Tillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke faglige ordbøker som f.eks sosiologisk ordbok).

SO-102 1 Innføring i sosialt arbeid 1 SO-102 høsten 2016 Emnekode: SO-102 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 02.12.16 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke faglige ordbøker som f.eks sosiologisk ordbok). Merknader: Oppgavene vektes 70-30 ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Maks poeng: 0 2 SO-102, oppgave 1 Bruk av kritisk refleksjon Alle deloppgavene (a, b og c) skal besvares a. Forklar hva hensikten med kritisk refleksjon er, og hvorfor det er viktig for sosialarbeideres faglige utvikling å kunne reflektere kritisk. b. Beskriv elementene i modellen for kritisk refleksjon slik den er presentert i boka sosialt arbeid en grunnbok. c. Tenk deg at det var du som var saksbehandler for Håkon. Bruk modellen for kritisk refleksjon til å gå systematisk gjennom relasjonen du har til Håkon. 1/3

SO-102 1 Innføring i sosialt arbeid Words: 0 Maks poeng: 10 3 SO-102, oppgave 2 Besvar en av disse to oppgavene: a. Samtalens relasjonelle karakter Drøft relasjonens betydning for sosialt arbeid, med særlig vekt på samtalen. Trekk gjerne inn begreper som anerkjennelse, systemverden/livsverden, det å jobbe i, med og gjennom relasjoner, samt relasjonskompetanse i diskusjonen. b. Sosialt arbeids historie I grunnboka i sosialt arbeid knyttes starten på faget sosialt arbeid til sosiale bevegelser på 1800-tallet i USA, England og Tyskland. Utviklingen av faget i Norge beskrives som en pre-profesjonaliserings og en profesjonaliseringsfase, og det stilles også spørsmål ved om vi er inne i en deprofesjonaliseringsfase. Redegjør for historien til sosialt arbeid i Norge, og vis hvordan den er preget av den internasjonale utviklingen. Drøft noen elementer i en eventuell deprofesjonalisering. 2/3

SO-102 1 Innføring i sosialt arbeid Words: 0 Maks poeng: 10 3/3

Question 2 Attached

Kasus - Håkon Du arbeider som sosialarbeidar i NAV Agderbyen. Ein av brukarane dine er Håkon. Håkon er 35 år gamal og har hatt problem med rusmisbruk heile sitt vaksne liv. Han starta å ruse seg då han var 15 år gamal. No har han vore til behandling og har vore rusfri eitt år. Han bur i ein ettervernsbustad knytt til Filadelfia omsorgssenter, men må no over på den ordinære bustadmarknaden. Håkon har to barn, ei jente på 15 år og ein son på 4 år. Jenta på 15 år har han hatt lite kontakt med, ho bur no i ein fosterfamilie og Håkon treff henne eit par gongar i året. Jenta si mor vil ikkje ha kontakt med Håkon og vil heller ikkje at dottera skal ha det. Sonen på 4 år bur saman med mora. Håkon har god kontakt med henne, og han har særlig det siste året prøvd å treffe sonen fast kvar andre søndag. Han ønsker på sikt å ha sonen hos seg kvar andre helg og ein dag i veka. Mange av dei andre relasjonane til hans eigen familie har vore skadelidande gjennom dei åra Håkon har rusa seg. Han har ingen kontakt med faren, men har hatt noko kontakt med mora. Han har og ei søster som bur langt unna med sin eigen familie, og ein bror som bur i nabobyen. Broren driv eiga verksemd, og Håkon har eit ønske om å ta opp att kontakten med broren. Håkon har avtale med fastlegen sin ein gong i månaden. Han har ein del angst og har regelmessige samtalar med psykiatrisk sjukepleiar i kommunen. Håkon har fullført ungdomsskulen og eit år på vidaregåande skule der han tok grunnkurs i mekaniske fag (bilmekanikar). Han har i periodar arbeidd på ein bilverkstad, men har lite samanhangande jobberfaring. Håkon har dei siste åra levd på sosialhjelp, men han ønskjer no å få fast arbeid og inntekt. I samband med oppfølginga etter behandlinga har Håkon gått gjennom ei arbeidsevnevurdering. Denne viste at arbeidsevna er nedsett og at han har behov for særskilt tilpassa innsats frå NAV, jf. arbeids- og velferdsforvaltningslova (NAV-lova) 14. Vedtaket inneber at det forventast at han vil kunne skaffe seg arbeid gjennom eigeninnsats og innsats frå NAV eller andre samarbeidande aktørar. Som sakshandsamar i NAV har du hatt fleire samtalar med Håkon. Du har ei kjensle av at han ikkje vil ha deg for nær, og han svarer av og til kort og avvisande på dine forsøk på å nærme deg samtalar om hans relasjonar til familien. Du synest han er lite samarbeidsvillig, også i forhold til det å skaffe seg bustad.

Question 2 Attached

Kasus Håkon Du jobber som sosialarbeider i NAV Agderbyen. En av dine brukere er Håkon. Håkon er 35 år gammel og har hatt problemer med rusmisbruk hele sitt voksne liv. Han begynte å ruse seg da han var 15 år gammel. Nå har han imidlertid vært til behandling og har vært rusfri ett år. Han bor i en ettervernsbolig tilknyttet Filadelfia omsorgssenter, men må over på det ordinære boligmarkedet nå. Håkon har to barn, ei jente på 15 år og en sønn på 4 år. Jenta på 15 år har han hatt lite kontakt med, hun bor nå i en fosterfamilie og Håkon treffer henne et par ganger i året. Jentas mor vil ikke ha kontakt med Håkon og ønsker heller ikke at datteren skal ha det. Sønnen på 4 år bor sammen med sin mor. Håkon har god kontakt med henne, og har særlig det siste året prøvd å treffe sønnen fast annenhver søndag. Han ønsker på sikt å ha sønnen hos seg annenhver helg og en dag i uka. Mange av relasjonene til sin egen familie for øvrig har vært skadelidende gjennom de årene Håkon har ruset seg. Han har ingen kontakt med sin far, men har hatt noe kontakt med sin mor. Han har også en søster som bor langt unna med sin egen familie, og en bror som bor i nabobyen. Broren driver egen virksomhet, og Håkon har et ønske om å gjenoppta kontakten med sin bror. Håkon har månedlig avtale med fastlegen sin. Han har slitt med angst og har også jevnlige samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen. Håkon har fullført ungdomsskolen og ett år på videregående der han tok grunnkurs i mekaniske fag (bilmekaniker). Han har jobbet i perioder på et bilverksted, men har lite sammenhengende jobberfaring. Håkon har de siste årene levd på sosialhjelp, men han ønsker nå å jobbe mot fast arbeid og egen inntekt. I forbindelse med oppfølgingen etter behandlingen har Håkon gått gjennom en arbeidsevnevurdering, og denne viste at arbeidsevnen er nedsatt og at han har behov for spesielt tilpasset innsats fra NAV, jfr. arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) 14. Vedtaket innebærer at det legges til grunn at han vil kunne skaffe seg arbeid gjennom egeninnsats og innsats fra NAV eller andre samarbeidende aktører. Som veileder i NAV har du hatt flere samtaler med Håkon. Du opplever at han holder deg litt på avstand, og svarer noen ganger kort og avvisende på dine forsøk på å nærme deg samtaler om hans relasjoner til familien. Du syntes han er lite samarbeidsvillig, også i forhold til det å skaffe seg bolig.