtistikk for februår 2019

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Seminar 5a Hormonsykdommer

Seminar 5a Hormonsykdommer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Nettstudier. Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin

Hva slags problemer går vi til fastlegen med?

Hjerte og karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder

Barnerevmatologisk sykdom

Transkript:

Studieveiledning til fagemnet sykdomslære Pensum: Undervisningspresentasjonene sammen med oppgitte sider i lærebøkene er å betrakte som pensum. Lærebøkene som nevnes i undervisningspresentasjonene er: Sykdomslære 1 + 2 i serien Repeter! Gyldendal Norsk Forlag Anbefalt fordypnings-/ tilleggslitteratur: Sykdomslære - Indremedisin, kirurgi og anestesi Gyldendal Norsk Forlag Undervisningspresentasjonene ligger på vår hjemmeside «Oppslagstavlen» og det anbefales at studentene leser gjennom disse før undervisningen i de enkelte emnene. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du ikke vil klare å lære deg alt ved bare å lese gjennom presentasjonene. For å forstå det som står her anbefaler vi både aktiv deltagelse i undervisningen, i tillegg til at du bruker andre ressurser som de anbefalte lærebøker, gode internettressurser etc. Etter hver samling vil det bli sendt ut en samling av spørsmål. Påfølgende samling starter alltid med en liten repetisjon av forrige samling, samt gjennomgang av disse spørsmålene. Etter hele emnet er det en skriftlig eksamen med både flervalgsspørsmål (multiple choice) og kortsvarsoppgaver. For å bli flink i sykdomslære kreves det både at du lærer deg ting utenat (pugg) og enda viktigere: at du bruker god tid på å skape forståelse for de forskjellige mekanismene både i en frisk og syk kropp. Vil du lykkes i dette faget anbefaler vi at du forbereder deg til alle samlingene. Da kan du være med i diskusjonen og vil få mye mer ut av tiden du legger ned. Du vil også oppleve mestring. Det er også lurt å bruke tid til å diskutere stoffet sammen med andre. En god grunnleggende forståelse av forskjellige sykdommer vi kan ha i kroppen vil være gull verdt for deg videre i yrkeslivet ditt som massasje- eller soneterapeut. Læringsutbyttebeskrivelser Samling 1 Generell patologi og kreft. Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne følgende om generell patologi: nevne hvilke faktorer som kan skade cellene, og forstå hvordan cellene tilpasser seg, samt forstå generelle mekanismer ved celledød og celleskade forklare hva betennelse er og hva som skjer under en betennelsesprosess beskrive hva som forårsaker og disponerer for aterosklerose, trombose, emboli og infarkt beskrive forskjellen på maligne og benigne svulster forklare årsakene til og utviklingen av kreft, og hvordan kreftceller oppfører seg i organismen forklare mekanismene ved immunologiske sykdommer: allergi, autoimmunitet, forkastelsesreaksjoner Undersøkelsesteknikk Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kjenne innholdet i begrepene: Anamnese Klinisk undersøkelse 1

Sykdommer i nervesystemet, med øye- og øresykdommer Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne definisjonen, årsakssammenheng, symptomer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen av følgende sykdommer: Hjerneslag Parkinsonisme og Parkinsons sykdom Epilepsi Multippel sklerose (MS) Hodepine tensjonshodepine og migrene Meningitt Demens, Alzheimer I tillegg skal studenten kunne definisjonen av følgende sykdommer Øyeskader og konjunktivitt Grønn og grå stær Otitis media Samling 2 Sykdommer i sirkulasjonssystemet + blodsykdommer Hypertensjon Åreforkalkning (aterosklerose) Ischemisk hjertesykdom: angina pectoris, hjerteinfarkt Arytmier Hjertesvikt Studenten skal kunne definisjonen og de vanligste symptomer av følgende sykdommer: Dyp venetrombose og lungeemboli Claudio intermittens (røykeben), åreknuter, venøs insuffisiens Klaffesykdommer (aortastenose) Anemier, leukemier, lymfomer Sykdommer med økt blødningstendens Sykdommer i respirasjonssystemet Astma Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Pneumotoraks Akutt bronkitt Lungebetennelse (pneumoni) Lungekreft 2

Samling 3 Hud- og infeksjonssykdommer Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne: Symptomer og tegn på infeksjon Hvilke sykdommer de ulike bakterier, sopp, prioner og parasitter kan forårsake, samt kunne symptomer, sykdomsmekanismer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen av følgende sykdommer; o HIV og AIDS o Viral hepatitt o Tuberkulose o Mononukleose o Malaria o Influensa o Vannkopper Hvordan sykehusinfeksjoner oppstår Hvilke lag huden er bygd opp av og hva disse lagene inneholder Hudens ulike oppgaver Hvilke symptomer og funn som er vanlige ved hudlidelser De ulike typer eksem Symptomer, sykdomsmekanismer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen av følgende sykdommer; o Psoriasis o Elveblest o Hudinfeksjoner o Hudkreft Samling 4 Sykdommer i bevegelsesapparatet sykdomsmekanismer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen av følgende revmatiske sykdommer: Revmatoid artritt og Morbus Bechterev Polymyalgia reumatika Systemisk lupus erythematosus Fibromyalgi Urinsyregikt I tillegg er det forventet at studenten skal ha god kunnskap om de ulike sykdommer/lidelser som kan ramme bevegelsesapparatet i Nakken Skulderen - Albue og hånd Ryggen - Hofte, kne og ankel Psykiatri Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne følgende sykdommer: Affektive lidelser (stemningslidelser): angst, depresjon og bipolar lidelse Psykoser Schizofreni Personlighetsforstyrrelser Tvangslidelse Aldersdemens 3

Samling 5 Hormonsykdommer Hyper- og hypotyreose Cushings sykdom Diabetes melllitus Osteoporose I tillegg skal studenten kunne definisjonen av følgende sykdommer Prolaktinom Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) Veksthormonmangel Sykdommer i nyre og urinveier Glomerulonefritt Akutt og kronisk nyresvikt Urinveisinfeksjoner Blærekreft Nyrestein Prostatahyperplasi, prostatakreft Inkontinens Samling 6 Sykdommer i mage og tarm Gastroøsofageal reflukssykdom, ulcus pepticum, gastritt Cøliaki, matvareintoleranse, inflammatorisk tarmsykdom, irritabel tarmsyndrom Akutt appendisitt, peritonitt Kolorektal kreft Ileus, brokk Alkoholisk leverskade, Cirrhose og leversvikt, hepatitt, Pankreatitt (akutt og kronisk), gallestein Kreft i bukspyttkjertelen I tillegg skal studenten kjenne til følgende sykdommer/tilstander: Øsofagitt Kreft i magesekken Kolecystitt 4

Samling 7 Gynekologi, obstetrikk Etter endt emne er det forventet at studenten skal kunne definisjonen av følgende sykdommer/tilstander: Menstruasjonsforstyrrelser Seksuelt overførbare sykdommer Gynekologisk kreft Komplikasjoner under svangerskap Pediatri Vekst ADHD Barneinfeksjoner Feberkramper Kolikk Grunnleggende farmakologi Repetisjon / oppgaveløsing 5