R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE onsdag 31. august 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Inger Sofie Samdal Vik Tone Kaldestad (vara for Hege Gjessing) Ingrid Os Ragnhild Vik Guro Birkeland Kjell Nordby Øivind Irtun Nils Erik Gilhus Arild Egge Einar Skoglund (sekretær) Maja-Lisa Løchen Erik Solligård Cecilie Daae (observatør) Aud Nordal (observatør) Fra sekretariatet deltok Marit Gustavsen Sak 1/4/11 Referat fra møte 2. -3. mai 2011 Referatet ble godkjent Sak 2/4/11 Seminar 3. 4. mai 2011 - evaluering Det var overveiende positive tilbakemeldinger. Det var nevnt bra engasjement. I noen tilfeller burde det vært satt av mer tid til diskusjon. Det var enighet i rådet om et vellykket seminar med aktuelle tema. Sak 3/4/11 Seminar 3. 4. mai 2012 Rådet drøftet aktuelle temaer for seminar 2012. Eksamen i spesialistutdanningen Spesialistenes etterutdanning Spesialitetskomiteens time Samhandlingsreformen oppstart 1.1.2012 - hvilke typer spesialister trenger vi?
Endret system for spesialistgodkjenningene Ferdighetstrening Turnustjeneste/basistjeneste Rådet vil vurdere programmet i alle møter fremover. Sak 4/4/11 Besøk av spesialitetskomiteen i endokrinologi Fra spesialitetskomiteen møtte Jan Inge Sørheim, Kari Lima, Elisabeth Qvigstad, Inger Bleskestad og Gunnar Mellgren. Spesialitetskomiteen jobber med å utarbeide nye attestasjonssjemaer. I endokrinologi kan forskningstjeneste med endokrinologisk natur godkjennes som del av grenspesialiseringen. Spesialitetskomiteen uttalte at det utdannes for få endokrinologer i Norge. Det er bare en lege i spesialisering på Akershus universitetssykehus, og ingen ved Oslo universitetssykehus. Ett annet problem er at det legges ned en avdeling på Aker uten at det opprettes noe nytt et annet sted. Spesialitetskomiteen synes det er vanskelig å få helseforetakene til å opprette både LIS-stillinger og overlegestillinger i endokrinologi, noe som bidrar til at rekrutteringen blir dårlig. Komiteen uttrykte bekymring for kvaliteten på de utdanningsinstitusjonene som bare har én godkjent spesialist i 100 % stilling. Dette skaper utfordringer i forbindelse med overlegepermisjon, lengre sykefravær og lignende. Spesialitetsrådet oppfordret komiteen til å påpeke dette overfor sykehusene, og fremheve det i argumentasjonen for opprettelse av nye stillinger. Barneendokrinologi er stort sett lokalisert på Haukeland og Rikshospitalet, og det finnes ingen formaliserte krav til samarbeid mellom voksen- og barneendokrinologi. Diabetes 2-bølgen vil gi store utfordringer, og endokrinologenes plass i forhold til dette må avklares. Ifølge samhandlingsreformen skal diabetes 2- pasientene i større grad følges opp av primærhelsetjenesten. Spesialitetskomiteen anså et formalisert krav til deltakelse i forskningsaktivitet som en stor utfordring. Spesialitetsrådet fastslo at det var institusjonenes ansvar å gi opplæring i forskning, enten ved å sende leger i spesialisering på kurs eller gi utdanningen internt. Sak 5/4/11 Sak 6/4/11 Norsk kirurgisk forenings studietur til London og Royal College of Surgeons Utsatt til spesialitetsrådets møte 1. desember 2011. Ferdighetstrening i spesialistutdanningen krav til utdanningsinstitusjoner Det forelå brev av 18. mai 2011 fra spesialitetskomiteen i barnesykdommer med forslag om å ta inn et krav om ferdighetstrening i kliniske fag i de
generelle bestemmelsene for spesialistutdanningen av leger. I brevet var det henvist til Norsk barnelegeforenings rapport om ferdighetstrening i norsk pediatri. Rapporten demonstrerer på en god måte det viktige arbeidet som er gjort innenfor pediatrien i Norge. Rådet uttalte at det er utmerket at man har kommet så vidt langt i utviklingen av ferdighetstrening på barneavdelingene. Rådet påpekte imidlertid at de generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger er et overordnet regelverk som gjelder for alle spesialiteter. De generelle bestemmelsene regulerer ikke det konkrete innholdet i utdanningen. Rådet påpekte også begrepet ferdighetstrening brukes med ulik betydning innenfor ulike spesialiteter. Behov, innhold, tilbud og muligheter for slik trening varierer både mellom spesialitetene og mellom institusjoner innenfor den enkelte spesialitet. Ut fra dette mente spesialitetsrådet at det ikke er mulig eller hensiktsmessig å ta inn et generelt krav om ferdighetstrening i de kliniske spesialitetene i de generelle bestemmelsene for spesialistutdanning av leger. Rådet fremholdt at behovet for regelmessig trening i akuttmedisinske prosedyrer er ikke først og fremst knyttet til en avdelings status som utdanningsinstitusjon. Slik trening er med på å sikre forsvarlig virksomhet ved avdelingen, og bør inngå i enhver klinisk avdelings kvalitetssikringsarbeid. Forslagene til hvordan regelmessig ferdighetstrening i akuttmedisinske prosedyrer kan innføres og gjennomføres på den enkelte avdeling, bør formidles av Norsk barnelegeforening og spesialitetskomiteen i barnesykdommer til alle landets barneavdelinger. Spesialitetsrådet ville gjerne bli holdt orientert om utviklingen. Sak 7/4/11 Forslag om obligatoriske og valgfrie poeng i spesialistutdanningen i allmennmedisin for kvalitetsarbeid ved legekontor/legevakt Det forelå forslag fra spesialitetskomiteen i allmennmedisin om innføring av nytt punkt i spesialistreglene i allmennmedisin med obligatoriske og valgfrie poeng i spesialistutdanningen i allmennmedisin for kvalitetsarbeid ved legekontor/legevakt. Forslaget var opprinnelig fremmet av Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK), og prosjektet er støttet av Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin. Det er foreslått at det innføres 25 obligatoriske poeng for kvalitetsarbeid/prosjekt i både videre- og etterutdanningen i allmennmedisin. I tillegg foreslås at man kan få inntil 75 valgfrie poeng for dokumentert kvalitetsarbeid. Spesialitetsrådet berømmet fagmiljøet i allmennmedisin som ønsket å fokusere på kvalitetsarbeid ved legekontor/legevakt, men vil be spesialitetskomiteen tydeliggjøre i nytt forslag konsekvensene av endringene. Videre må det presiseres krav til merittering, hvordan poengene skal beregnes og hvem som skal attestere. Kriteriene for å få poeng må beskrives. Spesialitetskomiteen bes også redegjøre for om det er forsvarlig å bruke ¼ av
dagens obligatoriske kurspoeng og inntil ½ av valgfrie poeng til kvalitetsarbeide i en spesialitet som skal favne bred og omfattende kompetanse. Sak 8/4/11 Medisinstudiet i Tromsø under revisjon foreløpig informasjon om høringen Det forelå brev av 20. juli 2011 fra Universitetet i Tromsø hvor det varsles at medisinstudiet i Tromsø er under revisjon, og at det snart vil komme en høring på saken. Det nye studiet vil være casebasert hvor studentene kan konsentrere seg om de vanligste og farligste tilstandene. Arbeidet vil foregå i faste grupper med fast veileder for å sikre god student-lærer kontakt, samt mulighet for individuell faglig tilbakemelding. I den reviderte modellen tas det i bruk nye læringsarenaer, eksempelvis lokalmedisinske sentra, distriktpsykiatriske sentra, sykehjem m.m. Rådet opprettet en arbeidsgruppe, bestående av Kristin Bjørnland, Einar K. Kristoffersen og Kjell Nordby, til å utarbeide et høringssvar på vegne av spesialitetsrådet når saken blir sendt på høring. Rådet vil i neste møte få orientering fra hvert fakultet om innholdet i medisinstudiet. Representanter fra NMF inviteres. Sak 9/4/11 Spesialitetskomiteenes årsrapporter 2010 Spesialitetskomiteen i blodsykdommer: Spesialitetsrådet har merket seg at spesialitetskomiteen har gjennomført to institusjonsbesøk i 2010, og at komiteen påpeker også i år at deres tilsynsvirksomhet burde økes da de anser avdelingsbesøk som et bedre kvalitetssikringsredskap enn vurdering av årlige rapporter. Det ble godkjent bare en ny spesialist i blodsykdommer i 2010, og spesialitetskomiteen bemerker at rekrutteringen er for dårlig. Spesialitetsrådet vil gjerne vite mer om årsakene til dårlig rekruttering, om det er for få utdanningsstillinger eller om det er for få søkere, og videre hva komiteen og fagmiljøet har gjort for å bedre rekrutteringen. Spesialitetskomiteen i fødselshjelp og kvinnesykdommer: Rådet synes det er fint at komiteen fortsatt følger opp saken om at små gruppe-i avdelinger har problemer med å fylle kravene til forskningsaktivitet og forskeropplæring. Spesialitetsrådet har merket seg at kvalitetssikring av utdanningen har vært spesialitetskomiteens hovedarbeid, hvor prosedyrekrav, operasjonslister og flaskehalser i utdanningskapasitet har hatt spesielt fokus. Ved neste årsrapportering fra komiteen ønsker rådet at det sies noe om funnene ved gjennomgang av institusjonenes SERUS-rapporter. Spesialitetskomiteen i geriatri: Spesialitetskomiteen er tilfreds med at det nå er politisk vilje til å tilrettelegge for økt utdanningskapasitet i geriatri. Rekrutteringen synes å være i bedring, men utdanningstakten i geriatri er for langsom i forhold til det økende behovet. Komiteen ser også et behov for flere overlegestillingene. Spesialitetsrådet inviterer spesialitetskomiteen i
geriatri til neste møte, bl.a. for å drøfte behov for geriatere og utdanningskapasitet. Komiteen bes til møtet fremlegge ajourført oversikt over aktive LIS-stillinger (antall og sted), og en vurdering av utdanningskapasiteten. Spesialitetskomiteen i indremedisin: Komiteen bemerker at store omstillingsprosesser ved en del større sykehus har medført vanskeligere arbeidsforhold for leger i spesialisering med bl.a. endringer i tjenesteplaner/vaktturnus. Rådet oppfordrer komiteen til å følge nøye med på utdanningen ved de store utdanningsinstitusjonene, og påse at de har tilstrekkelig oppmerksomhet på hovedspesialiteten indremedisin og ikke grenfagene. Spesialitetskomiteen i kjevekirurgi og munnhulesykdommer: Komiteen påpeker som et problem at flere sykehus ikke benytter de tildelte hjemler, slik at det er vanskelig å få relevant stilling etter endt utdanning. Én ny godkjent spesialist i 2010. Rådet finner det positivt at det er jevnlig kontakt og dialog mellom utdanningsinstitusjonene og komiteen. Spesialitetskomiteen i lungesykdommer: Spesialitetskomiteen rapporterer at det er mange leger i spesialisering, men at det er få som godkjennes som spesialister. Det er mange som vil gå av med pensjon de nærmeste 5 10 årene, og allerede nå står overstillinger ledige rundt om i landet. Spesialitetskomiteen i nukleærmedisin: Komiteen har jobbet med revisjon av spesialistreglene og målbeskrivelsen. Komiteen rapporterer om økende misnøye. Omorganiseringer påvirker spesialiteten, og komiteen påpeker at det, på tross av anbefalinger fra Nasjonalt råd har det ikke blitt opprettet flere stillinger i nukleærmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin: Komiteen har hatt stor pågang av henvendelser vedrørende spesialistreglene i samfunnsmedisin, og har derfor brukt mye tid på å tydeliggjøre skillet mellom gamle og nye regler. Det er mange leger i spesialisering i samfunnsmedisin, men få søknader om spesialistgodkjenning. Komiteen tror flere kandidater har problemer med å skaffe seg ett år samfunnsmedisinsk praksis på enten statlig eller kommunalt nivå på grunn av manglende utdanningsstillinger. I tillegg oppleves kurskravene som overveldende.
Sak 10/4/11 UEMS-referater Section of Orthopaedics and Traumatology - referat fra møte høsten 2010 og våren 2011 Section of Medical Microbiology - referat fra møte 6. mai 2011, Milano Section of Geriatric - referat fra møte 21. mai 2011, Sofia Section of Pathology referat fra møte 21. mai 2011, Split Section and European Board of Surgery, 30. oktober 2010, Napoli Section and European Board of Surgery, 26. mars 2011, Lisboa Seksjon for klinisk nevrofysiologi, 22. juni 2011, Roma Newsflash August 2011 The Newsletter of European Medical Specialists August 2011 - UEMS Council Meeting Napoli, 6. 8. oktober 2011 Sakene tas til orientering. Sak 11/4/11 Internasjonale spesialiteter og grenspesialiteter Rådet var blitt forelagt visuelle oversikter over antall spesialiteter og grenspesialiteter fra ulike land i verden. Saken tas til orientering.