Oppstart H2010, 1. kl.



Like dokumenter
Oppstart H2011, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Programplan for studieprogram maskin

Studieplan. Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Programplan for studieprogram maskin. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Avdeling for teknologi - HiBu

2.år høst semester. 2.år vår semester. Fluid mekanikk og statistikk. 10 stp. Og produksjonsteknikk med FEM. Egil Berg 10 stp TSE

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Hvordan vi gjør det i Vestfold

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

Rammeplan for ingeniørutdanning

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg)

Studieplan 2016/2017

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Studieplan 2016/2017

Bachelor i byggeledelse

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieplan studieår Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan 2017/2018

Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning

Studieplan 2013/2014

STUDIEPLAN. Bachelor i ingeniørfag, Maskin. 180 studiepoeng. Narvik, Alta, Mo i Rana

Studieplan 2015/2016

Studieplan Studieår

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Studieplan 2017/2018

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT NOEN TABELLER

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

3. Krav til læringsutbytte

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

Studieplan 2016/2017

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2016/2017

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Søknadsfrist

Studieplan 2019/2020

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Søknadsfrist

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte kl HiØ Sarpsborg

Transkript:

Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign Endring 7/2-2010 sj 1.utgave 23/04-2013 IF Lagt til valgfag i 4.klasse

Side 2/7 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5

Side 3/7 Innledning Ingeniørutdanningen har i lengre tid slitt med lav rekruttering til studiene. I den forbindelse ble det ved Høgskolen i Telemark gjennomført prøveordning med opptak av studenter uten generell studiekompetanse, men med fagbrev til elkraft-studiet. Dette ble en stor suksess, og departementet inførte ordningen med Y-vei permanent fra 2007. Maskinstudiet på HiBu spesialiserer seg innen Produktutvikling som er svært realfagskrevende og med mye tverrfaglighet innen data og elektro. Y-veien er derfor vanskelig å gjennomføre i løpet av tre år grunnet fagenes store avhengighet av realfag. Samtidig ble høgskolen invitert til samarbeid om rekruttering og kompetanseheving med GVD i Drammensregionen, og fant at en riktig gjennomføring av Y-veien vil være en praksisnær utdanning over fire år med utplassering og lønn i bedrift. Avdelingen har valgt å kalle denne formen av Y-vei for Industri-Bachelor (Ind.Bac.). Siden finansieringen av Ind.Bac. er utenfor rammen, har man valgt en modell der bedriftene stiller et antall utplasseingsplasser til studentene. Disse studieplassene innebærer minimum 50% lønn til studentene, samt et økonomisk bidrag til avdelingen per student per år for å dekke tilleggskostnader for å gjennomføre undervisning og administrasjon. Studentene søker til Ind.Bac. gjennom lokalt opptak til maskinstudiet og blir eventuelt formelt godkjent av HiBu. Deretter intervjues søkerne av bedriftene før eventuelt endelig opptak og ansettelse. Det er opp til bedriftene å kreve eventuell plikttjeneste, men dette har til nå ikke vært aktuelt. På denne måten gjør Høgskolen i Buskerud det enklere for elever med fagbrev å begynne på en ingeniørutdannelse. Elever med fagbrev innen maskinfag kan nå studere til bachelor samtidig som de får lønn. Høgskolen i Buskerud starter en helt ny bachelorutdanning sammen med bl.a. 10 kommuner og bedrifter i Drammensregionen. Denne unike Industribachelor-utdannelsen vil skaffe bedriftene arbeidskraft og gir studentene mulighet til å ta en spennende og relevant utdannelse, der de kombinerer studier med praktisk arbeid. Høgskolen og bedriftene har ambisjoner om å gjøre Drammenregionen til Norges arnested for kompetanseheving innen Vann- og Miljøteknikk. Etableringen av en nnebærer starten på dette arbeidet. Dette er en fireårig bachelor-utdanning i med fordypning innen: Vann- og Miljøteknikk Studieplanene følger rammeplan for ingeniørutdanning. Studentene tas formelt opp etter Y-veimodellen

Side 4/7 Læringsutbytte Etter fullført utdanning skal kandidatene ha kunnskaper og ferdigheter innen konstruksjon, drift og vedlikehold av VA-systemer i kommuner samt beslektede systemer i bedrifter. De vil også ha kunnskaper innen utvikling av konsepter med tilhørende design ved hjelp av 3Dmodellering, fasthetslære, mekanikk, materialteknologi og termodynamikk, samt hvordan man benytter prosjektarbeidsformen for å kvalitetssikre en slik utviklingsprosess. Opptakskrav Opptakskrav er avlagt fagbrev innen maskintekniske fag. Kvalifikasjoner Etter gjennomført studie er studentene kvalifisert for opptak til masterstudiet i aktuelle fordypningsområder. Kandidatene vil være godt egnet for ingeniøroppgaver i maskintekniske bedrifter. De vil også være spesielt godt egnet til arbeid innen teknisk sektor i kommunene. Spesielt for dette studiet er at studentene også oppnår fire års praksis i bedrift. Internasjonalisering Det tette samarbeidet med bedriftene samt deres ansettelsesforhold med studentene gjør det vanskelig å sende studenter ut for ett semester. Det vil i dette spesielle studiet passe bedre å ta en eventuell master ved utenlandske institusjoner. Prinsipper for valg av læringsformer Til grunn for valg av læringsformer ligger Høgskolens kvalitetssystem, kvalitetsreformen, rammeplan for ingeniørutdanningen samt Høgskolens læringsutvalgs prinsipper for læringsformer. Studiet følger stort sett tradisjonelle former for ingeniørutdanning. Dette innebærer forelesninger i større og mindre grupper, øvinger og laboratorieundervisning. Det er mappevurdering i de fleste emner, og de fleste har avsluttende skriftlig eller muntlig eksamen der dette er hensiktsmessig. Avdelingen etterstreber å bruke ekstern sensor i alle vurderinger, og følger dermed høgskolens kvalitetssystem. For disse studentene undervises det to komprimerte/lange dager per uke (75% av fullt studium). Studentene jobber i bedrift tre dager per uke, og de får tilrettelagte øvinger både på HiBu Kongsberg og HiBu Drammen der disse studentene har sin arbeidsplass. Det er forutsatt at hovedprosjektet utføres i bedriften (eller nettverket) der studenten er tilsatt.

Side 5/7 Informasjonskompetanse Høgskolen holder introduksjonskurs for alle nye studenter der høgskolens informasjonssystemer blir gjennomgått. Dette omfatter kildebruk, henvisninger og informasjonsinnhenting. Dette gir studentene kompetanse til å nytte informasjonssystemene i egen læring og forskning, og til å finne slik informasjon, både elektronisk og analogt. Dette gjøres i nært samarbeid med høgskolens bibliotek. Introduksjonskurset blir fulgt opp med tilleggskurs og prosjektlederkurs i forbindelse med hovedoppgaven. Studieinnhold Det første året skal bringe studentene opp på riktig nivå innen matematikk, Fysikk og Data for videre ingeniørstudier. Tabell 1 Vann- og Miljøteknikk 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 1. sem RYMA0101 Mat.for.1 2. sem RYMA0201 Mat.for.2 RYFY0101 RYFY0201 Fys.for.1 Fys.for.2 SFIØ-2101 SFEI-2202 Økonomi Entr.Innov.Led. GPRO1100 GIKT1200 Gr.prog. IKT, Kart, GIS 3. sem RFMA1100 Mat.I RFFY1102 Fys. 4. sem MPSF1201 Statikk m/fasthetsl ære MPSW1205 3D-mod.1 5. sem MPMT1202 Matr.tek.og Tilv.tek.1 6. sem RFMA1200 PHYD-5000 RFST2102 Mat.II Hydraulikk Statistikk RFKJ2103 VAKJ3200 Kjemi Vann kjemi 7. sem VAMT4100 Vann og Miljøteknikk Valgfag VAHY3100 VAGA3201 MPKF2202 Innføring i Geoteknikk, Konstr.tek.1 Kommunal- Anleggstekn og VAteknikk 8. sem Hovedoppgave SFHO3200 Tabell 2 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform RYMA-0101 Matematikk FK1 10 Eksamen Skriftlig RYFY-0101 Fysikk FK1 5 Eksamen Skriftlig SFIØ-2101 Økonomi 5 Eksamen/Mappe Skriftlig GPRO-1100 Gr.prog. 5 Mappe Skriftlig

Side 6/7 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform RYMA-0201 Matematikk FK2 10 Eksamen Skriftlig RYFY-0201 Fysikk FK2 5 Eksamen Skriftlig SFEI-2202 Entr.Innov.Ledelse 5 Mappe Skriftlig GIKT-1200 IKT,Kart,GIS 5 Eksamen/Mappe Skriftlig 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform RFMA-1100 Matematikk 1 10 Eksamen Skriftlig RFFY-1102 Fysikk 10 Eksamen Skriftlig 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform RFMA-1200 Matematikk 2 10 Eksamen Skriftlig MPFS-1201 Statikk med 5 Eksamen Skriftlig fasthetslære MPSW-1205 3D-mod.1 5 Mappe Skriftlig 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform VAHY-3100 Innføring i kommunalog VA-teknikk 10 Eksamen/Lab/ Mappe Skriftlig/Rapport/ Skriftlig PHYD-5000 Hydraulikk 5 Eksamen/Lab/ Mappe Skriftlig/Rapport/ Skriftlig MPMT-1202 Matr.tek.og 5 Eksamen/Mappe Skriftlig Tilv.tek.1 RFKJ-2103 Kjemi 5 Eksamen/Lab/ Skriftlig/Rapport/ 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPMT-1202 Matr.tek.og 5 Eksamen/Mappe Skriftlig Tilv.tek.1 VAKJ-3200 Vann kjemi 5 Eksamen/Lab/ Mappe Skriftlig/Rapport/ Skriftlig VAGA3201 Geotekn. Anleggstekn 5 Eksamen/Mappe Skriftlig/Rapport RFST-2102 Statistikk 5 Eksamen Skriftlig

Side 7/7 7.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform VAMT-4100 Vann og miljøteknikk 10 Eksamen/Lab Skriftlig/Rapport Valgfag 10 MPKF-2202 Konstr.tek.1 5 Eksamen/Mappe Skriftlig/Rapport 8.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SFHO-3200 Hovedoppgave 20 Prosjekt Skriftlige rapporter, muntlige framføringer og ekstern vurdering Valgfag: MPSE-3110 Systems design and engineering RSEM-5002 Matematikk 3 MPSU-3101 Subsea MPTE-2201 Termodynamikk og alternative energikilder