Bygg for alle Hvordan Statsbygg møter krav om tilgjengelighet for eksisterende bygg innen 2015 Mai Anh Thị Lê malt@statsbygg.no Kristiansand, 31. august 2010
Generelt I utgangspunktet skal eksisterende bygg utbedres slik at de får universell utforming. 2
Utbedring knyttes til 3 forhold Tilbudet/bygget skal kunne brukes av alle. Bruk skal kunne skje på en likestilt måte. Flest mulig skal ha nytte av tiltakene noe som oppnås når tiltakene rettes mot hovedløsningen. 3
Mulige løsninger i prinsippet I prinsippet kan følgende løsninger tenkes: Det foretas ingen oppgradering for å oppnå mer universell utforming Det foretas en oppgradering til full universell utforming selv om dette går ut over andre hensyn. Det foretas en avgrenset oppgradering Virksomheten flytter og arealet som ikke kan få full universell utforming benyttes til aktivitet som er mindre 4 publikumsrettet. Universal Design Award 2011@ Universal design GmbH
Utbedringsnivåer Nivå 4 - Personlig assistanse der individuell tilrettelegging ikke strekker til Nivå 3 - Individuell tilrettelegging og hjelpemidler Nivå 2 - Tilgjengelighet for grupper med sammenfallende behov for tilrettelegging Nivå 1- Universell utforming, dvs. dekke behov til flest mulig og ta høyde for store variasjoner og 5 mangfold.
Vurderingskriterier Det kan i utgangspunktet angis tre grupper av konsekvenser som bør angis: Universell utforming og tilgjengelighet Andre hensyn (brann og sikkerhet, akustikk, kulturminne) Økonomi. 6
Prinsen trenger ikke prinsesse Rapunzels lange hår for å komme seg opp i tårnet i fremtidens Norge. I 2025 kan han garantert ta en tilgjengelig heis. De svarte ikonene er hentet fra omslaget på boken Inclusive buildings, products and services, challenges in universal design, designet av Nina Charlotte Melleby.Tårnet er tegnet av Aftenpostens Inge Grødum. INGE GRØDUM
UU-Strategi: Tilgjengeliggjøring av eksisterende bygninger innen 2025 8
Tildelingsbrevet for 2010 Punkt 2.3.1 sier: I henhold til regjeringens handlingsplan skal det i eksisterende bygg som forvaltes av Statsbygg årlig gjennomføres tiltak som skal føre frem til at byggene er universelt utformet - i tråd med visjonen - innen år 2025. Etablere handlingsplan/fremdriftsplan for å nå målet Det avsettes min. 6 % av vedlikeholdsmidlene til utbedring av registrerte tiltak. Bygg for alle følges opp i henhold til Statsbyggs handlingsplan for UU. 9
Registreringer Det er registrert i alt ca. 1,6 millioner kvm med totale UU kostnader på ca 350 millioner kr. eks. mva. Det mangler å registrere ca 600.000 kvm som hovedsakelig består av fengsler, utenlandsbygninger og kongelige eiendommer. 10
Universellmannen i arbeid Trillebord med PC Lasermåler Fiskevekt Luxmåler Tegninger med inntegnet sti Fotoapparat Kompetanse på UU
Forslag til handlingsplan Det er mulig å velge forskjellige alternative måter å komme frem til målet om universelt utformede eksisterende bygninger i 2025. Det er i notatet skissert 4 forskjellige muligheter. 1. Løpende utbedringer. 2. Årlig tilgjengeliggjøring/ ferdigstilling av et bestemt antall bygninger 3. Årlig forbedring av generell tilstand ved indikatormåling 4. Kombinasjon av alt.2 og alt.3 12
Alternativ 4: fordelen Ved å planlegge en gjennomgang av ca 35 bygninger (ca 75000 kvm) pr år som løftes opp til UU nivå og samtidig benytte en del av de tilgjengelige midler til å forbedre den generelle tilgjengeligheten i våre bygninger, vil vi kunne oppnå en god kombinasjon av gjennomførte tiltak for å gi hele porteføljen en løpende forbedring i forhold til målet om UU i 2025. 13
Alternativ 4: ulempen Ulempen er at det ikke vil være mulig å få til en helt nøyaktig plan for å nå målet i 2025, men med en god styring av tiltakene og et tilpasset verktøy, vil vi løpende kunne dokumentere fremdriften. Vi mener derfor at denne metode vil være den beste for å gi hele porteføljen en løpende forbedring i forhold til målet om UU i 2025. 14
Prinsipper for vurdering av utbedringer Det er et mål å utbedre alle eksisterende bygg slik at de blir UU og kan brukes av alle på en likestilt måte. I en del tilfeller kommer dette imidlertid i konflikt med andre hensyn. Det kan blant annet være vanskelig å oppnå universell utforming i for eksempel verneverdige bygg. Innenfor bygningsmassen vil det derfor være noen bygg, eller deler av bygg, hvor universell utforming vanskelig kan oppnås. 15
Vurderingsform Dersom en skal redusere kravene til universell utforming i disse, bør det vurderes etter en systematisk og etterprøvbar metode. Resultatet skal være at en får en akseptert liste over de bygg som unntas fra kravet om full universell utforming og hvilken bruk og hvilke løsninger en skal velge for disse. 16
Bygningstyper for rapportering Anbefales Administrasjons/kontor bygg Ambassader Ambassader-kontorbygg Bygg for off./priv.tjeneste Fengselsbygg Forskn./skolebygg primærn. Hotell- og restaurantbygg Institusjonsbygg Kongelige bygg Kulturbygg (museer m.m) Nasjonale minnesmerker Spes.skoler/div. Skolebygg Spesielle bygg Trafikkstasjon (tidl. Biltilsyn) Undervisningsbygg Anbefales ikke Ambassadeanlegg Ambassader-embetsbolig Ambassader-tjenestebolig Bolig (anbefales noen) Fjellanlegg/tilfluktsrom Garasje/lager/uthus Hytte/fritidshus Jord/skogbruksbygning Nasjonale minnesmerker (anbefales noen) Postterminaler Småhus 17
Referansenivå for UU i eksisterende bygninger: TEK 2010 Den 1.7.2010 kommer nye tekniske forskrifter som er mye strengere enn de eksisterende og som i forhold til Diskriminerings- og tilgjengelova fra 1.1.10 betegnes som Universell utforming. Ny Norsk Standard og i forhold til Bygg for alle veilederen vil stadig være noe strengere på enkelte 18 områder
Eksempler på TEK, NS og tidligere UU Bygningselement Målepunkt VTF 2007 UU 2007 TEK 2010 NS 2009 Dør / Manuell åpning Åpningskraft 20 N 5-10 N 20 N 20 N 1,5/1,6 m - avh av Korridor eller vei Bredde 1,2 m trafikk 1,2/1,5 m 1,2/1,6m Rampe Bredde 0,9-1,1 >1,0 m 0,9 m Ingen krav! Bredde Heis heisdør 0,9 m >1,0 m >0,9 m t2/3:0,9/1,1m Heis Bredde heis 1,1m 1,4 m 1,1 m 1,1m/1,4m Heis Dybde heis 1,4m 2,0 m 1,6/2,1 m 1,4m/2m
Totaloversikt forbrukt i 2009 Tiltak Sum 2006 Sum 2007 Sum 2008 Sum 2009 1. Heis 10 016 127 3 912 058 4 897 018 14 766 933 2. Dør og automatikk 4 227 280 4 411 481 5 520 751 1372 215 3. HC-toaletter 773 422 268 565 1 022 657 3341 112 4. Lys 3 489 617 4 045 822 123 991 83 055 5. Skilting 23 466 1 550-0 6. Markering 381 352 177 488 402 302 232 652 7. Lyd og teleslynge 1 087 085 25 474 241 292 8. HC-rampe 1 183 791 183 591 629 272 9. Hc-parkering 147 653 392 995 31 250 10. Diverse 2 033 890 6 430 374 3 929 888 4 349 049 Sum 20 945 154 21 665 867 16 498 666 25 046 829 Tilsvarer 7,1 % av vedlikeholdsmidler 20
UU midler i 2010 Region 1) Kongelige eiendommer 2) ENØKmidler 3) UU-midler EN 2 044 016 EM 10 951 000 Miljø og energi EV 3 462 495 ES 1 980 000 EØ 11 640 000 EU 2 300 000 ED 4 000 000 10 300 000 EF 1 000 000 EK 4 500 000 Sum eks fengsler 4 500 000 4 000 000 33 377 511 10 300 000 EJ 6 000 000 SUM 4 500 000 10 000 000 33 377 511 10 300 000 UU-midler er fordelt per region ihht tiltak lagt inn i V-plan. Listen over tildelte tiltak er sendt ut. 33,3 mill utgjør 7% av våre vedlikeholdsmidler
Bygg for alle et verktøy Innlogging via www.byggforalle.no 22
Rapport over alle registreringer uoppfylte måleverdier Identifiser utbedringsbehov. Velg standard tiltak ifht VTF eller UU og fyll ut det som er relevant for tiltaket.
Når tiltaket er ferdig behandlet må dette også legges inn i Bygg for alle.
Eksempel på overtakelse - Opera Bygget oppleves som tilgjengelig 174 identifisert utbedringstiltak hvor av VTF utgjør kr. 1 091 200 og UUtiltak kr. 11 762 800 28
Eksempel Operaen: utbedringstiltak Tiltak som nå settes i gang: Gjør dørene mindre tunge Manglende kontraster i trappetrinn utbedres Bedre belysning i toaletter Merking av glassfelter Rekkverk i hovedtrapp utbedres 29
Eksempelhefte på løsninger i Statsbygg Finnes på nettsiden til Statsbygg: http://www.statsbygg.no/eien dom/universellutforming/
31
Spørsmål? 32
Tusen takk for oppmerksomhet! 33 One pretty wicked example of this is the stair/ramp designed by Cornelia Oberlander and Arthur Erikson in Robson Square, Vancouver: