FYLKESGEODATAPLAN Trøndelag 2019-2022 Vedtatt i møte i Fylkesgeodatautvalget i Trøndelag 8. november 2018 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 1 av 38
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Norge digitalt i Trøndelag... 4 2 Fokusområder og satsinger i planperioden... 5 3 Samarbeid... 6 3.1 Organisering av Norge digitalt i Trøndelag... 6 3.1.1 Fylkesgeodatautvalg... 6 3.1.2 Arbeidsutvalg for basisdata... 8 3.1.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata... 9 3.1.4 Andre samarbeidsutvalg/-grupper i regionen... 9 3.2 Årlige Norge digitalt-møter i regionene...10 3.3 Andre geodatasamarbeid i fylket...10 4 Datainnhold...11 4.1 Basisdata...11 4.1.1 Felles kartdatabase (FKB)...11 4.1.2 Ortofoto og andre bildedata...18 4.1.3 Detaljerte høydedata (terreng og overflate)...20 4.1.4 Matrikkeldata og administrative grenser...22 4.2 Plandata...25 4.3 Temadata...30 4.4 Fylkesspesifikke tiltak...33 5 Kompetanse...35 6 Handlingsplan...37 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 2 av 38
1 Innledning Geodataplanen er en plan for Norge digitalt-samarbeidet i de enkelte fylkene. Den omhandler samarbeidet mellom de lokale partene i regionen. Oppgaver som de enkelte partene har ansvar for og som ikke omfattes av samarbeidet, er ikke en del av planen. Planen består av to deler: - Et fellesdokument som er likt i alle landets fylker. Dokumentet inneholder generell informasjon og overordnede føringer for geodatasamarbeidet i Norge digitalt. Her gis en kort innføring i hvordan Norge digitalt-samarbeidet er organisert og hva som er de viktigste rammebetingelsene for samarbeidet lokalt. Dette dokumentet skal være likt for alle fylker. - En fylkesgeodataplan som er utarbeidet spesielt for et fylke eller en region. Fylkesgeodataplanen omhandler de aktivitetene det samarbeides om lokalt. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 3 av 38
1.1 Norge digitalt i Trøndelag En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt er at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som intern saksbehandling, næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, må ha god kvalitet og være tilrettelagt slik at de enkelt kan utnyttes av ulike brukergrupper. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltningen har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt, i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Arbeidet med geodata i Trøndelag tar utgangspunkt i nasjonal geodatastrategi og regionale behov/satsinger (for eksempel ny fylkesplan og Fyrtårn-satsingene til Fylkesmannen). I Trøndelag er det bred deltakelse i Norge digitalt. Deltakende parter er alle kommuner, Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen, energiverkene, Telenor, NVE, BaneNOR, Forsvarsbygg, landbruket og Kartverket. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 4 av 38
2 Fokusområder og satsinger i planperioden Hovedsatsinger i geodataplanen for Trøndelag for perioden 2019-2022 er firedelt. Sikre et standardisert geodatagrunnlag Samordne kartleggingsprosjekter gjennom Geovekst, programmene «omløpsfotografering» og «nasjonal detaljert høydemodell». Sikre god kvalitet i datagrunnlaget gjennom gode rutiner. Spesielt fokus på Felles kartdatabase (FKB), ortofoto, høydemodeller, arealplaner, temadata, matrikkelen og vegadresser Kartlegge behov for marine grunnkart langs Trøndelagskysten og arbeide for nykartlegging av områder som ikke er dekket. Ta i bruk ny teknologi for effektiv forvaltning og distribusjon (geosynkronisering, sentral lagring av Felles kartdatabase (sfkb), geointegrasjon etc.). Være orientert om og kunne videreformidle informasjon om ny teknologi og nye elektroniske løsninger (for eksempel ebyggesak, eplansak og matrikkelføring). Øke kunnskapen om og bruken av geodata Bidra med fagkompetanse om tilgjengelige geodata og infrastruktur på arenaer der det er naturlig å delta (fagsamlinger, kommunesamarbeid, fagnettverk etc.). Sikre lett tilgang til datagrunnlaget. Fokusere på at de samme geodataene brukes av mange ulike brukergrupper. Økt kommunesamarbeid Videreutvikle funksjonelle kommunale og regionale samarbeidsformer for effektivisering og forbedring av saksbehandling ved bruk av geografisk informasjon Bidra til en god gjennomføring av kommune- og regionreform Kartverket bistår kommunene som arbeider med kommunesammenslåing eller regionreform. Fange opp og videreformidle erfaringer fra kommuner som arbeider med sammenslåing. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 5 av 38
3 Samarbeid 3.1 Organisering av Norge digitalt i Trøndelag 28. november 2017 hadde det nye Fylkesgeodatautvalget for Trøndelag sitt første møte. Norge digitalt i Trøndelag er organisert med et Fylkesgeodatautvalg med to underliggende arbeidsutvalg. Arbeidsutvalgene forbereder saker som behandles i Fylkesgeodatautvalget. Figur 1: Oversikt over organiseringen av Norge digitalt i Trøndelag. Et viktig arbeid er å finne en hensiktsmessig arbeidsform i utvalgene, samt å se på samspillet mellom Norge digitalt-utvalgene med andre tilgrensede nettverk. I tillegg til Norge digitalt-utvalgene arbeides det med å få på plass «lederforum for økt bruk av geodata» bestående av ledere hos Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Kartverket. 3.1.1 Fylkesgeodatautvalg Mandat Fylkesgeodatautvalget (FGU) er hovedutvalg for samordning og videreutvikling av Geovekst og Norge digitalt i fylket. Utvalget skal: Bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen Vise den samfunnsmessige betydningen av samarbeidene Norge digitalt og Geovekst Gi råd og anbefalinger til deltakende parter Behandle og godkjenne Geodataplanen Fylkesgeodatautvalget skal ha minimum to årlige møter. Ett fysisk møte før sommeren (lunsj til lunsj) og 1-2 møter i september/oktober (video) der geodataplanen besluttes. Sammensetning Som hovedregel deltar representanten i Fylkesgeodatautvalget i aktuelle underliggende arbeidsutvalg. I noen tilfeller kan det være aktuelt at etaten/kommunen stiller med en annen representant i et av arbeidsutvalgene. I tillegg til medlemmene i FGU kan det være aktuelt å invitere andre deltakere til å delta i enkeltmøter i arbeidsutvalgene. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 6 av 38
Utvalgets sammensetning i 2019 Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene «Ytre Namdal» Ingunn Lauritzen Lysø Vikna kommune Kommunene «Indre Namdal» Elisabeth Vollmo Grong kommune Bjørhusdal Kommunene «Innherred» Alf Roksvåg Verdal kommune Kommunene «Værnes» Asbjørn Fiskvik Malvik kommune Kommunene «Fosen» Trude Iversen Hårstad Åfjord kommune Kommunene Hans-Victor Wexelsen Meldal kommune «Orkdalsregionen» Kommunene «Trøndelag Sør» Ingrid Fossum Røros kommune Trondheim kommune Mona Høiås Sæther Trondheim kommune Energiverk Tor Åge Wågø Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Energiverk Roger Espen Trønderenergi Veg Hilde Øfsti Statens vegvesen, Region Midt Fylkeskommunen Frode Brataas Trøndelag fylkeskommune Landbruket Gaute Arnekleiv (leder) Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen Julia Olsson (Kristian Fylkesmannen i Trøndelag Julien er vara) Jernbanen Håvard Moe Bane Nor Kartverket Lars Mardal Kartverket Trøndelag Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Trøndelag Kartverket Alf Egil Aaberge Kartverket Trøndelag Kartverket Synne Rudsar Kartverket Trøndelag Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 7 av 38
3.1.2 Arbeidsutvalg for basisdata Mandat Basisdatautvalget (BDU) skal i hovedsak arbeide med samordning av basis geodata i fylket, og skal vurdere hvilke samarbeidsprosjekter innen Geovekst som skal prioriteres. Utvalget skal: Behandle saker vedrørende etablering, drift og vedlikehold av basis geodata, inklusive matrikkelen Gi innspill til kurs/kompetanseheving Videreutvikle rutiner for vedlikeholdsarbeid innen Geovekst Forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter (forvaltning, drift og vedlikehold - FDV) Basisdatautvalget skal ha minimum to årlige møter. Ett fysisk møte før sommeren (lunsj til lunsj sammen med Fylkesgeodatautvalget) og 1-2 møter i september/oktober (video) der geodataplanen er hovedtema. Utvalgets sammensetning i 2019 Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene «Ytre Namdal» Ingunn Lauritzen Lysø Vikna kommune Kommunene «Indre Namdal» Elisabeth Vollmo Grong kommune Bjørhusdal Kommunene «Innherred» Jarle Rennan (leder) Inderøy kommune Kommunene «Værnes» Arild Overrein Stjørdal kommune Trondheim kommune Gudmund Melland Trondheim kommune Kommunene «Fosen» Trude Iversen Hårstad Åfjord kommune Kommunene John Aune Hemne kommune «Orkdalsregionen» Kommunene «Trøndelag Sør» Asbjørn Langen Melhus kommune Energiverk Tor Åge Wågø Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Energiverk Roger Espen Trønderenergi Veg Turid Finstad Statens vegvesen, Region Midt Landbruket Gaute Arnekleiv Fylkesmannen i Trøndelag Jernbanen Håvard Moe Bane Nor Kartverket Lars Mardal Kartverket Trøndelag Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Trøndelag (sekr. BDU) Kartverket Alf Egil Aaberge Kartverket Trøndelag (sekr. BDU) Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 8 av 38
3.1.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata Mandat Arbeidsutvalget for plan- og temadata (PTU) skal være en møteplass hvor partene i Norge digitalt i fylket presenterer og drøfter saker knyttet til produksjon, formidling og bruk av planog temadata. Utvalget skal: Sikre deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner Være bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket Bidra til gjensidig erfaringsutveksling og samhandling Sikre plan- og temadata med høy kvalitet og god formidling av disse Bidra til kurs/kompetanseheving innen fagområdet Plan- og temadatautvalget skal ha minimum to årlige møter. Ett fysisk møte før sommeren (lunsj til lunsj sammen med Fylkesgeodatautvalget) og 1-2 møter i september/oktober (video) der geodataplanen er hovedtema. For plan- og temadatautvalget er det utarbeidet en nasjonal veileder for hjelp i utvalgsarbeidet, https://www.geonorge.no/globalassets/geonorge2/veiledere/veilederfor-arbeid-i-plan--og-temadatautvalg.pdf Utvalgets sammensetning i 2019 Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene «Ytre Namdal» Ragnhild Wendelbo Melgård Nærøy kommune Kommunene «Indre Namdal» Lars Arnesen Grong kommune Kommunene «Innherred» Lars Billdal Steinkjer kommune Kommunene «Værnes» Sverre Solligård Meråker kommune Kommunene «Fosen» Bitte Paulsen-Aukan Ørland kommune Kommunene Hans-Victor Wexelsen Meldal kommune «Orkdalsregionen» Kommunene «Trøndelag Sør» Ingunn Holøymoen Røros kommune Trondheim kommune Reidun Onsøien Trondheim kommune Veg Roar Hansen Statens vegvesen, Region Midt Fylkeskommunen Frode Brataas Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen Gunhild Kvistad Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen Julia Olsson Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen Elisabeth Varsi Stubbrud Fylkesmannen i Trøndelag Kartverket Lars Mardal Kartverket Trøndelag Kartverket Synne Rudsar Kartverket Trøndelag Kartverket Elling Ringdal Kartverket Trøndelag 3.1.4 Andre samarbeidsutvalg/-grupper i regionen I Trøndelag er det også andre samarbeid/nettverk som arbeider med tilgrensede aktiviteter. De mest aktuelle er Plannettverket, GIS-nettverket for kommunene og nettverk for klimatilpasning i kommunene. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 9 av 38
3.2 Årlige Norge digitalt-møter i regionene For 2019 planlegges to typer møter: - Vedlikeholdsårsmøter for avtalene om forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-avtalen) i kommunene. Disse planlegges arrangert som regionale møter vinter/vår. Nettselskapene samles på ett av møtene. - Åpent Norge digitalt møte for alle parter i fylket (desember) 3.3 Andre geodatasamarbeid i fylket Målsetting For å nå hovedmålsettingene i planen er det viktig med samarbeid. Samarbeidet kan være av formell art (for eksempel felles GIS-løsninger) eller mer uformelt (for eksempel møteplasser for erfarings- og kunnskapsdeling). I 2019 skal vi vurdere mulige konkrete tiltak for å øke samarbeidet, spesielt gjelder dette samarbeid mellom kommuner. Dette vil særlig være aktuelt for kommuner som skal slå seg sammen. Status Under er en oversikt over kjente geodatasamarbeid i Trøndelag: - GisLink o Regional kartportal for fylkeskommunene og fylkesmennene i Trøndelag og Møre og Romsdal - Fosenregionen o - Værnesregionen o Samarbeid om kartforvaltning og webløsninger i Indre Fosen, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Ørland Samarbeid om webløsninger og noe kartforvaltning i Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal - Orklakart o Felles kartforvaltning og webinnsyn for Meldal og Orkdal - Røros, Holtålen og Os o Felles kartforvaltning - Indre Namdal o Samarbeid om kart og planforvaltning, planregister, Vann - og Avløp (VA), innsynsløsning, programvare for matrikkelføring, GIS-kompetanse, samt felles IKT-løsning for Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Høylandet. - Midtre Namdal o Samarbeid om kartforvaltning og webinnsyn i Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla - Innherred kommunesamarbeid o Verdal og Levanger har et formalisert samarbeid i henhold til kommunelovens 27 om geodata og oppmåling. Selskapet foretar all oppmåling, kartforvaltning og matrikkelføring. Felles IKT-løsninger inkl. webløsninger - Steinkjer, Inderøy og Verran o Samarbeid om kartforvaltning. Steinkjer og Verran samarbeider om oppmåling og matrikkelføring Tiltak I løpet av første halvdel av 2019 skal Norge digitalt-utvalgene lage en komplett oversikt over geodatasamarbeid i fylket. Basert på denne oversikten skal det vurderes om det er hensiktsmessig å stimulere til nye funksjonelle samarbeid. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 10 av 38
4 Datainnhold 4.1 Basisdata 4.1.1 Felles kartdatabase (FKB) I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens den kontinuerlige ajourføringen reguleres gjennom FDV-avtalene. Nasjonal målsetting Ha tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov. FKB-data skal være landsdekkende og de skal etableres og ajourføres som beskrevet i produktspesifikasjon for felles Kartdatabase. Forvaltning, drift og vedlikehold skal reguleres i FDV-avtalen for kommunen. Målsetting i Trøndelag Som nasjonal målsetting, men med følgende tillegg: Det skal utarbeides langtidsplan for periodisk ajourføring av FKB. Hovedmålsetting er at det skal gjennomføres periodisk ajourføring med ny flyfotografering hvert 4-5 år i områder med tettbebyggelse/tettsteder og 8-10 år for øvrige områder. Samordne kartleggingsprosjekter gjennom Geovekst med de nasjonale programmene for «Omløpsfotografering og «Nasjonal detaljert høydemodell». Det skal gjennomføres periodisk ajourføring av AR5 når det er utført omløpsfotografering, eller når det finnes annet egnet bildemateriale Det skal fokuseres på kontinuerlig ajourføring gjennom saksbehandling hos partene Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 11 av 38
Status Trøndelag Det er etablert fylkesdekkende datasett (FKB-A/B/C/D) for Trøndelag. Alle kommunene i Trøndelag har forvaltningsavtale, med unntak av Trondheim. Distribusjon av data fra Trondheim er regulert gjennom Norge digitalt-avtalen. De fleste oppdaterer direkte i Sentral FKB. Det gjennomføres årlige vedlikeholdsrunder og periodisk ajourhold. Nettoareal(*) kartlagt ABCD Std. Sum netto ABCD i km 2 %-andel A 17,23 0,04 B 9 369,94 22,88 C 20 277,14 49,52 D 11 281,89 27,55 Totalt 40 946,20 100,00 (*) N250 detaljering, innsjøer > 10 km 2 er trukket fra Figur 2: Oversikt over FKB-standardinndeling i Trøndelag Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 12 av 38
Delmål Delmål (hva) Gjennomføre periodisk ajourføring i henhold til geodataplanen Status (hvorfor iverksette tiltak) Gjennom kontinuerlig ajourføring fanges ikke alle endringer i kartet opp, og det er behov for ny fotogrammetrisk ajourføring Tiltak (hvordan nå delmål) - Utarbeide kartplan som rullerer årlig. Kartplanen skal kunne benyttes til budsjettering hos partene - Samordning av Geovekst-prosjekter med flyfotografering i omløpsfotograferingsprogrammet. - Involvering av brukerne (Geovekst-partene) ved utforming av periodiske ajourførings-prosjekter - Vurdere kvalitetsforbedrende tiltak ved periodisk ajourføring. F.eks. oppgradering/nykonstruksjon for å oppnå «3D-standarden/SOSI4.0», nykonstruksjon av dårlig kystkontur og oppgradering av høydedata - Gjennomføre grundig kartkontroll av minst ett Geovekst-prosjekt hvert år Ansvar (hvem) BDU/ Geovekst BDU Kartverket BDU/ Geovekst Kartverket Tidsfrist (når) 2019 2019-2022 2019-2022 2019-2022 2019-2022 Ta i bruk ny teknologi for effektiv forvaltning og distribusjon Datasettene FKB-Bygning, FKB-Tiltak, FKB-Veg, FKB-Vegnett, FKB- Traktorveg, FKB-AR5 og FKB-Ledning (høyspent) skal holdes kontinuerlig oppdatert. Øke kvaliteten i AR5 Ny teknologi muliggjør enklere dataforvaltning, bedre datakvalitet og brukerne vil få raskere og lettere tilgang til oppdaterte data Mange Geovekst-parter klarer å holde dataene kontinuerlig oppdatert, mens andre har forbedringsmuligheter AR5 benyttes som et grunnlag for arealbasert tilskudd i landbruket - Informere om fordelene med Sentral lagring av FKBdata og bruk av standard for geosynkronisering - Gjennomføre kurs i kontinuerlig ajourføring av AR5 - Gjennomføre kurs i kontinuerlig ajourføring av samferdselsdatasettene Vegnett, Veg og TraktorvegSti - Sikre konsistens mellom datasett som har koblinger mot hverandre (Samferdsel, Bygning/matrikkel og Stedsnavn/Sentralt stedsnavnregister) - Kartverket kan bistå parter i utarbeiding av interne rutiner for ajourføring - Arrangere fagdag for nettselskapene - Fokus på administrativt ajourhold - Benytte omløpsbilder til periodisk ajourhold Kartverket 2019-2022 FM/NIBIO Kartverket Kartverket/ kommunene Kartverket Kartverket/ nettselskap Kommunene / NIBIO 2019 2019 2019-2022 2019-2022 2019 2019-2022 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 13 av 38
Delmål (hva) Økt kvalitet for datasettet FKB-Vann (kystkontur, elver, bekker og grøfter) Økt kvalitet for datasettet FKB-TraktorvegSti Status (hvorfor iverksette tiltak) I enkelte områder er det betydelig innslag av vanndata fra skanning av ØK-folier. Fullstendigheten i vanndataene (spesielt «enstreksbekker») er varierende Varierende fullstendighet Tiltak (hvordan nå delmål) - Vurdere om nye metoder, for eksempel økt bruk av laserdata, kan benyttes til kvalitetsforbedring - Vurdere nykonstruksjon av kystkontur der kystkonturen er digitalisert fra ØK - Utrede hvilke områder hvor det eventuelt er behov for å gjøre større kvalitetsforbedringer. Vurdere hvilken metode som bør benyttes for å utføre kvalitetsforbedringen Ansvar Tidsfrist (hvem) (når) Kartverket 2019-2022 Kartverket / BDU 2019 Sikre at de riktige stedsnavnene fra Sentralt stedsnavnregister (SSR) benyttes i FKB og øke kvaliteten i SSR Stedsnavn er en viktig kilde for blålysetatene og andre brukere for å finne riktig posisjon. Det er viktig at de riktige stedsnavnene finnes på kart - Kontinuerlig overføring av endringer i SSR til navneutvalget som brukes i FKB - Kvalitetsforbedring i SSR - Vurdere om det er de riktige stedsnavnene som står på kart Kartverket Kartverket Kommunene 2019-2022 Ajourføring av N50 i D- områder overføres til FKB Fange opp ajourhold som gjøres på N50-nivå og overføre endringer til FKB - Utføre endringsanalyser og overføre av endringer som en del av det administrative ajourholdet Kartverket 2019-2022 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 14 av 38
Figur 3: Geovekst-prosjekter med oppstart 2019. Oppdatert oversikt over planlagte prosjekter finnes på www.norgeibilder.no Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 15 av 38
Figur 4: Status og planer for periodisk AR5-ajourhold. Detaljert AR5-status finnes på https://www.nibio.no/tema/jord/arealressurser/arealressurskart-ar5/sjekk-status Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 16 av 38
Figur 5: Eksempel på analyse av kvalitet på kystkontur i FKB. Grønne kurver viser kystkontur som er nykonstruert, mens røde kurver viser kystkontur som er digitalisert fra analoge kart. Analysen viser at i noen kommuner er det aktuelt å iverksette kvalitetsforbedrende tiltak. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 17 av 38
4.1.2 Ortofoto og andre bildedata Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Ortofoto etableres enten fra bilder fra nasjonalt program for omløpsfotografering (normalt med oppløsning på 25 cm) eller i forbindelse med Geovekst-prosjekter (normalt med oppløsning på 10 cm). I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter. Nasjonal målsetting Gjennom omløpsprogrammet dekke hele landet med nye ortofoto med et omdrev på 6-8 år. For tettere bebygde områder og områder med særskilt interesse, det er ønskelig med et hurtigere omdrev og bedre oppløsning enn det omløpsbildene gir. Målsetting i Trøndelag Ortofoto skal alltid etableres i Geovekst-prosjekt. Det skal etableres rektifiserte bilder («ortofoto light») så tidlig som mulig etter flyfotografering for å gjøre flybildene raskt tilgjengelig. I løpet av planperioden skal det etableres historiske ortofoto (fra førstegangskartleggingen av økonomisk kartverk - ØK) for hele fylket. Delmål Delmål (hva) Sikre tilgang til ferske og historiske ortofoto Status (hvorfor iverksette tiltak) Ortofoto er et viktig datagrunnlag hos partene og benyttes i stor grad i saksbehandlingen Tiltak (hvordan nå delmål) - Utarbeide kartplan som rullerer årlig. Kartplanen skal kunne benyttes til budsjettering hos partene - Samordning av Geovekst-prosjekter med flyfotografering i omløpsfotograferingsprogrammet - Involvering av brukerne (Geovekst-partene) ved prosjektutforming Ansvar Tidsfrist (hvem) (når) Geovekst/BDU 2019 Hyppigere flyfotografering Partene ønsker hyppigere oppdatering av ortofotoene. Bildene benyttes i økende grad av partene - Vurdere om det skal gis innspill til opplegget for omløpsfotograferingsprogrammet, f.eks. blokkinndelingen - Undersøke muligheten for økt lokal finansiering for hyppigere fotografering - Vurdere å gjennomføre egne ortofotoprosjekt gjennom Geovekst BDU 2019 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 18 av 38
Figur 6: Oversikt over planer for omløpsfotografering for perioden 2019 2022 pr. 15. oktober 2018. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 19 av 38
4.1.3 Detaljerte høydedata (terreng og overflate) Målet er at det innen 2022 er etablert en nasjonal detaljert høydemodell (NDH) for hele landet. I hovedsak gjennomføres prosjektet ved nymåling med laser (punktetthet på 2 punkt pr. m 2 for 229.000 km 2 ), gjenbruk av eksisterende laserdata fra Geovekst (57.000 km2) og noe bildematching (39.000km2). Det er Kartverket sentralt som koordinerer prosjektet i tett samarbeid med nasjonale etater og Geovekst. På regionalt nivå er det Geovekst som sørger for tilleggsfinansiering i områder der større punkttetthet er ønsket. Dataene kan brukes til blant annet analyser av skred-, flom- og rasfare. De vil også være viktige i forbindelse med arealplanlegging og bidra til å bedre flysikkerheten. Nasjonal målsetting Innen 2022 er det etablert en nasjonal detaljert høydemodell (NDH) for hele landet. Målsetting i Trøndelag Gjennomføre laserskanningsprosjekt der det behov for nye data. Samordne lokale laserskanningsprosjekt med skanning i NDH-prosjektet. Delmål Delmål (hva) Ajourføring av den nasjonale høydemodellen Øke bruken av laserdata og finne fram til nye bruksområder Nytt metadatasett over terrenginngrep som medfører behov for forbedring av nasjonal høydemodell Status (hvorfor iverksette tiltak) Tiltak etter behov der det skjer vesentlige endringer i terrenget Informasjonsmengden i laserdataene utnyttes ikke fullt ut Det skjer endringer i terrenget hele tiden og høydedataene vil derfor ikke stemme med terrenget. Det er behov for metadata som viser hvor terrengdataene ikke stemmer Tiltak Ansvar Tidsfrist (hvordan nå delmål) (hvem) (når) - Ta inn aktuelle områder i Geodataplanen Geovekst 2019-2022 - Kurs / fagdager / webinarer - Etablere ny metodikk for å bruke laserdata til kvalitetsheving og kontroll av andre datasett - Utrede hva et nytt metadatasett skal inneholde og hvordan man mest effektivt kan sanke inn metadata når det skjer endringer i terrenget Kartverket / Geovekst Kartverket / BDU 2019-2022 2019 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 20 av 38
Figur 7: Status pr. 15. oktober 2018 for etablering av nasjonal detaljert høydemodell. Se også «Dynamisk statuskart» på https://www.kartverket.no/prosjekter/nasjonal-detaljert-hoydemodell/ Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 21 av 38
4.1.4 Matrikkeldata og administrative grenser Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Nasjonal målsetting Matrikkelen føres i henhold til lov og forskrift. Målsetting i Trøndelag Tilsvarende som nasjonal målsetting, men med følgende tillegg: Gjøre nødvendige endringer i matrikkel og grunnbok som følge av kommune- og regionreform Kvalitetsheving av matrikkelen - Redusere etterslep på føring av matrikkelenhet - Redusere antall matrikkelenheter med mangelfull geometri - Øke andel vegadresser - Arbeide for gode vedlikeholdsrutiner av vegadresser - Bedre kvalitet på informasjon om bygningene Sikre god kompetanse på matrikkelføring Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 22 av 38
Delmål Delmål (hva) Status (hvorfor iverksette tiltak) Tiltak (hvordan nå delmål) Kommune- og regionreform Kommunesammenslåinger i 2020 - Oppfølging av aktuelle kommuner - Forberede kommunesammenslåing og grensejusteringer Ansvar (hvem) Kartverket Kommunene og Kartverket Tidsfrist (når) 20.12.2019 20.12.2019 Redusere etterslep i føring av matrikkelenhet Enkelte kommuner sliter med å holde tidsfrister i henhold til matrikkelloven - Kommunebesøk, møter og kurs - Utsending av rapporter jevnlig Kartverket 2019-2022 Vedlikehold av vegadresser Enkelte kommuner har utfordringer med vedlikehold av vegadresser - Kommunebesøk, møter og kurs Kartverket 2019-2022 Øke andel vegadresser til 95 % Forbedre geometri på matrikkelenheter Noen kommuner har fortsatt en del matrikkeladresser (92,4 % pr. sept. 2018) Matrikkelen har enheter som mangler eller har mangelfull geometri. I tillegg er det teiger med ukjent eierforhold - Arbeidsmøter etter behov Kommunene og Kartverket - Utsending av rapporter - Arbeidsmøter - Registrere geometri på matrikkelenheter etablert etter 1980 - Skanning og georeferering av ferdigvegskart for kommuner som ønsker det Kartverket og kommunene Kommunene Vegvesenet, kommunene og Kartverket 01.01.2020 2019-2022 Mer fullstendig føring av bygningsinformasjon Matrikkelføring for kommuner som har behov/ønske Kompetanse til kommunene Mange kommuner fører ikke alt som skal føres ihht. loven Enkelte kommuner ønsker bistand med matrikkelføring (spesielt vegsaker og jordskiftesaker) Gradvis innføring av endringer i matrikkelloven - Utsending av rapporter jevnlig Kartverket og kommunene Kvartalsvis 2019-2022 - Tilby kommunene bistand med Kartverket 2019-2022 matrikkelføring - Kurs/fagdager/oppfølging Kartverket 2019-2022 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 23 av 38
Figur 8: Status adressering 15. oktober 2018. Ytterligere detaljer på https://www.kartverket.no/eiendom/adressering/statusvegadresser/ Figur 9: Status 15. oktober 2018 for grunneiendommer (GID) i matrikkelen som ikke finnes i matrikkelkartet Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 24 av 38
5 Plandata Geodataloven og Plan- og bygningsloven med forskrifter stiller blant annet krav til etablering, forvaltning og tilgjengeliggjøring av plandata. Regionale tiltak som kan sikre eller gjøre det enklere og tilfredsstille lov og forskrift, bør tilstrebes. Nasjonal geodatastrategi med tilhørende handlingsplan må legges til grunn når de årlige fylkesgeodataplanene utarbeides. Nye nasjonale tiltak for plandata kan komme gjennom handlingsplanen, og regionale mål og tiltak bør understøtte disse. Norge digitalt plansatsing 2019-2021 skal bidra til å gi Norge digitalt-parter effektiv tilgang på oppdaterte plankart samlet på ett sted, gjennom Geonorge, for alle planstatuser. Tilgangen er viktig for å føre arealstatistikk, for parter som har innsigelsesmyndighet og for parter som blant annet skal planlegge arealbruk som strekker seg ut over en kommune. Innføring av geosynkronisering gjør det mulig å tilgjengeliggjøre en kopi av kommunens til enhver tid gjeldende digitale plankart gjennom Geonorge. Norge digitalt gir støtte til infrastruktur og drift av geosynkronisering til ca 160 prioriterte kommuner. Det er ønskelig at fylkene søker løsninger som kan bidra til at flere kommuner kan ta i bruk geosynkronisering av plankartet. Mer informasjon om plansatsing gjennom Norge digitalt finnes på https://www.kartverket.no/geodataarbeid/arealplan-og-planregister/plandata-i-norge-digitalt/ Nasjonal målsetting Til enhver tid oppdaterte plankartbaser, inkludert alle planfaser, fra minimum 160 kommuner er tilgjengeliggjort gjennom Geonorge ved hjelp av geosynkronisering innen 2020. Aktører i fylkene bidrar til å nå målsettinger i Nasjonal geodatastrategi med handlingsplan Kommunen, i samarbeid med andre kommuner, har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å forvalte kommunens digitale plankartbaser etter lover og forskrift, og på en måte som tilfredsstiller en effektiv anvendelse av dataene for kommunen selv og andre. Tiltak som kurs, kommunesamarbeid etc. Flest mulig kommuner leverer plankartdata på vektorformat til Norge digitalt via arealplankartløsningen. Aktører i fylkene bidrar i prosjekter av nasjonal karakter hvor målsetting er effektivisering, forenkling, bedre brukerforståelse og samhandling. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 25 av 38
Målsetting i Trøndelag Alle kommuner har planregister med fullt planinnhold med tilhørende dokumenter i tråd med gjeldende lov og forskrift o Alle kommuner forvalter/oppdaterer sitt planregister fortløpende o Alle kommuner forvalter/oppdaterer sine plankartbaser fortløpende (baser per planstatus 1-3, samt vertikalnivå) o Alle kommuner har tilgjengeliggjort sine planer; planregister og kartinnsyn på nett Revidere FDV-avtalen med kommunene for å avtalefeste levering av plandata. Målet er å sikre o kommunenes krav om avlevering av årsversjon (Kart- og planforskriften 4) o levering i tråd med Norge digitalt plankartløsning spesielt med fokus på utveksling av planer på høring og varsel om oppstart. Flere kommuner i Trøndelag skal i løpet av 2019 synkronisere sine plankartdata, både planer med status planlegging igangsatt (planområde), planforslag og vedtatte planer Øke bruken av kommunenes DOK (det offentlige kartgrunnlag) i behandlingen av plan- og byggesak Øke kommunenes kunnskap om digital saksbehandling (eks. 3D-plan, elektronisk dialog, eplansak) Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 26 av 38
Status i Trøndelag Figur 10: Status planregister 15. oktober 2018 Figur 11: Status kommuneplaner tilgjengelig i Norge digitalt 15. okt. 2018 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 27 av 38
Delmål Delmål (hva) Sikre god kvalitet i plankart og fullstendighet i plankartbaser så brukerne kan stole på dataene Flere kommuner skal levere plandata til Norge digitalt plankartløsning. Øke fullstendigheten for - vedtatte planer - planer på oppstart - planforslag på høring Forankre bruken av kommunens offentlige kartgrunnlag (DOK) i oppstartsmøter og forhåndskonferanser Status (hvorfor iverksette tiltak) Tekniske feil i planer fører til forsinkelser i saksbehandlingen og kan føre til feil beslutninger. Det krever ressurser og samarbeid i kommunen for å holde planregister og plankartbaser oppdatert Det er «huller» i fylkeskartet, ikke alle kommuner leverer plandata til Norge digitalt. Ikke alle kommuner synkroniserer sine plankartbaser Manglende eller feil bruk av temadata i behandling av planer og byggesak Tiltak (hvordan nå delmål) - Synliggjøre samfunnsnytte og kommunenes egennytte - Fokusere på viktigheten av rutiner; Bruk av veilederen Bruk av teknisk sjekkliste Veiledende korte videoer Fagdag Workshop Møteplasser Erfaringsutveksling Kommunebesøk - Regionale oppskrifter og sjekklister holdes oppdatert - Kommunen har og følger rutiner for oppdatering av register og baser - Bidra til digitalisering - Teknisk bistand - Søke midler om støtte - Bidra til at flere synkroniserer - Teknisk bistand - Søke midler om støtte - Revidere FDV-avtalen - Fokusere på gjennom Uttalelser til kommunene Bruk av DOK-veilederen Bruk av teknisk sjekkliste Fagdager Workshop Møteplasser Erfaringsutveksling - Kommunebesøk - Regionale oppskrifter og sjekklister holdes oppdatert Ansvar (hvem) PTU / FM / FK / Kommunene / Kartverket / Kommunene / FM / FK / Kartverket PTU / FM / FK / Kommunene / Kartverket / Tidsfrist (når) 2019-2022 2019-2022 2019-2022 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 28 av 38
Delmål (hva) Ha oversikt over og spre kunnskap om digitale løsninger hva finnes og hvordan ta disse i bruk Ressurs- og kompetansebygging i kommunene Status (hvorfor iverksette tiltak) Det skjer mye og det er krevende å være oppdatert eks.: - sikre medvirkning - 3D - Digitale reguleringsbestemmelser Det er mange og varierte krav til kommunene og det behov for erfaringsutveksling. Tiltak (hvordan nå delmål) - Synliggjøre samfunnsnytten og kommunenes egennytte - Samle sammen og spre kunnskap gjennom Nyhetsbrev/informasjonsskriv Fagdager Workshop Møteplasser Erfaringsutveksling Kommunebesøk - Skape møteplasser/workshop i alle 7 «regionene» Felles arbeidsdager Regionbesøk Webinar for utfordringer i regionen Ansvar Tidsfrist (hvem) (når) Kartverket 2019 PTU / Kartverket,, se kap.5. 2019 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 29 av 38
5.1 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige geografiske data, både basis geodata og temadata, som kommunen som planmyndighet må vurdere bruken av i plan- og byggesaksarbeid i sin kommune. Formålet med det offentlige kartgrunnlaget er å sikre at kommunen har et bevisst forhold til kart- og kunnskapsgrunnlaget som brukes i plan- og byggesaksarbeidet, både i det arbeidet kommunen selv gjør og i hva private forslagsstiller/tiltakshavere skal bygge sine vurderinger på. Et bevisst forhold til det offentlige kartgrunnlaget er et bidrag til en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling. Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOK-datasett og DOK-tilleggsdata. Til hjelp i dette arbeidet har Kartverket utarbeidet en veileder for bekreftelse av DOK i kommunene og egne DOK-verktøy i Geonorge. Kommunene oppfordres til å bidra med data til nasjonale datasett og til å utarbeide egne datasett. Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og som er av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. Nasjonal målsetting Data som viser turruter som merkes og/eller skiltes i kommunal regi skal inngå i datasettet Tur- og friluftsruter. Samle kommunale data i nasjonale datasett i samarbeid med nasjonale etater. Eksempel: Kommunene samarbeider med NGU om å levere data til Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). Kartverket bidrar til å finne beste metode basert på data fra NDH som kommunene kan ta i bruk for å beregne flomveier. Målsetting i Trøndelag Øke bruken av temadata i kommunenes saksbehandling med fokus på datasettene i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) o Alle kommuner har bekreftet DOK o Alle kommuner reviderer årlig sin bruk av temadata i plan- og byggesaksbehandling Ha fokus på kvaliteten på temadata, og da den samfunnsmessige nytten med felles forståelse og bruk av datasett Bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet Bruke data fra geonorge.no, direkte eller gjennom regionale løsning Jobbe for og bidra til standardiserte metoder for beregninga av datasett og/eller utarbeide sentrale analyser, f.eks. flomveier. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 30 av 38
Delmål Delmål (hva) Synliggjøre viktigheten av DOK som et verktøy for kommunene Fagpersoner bruker DOK i sin saksbehandling etter plan- og bygningsloven ut fra datasettets kvalitet og egnethet Sikre enkel tilgang til nasjonale temadata i samarbeid med Møre og Romsdal («Temadata Midt- Norge») Oversikt og formidling av muligheten for innlegging av lokale data i nasjonale baser Status (hvorfor iverksette tiltak) Hensikten med DOK er ikke å være en sjekkliste for sentrale myndigheter, men skal være et nyttig verktøy for kommunen Trenger å styrke felles forståelse for bruken av temadatasett da data hentes fra eller sees på i ulike kartportaler/-tjenester. Det er blant annet usikkerhet om hvilke datasett som bør brukes til hva, f.eks. ROS-analyser Mangler teknisk løsninger eller kunnskap om hvordan få rask og enkel tilgang til ferske tematiske data. Det er et mangfold av kilder som det er vanskelig å ha oversikt over Det mangler en oversikt over mulighetene DOK gir. Det ønskes Tiltak (hvordan nå delmål) - Fortelle om samfunnsnytten og kommunenes egennytte - Bruke veilederen for DOK - Alle kommuner bekrefter DOK - Årlige revisjon av DOK - Kommunen bekrefter/reviderer DOK - Bruke verktøy i geonorge.no aktivt, som egnethetsvurderingen og merknadsfelt - Bruke DOK-veilederen - Samle sammen og spre kunnskap gjennom - Nyhetsbrev/informasjonsskriv - Fagdag - Workshop - Møteplasser - Erfaringsutveksling - Kommunebesøk - PTU samler innspill og formidler videre til dataeiere - Sammenstille nasjonale dataeieres egne kartportaler med dataeiers DOK-data og tilgjengeligheten av disse i geonorge.no - Vurdere å etablere en regional temadatabase og tilby analyser av temadata - Dugnad i PTU for samle sammen det vi vet Ansvar (hvem) PTU / Kartverket / FM / FK / nasjonale dataeiere PTU / Kartverket / FM / FK FM / FK / Kartverket PTU / Kartverket / nasjonale dataeiere Tidsfrist (når) 2019-2020 2019-2022 2019 2019 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 31 av 38
Delmål (hva) Framheve viktigheten av kommunale DOK-data og tilgjengeliggjøringen av disse Framstilling av temainformasjon i kart Status (hvorfor iverksette tiltak) enkle oppskrifter for hvordan DOK-datasettene kan brukes. Usikkerhet om hva kommunene kan gjøre og kreve av offentliggjøring av undersøkelser/rapporter. Kommunene ønsker klarere forventninger til hva de skal ha av temadata. Kommunens egne innsynsløsninger er ikke alltid fullstendige, eller gir ikke rom for deling. Mangler tegneregler og savner felles oversikt og krav til kvalitet. Tiltak (hvordan nå delmål) - Informere om kravgrunnlaget kommunen kan bruke for å publisere datagrunnlaget fra undersøkelser/rapporter - Aktiv bruk av årligedok-revisjon - Informere om og bruke veilederen for DOK - Opplæring fra/om geonorge.no for innlegging av lokale DOK-data - Revidere FDV-avtalen for å avtalefeste dataflyten på aktuelle temadata, f.eks. Tur- og friluftsruter - Synliggjøre hva som ligger i geonorge.no - PTU formidler behovet til dataeiere Ansvar (hvem) Kommunene / PTU / Kartverket / FM / FK Kommunene/ nasjonale dataeiere Tidsfrist (når) 2019-2022 2019-2022 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 32 av 38
5.2 Fylkesspesifikke tiltak Målsetting i Trøndelag I Norge digitalt-samarbeidet skal man alltid vurdere om det er nye behov som bidrar til å forbedre kunnskapsgrunnlaget i fylket. Delmål Delmål (hva) Etablering av marine geodata i kystsonen Utrede behovet for nye skråfoto Kommune- og regionreform Forbedre skogressurskart (SR16) i Trøndelag Status (hvorfor iverksette tiltak) Store deler av Trøndelagskysten har dårlig kvalitet på dybdedata i kystsonen Kommunene har mangelfullt planleggingsgrunnlag i kystsonen, bl.a. pga «ikke frigitte data» Flere brukere etterspør ferske skråfoto Eksisterende skråfoto som finnes, stort sett i kystområdene, er for gamle Flere kommuner i Trøndelag skal slå seg sammen fra 1.1.2020 Arbeidet er godt i gang i kommunene. Kartverket har blant annet besøkt de fleste nye kommunene Etablert gjennom bildematching fra bilder med varierende kvalitet Tiltak (hvordan nå delmål) - I enda større grad tydeliggjøre behovene i kystkommunene. Kystkommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen, Kartverket og andre interessenter ser på behov og muligheter for finansiering av forsert dybdemåling i Trøndelag - Sende en forespørsel til partene i Norge digitalt for å undersøke interesse - Bidra med råd og veiledning innen geodataområdet for å sikre god sammenslåingsprosess - Vurdere om det er aktuelt å gjennomføre en workshop for kommunene i fylket som skal slå seg sammen for å dele erfaringer og for å få rådgivning til arbeid innen geodataområdet som kommunene må ha fokus på - Påvirke til at SR16 revideres med grunnlag i NDH data Ansvar (hvem) Kommunene, Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kartverket. Tidsfrist (når) 2019 Kartverket 1.3.2019 Kartverket Kartverket Fylkesmannen, Kartverket og NIBIO 1.1.2020 1.3.2019 2019-2022 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 33 av 38
Delmål (hva) Skaffe tilveie datagrunnlag for skogtakst Status (hvorfor iverksette tiltak) Gjennomføre skogtakst i henhold til hovedplan for «Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Trøndelag» Tiltak (hvordan nå delmål) - Så langt det er mulig samordne laseropptak og omløpsfotografering for å etablere et hensiktsmessig datagrunnlag for skogtakst Ansvar (hvem) Fylkesmannen og Kartverket Tidsfrist (når) Løpende Figur 12: Figur til venstre viser dekning for dybdedata etablert fra multistråle ekkolodd (moderne dybdemåling). Til høyre vises dekning for dybdedata etablert fra enkeltstråle ekkolodd (gammel metode) Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 34 av 38
6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse til å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Nasjonal målsetting Gjennom Norge digitalt-samarbeidet tilby og gjennomføre nødvendige og ønskede opplæringstiltak slik at samarbeidspartene på en mest mulig effektiv måte kan nyttiggjøre seg verdien av våre investeringer i felles en geografiske infrastruktur. Målsetting i Trøndelag Bidra til kompetanseheving for alle Norge digitalt parter. Holde vedlike og bedre kompetansen på aktuelle fagområder. Delmål (hva) Fokus på forvaltning, drift og vedlikehold av basisdata, temadata og plandata Sikre god fagkompetanse innen matrikkelområdet Sikre god kvalitet i samferdselsdatasettene Status (hvorfor iverksette tiltak) Det er nedfelt i FDV-avtalene og i Norge digitalt-avtalene at det skal gjennomføres årlige møter. Møtene er viktige for å sikre et standardisert og lett tilgjengelig geodatagrunnlag og for å sikre økt bruk av tilgjengelig geodatagrunnlag Matrikkelen er ett av tre basisregistre i Norge og det er viktig med god fagkompetanse for å sikre god kvalitet i matrikkelen Et oppdatert vegnett, traktorveg- og stinett er viktig for nødetatene, transportsektoren og andre brukere. Flere kommuner oppgir at de synes at forvaltning av Tiltak (hvordan nå delmål) - Gjennomføre sju regionale vedlikeholdsårsmøter. Nettselskapene samles på ett av møtene - Gjennomføre Norge digitalt årsmøte («julemøtet») Ansvar (hvem) BDU, Kartverket FGU, Kartverket Tidsfrist (når) Mars-april 2019 Desember 2019 - Fagdager/kurs matrikkel Kartverket Høsten 2019 - Gjennomføre kurs i ajourføring og forvaltning av samferdselsdatasettene Kartverket Våren 2019 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 35 av 38
Delmål (hva) Status (hvorfor iverksette tiltak) samferdselsdatasettene er utfordrende Tiltak (hvordan nå delmål) Ansvar (hvem) Tidsfrist (når) Sikre god kvalitet i AR5 AR5 brukes blant annet som grunnlag for å gi arealbasert tilskudd innen jordbruket. Det er viktig at datasettet er oppdatert. - Gjennomføre kurs i kontinuerlig ajourføring av AR5 - FM/NIBIO 2019 Sikre god kvalitet i FKB- Ledning Kommunesammenslåing Ressurs- og kompetansebygging av planarbeidet i kommunene Ledningsdataene fra ledningseiere er viktige kartelementer. Det er økende fokus på kvaliteten i ledningsdata med tanke på sikkerheten for helikopter og fly Mange kommuner skal slå seg sammen fra 1.12020. Det er viktig at tilgangen til geodata ved sammenslåingstidspunktet fungerer og at forvaltningen av geodataene ikke «stopper opp» som følge av sammenslåingene Det er mange og varierte krav til kommunene og det behov for erfaringsutveksling. - Gjennomføre workshop (lunsj til lunsj) i forvaltning av ledningsdata - Vurdere om det er nyttig å gjennomføre en workshop for kommunene i fylket som skal slå seg sammen for å dele erfaringer og for å få råd til arbeid innen geodataområdet - Gjennomføre workshop i hver av de «geografiske kommunegruppene» - Tema ut fra behov Nett-selskapene og Kartverket Høsten 2019 Kartverket 1.3.2019 PTU og Kartverket Høst 2019 Øke kompetansen i kommunene om bruk av GIS Det er behov for å dele erfaringer mellom kommunene og for å få ideer til økt bruk av GIS - Gjennomføre møter i GIS-nettverket Fylkesmannen 2019 Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 36 av 38
7 Handlingsplan Handlingsplanen er en fireårig handlingsplan som viser planlagte samarbeidsprosjekter som skal samfinansieres. Handlingsplanen finnes også som et eget vedlegg. Alle tall er foreløpige overslag. Kostnadsdeling mellom partene er gjort ut fra erfaringstall fra lignende prosjekt. Partskostnader i Geovekstprosjekt blir normalt fordelt over 2 år (unntaksvis 3 år) ut fra partenes ønsker. Trondheim kommune etablerer FKB-data i egen regi, men etter samme prinsipper som benyttes i Geovekst. Som nevnt i kapittel 4.1 skal det i løpet av 2019 arbeides videre med å lage en handlingsplan for Geovekst-prosjekt i planperioden. Handlingsplanen viser bare planlagte prosjekt. For kostnadstall til pågående prosjekt viser vi til inngåtte avtaler og utsendte oversikter over justerte kostnader. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 37 av 38
P R O S J E K T I N F O Fylke Region Prosjektnavn Kommune(r) Prosjekt-type Oppstartår Antall Enhet K O S T N A D E R Totalkostnad V E K S T L B N F FM fk Andre 31 340 740 3 772 296 2 086 504 11 990 488 6 521 243 2 053 042 4 832 105 28 409 0 0 0 TL Hemne-Snillfjord 2019 Hemne FKB-B-blandet_blokk 2019 204 km2 1 224 000 195 840 97 920 514 080 257 040 97 920 61 200 0 0 0 0 0 0 TL Hemne-Snillfjord 2019 Snillfjord FKB-B-blandet_blokk 2019 165 km2 990 000 158 400 79 200 415 800 207 900 79 200 49 500 0 0 0 0 0 0 TL Melhus 2019 Melhus Ortofoto20 2019 380 km2 665 000 93 100 93 100 332 500 39 900 93 100 13 300 0 0 0 0 0 0 TL Oppdal 2019 Oppdal FKB-B-blandet_blokk 2019 540 km2 3 240 000 518 400 259 200 1 360 800 680 400 259 200 162 000 0 0 0 0 0 0 TL Oppdal 2019 Oppdal AR5 2019 540 km2 491 400 14 742 14 742 98 280 54 054 14 742 294 840 0 0 0 0 0 0 TL Roan- Osen 2019 Osen FKB-B-blandet_stripe 2019 40 km2 360 000 57 600 28 800 151 200 75 600 28 800 18 000 0 0 0 0 0 0 TL Roan- Osen 2019 Roan FKB-B-blandet_stripe 2019 60 km2 67 800 10 848 5 424 28 476 14 238 5 424 3 390 0 0 0 0 0 0 TL Stjørdal-Levanger-Frosta 2019 Frosta FKB-B-blandet_blokk 2019 75 km2 450 000 72 000 36 000 189 000 94 500 36 000 22 500 0 0 0 0 0 0 TL Stjørdal-Levanger-Frosta 2019 Levanger/Verdal FKB-B-blandet_blokk 2019 250 km2 1 500 000 240 000 120 000 630 000 315 000 120 000 75 000 0 0 0 0 0 0 TL Stjørdal-Levanger-Frosta 2019 Stjørdal FKB-B-blandet_blokk 2019 485 km2 2 910 000 465 600 232 800 1 222 200 611 100 232 800 145 500 0 0 0 0 0 0 TL Stjørdal-Levanger-Frosta 2019 Stjørdal AR5 2019 825 km2 750 750 22 523 22 523 150 150 82 583 22 523 450 450 0 0 0 0 0 0 TL Trøndelag Flere Historiske ortofoto 2019 6 000 bilder 1 666 480 199 234 33 462 1 132 175 170 188 0 46 358 28 409 0 0 0 56 654 0 TL Frøya 2020 Frøya FKB-B-blandet_blokk 2020 155 km2 175 150 28 024 14 012 73 563 36 782 14 012 8 758 0 0 0 0 0 0 TL Inderøy 2020 Inderøy FKB-B-blandet_blokk 2020 70 km2 420 000 67 200 33 600 176 400 88 200 33 600 21 000 0 0 0 0 0 0 TL Overhalla 2020 Overhalla FKB-B-blandet_blokk 2020 150 km2 900 000 144 000 72 000 378 000 189 000 72 000 45 000 0 0 0 0 0 0 TL Steinkjer-Verran 2020 Steinkjer/Verran FKB-B-blandet_blokk 2020 500 km2 3 000 000 480 000 240 000 1 260 000 630 000 240 000 150 000 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2021 Flatanger AR5 2020 120 km2 109 200 3 276 3 276 21 840 12 012 3 276 65 520 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2021 Frøya AR5 2020 143 km2 130 130 3 904 3 904 26 026 14 314 3 904 78 078 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2021 Nærøysund AR5 2020 670 km2 609 700 18 291 18 291 121 940 67 067 18 291 365 820 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Kyst 2021 Flatanger FKB-C 2020 278 km2 139 000 9 730 8 340 44 480 45 870 8 340 22 240 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Kyst 2021 Frøya FKB-C 2020 155 km2 77 500 5 425 4 650 24 800 25 575 4 650 12 400 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Kyst 2021 Nærøysund FKB-C 2020 900 km2 450 000 31 500 27 000 144 000 148 500 27 000 72 000 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Kyst 2021 Osen FKB-C 2020 244 km2 122 000 8 540 7 320 39 040 40 260 7 320 19 520 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Kyst 2021 Ørland FKB-C 2020 186 km2 93 000 6 510 5 580 29 760 30 690 5 580 14 880 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Kyst 2021 Åfjord FKB-C 2020 620 km2 310 000 21 700 18 600 99 200 102 300 18 600 49 600 0 0 0 0 0 0 TL Melhus-Skaun-Malvik 2021 Malvik FKB-B-blandet_blokk 2021 63 km2 378 000 60 480 30 240 158 760 79 380 30 240 18 900 0 0 0 0 0 0 TL Melhus-Skaun-Malvik 2021 Melhus FKB-B-blandet_blokk 2021 188 km2 1 128 000 180 480 90 240 473 760 236 880 90 240 56 400 0 0 0 0 0 0 TL Melhus-Skaun-Malvik 2021 Skaun FKB-B-blandet_blokk 2021 87 km2 522 000 83 520 41 760 219 240 109 620 41 760 26 100 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Frosta AR5 2021 80 km2 72 800 2 184 2 184 14 560 8 008 2 184 43 680 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Heim AR5 2021 450 km2 409 500 12 285 12 285 81 900 45 045 12 285 245 700 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Hitra AR5 2021 300 km2 273 000 8 190 8 190 54 600 30 030 8 190 163 800 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Holtålen AR5 2021 222 km2 202 020 6 061 6 061 40 404 22 222 6 061 121 212 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Leka AR5 2021 110 km2 100 100 3 003 3 003 20 020 11 011 3 003 60 060 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Levanger AR5 2021 635 km2 577 850 17 336 17 336 115 570 63 564 17 336 346 710 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Meråker AR5 2021 155 km2 141 050 4 232 4 232 28 210 15 516 4 232 84 630 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Oppdal AR5 2021 677 km2 135 600 4 068 4 068 27 120 14 916 4 068 81 360 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Rennebu AR5 2021 423 km2 384 930 11 548 11 548 76 986 42 342 11 548 230 958 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Selbu AR5 2021 431 km2 392 210 11 766 11 766 78 442 43 143 11 766 235 326 0 0 0 0 0 0 TL AR5-2022 Tydal AR5 2021 92 km2 83 720 2 512 2 512 16 744 9 209 2 512 50 232 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Heim FKB-C 2021 800 km2 400 000 28 000 24 000 128 000 132 000 24 000 64 000 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Hitra FKB-C 2021 350 km2 175 000 12 250 10 500 56 000 57 750 10 500 28 000 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Holtålen FKB-C 2021 428 km2 214 000 14 980 12 840 68 480 70 620 12 840 34 240 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Indre Fosen FKB-C 2021 700 km2 350 000 24 500 21 000 112 000 115 500 21 000 56 000 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Malvik FKB-C 2021 105 km2 52 500 3 675 3 150 16 800 17 325 3 150 8 400 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Melhus FKB-C 2021 442 km2 221 000 15 470 13 260 70 720 72 930 13 260 35 360 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Midtre Gauldal FKB-C 2021 1 070 km2 535 000 37 450 32 100 171 200 176 550 32 100 85 600 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Oppdal FKB-C 2021 305 km2 152 500 10 675 9 150 48 800 50 325 9 150 24 400 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Orkland FKB-C 2021 950 km2 475 000 33 250 28 500 152 000 156 750 28 500 76 000 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Rennebu FKB-C 2021 457 km2 228 500 15 995 13 710 73 120 75 405 13 710 36 560 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Rindal FKB-C 2021 527 km2 263 500 18 445 15 810 84 320 86 955 15 810 42 160 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Røros FKB-C 2021 460 km2 230 000 16 100 13 800 73 600 75 900 13 800 36 800 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Selbu FKB-C 2021 804 km2 402 000 28 140 24 120 128 640 132 660 24 120 64 320 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Skaun FKB-C 2021 140 km2 70 000 4 900 4 200 22 400 23 100 4 200 11 200 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag sør 2022 Tydal FKB-C 2021 458 km2 229 000 16 030 13 740 73 280 75 570 13 740 36 640 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag nord 2022 Frosta FKB-C 2021 50 km2 25 000 1 750 1 500 8 000 8 250 1 500 4 000 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag nord 2022 Leka FKB-C 2021 500 km2 250 000 17 500 15 000 80 000 82 500 15 000 40 000 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag nord 2022 Levanger FKB-C 2021 300 km2 150 000 10 500 9 000 48 000 49 500 9 000 24 000 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag nord 2022 Meråker FKB-C 2021 300 km2 175 150 12 261 10 509 56 048 57 800 10 509 28 024 0 0 0 0 0 0 TL FKB-C Trøndelag nord 2022 Stjørdal FKB-C 2021 350 km2 90 400 6 328 5 424 28 928 29 832 5 424 14 464 0 0 0 0 0 0 TL Røros-Holtålen 2022 Holtålen FKB-B-blandet_blokk 2022 146 km2 876 000 140 160 70 080 367 920 183 960 70 080 43 800 0 0 0 0 0 0 TL Røros-Holtålen 2022 Røros FKB-B-blandet_blokk 2022 578 km2 124 300 19 888 9 944 52 206 26 103 9 944 6 215 0 0 0 0 0 0 Figur 13: Handlingsplan samfinansierte prosjekter i Trøndelag for perioden 2019 2022. Geodataplan for Trøndelag 2019-2022 Side 38 av 38