SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

Like dokumenter
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Cumulus Faglærer: Kaia Bøen Jæger MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING MANGFOLD I

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN HØSTEN 2016 Læreverk: Cumulus Faglærer: Janicke R. Oldervoll Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Lokal læreplan «Naturfag»

Naturfag barnetrinn 1-2

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

Årsplan i naturfag 3.trinn

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2018/2019

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

LOKAL LÆREPLAN VJS FAG: Naturfag 8. klasse Lærer: Ari Anttila

Årsplan Naturfag

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Samkom skole NATURFAG ÅRSPLAN - HØST 1.TRINN

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Grunnleggende ferdigheter

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Uke Kompetansemål Læringsmål Tema Innhold Metode Vurdering

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Årsplan i 6. klasse

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden:

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Årsplan, 8. trinn,

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Naturfag 6. trinn

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Forsøkslæreplan i naturfag for forberedende voksenopplæring (FVO)

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Læreplan i naturfag - kompetansemål

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:

Helhetlig plan i naturfag Page 1

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Trude Thun, Åshild Ruud, Karina Møgster Verpe. Kompetansemål Forslag

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Naturfag 6. trinn

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær.

Transkript:

SEP OKT ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Cumulus Faglærer: Elin Blikra MANGFOLD I NATUREN Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler Uteskole Lesing individuelt og i større grupper Tegning Bilder Muntlig fra lærer NOV KROPP OG HELSE Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner Beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksineringer SYKDOM Viktigheten av riktig mat og god døgnrytme Kroppens signaler /reaksjoner (sint, redd, glad, engstelig) Fysisk og psykisk helse Enkel førstehjelp Kjennskap til symptomer på barnesykdommer Vaksiner Informasjonsvideoer Lesing individuelt og i større grupper Dramatisere følelser Arbeid med følelser knyttes også til Olweus Miniforsøk med gåsehud på hånd Gruppe oppgaver Muntlig fra lærer

DES TEKNOLOGI OG DESIGN Byggemåter Muntlig fra lærer. Planlegge, bygge og teste enkle Arbeide med hvordan Tverrfaglig prosjekt i naturfag og kunst og Praktisk test: måle effekten modeller av byggkonstruksjoner og et hus er bygd opp håndverk: til broen dokumentere prosessen fra idé til Konstruksjon av broer - Lage skisser og planlegge en ferdig produkt Balansepunkt konstruksjon av bro Beskrive konstruksjoner og samtale - Praktisk bygging av bro av papir eller om hvorfor noen er mer stabile og spaghetti og limpistol tåler større belastning enn andre - Hvor mye tåler en bro? Innhente og systematisere data og - Lage grunnmur av sukkerbiter presentere resultatene med og - Tårn av sukkerbiter uten digitale hjelpemiddel Bilder Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk Forming og tegning i nærmiljøet Besøke Vil Vite om det passer. JAN VERDENSROMMET OG FENOMENER OG STOFFER Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon. Planetene - Galaksen vår - Planetene i vårt solsystem - Sola = Stjerne - Himmelfenomener - Mennesker og dyr i verdensrommet Lesing individuelt og i større grupper Forming og tegning, lage modeller av planetene Individuell oppgaveløsning Gruppeoppgave (PP av planet) med fremvisning i gruppen. Praktiske oppgaver Observasjoner i naturen og nærmiljøet rundt skolen. er og internett som informasjonskilde Muntlig tilbakemelding fra medelever og lærer på powerpointpresentasjonene av planetene Underveisvurdering

FEB FORSKERSPIREN Trinnet blir enige om tema NYSGJERRIGPER-PROSJEKT Underveisvurdering og Bruke naturfaglige begreper til å og problemstilling Tverrfaglig med andre fag som er aktuelle. veiledning i prosessen beskrive og presentere egne Gjennomføre et Nysgjerrigperprosjekt, og Publisere rapporten på observasjoner på egne måter presentere resultatene utenfor klassen. Nysgjerrigper-metoden.no Innhente og systematisere data og Fristen for å delta er 15. presentere resultatene med og Elevene velger tema og problemstilling. mars uten digitale hjelpemidler Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Muntlig vurdering fra lærer MAR FENOMENER OG STOFFER Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene STOFFER Vise vannets egenskaper og faser gjennom forsøk Vise vannets oppløsende virkning på andre stoffer Gjøre forsøk med lyd Demonstrasjon Forsøk Rapportskriving Muntlig vurdering fra lærer

APR MANGFOLD I NATUREN Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemiddel DINOSAURENE Lære om dinosaurene, hvordan de så ut og litt om deres liv, og hvorfor de døde ut. Muntlig presentasjon Muntlig vurdering fra lærer Muntlig tilbakemelding på framføring av presentasjon MAI FENOMENER OG STOFFER Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Gi eksempler på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting KILDESORTERING Næringskjeder Sammenhenger i naturen Produsent og konsument Miljøvern Lese Muntlige vurdering fra lærer

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant

informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.