Erfaringer med biologisk fosforfjerning i fullskala IVAR IKS Leif Ydstebø Prosessingeniør IVAR IKS
Biologisk fosforfjerning introdusert i Norge i 1995 på to anlegg: Vik RA på Jæren, IVAR, 25000 p.e. bare biologisk fosforfjerning Groos RA i Grimstad, 16000 p.e. biologisk fosfor- og nitrogenfjerning Inntil da: Kjemisk felling: Effektiv for fosforfjerning og høy grad av fjerning av organisk stoff Enkel drift, tåler lav temperatur og variasjon i hydraulisk belastning, Produserer ekstra slam fra fellingsproduktene, binder fosfor sterkt, mindre plantetilgjengelig, kjemikalier i slam til jordbruksformål (!)
«Skepsis» til biologisk fosforfjerning (Bio-P) Lav temperatur i avløpsvannet påvirker prosessen Ugunstig sammensetning av avløpsvann; mye organisk stoff på partikkelform, lite løst; Bio-P krever en viss mengde løst organisk stoff Begrenset effektivitet, kunne få problem med strenge rensekrav; mange renseanlegg i Norge hadde (har?) krav til P < 0.5 mg/l i utløp, Kritisk for partikkelseparasjon ettersom det baseres på suspendert slam aktivslam, spesielt ved høy hydraulisk belastning (mye fellessystemer) (fastfilmanlegg var mest vanlig i Norge for biologisk rensing) Høyt P-innhold i slam (SS), høyt P i utløp ved slamflukt
Biologisk fosforfjerning vs. Aktivslam Pin Pout Aerobic bioreactor Sed. Pwaste Return sludge Figure: Aerobic activated sludge system Pin Pout anaerobic aerobic Return sludge Pwaste Figure: Anaerobic-aerobic activated sludge system
IVAR IKS FORSYNINGSOMRÅDE Bio-P: SNJ Vik Grødaland SNJ, 400000 pe. Bore Vik Grødaland Langevann vannbehandlingsanlegg
Belastning/kapasitet p.e. (2017) Vik Grødaland SNJ 56000 / 50000 120000 / 70000 300000 / 400000 Forbehandling -- Flotasjon m/polymer Biologisk 3*200 m 3 anaerobe 2*700 m 3 aerobe Totalt 2000 m 3 SBR, 4 stk a 750 m 3 Totalt 3000 m 3 Vannmengde 10500 5000 100000 Hydrotech filter, 100 µm 3 linjer med 500+900+900 m 3 anaer +5000 m 3 aerob Totalt 24000 m 3 Andel industri (%) 50 > 90 < 10 Rensekrav BOF / KOF BOF / KOF BOF / KOF
Vik bio-p renseanlegg flytskjema Prøvetaker innløp Pumpestasjon Rist Aktivslamtanker med omrøring Sand og fettfang Luftebasseng Sedimenteringsbasseng Prøvetaker utløp Utløp Khafagi- Venturi målerenne Returslam Omløp Elektromagnetisk mengdemåler - Direkte til biologisk del etter rist og sandfang - Tre anaerobe tanker i serie, kan velge å tilsette avløpsvann til nr. 1 og 2 - Uttak av overskuddslam på returslamledning, fortykkes i trommelfortykker -
- Ortofosfat inn-ut i 1997 - Høyest orto-p i utløp om sommeren høy temp! - Vanskeligere å holde på fosforen - Frigjøres raskere i sed-bassenget - Nitrifikasjon/Nitrat ødelegger anaerob sone dårligere P rensing - Nitrat floterer slam i sed-basseng høyere SS ut
Vik historikk fra Bio-P til aktivslam og tilbake! - 1995: Igangsatt, krav til 0.5 mg/l P i utløpet holdt kravet på årsbasis - 2001: EU s avløpsdirektiv implementert BOF/KOF fjerning (ikke P) - 2013: - Utvidet fra 25000 til 50000 p.e. pga. industripåslipp (meieri + potet) - Økte lufte-kapasiteten ikke volumer liten økning i hydraulisk belastning - Brukte bare luftetank problem med å holde O 2 -overskudd pga. mye løst organisk stoff lav O 2 over tid dårlig sedimentering (low DO bulking) - Tok i bruk anaerobe tanker fjernet deler av løst organisk stoff der pga. bio-p fikk dermed høyere oksygenoverskudd i luftetanken ok sedimentering!
- Total-fosfor inn-ut 2013-2014 - Snitt: - Innløp = 7.0 mg/l - Utløp = 1.23 mg/l - 83 % P fjerning - 93 % BOF fjerning - 84 % KOF fjerning - Høyest P i utløp om sommeren høy temp! - Høyere SS i utløp øker fosfor i utløp
- Slamseparasjon kritisk for bio-p - Tendens til høyere SS i utløp om sommeren - Prosessene går raskere om sommeren pga. høyere temperatur både de som er bra og de som ikke er bra - Vanskeligere å opprettholde akseptabel oksygen pga. høyere forbruk og lavere løselighet raskere P frigjøring i sed-basseng
Grødaland renseanlegg SBR (sequential batch reactor) bygget 2008 - Dominert av industriavløp mye løst lettnedbrytbart organisk stoff; «mer enn forventet» - Opprinnelig en aerob prosess, og med omrørere for perioder uten lufting - Problem med å holde overskudd av oksygen utviklet dårlig slam som ikke sedimenterte - 2011: Etablerte forbehandling, flotasjon m/felling og utjevningsbasseng - Problem å felle vann med ph mellom 4 og 10 (pga. industri) - Metallsalt (Fe og Al) feller ut fosfor ødelegger for biologi i SBR «fosformangel» utviklet slam som minnet om slim eller polymer - Fant til slutt en polymer som feller ut SS, men ikke P og tåler store ph variasjoner Innførte anaerob periode etter fylling av avløpsvann for å holde positiv oksygen i den aerobe fasen dermed
Grødaland renseanlegg Rist Sand og fettfang Pumpestasjon Flokkuleringstanker Kviamarka Varhaug Norsk Protein Elektromagnetiske mengdemålere Utjevningsbasseng Prøvetaker utløp flotasjon Polymerdosering Flotasjonsbasseng SBR-anlegg Overløp Prøvetaker utløp Vannmengden fra hver sump måles med elektromagnetiske mengdemålere og summeres for beregning av belastning på anlegget. Prøvetaker innløp er plassert etter rist, sand- og fettfang, ved innløp flotasjon. Det er en prøvetaker i utløp av flotasjonen som benyttes når SBR anlegget ikke er i bruk. Det er en prøvetaker på utløp SBR anlegg som benyttes når SBR anlegget er i bruk. Det er en elektromagnetisk mengdemåler i utløpet til SBR.
SBR drift Grødaland - 10 15 minutt fylling ca. 25 % av volumet - 30 40 minutt uten lufting med omrøring; Anaerob periode - 180 minutt lufting; Aerob periode - 90 120 minutt sedimentering/uttak av overskuddslam - 15 30 minutt dekantering - Totalt 6 timer syklus
Grødaland SBR: KOF gjennom en SBR syklus - SVI = 150 ml/g
Grødaland SBR: PO 4 -P gjennom en SBR syklus
Sentralrenseanlegg Nord-Jæren
Nytt Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) 1. Behov for økt kapasitet pga. befolkningsvekst: - Kapasitet gammelt anlegg: 240000 p.e. - Belastning 2016: 300000 p.e. - Nytt anlegg kapasitet: 400000 p.e. (500000 p.e. i 2050) 2. Rensemetode valgt ut fra krav til rensing (EU - sekundærkrav) og kvalitet på slam mindre kjemikaliebruk og plantetilgjengelig fosfor. 3. Rensemetode endres fra kjemisk felling til biologisk rensing med aktivslam og biologisk fosforfjerning 4. IVAR skal produsere gjødsel av slammet i en nylig bygget gjødselfabrikk krever slam av god kvalitet.
Nytt Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) 5. Designet med uttak av primærslam (SS) med filter for maksimering av energigjenvinning: - Høyere biogassproduksjon (tar ut «ferskvarene») - Mindre volum til biologisk anlegg - Mindre luftebehov (energibehov) til biologisk anlegg 6. Designet for rensing av fosfor (ikke krav) for å resirkulere fosfor til gjødsel fosfor er regnet som en begrenset ressurs - Maksimere gjenvinning av næringsstoffer (N, P, K) (Struvitt-felling) lite ekstra innsats for å lage bio-p sammenlignet med rent aerobt anlegg for fjerning av bare organisk stoff
SNJ - utbygging
- Filter (Hydrotech) som forbehandling fjerner ca. 60 % SS - 3 anaerobe tanker i serie stimulerer bedre bio-p (som på Vik) - Avlang aerob tank, høyest tetthet på membranluftere i begynnelsen hvor behovet er størst
SNJ så langt (sept-17 jan-18) Inn (mg/l) Ut (mg/l) Fjerning (%) BOF 159 17 87 KOF 280 64 72 SS 166 22 85 Løst BOF 38 11 (< 20) 72 Løst KOF 84 38 55 Total P 3.64 0.93 69 Orto-P 0.75 0.64 16 - Høy fjerning av BOF/KOF god biologisk prosess - Grei fjerning av total P - Høy orto-p i utløp, bra opptak i biologi, men slipper orto-p i sedimenteringsbasseng - SVI = 60 70 ml/g meget bra lav SS i utløp, synkende tendens
SNJ så langt Startet sommer 2017 med biologisk rensing, 2/3 i drift gjenstår en linje, planlagt oppstart i mars 2018 Dårligere avvanning ved omlegging fra kjemisk til biologisk rensing, mest sannsynlig pga. høy løst PO 4 -P i slam: 0 mg/l PO 4 -P i rejekt med jernklorid 32-33 % TS > 100 mg/l PO 4 -P i rejekt uten jernklorid 25-26 % TS Forsøk på struvitt-felling på slam før avvanning for å redusere løst PO 4 -P i slammet og få økt TS i avvanning (Master-oppgave UiS) Gjenvinne næringsstoffer (N og P) ved struvittfelling
Konklusjon bio-p hos IVAR Fra krav til fosforfjerning med fokus på rensing i 1995 til fokus på gjenvinning av fosfor i 2018, selv uten krav til rensing Gjenvinning av næringsstoffer (N og P) til gjødselproduksjon Reduserer maksimum oksygenbehov i anlegg med mye industriavløp unngår oksygen-mangel og dårlig slam MEN: Fare for utfelling av struvitt øker pga. mye løst fosfat i systemet bør etablere kontrollert utfelling Vanskeligere slam å avvanne pga. løst fosfat kan forbedres med kontrollert struvitt-utfelling