Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 23.04.2018 1

Forelesning 13 Oversikt Forrige uke så på virkningen av toll og eksportsubsidier på: Pris, etterspørsel og tilbud Virkning på produsent- og konsumentoverskudd Virkning på nasjonal og internasjonal velferd Denne uken skal vi se mer på handelspolitikk i praksis og ha en oppsummering av faget til eksamen 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 2

Handelspolitikk (del 2) Frihandel gir den mest effektive allokeringen av lands ressurser Frihandel gir: Spesialisering i henhold til komparative fortrinn Utnyttelse av stordriftsfordeler Økt konkurranse og insentiv for læring og innovasjon 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 3

Handelspolitikk (del 2) Frihandel gir den mest effektive allokeringen av lands ressurser Nasjonal velferd for små land er alltid høyest med frihandel, og som regel også for store land Handelsrestriksjoner gjør at konsumentene står ovenfor høyere priser og konsumerer for lite, mens bedriftene produserer for mye 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 4

Handelspolitikk (del 2) Importtoll og eksportsubsidier brukes for å fremme nasjonalt næringsliv Både importtoll og eksportsubsidier er handelspolitiske virkemidler Importtoll er en skatt på importerte varer Eksportsubsidier er tilskudd til eksporterende bedrifter Importtoll og eksportsubsidier skaper en forskjell mellom prisene i landet og verdensmarkedsprisene 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 5

Handelspolitikk (del 2) Velferdsvirkninger av importtoll og eksportsubsidier En importtoll kan øke et lands velferd på bekostning av andre land Landet får et forbedret bytteforhold dersom landet er stort Myndighetene får en gevinst gjennom tollen En eksportsubsidie vil alltid redusere landets velferd, mens utlandets velferd øker Landet får et forverret bytteforhold dersom landet er stort Myndighetene må betale for subsidien 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 6

Handelspolitikk (del 2) Handelskrig Dersom store land innfører toll kan andre land også velge å innføre en toll Dersom alle land har interesse av å skjerme sin importkonkurrerende sektor ved å innføre handelsbarrierer, vil hele verden tape ved å gå bort fra frihandel Alle land ville fått det bedre med frihandel, men uten samarbeid med andre land ville landene ha insentiv til å innføre en toll 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 7

Handelspolitikk (del 2) Handelskrig 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 8

Handelspolitikk (del 2) Andre handelspolitiske virkemidler Importkvoter Restriksjoner på hvor mye som kan importeres Eksportrestriksjoner Restriksjoner på hvor mye som kan eksporteres Disse pålegges typisk på oppfordring fra det importerende landet som del av en større avtale Krav til standard, offentlige innkjøp, eksportkreditt, eksportgaranti og Non-Tariff Barriers to Trade (f.eks. forbud og krav) 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 9

Handelspolitikk (del 2) Hvordan bestemmes handelspolitikk? Ønske om politisk suksess eller maksimere nasjonal velferd? Medianvelgerteorien forteller at politiske partier vil trekkes mot medianvelgeren for å få flest mulig stemmer Teorien om kollektiv handling forteller at politikk som påfører mange personer et lite tap, mens store gevinster for få personer kan være politisk populært på tross av at landet som helhet taper 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 10

Handelspolitikk (del 2) Det er få handelsrestriksjoner for de fleste land De siste 100 årene har vi sett en økende grad av globalisering og en nedbygging av handelsbarrierer Kriger er unntaket Tollsatsene ble mellom 1947 og 1995 i gjennomsnitt redusert fra 40 til 5 prosent GATT (i dag WTO) har hatt en viktig rolle i denne utviklingen 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 11

1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Eksport i millioner USD Eksport i millioner USD Handelspolitikk (del 2) Sterk vekst i internasjonal handel 20000000 18000000 16000000 20000000 18000000 GFC 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000 2000000 16000000 14000000 12000000 10000000 0 8000000 6000000 GATT (WTOs forløper) EEC 4000000 2000000 EFTA Kina blir en større aktør i internasjonal handel 0 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Verden USA Europa Asia Afrika Kilde: WTO 12 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 12 EU EØS WTO Eurosonen Kina med i WTO NAFTA AU

Handelspolitikk (del 2) WTO har i dag 164 medlemsland WTOs rolle er å: Organisere multilaterale forhandlinger Løse internasjonale konflikter Drive med analysearbeid 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 13

Handelspolitikk (del 2) Formålet med WTOs forhandlinger er å: Redusere tollsatser Binde tollsatsene (land forplikter seg til å ikke heve tollen i fremtiden) Eliminere handelsbarrierer (subsidier til jordbruk er unntatt) Rettferdig handelspolitikk handelsvilkår som gis ovenfor ett land skal også gis ovenfor andre 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 14

Handelspolitikk (del 2) Forhandlingene mobiliserer støtte blant eksportører Ved unilaterale tiltak for frihandel vil importkonkurrerende sektor motarbeide reformen, mens ingen vil arbeide for Multilaterale forhandlinger bidrar til å unngå handelskriger 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 15

Handelspolitikk (del 2) Handel skaper økonomiske gevinster, men har også negative konsekvenser Økende ulikhet i fravær av omfordelende politikk Dårlige arbeidsforhold i utviklingsland støttes av vestlige konsumenter Handel kan være skadelig for klima og miljø Globalisering kan viske ut kulturelle forskjeller mellom land 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 16

23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 17

Land oppnår gevinster ved å handle med hverandre Hva er kildene til gevinstene? Komparative fortrinn Stordriftsfordeler 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 18

Land oppnår gevinster ved å handle med hverandre Komparative fortrinn Hva er gevinstene? Stordriftsfordeler Økte konsummuligheter Gjennom fristilling av konsum fra produksjon og mer effektiv ressursbruk Med interne stordriftsfordeler får vi også flere varianter 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 19

I faget har vi jobbet med fem modeller som viser gevinster ved handel Komparative fortrinn Stordriftsfordeler Ricardo Ricardo-Viner Heckscher- Ohlin Eksterne stordriftsfordeler Interne stordriftsfordeler Monopol Monopolistisk konkurranse 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 20

Ricardo-modellen Brukes til å forklare hvordan ulik produktivitet/teknologi i land gir ulike alternativkostnader og dermed komparative fortrinn Gevinsten ved handel kommer av økte konsummuligheter som følge av full spesialisering i henhold til komparative fortrinn Vi har kun en type innsatsfaktor, arbeidskraft, og kan dermed ikke si noe om inntektsfordeling mellom innsatsfaktorer 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 21

Sentrale figurer i Ricardo-modellen: Landene i autarki Q V L a LV Frankrike Q V Tyskland L a LV a LB a LV a LB a LV L a LB Q B L a LB Q B 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 22

Sentrale figurer i Ricardo-modellen: Med handel vil verdensprisene konvergere P V P B a LV a LB P V v P B v a LV a LB Gevinst til Tyskland ved å kjøpe vin til lavere relativ pris Gevinst til Frankrike ved å selge vin til høyere relativ pris L/a LV L /a LB Relativt tilbud (RT) Full spesialisering i begge land Relativ etterspørsel (RE) Q V + Q V Q B + Q B 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 23

Sentrale figurer i Ricardo-modellen: Landene vil oppleve økte konsummuligheter ved handel Q V L a LV Full spesialisering i vin gjør at Frankrike kan produsere L a LV flasker vin, men kan konsumere kombinasjoner av varene langs hele KMK a LB a LB Frankrike med handel PMK P B v P V v KMK Q B Q B L L a LB 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen a LB 24 Q V L a LV P B v P V v a LB a Lv Tyskland med handel KMK PMK Full spesialisering i biler gjør at Tyskland kan produsere L a biler, men LB kan konsumere kombinasjoner av varene langs hele KMK

Ricardo-Viner-modellen Modellen inkluderer mobile og spesifikke innsatsfaktorer og er kortsiktig På kort sikt vil det være en innsatsfaktor i hver sektor som ikke kan flytte selv om de kunne tjent på det Den andre innsatsfaktoren vil være mobil og flytte mellom sektorer helt til inntekten er lik i begge sektorer Brukes til å forklare to ting: 1. Virkningen av en endring i pris eller marginalproduktivitet på kort sikt 2. Virkningen av en endring i tilgangen på innsatsfaktorer på kort sikt Virkningene inkluderer: Fordelingen av den mobile innsatsfaktoren på tvers av sektorene Inntektsfordelingen mellom de ulike innsatsfaktorene 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 25

Sentrale figurer i Ricardo-Viner-modellen: Endring i en av sektorenes priser W W W 2 W 2 W 1 W 1 P 2 2 SA MPL SA P 1 1 SÅ MPL SA 1 1 P IKT MPL IKT L IKT L SA L L SA 23.04.2018 IKT 26 L

Sentrale figurer i Ricardo-Viner-modellen: Endring i tilgangen på den mobile innsatsfaktoren W W W 1 W 1 W 2 W 2 P V 1 MPL V 1 L B P V 1 MPL V 1 P B 1 MPL B 1 L V L L B L V 23.04.2018 27 L 1 L 2

Heckscher-Ohlin-modellen Modellen inkluderer to innsatsfaktorer og er langsiktig På lang sikt vil begge innsatsfaktorer ha muligheten til flytte til den sektoren som gir dem høyest inntekt Flyttingen skjer helt til inntekten er lik i begge sektorer - faktorprisutjevning Brukes til å forklare to ting: 1. Virkningen av en endring i de relative prisene på lang sikt 2. Virkningen av en endring i den relative tilgangen på innsatsfaktorer på lang sikt Virkningene inkluderer: Effekten på velferd (konsummuligheter) Næringsstruktur/produksjonsmønster (hvor mye av hver vare som produseres) Inntektsfordelingen mellom de ulike innsatsfaktorene 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 28

Heckscher-Ohlin-modellen og en endring i de relative prisene Når land åpner opp for handel forteller Heckscher-Ohlin-modellen hvordan ulik tilgang på innsatsfaktorer i land gir ulike alternativkostnader og dermed komparative fortrinn Verdensprisen vil havne et sted mellom de to autarkiprisene Gevinsten ved handel kommer av økte konsummuligheter som følge av spesialisering i henhold til komparative fortrinn 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 29

Sentrale figurer i Heckscher-Ohlin-modellen: Landene i autarki Q V Frankrike Q V Tyskland KMK helning = P B F P V F Q V P KMK helning = P B T P V T Q V P Q B P Q B Q B P Q B 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 30

Sentrale figurer i Heckscher-Ohlin-modellen: Med handel vil verdensprisene konvergere P V P B RT T P V T P B T RT F P V v P B v P V F P B F Q 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen V /Q B 31 RE

Sentrale figurer i Heckscher-Ohlin-modellen: Landene vil oppleve økte konsummuligheter Q V Q V P KMK helning = P B v P V v KMK helning = P B F P V F Q V KMK helning = P B T P V T Eksport Q V K Q V K Q V P Import KMK helning = P B v P V v Import Eksport Q B P Q B K Q B Q B K Q B P Q B 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 32

Sentrale figurer i Heckscher-Ohlin-modellen: Innsatsfaktoren som brukes intensivt i produksjon av eksportvaren vil tjene på handel, mens innsatsfaktoren som brukes intensivt i import vil tape (Stolper- Samuelson) w L /w H SS w 2 L w H w 1 L w H IKT SA P SA P IKT 2 P SA P IKT 1 P SA P IKT L 2 L IKT H L IKT L 2 L SA H L SA L 1 L IKT H L IKT L 1 L SA H L SA L L L H

Sentrale figurer i Heckscher-Ohlin-modellen: Endret tilgang på innsatsfaktorer i et lite land Ingen endring i bytteforhold (KMK) Økt velferd Q V P2 Q V P1 Q V K2 Q V K1 Q V Q B P1 Q B P2 Q B K1 Q B K2 Q B 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 34

Sentrale figurer i Heckscher-Ohlin-modellen: Endret tilgang på innsatsfaktorer i et stort land Endring i bytteforhold (KMK) Forverret bytteforhold om veksten skjer i eksportsektoren, og forbedret bytteforhold om den skjer i importkonkurrerende sektor Sannsynligvis økt velferd Q V P1 Q V P2 Q V Q V K2 Q V K1 KMK helning = P B v2 P V v2 KMK helning = P B v1 P V v1 Q B P1 Q B P2 K1 Q B K2 Q B Q B 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 35

Stordriftsfordeler Eksterne stordriftsfordeler Interne stordriftsfordeler Monopol Monopolistisk konkurranse 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 36

Eksterne stordriftsfordeler Bedrifter får lavere gjennomsnittskostnader av at næringen de er en del av vokser fordi de får: Tilgang på konsentrerte arbeidsmarkeder Tilgang på spesialiserte innsatsfaktorer til produksjon Smitteeffekter av kunnskap Eksterne stordriftsfordeler gir opphav til næringsklynger Hollywood, IKT på Fornebu, Silicon Valley og Bangalore 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 37

Eksterne stordriftsfordeler illustrert Med eksterne stordriftsfordeler blir prisene med handel lavere enn prisen var i noen av landene under autarki P, AC Dette er fordi markedet blir større og kostnaden faller med størrelsen av produksjon K P S V P S AC S K Produksjonen vil samles der den koster minst Q S K D S K Q S V D S V Q 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 38

Interne stordriftsfordeler Bedrifter får lavere gjennomsnittskostnader av at deres egen produksjon blir større fordi de har høye oppstartskostnader Interne stordriftsfordeler gir opphav til monopoler eller monopolistisk konkurranse Et monopol vil oppleve å få en profitt som følge av å være eneste leverandør av en vare Ved monopolistisk konkurranse settes en pris lik gjennomsnittskostnad fordi virksomheter vil ønske å etablere seg helt til profittområdet som monopolisten hadde er forsvunnet 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 39

Sentrale figurer i interne stordriftsfordeler Monopol P Som eneste produsent av en type vare oppnår et monopol en profit Mengden av varen som blir solgt i markedet vil være mindre og prisen vil være høyere, enn ved fullkommen konkurranse P AC Profitt AC MC Q MR D Q 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 40

Sentrale figurer i interne stordriftsfordeler Med handel og monopolistisk konkurranse vil noen bedrifter utkonkurreres, men konsumentene får en lavere pris og flere varianter å velge mellom P, AC AC U P U P K P V AC K AC V PP n U n K n V 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 41 n

Sentrale figurer i interne stordriftsfordeler Hvis vi antar at bedriftene er like vil det være tilfeldig hvem som utkonkurreres, mens hvis vi antar at de er ulike vil det være de med høyest kostnad som utkonkurreres P Driftsresultat Vinnere Tapere Konkurs D 2 D 1 Q c 2 c 1 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 42 MC

Handelsbarrierer I tillegg til å se på gevinster som kan oppnås med handel har vi sett på virkningen av handelsbarrierer Vi har sett at innføringen av handelsbarrierer, som toll og subsidier, vil føre til et tap for verden samlet sett, men at en importtoll kan gi landet som innførte tollen en gevinst dersom landet er stort 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 43

Importtoll for et lite land P T KOKO P V + t P V PO Import E 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 44 Q

Importtoll for et stort land Frankrike Verdensmarkedet P P P T Tyskland P T 1 P V P V 2 KOKO PO a b c e d Import E Q t c e Q V+t b + d Q V T E Q KO PO f g Ekport E T Q 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 45

Eksamen Eksamen er 18. mai og vil bestå av 3 til 4 oppgaver Alt som har vært gjennomgått på forelesning og seminar er eksamensrelevant Oppgavene vil være vektet bruk vektingen til å veilede egen tidsbruk på eksamen Eksamen er på pc for de som ønsker er det kurs i Inspera 2. mai klokken 14.15 i auditorium 6 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 46

Eksempler på type eksamensoppgaver 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 47

Eksempler på type eksamensoppgaver Komparative fortrinn (ulik tilgang på ressurser eller teknologi Stordriftsfordeler (interne og eksterne) Innsatsfaktoren som brukes intensivt i importkonkurrerende sektor Produsenter i importkonkurrerende sektor Konsumenter av eksportvaren Mindre produktive bedrifter 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 48

LYKKE TIL PÅ EKSAMEN!! 23.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 57