Budsjett-innst. S. nr. 4 (2006-2007) Budsjettinnstilling til Stortinget fra justiskomiteen St.prp. nr. 1 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Justis- og politidepartementet mv. (rammeområde 5)
INNHOLD 1. Innledning... 5 2. Regjeringens budsjettforslag... 5 3. Stortingets vedtak om rammesum... 8 4. Komiteens merknader... 8 4.1 Komiteens generelle merknader... 8 4.2 Merknader fra de enkelte fraksjoner - partienes primære rammeforslag... 14 4.3 Merknader til de enkelte kapitler... 24 5. Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster rammeområde 5... 49 6. Forslag fra mindretall... 53 7. Komiteens tilråding... 53 Vedlegg... 58
Budsjett-innst. S. nr. 4 (2006-2007) Budsjettinnstilling til Stortinget fra justiskomiteen St.prp. nr. 1 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Justis- og politidepartementet mv. (rammeområde 5) Til Stortinget 1. INNLEDNING K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 28. november 2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007). Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 456 Nødnett, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 456 inngår i rammeområde 18 (Transport- og kommunikasjon), kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte mv.). I brev av 1. november 2006 fra Justisdepartementet til justiskomiteen er det rettet opp noen feil og unøyaktigheter i proposisjonen. Brevet følger vedlagt denne innstillingen. 2. REGJERINGENS BUDSJETTFORSLAG Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 som det fremgår av St.prp. nr. 1 (2006-2007) fordelt på kapitler og poster. Kap. St.prp. nr. 1 Utgifter i hele kroner Høyesterett 61 Høyesterett... 59 700 000 1 Driftsutgifter... 59 700 000 Justis- og politidepartementet 400 Justisdepartementet... 238 360 000 1 Driftsutgifter... 226 977 000 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner... 11 383 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene... 1 342 200 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1... 1 305 369 000 21 Spesielle driftsutgifter... 36 831 000 411 Domstoladministrasjonen... 60 452 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1... 60 452 000 412 Tinglysingsprosjektet... 124 357 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1... 124 357 000
6 Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 Kap. St.prp. nr. 1 413 Jordskifterettene... 152 624 000 1 Driftsutgifter... 150 477 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 2 147 000 414 Forliksråd og andre domsutgifter... 149 959 000 1 Driftsutgifter... 97 280 000 21 Spesielle driftsutgifter... 52 679 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning... 2 270 570 000 1 Driftsutgifter... 2 085 258 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1... 53 981 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 74 859 000 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres... 42 000 000 70 Tilskudd... 14 472 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)... 152 172 000 1 Driftsutgifter... 152 172 000 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten... 7 231 615 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1... 7 051 783 000 21 Spesielle driftsutgifter... 100 603 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres... 7 960 000 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål... 61 969 000 70 Tilskudd... 6 978 000 71 Tilskudd Norsk rettsmuseum... 2 322 000 441 Oslo politidistrikt... 1 406 106 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1... 1 406 106 000 442 Politihøgskolen... 267 931 000 1 Driftsutgifter... 267 931 000 443 Oppfølging av innsynsloven... 7 969 000 1 Driftsutgifter... 5 200 000 70 Erstatninger, overslagsbevilgning... 2 769 000 445 Den høyere påtalemyndighet... 105 794 000 1 Driftsutgifter... 105 794 000 446 Den militære påtalemyndighet... 4 999 000 1 Driftsutgifter... 4 999 000 448 Grensekommissæren... 4 852 000 1 Driftsutgifter... 4 852 000 450 Sivile vernepliktige... 100 437 000 1 Driftsutgifter... 100 437 000 452 Sentral krisehåndtering... 9 140 000 1 Driftsutgifter... 9 140 000 455 Redningstjenesten... 514 637 000 1 Driftsutgifter... 406 874 000 21 Spesielle driftsutgifter... 6 248 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 12 895 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten... 6 099 000 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester... 82 521 000 460 Spesialenheten for politisaker... 21 864 000 1 Driftsutgifter... 21 864 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.... 626 591 000 1 Driftsutgifter... 626 591 000 467 Norsk Lovtidend... 3 639 000 1 Driftsutgifter... 3 639 000 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker... 11 357 000 1 Driftsutgifter... 11 357 000 470 Fri rettshjelp... 619 295 000 1 Driftsutgifter... 6 219 000 70 Fri sakførsel... 390 878 000 71 Fritt rettsråd... 198 223 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak... 23 975 000
Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 7 Kap. St.prp. nr. 1 471 Statens erstatningsansvar... 278 564 000 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning... 121 225 000 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning... 142 940 000 72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging, overslagsbevilgning... 14 399 000 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m.... 29 684 000 1 Driftsutgifter... 29 684 000 474 Konfliktråd... 41 095 000 1 Driftsutgifter... 41 095 000 475 Bobehandling... 58 685 000 1 Driftsutgifter... 51 411 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 7 274 000 Sum utgifter rammeområde 5... 15 894 648 000 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3400 Justisdepartementet... 75 000 1 Diverse inntekter... 75 000 3410 Rettsgebyr... 1 136 088 000 1 Rettsgebyr... 1 136 088 000 3412 Tinglysingsprosjektet... 37 057 000 1 Gebyrinntekter, borettsregister... 37 057 000 3413 Jordskifterettene... 12 184 000 1 Saks- og gebyrinntekter... 9 969 000 2 Sideutgifter... 2 215 000 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning... 52 868 000 2 Arbeidsdriftens inntekter... 45 855 000 3 Andre inntekter... 5 567 000 4 Tilskudd... 1 446 000 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)... 1 630 000 3 Andre inntekter... 1 630 000 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten... 1 392 213 000 1 Gebyrer... 470 040 000 2 Refusjoner mv.... 206 145 000 4 Gebyrer - vaktselskap... 1 007 000 6 Gebyr - utlendingssaker... 75 000 000 7 Gebyr - sivile gjøremål... 640 021 000 3441 Oslo politidistrikt... 24 327 000 2 Refusjoner... 21 614 000 3 Salgsinntekter... 182 000 5 Personalbarnehage... 2 531 000 3442 Politihøgskolen... 19 932 000 2 Diverse inntekter... 5 255 000 3 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter... 14 677 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter... 38 598 000 1 Inntekter av arbeid... 38 153 000 2 Andre inntekter... 445 000 3455 Redningstjenesten... 18 164 000 1 Refusjoner... 18 164 000 3470 Fri rettshjelp... 2 876 000 1 Tilkjente saksomkostninger m.m.... 2 876 000 3474 Konfliktråd... 1 000 000 2 Refusjoner... 1 000 000 Sum inntekter rammeområde 5... 2 737 012 000 Netto rammeområde 5... 13 157 636 000
8 Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 3. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM Ved vedtak i Stortinget 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr 13 158 636 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. 4. KOMITEENS MERKNADER 4.1 Komiteens generelle merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, viser til den fremlagte St.prp. nr. 1 (2006-2007) om statsbudsjettet for 2007. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrep a r t i, viser til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der det fremgår: "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til tiltak for fangers barn." F l e r t a l l e t foreslår at rammen settes til kr 13 158 636 000, som er en økning på kr 1 000 000 i for hold til Regjeringens forslag. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 viderefører styrkingen av hele straffesakskjeden som ble påbegynt i 2006, og fortsetter arbeidet med en aktiv og helhetlig bekjempelse av kriminalitet. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Regjeringen foreslår derfor neste år å øke bevilgningene til justissektoren nominelt med ca. 360 mill. kroner. I tillegg økes bevilgningen til kriminalitetsbekjempelse på andre departementers budsjetter med ca. 152 mill. kroner. F l e r t a l l e t vil understreke at å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar, og er derfor tilfredse med det store løftet i kommuneøkonomien, som også er svært viktig i et forebyggende perspektiv. Det er viktig at justispolitikken forankres sterkere til den generelle velferdspolitikken. Politiet K o m i t e e n viser til at Regjeringen, i tråd med Soria Moria-erklæringen, vil øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og Regjeringen foreslår å øke opptaket på Politihøgskolen fra 360 til 432 studenter. Dette er det største opptaket siden 1998. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrep a r t i, understreker at det høye aktivitetsnivået i politidistriktene blir videreført i 2007. K o m i t e e n merker seg at Regjeringen planlegger ferdigstilt første trinn av felles radiosamband (Nødnett) i løpet av 2007, og at Regjeringen foreslår å bevilge 105 mill. kroner til dette i 2007. Videre er k o m i t e e n tilfreds med at Regjeringen vil videreføre og styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og at bevilgningen på Finansdepartementets budsjett for å øke tallet på bistandsrevisorer i politidistriktene foreslås økt med 10 mill. kroner slik at dette blir en landsdekkende ordning. Rettssikkerhet K o m i t e e n viser til at Regjeringen vil gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging og styrke ofrenes stilling. Regjeringen vil fortsette arbeidet mot menneskehandel og foreslår utvidet bruk av fri rettshjelp med inntil fem timer ved vurdering om en skal gå til anmeldelse. Voldtektsofre vil bli gitt advokatbistand i inntil tre timer i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes. Alternativ til vold styrkes med 1 mill. kroner. Domstolene K o m i t e e n viser til at det foreslås å bevilge 17,5 mill. kroner for å forberede innføring av ny tvistelov fra 1. januar 2008. Den nye loven ventes å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og mer riktig tvisteløsning. K o m i t e e n har også merket seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene med 21,9 mill. kroner i forbindelse med strukturendringene i domstolene i første instans, der bl.a. lokaler til Haugaland tingrett og Gjøvik tingrett er planlagt ferdigstilt omkring årsskiftet 2007/2008. Beredskap K o m i t e e n viser til at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak fra budsjettbehandlingen for inneværende år, og øker beredskapen i nordområdene. 16,5 mill. kroner foreslås bevilget for å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen i Bodø i løpet av andre halvår 2007. Tilstedevakt ved basen i Banak ble opprettet 1. juli 2006 slik at begge basene i Nord-Norge nå er sikret døgnkontinuerlig tilstedevakt. Fattigdomsbekjempelse K o m i t e e n deler Regjeringens mål om at de som har gjeldsproblemer ikke skal ha en ekstra byrde med høye gebyrer ved behandling hos namsmannen. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i, vil derfor uttrykke tilfredshet med at tilleggsgebyret på 2 236 kroner for utleggsforretninger der det blir tatt utlegg, foreslås tatt bort, og gebyret for krav om utleggsforretning foreslås
Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 9 redusert med 215 kroner (fra 1 806 til 1 591 kroner). Det tilsvarer en reduksjon i gebyrene på om lag 230 mill. kroner. Kriminalomsorgen Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrep a r t i, viser til at arbeidet med å øke kapasiteten i fengslene og redusere soningskøen fortsetter. Det blir opprettet 316 nye soningsplasser i løpet av 2006 og 2007, og f l e r t a l l e t har merket seg at dette er den største økningen på svært lang tid. Byggingen av Halden fengsel starter i 2007 og skal stå ferdig i 2009. Dette vil gi 251 nye soningsplasser. F l e r t a l l e t viser videre til at Regjeringen har lagt fram en plan for å få vekk soningskøen innen 2009. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen med ca. 290 mill. kroner i 2007, deriblant i underkant av 28 mill. kroner til utdanning, bibliotektjenester og helsetjenester for innsatte og 114 mill. kroner til bygging av Halden fengsel. I 2007 vil det bli brukt ca. 100 mill. kroner på helsetjenester i norske fengsler, 161 mill. kroner på utdannings- og opplæringstiltak, 10,5 mill. kroner på bibliotektjenester og 134,5 mill. kroner til bygging av Halden fengsel. K o m i t e e n viser for øvrig til Regjeringens budsjettforslag. a r t i e t registrerer at årets justisbudsjett for politi, domstol og kriminalomsorg i det alt vesentlige er en passiv fremskrivning av tidligere års budsjetter. I det alt vesentlige er det på de viktige områdene kun foretatt en lønns- og prisjustering. Således representerer budsjettet ingen satsning verken når det gjelder politi, domstol eller kriminalomsorg. D i s s e m e d l e m m e r frykter at den passivitet Regjeringen viser, vil få store kostnader og konsekvenser på sikt. Kriminalitet koster samfunnet årlig anslagsvis 150 mrd. kroner. Ser man samlet på kriminaliteten, har den en omsetning som ville plassere den blant Norges ti største bedrifter. Kriminaliteten har således en kostnad som er nesten 10 ganger så stor som de samlede utgiftene innen justissektoren. D i s s e m e d l e m m e r mener det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en kraftig økning i forhold til bekjempelse av denne omfatende kriminaliteten. Den passivitet Regjeringen utviser, vil både på kort og lang sikt føre til stadig større samfunnskostnad. Skal man klare å vinne kampen mot kriminalitet, har man ikke tid til slike hvileskjær som Regjeringen her tar. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at flertallet også i denne innstillingen viser til satsingen på kommuneøkonomi som et ledd i kriminalitetsbekjempelse og forebygging. D i s s e m e d l e m m e r er enig i at trygghet er viktig i et vidt perspektiv, det er også trygghet for å få de tjenester og den hjelp man har krav på i samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r mener ofrene har krav på og bør få en langt bedre oppfølgning enn det man har i dag. Dette har heller ikke denne Regjeringen tatt på alvor. D i s s e m e d l e m m e r mener det nå er på tide at man ikke bare får en kriminalomsorg, men også en offer- og pårørendeomsorg. Ofte ender man opp som dobbelt offer. D i s s e m e d l e m m e r ønsker også et eget ombud for kriminalitetsofre, og vil vise til sine merknader under. D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringens satsning på nye soningsplasser dessverre fortsatt er for dårlig. Regjeringens løsning er heller å gi stadig mer i ekstraordinær strafferabatt. I år vil den ekstraordinære strafferabatten tilsvare 150 års fengsel. Slik snillisme vil ikke d i s s e m e d l e m m e r være med på. a r t i e t o g H ø y r e registrerer at Regjeringen hevder at man neste år vil ha opprettet 316 soningsplasser. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at flere av disse er plasser som har vært under opparbeiding allerede under regjeringen Bondevik II. D i s s e m e d l e m m e r mener man i for stor grad fokuserer på åpne soningsplasser. Behovet ligger i dag, slik d i s s e m e d l e m - m e r ser det, først og fremst på lukkede plasser, noe som vil avhjelpe utfordringene med den manglende varetektskapasiteten. I tillegg har man kun satt av 134,5 mill. kroner til nytt fengsel i Halden som totalt har en kostnad på mer enn 1 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener dette er en altfor lav satsning om man virkelig ønsker dette fengselet ferdigstilt i 2009. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at en samstemt justiskomité allerede i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har nå lagt inn 134,5 mill. kroner til bygging av fengsel i Halden. a r t i e t ønsker en høyere aktivitet når det gjelder kriminalitetsbekjempelsen. En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. Dagens soningskø er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å kunne starte et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon til eventuelt å skaffe seg jobb eller å gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i form av mindre kriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor styrke kriminalomsorgen med 38 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i sitt alternative budsjett. D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringen Stoltenberg II i det alt vesentlige dessverre har reversert prosjektet med nytt fengsel i Indre-Salten. D i s s e m e d - l e m m e r mener imidlertid dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan
10 Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS). Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader nedenfor under kap. 3440 og til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke målrettede fattigdomstiltak som d i s s e m e d l e m - m e r i større grad mener vil redusere fattigdommen i Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at deler av reduksjonen i gebyr på tvangsforretninger ble stilt til disposisjon for Høyres handlingsplan mot fattigdom. Politiet a r t i e t mener at de beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett i all vesentlighet er en pris- og lønnsjustering. D i s s e m e d l e m m e r mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet som denne og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r mener at det Regjeringen legger frem, mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. En konsekvens av dette er det antall stillinger som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet, holdes vakant. D i s s e m e d - l e m m e r bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trengs minst 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå. En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv, slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at den varslede sentrale finansieringen av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser ikke er tatt med i budsjettet. Til tross for at man varsler økt bruk av DNA-analyser, har Regjeringen ikke lagt inn midler til dette. D i s s e m e d l e m - m e r mener derfor det er liten sammenheng mellom uttalte mål og tilmålte midler. D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet de nærmeste år. Det er viktig å sikre investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer i materiell beløper seg til 730 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r vil at man umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte ut dagens tjenestevåpen slik at tjenestemennene får personlige våpen, samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell hverdag. D i s s e m e d l e m m e r mener politikerne har et ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte samfunnet, selv får tilstrekkelig mulighet til å beskytte seg. Det er i tillegg et stort behov for annet viktig utstyr som kjøretøy, båter og IKT-utstyr. D i s s e m e d l e m m e r mener videre at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen", herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. D i s s e m e d - l e m m e r viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray. a r t i e t o g H ø y r e mener at det også er viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. D i s s e m e d l e m m e r vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester, hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. I tillegg bør man kunne bruke videooverføring ved fremstilling av fanger. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed oppnå en effektiviseringsgevinst. Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn, har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. D i s s e m e d l e m m e r tror ikke at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten. a r t i e t vil på bakgrunn av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet. Rettssikkerhet For komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken. Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av dem som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I slike situasjoner er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helseog omsorgssystemet. Her er oppfølgningen varierende, og de enkelte institusjoners evne til å ha en helhetlig tilnærming mangelfull. Dette i en situasjon hvor man ikke har overskudd til å kjempe for det man har krav på. Mange er derfor prisgitt hjelp fra venner og familie. D i s s e m e d l e m m e r mener det er på tide at man i større grad må ha fokus på de som er offer for kriminalitet. artiet mener at det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av
Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 11 kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor tiden er inne for å opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. I tillegg vil d i s s e m e d l e m m e r støtte organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett kjøl. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er viktig å støtte og gi tilskudd til organisasjoner som Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter Soning) og Straffedes Organisasjon i Norge (SON). Håndheving av grensekontroll og tollregler artiet og Høyre viser til at Tollvesenet bl.a. skal hindre ulovlig inn- og utførsel av varer som f.eks. narkotika, alkohol og tobakk. Fra Svinesund til Storskog er det anslagsvis 65 veier som krysser grensen, de aller fleste uten tollbemanning. Kontrollen kan skje ved hjelp av stasjonære stopposter eller ved mobile patruljer. Selv småsmuglere bruker ofte rekognoseringsbiler som sendes foran for å sjekke om det er tollkontroll. Effekten av tradisjonelle stopposter er dermed kraftig redusert. D i s s e m e d l e m m e r ser at med de begrensede ressurser etaten har, er det i dag få eller ingen alternativer til mest mulig effektive mobile kontrollenheter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Tollvesenets kjøretøy kan ha behov for å ta igjen et møtende kontrollobjekt, eller et kontrollobjekt som passerer en observasjonspost. Det kan da eksempelvis være behov for å bryte sperrelinjer og overskride fartsgrenser. Det er også behov for å kunne stanse på forkjørsvei, i busslommer etc. for å kunne gjennomføre kontrollen. Det er også behov for å varsle kontrollobjektet om at man ønsker å stanse det. D i s s e m e d l e m m e r har fått innspill fra Norsk Tollerforbund som mener at utstyret som brukes ved kontroll er trafikkfarlig, og svært ofte fører til misforståelser hos kontrollobjektene og andre veifarende. Mange frykter landeveisrøvere e.l., og lastebilsjåfører har gjerne beskjed fra sine arbeidsgivere om ikke å stoppe utenom klare kontrollsituasjoner. En kartlegging i Tollregion Øst-Norge i fjor høst ga følgende resultater: i 50 pst. av kontrolltilfellene oppsto behov for å fravike trafikkreglene i 50 pst. av disse tilfellene lot kontrollen seg ikke gjennomføre dermed ble ønsket kontroll ikke gjennomført i 1 av 4 tilfeller mange som ikke stoppet umiddelbart, også flere av de som stoppet med en gang, har senere oppgitt at de ikke forsto at det var tollkontroll. D i s s e m e d l e m m e r mener at Tollvesenet ikke kan ha en troverdig grensekontroll uten at etatens kjøretøyer gis fullmakt til å fravike vegtrafikkloven. Dette kan gjøres ved å endre vegtrafikkloven 11, ved å tilføye en hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser i trafikkreglene. D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid kjent med at Vegdirektoratet har anbefalt Toll- og avgiftsdirektoratet å registrere kjøretøyene som utrykningskjøretøyer. Man vil da få de nødvendige fullmakter uten at det er nødvendig å igangsette et tidkrevende arbeid med endringer i lov og forskrifter. Registrering som utrykningskjøretøy vil dessuten gi adgang til å benytte blålys for å signalisere at kontrollobjektet skal stanse. I grensetrafikken er det viktig å bruke tydelige stoppsignaler som også er internasjonalt anerkjent. Blålys brukes bl.a. av tollmyndighetene i Sverige, Finland, Tyskland og Sveits, som har utelukkende gode erfaringer. D i s s e m e d l e m m e r mener at publikum har krav på å vite at det er en offentlig etat som signaliserer stans. Bare utrykningskjøretøyer kan bruke blålys, og kun blålys kan gi denne vissheten. D i s s e m e d l e m m e r ber på denne bakgrunn Regjeringen om å forta den nødvendige lov- og forskriftsendringen, slik at Tollvesenet kan benytte blålys under utrykning og for å stoppe kontrollobjekt. D i s s e m e d l e m m e r ser på trygghet i hverdagen som en grunnforutsetning for god livskvalitet. Et trygt samfunn forutsetter et aktivt og synlig politi og en kriminalitetsutvikling under kontroll. D i s s e m e d l e m - m e r understreker betydningen av at det skal føles trygt for alle å gå ut i gatene og ha et bybilde alle kan trives i. Befolkningen skal ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås samtidig som politiet møter enkeltindividet på en tillitvekkende måte ved anmeldelse og etterforskning. D i s s e m e d l e m m e r ser det som særlig viktig at samfunnsundergravende organisert kriminalitet blir slått hardt ned på. D i s s e m e d - l e m m e r ønsker også et samfunn hvor de svakeste som trenger det mest, blir beskyttet, enten de er barn eller eldre. D i s s e m e d l e m m e r understreker derfor at det må satses på forebygging både i form av en helhetlig politikk for å forebygge ungdomskriminalitet, en hurtig straffesakskjede, individuelle krav til innsatte i fengsel og på "ny sjanse"-politikk for rehabilitering etter endt soning. D i s s e m e d l e m m e r er derfor kritiske til at Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for 2007. For å styrke politiets evne til å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet foreslår d i s s e m e d l e m m e r derfor i sine alternative budsjetter å styrke politibudsjettet slik at innsatsen rettet mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og menneskehandel kan videreføres med full styrke. Vold og seksuelle overgrep mot barn vil også kreve særskilt oppmerksomhet fra politiet i tiden fremover. Forebygging D i s s e m e d l e m m e r understreker at arbeidet med å etablere politiråd i kommunene må trappes opp som et sentralt tiltak i det forebyggende arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r mener at man må bli mer bevisst på at tidlig grensesetting også overfor barn under 15 år kan ha stor forebyggende effekt i forhold til å stanse utviklingen av en kriminell løpebane på et tidlig stadium.
12 Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 D i s s e m e d l e m m e r mener at politiet også her må inn å reagere når en adferd er uakseptabel for samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at man kan gjøre barn og unge en bjørnetjeneste dersom man ikke kan reagere på alvorlig voldsutøvelse, f.eks. i skolegården, med tilsnakk av politiet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at også disse handlingene har ofre som har behov for samfunnets beskyttelse når skolen og foresatte ikke strekker til. D i s s e m e d l e m m e r viser til at politiets hovedoppgave her må være å komme inn som en førstelinje i kombinasjon med et hjelpeapparat som kan virke som en stabiliserende faktor. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at unge voldsutøvere også selv kan komme fra hjem med problemer. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at det i en slik situasjon er viktig at hjelpeapparatet ser familien som en helhet og raskt setter hjelpen inn der den er mest effektiv, for så raskt å trekke seg ut når situasjonen er stabilisert. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er svært viktig at det offentlige møter både offer og gjerningsmann som individer og tilpasser både hjelp og reaksjon til deres konkrete behov ved siden av samfunnets behov for effektiv beskyttelse. D i s s e m e d l e m m e r ser viktigheten av det mangfoldet av private og frivillige organisasjoner som gjør en betydelig innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte og deres familier i en vanskelig livssituasjon. D i s s e m e d l e m m e r mener denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. D i s s e m e d - l e m m e r ser det derfor som viktig at bevilgningene til private og frivillige organisasjoner økes slik at de kan videreføre og forsterke sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet. Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til sitt alternative budsjett. D i s s e m e d l e m m e r viser før øvrig til merknadene nedenfor under punktet om ny sjanse og rehabilitering. Dette er en av de viktigste formene for forebygging, sett i lys av at tilbakefallsprosenten er relativt høy. Effektiv straffesakskjede D i s s e m e d l e m m e r ser på effektive og veldrevne domstoler som en viktig forutsetning for å få pådømt kriminalitet raskt og få lovbryterne inn til soning. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative budsjett hvor domstolenes budsjett styrkes for å kunne etablere. hurtigdomstoler for ungdom. Dette er et viktig forebyggende tiltak fordi de yngste lovbryterne vil få en særlig rask reaksjon. På den måten kan det forhindres at ungdom utvikler en mer omfattende kriminell karriere. Soningsplasser a r t i e t o g H ø y r e viser til at hensynet til samfunnets sikkerhet tilsier at det er behov for flere soningsplasser, herunder tilstrekkelig varetektskapasitet og åpne så vel som lukkede plasser. D i s s e m e d l e m - m e r ser med bekymring på at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser. Dette kan utvikle seg til å bli et sikkerhetsproblem for samfunnet samt skape bevissikringsproblemer for politiet dersom man ikke har tilstrekkelig fengselskapasitet til å ivareta dette behovet. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at man i en overgangsperiode må vurdere å ta i bruk privat bygningsmasse, f.eks. tidligere forsvarsanlegg, for å avhjelpe soningskøen. Dette burde ikke være problematisk så lenge det offentlige står for driftingen mv. Kostnaden for samfunnet og enkeltindividet kan bli langt større dersom domfelte må vente i lang tid på å få sone. Ny sjanse - rehabilitering D i s s e m e d l e m m e r understreker behovet for økt fokus på innholdet i soningen. Målet er en trygg rehabilitering gjennom mer skreddersydde soningsprogrammer. D i s s e m e d l e m m e r mener at det må stilles flere og klarere krav til innsatte i norske fengsler. Individuelle kontrakter for soningsopplegg som innebærer slusing ut i arbeidslivet, f.eks. tiltak som stimulerer til én dag i måneden eller uken eller lignende, utenfor murene på en vanlig arbeidsplass. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det arbeidet som skjer på dette feltet i dag er for lite koordinert. Vellykket rehabilitering innebærer at den domfelte må sikres tett oppfølging og hjelp den første tiden etter løslatelsen. Slik kan vi på sikt også redusere antall arbeidsuføre. D i s s e m e d l e m m e r mener at det lokale næringslivet her med hell kan trekkes mer med i prosessen og med ulike tiltak stimuleres til å ta mer samfunnsansvar. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er en sammenheng mellom psykisk og fysisk helse. D i s s e m e d l e m m e r har imidlertid merket seg at betydningen av koordinert, tilrettelagt og "obligatorisk" fysisk trening som ledd i en helhetlig pedagogisk tenkning for rehabilitering av innsatte i norske fengsler er undervurdert på tross av problematikk knyttet til høyere forekomst av AD/HD, psykiske problemer osv. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det lokale næringsliv og organisasjonslivet for øvrig kan ha en viktig rolle å spille også i dette arbeidet. a r t i e t o g H ø y r e viser også til at det offentlige på generelt grunnlag må bli flinkere og mer bevisste på å møte mennesker der hvor de er når de søker hjelp. Hjelpen må tilrettelegges ut fra den enkeltes behov. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det offentlige ikke kan forvente at mennesker i en utsatt posisjon i tillegg skal ha ressurser nok til å finne frem i et vanskelig tilgjengelig hjelpeapparat med mange forskjellige fagetater. Det er staten, kommunene og det enkelte offentlige hjelpetilbud som må tilpasse seg og møte enkeltindividet på dets egne premisser. D i s s e m e d l e m m e r mener at de frivillige organisasjonenes kompetanse her kan nyttiggjøres i langt sterkere grad. Disse vil kunne representere en stabiliserende faktor og kan utgjøre en del av et positivt nettverk som er avgjørende for en vellykket rehabilitering.
Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 13 D i s s e m e d l e m m e r mener også at det må arbeides mer målrettet for å legge til rette for at også enkeltindivider som ønsker å bidra i sitt nærmiljø, også utenfor de frivillige organisasjonene, kan gjøre det. Det er enkeltmennesker og ikke staten som til syvende og sist representerer nærhet, den viktigste verdien for dem som trenger hjelp. Barnas Hus - landsomfattende tiltak D i s s e m e d l e m m e r vil styrke barns rettslige stilling. Målet er økt samhandling mellom ulike etater og hjelpetjenester for barn og tydeliggjøring av ansvaret for oppfølging av barn og familier i krise. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er viktig at vi har et system som er tilrettelagt på barnets premisser og som tar hensyn til deres spesielle behov. D i s s e m e d l e m - m e r viser som ovenfor nevnt til at det er viktig at familien sees på som en enhet og at hjelpen raskt settes inn der hvor den er mest effektiv for barnet. D i s s e m e d - l e m m e r understreker i denne sammenheng betydningen av en positiv dialog og at familien opplever det offentliges inntreden som en støtte og hjelp og ikke som en trussel. Disse medlemmer mener at det offentlige må trekke seg raskt ut når situasjonen er stabilisert. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det offentlige uansett til enhver tid må møte enkeltmenneske med respekt når de trer inn i deres privatsfære. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at SLT-samarbeidet representerer kanskje noe av det beste forebyggende arbeidet for barn og unge i risikosonen. D i s s e m e d l e m - mer mener derfor at det er behov for å legge til rette for en styrking som kan stimulere samarbeidsprosjekter på kommunenivå og til å spre kunnskap om hva som er "best practice" på området. D i s s e m e d l e m m e r vil også gjøre ordningen med Barnas Hus til et landsdekkende tilbud. D i s s e m e d - l e m m e r er kritiske til at regjeringspartiene nå bare igangsetter et pilotprosjekt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi har tilstrekkelig erfaring fra andre nordiske land og et godt nok bakgrunnsmateriale til å gjøre dette viktige tilbudet landsdekkende nå. D i s s e m e d - l e m m e r legger til grunn at det er behov for å etablere flere regionale Barnas Hus for å sikre tilgang til dette tilbudet og viser til sine merknader. Barnas Hus er et målrettet tiltak som betyr samlokalisering av ulike tjenester for barn som bl.a. har vært utsatt for vold og overgrep. Ideen er at barna på ett og samme sted skal kunne få informasjon, møte frivillige organisasjoner, representanter for skole og kommune samt oppfølging av barnevernet, få utført helseundersøkelser og møte politi og dommere som kan gjennomføre avhør når det er nødvendig. Samordning helse og politi D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi også har mange utfordringer knyttet til psykisk syke som begår kriminelle handlinger. Det er her spesielt viktig at vi har et heldekkende reaksjonssystem som både sikrer at den enkelte får hjelp og at samfunnet beskyttes. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er uheldig om enkelte kan begå kriminelle handlinger uten at det i realiteten får konsekvenser for dem eller at samfunnet ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak for å forhindre at vi får nye ofre som utsettes for det samme. D i s s e m e d l e m - m e r understreker at dette har noe med den respekten vi viser også overfor dem som blir ofre for kriminelle handlinger. Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til helse- og omsorgsministeren om tiltak for å møte personer som er for syke til å bli dømt til fengselsstraff for sine kriminelle handlinger og for friske til å bli ilagt tvungen behandling i psykiatrien for sin sykdom. artiet og Høyre viser til at justisministeren i forkant av behandlingen av interpellasjonen nedsatte et utvalg som nærmere skulle utrede hvordan vi kan få et heldekkende særreaksjonssystem. D i s s e m e d l e m - m e r mener det haster og forventer at det snarest blir fremlagt konkrete forslag for å avhjelpe denne uheldige situasjonen. D i s s e m e d l e m m e r understreker i denne sammenheng at det også er viktig at de psykiatriske sykehusene har gode rutiner for behandling av psykisk syke som har begått kriminelle handlinger og blitt dømt til tvungen psykisk behandling. D i s s e m e d l e m m e r mener at man også må vurdere om kriminalomsorgen må ha hovedansvaret for straffegjennomføringen i disse sakene og at psykiatrien i stedet må bli flinkere til å komme inn i fengslene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at psykiatrien normalt har en omsorgsoppgave og at den kan komme i en uheldig dobbelt rolle hvis den samtidig skal fungere som en straffegjennomfører og ivaretaker av samfunnets behov for beskyttelse. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at mennesker med omfattende rusmiddelproblemer og alvorlige psykiske lidelser ofte er i en svært vanskelig livssituasjon. De sliter også med mange og sammensatte problemer på andre områder og har derfor behov for bistand fra flere omsorgs- og hjelpeinstanser. Erfaringsmessig har det vist seg at denne gruppen mennesker ofte faller utenfor tiltakene både for rusmiddelmisbrukerne, det psykiske helsevernet og de kommunale tjenestene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i statsbudsjettet for 2005 ble bevilget midler til å igangsette et prøveprosjekt der et samarbeid mellom politiet, kommunene og helsemyndighetene skulle sikre personer med rusog psykiatriproblemer en mer verdig behandling. Prosjektet har vist seg å være svært vellykket, og bidrar både til å få flere inn i behandlingsopplegg, samtidig som det har frigjort både cellekapasitet og ressurser hos politiet. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at det er svært viktig at de positive erfaringene nå videreføres også i andre byer og bynære områder som opplever at personer med rus- og psykiatriproblemer ofte havner i en "gråsone" mellom ulike offentlige instanser.
14 Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 Komiteens medlemmer fra Høyre viser til for øvrig til sine merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006) og til sine forslag til ekstra bevilgninger til formålet i sitt alternative Revidert nasjonalbudsjett 2006. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre også i sitt alternative helsebudsjett for 2007 foreslo en styrking av dette viktige arbeidet, og forutsetter nå at Regjeringen følger opp dette. a r t i e t o g H ø y r e viser til at misbruket av det narkotiske stoffet KHAT i deler av det somaliske miljøet i Norge medfører store sosiale konsekvenser for den enkelte, dennes familie og ikke minst fører til dårlig integrering. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at omfanget av umotivert vold mot ektefelle og andre høyst trolig kan knyttes til inntaket av dette stoffet. D i s s e m e d l e m m e r har registrert at det generelle kunnskapsnivået om KHAT-problematikken er lav og dermed også har havnet langt nede på det offentliges prioriteringsliste. D i s s e m e d l e m m e r har imidlertid merket seg at Regjeringen i svar på spørsmål nr. 43 (2006-2007) erkjenner at det er behov for et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter, herunder integreringsmyndigheter, helsevesen, sosialvesen, tollvesen og politiet, samt det somaliske miljøet selv og ikke minst lover å "sørge for at politiet tar aktivt del i et slikt samarbeid". D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 med en tilbakemelding om fremdriften i dette arbeidet. Redningstjeneste med døgnberedskap Komiteens medlemmer fra Høyre ser at døgnberedskapen er viktig for å redusere utrykningstiden og redde flere liv. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fortsette opptrappingen av rednings- og helseberedskapen og og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo 5 mill. kroner som startbevilgning til etablering av heldøgns legebemannet luftambulanse på Rygge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget i 2002/ 2003 vedtok å opprette en Sea King-redningshelikopterbase på Rygge i Østfold. Forutsetningen fra Stortingets side var at denne basen og de øvrige i landet skulle ha døgnkontinuerlig tilstedevakt for lege. D i s s e m e d l e m m e r bemerker at det fortsatt mangler tilstedevakt for lege ved basen på Rygge og på Ørlandet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at redningshelikopterbasen på Rygge alene skal betjene et område som strekker seg fra Hamar i nord til Kristiansand i sør, dvs. fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, deler av Hedmark og Oppland, Buskerud, Telemark og Agderfylkene eller hele indre og ytre Oslofjord med et befolkningsgrunnlag på over 2 millioner mennesker. D i s s e m e d l e m m e r er skuffet over at dette ikke er tatt med i Regjeringens budsjettforslag og forventer at dette følges opp i Revidert nasjonalbudsjett 2007 slik at denne beredskapen kan komme på plass snarest mulig. 4.2 Merknader fra de enkelte fraksjoner - partienes primære rammeforslag Merknad fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrep a r t i, viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil bruke totalt 23 mrd. kroner mer av Pensjonsfondet. Påplussingene viser etter f l e r t a l l e t s syn ingen reell prioritering. Merknader fra Fremskrittspartiet Kap. Kroner 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) 1 Driftsutgifter reduseres med... 5 000 000 til kr 221 977 000 Ny Tilskudd andre organisasjoner økes med... 4 000 000 til kr 4 000 000 Ny Ombud for kriminalitetsofre økes med... 2 000 000 til kr 2 000 000 artiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gir en styrkning av rammeområde 5 (Justis) med kr 986 000 000. D i s s e m e d l e m m e r mener dette er en nødvendig styrkning, og viser klart at Fremskrittspartiet prioriterer justissektoren. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gir en overføring til Statens Pensjonsfond på ca. 367 mrd. kroner for 2007. Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. D i s s e m e d l e m m e r mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et
Budsjett-innst. S. nr. 4 2006-2007 15 oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital. D i s s e m e d l e m m e r er generelt av den oppfatning at man bør bruke minst mulig på administrasjon og mer på tjenester og konkrete målrettede tiltak. Det bør forventes at departementet på samme måte som politiet og andre innen justissektoren må effektivisere. Det er videre slik at flere av de tidsbegrensede råd og utvalg er ventet å avgi sin innstilling inneværende år eller har avgitt sine innstillinger. For d i s s e m e d l e m m e r er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken. Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av de som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I en slik situasjon er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet hvor det kan være varierende oppfølging og forståelse for den tilleggsdimensjonen offersituasjonen innebærer. Mange er prisgitt hjelp fra venner og familie. De siste årene har imidlertid Stine Sofies Stiftelse gjort en god jobb i forhold til situasjoner hvor barn er offer. D i s s e m e d l e m m e r mener man i større grad må ha fokus på dem som er offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig, ved bare å være på feil sted til feil tid. Det er nødvendig å ta større hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner til å igangsette arbeidet med å opprette et slikt ombud. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å tildele midler til ideelle og frivillige organisasjoner som gjør en god jobb i forhold til justissektoren. Gjennom denne posten ønsker d i s s e m e d l e m m e r å gi midler til følgende organisasjoner: Way back (tidligere Livet etter soning), Alternativ til Vold (ATV), Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre og SON - Straffedes Organisasjon i Norge. Den jobben som disse legger ned sparer sannsynligvis staten for store summer. Derfor er det rett og rimelig at man fra offentlig side betaler sin del som en investering til beste for samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r ser på Way back, SON og ATV som en god investering i oppfølging av kriminelle som har gjort opp for seg. D i s s e m e d l e m m e r mener at et ledd i å bygge opp en offer- og pårørendeomsorg i Norge er å støtte foreninger som Stine Sofies Stiftelse og Landsforeningen for voldsofre. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å styrke det internasjonale samarbeidet innen justissektoren. Dette er viktig både i forhold til sivile saker om barnefordeling mv. og i saker som involverer grenseoverskridende kriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor at man styrker EUROJUST, EUROPOL og INTERPOL med til sammen ytterligere 5 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener man fortsatt må ha fokus på å bygge opp sektorovergripende analyseverktøy og kunnskap om kriminalitet, og mener departementet har et overordnet ansvar for dette. D i s s e m e d l e m m e r mener man fortsatt må ha fokus på grenseproblematikken mellom justis, helse og psykiatri. Dette gjelder generelt, men kriminalomsorgen spesielt. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at Regjeringen legger frem og følger opp dette og melder til Stortinget gjennom en egen stortingsmelding. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å peke på utfordringene hvor foreldre med barn opplever at den ene havner i fengsel. Familien mister en del av inntekten og den andre parts bidrag i hjemmet. Likevel anses ikke den andre som eneforsørger i en slik situasjon. D i s s e m e d l e m m e r mener dette vil kunne virke urimelig i forhold til barnets interesser. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor den andre av foreldrene midlertidig skal anses som eneforsørger under soningstiden. D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen fremme nødvendige forslag om dette for Stortinget i løpet av 2007. D i s s e m e d l e m m e r mener justissektoren i likhet med andre sektorer som forbruker offentlige midler må måles på hvilken effekt man får ut av skattebetalernes penger. For d i s s e m e d l e m m e r er det viktig at slik kost-/nytteeffekt måles. Fravær av en slik måling og forventning om økt effekt av de midler som brukes innen sektoren vil kunne føre til et dyrt og voksende byråkrati. Alle deler av offentlig sektor bør søke å finne nye og bedre løsninger for å optimalisere effekten av de midler man mottar. Dette gjelder også justissektoren. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor at Justis- og politidepartementet gjennomgår kost-/nytteffekten i forhold til de midler som tildeles de respektive områder innen justissektoren. D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om at Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om dette i løpet av 2007. Kap. Kroner 411 Domstoldministrasjonen (jf. kap. 3411) 1 Driftsutgifter økes med... 55 000 000 til kr 115 452 000