Utslippsrapport for Valhallfeltet 28 Forus, 1. mars 29 Utarbeidet av: Godkjent av:
Utslippsrapport Valhall 28 Side 1 av 54 Generell informasjon Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra Valhallfeltet i 28. Ansvarlig for utgivelsen er BP Norges HSSE Operations avdeling. Kontaktperson i BP er miljørådgiver Kristin Ravnås (tlf. 52 1 37 95, kristin.ravnaas@no.bp.com). Valhallfeltet er lokalisert i Nordsjøen i den sørvestlige delen av norsk kontinentalsokkel nær delelinjene med britisk og dansk sektor. Alle reservene ligger på norsk side av delelinjen. Hod-feltet samt Valhall Flanke Nord og Sør er satellittfelt til Valhall og er utbygget med enkle ubemannede brønnhodeplattformer som sender olje og gass i trefase rørledninger til Valhallfeltet for prosessering. BP Norge er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 141. Sentralt i miljøstyringssystemet er en miljøplan som oppdateres årlig. Denne tar utgangspunkt i de signifikante miljøaspektene (miljørisiko), og fokuserer på konkrete tiltak for å redusere utslipp til luft (klimagasser og andre luftutslipp), utslipp til sjø og avfall. Hvert tredje år utarbeides en miljøredegjørelse som kan finnes på www.bp.no. Generell informasjon
Utslippsrapport Valhall 28 Side 2 av 54 Innholdsfortegnelse 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Eierandeler... 5 1.3 Produksjon av olje og gass... 5 1.4 Gjeldende utslippstillatelser... 7 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon... 7 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 8 1.7 Miljøprosjekter / forskning og utvikling... 9 1.8 Aktiviteter relatert til boreoperasjoner... 9 2 Utslipp fra boring... 1 2.1 Boreaktiviteter... 1 2.2 Boring med vannbasert borevæske... 1 2.3 Boring med oljebasert borevæske... 11 2.4 Boring med syntetisk basert borevæske... 11 2.5 Disponering av borekaks og brukte borevæsker... 12 3 Utslipp til vann... 13 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 13 3.2 Utslipp av olje... 14 3.3 Utslipp av forbindelser i produsertvann... 15 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 19 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 19 4.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A)... 19 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B)... 21 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C)... 21 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D)... 22 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E)... 22 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F)... 23 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G)... 24 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H)... 24 4.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K)... 24 5 Miljøvurdering av kjemikalier... 25 5.1 Oppsummering av kjemikalier... 25 5.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A)... 26 5.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B)... 26 5.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C)... 27 5.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D)... 27 5.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E)... 28 5.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F)... 28 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G)... 28 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H)... 29 5.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K)... 29 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 3 6.1 Kjemikalier som inneholder Miljøfarlige Forbindelser... 3 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensinger i produkter... 3 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter... 3 7 Utslipp til luft... 31 7.1 Forbrenningsprosesser... 31 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 32 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 32 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 32 8 Akutte utslipp... 33 8.1 Akutte oljeutslipp... 33 8.2 Akutte kjemikalieutslipp... 34 8.3 Akutte utslipp til luft... 35 9 Avfall... 36 9.1 Farlig avfall... 36 9.2 Kildesortert avfall... 39 1 Vedlegg... 4 Innholdsfortegnelse
Utslippsrapport Valhall 28 Side 3 av 54 1.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype... 4 1.2 Kjemikalier per funksjonsgruppe... 41 1.3 Analyser... 48 1.4 Tabeller... 52 1.5 Figurer... 53 Innholdsfortegnelse
Utslippsrapport Valhall 28 Side 4 av 54 1 Feltets status 1.1 Generelt Feltet ligger i blokk 2/8 og ble oppdaget i 1969. 92,8% av reservene ligger sør i blokk 2/8 (utvinningstillatelse 6) og 7,2% i blokk 2/11 (utvinningstillatelse 33). Valhallfeltet ble bygget ut, og startet produksjonen, i 1982. Milepæler: Valhallfeltet ble satt i produksjon i 1982. Valhallfeltet produserer olje og gass fra kalksteinsformasjoner. Valhall var et av de første feltene som startet med injeksjon av oljeholdig borekaks og oljeholdig slam i 1993. Seinere ble også kalkslam fra prosessanlegget injisert på denne måten. Ny injeksjonsplattform (IP) ble installert i 23, og Valhall begynte å injisere sjøvann i januar 24. I 26 ble reinjeksjon av produsertvann startet opp. Med installeringen av IP har Valhall fått en ny kraftstasjon for å dekke det økte energibehovet som vanninjeksjonen medfører. Kraftstasjonen dekker også deler av kraftbehovet på de eksisterende installasjonene på feltet. Deler av den eksisterende kraftproduksjonen er derfor faset ut, og erstattet med kraft fra et anlegg med langt bedre energieffektivitet samt lav-no X - teknologi. Valhall flanke Sør og Nord ble bygget ut i 22 og 23 og produksjonen er startet opp fra begge felt. Installasjonene er forsynt med kraft via kabel fra Valhall, hvilket medfører reduserte utslipp til luft, samt lavere risiko for akuttutslipp av diesel i forhold til alternativet, som er dieseldrevne generatorer. Plattformene og rørledningene er bygget i materialer som medfører minimale behov for kjemikalier i driftsfasen. Valhallfeltet består i dag av fem separate plattformer forbundet med hverandre med en gangvei. Boligplattform (QP), boreplattform (DP), produksjonsplattform (PCP), brønnhodeplattform (WP) og injeksjonsplattform (IP). Installasjon av IP startet tidlig på høsten 22 men ble på grunn av tekniske vanskeligheter med pæling forsinket til siste halvdel av 23. I 24 ble det videre forsinkelser i boreprogrammet hvilket medførte at oppstart av injeksjon av produsertvann for trykkstøtte ble utsatt til første kvartal 26. For å øke tilgjengeligheten til reserver i flankeregionene av feltet er det installert egne brønnhodeplattformer i disse områdene Valhall Flanke Nord og Valhall Flanke Sør (VFN og VFS). Valhall Flanke Sør ble installert i 22, og boring av brønner med boreriggen West Epsilon startet opp. I 23 ble også Valhall Flanke Nord installert. Valhall Flanke Sør kom i produksjon i mai 23 mens Flanke Nord kom i produksjon i januar 24. Produksjonen fra flankene transporteres i rørledning til Valhall PCP for prosessering og videre eksport. I tillegg til produksjonen fra flankene blir også produksjonen fra Hodfeltet prosessert på Valhall. Hod er utbygd med en ubemannet plattform og fungerer som et satellittfelt til Valhall. Hod ble satt i produksjon høsten 199. Fra Valhall blir oljen transportert i rørledning til Ekofisk senter og videre i rørledning til Teeside i UK. Gassrørledningen fra Valhall er direkte tilknyttet gassrørledningen til Emden i Tyskland. Feltets status
Utslippsrapport Valhall 28 Side 5 av 54 1.2 Eierandeler Tabell 1 Eierandeler på Valhallfeltet Operatør/partner Eierandel BP Norge AS 28,1 % Total E&P Norge AS 15,7 % Enterprise Oil Norge AS 28,1 % Amerada Hess Norge AS 28,1 % 1.3 Produksjon av olje og gass Tabell 2 Oversikt over utvinnbare og gjenværende reserver, per 31.12.7 (kilde: www.npd.no) Utvinnbare reserver Gjenværende reserver Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] 147. 26.7 5.4, 5.9 7.7 2.4, Figur 1 gir en oversikt over historisk produksjon av olje og gass fra Valhall og Hod, samt prognoser for de neste årene. Prognosene er hentet fra revidert nasjonalbudsjett 28 (RNB9). 7 1 4 6 1 2 5 1 Sm3 olje 4 3 2 8 6 4 1 21 22 23 24 25 26 27 28 Sm3 gass x 1 29 21 211 2 Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose Olje, Sm3 Prognose Gass, Mill Sm3 Figur 1 Historisk produksjon på Valhallfeltet (inkl. Hod), samt prognoser for kommende år (data fra RNB9) Feltets status
Utslippsrapport Valhall 28 Side 6 av 54 CO2 35 3 25 2 15 1 5 23 24 25 26 27 28 29 CO2 21 211 212 NOx 213 214 215 216 14 12 1 Figur 2 Historiske utslipp av CO 2 og NO X på Valhallfeltet, samt prognoser for kommende år (data fra RNB9) 8 6 4 2 NOx Det er planlagt en full ombygging av Valhallfeltet innen 21 (Valhall re-development). Dette innebærer strøm fra land, hvilket betyr at utslipp fra forbrenning av fuelgass opphører fra og med 211. Tabell 3 EW-tabell 1.a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 624 698 8 696 535 186 722 Februar 496 327 3 734 276 775 152 Mars 57 9 8 5 62 72 519 April 452 822 8 22 829 226 725 Mai 1 161 292 8 925 14 234 629 Juni 51 329 857 46 5 964 79 Juli 13 789 655 261 8 66 84 August 15 42 545 211 8 652 98-21 441 September 1 39 436 483 8 395 657 131 44 Oktober 16 98 356 675 8 57 668 128 83 November 132 341 483 138 8 686 93 11 147 Desember 142 83 699 765 8 87 813 853 41 768 63 7 277 32 95 743 341 2 697 71 Feltets status
Utslippsrapport Valhall 28 Side 7 av 54 Tabell 4 EW-tabell 1.b Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondens at (m3) Netto kondens at (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 246 264 241 439 59 64 917 42 578 46 6 12 446 Februar 11 664 11 898 24 92 437 18 58 41 178 5 653 Mars 271 291 273 423 61 91 915 45 34 232 9 14 757 April 25 653 255 498 58 511 276 41 972 41 293 13 75 Mai 25 853 253 17 61 85 164 44 557 38 81 12 991 Juni 189 88 194 842 38 881 369 32 258 33 83 9 987 Juli 258 439 265 75 6 917 836 47 321 39 83 12 86 August 241 443 249 518 58 43 56 44 73 82 72 11 459 September 229 419 235 12 55 27 41 41 478 46 38 12 542 Oktober 232 72 238 157 55 567 224 41 833 36 771 11 948 November 235 167 241 183 57 611 796 43 228 38 641 12 279 Desember 248 783 253 559 57 1 725 42 582 38 19 14 18 2 765 576 2 812 359 649 587 125 485 242 713 192 144 123 Merk at dataene i Tabell 3 og Tabell 4 er gitt i EW av OD. I resten av rapporten er egne tall benyttet. 1.4 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 5 Utslippstillatelse gjeldende på Valhall Utslippstillatelse Dato Referanse "Tillatelse etter forurensningsloven for Valhall og Hod BP Norge" 4.7.28 28/2 1 Oppdatert rammetillatelse Valhallfelte BP Norge t 4.7.28 28/2 448.1 Det har ikke vært avvik fra gjeldende utslippstillatelser for Valhall i rapporteringsåret. 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Tabell 6 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for Status substitusjon substitusjon EC9242A Skumdemper for olje/gass Highperm CRB viskositetsbryter brønnstimulering- nytt navn J-475 PSA-1 Nytt navn J-564 Optiprop coated proppants Et gult produkt, Foamtreat 922B, ble satt opp til felttest i 28 og funnet OK. Skal erstattes i 29 med Foamtreat 922B. Slippes ikke til sjø forblir i brønn. Ny leverandør sent 8, her vil en måtte gå opp status/ utfasingsplan med ny leverandør for 29 PSA-1 (rødt kjemikalie) ble erstattet med gult kjemikalie med skfite av leverandør i 28. Proppant slippes ikke til sjø på Valhall. De ulike komponentene kan etter produksjon ikke skilles fra hverandre og produktet fungerer i realiteten som en komponent. Produktet vil etter plassering i brønn danne en permanent konsolidert sandbarriere som hindrer videreproduksjon av formasjonssand. Alternativet, vanlig gruspakkingssand vil over tid kunne følge brønnproduksjonen og skape de økonomiske og sikkerhetsmessige ulempene assosiert med sandproduksjon. Det er meget usannsynlig at det vil komme en erstatning for resindekket sand, som vil møte kravene om biologisk nedbrytbarhet, da dette er motsigende med produktets funksjon, nemlig å være en permanent barriere mot videre sandproduksjon. Erstattes av Foamtreat 922B B-269 CarbomulHT, Carbomul HT er faset ut med ett gult alternativ i 28. Carbomul HT-N Bentone 128 Bentone 128 er klassifisert som rød. Bentone 128 er en leire som ikke nedbrytes. Leiren er søkt inkludert i PLONOR lista, men foreløpig ikke akseptert Feltets status
Utslippsrapport Valhall 28 Side 8 av 54 LP 1 Flow improver DF-53 DF-981 Det finnes pr. i dag ikke gule produkter med dokumentert effekt i feltapplikasjoner, selv i høyere konsentrasjoner. BP vurderer at bruken av friksjonsreduserende middel ikke vil medføre noen miljøulemper av betydning da stoffet ikke vil bli sluppet ut til sjø. BP Norge AS har oppfordret markedet til å finne gule alternativer. DF-53 skiftet navn til DF-981 og er fremdeles rødt. DF-981 er faset ut og erstattet med ett gult alternativ i 28. B 28 B-28 er faset ut med ett gult erstatningsprodukt i 28. B-297 Bestolife 21NM Bestolife 31 Bestolife 21 NM og Bestolife 31 er faset ut med gule alternativer i 28. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Foamtreat 917 Jet lube Seal guard ECF og Jetlube NCS-3 ECF Tabell 7 Status for nullutslippsarbeidet Tiltak Plan Status Miljøstyringssystemer ISO 141 Grønn BP Norge ble ISO 141 sertifisert første gang i 1997. Resertifisering foretatt i 2, 23 og 26. Årlige oppfølgingsrevisjoner fra ekstern revisor. Boring/Brønnoperasjon Reinjeksjon av oljeholdig borekaks Oppsamling og re-injeksjon av produsert oljeholdig sand eller kalk fra reservoaret Oppsamling og re-injeksjon av sementkjemikalier og overskuddsement ( linjetap o.l. fra pumper) Gjenbruk og gjenvinning av borevæsker Produksjon Re-injeksjon av produsert vann til reservoaret for trykkstøtte Oppstart av reinjeksjon er satt i drift februar 26. Grønn Gjennomført siden 1993. Også Valhall Flanke Nord og Sør har egne brønner dedikert for injeksjon av borekaks, og slop. Under boring av disse brønnene ble borekaks fraktet til Valhall for injeksjon der. Grønn Gjennomført siden 1996 (inkluderer drenasjevann fra prosess områder). Også gjennomført på flankene. Grønn Gjennomført siden 1993. Noe sement blir også sendt til land (sement m/metallspon fra mille-operasjoner kan ikke reinjiseres.). Grønn Gul Ca 37 % prosent av borevæsker er gjenbrukt/gjenvunnet i 28. Slam fra slop tanker på forsyningsbåter blir også gjenvunnet i større grad enn tidligere. I 28 har vi reinjisert ca 14 % av produserrt vann til waste brønner. Det produsert vannet har ikke vært mulig å reinjisere for trykkstøtte i reservoaret, se kapittel 1.5. Utfasing av potensielt miljøskadelige kjemikalier Modifikasjon av separator Reduksjon av utslipp fra brønnstimulering Rørledning Kontinuerlig fokus iht utfasingsplaner. Gjennomført 23 Gul Grønn Grønn Utfasingsarbeidet er oppsummert ovenfor, og vi har klart å fase ut flere røde kjemikalier i 28, se kap. 1.5. Noen få røde gjenstår. Utfasingsplanene til alle større leverandører er inkludert i prestasjonskontrakten leverandøren har med BP. Dette medfører at det blir enda høyere fokus på utfasing av potensielt miljøfarlige kjemikalier. Det ble i 23 gjennomført en større modifikasjon av første trinns separator for å oppnå en bedre separasjon av olje, gass og vann. Modifikasjonen har vist gode resultater. Tilbakestrømning av overskuddskjemikalier re-injiseres med borekaks, med unntak av proppant som gjenbrukes eller sendes til land som farlig avfall. Feltets status
Utslippsrapport Valhall 28 Side 9 av 54 Redusere utslipp fra installasjon, trykktest, oppstart og drift av rørledninger Begrense utslipp gjennom materialvalg og kjemikaliesubstitu sjon. Grønn Rørledningsmaterialet på de nye rørledningene mellom Valhall og flankene er korrosjonsresistent stål slik at behov for kjemikalier i driftsfasen er eliminert. Trykktesting ble gjort med ferskvann slik at behov for biosid ble eliminert. Bruken av fargestoff ble vesentlig redusert som følge av en ukonvensjonell trykktest prosedyre (som tidligere vellykket brukt på rørledningen mellom Ula og Tambar). Hovedandelen av kjemikaliebehandlet vann ble injisert på Valhall DP. Det benyttes korrosjonshemmer og voksinhibitor i rørledningen fra Hod til Valhall. Korrosjonshemmeren inneholder kun biologisk nedbrytbare komponenter. Voksinhibitoren er oljeløselig og utslipp til sjø er derfor minimale. 1.7 Miljøprosjekter / forskning og utvikling To dedikerte produsertvanninjektorer, F7 og F16, ble satt på sommeren 26, men ble etter relativt kort tid blitt begrenset på maks injeksjonstrykk. F7 og F16 bidro til at PWRI var 15% i 26 og 11% i 27. Nye regler for integritet har også gjort at F7 og F16 er blitt begrenset til et makstrykk på 5 psi, noe som betydde at de ikke kunne nyttes. For bedre å forstå Valhalls påvirkning av produsertvann utslipp til sjø engasjerte BP SINTEF i 27 til å kjøre EIF beregninger for daværende og fremtidige utslipp av produsertvann på Valhall. I tillegg ble drikkevannskvaliteten ved sjøvannsinntaket vurdert på Valhall med hensyn på eventuell påvirkning av produsertvannutslippene Renseanlegget for produsert vann renser ikke vannet godt nok for PWRI grunnet høyere innhold av løste partikler enn ønskelig inn i reservoaret. I 28 har vi hatt positive resultater fra teknologi utprøvinger og har identifisert kondensat injeksjon i kombinasjon med kompakt flotasjon (C -Tour & Epcon) som en mulig måte å forbedre produsert vann rensing til ønsket kvalitet. Det er planlagt nytt renseanlegg på IP med disse teknologier, operasjonalisert i 21. Under forutsetning av at valgte rensemetode muliggjør reinjeksjon av produsert vann i flere brønner da noe av dagens begrensninger er for store mengder av løste partikler i renset vann. I forbindelse med Valhall re-development-prosjektet er det bestemt at Valhall feltsenter vil forsynes med kraft fra land. Løsningen med strøm fra land vil i praksis mer eller mindre eliminere utslippene til luft. Unntaket er et mindre dieselforbruk (nødgeneratorer etc. i ca 2% av tiden) samt noe fakling i forbindelse med produksjonsstans/-start. Beregninger antyder en reduksjon på 96,6% av CO 2 - utslippene og 9,5 % av NO X -utslippene i forhold til dagens energiløsning. Følgende reservorar studier har blitt støttet av R&D programmet : Valhall nitrate sandpack test laboratory work to verify that the nitrate treatment is sufficient to avoid reservoir souring PWRI Produce water reinjection study work to define operational limits on rates and injection pressures in the next PWRI well F-1 Comparison of sea water versus formation water laboratory work to better understand the enhanced imbibition and hence recovery from seawater 1.8 Aktiviteter relatert til boreoperasjoner Tabell 8 Brønnstatus 28 Innretning Produsent Observasjon Injektor Valhall DP 11 2 Valhall WP 1 2 Valhall IP 2 1 3 Valhall Flanke Sør 12 1 Valhall Flanke Nord 9 1 Feltets status
Utslippsrapport Valhall 28 Side 1 av 54 2 Utslipp fra boring 2.1 Boreaktiviteter Det har blitt boret tre brønnbaner på Valhall IP i 28. 2.2 Boring med vannbasert borevæske Det er ikke benyttet vannbaserte borevæsker i 28. N/A 3 2 tonn 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 Forbruk 24 25 Utslipp 26 27 28 Figur 3 Historisk forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Utslipp fra boring
Utslippsrapport Valhall 28 Side 11 av 54 2.3 Boring med oljebasert borevæske Forbruket av oljebasert borevæske har økt de siste årene p.g.a økt boreaktivitet på feltet. Tabell 9 EW-tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2/8-G-14 9 421 1 21 2 849 1 764 3 787 VALHALL WIP 2/8-G-6 8 246 687 1 894 2 56 3 61 VALHALL WIP 2/8-G-7 9 499 562 1 755 2 348 4 834 VALHALL WIP 27 166 2 27 6 497 6 168 12 231 tonn 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 Forbruk 23 24 25 26 27 28 Figur 4 Historisk forbruk av oljebaserte borevæsker 2.4 Boring med syntetisk basert borevæske Det har siden 1997 ikke blitt boret med syntetisk borevæske på Valhallfeltet. N/A Utslipp fra boring
Utslippsrapport Valhall 28 Side 12 av 54 2.5 Disponering av borekaks og brukte borevæsker Vannbasert borevæske er ikke benyttet. Det er derfor ikke generert noe kaks ved boring med vannbasert borevæske. Det er benyttet oljebasert borevæske, og en oversikt over disponering av kaks er gitt nedenfor: Tabell 1 EW-tabell 2.4 Disponering av borekaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 2/8-G-14 4 2 444 1 11 1 11 VALHALL WIP 2/8-G-6 3 749 5 1 349 1 349 VALHALL WIP 2/8-G-7 2 512 366 989 989 VALHALL WIP 1 281 1 31 3 449 3 449 Utslipp fra boring
Utslippsrapport Valhall 28 Side 13 av 54 3 Utslipp til vann 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 Utslippsstrømmer Det er to hovedkilder til generering av oljeholdig vann fra Valhall: produsertvann drenasjevann Tabell 11 viser de totale volumene for begge utslippstyper for året. Utslipp av produsertvann til sjø måles, mens reinjisert produsertvann er hentet fra injeksjonsloggen. Drenasjevann fra Valhall DP, PCP, WP og IP blir reinjisert. En oversikt for produsertvann og drenasjevann på månedsbasis er gjengitt i vedlegg. I 28 var den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i produsertvann på 7,12 mg/l, målt med ISO metoden (GC-FID). Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og er ikke inkludert i kapittel 3. 3.1.2 Vannbehandling Prosessstrømmen fra Valhallbrønnene inneholder i tillegg til hydrokarboner rundt 1 % formasjonsvann, kalkpartikler / slam og noe stimuleringssand ( proppant ). Rundt 2, % av det totale produsertvannet på Valhall følger oljestrømmen i rørledningen og blir prosessert i Teeside. En stor utfordring på Valhallfeltet har vært å separere olje og vann på en effektiv og optimal måte slik at utslippskravene for produsertvann kan bli oppfylt på en kontinuerlig basis. Det meste av kalkpartiklene og all stimuleringssanden felles ut i førstetrinnsseparatorene, dermed reduseres separasjonseffekten i disse prosesstankene. Det ble i 23 foretatt en omfattende modifikasjon av førstetrinnsseparator slik at det oppnås en mye bedre separasjon av olje, gass og vann i første trinn. Det ble også tatt i bruk ny emulsjonsbryter som har hatt god effekt på olje-i-vann konsentrasjonen. En del av de fine kalkpartiklene vil i tillegg følge produsertvannstrømmen og vanskeliggjøre renseprosessen grunnet de oljevåte kalkpartiklene. Konvensjonelt renseutstyr har vist seg å ikke fungere tilfredsstillende på Valhall. Som et resultat av dette, ble det i 1991 installert et renseanlegg spesielt utviklet for å håndtere de spesielle utfordringene Valhallfeltet har hatt med rensing av produsertvann. Dette renseanlegget består i hovedsak av en sedimenteringstank og fire sandfilterenheter. I sedimenteringstanken fjernes mesteparten av kalkpartikler / slam som blir pumpet over til boreplattformen i et lukket system og reinjisert ned i en dedikert brønn. Produsertvannet blir kontinuerlig renset gjennom filterenhetene, og via en buffertank sluppet ut til sjø. Grunnet den kontinuerlige kalkproduksjon på Valhall er det viktig, for å oppnå en optimal drift av anlegget, at innløpsseparatorene, filtrene og prosesstankene blir vasket ofte. For denne vaskeprosessen brukes renset produsertvann som vaske/spylevann, der kalk og slam blir fjernet fra tankene og pumpet over til boreplattformen i et lukket system og reinjisert. Rundt 15 % av det rensede produsertvannet blir brukt til vasking av prosesstanker og reinjisert. I perioder med spesielle prosessproblemer som resulterer i at en ikke greier å rense produsertvannet til under utslippskravene og i forbindelse med opprensning etter brønnkomplettering, kjøres hele produsertvannstrømmen direkte til injeksjon i injeksjonsbrønn sammen med borekakset. På denne måten unngås utslipp av stimuleringskjemikalier. Produsertvannmengdene forventes å øke de kommende år som følge av vanninjeksjonen. Injeksjon av produsertvann startet opp i 26 og utslippene har derfor blitt redusert. Utslipp til vann
Utslippsrapport Valhall 28 Side 14 av 54 3.1.3 Analyse og prøvetaking av produsertvann Prøvetakingspunkt for produsertvann er lokalisert nedstrøms fra buffertank T-376 før vannet slippes til sjø. I tillegg er det mulig å ta prøver ut fra separatorene og filtrene. Det taes en daglig komposittprøve ved å fylle 1 ml produsert vann i en 5 ml ren Duran glassflaske (tilsatt 4ml 6M HCl) fem ganger i døgnet. I tillegg tas det spotprøver etter behov. Oljekonsentrasjon i produsertvannet analyseres ved hjelp av fluorescens. Oljen i produsertvannprøven ekstraheres ved hjelp av pentan og ekstraktets fluorescens måles i Arjay Fluorocheck 2. Metoden er kvalifisert for Valhall opp mot den nye standarden ISO 9377-21. 3.1.4 Omregningsfaktorer En korrelasjonsstudie gjennomført av WestLab viser at gjennomsnittlig korrelasjonsfaktor mellom GC- FID (ISO-metoden) og Arjay metoden er,463. Oljeindex (ISO) er beregnet ved hjelp av korrelasjonsfaktoren. 3.2 Utslipp av olje Oljemengde [Tonn] 9 8 7 6 5 4 3 2 1 45 4 35 3 25 2 15 1 5 m3 produsert vann sluppet ut 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Oljemengde Figur 5 Utslipp av olje og vann m3 prod vann Tabell 11 EW-tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 538 465 6.7 2.75 83 147 41 736 44 583 Fortregning. Drenasje 9 211.. 9 211 547 676 2.75 92 358 41 736 44 583 Utslipp til vann
Utslippsrapport Valhall 28 Side 15 av 54 3.3 Utslipp av forbindelser i produsertvann Analyse av tungmetaller og andre stoffer i produsertvann ble foretatt i april og august 28. Tre parallelle analyser ligger til grunn for konsentrasjonene. 3.3.1 Beskrivelse av metodikk for måling av tungmetallinnhold Tungmetallutslippene i produsertvann, med unntak av kvikksølv (Hg), er analysert i henhold til ICP/SMS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Kvikksølv er analysert med atom fluorescence, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert men ikke oppsluttet. Analysene er utført hos Analytica. For tungmetallene som har konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er analyseverdiene brukt, i motsatt tilfelle er deteksjonsgrense brukt. Analyseverdier og deteksjonsgrenser er gitt i Vedlegg 1.3. Produsertvannet fra Valhall er svært vanskelig å analysere på grunn av høye konsentrasjoner av alkali- og jordalkalimetaller, hvilket fører til stor interferens på linjene. Det antas at analyser fra de syv siste årene er mest pålitelige og derfor er kun disse tatt med i den grafiske fremstillingen i Figur 6 (gjør oppmerksom på at det er ulik skala på enkelte av grafene). Noe av svingningene i utslipp av løste komponenter skyldes variasjoner i utslipp av produsertvann. 3.3.2 Beskrivelse av metodikk for måling av løste organiske komponenter Analyser av metanol, BTEX og organiske syrer har vært utført av WestLab etter deres egen interne metode kalt M-24, GC-FID med Headspace -injeksjon. Alkylfenoler er analysert av Battelle. Bestemmelsen av alkylfenoler skjer på GC-MS. NPD, EPA og PAH er analysert av West Lab, intern metode M-36 Radioaktivitet er mål hos IFE. Radium, 226Ra, er bestemt ved å ekstrahere ut datter, 222Rn. Denne gassen telles vha radondetektor type RD 2. 3.3.3 Mengde løste komponenter i produsertvann Tabell 12 EW-tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 2 925 Tabell 13 EW-tabell 3.2.2 Prøvetaking og analyse av produsertvann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 2 985 Toluen 1 643 Etylbenzen 81 Xylen 376 5 84 Tabell 14 EW-tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsertvann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 47.2 C1-naftalen 47.2 C2-naftalen 2.7 C3-naftalen 15.3 Fenantren* 1.5 Antrasen*.88 C1-Fenantren 1.73 Utslipp til vann
Utslippsrapport Valhall 28 Side 16 av 54 C2-Fenantren 2.59 C3-Fenantren.35 Dibenzotiofen.31 C1-dibenzotiofen.526 C2-dibenzotiofen.76 C3-dibenzotiofen.27 Acenaftylen*.314 Acenaften*.219 Fluoren*.787 Fluoranten*.35 Pyren*.6 Krysen*.36 Benzo(a)antrasen*.21 Benzo(a)pyren*.6 Benzo(g,h,i)perylen*.12 Benzo(b)fluoranten*.34 Benzo(k)fluoranten*.5 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.4 Dibenz(a,h)antrasen*.5 139. Tabell 15 EW-tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsertvann (NPD) NPD Utslipp (kg) 138 Tabell 16 EW-tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 49.9 28 Tabell 17 EW-tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 335. C1-Alkylfenoler 346. C2-Alkylfenoler 192. C3-Alkylfenoler 37.9 C4-Alkylfenoler 1.91 C5-Alkylfenoler 1.15 C6-Alkylfenoler.11 C7-Alkylfenoler.9 C8-Alkylfenoler.39 C9-Alkylfenoler.15 916. Utslipp til vann
Utslippsrapport Valhall 28 Side 17 av 54 Tabell 18 EW-tabell 3.2.7 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 577 Tabell 19 EW-tabell 3.2.8 Prøvetaking og analyse av produsertvann (C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 3.6 Tabell 2 EW-tabell 3.2.9 Prøvetaking og analyse av produsertvann (C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg).733 Tabell 21 EW-tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 821 Eddiksyre 439 487 Propionsyre 6 584 Butansyre 8 831 Pentansyre 2 423 Naftensyrer 512 146 Tabell 22 EW-tabell 3.2.11 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 2.5 Bly.77 Kadmium.15 Kobber 1.23 Krom 1.42 Kvikksølv.3 Nikkel 1.27 Zink 88.3 Barium 97 27. Jern 1 117. Tabell 23 EW-tabell 3.2.12 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 1 684 16 477 228Ra 698 25 734 21Pb 225 94 649 Utslipp til vann
Utslippsrapport Valhall 28 Side 18 av 54 6 5 4 3 2 1 BTEX, [kg] 5 4 3 2 1 NPD, [kg] 28 27 26 25 24 23 22 21 28 27 26 25 24 23 22 21 5 EPA-PAH, [kg] 1 Fenol, [kg] 4 8 3 6 2 4 1 2 28 27 26 25 24 23 22 21 28 27 26 25 24 23 22 21 7 6 5 4 3 2 1 Alkylfenol C1-C3, [kg] 3 25 2 15 1 5 Alkylfenol C4-C9, [kg] 28 27 26 25 24 23 22 21 28 27 26 25 24 23 22 21 6 5 4 3 2 1 Organiske Syrer, [Tonn] 5 4 3 2 1 PAH, [kg] 28 27 26 25 24 23 28 27 26 25 24 23 Metaller, [kg] 25 2 15 1 5 Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly 21 22 23 24 25 26 27 28 Arsen Figur 6 - Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsertvann Utslipp til vann
Utslippsrapport Valhall 28 Side 19 av 54 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i BP Norges kjemikalieregnskap, Nems Accounter. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF 1 beskrivelsene som er lagret i kjemikaliedatabasen Chems, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Figur 7 viser utviklingen av forbruk og utslipp av alle kjemikalier totalt. Den store variasjonen i forbruk og utslipp som framgår av figuren skyldes vesentlige endringer i boreaktiviteten på feltet. Tabell 24 EW-tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 9 752.5 2 22 B Produksjonskjemikalier 154 93.2 19 C Injeksjonskjemikalier 275 15. 82 D Rørledningskjemikalier 278. E Gassbehandlingskjemikalier 87. F Hjelpekjemikalier 38.14 4 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 29. K Reservoar styring 1 613 244. 2 127 35 3 Tonn 25 2 15 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 7 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 4.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier er beregnet av boreslam- og sementingeniørene på plattformen som logger det daglige forbruk og beregner utslipp og injeksjon ved hjelp av massebalanser. En viss andel av kjemikaliene (i hovedsak sementeringskjemikaliene) forblir i brønnen og det er dermed ikke nødvendigvis samsvar mellom forbruk, utslipp og reinjisert mengde. 1 Harmonized Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 2 av 54 Stimuleringskjemikalier (saltsyre og proppant / frac sand ) ble før 24 rapportert som produksjonskjemikalier på Valhall og Hod. Disse følger imidlertid ikke prosesstrømmen til utslipp, men forblir i reservoaret eller går direkte til injeksjon i injeksjonsbrønn sammen med borekakset. På denne måten unngås utslipp av stimuleringskjemikalier. I 24 ble det tatt i bruk et nytt system for registrering av kjemikalier og i dette systemet er det mer naturlig å registrere disse kjemikaliene i bruksområde A. Dette er også i tråd med OLFs veiledning til opplysningspliktforskriften. Tabell 25 EW-tabell 4.2.1 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid.6..3 2 Korrosjonshemmer 2.2.. 3 Avleiringshemmer 5.6..1 4 Skumdemper.1..1 5 Oksygenfjerner 6...2 11 ph regulerende kjemikalier 74.2. 15.2 12 Friksjonsreduserende kjemikalier.7.. 15 Emulsjonsbryte.2.. 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 4 437.. 965. 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 235.. 124. 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 175.. 39.3 2 Tensider.2.. 21 Leirskiferstabilisator 226.. 4.8 22 Emulgeringsmiddel 115..16 23.2 23 Gjengefett.4.365. 24 Smøremidler 24.8. 11.6 25 Sementeringskjemikalier 791.. 2.2 27 Vaske- og rensemidler 21.8. 21.8 29 Oljebasert basevæske 3 523.. 769. 37 Andre 113.. 9.4 9 752..525 2 22. 35 3 Tonn 25 2 15 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 8 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Bruk og utslipp av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 21 av 54 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Forbruket av produksjonskjemikalier logges daglig av laboratorietekniker ombord. I tillegg føres månedlig oversikt over innkjøp av alle produksjonskjemikalier. For å beregne de faktiske utslipp er det tatt hensyn til andel produsertvann reinjisert, samt vurderinger på bakgrunn av produktenes oktanol/ vann fordeling og interne studier. Den markante nedgangen fra 23 til 24 i forbruk av produksjonskjemikalier skyldes at brønnstimuleringskjemikalier før 24 ble rapportert under bruksområde B, se kommentar kap. 4.2. Tabell 26 EW-tabell 4.2.2 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 4.9 27.3 5.63 3 Avleiringshemmer 7.7 53.9 1.9 4 Skumdemper.4.6.2 6 Flokkulant 5.19 3.63.735 13 Voksinhibitor 12... 15 Emulsjonsbryte 24.8 8.47 1.72 154. 93.2 19. 9 8 7 Tonn 6 5 4 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 9 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjon av sjøvann startet i 24. Det var imidlertid kun en injeksjonsbrønn tilgjengelig og injeksjonsraten i denne brønnen sank raskere enn forventet. Systemet som er installert for å behandle sjøvann før injeksjon krever imidlertid en viss strømningsrate, hvilket medførte at mer vann ble behandlet enn det var mulig å injisere. En viss andel av vannet gikk derfor til utslipp. Det har siden blitt boret flere injeksjonsbrønner hvilket har medført en økt injeksjonsrate og reduserte utslipp. Tabell 27 EW-tabell 4.2.3 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 7 4 2.3 3 Avleiringshemmer 3 2 1.1 4 Skumdemper 5 3 1.8 5 Oksygenfjerner 19 12 6.7 32 Vannbehandlingskjemikalier. 37 Andre 241 128 7.1 275 15 82. Bruk og utslipp av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 22 av 54 4 35 3 25 2 15 1 5 24 25 26 27 28 Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 1 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Utslippsfaktor for hjelpekjemikaliene er gått opp og endret ihht andel i oljefase og vannfase og medført en endring i andel utslipp for 28 rapporteringen, sammenlignet med tidligere år. 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Fordi trykktapet i rørledningene mellom flankene og Valhall feltsenter gir baktrykk på brønnene med produksjonskonsekvens, har det vært behov for midlertidig å injisere et friksjonsreduserende middel i rørledningene i 26, 27 og 28, ref. utslippstillatelse i kapittel 1.4. Forbruket vil opphøre når ny rørledning mellom Valhall og flankene er installert. Dette prosjektet er kjørt i gang i en defineringsfase, og med den lange forventede leveringstiden for rørledninger etc., er det ikke forventet at rørledningsbegrensningen opphører før i 212. Dette representerer en forsinkelse i forhold til tidligere annonserte planer, noe som skyldes at det pågående Valhall Redevelopment prosjektet (VRD) påvirker arbeidsomfanget og gir høy aktivitet som ikke kunne samkjøres på en måte BP kunne innestå for. Tabell 28 EW tabell 4.2.4 Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 278 278 3 25 Tonn 2 15 1 5 26 27 28 Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 11 Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Tabell 29 EW-tabell 4.2.5 Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 87.4 87.4 Bruk og utslipp av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 23 av 54 14 12 Tonn 1 8 6 4 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2 24 25 26 27 28 Figur 12 Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Tabell 3 EW-tabell 4.2.6 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 9.64.23 4.48 3 Avleiringshemmer 3.57.119. 5 Oksygenfjerner 9.47.. 15 Emulsjonsbryte.5.. 27 Vaske- og rensemidler... 37 Andre 15.6.. 38.4.142 4.48 9 8 7 Tonn 6 5 4 3 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 13 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Økning i forbruk av hjelpekjemikalier det siste året skyldes i stor grad økt forbruk av oksygenfjerner, etterspm vi har større fokus på å holde lave O2 verdier i injeksjonsvannet enn tidligere. Valhall feltet har også et økt forbruk av avleiringshemmer da vi har fått flere og flere brønner med sjøvannsgjennombrudd. Bruk og utslipp av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 24 av 54 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Friksjonsreduserende middel tilsettes kun eksportstrømmen ved uforutsette kapasitetsproblemer som følge av problemer med oljeeksportpumpene. Det har ikke vært brukt de siste seks år. N/A 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Dette er kjemikalier tilsatt prosesstrømmen fra Hod. Forbruk i tabellen under er mottatt mengde. Tabell 31 EW-tabell 4.2.8 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 14.4 13 Voksinhibitor 14.2 28.6 N/A 4.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) Bruk og utslipp av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 25 av 54 5 Miljøvurdering av kjemikalier I Chems 2 -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR- kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikalier Tabell 32 EW-tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 327. 122. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 6 213. 67.7 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart.1. Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 86.9.7 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 58.4.13 Andre Kjemikalier 1 Gul 3 927. 54.1 1 613. 244. 1,4 % Forbruk, % Utslipp,2 %, % 37, % 22,1 % 61,6 % 77,7 % Figur 14 Fordeling på utfasingsgrupper 2 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier / stoffer (KPDsenteret) Miljøvurdering av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 26 av 54 kjemikalier 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 grønne kjemikalier Svarte Gule Røde Grønne Figur 15 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Det høye utslippet av grønne kjemikalier i 23, 24 og 26 skyldes bruk av vannbasert borevæske. Det høye forbruket av gule kjemikalier i 28 kan relateres til høyere boreaktivitet. En har boret samme antall brønner, men lengden og formen på brønnene har vært mer enn fordoblet i 28 sammenlignet med 27. 5.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Tabell 33 EW-tabell 5.2 Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 131.. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 5 745..6 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart.1. Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 23..74 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 58.1. 1 Gul 3 795..445 9 752..525 5.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Tabell 34 EW-tabell 5.3 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 57.4 41.6 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1.8 1.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Miljøvurdering av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 27 av 54 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.. Andre Kjemikalier 1 Gul 94.5 5.5 154. 93.2 5.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Tabell 35 EW-tabell 5.4 Injeksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 124. 8.3 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 145. 66.6 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.3.1 Andre Kjemikalier 1 Gul 5.5 3.5 275. 15. 5.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Tabell 36 EW-tabell 5.5 Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 211 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 64 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 3 278 Miljøvurdering av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 28 av 54 5.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Tabell 37 EW-tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 87.4 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul 87.4 5.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Tabell 38 EW-tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 14.7.672 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 16.6.7 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 7.1.741 38.4.142 N/A 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Miljøvurdering av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 29 av 54 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Tabell 39 EW-tabell 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 6.3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 22.4 28.6 N/A 5.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) Miljøvurdering av kjemikalier
Utslippsrapport Valhall 28 Side 3 av 54 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder Miljøfarlige Forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er konfidensiell informasjon om komponenter i kjemikalier og er unntatt offentlighet. Det inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensinger i produkter N/A 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter N/A Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser
Utslippsrapport Valhall 28 Side 31 av 54 7 Utslipp til luft 7.1 Forbrenningsprosesser For beregning av CO 2 -utslipp fra brenngass i turbiner benyttes feltspesifikk faktor basert på karbonmassefraksjonsmetoden (f.o.m 1998). For beregning av CO 2 -utslipp fra fakkel samt diesel til motorer og turbiner benyttes faktorer gitt i tillatelse til kvotepliktig utslipp av klimagasser.. Kraftgenereringen på Valhall foregår hovedsaklig ved drift av gassturbiner og gassturbindrevet prosessutstyr. Valhall Flanke Sør og Valhall Flanke Nord får kraft via kabel fra de nye turbinene på injeksjonsplattformen. Et omfattende oppgraderingsprosjekt rundt kontrollsystemene for kompressoranlegget på Valhall er gjennomført. Dette har ført til betydelig bedring i tilgjengelighet samt redusert kraftforbruk, og dermed reduserte utslipp. Figur 16 gir en sammenlikning pr år for utslipp av CO 2 og NO X. Tabell 4 EW-tabell 7.1 a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fall-out fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 7 169 45 25 439 1.4 1.7. Kjel 5 431 718 13 36 1 1.3 4.9. Turbin 9 285 368 213 778 43 21.7 82.2. Andre kilder Motor 2 875 9 147 158 14.4. 8.5 Brønntest 2 875 12 886 536 261 399 68 37.8 88.8 8.5 Utslipp til luft
Utslippsrapport Valhall 28 Side 32 av 54 35 3 25 1 4 1 2 1 Tonn CO 2 2 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 16 Utslipp til luft fra både faste og flyttbare innretninger 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje 8 6 4 2 Tonn NO X CO2 NOx Oljen transporteres i rørledning til Teesside via Ekofisk. Det foregår ingen lagring og lasting av råolje på Valhall og Hod. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Utslippene er estimert ut fra en gjennomgang av prosessen, og OLFs faktorer er brukt i beregningene der det er relevant for prosessen på Valhall. Diffuse utslipp fra Hod er inkludert i tabellen under. Tabell 41 EW-tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp Felt Valhall 63.8 63.3 63.8 63.3 N/A 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Utslipp til luft
Utslippsrapport Valhall 28 Side 33 av 54 8 Akutte utslipp Traction benyttes til rapportering av uønskede hendelser i BP, deriblant akutte utslipp. Traction rapportene er datagrunnlaget for oversiktene som er gitt i EW-tabell 8.2 og 8.3. Alle akuttutslipp >1 m 3 varsles umiddelbart til Petroleumstilsynet. 8.1 Akutte oljeutslipp Det har vært fire akutte oljeutslipp på Valhall i 28. Tabell 42 EW-tabell 8.1 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall <,5 m3 Antall,5-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum <,5 (m3) Volum,5-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer 1 1.75.75 Diesel 1 1.1.1 Råolje 2 2.35.35 3 1 4.45.75.12 Tabell 43 Beskrivelse av akutt oljeforurensing til sjø fra Valhall i 28 Dato Hendelse Felt Mengde til sjø Årsak 26/5-8 Base olje utslipp til sjø 6/9-8 Crude oil to sea 1/7-8 Crude oil to sea Valhall 75 l I forbindelse med lasting av baseolje fra Bourbon Monsoon strømmet baseolje fra tanken på plattformen ned til båten, gjennom båtens sentrifugal pumpe og inn i baseolje tanken på båten slik at denne ble full, og olja lakk ut gjennom ventilasjonsrøret på tanken. Baseoljen ser ut til å ha strømmet ned på båten ved hjelp av hevert prinsippet etter at siste ventil ble åpnet uten at det umiddelbart ble startet å pumpe baseolje fra båten. Valhall 25 l Under oppstart etter SD ble 25 liter olje sluppet på havet. Årsaken er at en ny 3 - veis ventil som ble installert sto i feil possisjon. Vannet fra T-376 tanken var rutet til sjø. Men det viste seg at ventilen som var nymontert hadde routing til åpen drain tank nr.t-377 og sea sump X-341. Valhall 1 l På pumpe P-731 sprutet det olje ut av tetningen til sjø. Pumpen ble stanset og oljesølet ble stoppet. 9/5-8 Diesel Valhall 1 l Under "bleed off" fra A annulus på Brønn G-24, og rerouting av linjer fra brønn G- 24 til G-18 ble det sølt ca 15 liter diesel på dekk og av disse ble ca 1 liter søl grunnet at drainene gikk tett.(overløp til sjø) Korrigerende tiltak Lasting fra båt ble stoppet.. TQM prosedyre for lasting / lossing av OBM og bulk er oppdatert slik at den ivaretar at en ikke åpner siste ventil mot båt før båten er klar til å pumpe, eventuelt før båten er klar til å motta. Ny checkventil er montert på fyllerørene til baseoljetank 1 og 2. Ventilen ble satt i riktig retning og alt vann fra T-376 ble sendt til DP. Som læring ble hendelsen gjennomgått på HMS møter i produksjon på alle skift. Pumpen ble reparert og årsaken var lekkasje fra seal i aksling Brønnprogrammene endres til å inkludere testing/verifikasjon av drainsystemene for å sikre seg at drainsystemene er åpne og kan håndtere evt. søl. Akutte utslipp