BoligMeteret august 2014

BoligMeteret august 2014 Det månedlige BoligMeteret for august 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2014

Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i forbrukernes økonomi og deres forventninger om fremtiden har stor betydning for etterspørselen og prisutviklingen Hver måned måler vi derfor utviklingen i økonomien og boligmarkedet og kobler det sammen med forbrukernes forventninger og planer om kjøp Vi samler indikatorene for boligmarkedet i BoligMeteret som vi utgir hver måned med unntak av juli. BoligMeteret utarbeides for EiendomsMegler 1. Oslo, Prognosesenteret AS, 27. august 2014 2

Oppsummering BoligMeteret for august tar for seg nybygg-/prosjektmarkedet. Det er en klar økning i antall gitte igangsettelser og vi leser at boligprodusentenes «byggelyst» er tilbake. Til tross for det, viser statistikken at antall faktiske igangsettingstillatelser («spaden i jorda») til nye boliger gikk ned med ca. 20% fra første halvår 2013 til første halvår 2014, dvs. ca. 6 000 færre faktiske igangsettelser. Per august 2014 er det ca. 41 300 boliger under arbeid. Boligprisene steg med 0,1% fra juni til juli i år. Sammenlignet med juli 2013, var gjennomsnittsprisen 2,6% høyere. Ved valg av ny eller brukt bolig, er det hovedsakelig to kriterier som påvirker valget. For ny bolig, er det muligheten til selv å bestemme planløsning og hvordan man vil ha det. For brukt bolig, er det utvalget av boliger med attraktiv beliggenhet som er viktig. Det er stadig en høyere andel som foretrekker brukt fremfor ny bolig. Andelen av husstandene som foretrekker å kjøpe ny bolig ved neste kjøp er 42%, brukt bolig er 58% Andelen som ønsker leilighet ved neste boligkjøp er 37% Andelen norske husstander med flytteplaner de kommende 12 månedene er 8%, tilsvarende ca.178 000 husholdninger Disse husholdningene finner vi i stor grad blant de yngste aldersgruppene og i Oslo-området Andelen med flytteplaner de kommende 5 årene er også høyest blant den yngste aldersgruppen 20-29 år, og blant de som bor i de mest urbane områdene Barnefamiliene, de i aldersgruppen 30-39 år, har i større grad flytteplaner enn de eldre aldersgruppene. 18% i denne aldersgruppen vil flytte i løpet av 2 år Valg av enebolig versus leilighet, avhenger av hvor urbant man bor i dag. Andelen som foretrekker enebolig som sin neste boligtype, er høyere på landsbygda, og andelen som foretrekker leilighet er større i urbane strøk. 3

Nybyggingen og boligprisutviklingen Boligbyggingen i år vil bli preget av det svake boligsalget i siste del av 2013 og første del av 2014. Gitte igangsettingstillatelser er imidlertid i ferd med å ta seg kraftig opp, etter en svak start på året. Både i mai og juni ble det registrert langt flere igangsettingstillatelser enn i samme måneder i 2013, og pr. juni var akkumulert nivå nesten på høyde med fjoråret. Boligprodusentenes byggelyst er altså allerede på omtrent samme nivå som i 2013. Foreløpig har dette imidlertid ikke slått ut i økt faktisk igangsetting. Prognosesenterets utvalgstelling viser at faktisk igangsetting («spaden i jorda») var nesten 20 % lavere i år enn i fjor pr. juni. I første halvår viste dessuten Prognosesenterets salgsstatistikk at det var det en nedgang i salget av nye boliger på 20 % sammenliknet med første halvår 2013. Forskjellen i forhold til 2013 var imidlertid klart størst de første månedene. Junisalget var praktisk talt det samme i år som i fjor. Dette indikerer at salget av nye boliger vil bli høyere i 2. halvår 2014 enn det var i 2. halvår 2013, som var en svært dårlig salgsperiode. Samlet salg i 2014 blir nok uansett lavere enn i 2013, men forskjellen blir etter all sannsynlighet vesentlig mindre enn 20 %. Det kan altså se ut til at veksten i igangsettingstillatelser er i ferd med å konverteres til vekst også i faktisk salg av nye boliger. Faktisk igangsetting vil uansett bli lavere enn i fjor. Det betyr etter hvert synkende tilførsel av ferdige boliger til et marked som lenge har vær preget av ubalanser mange steder, dvs. for lav boligbygging i forhold til veksten i antall husholdninger og veksten i husholdningenes kjøpekraft. Dersom ikke tilførselen 4

Nybyggingen og boligmarkedet av transformasjonsboliger (ombygde næringsbygg) tar seg kraftig opp, og det gjør den neppe, vil ubalansene forsterkes de nærmest par årene. Dermed forsterkes også det generelle prispresset i boligmarkedet, selv om det fortsatt vil være store forskjeller fra sted til sted. Et allerede høyt prisnivå demper likevel prisvekstpotensialet. Som kjent førte innstrammingen i bankenes utlånspraksis og mangel på startlånemidler i Husbanken til at det ble et midlertidig tilbudsoverskudd i boligmarkedet i 2. halvår 2013, med synkende priser som resultat. Heldigvis genererte bankene så mye overskudd i 2013, viste det seg, at innstrammingene etter hvert kunne modereres. Finansieringssituasjonen i privatmarkedet normaliserte seg i 2014, og Husbanken fikk friske startlånmidler. Dermed etablerte det seg igjen en situasjon med generell overskuddsetterspørsel og prisvekst i boligmarkedet. Overskuddsetterspørselen ble ekstra stor i begynnelsen av året, fordi alle som hadde solgt før de kjøpte høsten 2013 nå skulle «på kjøper n». Prisfallet fra høsten 2013 ble raskt tatt igjen, og prisstatistikken til Eiendom Norge viser at boligprisene nå er høyere enn i fjor på samme tid de fleste steder. Forskjellen i forhold til i fjor vil forsterkes ut over høsten 2014, og ved inngangen til 2015 kan gjennomsnittsprisen på bruktboliger godt være 5-6 % høyere enn ved inngangen til 2014. De lokale variasjonene vil imidlertid fortsatt være store. I Kristiansand har høy boligbygging bidratt til at prisene er lavere nå enn for ett år siden. Også Stavanger og Sandnes har hatt prisfall. I Tromsø derimot har lav boligbyggingen bidratt til at prisene i juli var hele 12 % høyere enn i juli i fjor. 5

Registrert arbeidsledighet og rente, august 2014 6 Kilder: NAV og Norges Bank

Flytteplaner, august 2014 Flytteplaner 1 5 år Grafen til høyre viser husholdningenes flytteplaner i løpet av kommende 5 år. Totalt 8% av norske husstander har flytteplaner i løpet av et år. Dette tilsvarer ca. 178 000 husholdninger, og gir en flyttefrekvens på i overkant av 12 år. Andelen med flytteplaner er høyest blant de yngste aldersgruppene og avtagende med stigende alder. 64% av husholdningene har ikke planer om å flytte innen 5 år. 10% er usikre. I forhold til forrige måling i mai, er andelen med flytteplaner i august noe færre. I mai var det 9% som ville flytte innen et år. Dette tilsvarte ca. 200 000 husholdninger og en flyttefrekvens på ca. 11 år. 62% var usikre. FLYTTEPLANER TOTAL 25-29 år 30-39 år 40-54 år 55-64 år 65 år + JA, vil flytte i løpet av 1 år 8 % 25 % 15 % 3 % 6 % 4 % JA, vil flytte i løpet av 2 år 5 % 15 % 7 % 4 % 2 % 2 % JA, vil flytte i løpet av 3 år 4 % 12 % 8 % 2 % 3 % 1 % JA, vil flytte i løpet av 4 år 1 % 2 % 2 % 1 % 2 % 1 % JA, vil flytte i løpet av 5 år 7 % 9 % 8 % 7 % 7 % 4 % Nei, har ikke flytteplaner 64 % 24 % 48 % 71 % 70 % 81 % Vet IKKE 10 % 12 % 11 % 11 % 12 % 7 % 7

Flytteplaner, august 2014 Flytteplaner Grafen til høyre viser husholdningenes flytteplaner i løpet av kommende 1-2 år og 3-5 år. Høyest andel med flytteplaner finner vi blant dem som er bosatt i Oslo, og er i aldersgruppen 25-29 år. Det er en høyere andel i de mer urbane områdene som har flytteplaner enn de som bor mer grisgrendt. Videre finner vi husholdningene med høyest andel flytteplaner i Oslo og Akershus, samt på Østlandet Vest. Andelen med flytteplaner i løpet av 1-2 år, er høyest blant følgende grupperinger: 25-29 år: 40% Oslo: 24% Oslo & Akershus/ Midt- Norge: 20% / 14% 8

Hvilken boligtype er det mest sannsynlig å flytte til? Dette spørsmålet avdekker hvilken boligtype man foretrekker å flytte til ved flytting fra dagens bolig. Grafen viser at andelen som ønsker å flytte til enebolig er relativt stabil, litt opp fra forrige måling i mai. Andelen som ønsker leilighet har også gått noe opp siden forrige måling, fra 33% til 37%. 12% ønsker småhus som sin neste bolig, litt ned fra forrige måling. Litt mer enn 1 av 10 er usikker på hvilken boligtype de ønsker å flytte til. (I gruppen annet inngår sokkel leilighet i enebolig og hybel). 9 Kilde: Forbrukerundersøkelse. N = de som har flytteplaner

Hvilken boligtype er det mest sannsynlig å flytte til? Det er en høyere andel som foretrekker enebolig enn leilighet neste gang de skal flytte. 39% oppgir at de vil flytte i enebolig, og andelen som planlegger å flytte i leilighet er 37%. 12% oppgir at de mest sannsynlig vil flytte til småhus. Jo eldre man er, jo høyere er sannsynligheten for at man vil flytte i leilighet. Andelen som ønsker leilighet som sin neste bolig er høyest blant følgende grupperinger: 65år +: 60% Oslo & Akershus: 57% Oslo: 63% 10 Kilde: Forbrukerundersøkelse. N = de som har flytteplaner

Ny eller brukt bolig Grafen viser utviklingen i preferansene til husholdningene når det gjelder ny eller brukt bolig fra mai 2013 til august 2014. Fra forrige måling i mai, har andelen som ønsker ny bolig gått opp med 6%. Andelen som ønsker brukt bolig har naturlig nok gått ned tilsvarende. Sammenlignet med målingen i august 2013, viser at det er flere som foretrekker ny bolig nå i forhold til for et år siden. I august 2013 var andelen som foretrakk ny bolig 35%, nå er denne andelen steget til 42%. 11 Kilde: Forbrukerundersøkelse. N = de som har flytteplaner

Ny eller brukt bolig Dette spørsmålet avdekker i hvilken grad de med flytteplaner foretrekker ny eller brukt bolig. 42% foretrekker ny bolig, mens 58% foretrekker brukt bolig. Undersøkelsen viser at andelen som foretrekker brukt bolig er høyest blant følgende grupperinger: Aldersgruppe 25-29 år: 70% Tettsted/Oslo: 62% / 61% Østlandet Øst: 74% Andelen som foretrekker ny bolig er høyest blant følgende grupperinger: Aldersgruppe: 40-54 år/65 år +: 53%/47% Nord-Norge: 59% Storby/Landsbygd: 48%/45% 12 Kilde: Forbrukerundersøkelse. N = de som har flytteplaner

Hvilken etasje er det mest sannsynlig at du vil bosette deg i? Grafen til høyre viser hvilken etasje man foretrekker, dersom man skulle kjøpe ny leilighet med i alt 5 etasjer. 35% foretrekker 5. etasje med et pristillegg på kr. 350 000 mer enn bakkeplan. Det er blant aldersgruppene 30-39 år og 55-64 år vi finner andelene som foretrekker toppetasjen. 12% svarer at de foretrekker å bo i 1.etasje og 17% foretrekker 2.etasje. Det er i den yngste aldersgruppen vi finner den høyeste andelen som foretrekker 1.etasje, 55%. Tabellen viser hvilken etasje de ulike alders-gruppene foretrekker ved kjøp av ny leilighet. Vi ser at de yngste og barnefamiliene foretrekker de nederste etasjene, og at de eldre foretrekker etasjene oppover. Det er færrest som ønsker 4.etasje. Kolonne1 TOTAL 25-29 år 30-39 år 40-54 år 55-64 år 65 år + 1. etasje/gateplan: Utgangspris 12 % 55 % 0 % 10 % 0 % 22 % 2. etasje: + 75 000 kr (mer enn bakkeplan) 17 % 0 % 10 % 30 % 17 % 9 % 3. etasje: + 125 000 kr (mer enn bakkeplan) 24 % 21 % 36 % 21 % 17 % 18 % 4. etasje: + 200 000 kr (mer enn bakkeplan) 13 % 0 % 16 % 7 % 18 % 21 % 5. etasje/toppetasje: + 350 000 kr (mer enn bakkeplan) 35 % 24 % 39 % 32 % 49 % 30 % TOTAL 101 % 100 % 101 % 100 % 101 % 100 % 13 Kilde: Forbrukerundersøkelse. N = de som har flytteplaner

Kjøpsårsaker til ny bolig Grafen til høyre viser årsakene til at husholdningene foretrekker å kjøpe ny bolig ved neste boligkjøp. Den viktigste årsaken til kjøp av ny bolig er at man «selv kan bestemme hvordan man vil ha det/ planløsning». 31% av respondentene fremhever dette. På andre plass kommer kriteriet med at man «slipper arbeid med oppussing», 27%. En ny bolig vil trolig ha «bedre tekniske løsninger», og 10% av respondentene oppgir dette som kjøpsårsak. En tilsvarende andel vektlegger at en ny «bolig vil være mer moderne utformet». Som den fjerde viktigste kjøpsårsaken, kommer økonomien inn, «bedre isolasjonsevne/lavere driftskostnader», 9%. Ingen av respondentene har oppgitt «ønsker å bo i et område med nybygde boliger» som årsak til at man foretrekker ny bolig. 14

Kjøpsårsaker til ny bolig Kan selv bestemme hvordan jeg vil ha det/planløsning Totalt vektlegger 31% kriteriet om at man selv kan bestemme hvordan man vil ha det/ planløsning, ved kjøp av ny bolig. De som i størst grad vektlegger dette argumentet som årsak til at man foretrekker ny bolig, finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen: Østlandet Vest: 55% Alder: 25-29 år/40-54 år: 41%/38% Småby: 43% Inntekt: Mer enn 900 kr: 41% 15 Utvalget i disse svarene er begrenset og man skal derfor være forsiktig med å fortolke resultatene.

Kjøpsårsaker til ny bolig Slipper arbeid med oppussing Andelen som vektlegger at man «slipper arbeid med oppussing» ved kjøp av ny bolig som det viktigste kriteriet er 27%. Naturlig nok, er det høyere andeler blant de eldste aldersgruppene som vektlegger dette argumentet. De som i størst grad vektlegger dette argumentet som årsak til at man foretrekker ny bolig, finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen: Oslo og Akershus: 52% Alder: 65 år + : 39% Oslo: 54% Inntekt: 500-700 kr: 43% 16 Utvalget i disse svarene er begrenset og man skal derfor være forsiktig med å fortolke resultatene.

Kjøpsårsaker til ny bolig Boligen er mer moderne utformet En av ti i undersøkelsen sier at «boligen er mer moderne utformet» er viktig ved kjøp av ny bolig. De som i størst grad vektlegger dette argumentet som årsak til at man foretrekker ny bolig, finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen: Østlandet Øst: 20% Alder: 55-64 år: 18% Oslo/Landsbygd: 23%/21% Lav inntekt: 36% 17 Utvalget i disse svarene er begrenset og man skal derfor være forsiktig med å fortolke resultatene.

Kjøpsårsaker til ny bolig Boligen har bedre tekniske løsninger Totalt vektlegger 10% at «boligen har bedre tekniske løsninger» ved kjøp av ny bolig. De som i størst grad vektlegger dette argumentet som årsak til at man foretrekker ny bolig, finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen: Østlandet Øst: 21% Alder: 40-54 år/55-64 år: 17%/18% Tettsted: 24% Inntekt under 300 kr: 44% 18 Utvalget i disse svarene er begrenset og man skal derfor være forsiktig med å fortolke resultatene.

Kjøpsårsaker til ny bolig Boligen har bedre isolasjonsevne / lavere driftskostnader Totalt vektlegger 9% at «boligen har bedre isolasjonsevne/lavere driftskostnader». De som i størst grad vektlegger dette argumentet som årsak til at man foretrekker ny bolig, finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen: Nord-Norge: 19% Alder: 30-39 år: 17% Inntekt lav: 21% 19 Utvalget i disse svarene er begrenset og man skal derfor være forsiktig med å fortolke resultatene.

Kjøpsårsaker til brukt bolig Kjøpsårsaker brukt bolig Grafen til høyre viser årsakene til at husholdningene foretrekker å kjøpe brukt bolig ved neste boligkjøp. Den viktigste årsaken til at man foretrekker kjøp av brukt bolig, er at tilbudet av brukte boliger med attraktiv beliggenhet er større. 35% av respondentene vektlegger beliggenhet som viktigste årsak. Deretter, er det økonomi som er avgjørende for kjøp av brukt bolig. Lavere kostnader er kjøpsårsak nummer 2. På en 3.plass kommer kjøpskriteriet at man får mer for pengene. De minst viktige årsakene til kjøp av brukt bolig, er at man slipper å ta mange avgjørelser slik man må ved kjøp av ny bolig. Undersøkelsen viser videre at: - Lavere kostnader scorer høyest blant de i aldersgruppene fra 30-54 år og 65 år + - At man får mer for pengene vektlegges minst av aldersgruppen 40-54 år Kjøpsårsaker brukt bolig TOTAL 25-29 år 30-39 år 40-54 år 55-64 år 65 år + Større utvalg av brukte boliger med attraktiv beliggenhet 35 % 50 % 32 % 26 % 26 % 28 % Bedre kvalitet på boligen 4 % 6 % 0 % 8 % 0 % 6 % Bedre ute områder 6 % 3 % 4 % 8 % 10 % 9 % Slipper å ta mange avgjørelser 4 % 8 % 0 % 0 % 12 % 5 Kjøp av brukt bolig medfører lavere kostnader 20 % 14 % 23 % 31 % 14 % 20 % Får mer for pengene 16 % 11 % 26 % 8 % 19 % 15 % Andre årsaker 15 % 9 % 14 % 19 % 19 % 22 % 20

Kjøpsårsaker til brukt bolig Større utvalg av brukte boliger med attraktiv beliggenhet Totalt vektlegger 35% at man får «større utvalg av boliger med attraktiv beliggenhet» ved kjøp av brukt bolig. Dette er den viktigste årsaken til at man foretrekker å kjøpe brukt bolig. De som i størst grad vektlegger dette argumentet som årsak til at man foretrekker brukt bolig, finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen: Østlandet Vest: 44% Alder: 25-29 år: 50% Urbanisering: Oslo/Storby/Småby: 37%44%/36% Inntekt: 300-400 kr/400-500 kr: 54%/52% 21 Utvalget i disse svarene er begrenset og man skal derfor være forsiktig med å fortolke resultatene.

Kjøpsårsaker til brukt bolig Kjøp av brukt bolig medfører lavere kostnader Totalt oppgir 20% at kjøp av brukt bolig «medfører lavere kostnader», som årsak til at man foretrekker å kjøpe brukt bolig. De som i størst grad vektlegger dette argumentet som årsak til at man foretrekker brukt bolig, finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen: Østlandet Vest: 32% Alder: 40-54 år: 31% Tettsted/Landsbygd: 37%/29% Inntekt: lav/høy: 32%/41% 22 Utvalget i disse svarene er begrenset og man skal derfor være forsiktig med å fortolke resultatene.

Kjøpsårsaker til brukt bolig Får mer for pengene Totalt svarer 16% at «får man mer for pengene», er årsaken til at man foretrekker å kjøpe brukt fremfor ny bolig. De som i størst grad vektlegger dette argumentet som årsak til at man foretrekker brukt bolig, finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen: Østlandet Øst: 36% Alder: 30-39 år: 26% Oslo: 24% Inntekt høy: 22%/25% 23 Utvalget i disse svarene er begrenset og man skal derfor være forsiktig med å fortolke resultatene.

Boligprisutviklingen Gjennomsnittlige priser på boliger formidlet gjennom finn.no i juli var 0,1% høyere enn i juni. Korrigert for sesongvariasjoner var prisene 0,9% høyere enn forrige måned. Hittil i år er boligprisene 1,1% høyere enn i fjor. Gjennomsnittsprisene er 2,6% høyere enn i gjennomsnittsprisen for 2013. Fordelt på boligtype, er det eneboliger som gikk mest ned i pris per kvm. Fra juni 14 juli 14, har det vært en prisnedgang på 0,9% på enebolig. På delt bolig har det vært en nedgang på 0,7%, mens det på leilighet har vært en vekst i pris per kvm på 0,5% fra forrige måned. 24 Kilde: Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Boliger til salgs på FINN.no per år, Norge 25 *) Tallene er registrert ved utgangen av hver måned. Kilde: Prognosesenterets registreringer av boliger til salgs på Finn.no

Nye boliger/boligprosjekter på finn.no Grafen viser antall annonser for nye boliger på finn.no fra uke 9 i februar til uke 28 i juli. «Nye boliger» er her både boligprosjekter og enkeltstående nye boliger. I Oslo er antall nye bolig annonser relativt stabilt på rundt 850 i den utvalgte perioden. I Bergen og Trondheim har det vært en liten økning i antall nye boliger på finn.no. Annonsevolumet i Stavanger har økt fra 190 i uke 9 til 307 i uke 28. I Tromsø er det en tydelig økning i antall nye prosjekter i uke 25. 26 Kilde: Prognosesenterets registreringer av boliger til salgs på Finn.no

Formidlingstiden ved salg av brukte boliger, 2009-2014 27 Kilde: Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi

Formidlingstiden ved salg av brukte boliger Gjennomsnittlig antall dager Formidlingstiden viser gjennomsnittlig antall dager det tar fra en bolig er lagt ut til salg frem til den er solgt. I sommerferien gikk gjennomsnittlig formidlingstid på landsbasis gikk opp fra 33 dager i juni til 50 dager i juli. Nivåene for de største byene viser alle en oppgang fra juni til juli. Formidlingstiden økte mest i Stavanger, med 19 dager. I de øvrige byene gikk formidlingstiden opp med 7 10 dager. 28 Kilde: Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi

Definering av regioner Nord-Norge Finnmark, Troms og Nordland Midt-Norge Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal Sør- og Vestlandet Sogn- og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder og Øst Agder Østlandet Vest Telemark, Vestfold, Buskerud Østlandet Øst Østfold, Hedmark og Oppland Oslo&Akershus Oslo og Akershus 29

Om utvalgsundersøkelsen til BoligMeteret UNDERSØKELSENS FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGS- METODE Måling av planer og forventninger til bolig- og fritidsboligmarkedet 11.-15. august 2014 Webundersøkelse via webpanelet til Norstat (www.panel.no) ANTALL INTERVJUER 1 000 hver måned. UTVALG Landsrepresentativt utvalg med kvoter for alder og region. VEKTING Vektet etter kjønn, alder og landsdel FEILMARGIN Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,4 3,2 prosentpoeng for hoved frekvensene. Feilmarginene for undergrupper er noe større. OPPDRAGSGIVER EiendomsMegler 1 KONTAKT HOS Prognosesenteret AS Kåre Elnan Mobil: 977 00 773 eller e-post: ke@prognosesenteret.no Henriette Tomassen Mobil: 922 33 920 eller e-post: ht@prognosesenteret.no 30