Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Like dokumenter
Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Mange gode drivkrefter

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010

Havbruksnæringa og ringverknader

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Samfunnsregnskap Alsaker konsern Foto: Jo Michael

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Marine næringer i Nord-Norge

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Matproduksjon og verdiskapning

Arealplanlegging i sjø

ET HAV AV MULIGHETER

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Framtidig lokalitetstilgang-

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Hva er de viktigste suksessfaktorene i laksenæringen og hvordan ser Marine Harvest på fremtiden og utviklingen i verdens matproduksjon?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hvordan redusere utslipp av klimagasser. Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Rammebetingelser for havbruk:

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Erfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Slam - felles utfordring alternative løsninger

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14

Verdiskaping i sjømatnæringen

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Helgelandskonferansen 2014

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Et nytt haveventyr i Norge

Et hav av muligheter, men også begrensninger

ET HAV AV MULIGHETER

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Et blått taktskifte. Særskatt havbruk. Geir Ove Ystmark, 12. oktober 2018

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

naturvernforbundet.no

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Kolo Veidekke. Asfalt: En av de ledende på asfalt i Norge. Pukk og grus: 25 anlegg i Norge, størst utenom eksportselskapene

Teknologi og teknologibruk angår deg

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Transkript:

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av Inge Berg Hovedkontor i Stokmarknes 420 ansatte Estimert omsetning 2013: 1,5-2 mrd NOK

Hva gjør vi? Stamfisk og rogn Smolt (ferskvann) Matfisk (sjø) Brønnbåttransport Slakting, pakking og videreforedling, inkl biotekniske prod. Marine oljer og biotekniske produkter Markedsføring, merkevare-bygging og salg

M/S Bjørg Pauline

Smolten AS

Bærekraftverk! Først produserer vi strøm og deretter smolt!

Et ærlig arbeid Matproduksjon. Sunn og etterspurt mat Subsidiefri og lønnsom distriktsnæring Betydelig sysselsetting og ringvirkninger i kystsamfunn

SAMFUNNSREGNSKAP 2009 Verdiskaping i Nordlaks Konsern Kapital Produksjon underleverandører: 878 millioner Verdiskaping i Nordlaks Konsern : 381 millioner Omsetning i Nordlaks Konsern : 1259 millioner Arbeidskraft

SAMFUNNSREGNSKAP 2009 SYSSELSETTING I NORGE 355 sysselsatte årsverk i egen bedrift bidrar til. 1000 sysselsatte årsverk hos norske underleverandører. Totalt 1355 sysselsatte årsverk i Norge

SAMFUNNSREGNSKAP 2009 OFFENTLIG SKATTE- OG AVGIFTSBIDRAG - 1160 millioner i verdiskaping i Norge - 1355 sysselsatte årsverk Innebærer skatte- og avgiftsinntekter på 372 millioner til stat og kommune

Samfunnsregnskap 2009 Offentlig velferd 372 millioner i skatter og avgifter kan finansiere: 736 årsverk i offentlig sektor eller 2935 kommunale barnehageplasser eller 483 sykehjemsplasser

Ringvirkninger i Tysfjord Lokal sysselsetting kompetent personell Store investeringer og utbygginger i området Skaper avledet aktivitet Bruker lokale håndverkere og entrepenører (eks. betongelementer til smoltanlegget i Mørsvik) Sysselsetting og ringvirkninger avhenger av aktivitetsnivå.

Havbruk = matproduksjon! Matproduksjon setter spor! Havbruk setter færre og mindre spor enn de fleste andre matprodusenter Reversible spor

Effektiv matproduksjon 100 kg fôr gir 65 kg laksefilet 20 kg kyllingfilet 13 kg svinefilet

Klimavennlig Utslipp av klimagasser Sild og makrell Laks Svin Storfe CO2 pr. kg 1.0 kg 2.5 kg 5.9 kg 30 kg Kilde: Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)

Foto: Otto Andreassen

Foto og illustrasjon : Otto Andreassen 20

Antibiotikaforbruk

Antibiotikaforbruk Totalt forbruk i 2010 i Norge var 55 tonn 88% humant 11% landdyr 1% havbruk Biomassefordelt (pr kg «kjøtt») 90,5% humant 9,3 % landdyr 0,2% havbruk (1/46 av norske landdyr)

Næringssalter Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet - og det kan produseres mye mer fisk

Forurensing? Gjødsling ikke forurensing Naturlig gjødsel (marin gjødsel i det marine miljø) Næringsfattige fjorder positiv effekt av gjødsling Fullstendig reversibel påvirkning!

Lakselus i Tysfjorden

Lakselus Vi ønsker å være proaktive heller enn reaktive! Nye strategier for lusebekjempelse Soneinndeling Forebyggende tiltak Samarbeid mellom aktører Omstridte legemidler (flubenzuroner) brukes ikke

Nordlus Nordlus - Rognkjeks som lusespiser (2012) Prosjekt i Nordland med avl og bruk av rognkjeks mot lakselus. Svært gode resultater Opptil 97% reduksjon av voksne hunnlus Samarbeidsprosjekt med APN,GIFAS, finansiert av NFR, FHF og MABIT

Antilus Antilus Spennende prosjekt der «luseskjørt» holder lusa ute. Reduksjon opptil 80%. Effekt på begroing Samarbeidsprosjekt med NCE, Calanus, VI, finansiert av FHF, Skattefunn og NCE

Slaktet kvantum laks (tonn rund vekt) Rømt laks (antall '000) 0-visjon! Rømming 1300000 1100000 Slaktet kvantum Rømt laks 2000 1800 1600 900000 1400 1200 700000 500000 300000 100000 1000 800 600 400 200 0 Tall pr. 11.01.13. Kilde: Fiskeridirektoratet År

Fare for Tysfjordhummeren? Sjelden dypere enn 40 meter Trenger høy temperatur for gyting (optimalt >15 C) Våre lokaliteter/planlagte lokaliteter har dybde >100 meter, og temperatur <15 C Avlusingsmidler vil tynnes ut/sannsynligvis sedimentere dypere enn hummerens leveområde Lite sannsynlig at havbruk er fare for Tysfjordhummeren

Hvorfor havbruk i Tysfjord? God vannutskiftning Stor dybde Gunstig bunntopografi Gunstig temperaturprofil Lite lakselus Få aktører godt utg. punkt for miljømessig bærekraft

Trenger vi så mange lokaliteter?

Områdeforvaltning Sonedrift Felles brakklegging Vekselbruk av områder

Hvorfor nye lokaliteter? Stabil drift Stabil sysselsetting Bærekraftig bruk/vern

Har vi plass?

Hordaland

Havbruk og marint vern Burde være uproblematisk kombinasjon! Påvirkning er fullstendig reversibel Næringen overvåkes og forvaltes nøye Lokaliteter brakklegges/brukes i henhold til miljø Prosjekt med ytterligere overvåkning i Tysfjord

Hvordan forvalte Tysfjorden Næring og forvaltning har sammen bygd havbruksnæringen til en av Norges viktigste næringer Tysfjorden har stort potensiale for matproduksjon innen havbruk Gode områder burde settes av til havbruk! God dialog med forvaltningen om mulige områder

Hvordan forvalte Tysfjorden? Legge til rette for de behovene eksisterende aktører i kommunen har Beholde dagens eierskapsstruktur Balansert og bærekraftig bruk og vern

Hva er bærekraft?