DET IDEELLE FRAMTIDSBILDET

DET IDEELLE FRAMTIDSBILDET SØNDAGSSKOLENs visjon er JESUS TIL BARNA. Vi vil at barna skal lære Jesus å kjenne som frelser og venn. Veivalgsprosessen 1 handler derfor først og fremst om hvordan vi best kan hjelpe barn til å bli kjent med Jesus. Skal det skje, er vi helt avhengige av Guds hjelp og veiledning. Veivalgsprosessen skal kombinere arbeidet med vår personlige åndsutvikling, modning i tjenesten og lydighet mot Guds ord. Vi vil samtidig gjøre et grundig arbeid for å avgjøre hvordan vi skal benytte alle ressursene vi har fått til rådighet til å gi JESUS TIL BARNA. SØNDAGSSKOLEN skal være en lærende organisasjon som lærer av sine erfaringer, slik at tjenesten blir styrket og nye veier vokser frem gjennom bevisstgjøring av erfaringene. De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det." (Mark 10,13 15) Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Fil 4,13) Det ideelle framtidsbildet av SØNDAGSSKOLEN i 2018 er basert på de fem framtidsscenariene som tidligere er beskrevet i Veivalgsprosessen. Det tar også hensyn til resultatene av påstandsanalysen som ble gjennomført høsten 2007 og våren 2008, svarene fra høringen høsten 2008 / våren 2009, drøftingsprosessen i landsstyret, organisajonskomiteens drøftinger og storsamlinger med ansatte og tillitsvalgte (arbeidermøter, kretsledermøte, augustkurs/strategidag, rådsmøte), der vi også har arbeidet med en omverdensanalyse. Påstandsanalysen er også et vesentlig 1 Veivalgsprosessen: Prosess fra GF 2006 til GF 2009. En strategiprosess hvordan best virkeliggjøre visjonen JESUS TIL BARNA 1

innslag i den delen av prosessen vi har kalt en internanalyse. 1 Veivalgsprosessen er derfor preget av en bred medvirkning fra hele forbundet. Landsstyret har følgende hovedmål med Veivalgsprosessen (vedtak 28/09): - å fremme Søndagsskolens visjon JESUS TIL BARNA - å bevisstgjøre alle i Søndagsskolen på vår identitet og vårt kall til å formidle evangeliet til barn i Norge - å styrke og vitalisere den lokale søndagsskolen og betjene de lokale søndagsskolelederne - å styrke SØNDAGSSKOLEN som ett samlet arbeidsfellesskap ved å samle arbeidsgiveransvaret for alle ansatte - å legge til rette for tjenlige strukturer og arbeidsformer, som vokser ut av visjonen, vår identitet, arbeidsfellesskapet, og som styrker tjenesten Hele Veivalgsprosessen dreier seg om å skape ett arbeidsfellesskap som er smidig nok for vår tid og som kan skape begeistring i arbeidet med JESUS TIL BARNA. Innhold: Det idelle framtidsbildet er inndelt i fire strategiske områder; 1. Evangelieformidling og barneteologi s.4 2. Omdømme s.7 3. Frivillighetspolitikk og personalstrategi s.10 4. Arbeidsformer og struktur s.13 1 De fem framtidsscenariene, omverdensanalyse, internanalyse: se definisjoner 2

Definisjoner og presiseringer: Det ideelle framtidsbildet beskriver en ønsket situasjon i 2018, og ikke dagens situasjon i 2009. SØNDAGSSKOLEN: er det nye navnet på Norsk Søndagsskoleforbund i 2018. Ansatte er alle som er ansatt i SØNDAGSSKOLEN. Barneteologi: Barneteologi er brukt om teologi som setter fokus på, og handler om barnet, eller om teologi som formidles til barnet. Ett samlet arbeidsfellesskap: Alle i SØNDAGSSKOLEN tilhører samme arbeidsfellesskap og drar i samme retning. Hovedkontor er brukt for det som i 2009 er forbundskontoret søndagsskolen: den lokale søndagsskolen søndagsskolelederen/lederen: brukt konsekvent som samlende betegnelse for de frivillige lederne, hjelpeledere, etc. Økumenisk orientert: SØNDAGSSKOLEN er seg bevisst sin evangelisklutherske identitet, og verner om den. SØNDAGSSKOLENs tydelige egenforståelse og avklarte identitet muliggjør et utvidet samarbeid med ulike kirkesamfunn og organisasjoner. Veivalgsprosessen: Prosess fra GF 2006 til GF 2009. En strategiprosess hvordan best virkeliggjøre visjonen JESUS TIL BARNA De fem framtidsscenariene: En beskrivelse av SØNDAGSSKOLEN 2018 i fem alternativer (fra det verst tenkelige til det best tenkelige) med henblikk på de fire strategiske områdene landsstyret har utvalgt for beskrivelse. Omverdensanalyse: En gjennomgang av faktorer i SØNDAGSSKOLENS omverden som vil prege og påvirke søndagsskolearbeidet, gi det muligheter og problemer. Internanalyse: En gjennomgang av SØNDAGSSKOLENS interne ressurser og redskaper for å møte den omverden den skal arbeide i. Høringen: Høring sendt ut til alle søndagsskolekretser november 2008, med svarfrist mars 2009. Arbeidsgiveransvar: Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven, andre lover og (tariff)avtaler, inkludert arbeidsgivers styringsrett i henhold til rettspraksis. Styringsrett: Arbeidsgivers rett til å lede og organisere arbeidet. Personalansvar: Arbeidsgiveransvaret i henhold til lover og avtaler, pluss ikkelovpålagt ansvar som arbeidsgiver i tillegg påtar seg overfor personalet, for eksempel opplæring og medarbeidersamtaler. Personaladministrative funksjoner: Lovpålagte krav og interne ordninger som følger av det å ha ansatte, for eksempel utstedelse av ansettelsesbrev, etablering av skattetrekkonto, innberetning til skattemyndighetene, rapportering om yrkesskader og sykefravær, innvilgelse av lovpålagte og frivillige permisjoner, etablering av personalarkiv, utvikling av HMS-system, etablering av arbeidsmiljøutvalg og verneombud osv. Organisasjon: brukt med en allmenn betydning, som et arbeidsfellesskap. 3

1. EVANGELIEFORMIDLING OG BARNETEOLOGI 1 Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt 28,18 20) 1.1 Bakgrunn: Høringsuttalelsene til utkastet til ideelt framtidsbilde viser entydig at SØNDAGSSKOLEN må legge avgjørende vekt på forkynnelse og evangelisering. Dette er i overensstemmelse med resultatet i påstandsanalysen der 87 prosent av respondentene sa seg helt eller delvis enig i denne påstanden. 91 prosent var i påstandsanalysen helt eller delvis enig i at SØNDAGSSKOLEN må nå udøpte barn med evangeliet. 96 prosent sa at trosopplæring fortsatt må være SØNDAGSSKOLENs sentrale oppgave. 72 prosent sa seg helt eller delvis enig i at SØNDAGSSKOLEN må stå fast på en teologisk konservativ linje. På alle disse punktene er det godt samsvar mellom høringsuttalelsene og påstandsanalysen. I påstandsanalysen mente 58 prosent (helt eller delvis) at SØNDAGSSKOLEN bør være tverrkirkelig (økumenisk). Av kretsenes høringer synes det å være enda større tilslutning til at SØNDAGSSKOLEN bør betjene en økumenisk målgruppe. En krets gir uttrykk for en større skepsis til et samarbeid med Den norske kirke. 1.2 Mange målgrupper SØNDAGSSKOLEN står i 2018 på evangelisk-luthersk grunn, og gir trosopplæring for barn i Norge ut i fra dette. Det er en økende grad av bevissthet om at alle barn bør få anledning til å gå på SØNDAGSSKOLEN i barneårene. SØNDAGSSKOLEN driver i 2018 også mye arbeid overfor udøpte barn. I praksis er det liten forskjell på arbeidet overfor barna enten de er døpt eller ikke. Søndagsskolelederne har likevel stor bevissthet om at målgruppene og deres forkunnskaper er ulike. I søndagsskolen møter lederne barn med ulik familiebakgrunn og må ta hensyn til dette i trosopplæring og evangelieformidling. Vi møter for eksempel; a) døpte barn fra aktive kristne familier b) døpte barn fra familier som ikke er aktive i kristne sammenhenger 1 Barneteologi: Barneteologi er brukt om teologi som setter fokus på, og handler om, barnet eller om teologi som formidles til barnet. 4

c) ikke-døpte barn fra familier med et baptistisk dåpssyn og en aktiv menighetstilhørighet d) ikke-døpte barn fra familier med en nøytral holdning til kristen aktivitet e) ikke-døpte barn med en fremmed-religiøs bakgrunn (muslimsk, buddhistisk osv.). Lederne møter barna med respekt og toleranse, samtidig som man er bevisst på hva Bibelen sier og veileder i samsvar med dette. SØNDAGSSKOLEN er bevisst på å gi lederne veiledning og hjelp i møte med disse barna. 1.3 Solid trosopplæring SØNDAGSSKOLEN anerkjennes fordi den gir en solid trosopplæring for barn. Ikke minst legges det merke til at mange flere gutter enn tidligere går på søndagsskolen i 2018. Mange foreldre ser på søndagsskolen som en viktig medspiller for å gi sine barn VERDIER FOR LIVET 1. SØNDAGSSKOLEN er bevisst på å støtte og samarbeide med foreldrene i trosopplæringen og ser på foreldrene som viktige medspillere. 1.4 Luthersk identitet økumenisk orientering SØNDAGSSKOLEN er økumenisk orientert. SØNDAGSSKOLEN er seg bevisst sin evangelisk-lutherske identitet. SØNDAGSSKOLENs tydelige selvforståelse og avklarte identitet muliggjør et utvidet samarbeid med ulike kirkesamfunn og organisasjoner. Etter mange års gode erfaringer med samarbeid med ulike kirkesamfunn, har SØNDAGSSKOLEN tro på at nettopp kristent arbeid blant barn og vår visjon JESUS TIL BARNA virker samlende i det økumeniske landskapet. 1.5 Teologisk bevissthet Gjennom det grunnleggende opplæringsprogrammet får lederne en høy bevissthet om Bibelens lære om Gud/teologi. Denne teologien danner sammen med et bibelsk forankret menneskesyn og pedagogisk grunnsyn basis for søndagsskolearbeidet. På tross av en svekket kristendomskunnskap blant folk flest, har søndagsskolelederne en solid teologisk basis for sin formidling. Dette har sin grunn i SØNDAGSSKOLENS opplærings- og oppfølgingsprogram og tilbud om ledertrening. 1.6 Barneteologi Barnet gis raust rom for å undre seg. SØNDAGSSKOLENs ledere er bevisst på og formidler til barna et bibelsk gudsbilde, og legger til rette for at de skal få erfaringer med den treenige Gud. SØNDAGSSKOLEN legger vekt på en god balanse mellom de tre trosartiklene i formidlingen til barna. Lederne respekterer høyt at barnet er et troende subjekt 2 med fullverdig kristen tro. Lederne er seg også bevisst at barnets tro skal næres og modnes gjennom møte og fellesskap med Jesus i søndagsskolen. Barnets tro består både av en relasjonsdel, der barnet i sin gudsrelasjon på mange måter er et forbilde for den voksne, og en kunnskapsdel (kognitiv del), der den 1 VERDIER FOR LIVET: Slagord som brukes av SØNDAGSSKOLEN i profileringssammenheng. Verdier som livsglede, livsmestring, menneskeverd, sannhet og omsorg (jmf.2.8). 2 Troende subjekt: Barnet som subjekt/individ kan vi ha en relasjon til, i motsetning til et objekt som skal fylles opp med kunnskap (Behaviorismen). Subjekt brukes i grammatikken som den handlende / avsenderen av et budskap. Objekt brukes om den som mottar budskapet. 5

voksne har en viktig rolle som kunnskapsformidler. Barnet kan med andre ord ikke finne ut av sin tro på egen hånd. Barn og leder er likeverdige, men det er den voksne som er den ansvarlige i læringsprosessen. Likevel utforsker barn og voksen troen, fortellingen og gudstjenesten sammen. Læring foregår begge veier, og man har høy bevissthet om hvordan barns tro kan endre vår forståelse av søndagsskole, menighet og kirke. 1.7 Positiv motkulturell bevegelse I et landskap som bærer preg av generell sekularisering og økende religiøs pluralitet, markerer også SØNDAGSSKOLEN seg som en positiv motkulturell bevegelse, med fokus på stillhet, langsomhet, lavt forbruk og varige relasjoner generasjonene imellom. Lederne arbeider bevisst med å leve ut disse verdiene. Søndagsskolens program er dynamisk og vitalt, og appellerer til aktive og engasjerte gutter og jenter. Rom for langsom undring gjennom forming og lek er blitt mer og mer viktig i SPRELL LEVENDE. Det er fokus på de helt sentrale bibelfortellingene. Diakoni og læren om Guds rike er viktige temaer i evangelieformidlingen. Sentralt i trosopplæringen står det å gjøre barn til disipler og etterfølgere, med Jesus som forbilde. Lederne er bevisst sin funksjon som rollemodell. 1.8 Bibelsyn SØNDAGSSKOLEN har en grunnleggende tillit til Bibelen som Guds ord. Guds ord er vitnesbyrdet om Jesus Kristus. Jesus bringer frelse og evig liv til menneskene og gir den beste livsveiledning til mennesker i dagens samfunn. Gjennom samtalen med barna legger lederne vekt på å aktualisere bibeltekstene. Det er stor bevissthet om Jesu ord om barnet som forbilde (Matt 18,1-5). Lederne vokser som kristne ved å undre seg sammen med barna og lære om deres gudsrelasjon. Bønn er et sentralt anliggende for SØNDAGSSKOLEN, og på søndagsskolen lærer barna å be selv. 1.9 Formidlingsformer Innholdet i formidlingen til barna er først og fremst sentrale bibelfortellinger. Disse kommuniseres til barna gjennom bruk av et bredt mangfold av formidlingsformer og aktiviteter. Søndagsskolelederne er bevisst på at alt som skjer i en søndagsskolesamling skal peke på Jesus, direkte eller indirekte (totalformidling). Lederne får en grunnleggende opplæring og oppfølging i de ulike formidlingsformene. 1.10 Nyskapende pedagogikk SØNDAGSSKOLEN er i 2018 nyskapende og ledende i den pedagogiske utviklingen. SØNDAGSSKOLEN samarbeider tett med flere av de kristne utdanningsinstitusjonene og med ledende pedagogiske miljøer for å være i front med sitt arbeid. SØNDAGSSKOLEN arbeider målrettet for at alle barn skal ha et søndagsskoletilbud, uavhengig av geografisk, kulturell og språklig bakgrunn og uavhengig av funksjonsnivå. 1.11 Nye plattformer SØNDAGSSKOLEN finner stadig nye plattformer for å formidle evangeliet til barn i Norge. Barne-TV er blitt en viktig arena der SØNDAGSSKOLENs programserie Paradisbukta går på tredje sesongen etter suksessen med Tårnagentene. SØNDAGSSKOLENs websider for barn er noen av de mest besøkte websider for barn i Norge. 6

2. OMDØMME Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen. (Luk 4,37) 2.1 Bakgrunn: SØNDAGSSKOLEN er i 2018 kjent for sin lutherske tilhørighet og sin bibelorienterte teologi. SØNDAGSSKOLEN er kjent som en dynamisk, nyskapende og kvalitetsbevisst organisasjon. De lokale lederne har kallsbevissthet i forhold til det barnearbeidet de står i, og mange ser på søndagsskolen som et eksempel på hvordan man best driver et frivillig arbeid blant barn. 86 prosent av respondentene i påstandsanalysen var i 2007/2008 helt eller delvis enig i at SØNDAGSSKOLEN møtte velvilje hos prestene og andre kirkelige ansatte. 85 prosent opplevde at det var lett å reklamere for SØNDAGSSKOLEN. Dette har ikke endret seg nevneverdig de siste ti årene. I 2018 arbeider SØNDAGSSKOLEN målrettet med å skape et positivt og riktig bilde av søndagsskolearbeidet i Norge. 2.2 Nystarting Det er en betydelig vekst i antallet nye søndagsskoler som startes opp. Trenden som startet i 2005 har fortsatt. Det gledelige er at antallet søndagsskoler som legges ned eller går i pause er svært lavt. I forhold til barnetallene nærmer SØNDAGSSKOLEN seg nå nivået på 70- og 80-tallet. En del av de nye søndagsskolene drives i private hjem. Ellers har SØNDAGSSKOLEN opprettet søndagsskoler på kjøpesentre og sesongavhengige søndagsskoler i forbindelse med de store hytteområdene og skisentrene i landet. I flere opplevelsesparker er det opprettet et Søndagsskolens Hus, der barn og familier kan oppleve søndagsskoleaktiviteter. 2.3 Respekt SØNDAGSSKOLEN høster i 2018 respekt i de fleste miljø. I sitt informasjonsarbeid legger SØNDAGSSKOLEN først og fremst vekt på å få fram de gode historiene og det lokale søndagsskolearbeidet. SØNDAGSSKOLEN får dermed mye god PR. 2.4 Satsingsområder Mens søndagsskolen lenge sto svakt i mange byer, har en de siste årene økt innsatsen for nyetablering av søndagsskoler i byer og tettbygde strøk, uten at dette 7

har gått på bekostning av søndagsskolene i distriktene. SØNDAGSSKOLEN er dynamisk i sitt arbeid, og prioriterer innsatsen i forhold til den utviklingen som skjer. 2.5 Trygg arena Uavhengige undersøkelser viser at foreldre ser på søndagsskolen som en viktig og trygg arena for sine barns trosopplæring. Søndagsskolen er også et viktig sted for å få erfaring med den kristne kulturarven, som har blitt mer og mer svekket i den norske skolen. Likevel bruker lærere i skoleverket prinsipper fra SØNDAGSSKOLENs formidlingsopplegg SPRELL LEVENDE i sin skoleundervisning. Mange foreldre som ikke selv er aktive i kristne sammenhenger, sender barna til søndagsskolen. Dette fordi søndagsskolen er dyktig på formidlingen av bibelfortellingene, som av mange fortsatt sees på som viktig allmennkunnskap. 2.6 Medspiller Søndagsskolen blir av de fleste fortsatt sett på som kirkenes grunnleggende trosopplæring, og vil i framtiden være en viktig medspiller i lokalmenighetene i Den norske kirke. Den norske kirke, lutherske frikirker og organisasjoner, og en rekke frikirkesamfunn ser på søndagsskolearbeidet som sitt viktigste arbeid blant barn, og mange av disse samarbeider med SØNDAGSSKOLEN. I dette samarbeidet er SØNDAGSSKOLEN bevisst og tydelig på sitt bibelsyn og teologiske linje. 2.7 Respektert men kontroversiell SØNDAGSSKOLEN er respektert i samfunnet og er en viktig og allmenn samfunnsaktør. SØNDAGSSKOLEN bidrar til allmennkunnskap, og er i et samfunnsperspektiv et viktig forebyggende tiltak gjennom å bygge gode relasjoner og skape inkluderende fellesskap for barn. På grunn av SØNDAGSSKOLENs tydelige profil vil den i 2018 kunne møte tvetydige holdninger og være kontroversiell både i samfunnet og i deler av det kirkelige miljø. I andre miljøer vil SØNDAGSSKOLEN være beundret for sitt tydelige standpunkt og sitt mot til å stå for det. I disse miljøene brukes SØNDAGSSKOLENs materiell og metoder i økt utstrekning. Ansatte i SØNDAGSSKOLEN blir ofte engasjert som kursledere og veiledere i ulike typer barnearbeid. 2.8 Ekte vare I 2018 kappes ledende personligheter om å hedre SØNDAGSSKOLEN. Kongen omtalte SØNDAGSSKOLEN i sin siste nyttårstale, flere biskoper, regjeringsmedlemmer og barne-tv-vertene henviser til SØNDAGSSKOLEN som de som skaper gode borgere dog ikke uten en viss reservasjon i forhold til SØNDAGSSKOLENs tydelige teologiske profil. Det er en utbredt oppfatning at en på søndagsskolen finner livsglede, livsmestring, menneskeverd, sannhet og omsorg 1. Tredjegenerasjons innvandrere slutter opp om søndagsskolen, og forskning understøtter søndagsskolens viktighet. SØNDAGSSKOLEN har en ekte vare i en digital verden: Barna kan komme og oppleve en sprell levende søndagsskoleleder. SPRELL LEVENDE har suksess internasjonalt. 2.9 Strammere rammebetingelser Oppslutningen om SØNDAGSSKOLEN er stor, selv om myndighetene har gitt 1 VERDIER FOR LIVET (jmf 1.3) 8

organisasjonen strammere rammebetingelser. SØNDAGSSKOLEN har gjort seg mindre avhengig av statstøtte-ordninger som vil begrense organisasjonens frihet. Kristne i Norge har samlet seg i bønn for barna i landet, og det er en stor bevissthet rundt viktigheten av søndagsskolearbeidet. SØNDAGSSKOLEN er åpen for muligheter til å nå barn og foreldre på arenaer hvor det ellers ikke er tilrettelagt for kristent arbeid. Det krever relativt enkle ytre rammer. Det snakkes om en søndagsskolevekkelse. 2.10 Omdømmebygging SØNDAGSSKOLEN har lagt stor vekt på synliggjøring av sitt arbeid, og å bygge et godt omdømme i samfunnet. SØNDAGSSKOLEN har satset på opplæring av egne ansatte og tillitsvalgte, slik at disse nå preger mediene med positivt stoff om og fra SØNDAGSSKOLEN. 2.11 Samfunnsaktør SØNDAGSSKOLEN har i 2018 en naturlig posisjon i samfunnsdebatten, spesielt rundt tema som barns rettigheter, oppvekstvilkår og livssynsspørsmål, uten at dette går på bekostning av vår hovedsatsing. SØNDAGSSKOLEN er med i debattprogrammer i fjernsyn og radio, der ledelsen i SØNDAGSSKOLEN uttaler seg. Søndagsskolekonsulenten og kretslederen uttaler seg lokalt på vegne av kretsen, og søndagsskoleledere uttaler seg på vegne av sin lokale søndagsskole. SØNDAGSSKOLEN kommuniserer målrettet og samlet, men taler ikke alltid det som er populært i alles ører. SØNDAGSSKOLEN er ikke en rent politisk aktør, og velger derfor med omhu hvilke sammenhenger man ønsker å uttale seg i. Det som kommuniseres ut fra SØNDAGSSKOLEN er nedfelt i en felles kommunikasjonsplan. SØNDAGSSKOLEN samarbeider med ulike aktører med fokus på barnet, som for eksempel BarneVakten. 9

3. FRIVILLIGHETSPOLITIKK OG PERSONALSTRATEGI Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem: "Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg." (Mark 9,36 37) La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet. Inntil jeg kommer, skal du særlig ta deg av skriftlesningen, forkynnelsen og undervisningen. Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg. Ta deg av alt dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt. (1 Tim 4, 12 15) 3.1 Bakgrunn: Frivillighet er veldig viktig i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner gir folk mulighet til å delta i meningsfylt virksomhet og engasjere seg i det de brenner for. Samtidig vet vi at den frivillige innsatsen i Norge betyr veldig mye for viktige samfunnsmål. Derfor er det viktig at vi støtter opp om det arbeidet alle ildsjelene i frivilligheten gjør. (Sitat Kirke- og kulturminister Trond Giske, pressemelding 10.08.2007, www.regjeringen.no). Søndagsskolearbeidet står og faller med at vi lykkes i å rekruttere, lære opp og betjene våre søndagsskoleledere. Forkynnelsen av kallet til å gi JESUS TIL BARNA og god oppfølging og omsorg for lederne er derfor avgjørende viktig i en ny tid. 3.2 Ressurser SØNDAGSSKOLEN er ett stort arbeidsfellesskap. I 2018 tenkes det ikke i grenser, begrensninger og skillelinjer. Vi arbeider slik at fellesskapets samlede ressurser kan benyttes best mulig. Ressursene består blant annet av ansattes og frivilliges kunnskap og ferdigheter, evner og ambisjoner, og våre pedagogiske, materielle og økonomiske ressurser. Ressursene må forvaltes slik at de varer og fornyer seg og tjener vårt formål best mulig under ulike rammebetingelser. 10

Frivillige søndagsskoleledere 3.3 Frivillighetskonsept SØNDAGSSKOLEN har i 2018 et godt utviklet frivillighetskonsept som evner å rekruttere og lære opp søndagsskoleledere, og å støtte og hjelpe dem i forhold til det lokale søndagsskolearbeidet. Frivillighetskonseptet omfatter alt fra rekruttering, opplæring, oppfølging, servicestrategi og ferdigheter for å gjøre jobben enklere for søndagsskolelederne. Mange av dem som får denne opplæringen erfarer at den er nyttig for arbeidslivet og andre verv som de også har. Svært mange søndagsskoleledere gir tilbakemelding om at de får realisert noe av seg selv gjennom innsatsen i SØNDAGSSKOLEN. Frivillighetskonseptet er anerkjent, og lederne bruker det ofte i sin CV når de søker jobb. SØNDAGSSKOLEN har i likhet med mange andre barne- og ungdomsorganisasjoner innført krav om politiattest for sine ledere. 3.4 Lederrekruttering Det er lett å rekruttere ledere i og med at mange av lederne jobber i team. Nye ledere vet hva de kan forvente av opplæring og oppfølging. SPRELL LEVENDE gir en stor hjelp for den enkelte leder eller det enkelte lederteam til å gi barna EN SMAK AV HIMMEL. SØNDAGSSKOLEN er en arena der evner, talenter og nådegaver kan vokse fram og utvikle seg. Foreldre og andre ledsagere for barna blir involvert i praktiske oppgaver, og de setter pris på en slik oppgave. Mange voksne/foreldre har tatt et personlig kristent standpunkt etter å ha blitt med som hjelpeleder i søndagsskolen. Mange av disse har gått inn i forkynner- og formidlingsoppgaver. SØNDAGSSKOLEN i Norge er internasjonalt anerkjent for sin rekruttering av unge ledere til søndagsskolearbeidet. SLUSH IT 1 gjør at man rekrutterer mange unge ledere i alderen 10-14 år, og dette har gitt en markant økning i antallet nye og unge ledere. 3.5 Oppstartskurs Alle ledere tilbys et grunnleggende oppstartskurs som gir en bred innføring i søndagsskolens visjon og grunnlag, virksomhet og programarbeid. Søndagsskolelederne gir uttrykk for at oppstartskurset har en stor verdi, blant annet fordi de blir kjent med ansatte i organisasjonen og ser seg selv i den store sammenhengen som SØNDAGSSKOLEN utgjør. Alle lederne får tilbud om og veiledning av søndagsskolekonsulent og tilbud om en personlig forbeder. Kursdeltagerne får utdelt kursbevis. 3.6 Ledertrening SØNDAGSSKOLEN har stort fokus på oppfølgingen søndagsskolelederne, og det grunnleggende oppstartskurset gir en god motivasjon til å delta i videre ledertrening i regi av SØNDAGSSKOLEN. På denne måten får lederne innblikk i de pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for SPRELL LEVENDE. SØNDAGSSKOLEN hjelper imidlertid også ledere til å slutte når det er tid for at nye krefter skal ta over. 1 SLUSH IT: Det relanserte hjelpelederkurset til SØNDAGSSKOLEN 11

3.7 Viktig tjeneste Lederne i SØNDAGSSKOLEN opplever at de har en veldig viktig tjeneste. De får som ledere i søndagsskolen, positive tilbakemeldinger og ulike former for påskjønnelse/anerkjennelse. Lederne i søndagsskolen har samtidig, gjennom arbeid med egen selvforståelse, utviklet en trygghet og integritet som gjør at de står stødig i spenningen mellom anerkjennelse og motkrefter fra lokalmiljø og samfunn. Lederne i SØNDAGSSKOLEN er synlige lokale aktører og sees på som samfunnsstøtter. Ansatte i SØNDAGSSKOLEN 3.8 Attraktiv arbeidsgiver SØNDAGSSKOLEN er en god og attraktiv arbeidsgiver. Det er generelt en høy trivselsfaktor blant ansatte i SØNDAGSSKOLEN. Personalpolitikken er raus og rettferdig. Ansatte opplever at de får bruke sin kompetanse, sine nådegaver og sine egenskaper til å virkeliggjøre SØNDAGSSKOLENs visjon. Mange uttrykker at det er et privilegium å jobbe i SØNDAGSSKOLEN, og det er mange søkere når nye stillinger lyses ut. 3.9 Ett samlet arbeidsfellesskap og sentralt arbeidsgiveransvar Alle ansatte i SØNDAGSSKOLEN har felles arbeidsgiver og utgjør ett samlet arbeidsfellesskap. SØNDAGSSKOLEN har en høyt kompetent stab med et rikt mangfold av mennesker med ulik kompetanse og forskjellige ferdigheter. I SØNDAGSSKOLEN er det opprettet et kompetanse- og talentregister over søndagsskolekonsulentene og andre ansatte, som vil gi alle en mulighet til å spille på og bruke egne og andres nådegaver. De ansatte lønnes på linje med sammenlignbare organisasjoner. Personalpolitikken har gjennom de siste årene vært et sentralt satsingsområde for organisasjonen, som ser det som veldig viktig å ta godt vare på sine ansatte. Arbeidsgiveransvar, personalansvar og personaladministrative funksjoner er samlet på hovedkontoret. Det sørger for lik personalbehandling og lik lønnspolitikk overfor alle ansatte. Arbeidsgiver- og personalansvar utøves i samarbeid med kretsstyrene. Det er imidlertid stor grad av lokal tilpasning av arbeidsoppgavene hos søndagsskolekonsulentene, sett i forhold til både egne ressurser og talenter og de lokale forhold og behov. Søndagsskolekonsulentene arbeider etter kretsens lokale strategi og handlingsplan. For de stillinger som er knyttet til den enkelte krets, skal rekrutteringen utøves i samarbeid med styrende organer i kretsene. 3.10 De lokale søndagsskolene Hovedkontoret søker å holde seg orientert om det som skjer i søndagsskolene lokalt og om hvordan arbeidet fungerer i de enkelte kretsene. Søndagsskolekonsulentene står til disposisjon for de lokale søndagsskolene, og er bindeleddet til ressursene på hovedkontoret. Konsulentene kurses og videreutdannes for å sikre god kompetanse innenfor områder som teologi og bibelfag, pedagogikk, kommunikasjon, media og teknologi. 12

4. ARBEIDSFORMER OG STRUKTUR På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler. (Luk 6,12 13) 4.1 Bakgrunn: Mange organisasjoner kristelige og profane har i de første par tiår av 2000-tallet gått over fra krets- eller fylkesstruktur til regionsstruktur med større enheter. Dette skjedde i kjølvannet av at det offentlige gikk over til større regionale enheter: Helseregioner, Vegvesenets regioner, politidistriktene osv. Regionaliseringen ble gjerne begrunnet med et behov for mer rasjonell drift, økonomiske besparelser, endringer i kommunikasjonsforholdene, veksten i digitale kommunikasjonsmuligheter og endringer i møtestrukturen. Synkende interesse for demokratiske og byråkratiske møter og aktiviteter talte også som begrunnelse i mange organisasjoner. I 2018 har mange frivillige organisasjoner kuttet ut mellomleddet den regionale strukturen og gått over til en tonivåmodell. Andre organisasjoner er omdannet til stiftelser og har avviklet organisasjonsdemokratiet. En del organisasjoner har en fire-nivåmodell: Lokallag, fylkeslag, regionale organer og en sentral enhet. SØNDAGSSKOLEN har lagt vekt på sine egne mål og sin egenart når den har utviklet sin organisasjonsform, som fremdeles er basert på kretser. 4.2 SØNDAGSSKOLEN som ett samlet arbeidsfellesskap I 2018 er SØNDAGSSKOLEN et landsomfattende og samlet arbeidsfellesskap. SØNDAGSSKOLEN er fremdeles organisert i kretser. Det innebærer at den demokratiske organisasjonsformen videreføres og at den frivillige og lokale karakteren i søndagsskolearbeidet understrekes. Søndagsskolebarna er meldt inn i lokale søndagsskoler. Disse er innmeldt i sine respektive kretser og dermed i SØNDAGSSKOLEN. Søndagsskolekonsulentene vil være ansatt sentralt, men forankret i den enkelte krets. Kretsene er tilsluttet SØNDAGSSKOLEN. Kretsene arbeider selvstendig innen sitt geografiske område i samsvar med grunnreglene, vedtak fattet på generalforsamling og i landsstyret, samt kretsens lover og lokale vedtak. Kretsstyret utarbeider lokal strategi og handlingsplan, og følger opp søndagsskolekonsulentene. 13

4.3 Velorganisert og verdibasert SØNDAGSSKOLEN blir av mange i 2018 omtalt som en velorganisert og synlig organisasjon, som har klart å tilrettelegge og styrke sin verdibaserte virksomhet i et samfunn i stadig endring. SØNDAGSSKOLEN blir i BIs lederutdanningsprogrammer brukt som modell på en velorganisert og effektiv organisasjon, som har gode resultater å vise til, samt fornøyde og høyt motiverte frivillige og ansatte medarbeidere. SØNDAGSSKOLEN er synlig i landsomfattende kampanjer gjennom aksjoner både på krets- og landsplan. Media legger merke til SØNDAGSSKOLENs samlede arbeidsfellesskap og vitaliteten i søndagsskolebevegelsen. Flere foreldre blir oppmerksomme på søndagsskolen og følger barna dit. 4.4 Kretsstruktur SØNDAGSSKOLEN har i 2018 valgt å beholde kretsstrukturen. SØNDAGSSKOLEN har en dynamisk struktur i forhold til størrelsen på kretsene. Dette gjør at arbeidet blant frivillige og ansatte lett lar seg tilpasse lokale forhold og endringer i samfunnet. I årene fram mot 2018 er kretsgrensene justert i samråd med kretsene og i tråd med retningslinjer vedtatt av generalforsamlingen 2009. 4.5 Kretsårsmøtene inspirasjonssamlinger Kretsårsmøtene er viktige inspirasjonssamlinger. Kretsårsmøtene videreføres derfor innenfor den justerte kretsstrukturen. Oppslutningen om kretsårsmøtene har de siste årene økt, noe som kan skyldes at de har fått et mer konferansepreg, samtidig som de demokratiske forhandlingene som årsmelding, regnskap, lovendringer og valg blir gjennomført. Kretsårsmøtene velger kretsstyrer, som sammen med og gjennom søndagsskolekonsulentene legger til rette for og styrker det lokale søndagsskolearbeidet. Kretsstyrene er viktige motivasjonsbærere både for ansatte og lokale søndagsskoler. De legger til rette for at deres geografiske område har proaktive 1 ledersamlinger som gir inspirasjon og opplæring til lederne. At kurs og samlinger er så godt gjennomført får ringvirkninger i de lokale søndagsskolene. Dette gode arbeidet gjør at flere ønsker å gi penger slik at kretsen kan få flere stillinger og dermed betjene flere ledere, og øke mengden teamarbeid blant de ansatte. 4.6 Kretsstyrenes rolle Kretsstyrene har lokalkunnskap og nærhet til søndagsskolearbeidet og bidrar til at søndagsskolekonsulentene kan arbeide målrettet og strategisk. Kretsstyret legger strategiske planer for det lokale søndagsskolearbeidet i samsvar med felles strategi og handlingsplan vedtatt på generalforsamlingen. Styrene får regelmessig tilbud om opplæring, slik at de blir dyktiggjort og stimulert i sitt ansvar og arbeid. Kretsstyrene utgjør et bønnefellesskap og støtter konsulenten i hans/hennes arbeid. Kretsstyrene har i samarbeid med hovedkontoret ansvar for inntektsbringende arbeid og skal bidra til at kretsen har det økonomiske fundamentet som danner basis for ansettelse av søndagsskolekonsulenter og andre medarbeidere. Kretsstyret står som eier av lokale formuemasser og har ansvar for forvaltningen av disse (eiendommer, fonds og etablerte bankkontoer). Kretsstyrene har reelt ansvar for kretsutvikling, etablering av nye søndagsskoler, finansiering og rådgivning overfor søndagsskolekonsulentene, for rekruttering av nye søndagsskoleledere, opplæringstiltak, medieoppmerksomhet 1 proaktiv: aktiv, virksom på forhånd; foregripende 14

og omdømme. På nevnte strategiske områder kan kretsene trekke på faglige ressurser og kompetanse ved hovedkontoret. 4.7 Lokale handlingsplaner Kretsene har ansvar for å utarbeide en lokal handlingsplan på grunnlag av strategi og handlingsplaner vedtatt på generalforsamling. Konsulentene arbeider etter den lokale handlingsplanen. Mulighetene for å virkeliggjøre visjonen JESUS TIL BARNA er stor, og gjennom lokale variasjoner kan kretsene berike hverandre med ideer om hvordan handlingsplanen kan virkeliggjøres i den enkelte krets. Det er naturlig at også kretsstyrene tar kontakt med hverandre for å få et bredere perspektiv på arbeidet og samarbeide på tvers av kretsene. 4.8 Hovedkontoret et ressurssenter Hovedkontoret er ressurssenter for kretsene med programutvikling, rådgivning og veiledning i det daglige arbeid. Hovedkontoret har utviklet opplæringsplaner for alle konsulentene, noe som sikrer ivaretakelse og god opplæring. Hovedkontoret bidrar også ved opplæring av styremedlemmer, slik som nevnt i pkt. 4.6. Hovedkontoret sørger for materiell samt kursing og inspirasjon til å videreformidle det. Ansatte ved hovedkontoret kommer jevnlig på besøk til kretsene. Dette oppleves inspirerende både av ansatte og kretsstyrer. Styrekurs, økonomi, opplæring i tema som barneteologi og pedagogiske prinsipper er felter som kretsstyret og hovedkontoret samarbeider tett om. 4.9 Samlet arbeidsgiveransvar I samsvar med klare ønsker i påstandsanalysen og høringen er arbeidsgiveransvaret, personalansvaret og de personaladministrative funksjonene for alle kretsansatte overtatt av hovedkontoret. Dette sikrer at lovbestemte personaloppgaver og felles ordninger for alle ansatte i SØNDAGSSKOLEN (jmf. pkt. 3.9) blir ivaretatt, noe som gjør det trygt og forutsigbart for den enkelte konsulent. Alle ansatte er ett samlet arbeidsfellesskap. Det nære forholdet mellom krets og hovedkontor gir synergieffekter som viser seg i god kvalitet på både materiell og gjennomføring av ledersamlinger. Reduksjonen i antall kretser fra 2009 til 2018 (jmf. pkt 4.4) har frigjort kapasitet ved hovedkontoret til kretsbesøk, samtidig som den faglige kapasiteten og kompetansen er betydelig hevet i SØNDAGSSKOLEN. SØNDAGSSKOLEN er en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg kompetente og motiverte medarbeidere. 4.10 Samarbeid med kirker og organisasjoner Hovedkontoret søker sammen med kretsene å sikre gode relasjoner til Den norske kirke, andre kirkesamfunn og kristelige organisasjoner og til samarbeidspartnere for øvrig. Den norske kirke etterspør SØNDAGSSKOLENs materiell og kompetanse når den utvikler sin trosopplæringssatsing. SØNDAGSSKOLEN har egne kurs for opplæring/utdanning av ledere i forbindelse med trosopplæringen for barn i Norge. Frivillighetskonseptet innenfor SØNDAGSSKOLENs arbeid er etterspurt i kirkelige sammenhenger (jmf. pkt. 3.3). 4.11 Organisasjonskart En organisasjon trenger normalt flere kart for å tegne og forklare alle sider av sin virksomhet, alle relasjoner, samarbeidsmønstre og kommunikasjonslinjer. I et levende arbeidsfellesskap vil bare få av mønstrene være formelle og ligge fast over 15

tid. Det finner alltid sted praktiske og situasjonsbestemte tilpasninger, som det vil være praktisk umulig å tegne inn i et organisasjonskart. Organisasjonskartet nedenfor viser hvordan den formelle strukturen er i SØNDAGSSKOLEN i 2018. Søndagsskolene omslutter og styrer de formelle strukturene i SØNDAGSSKOLEN. Generalforsamlingen, som først og fremst består av lokale søndagsskoleledere og kretsstyrets representanter, utgjør den øverste myndighet i SØNDAGSSKOLEN. Generalforsamlingen gjør de overordnede og retningsgivende vedtak for SØNDAGSSKOLENs virksomhet. 16

17

4.12 Inntektsskapende tiltak og samspill En sentral oppgave for kretsene og hovedkontoret er å sikre et økonomisk fundament for stillinger knyttet til kretsen, for drift av kretsens søndagsskoler og for oppstart av nye søndagsskoler. Kretsen tilstreber en økonomi som gjør det mulig å ha en 100 prosent stilling i kretsen. Kretsene har derfor stor motivasjon og oppfinnsomhet med henblikk på inntektsskapende virksomhet. Som følge av profesjonelle løsninger, koordinert fra hovedkontoret, har kretsene en stabil økonomi. Hovedkontoret skal bidra til å utvikle og drifte inntektsskapende tiltak på kretsplan. Alle inntektsskapende tiltak er godt planlagt og organisert slik at kretsene og hovedkontoret ikke kommer i et direkte konkurranseforhold til hverandre. Dette sikres gjennom en felles løsning for givertjenesten og annet inntektsbringende arbeid. 4.13 Felles ordninger I 2018; - bruker alle den samme databasen både for medlemsregistrering og giverkartotek - alle ansatte omfattes automatisk av personalpolitiske og lønnsmessige endringer - økonomisk forvaltning og regnskap - informasjon og markedsarbeid - hele organisasjonen bruker den samme logoen og grafiske profilen - alle ansatte er registrert i et kompetanse- og talentregister Dette gir organisasjonen stor slagkraft og vitalitet, og samordning av oppgaver gjør at søndagsskolekonsulentene kan arbeide effektivt og målrettet. 4.14 Team og samspill Søndagsskolearbeidet er utfordrende og krever spisskompetanse på flere områder. Søndagsskolekonsulentene bor spredt i kretsene, men arbeider i team som sikrer at kvalifikasjoner og nådegaver blir brukt målrettet. Et team arbeider gjerne på tvers av kretsgrensene der det er tjenlig. Det legges vekt på at alle søndagsskolene og de lokale lederne skal få tett oppfølging fra organisasjonen. På grasrot- og kretsplan er det derfor, så langt det er økonomisk mulig, et team av ansatte med komplementær kompetanse og nådegaver. Oppgavene fordeles etter de ansattes forutsetninger. 4.15 Ambulerende prosjektstillinger I tillegg til de faste søndagsskolekonsulentene er det i 2018 opprettet prosjektstillinger som ambulerer mellom steder som krever konsentrert innsats gjennom en periode, og hvor det ikke er naturlig å benytte en av de faste søndagsskolekonsulentene. På denne måten blir ikke stillinger stående lenge vakante, og kretsen får mulighet til å få vikarer hvis det er langtidssykemeldte i kretsen. De lokale søndagsskolene får på denne måten et kontinuerlig og godt tilbud som alle er stolte av. 4.16 Kretsinndelingen Høringssvarene i 2009 til Det ideelle framtidsbildet viste en åpenhet for å justere kretsgrensene i SØNDAGSSKOLEN der det var tjenlig, for å styrke den lokale søndagsskolen. Høringssvarene understreket at det var nødvendig at kretsene selv fikk være med og vurdere behovene for dette. Det var ellers stor tilslutning til å beholde kretsstrukturen. Det innebærer at den demokratiske organisasjonsformen videreføres og at den frivillige karakteren i søndagsskolearbeidet understrekes. 18

Høringssvarene viste at det var størst tilslutning til følgende prinsipper og retningslinjer for arbeidet med kretsstrukturen: Befolkningsstørrelse, befolkningsvekst, bosettingsmønster og barnetall Tjenlige strukturer i forhold til geografi, infrastruktur og kommunikasjon Tilhørighetsopplevelse, kultur og nærhet Økonomisk bærekraft og tilgjengelige ressurser Teammuligheter Kretsen må ha et valgt kretsstyre og kretsleder I perioden 2009-2013 ble det arbeidet med å organisere SØNDAGSSKOLEN etter disse prinsippene. I 2018 synes dette å være velegnede prinsipper for SØNDAGSSKOLENs struktur. Vedtatt av Norsk Søndagsskoleforbunds generalforsamling 2009 19