Tittel: Årsrapport 2003 Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.: Arkivnr.: HNO ÅSG MYN 0148 Gradering: Åpen Distribusjon: Kan distribueres fritt Utgivelsesdato: Rev. dato: : Eksemplarnr.: 2004-03-15 0 Forfatter(e)/Kilde : Kristin Øye Omhandler (fagområde/emneord): til sjø, utslipp til luft, avfall Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
2004-03-01 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Status... 2 1.1 Feltets status... 2 1.1.1 Olje, gass og vannproduksjon i 2003...3 1.1.2 Gjeldende utslippstillatelser for boring og produksjon på Åsgard...6 1.1.3 Oppfølging av utslippstillatelsen...6 1.1.4 Miljøprosjekter...8 1.2 Status nullutslippsarbeidet... 9 2 fra boring...13 3 av oljeholdig vann inklusive vannløste oljekomponenter og tungmetaller...14 3.1 av olje...16 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann...17 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...23 4.1 Samlet forbruk og utslipp...24 4.2 Bore- og brønnkjemikalier...25 4.3 Produksjonskjemikalier...26 4.4 Injeksjonskjemikalier...27 4.5 Rørledningskjemikalier...28 4.6 Gassbehandlingskjemikalier...29 4.7 Hjelpekjemikalier...30 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...31 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...31 4.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer...32 5 Evaluering av kjemikalier...33 5.1 Oppsummering av kjemikaliene...34 5.2 Bore- og brønnkjemikalier...36 5.3 Produksjonskjemikalier...37 5.4 Injeksjonskjemikalier...38 5.5 Rørledningskjemikalier...38 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...39 5.7 Hjelpekjemikalier...40 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...41 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...42 5.10 Vannsporstoffer...42 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...43 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...43
2004-03-01 0 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter...43 7 til luft...45 7.1 Forbrenningsprosesser...45 7.2 ved lagring og lasting av olje...46 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...47 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer...48 8 Akutte utslipp...48 8.1 Akutte oljeutslipp...49 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske...50 8.3 Akutte utslipp til luft...50 9 Avfall...51 10 Vedlegg...53
2004-03-15 0 Side 1 av 67 Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til SFTs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft samt håndtering av avfall fra Åsgardfeltet i 2003. Kontaktperson: Kristin Øye, telefon 74862407 (email: kroye@statoil.com).
2004-03-15 0 Side 2 av 67 1 Status 1.1 Feltets status Åsgard ligger på Haltenbanken, omlag 200 km utenfor kysten av Trøndelag og 50 km sør for Heidrunfeltet. Åsgardfeltet består av tre forekomster, og ligger innenfor et område som er rundt 60 km bredt og vel 20 km langt. Til sammen består Åsgard av gassforekomsten Midgard og de to forekomstene Smørbukk og Smørbukk Sør med både olje og gass. Utvinnbare reserver er omlag 215 milliarder kubikkmeter gass og 116 millioner kubikkmeter olje og kondensat. Feltet er reservoarmessig komplekst med høyt trykk og høy temperatur. Dette er forhold som setter nye og strenge krav til design og drift av brønner. Åsgard er en av gigantene på norsk sokkel, når det gjelder reserver, investeringer og teknologiske utfordringer. Åsgardfeltet består av et produksjonsskip (Åsgard A) for olje, en flytende plattform for produksjon av gass og kondensat (Åsgard B) og et lagerskip for kondensat (Åsgard C). I tillegg er verdens største produksjonsanlegg under vann installert på feltet, med i alt 50 produksjons- og gassinjeksjonsbrønner fordelt på 16 brønnrammer på havbunnen. Figur 1 - De 3 installasjonene på Åsgard-feltet; Åsgard A, Åsgard B, og Åsgard C. Figur 2 viser hvordan olje og gass blir produsert fra feltet. Olje fra Åsgard A og kondensat fra Åsgard B via Åsgard C blir fraktet med skip til diverse raffinerier i Europa. Gass fra Åsgard B går gjennom en rørledning, Åsgard Transport, til Kårstø for videreforedling og transport.
2004-03-15 0 Side 3 av 67 Figur 2 - Illustrasjon av olje- og gassproduksjonene på Åsgardfeltet. 1.1.1 Olje, gass og vannproduksjon i 2003 I 2003 var det normal drift på Åsgardfeltet. Det var en planlagt revisjonsstans i september både på Åsgard A og Åsgard B. Den samlede produksjonen på feltet er oppsummert nedenfor.
2004-03-15 0 Side 4 av 67 Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 740 909 727 0 8 556 818 24 086 728 0 Februar 689 505 942 0 2 943 641 22 080 805 0 Mars 870 139 354 0 3 800 800 31 080 580 1 290 000 April 795 448 373 0 3 757 212 29 685 899 517 000 Mai 834 349 343 0 3 484 849 29 099 499 1 800 000 Juni 749 698 911 0 5 205 048 28 065 485 1 576 000 Juli 888 013 847 0 2 709 825 30 475 390 0 August 855 018 994 0 2 770 826 29 625 782 660 000 September 451 313 135 0 2 793 657 15 278 330 725 000 Oktober 846 712 292 0 7 560 925 29 315 331 1 836 000 November 903 972 680 0 629 126 28 796 484 0 Desember 915 525 240 0 3 304 802 31 453 504 150 000 9 540 607 838 0 47 517 529 329 043 817 8 554 000 Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 649 731 649 731 0 239 360 1 341 777 123 487559000 21 909 156 747 Februar 549 204 549 204 0 294 973 1 340 455 883 550448000 20 383 180 219 Mars 659 628 659 628 0 503 554 2 048 669 432 1 011 412 000 27 555 308 847 April 630 118 630 118 0 452 621 1 950 992 201 992540000 26 789 291 484 Mai 670 826 670 826 0 411 275 1 855 121 120 868613000 26 243 270 690 Juni 602 225 602 225 0 421 386 1 814 000 031 920373000 24 251 275 099 Juli 615 988 615 988 0 472 377 2 051 004 613 1 011 1 06000 26 855 304 642 August 577 007 577 007 0 466 013 1 893 434 103 976454000 5 194 262 351 September 303 724 303 724 0 204 077 985 251 104 450149000 13 029 167 742 Oktober 587 965 587 965 0 396 232 2 071 618 947 889984000 25 897 296 497 November 563 505 563 505 0 422 136 2 155 585 739 936216000 29 072 317 912 Desember 570 327 570 327 0 422 325 2 203 015 155 978393000 30 917 307 220 6 980 248 6 980 248 0 4 706 329 21 710 925 451 10 073 247 000 278 094 3 139 450 Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og
2004-03-15 0 Side 5 av 67 representerer en ny standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Nedenfor (figur 3) er produksjonsprofilene som ble brukt til RNB 2004 rapporteringen vist. Det er tatt med olje, gass og kondensatprofiler i tillegg til produsert vann profilen for feltet. Gassprofilen er salgbar gass, dvs produsert volum minus volum injisert i reservoaret. Produksjonsprofiler for Åsgardfeltet Produksjon (mill.sm3) 25 20 15 10 5 0 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 År Gass Kondensat Olje Mengde pr år (1000 m3) 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Produsertvann Åsgard 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 Åsgard A Åsgard B inkl Mikkel Figur 3 - Produksjonsprofiler for Åsgardfeltet.
2004-03-15 0 Side 6 av 67 1.1.2 Gjeldende utslippstillatelser for boring og produksjon på Åsgard Boring og produksjon på Åsgardfeltet. Datert 21.05.2003 (ref. 202/75-18 448.1). av gassporstoff på Åsgardfeltet. Datert 20.02.2003 (ref. 2002/75 448.1). NMVOC utslipp fra lasting av råolje ved Åsgardfeltet. Datert 15.01.2004 (ref. 02/1209-12 405.13). 1.1.3 Oppfølging av utslippstillatelsen Overskridelser av olje i vann er oppsummert i tabellen nedenfor. Type overskridelse Avvik Kommentar Månedsgjennomsnitt: Oljeinnhold i produsert vann fra sloptank sentrifuge, Åsgard A Månedsgjennomsnitt: Oljeinnhold i drenasjevann, Åsgard A Månedsgjennomsnitt: Oljeinnhold i drenasjevann, Åsgard B Overskridelse av 40 mg/l i juni og oktober. Overskridelse av 40 mg/l i april, juni, juli, oktober og november. Overskridelse av 40 mg/l i april og november. Dette er internt avviksbehandlet. Dette er internt avviksbehandlet. Dette er internt avviksbehandlet. Det er flere overskridelser i 2003 av olje-i-vann kravet på 40 mg/l. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre rensesystemene for både produsert vann og drenasjevann på både Åsgard A og Åsgard B. Månedsgjennomsnitt pr. installasjon er vist i vedlegg 10.2. Både Åsgard A og Åsgard B har to utslippspunkt for produsertvann. For Åsgard A har det vært overskridelser av oljeinnhold i produsertvann fra sloptank sentrifuge. fra sloptank sentrifuge er på ca. 17.000 m 3 vann i 2003, som er 9% av det totale produsertvann utslippet fra Åsgard A. I vedleggs tabell 10.4 kommer ikke disse overskridelsene fram, da det er det totale produsertvann utslipp som rapporteres. I 2003 er det ikke boret nye brønner på Åsgard. Forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier er derfor mye mindre enn anslått i utslippssøknaden for 2003. 3 nye brønner er planlagt boret i 2004. Mengder bore- og brønn kjemikalier antas derfor å øke igjen i 2004.
2004-03-15 0 Side 7 av 67 Tabell 1.1a og 1.1b gir en oversikt over henholdsvis utslipp og forbruk av svarte kjemikalier på Åsgard (i kg). Maksimalt tillatt utslipp er oppført (jf. utslippstillatelse datert 21.05.2003). Det har ikke vært noe forbruk av svarte kjemikalier i 2003. Tabell 1.1a - av stoff i svart kategori Bruksområde Tillatt utslipp Bore og brønnkjemikalier 0.0450 0 Driftskjemikalier 0.0000 0 Rørledningskjemikalier 0.0000 0 Tabell 1.1b - Forbruk av stoff i svart kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 0.450 0 Driftskjemikalier 0.000 0 Rørledningskjemikalier 0.000 0 Tabell 1.2 a gir en oversikt over utslipp av stoff i rød kategori og tabell 1.2b gir en oversikt over forbruk av rødt stoff som ikke går til utslipp. Årsaken til at det er oppført et større forbruk av rødt stoff enn hva tillatelsen sier, skyldes at disse stoffene i utslippsøknaden var oppført under forbruk av rødt stoff som går til utslipp. Det har i 2003 ikke vært overskridelse av rødt stoff pr. bruksområde. Tabell 1.2a - av stoff i rød kategori Bruksområde Tillatt utslipp Bore og brønnkjemikalier 14.40 4.64 Driftskjemikalier 49.90 24.80 Rørledningskjemikalier 0.08 0.04 Tabell 1.2b - Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 0.000 0.918 Driftskjemikalier 0.600 0.679 Rørledningskjemikalier 0.000
2004-03-15 0 Side 8 av 67 Tabell 1.3a gir oversikt over utslipp av gule kjemikalier i tonn. av gule kjemikalier har vært innenfor mengdene som ble anslått for 2003. Tabell 1.3a - av stoff i gul kategori Bruksområde Anslått utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier 210 34 210 Driftskjemikalier 606 160 606 Rørledningskjemikalier 395 87 395 Tabell 1.3b - av stoff i grønn kategori Bruksområde Anslått utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier 0 535 0 Driftskjemikalier 0 1 617 0 Rørledningskjemikalier 0 932 0 1.1.4 Miljøprosjekter Åsgard jobber kontinuerlig med å redusere utslippene ved bl.a. å redusere kjemikalieforbruk, fase ut potensielt miljøfarlig kjemikalier, fokusere på rensing av produsertvann og ved å ha en stabil drift. Nedenfor er en oversikt over miljøprosjekter på Åsgard som kan nevnes spesielt. Dette gjelder miljøprosjekter som er gjennomført i 2003 eller som planlegges gjennomført i nær framtid. Emulsjonsbryter Åsgard A Den tidligere røde emulsjonsbryteren på Åsgard A (EB-860) er skiftet ut med to nye silikonfrie emulsjonsbrytere som er gule (T-20030870 og T-20030871). Kjemikalie leverandør jobber for å få dette til ett produkt. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt de to nye kjemikaliene fungerer teknisk. Installert Elysator apparatur i kjelene Åsgard C På Åsgard C ble det i juni 2003 installert en Elysator apparatur i kjelene. Dette er anoder og som eliminerer behov for bruk av korrosjonsinhibitor (KI-390) og oksygenfjerner (OR-528). Prosjekt for å finne mer miljøvennlige avleiringshemmere/oppløsere Det har i 2003 vært nødvendig å benytte avleiringshemmer og avleiringsoppløser på enkelte brønner pga karbonatavleringer. Dette er røde kjemikalier. Statoil støtter økonomisk et prosjekt kjemikalieleverandøren har for å finne mer miljøvennlige avleiringshemmere/oppløsere med 1,3 millioner kroner.
2004-03-15 0 Side 9 av 67 Ny korrosjonshemmer i lukket væskesystem (Åsgard A og Åsgard B) Det er startet et prosjekt for å kunne teste korrosjonshemmer for lukket væskesystemer i en strømsløyfe. Testing av nytt kjemikalie på testrigg på Rotvoll. Planlagt gjennomført i løpet av andre kvartal 2004 og med innfasing av ny mer miljøvennlig korrosjonsinhibitor i løpet av 2004. Nye fargekart av Åsgard olje og kurs for tolking Som videreføring av Forvitring/dispergeringsstudie av Åsgard oljer som ble utført i 2002/2003 er det fargekart over Åsgard oljen oppdatert. Det vil i løpet av mars og april 2004 arrangeres kurs for å tolke fargekartene for aktuelt personell. NMVOC gjenvinningsanlegg Åsgard C Det er planlagt installert NMVOC gjenvinningsanlegg Åsgard C i løpet av andre kvartal 2004. ISO-14001 Som ledd i at Statoil UPN planlegger å ISO-14001 sertifisere de enkelte enhetene, planlegger Åsgard å bli ISO-14001 sertifisert i løpet av andre kvartal 2004. 1.2 Status nullutslippsarbeidet For Åsgardfeltet er kostnadseffektivitet for alle rensetiltak for produsertvann som er vurdert, estimert til over 200 000NOK/?EIF. Det er derfor vurdert å være mer kostnadseffektivt å satse på optimalisering av eksisterende renseanlegg på installasjonene samt substitusjon av kjemikalier. For Åsgard B er det utslipp av H2S fjerner som gir det største bidraget til EIF, å sikre drift og høy regularitet på aminanlegget vil derfor også være viktig for å redusere total miljørisiko på feltet. Utskifting til tungmetallfritt gjengefett samt mer miljøvennlige avleiringshemmere og avleiringsoppløsere vil være viktig tiltak på boresiden. Forpliktende planer fram mot utgangen av 2005 slik de ble framlagt i nullutslippsrapporten sendt SFT 01.06.2003 er listet opp i tabellen nedenfor.
2004-03-15 0 Side 10 av 67 Tiltak Tidsplan for gjennomføring Ansvarlig enhet EPCON CFU for drenasjevann Optimalisering av vannrenseanlegg Øke driftregularitet av aminanlegg på Åsgard B, med målsetting om 95% Utskiftning av rød emulsjonsbryter (EB-860) på Åsgard A Overgang til tungmetall fritt gjengefett Utskifting av avleiringshemmere og oppløsere ifbm brønnbehandling Installeres dersom utviklingen av oljeinnhold i utslippsvann tilsier det 2005 Åsgard B 2004, dersom langtidstester gir et tilfredstillende resultat. I ferd med å definere utviklingsprogram, med målsetting om miljøakseptable kjemikalier i løpet av 2005 Åsgard A og Åsgard B Åsgard A og Åsgard B Åsgard A Åsgard gjennom Statoil F&T Åsgard i samarbeid med kjemikalieleverandører 1.3 Utfasing av kjemikalier Tabellen nedenfor viser de produksjons-, rør- og hjelpekjemikalier som i henhold til SFTs kriterier spesielt skal vurderes for utskiftning. Det arbeides med å identifisere alternative, mer miljøvennlige produkter.
2004-03-15 0 Side 11 av 67 Kjemikalie Kate Status utfasing Nytt kjemikalie Brukssted gori EB-860 Rød EB-860 er skiftet ut med to emulsjonsbrytere. Kjemikalie Dyno T-20030870 og Dyno T-20030871 Emulsjonsbryter Åsgard A leverandør jobber for å få dette til ett produkt. Fortsatt noe usikkert hvor godt de to nye kjemikaliene fungerer teknisk. CF-2777-T Rød Pågår arbeid internt i Statoil å finne vokshemmer med bedre miljø- og arbeidsmiljøegenskaper Vokshemmer har ikke vært i bruk i prosessen siden februar/mars 2001 og er nå tatt ut av bruk på Åsgard. Vokshemmer Åsgard A Transaqua EE1 Rød Erstatter Transaqua HT. Transaqua EE1 er også rød, men inneholder mindre % rød komponenter enn Transaqua HT. EC 1389A Rød Uttesting av KI 5347 testes strømningsrigg, antatt ferdig 2Q 2004. Utfasing på offshore planlagt innen 4Q 2004. KI 5347 MS-200 Rød Forskjellige leverandører er forespurt Alternativt produkt ikke identifisert. SI-4041 Rød Leverandør arbeider med Alternativt produkt ikke videreutvikling. Planlagt utfaset identifisert. innen 4Q 2004. EC 9016A Rød Leverandør arbeider med Alternativt produkt ikke videreutvikling identifisert. Drew 210- Rød Erstatningskjemikalie er ikke teknisk 667 godkjent. Videre arbeid pågår. Corrogel Rød Pågår arbeid med å finne alternativt produkt. Ameroyal Rød Pågår arbeid med å finne alternativt produkt. KI-303 Rød Pågår arbeid med å finne alternativt produkt. SAF-ACID Rød Pågår arbeid med å finne alternativt produkt. Vaskemiddel som brukes før påføring av ny maling. Ikke identifisert nytt produkt. Hydraulikkvæske Åsgard A og Åsgard B Korrosjonshemmer lukket væskesystem Åsgard A og Åsgard B Fargestoff Åsgard B (rørledning) Avleiringshemmer Åsgard A og Åsgard B H2S-fjerner Åsgard B Skumdemper Åsgard B Vaskemiddel Åsgard A Avleiringshemmer Åsgard B Korrosjonsinhibitor Åsgard B Vaskemiddel Åsgard B
2004-03-15 0 Side 12 av 67 Tilsvarende oppsummering over bore- og brønnkjemikalier som skal fases ut er vist i tabellen under. Det er kun inkludert kjemikalier som har vært brukt i 2003. Kjemikalie/ Kategori Status utfasing Nytt kjemikalie handelsnavn Dyno-MS-200 Rød TiO2 testet i Statoil, ulike leverandører Alternativt produkt ikke funnet enda forespurt Kemseal Rød Produktet brytes sakte ned, lite giftig. Persistens er en viktig teknisk egenskap ved produktet. For HTHPbrønner Alternativer synes ikke tilgjengelig innenfor inneværende 5-års periode, utfasingsdato settes til 01.01.2006. er denne type produkt nødvendig. Kan vanskelig fases ut. A-445N Rød Produktet brytes sakte ned, lite giftig. Persistens er en viktig teknisk egenskap ved produktet. For HTHPbrønner Alternativer synes ikke tilgjengelig innenfor inneværende 5-års periode, utfasingsdato settes til 01.01.2006. er denne type produkt nødvendig. A-355N Rød Utfaset i løpet av 2003. Det foreligger ikke godkjent HOCNF for kjemikaliet. Kjemikalieleverandør vil komme opp med et alternativ. EB-860 Rød Gyptron SA1770 Rød Statoil arbeider i samarbeid med kjemikalie leverandør å finne et bedre miljømessig produkt. Gypton SA1790 Rød Statoil arbeider i samarbeid med kjemikalie leverandør å finne et bedre miljømessig produkt. U105 Rød Statoil arbeider i samarbeid med kjemikalie leverandør å finne et bedre miljømessig produkt. Avleiringshemmer. Nytt produkt ikke identifisert. Avleiringshemmer. Nytt produkt ikke identifisert. Avleiringsoppløser. Nytt produkt ikke identifisert.
2004-03-15 0 Side 13 av 67 2 fra boring Ved utgangen av 2003 var brønnstatus på feltet som beskrevet under. Tabellen under viser antall produksjons- og injeksjonsbrønner i drift. Antall produksjonsbrønner Antall gassinjeksjonsbrønner Smørbukk 18 12 Smørbukk Sør 8 3 Midgard 9 Det ble ikke boret noen nye brønner på Åsgardfeltet I 2003. Komplettering og brønnaktiviteter er vist under. Felt Brønn Aktivitet Smørbukk N-2H Komplettering Smørbukk N-4H Brønnintervensjon Smørbukk Sør S-1H Brønnintervensjon Smørbukk J-3H Brønnbehandling Smørbukk J-2H Brønnbehandling Smørbukk F-4H Brønnintervensjon Smørbukk M-2H Brønnintervensjon Smørbukk L-4H Brønnintervensjon Transocean Searcher har komplettert N-2H og utført brønnaktiviteter på brønnene N-4H, S-1H, J-3H, J2-H, F-4H og M-2H. Riggen har vært i aktivitet på Åsgard fra januar til august i 2003. Regalia utførte en brønnintervensjon på brønn L-4H i november.
2004-03-15 0 Side 14 av 67 3 av oljeholdig vann inklusive vannløste oljekomponenter og tungmetaller til sjø fra Åsgardfeltet kommer fra følgende hovedkilder: - Produsert vann fra Åsgard A og Åsgard B - Drenasjevann fra Åsgard A, Åsgard B, Åsgard C og Transocean Searcher Åsgard A På Åsgard A skilles produsertvann fra oljen i en 1-trinns separasjonsprosess. Fra separatorene går vannet gjennom hydrosykloner til avgassingstank. Det eksisterer to prøvetakingspunkt og utslippspunkt for produsertvann. For behandling av drenasjevann er det lagt opp til to adskilte systemer, åpent og lukket drenering. Til åpen drenering går alt vann fra dekk. Vannet dreneres til en oppsamlingstank i skipet og pumpes deretter til sentrifuger for rensing før det går overbord. Til lukket drenering går vann fra prosess og dreietårnområdet samt væske som er separert ut i fakkelsystemet. Det eksisterer 2 prøvetakingspunkt men bare et samlet utslipp for drenasjevann. Åsgard B Systemet for produsertvann har en kapasitet på 187 m 3 /t vann med en rejektstrøm på inntil 5 % av raten gjennom hydrosyklonene. Produsertvann fra Smørbukk innløpsseparatorer rutes til dedikerte hydrosykloner for fjerning av hydrokarboner. Nivået i separatorene kontrolleres av reguleringsventilene nedstrøms hydrosyklonene. Vannfasen overføres til produsertvann avgassingstank. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall over nivåkontrollventilene nedstrøms hydrosyklonene sendes til lavtrykks fakkel. Vannet fra tanken filtreres og kjøles før det slippes ut til sjø. Oljestrømmen føres til produsertvann avgassingstank for oljeholdig vann. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall i systemet sendes til rekompresjonssystemet for gjenvinning og vannet føres under nivåkontroll videre til produsertvannssump. I produsertvannssumpen blandes avløp fra avgassingstanken med forurensede vannstrømmer fra andre deler av prosessen. De fleste kildene er ikke kontinuerlige. Væsken i sumpen pumpes til produsertvannssentrifugen for rensing. Utskilt olje fra sentrifugen sendes til spilloljetanken, mens renset vann fra sentrifugen sendes til sjø. Det er installert prøvetakingspunkt og mengdemåling på røret til sjø. Sandvaskepakken benyttes ved spyling av separatorer for fjerning av sand og for vasking av sanden før den slippes over bord. Renset produsertvann fra produsertvanns avgassingstank brukes for vasking av sanden og for å spyle den rensede sanden overbord.
2004-03-15 0 Side 15 av 67 Drenasjevannsystemet på Åsgard B samler opp regnvann, brannvann, vaskevann og søl fra dekk og utstyr og ruter dette til oppsamlingstanker. Det skilles mellom drenering i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder. Etter sentrifugering rutes drensvannet til sjø. Drenering fra ikke forurensede områder samles opp og rutes direkte til sjø. Åsgard C Åsgard C har kun drenasjevann. Alt vann samles og olje separeres ut før vannet går over bord. Oljeinnholdet blir målt kontinuerlig av online måler og det blir ikke sluppet ut vann med oljeinnhold over 40 mg/l. Maksimalt oljeinnhold i utslippet vil være 40 mg/l. For beregningene av utslipp i årsrapporten er 40 mg/l brukt for hele utslippsmengden, selv om det reelle tallet sannsynligvis vil være lavere. Borerigg På Transocean Searcher har Baker Hughes Inteq sentrifugert og filtrert saltlake, sjøvann og slop fra kompletteringsoperasjonene. Før utslipp til sjø blir oljeholdig vann renset og verifisert at utslippsvannet er under 40 mg/l. Måleprogram Døgnprøvene er blitt analysert på plattformlaboratoriene. Det er innført ny metode etter at dispensasjon for forbud mot bruk av Freon 113 ikke ble fornyet. Prøvene blir ekstrahert med pentan, og ekstraktet kromatografert gjennom florisil før analyse på IR flatcelle (Infracall). Produsertvann fra Åsgard B analyseres i henhold til en modifisert NS 9803, med Flon S-316 som ekstraksjonsmiddel. Prøvene er kalibrert mot råolje fra den enkelte innretning, og analysert for innhold av dispergert olje. For å kunne rapportere oljeindeks i henhold til ISO standard 9733-2 er månedlige kontrollprøver analysert ved hjelp av ISO-standarden på kontrollaboratorium. I henhold til rutine ble kontrollprøver av produsert vann sendt til uavhengig laboratorium en gang månedlig. I løpet av 2003 ble kontrollaboratorium endret fra West-Lab til Statoils PKS laboratorium på Mongstad. Dette ble gjort i forståelse med SFT. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse er blitt utført i 2003 (West-Lab).
2004-03-15 0 Side 16 av 67 3.1 av olje Tabell 3.1 nedenfor viser det samlede utslippet fra hver utslippstype for feltet. Tallene i tabellen er inklusive jetting. Tabell 3.1 - av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsent rasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengd e (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengd e (m3) Importert vannmen gde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 348 540 15.4 5.38 9.3 3.23 0 348 540 0 0 0 Fortregning 0.0 0.00 0.0 0.00 0 Drenasje 24 888 35.2 0.88 21.1 0.53 0 24 888 0 0 0 373 429 6.26 3.75 0 373 429 0 0 0 Figur 4 viser utviklingen av oljeinnhold og oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø for Åsgard A og Åsgard B. Det har vært en minking i oljekonsentrasjonen i produsert vannet fra 1999 til 2003. Åsgard A har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø på 20,9 mg/l som er på samme nivå som i 2002. Åsgard B har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø på 5,4 mg/l som er en drastisk reduksjon fra fjoråret.
2004-03-15 0 Side 17 av 67 tonn og mg/l 40 35 30 25 20 15 10 5 0 av olje og oljeinnhold i produsertvann Åsgard A 1999 2000 2001 2002 2003 Oljekons (mg/l) Oljemengde tonn og mg/l 35 30 25 20 15 10 5 0 av olje og oljeinnhold i produsertvann Åsgard B 2001 2002 2003 Oljekons (mg/l) Oljemengde Figur 4 - (kap.3.1) Utvikling i oljemengde og oljekonsentrasjon i produsertvann sluppet ut fra Åsgard A (over) og Åsgard B (under). 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann Målinger av innhold av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet i produsert vann fra feltet er utført i 2003. Produsertvann prøver tatt vår og høst er analysert og gjennomsnitt av disse brukt for rapporteringen. en av tungmetaller er i sin helhet beregnet på bakgrunn av målte gjennomsnittsverdier.
2004-03-15 0 Side 18 av 67 Tungmetallene er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/SMS, modifisert EPA 200.7 og 200.8. Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå inteferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er 0,08 ug/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra 0,05 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter metode M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjons- grensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og er analysert hos West-Lab etter metode basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA). Deteksjonsgrensen er 0,01µg/l for NPD, og fenoler. Figur 5 viser fordeldelingen av aromater. Figur 6 viser fordelingen av tungmetaller. et av Barium utgjør 94 % av det totale tungmetallutslippet og jern utgjør 6%. Siden barium og jern utgjør en så stor andel er disse ikke inkludert i figuren. En oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i vedlegg, tabell 10.7.1 10.7.7. Organiske syrer 68,0 % BTEX 17,1 % 1,6 % NPD 1,6 % 16 EDP- 0,5 % Alkylfenoler (C6-C9) 0,0 % Alkylfenoler (C4-C5) 0,1 % Alkylfenoler (C1-C3) 4,0 % Fenol C0 7,1 % Figur 5 (kap. 3.2): Fordeling av aromater/alkylfenoler som går til utslipp med produsertvann.
2004-03-15 0 Side 19 av 67 Tungmetaller 2003 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 6 (kap. 3.2). Fordeling av tungmetaller som går til utslipp med produsertvann fra Åsgardfeltet (Barium og jern er ikke inkludert i figuren). Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse (kg) BTEX Benzen 4 978 Toluen 3 280 Etylbenzen 187 Xylen 1 054 9 498
2004-03-15 0 Side 20 av 67 Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann () Gruppe Forbindelse (kg) Naftalen* 268.000 C1-naftalen 310.000 C2-naftalen 147.000 C3-naftalen 77.600 Fenantren* 11.700 Antrasen* 0.323 C1-Fenantren 13.800 C2-Fenantren 12.900 C3-Fenantren 1.220 Dibenzotiofen 3.400 C1-dibenzotiofen 5.690 C2-dibenzotiofen 6.600 C3-dibenzotiofen 0.307 Acenaftylen* 0.002 Acenaften* 1.360 Fluoren* 14.700 Fluoranten* 0.164 Pyren* 0.501 Krysen* 0.218 Benzo(a)antrasen* 0.117 Benzo(a)pyren* 0.070 Benzo(g,h,i)perylen* 0.019 Benzo(b)fluoranten* 0.086 Benzo(k)fluoranten* 0.006 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.007 Dibenz(a,h)antrasen* 0.021 876.000 Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 859 Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA- (med stjerne)) 16 EPD- (med stjerne) (kg) 298
2004-03-15 0 Side 21 av 67 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 3 961.00 C1-Alkylfenoler 1 560.00 C2-Alkylfenoler 500.00 C3-Alkylfenoler 140.00 C4-Alkylfenoler 52.00 C5-Alkylfenoler 11.20 C6-Alkylfenoler 0.50 C7-Alkylfenoler 0.25 C8-Alkylfenoler 0.10 C9-Alkylfenoler 0.25 6 225.00 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 2 200 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 63.2545790105 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 1.10 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 349 Eddiksyre 26 634 Propionsyre 8 543 Butansyre 1 264 Pentansyre 871 37 661
2004-03-15 0 Side 22 av 67 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Naftensyrer 0.00 Barium 26 879.00 Arsen 0.52 Bly 0.60 Kadmium 0.03 Krom 0.93 Jern 1 780.00 Kobber 0.55 Kvikksølv 0.14 Nikkel 7.04 Zink 8.38 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 330 997 270
2004-03-15 0 Side 23 av 67 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikalier som er benyttet på Åsgard i 2003. Forbruket av kjemikalier kan grovt relateres til boring og komplettering på feltet, drift av Åsgard A og B og bruk av hjelpekjemikalier på Åsgard C. I tillegg kjemikalier fra Åsgard Subsea Repair Project. Vedlegg 10.4 gir en fullstendig oversikt over alle kjemikalier. Kjemikaliemengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap 4, 5, 6 samt vedlegg. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemasse- balansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen består av et regneark som ved hjelp av en rekke felt spesifikk informasjon beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. I tabellene 10.5.1-10.5.9 i vedlegg er massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde oppgitt, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent.
2004-03-15 0 Side 24 av 67 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra Åsgardfeltet i 2003. I sammenligning med tidligere år er forbruk og utslipp av kjemikalier gått kraftig ned. I hovedsak skyldes dette at det er borekjemikaliene som har dominert kjemikalieforbruket og at boreaktiviteten er redusert i 2003 sammenlignet med de foregående år. Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 832 574 0 B Produksjonskjemikalier 3 309 1 307 0 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 1 019 1 019 0 E Gassbehandlingskjemikalier 335 136 0 F Hjelpekjemikalier 220 219 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 564 113 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 6 278 3 367 0 I figur 7 er totalt kjemikalie forbruk og utslipp plottet mot produserte mengder på Åsgard. Disse figurene reflekterer en jevnt økende produksjon på feltet og redusert boreaktivitet.
2004-03-15 0 Side 25 av 67 Forbruk og utslipp av kjemikalier 1999-2003 30000 25000 Tonn 25000 20000 15000 10000 5000 20000 15000 10000 5000 1000 Sm3 oe Forbruk Produksjon 0 1999 2000 2001 2002 2003 0 Figur 7 - (kap.4.1) Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til produksjonsmengder på feltet. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk av bore- og brønn kjemikalier er gitt i tabell 4.2.1. Det er ikke boret nye brønner på Åsgard i 2003, dermed er det ikke forbruk av borevæsker og sementeringskjemikalier. Tabell 4. 2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 83.400 15.800 0 4 Skumdemper 0.282 0.295 0 5 Oksygenfjerner 0.751 0.650 0 11 ph regulerende kjemikalier 2.330 2.250 0 14 Fargestoff 0.005 0.005 0 15 Emulsjonsbryte 28.900 10.300 0 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 208.000 176.000 0 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 3.550 3.550 0 26 Kompletteringskjemikalier 485.000 345.000 0 27 Vaske- og rensemidler 20.500 20.000 0 33 H2S Fjerner 0.163 0.025 0 832.000 574.000 0
2004-03-15 0 Side 26 av 67 Figur 8 viser at forbruket og utslippet av bore- og brønnkjemikalier har gått noe ned hvert år i boreperioden på Åsgard. Nedgangen fra 1997 til 1999 skyldes færre rigger på feltet. Fra 1999 til 2000 er det også en liten nedgang i forbruk og utslipp, selv om aktiviteten har vært konstant med 2 rigger. I 2002 har boreaktiviteten vært mindre enn tidligere. Gjenbruk av borevæske har ført til at forbruk og utslipp av kjemikalier er redusert. I 2003 har boreaktiviteten kun bestått av komplettering og brønnintervensjoner, ikke boring av nye brønner. 1000 tonn 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Bore- og brønnkjemikalier 1997-2003 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Forbruk Figur 8 - (kap.4.2) Utvikling av forbruk og utslipp av borekjemikalier over tid 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk av produksjonskjemikalier logges automatisk i PROSTY, og rapporteres månedlig fra feltet og samles i Statoils interne Miljøregnskap, TEAMS. Det samlede forbruket av produksjonskjemikalier er vist i tabell 4.2.2. Figur 9 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier over tid.
2004-03-15 0 Side 27 av 67 Tabell 4. 2.2 - Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 70 66.1000 0 3 Avleiringshemmer 12 11.2000 0 4 Skumdemper 69 0.6440 0 6 Flokkulant 3 0.6820 0 7 Hydrathemmer 3 117 1 223.0000 0 13 Voksinhibitor 8 0.0003 0 15 Emulsjonsbryte 21 0.7900 0 26 Kompletteringskjemikalier 8 4.8900 0 3 309 1 307.0000 0 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Tonn kjemikalier 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1999 2000 2001 2002 2003 Forbruk Figur 9 - (kap.4.3) Utvikling av forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier over tid. 4.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier på Åsgardfeltet i 2003.
2004-03-15 0 Side 28 av 67 4.5 Rørledningskjemikalier Forbruk av rørledningskjemikalier blir rapportert fra forbrukende enhet (Statoil eller ekstern) og samlet i Statoils interne kjemikaliestyringssystem. Rørledningskjemikalier har et utslipp som er lik forbruket, dvs den forbrukte mengden går til sjø. Tallene i tabell 4.2.4 reflekterer det som er rapportert sluppet ut. Rørledningskjemikaliene for 2003 inkluderer også kjemikalier brukt og sluppet ut i forbindelse med oppstart av Mikkel rørledninger. Figur 10 viser utslipp av rørledningskjemikalier fra 1999 til 2003. Mengdene er avhengig av oppstart av rørledninger og antall reparasjonsarbeider. Tabell 4. 2.4 - Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 0.31 0.31 0 5 Oksygenfjerner 4.19 4.19 0 7 Hydrathemmer 898.00 898.00 0 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 0.77 0.77 0 11 ph regulerende kjemikalier 0.14 0.14 0 14 Fargestoff 0.22 0.22 0 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 0.06 0.06 0 26 Kompletteringskjemikalier 86.80 86.80 0 37 Andre 28.40 28.40 0 1 019.00 1 019.00 0 av rørledningskjemikalier 1999-2003 Tonn rørledningskjemikalie 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 10 - (Kap.4.5) Utvikling i utslipp av rørkjemikalier fra 1999-2003.
2004-03-15 0 Side 29 av 67 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Det samlede forbruket av gassbehandlingskjemikalier, som er rapportert forbrukt fra feltet, er samlet i Statoils interne kjemikaliestyringssystem og ført opp i tabell 4.2.5. Gassbehandlingskjemikalier ble tatt i bruk på Åsgardfeltet i 2000. I 2003 er forbruk og utslipp redusert noe i forhold til foregående år (se figur 11). Tabell 4. 2.5 - Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4 Skumdemper 0.7 0 0 7 Hydrathemmer 63.2 0 0 8 Gasstørkekjemikalier 201.0 100 0 33 H2S Fjerner 70.5 35 0 335.0 136 0 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 2000-2003 Tonn gassbehandlingskjemikalie 600 500 400 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 Figur 11 - (kap.4.6) Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier.
2004-03-15 0 Side 30 av 67 4.7 Hjelpekjemikalier Forbruk av hjelpekjemikalier blir rapportert inn og behandlet på samme måte som de andre forbrukte kjemikaliene. Det samlede forbruket av hjelpekjemikalier er vist i tabell 4.2.6. Økningen i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i 2003 skyldes i hovedsak bruk av hydraulikkvæske (Transaqua EE1). Oppstart og ferdigstillelse av Mikkelfeltet har resultert i et økt forbruk av hydraulikkvæske. Tabell 4. 2.6 - Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 0.03 0.03 0 2 Korrosjonshemmer 0.99 0.60 0 3 Avleiringshemmer 0.28 0.28 0 5 Oksygenfjerner 0.73 0.73 0 7 Hydrathemmer 0.07 0.07 0 8 Gasstørkekjemikalier 29.80 29.80 0 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 162.00 162.00 0 11 ph regulerende kjemikalier 8.18 8.18 0 27 Vaske- og rensemidler 17.40 17.40 0 37 Andre 0.13 0.00 0 220.00 219.00 0 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 1999-2003 Tonn hjelpekjemikalie 250 200 150 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 Forbruk Figur 12 - (kap.4.7) Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier
2004-03-15 0 Side 31 av 67 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 2001 var første år med forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen på Åsgardfeltet. I 2003 er det benyttet GT-7520, som hovedsakelig består av glykol (MEG) og benyttes for å tørke gass. Det er antatt at ca. 20% av den forbrukte mengden går til utslipp til sjø, basert på erfaringer fra andre felt. Tabell 4.2.7 viser forbruk og utslipp av kjemikalier tilsatt eksportstrømmen og figur 13 gir en grafisk fremstilling over tid. Forbruket av gasstørkekjemikaliet er avhenging av mengder overføringer av gass mellom Åsgard A til Åsgard B. Tabell 4. 2.7 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 564 113 0 564 113 0 600 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tonn 500 400 300 200 100 forbruk utslipp 0 2001 2002 2003 Figur 13 (kap. 4.8) Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Åsgard mottar ikke kjemikalier eller produksjonsstrømmer fra andre produksjonssteder.
2004-03-15 0 Side 32 av 67 4.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer Det har ikke vært forbruk av vannsporstoffer på Åsgardfeltet i 2003.
2004-03-15 0 Side 33 av 67 5 Evaluering av kjemikalier Kapittelet angir utslipp av kjemikalier i henhold til deres miljøegenskaper. Klassifiseringen av kjemikalier og stoff er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Unntak her er følgende produkter som ikke enda er etablert i Chems: DYNO T-20030870 (gul) DYNO T-20030871 (gul) Temblock 50 (gul) A-355N (rød) DYNO T-20030870 og DYNO T-20030870 er vurdert ihht krav gitt i aktivitetsforskriftens vedlegg II og deres HOCNF-datablad. Temblok 50 er et system som inneholder flere produkter. Det er ingen HOCNF for Temblock 50 som system i seg selv, HOCNF for de forskjellige produktene foreligger i Chems. For A-355N foreligger ikke godkjent HOCNF og kjemikaliet er tatt ut av bruk i 2003. Miljøevaluering av dette kjemikaliet ble gjort ut ifra opplysninger fra kjemikalieleverandør. Kjemikaliene er kategorisert basert på deres iboende egenskaper og gruppert som følger: Svarte kjemikalier; kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av. Dette omfatter kjemikalier som berøres av kategorinummer 1-4 i tabell 5.1. Røde kjemikalier; kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier. Dette omfatter substitusjonskandidater som berøres av kategorinummer 5-8 i tabell 5.1. Gule kjemikalier; miljøakseptable kjemikalier. Dette omfatter kategorien "Andre kjemikalier" som ikke er berørt av SFTs utfasingskriterier 1-8 i tabell 5.1. Grønne kjemikalier; kjemikalier på PLONOR-listen (Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment).
2004-03-15 0 Side 34 av 67 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser det samlede utslippet av kjemikalier etter kategorisering kategorisert etter kjemikalienes iboende egenskaper og figur 16 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen av komponenter i forskjellige grupper. 20% av kjemikaliene sluppet ut består av vann. Grønne kjemikalier utgjør 71%, gule 8 % og røde 0,9 %. Figur 15 viser utvikling fra 1999-2003 mht mengder av grønne, gule og røde kjemikalier. Mengder sluppet ut av grønne er på samme nivå som foregående år, mens utslipp av røde og gule kjemikalier har minket i forhold til tidligere år. Tabell 5. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 654 493.0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 5 055 2 564.0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 11 0.2 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 57 29.3 Andre Kjemikalier 100 Gul 501 281.0 6 278 3 367.0
2004-03-15 0 Side 35 av 67 8,3 % 0,9 % 20 % 71 % Vann Bionedbrytbarhet < 20% Kjemikalier på PLONOR listen Andre Kjemikalier Figur 14 - (kap.5.1) Grafisk illustrasjon av fordeling av det totale utslippet etter klassifisering. grønne kjemikalier 1999-2003 utslipp gule kjemikalier 199-2003 12000 700 Tonn 10000 8000 6000 4000 2000 Tonn 600 500 400 300 200 100 0 1999 2000 2001 2002 2003 0 1999 2000 2001 2002 2003 røde kjemikalier 1999-2003 Tonn 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 15 - (kap.5.1) Utvikling mht utslipp av røde, gule og grønne kjemikalier
2004-03-15 0 Side 36 av 67 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over de utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 16 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell 5. 2 - Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 406 286.0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 370 249.0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og E C50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 2 0.2 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 7 4.4 Andre Kjemikalier 100 Gul 47 34.2 832 574.0 0,8 % 6,0 % 50 % 43 % Vann Bionedbrytbarhet < 20% Kjemikalier på PLONOR listen Andre Kjemikalier Figur 16 - (kap.5.2) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for bore- og brønnkjemikalier
2004-03-15 0 Side 37 av 67 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 17 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell 5. 3 - Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 69 66.6000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 3 129 1 232.0000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 8 0.0003 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 6 2.7500 Andre Kjemikalier 100 Gul 98 5.6200 3 309 1 307.0000 0,42 % 0,21 % 19,9 % 80 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 20% Andre Kjemikalier Figur 17 - (kap.5.3) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for produksjonskjemikalier
2004-03-15 0 Side 38 av 67 5.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier på Åsgardfeltet i 2003. 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 18 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell 5. 5 - Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 31.70 31.70 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 900.00 900.00 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.04 0.04 Andre Kjemikalier 100 Gul 86.90 86.90 1 019.00 1 019.00
2004-03-15 0 Side 39 av 67 0,00 % 8,5 % 3,1 % 88,4 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 20% Andre Kjemikalier Figur 18 - (kap.5.6) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for rørledningskjemikalier 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 19 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell 5. 6 - Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 8.4 4 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 63.3 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 0.6 0 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 44.0 22 Andre Kjemikalier 100 Gul 219.0 109 335.0 136
2004-03-15 0 Side 40 av 67 3,0 % 0,00 % 16,3 % 80,7 % Vann PLONOR BOD < 20%, BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) Andre Kjemikalier Figur 19 - (kap.5.6) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for gassbehandlingskjemikalier 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 20 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Tabell 5. 7 - Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 96.400 96.100 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 80.000 79.900 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 0.006 0.006 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.118 0.051 Andre Kjemikalier 100 Gul 43.000 43.000 220.000 219.000
2004-03-15 0 Side 41 av 67 20 % 0,03 % 44 % 36 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 20%, BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) Andre Kjemikalier Figur 20 - (kap.5.6) Grafisk illustrasjon av miljøkategorier for hjelpekjemikalier 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.8 viser utslipp fra de forskjellige kategoriene og figur 21 er en grafisk illustrasjon av verdiene i tabellen. Ingen av kjemikaliene som går med eksportstrømmen er klassifisert som røde eller svarte. Tabell 5. 8 - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 43 9 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 513 103 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 9 2 564 113