HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Herøy kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Da det fortsatt er behov for en samordning av kommunenes arbeide med å følge opp planen og da det derfor vil være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet så mener Herøy kommune at vi må få på plass en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021. 4. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Herøy kommune har ingen merknader eller kommentarer til «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen. Saksutredning: Hva saken gjelder: Fylkesutvalgene i Nordland har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Nordland og Jan Mayen 2016-2021» ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015.
Planen gir føringer for kommunene og for regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-11. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er fylkesmannen, kommunene og de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skulle karakteriseres før en begynte på de undersøkelser og den overvåkingen som gir grunnlag for tiltaksplaner. Imidlertid var ikke dette gjennomført for Nordland fylke, slik at karakterisering og utarbeidelse av tiltaksplaner her har pågått parallelt. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand.
Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften I arbeidet med oppfølging av vannforskriften er Norge delt inn i vannregioner og vannområder. Vår kommune er med i vannregion Nordland og Jan Mayen og i Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde. Organisering av Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene, fylkesmannen og det statlige sektormyndighetene, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt og fra 2018 starter rulering av planen fram mot 2. planperiode; 2022 2027. Etter at planene er vedtatt vil vannområdeutvalgene sin rolle på det nærmeste være over (fram til arbeidet med ny rulering av planen starter opp) og ansvaret for å følge opp planen på kommunal sektor vil nå falle på den enkelte kommune. Imidlertid vil det fortsatt være behov for en samordning av kommunenes arbeide med å følge opp planen og det vil derfor fortsatt være behov for et interkommunalt sammarnbeide. Erfaringer fra pilotområdene (bl. a. Ranfjorden vannområde i Nordland) har vist at ansettelse av egne prosjektledere for hvert vannområde vil være avgjørende for å få til en funksjonell organisering av arbeidet lokalt, også i den viktige sammhandlings- og gjennomføringsfasen. Kommunene har i utgangspunktet ikke økonomi til å opprette og drifte en slik stilling uten hjelp til finansiering fra stat / fylke. Det er behov for en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Kommunen er også myndighet på landbrukssida og i forhold til plan- og bygningsloven og skal sikre at lover og forskrifter følges opp.
Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, veg, og havn. Dette er områder hvor kommunen har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som anleggseier, for eksempel innenfor VA, havn, avfallsanlegg etc. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner, arealplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: www.vannportalen.no. Informasjon knyttet til Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde finner dere under vannregion Nordland og Jan Mayen sine sider. Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har Fylkekommunen og Fylkesmannen tatt en stor del av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Når tiltaksplaner og forvaltningsplaner skal settes ut i livet må imidlertid kommunene regne med at de må ta den økonomiske belastningen på de områdene som faller innenfor eget ansvarsområde. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar; både som anleggseier, forurensningsmyndighet og landbruksmyndighet. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser innen industri, landbruk, fiskeri/oppdrett, veg, og energiproduksjon blir med som fullverdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram (og tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger ) blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Vurdering:
Nedenfor er det gitt en vurdering av hvilke lokale utfordringer vi har i kommunen og hvilke sektorer disse vil berøre: 1. Landbrukssektoren (kommunens ansvar): Vi har ikke vannforekomster eller bekkesystemer og større elver som er satt i risiko på grunn av påvirkning fra landbruk. 2. Vannkraftreguleringer (NVEs ansvar) I Herøy har vi ikke vannkraftreguleringer. 3. Vann- og avløpssektoren (kommunens ansvar) Vi har ikke vannforekomster eller bekkesystemer og større elver som er satt i risiko på grunn av utslipp fra renseanlegg og fra spredt bebyggelse. Vi har imidlertid utslipp til kystvann (Herøysundet) som bør følges opp. Beskrevne tiltak her er: Oppdatere hovedplan for avløp. Utarbeide og vedta lokale forskrifter for avløp. Kartlegge og registrere avløp i spredt bebyggelse. Utbedring av separate avløpsanlegg i spredt bosetting Følge opp alle anlegg som kommer inn under kap 14 i forurensningsforskriften. Oppdatere utslippstillatelsene for alle aktuelle renseanlegg og føre tilsyn med disse. Kommunen vil få ansvaret for kartlegging og registrering samt for utarbeidelse av lokal forskrift. Anleggseier er ansvarlig for nødvendig utbedring av anlegget (etter pålegg fra kommunen). 4. Forurensa sedimenter (kommunens og statens ansvar) En hel rekke vannforekomster og kystvann ligger i tilknytning til nåværende og tidligere søppelfyllinger. Disse deponiene følges opp i henhold til gjeldende regelverk for etterdrift og sigevannskontroll. I tilknytning til noen kystvannsforekomster, spesielt Vefsnfjorden indre, Sandnessjøen havn, Sandnesvågen og Herøysundet nord, er det registrert forurensede masser med en sammensatt og delvis uavklart opprinnelse (mange forurensningskilder). Kystverket avklarer om vannforskriften har hjemmel i havne- og farvannsloven, og i hvilken grad Kystverket har juridiske virkemiddel til å sette i verk tiltak. 5. Fremmede arter i ferskvann (Fylkesmannens og Miljødirektoratets ansvar) I Herøy er ikke dette en aktuell problemstilling. I regionen som helhet har
en hel rekke vannforekomster rundt Vefsnfjorden og indre deler av Leirfjorden siden 1970-tallet vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris, men etter behandling av vannforekomstene med rotenon i perioden 2010 2013 så håper man nå at parasitten er utryddet i dette området. Vannforekomstene kan likevel ikke friskmeldes før tidligst i 2018. Det vil bli gjennomført overvåking for å avklare om tiltaket har lyktes. For å gjenopprette fiskestammene i de enkelte elvene vil det bli foretatt utsetting av fisk. Når vannforekomstene kan friskmeldes vil også en rekke laksetrapper kunne åpnes slik at gyteog oppvekstområdet for laks og sjøørret kan utvides til opprinnelig størrelse. Ansvarlig myndighet her er Miljødirektoratet og Fylkesmannen. I øvre deler av vefsnavassdraget er det påvist ørkyte i en rekke vann og på mange elvestrekninger. Det er uklart om ørekyten er innført gjennom menneskelig aktivitet eller har spredd seg naturlig fra andre områder. Aktuelle tiltak her er kunnskapsinhenting. Ansvarlig myndighet er Fylkesmannen og tiltakshaver er Statsskog. 6. Arealplanlegging (kommunens ansvar) Forvaltningsplan og tiltaksprogram forutsetter ikke at det settes i verk ny arealplanlegging, men dette plangrunnlaget skal tas med i vurderingen når arealplaner skal utarbeides eller revideres. Forhold som bør forbedres i prosessen videre: Det oppleves å være underbemanning på alle forvaltningsnivåer, gjennom at oppgaver som følger av vannforskriften bare kommer som tillegg til eksisterende oppgaver. Det må tydeliggjøres tidlig hva som evt. ikke ventes å være klart i løpet av første planperiode (p.g.a. manglende verktøy, naturgitte forhold, uklare rammebetingelser, finansiering m.m.) og derfor bør utsettes til neste planperiode. Dette må komme tidlig fra nasjonale / regionale myndigheter. I forkant av gjennomføringen bør det jobbes med grensedragninger og avklaringer av økonomisk ansvar samt muligheter for økonomiske incentiver og støtteordninger. Så langt ser det ut som om kommunene vil bli pålagt en urimelig stor del av kostnadene, både i forhold til problemkartlegging, overvåking og administrasjon. I forkant av gjennomføringen bør det jobbes med å tydeliggjøre sektoransvar for gjennomføring av tiltakene (på detaljnivå) og ikke minst sikre at det er personalmessige ressurser til å klare å gjennomføre disse. Dette gjelder ikke minst i prosessen rundt neste rulering av planen, som skal starte opp igjenn allerede i 2018. Ansvar og grensesnitt må tydeliggjøres mellom ulike statlige aktører og mellom ulike påvirkere. Oppgaver, ansvarsområder og finansiering må tydeliggjøres både i prosess og ved gjennomføring av tiltakene.
Mappevedlegg: Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021)