Løvlien Georåd AS Elvesletta 35 2323 Ingeberg Telefon: 954 85 000 E-post: post@georaad.no www.georaad.no Notat RIG01 Storgaten Terras sse Fylke: Østfold Adresse: Storgtt 10 Kommune:Sarpsborg Gnr: 1 Sted: Jacob Hilditch gate Bnr: 1742 Tiltakshaver: Oppdragsgiver: Rapport: Rapporttype: Stikkord: UTM: - Nipas AS 15027 Notat RIG01 Geoteknisk notat Oppfylling, fundamente ering, setninger Sone 32V Ø 619740, N 65730000 VEDLEGG Bilag D1: situasjonsplan med bygg A H Bilag D2: mottatt utsnitt av 3D modelll som viser dagens situasjon Sammendrag Byggg C kan direktefundamenteres på berg. Det er potensiale for f store skjevsetninger for resterende bygg, og peling vil anbefales. Ifølge mottatt tegninger blirr planlagt o..k. 1 etasje på kote +288 på tomta for bygg A, H og F. Dettee vil kreve en oppfylling av 1,2 2 m på den vestlige og sørlige delen. Med oppfylling til kote +28 forventes det en setning mellom 56 og 214 mm, og o setningene blir mye større fra nord til syd i vestre del.
2 1 Innledning 1.1 Formål Nipas AS planlegger å oppføre rekkehus og leiligheter i flere etasjer samt underetasje i Jacob Hilditchgate i Sarpsborg kommune. Løvlien Georåd AS har fått i oppdrag å utføre nødvendige geotekniske grunnundersøkelser for å kunne prosjektere byggegrubenn og fundamenteringen av bygget. 1.2 Oppdragsgiver Vår oppdragsgiver er Nipass AS som har vært representert gjennom Ørnulf Aamot. 2 Beskrivelse 2.1 Topografi og omgivelser Tomta ligger rett syd for Vingulmork/Sarpsborghallen, like vest v for Sandesund skole og ca 500 m fra Sarpsborg torg og sentrum. Tomteområdet var tidligere t bebygget med en rekkehusbebyggelse fra 50-tallet. Terrenget stiger generelt fra sørvest mot nordøst, i våre borpunkterr varierer terrenghøydenn fra kote +26,0 til +34,2. 2.2 Grunnforhold Fra terreng er det 1 2 m fyllmasser, og videre er det leire i borpunkt b 1, 2, 7 10. Løsmasseprofilene fra prøvetakingenee viser at leira har udrenert skjærstyrke mellomm s u = 11 40 kpa, og er lite- till middels sensitiv. På den nordøstlige delen finnes det fast friksjonsmasser i borpunkt 3 6. Prøvetakingene fra borpunkt 5 og 6 viser at det er tørrskorpeleire og silt i topplaget, videre er det sand ned til berg. Berg På den nordøstlige delen err bergnivåett relativt høyt med dybde til berg mellom 1,5 m og 2,4 m i våre borpunkt 3 5. I de andree borpunktene varierer dybde til berg mellom 5,4 m og 13,9 m. Grunnvannstand Grunnvannstanden er registrert ca. 1,1 m under terreng ved borpunkt b 1, og ca. 0,5 m under terreng ved borpunktt 9. Dvs. grunnvannstanden ligger på kote +25,8. 3 Forutsetninger og redegjørelser 3.1 Forskrifter og standarder Geoteknisk prosjektering utføres iht. gjeldende Eurokoder, see blant annet: Eurokode 7 NS-EN 1997:2004+NA:2008 Eurokode 0 NS-EN 1990:2002+NA:2008 /1/ /2/ 3.2 Pålitelighetsklasse, geoteknisk kategori Tiltaket medfører oppføring av rekkehus og leiligheter samt parkeringsep etasje. Grunnarbeidenee for nybyggene klassifiseres under pålitelighetsklasse (CC/RC) 2: «Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv.», iht. Tabell NA.A1(901) i ref. /2/.
3 Tabell NA.A1(903) angir følgende føringer for kontroll av prosjekteringg og utførelse for prosjekt i kontrollklasse N (normal): For prosjektering kreves «Grunnleggende kontroll» og o «Kollegakontroll». Av utførelse skal det utføres «Basis kontroll» og «Intern systematisk kontroll». Grunnforholdene ansees som godt kjent og prosjektet vurderes klassifisert i geoteknisk kategori 2 (GK2) iht. ref. /1/; «konvensjonelle konstruksjoner uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- eller belastningsforhold». 3.3 Byggeplassens egnethet Tomta ansees som egnet till formålet. 4 Geotekniske vurderinger 4.1 Generelt Følgende geotekniske problemstillinger anses relevante for dette d prosjektet: Oppfylling Fundamentering Setninger Utgraving Stabilitett Seismisk grunntype Jordtrykk 4.2 Prosjektforutsetninger Geotekniske vurderinger err utført på bakgrunn av befaring ogg mottatte tegninger fra Pavel hos Plus Arkitektur AS den 24.05.15. Byggg A H er vist v i bilag D1. Byggg A F Byggg A F er leiligheter som har fleree etasjer. Følgende forutsetninger ifølge mottatte tegning i bilag D2 err lagt til grunn for Byggg A F: Tabell 1: o.k. gulv for bygg A F o.k. gulv 1. etasje 2. etasje 3. etasje 4. etasje 5. etasje 6. etasje 7. etasje Byggg G og H Bygg A +28 +31 Bygg B +28 +31,2 +34,3 +37,4 +40,5 +43,6 Bygg C +31,2 +34,4 +37,5 +40,6 +43,7 +46,8 +49,9 Bygg D +31,2 +34,4 +37,5 +40,6 +43,7 +46,8 Bygg E +28 +31,2 +34,3 +37,4 +40,5 Bygg F + 28 + 31 Byggg G og H er rekkehus som s har 3 ogg 7 boenheter i 3 etasjer. Følgende forutsetninger ifølge mottatte tegning i bilag D2 er e lagt til grunn for Bygg G og H:
Tabell 2: o.k. gulv for bygg G og H 4 o.k. gulv 1. etasje 2. etasje 3. etasje Byggg G Bygg H +29,22 +28 +32,22 +31 +35,2 +34,2 Det antas at o.k.. gulv 1. etasje har kotenivå +28 på tomta for bygg A, H og F, og dette vil kreve en oppfylling på den vestligee og sørlige delen av området. Det antas o.k. gulv 1 etasje er på kote +31,2 på tomta for bygg C og D, og dette krever en utgraving på den nordøstlige delen av området. 4.3 Geotekniske parametere I det videre har vi definert geotekniskee parametere som underlag for dimensjonering og vurdering av fundamentering og setninger. 4.3.1 Sand På bakgrunn av utførte undersøkelser antas materialparametere: γ = 17 a = 0 kpa, basert på Statenss vegvesen håndbok V220, se ref. /3/. kn/m 3, φ = 33, 4.3.2 Tørrskorpeleire På bakgrunn av utførte undersøkelserr antas materialparametere: γ = 17,8 kn/m 3, φ = 30, a = 0 kpa, basert på Statens vegvesen håndbok V220, see ref. /3/. 4.3.33 Leire Ved borpunkt 1 og 9 har vi vurdert udrenert skjærstyrkeprofiler i leira ut ifra CPTU- skjærstyrke estimert både fra registrert spissmotstand og poretrykk, p med bakgrunn i sonderingen og utførte laboratorieforsøk. Fra CPTU-sonderingene er udrenert kjente korrelasjoner for norsk leire, se ref. /4/. Løsmassene består av tørrskorpeleire ned til 1 2 m dybde til leire over berg, basert på vår datarapport 15027 nr. 1, ref. /5/. Grunnvannstanden antass på kotenivå +25,8. Med utgangspunkt i ovennevnte, antas skjærstyrkeprofil ( (z)), hvorr z representerer dybde i m u/ terreng: Punkt 1: kote +27,0 (trykksondering), tørrskorpeleire over 2 m 354,5 2 2 z4 26 4 z 5,5 5,5 9 5,5 5,5 z 6,5 354 6,5 6,5 z8 Punkt 9: kote +26,22 (trykksondering), tørrskorpeleire over 2 m 35 10 2 2 z3 25 1,255 3 3 z7 Videre antas følgene anisotropi ved ADP-analyser, hentet fraa ref. /4/: Leire (lite- til middels sensitiv) 1 0,63 0,35
4.3.44 Ødometermodul Ved punkt 1 og 2 har vi tolket følgende ødometermodul ut ifra ødometerforsøk. 5 Punkt 1: dybde 4,3 m, 2500 750 14,6 100 Punkt 2: dybde 2,4 m, 4500 4500 7,4 200 0 100 100 0 200 200 Ødometerforsøket indikererr at leira påå 4,3 m dybde i borpunkt 1 og leiraa på 2,4 m dybde i borpunkt 2 er normalkonsolidert medd et modultall på m = 14,6 og 7,4. Dettee har vært grunnlag for setningsberegningene. I drenert tilstand er det videre forsiktig antatt φ = 26, a = 0 kpa. 4.4 Oppfylling Ifølge mottatt tegninger blirr planlagt o.k. 1 etasje på kote +288 på den vestlige og sørlige delen. Dette vil kreve en oppfylling avv 1,2 2 m. Fyllinger kan utføres som kvalitetsfyll ling, hvor fyllmasser legges lagviss og komprimeres iht. NS 3458: 2004, tabell 3, normal komprimering. Tilførte fyllmasser skal være kvalitetsmasser av knust stein av god fysisk, kjemisk og mekanisk kvalitet. Oppfylling på leire vil normalt gi bådee primær- og sekundærsetninger i flere 10-år. Dettee tyder på at vestre og søre s del av området vil sette seg mange m centimeter mer enn nordre og østre del i årene framover. f Setningene utvikles fra oppfylling i området ble beregnet og vist i kapittel 4.6. 4.5 Fundamentering Mold og masser med organisk innholdd må fjernes. Fundamentene forusettes etablert under dagens terreng. Byggg C kan direktefundamenteres på berg. b Det blir oppfylling og utgraving på tomta for restrende bygg.. Derfor vil byggene få delvis kompensert fundamentering og delvis ren på lastning. Det er potensiale for store skjevsetninger, og peling vil anbefales. 4.6 Setninger Vi har beregnet setninger for oppfylling i området for bygg A, A H og F med tanke på innkjøring fra Storgate, og resultatene er vist i tabell 1. Tabell 1: oversikt beregningseksempler for setninger for oppfylling Oppfylling, m 0,5 1 1,5 2 Oppfylling til kote, m +26,5 +27 +27,5 +28 Last q, Setning, mm kn/m 9,5 19 28,55 38 pkt. 7 47 98 153 214 pkt. 8 27 54 81 1133 pkt. 9 31 52 78 1077 pkt. 10 20 28 42 56
Med oppfylling til kote +28 forventes det en setning mellom 56 og 214 mm, og setningene blir mye større fra f borpunkt 10 til borpunkt 7 på grunn g av forskjellige grunnforhold. 6 4.7 Utgravingg og spunt Utgraving av parkeringskjeller tilsier en gravedybde på ca. 3 m under dagens terreng ved borpunkt 4. Midlertidige graveskråninger kan utføres med helning 1:1 ned til berg (ca. 1,5 m under terreng). Videre må Entreprenør selv vurdere behov forr armeringsnett og jordarmeringsnett som festes f i toppp skjæring med jordnagler og med fjellbolter langs l fjell nedenfor som arbeidssikring. 4.8 Stabilitet Løsmasseprofilene viser tørrskorpeleire og middels fast leire over berg på den vestlige og sørlige delen. Terrenget er relativt flatt i dette området. Påå den nordøstlige delen er det fast friksjonsmasser over berg på 1,5 og 2,4 m dybde. Derfor vurderes områdestabiliteten ikke som kritisk. Lokalstabiliteten skal tas vare på i prosjekteringsfasen. 4.9 Seismisk grunntype Grunnforholdene vurderes klassifisert under seismisk grunntype A i borpunkt 3 5, og under seismisk grunntype E i de andree borpunktene på bakgrunn av utførte grunnundersøkelser iht. Tabell 3.1 Grunntyper i ref. /6/. 4.10 Jordtrykk For beregning av jordtrykk mot kjellervegger og andre støttekonstruksjoner kan dett benyttes følgende jordtrykksfaktor for hviletrykk, iht. ref. /1/: K 0 = 0,58 for fyllmasser og tørrskorpeleire. K 0 = 0,65 for leire. Det kan videre benyttes romvekt γ = 17,8 kn/m 3 for de stedlige løsmasser, og grunnvannstanden antas på kote +25,88 som beskrevet i vår Geoteknisk G datarapport 15027 nr.1. Det minnes om at det må vurderes et tilleggstrykkk ved jordskjelv på kjellervegger som har jordtrykk iht. kapittel 7 og bilag E.9 i NS-EN N 1998-5. Veiledning om hvordan dette gjøres finnes i ref. /7/, kapittel 3.8.2. 5 Referenserr /1/ /2/ /3/ /4/ NS-EN 1997:2004+ +NA:2008 NS-EN 1990:2004+ +NA:2008 Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, Statens vegvesen, 2010 NVE, Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire Rapport, 14-2014
/5/ /6/ /7/ Løvlien Georåd AS, Geoteknisk datarapport 15027 nr. 1, datert 18.05.15. Rådgivende Ingeniørers Forening, «Dimensjonering for f jordskjelv - Veileder til NS-EN 1998-1:2004+NA:2008,» 2010. NS-EN 1998-1:2004+NA:20088 7
Elvesletta 35 2323 Ingeberg Telefon: 95 48 50 00 E-post: post@georaad.no
C Bilag D2 D B E A G H F