Utslippsrapport for Valhallfeltet og Hod 2011
|
|
- Dagny Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 srapport Valhall og Hod 211 Side 1 av 6 srapport for Valhallfeltet og Hod 211 Forus, 1. mars 212 Utarbeidet av: Godkjent av: Generell informasjon
2 srapport Valhall og Hod 211 Side 2 av 6 Generell informasjon Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra Valhallfeltet, inklusive Hod for 211. Ansvarlig for utgivelsen er BP Norges HMS avdeling. Kontaktperson i BP er HSSE Advisor ytre miljø, Kristin Ravnås (tlf , kristin.ravnaas@no.bp.com). Valhallfeltet er lokalisert i Nordsjøen i den sørvestlige delen av norsk kontinentalsokkel nær delelinjene med britisk og dansk sektor. Alle reservene ligger på norsk side av delelinjen. Hod-feltet samt Valhall Flanke Nord og Sør er satellittfelt til Valhall og er utbygget med enkle ubemannede brønnhodeplattformer som sender olje og gass i trefase rørledninger til Valhallfeltet for prosessering. BP Norge er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 141. Sentralt i miljøstyringssystemet er en miljøplan som oppdateres årlig. Denne tar utgangspunkt i de signifikante miljøaspektene (miljørisiko), og fokuserer på konkrete tiltak for å redusere utslipp til luft (klimagasser og andre luftutslipp), utslipp til sjø og avfall. Hvert år utarbeides en miljøredegjørelse som kan finnes på Generell informasjon
3 srapport Valhall og Hod 211 Side 3 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Feltets status Generelt Eierandeler Produksjon av olje og gass Gjeldende utslippstillatelser Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Miljøprosjekter / forskning og utvikling Aktiviteter relatert til boreoperasjoner fra boring Boreaktiviteter Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk basert borevæske til vann Olje-/vannstrømmer og renseanlegg av olje av forbindelser i produsertvann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) Miljøvurdering av kjemikalier Oppsummering av kjemikalier Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder Miljøfarlige Forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensinger i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutte utslipp Akutte oljeutslipp Akutte kjemikalieutslipp Akutte utslipp til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall Vedlegg Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype...47 Innholdsfortegnelse
4 srapport Valhall og Hod 211 Side 4 av Kjemikalier per funksjonsgruppe Analyser Tabeller Figurer...6 Innholdsfortegnelse
5 srapport Valhall og Hod 211 Side 5 av 6 1 Feltets status 1.1 Generelt Feltet ligger i blokk 2/8 og ble oppdaget i ,8% av reservene ligger sør i blokk 2/8 (utvinningstillatelse 6) og 7,2% i blokk 2/11 (utvinningstillatelse 33). Valhallfeltet ble bygget ut, og startet produksjonen, i Fra Valhall er avstanden til land ca. 28 km til fastlands-norge (Lista), ca. 295 km til Danmark og ca. 327 km til England (Farne Islands). Valhall ligger helt syd i Ekofisk regionen, kun Hod ligger lenger syd (ca. 12 km). Avstanden fra Valhall til dansk sektor er ca. 14,5 km. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer en i sør og en i nord, begge ca. 6 km fra feltsenteret. Olje og NGL transporteres i rørledning til Ekofisksenteret for videre transport til Teeside. Gass transporteres i rørledning til Norpipe for videre transport til Emden. Vanndypet ved Valhall er 69 m. Milepæler: Valhallfeltet ble satt i produksjon i Valhallfeltet produserer olje og gass fra kalksteinsformasjoner. Valhall var et av de første feltene som startet med injeksjon av oljeholdig borekaks og oljeholdig slam i Seinere ble også kalkslam fra prosessanlegget injisert på denne måten. Ny injeksjonsplattform (IP) ble installert i 23, og Valhall begynte å injisere sjøvann i januar 24. I 26 ble reinjeksjon av produsertvann startet opp men grunnet reservoarutfordringer med produsert vann injeksjon fikk vi i 211 tillatelse fra Klif til å gå bort fra strategi om reinjeksjon av produsert vann som trykkstøtte. Valhall flanke Sør og Nord ble bygget ut i 22 og 23 og produksjonen er startet opp fra begge felt. Installasjonene er forsynt med kraft via kabel fra Valhall, hvilket medfører reduserte utslipp til luft, samt lavere risiko for akuttutslipp av diesel i forhold til alternativet, som er dieseldrevne generatorer. Plattformene og rørledningene er bygget i materialer som medfører minimale behov for kjemikalier i driftsfasen. Valhall feltet er under full ombygging med ny produksjon og boligplattform(ph). PH topside ble løftet på plass i juli 21. Fokuset er sikker drift av de gamle installasjonene inntil endelig igangkjøring av ny PH og strømforsyning via kabel fra land i løpet av 212. PH vil overta som bolig- og prosessplattform i løpet av 212, når PCP fases ut. vi har også søkt om å benytte QP som boenhet i tillegg til PH ut 214. Den nye boligenheten på PH har 18 sengeplasser. Produksjon fra eksisterende boreplattform (DP) vil fases ut over noen år fra 213. I mellomtiden vil produksjonen rutes til den nye plattformen (PH) for prosessering. Plattformene IP og WP vil beholdes ut lisensperioden iht dagens planer. Den nye PH plattformen, som er i utbyggningsfasen, ble i 211 tilknyttet kraftforsyning fra land og hele feltet har i perioder operert på landstrøm i prøvedrift. Valhall feltet får i løpet av 212 permanent kraftforsyning fra land. Strømanlegget vil være designet for en kapasitet på 78 MW levert på Valhall. Kraftforsyning fra land er konsekvensutredet i en egen prosess. I forbindelse med ny bolig og produksjonsplattform (PH) utredet BP Norge ulike alternativer som medførte beslutning av og elektrifisering med strømkabel fra land, som ble vurdert til å være best tilgjengelig teknologi (BAT). Likeså er det valgt lukket fakkel (HP og LP fakkel) som også er vurdert til å være BAT. Videre så bruker vi varmen som genereres i kompressor toget til å varme opp all prosess /innkommende væskestrømmer, og utnytter dermed kompressor generert varme som er skapt av strøm fra land Valhallfeltet består i dag av 6 separate plattformer forbundet med hverandre med en gangvei. Boligplattform (QP), boreplattform (DP), produksjonsplattform (PCP), brønnhodeplattform (WP), injeksjonsplattform (IP) og PH ( ny produksjons- og hotellplattform). For å øke tilgjengeligheten til reserver i flankeregionene av feltet er det installert egne brønnhodeplattformer i disse områdene Valhall Flanke Nord og Valhall Flanke Sør (VFN og VFS). Valhall Flanke Sør ble installert i 22, og boring av brønner med boreriggen West Epsilon startet opp. Begge flankeplattformene har i løpet av 211 fått innstallert moduler for gassløft av brønner, for økt utvinning. I 212 er det startet opp et nytt boreprogram med Maersk Reacher på Valhall flanker Feltets status
6 srapport Valhall og Hod 211 Side 6 av 6 og det pågår konvertering av brønner for gassløft. I 23 ble også Valhall Flanke Nord installert. Valhall Flanke Sør kom i produksjon i mai 23 mens Flanke Nord kom i produksjon i januar 24. Produksjonen fra flankene transporteres i rørledning til Valhall PCP for prosessering og videre eksport. I tillegg til produksjonen fra flankene blir også produksjonen fra Hodfeltet prosessert på Valhall. Hod er utbygd med en ubemannet plattform og fungerer som et satellittfelt til Valhall. Hod ble satt i produksjon høsten 199. Fra Valhall blir oljen transportert i rørledning til Ekofisk senter og videre i rørledning til Teeside i UK. Gassrørledningen fra Valhall er direkte tilknyttet gassrørledningen til Emden i Tyskland. Feltets status
7 srapport Valhall og Hod 211 Side 7 av Eierandeler Tabell 1 Eierandeler på Valhallfeltet og Hod Operatør/partner Valhall Eierandel BP Norge AS 35,95 % Hess Norge AS 64,5 % Operatør/partner Hod Eierandel BP Norge AS 37,5 % Hess Norge AS 62,5 % 1.3 Produksjon av olje og gass Tabell 2 Oversikt over utvinnbare og gjenværende reserver, per (kilde: Utvinnbare reserver Valhall Gjenværende reserver Valhall Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] 145,5 26,9 5,4, 42,2 6,7 2,2, Utvinnbare reserver Hod Gjenværende reserver Hod Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] Dataene i tabell 2 er hentet fra og er sist oppdatert på denne siden Figur 1 gir en oversikt over historisk produksjon av olje og gass fra Valhall og Hod, samt prognoser for de neste årene. Prognosene er hentet fra revidert nasjonalbudsjett 211 (RNB212) Sm3 olje Sm3 gass x Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose Olje, Sm3 Prognose Gass, Mill Sm3 Figur 1 Historisk produksjon på Valhallfeltet (inkl. Hod), samt prognoser for kommende år (data fra RNB212) Feltets status
8 srapport Valhall og Hod 211 Side 8 av CO NOx CO2 NOx Figur 2 Historiske utslipp av CO 2 og NO X på Valhallfeltet (inkl Hod), samt prognoser for kommende år (data fra RNB212) Det er full ombygging av Valhallfeltet (Valhall re-development). Dette innebærer strøm fra land, hvilket betyr at utslipp fra forbrenning av fuelgass opphører fra og med 213. Svingningene skyldes boreaktiviteter og utslipp fra innleide rigger. Tabell 3 EW-tabell 1.a Status forbruk Valhall og Hod Valhall Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hod Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 17 6 Februar 9 8 Mars 21 April 31 7 Mai 2 3 Juni 62 Feltets status
9 srapport Valhall og Hod 211 Side 9 av 6 Juli 82 August 25 September 19 5 Oktober 31 November 22 Desember Tabell 4 EW-tabell 1.b Status produksjon Valhall og Hod Valhall Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August 127 September Oktober November Desember Hod Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Merk at dataene i Tabell 3 og Tabell 4 er gitt i EW av OD. I resten av rapporten er egne tall benyttet. Feltets status
10 srapport Valhall og Hod 211 Side 1 av Gjeldende utslippstillatelser Tabell 5 stillatelse gjeldende på Valhall stillatelse Dato Referanse "Oppdatert rammetillatelse Valhall feltet" /381 Klimakvotetillatelse Valhall feltet / Det har ikke vært avvik fra gjeldende utslippstillatelser for Valhall i rapporteringsåret. 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Tabell 6 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for Status substitusjon substitusjon Optiprop coated proppants Bentone 128 LP 1 Flow improver Well life 665 Carbomul HTN Proppant (rødt kjemikalie) slippes ikke til sjø på Valhall. De ulike komponentene kan etter produksjon ikke skilles fra hverandre og produktet fungerer i realiteten som en komponent. Produktet vil etter plassering i brønn danne en permanent konsolidert sandbarriere som hindrer videreproduksjon av formasjonssand. Alternativet, vanlig gruspakkingssand vil over tid kunne følge brønnproduksjonen og skape de økonomiske og sikkerhetsmessige ulempene assosiert med sandproduksjon. Det er meget usannsynlig at det vil komme en erstatning for resindekket sand, som vil møte kravene om biologisk nedbrytbarhet, da dette er motsigende med produktets funksjon, nemlig å være en permanent barriere mot videre sandproduksjon. Bentone 128 var klassifisert som rød. Kjemikalieleverandøren startet opp nytt prosjekt i 211 mht den endring av organisk molekyl i leiren som gjør produktet rødt. Er blitt gul Y2 i 211, leiren som gjorde produktet rødt er nå erstattet med en organisk komponent som er klassifisert GUL LP-1 Flow Improver er ett rødt produkt og det finnes pr. i dag ikke gule produkter med dokumentert effekt i feltapplikasjoner, selv i høyere konsentrasjoner. I 211 har leverandøren arbeidet med å få ned andel av rød andel i produktet som er gått fra 19,18 % til,91% for LP 1 og på LP Winter er andel rødt stoff gått ned fra 21,16 til 1,6 % Rødt kjemikalie, lite sannsynlig med utfasing da det er akkurat denne egenskapen som ønskes at den ikke brytes ned. Ble omsøkt som nytt kjemikalie i 29 Gult produkt med nedbrytningsprodukt med Y3 underklassifisering. Dette produktet erstattet ett rødt kjemikalie.(carbomul HT). Kjemikalieleverandør arbeider med å få endret biodeg på komponent som gir Y3 klassifisering. Og dette arbeidet ble ferdigstilt i feb.211 og fikk gul Y1 underklassifisering. Status Ikke forbruk i Endret til gult produkt med Y2 underklassifisering. 211 Redusert rød andel i produkt fra ca 2% til 1%. Ingen utslipp til sjø. Ingen utslipp til sjø. Forbruk 3,6 tonn Endret til gult produkt med Y-1 underklassifisering 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Tabell 7 Status for nullutslippsarbeidet Tiltak Plan Status Miljøstyringssystemer ISO 141 Grønn BP Norge ble ISO 141 sertifisert første gang i Resertifisering foretatt i 29. Årlige oppfølgingsrevisjoner fra ekstern revisor. Boring/Brønnoperasjon Gjenbruk og gjenvinning av borevæsker Grønn Borevæsker blir gjenbrukt/gjenvunnet når det er mulig. Feltets status
11 srapport Valhall og Hod 211 Side 11 av 6 Reinjeksjon av oljeholdig borekaks Oppsamling og re-injeksjon av produsert oljeholdig sand eller kalk fra reservoaret Oppsamling og re-injeksjon av sementkjemikalier og overskuddsement ( linjetap o.l. fra pumper) Produksjon Re-injeksjon av produsert vann til reservoaret for trykkstøtte Boring av ny injeksjonbrønn i 211- ferdigstilles i 212 Boring av ny injeksjonbrønn i 211- ferdigstilles i 212 Boring av ny injeksjonbrønn i 211- ferdigstilles i 212 Tillatelse fra Klif til endring av strategi for håndtering av produsert vann Gul Gjennomført siden Også Valhall Flanke Nord og Sør har egne brønner dedikert for injeksjon av borekaks, og slop. I store deler av 211 har reinjeksjonsbrønn på Valhall vært utilgjengelig. Det har blitt boret en ny reinjeksjonsbrønn som planlegges ferdigstilt i 1Q 212. I 211 har derfor mesteparten av borekaks blitt fraktet til land for behandling som farlig avfall. Gul Gjennomført siden 1996 (inkluderer drenasjevann fra prosess områder). Også gjennomført på flankene, men i 211 har reinjesjonsbrønn vært utilgjengelig på Valhall og blitt sendt til land som farlig avfall. Gul Gjennomført siden Noe sement blir også sendt til land (sement m/metallspon fra mille-operasjoner kan ikke reinjiseres.). Se beskrivelse av reinjeksjonsbrønn ovenfor. Grønn I 211 har vi reinjisert /sendt til mellomlagring på tankbåt, ca 9 % av det produsert vann. Dette vannet skal reinjiseres ii reinjeksjonsbrønn ( waste brønn ). Det produserte vannet har ikke vært mulig å reinjisere for trykkstøtte i reservoaret, se kapittel 1.7. Utfasing av potensielt miljøskadelige kjemikalier Reduksjon av utslipp fra brønnstimulering Kontinuerlig fokus iht utfasingsplaner. Boring av ny injeksjonbrønn i 211- ferdigstilles i 212 Grønn Gul Utfasingsarbeidet er oppsummert ovenfor, og vi har klart å fase ut de fleste røde kjemikalier og i 211 var en milepæl ift utfasing av rødt borekjemikalie se kap Utfasingsplanene til alle større leverandører er inkludert i prestasjonskontrakten leverandøren har med BP. Dette medfører at det blir enda høyere fokus på utfasing av potensielt miljøfarlige kjemikalier. Tilbakestrømning av overskuddskjemikalier re-injiseres med borekaks, med unntak av proppant som gjenbrukes eller sendes til land som farlig avfall. Rørledning Redusere utslipp fra installasjon, trykktest, oppstart og drift av rørledninger Begrense utslipp gjennom materialvalg og kjemikaliesubstitu sjon. Grønn Rørledningsmaterialet på rørledningene mellom Valhall og flankene er korrosjonsresistent stål slik at behov for kjemikalier i driftsfasen er eliminert. Trykktesting ble gjort med ferskvann slik at behov for biosid ble eliminert. Bruken av fargestoff ble vesentlig redusert som følge av en ukonvensjonell trykktest prosedyre (som tidligere vellykket brukt på rørledningen mellom Ula og Tambar). Hovedandelen av kjemikaliebehandlet vann ble injisert på Valhall DP. Det benyttes korrosjonshemmer og voksinhibitor i rørledningen fra Hod til Valhall. Korrosjonshemmeren inneholder kun biologisk nedbrytbare komponenter. Voksinhibitoren er oljeløselig og utslipp til sjø er derfor minimale. 1.7 Miljøprosjekter / forskning og utvikling Elektrifisering av Valhallfeltet: I forbindelse med Valhall re-development vil Valhall feltsenter forsynes med kraft fra land i løpet av 212. Løsningen med strøm fra land vil i praksis mer eller mindre eliminere utslippene til luft. Unntaket er et mindre dieselforbruk (nødgeneratorer etc. i ca 2% av tiden) samt noe fakling i forbindelse med produksjonsstans/-start. Lukket fakkel Lukket fakkel er inkorporert i VRD prosjektet og beregninger antyder en reduksjon på 96,6% av CO 2 - utslippene og 9,5 % av NO X -utslippene i forhold til dagens energiløsning. Produsert vann reinjeksjon (PWRI): Vi startet opp PWRI på Valhall i 26, men reinjeksjon har vært en utfordring og levert lav til moderate injeksjonsmengder siden da. (se årlige status rapport). BP har utført studier og samlet erfaringsdata Feltets status
12 srapport Valhall og Hod 211 Side 12 av 6 fra Valhallfeltet og andre felt for å forstå risikobildet ved re-injeksjon. Vi kom frem til at re-injeksjon av produsert vann som trykkstøtte på Valhallfeltet kan føre til en signifikant økt risiko for reservoarforsuring og korrosjon. På dette grunnlaget søkte BP Norge, på vegne av partnerskapet, Klif om godkjenning for endring av strategi fra re-injeksjon av produsert vann til utslipp av renset produsert vann til sjø og fikk tillatelse i 211 til endring av strategi. 1.8 Aktiviteter relatert til boreoperasjoner Tabell 8 Brønnstatus 211 Innretning Produsent Observasjon Injektor Valhall DP 1 1 Valhall WP 8 Valhall IP Valhall Flanke Sør 12 1 Valhall Flanke Nord 9 1 Hod 2 1 Feltets status
13 srapport Valhall og Hod 211 Side 13 av 6 2 fra boring 2.1 Boreaktiviteter Det har blitt boret 9 topphull inklusive 1 brønn på Valhall IP i 211. Brønnen som er boret er G-21 som skal nyttes som reinjeksjonsbrønn. Det har ikke vært boring på Hod. 2.2 Boring med vannbasert borevæske Det er benyttet vannbaserte borevæsker i 211 grunnet topphullsboring. Historisk forbruk og utslipp er gitt i figur 3. Tabell 9 EW-tabell 2.1 Boring med vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 2/8-G /8-G /8-G /8-G /8-G /8-G /8-G /8-G /8-G tonn Forbruk Figur 3 Historisk forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Tabell 1 EW-tabell 2.1 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 2/8-G fra boring
14 srapport Valhall og Hod 211 Side 14 av 6 2/8-G /8-G /8-G /8-G /8-G /8-G /8-G /8-G Boring med oljebasert borevæske Forbruket av oljebasert borevæske er litt høyere i 211 sammenlignet med året før. Det er boret en brønn der oljebasert borevæske er benyttet begge årene, og økningen skyldes høyere tetthet i formasjonen i brønnen boret i 211. Tabell 11 EW-tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 2/8-G tonn Forbruk Figur 4 Historisk forbruk av oljebaserte borevæsker Tabell 12 EW-tabell 2.4 Disponering av borekaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 2/8-G Boring med syntetisk basert borevæske Det har siden 1997 ikke blitt boret med syntetisk borevæske på Valhallfeltet. fra boring
15 srapport Valhall og Hod 211 Side 15 av 6 3 til vann 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg sstrømmer Det er to hovedkilder til generering av oljeholdig vann fra Valhall: produsertvann drenasjevann Tabell 13 viser de totale volumene for begge utslippstyper for året. av produsertvann til sjø måles, mens reinjisert produsertvann er hentet fra injeksjonsloggen. Drenasjevann fra Valhall DP, PCP, WP og IP blir reinjisert/mellomlagret i påvente av reinjeksjon. I store deler av 211 har vi mellomlagret drenasjevann fra Valhall på tankbåt, i påvente av ny reinjeksjonsbrønn (G-21) som ferdigstilles i disse dager. En oversikt for produsertvann og drenasjevann på månedsbasis er gjengitt i vedlegg. I 211 var den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i produsertvann på 4,25 mg/l, målt med ISO metoden (GC-FID). Vi har hatt en lavere snittkonsentrasjon av olje i vann i 211 i forhold til 21 som igjen gir en reduksjon i antall tonn til sjø, ref fig. 5. Årsaken til høyere snittkonsentrasjon av olje i vann i 21 var hovedsakelig resultatet for januar og juli måned da nivå regulering feilet på inlet separator og vann med høyere olje innhold enn vanlig gikk til filtre som ble forurenset og dermed fungerte dårlig. I 211 har det ikke vært slike problemer slik at snittkonsentrasjon og oljeutslipp er lavere. I tillegg er vannvolum til utslipp lavere. Oljeholdig vann fra Hod kommer fra produsert vann. Denne blir prosessert og sluppet ut/reinjisert på Valhall. Ved normal ubemannet drift på Hod går drenasjevann, dvs regnvann, overbord. Ved vedlikehold og brønnarbeid går alt drenasjevann på HOD går til drain collection tank T-557 og blir deretter pumpet inn på rørledning fra HOD til Valhall. Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og er ikke inkludert i kapittel Vannbehandling Prosessstrømmen fra Valhallbrønnene inneholder i tillegg til hydrokarboner rundt 1 % formasjonsvann, kalkpartikler / slam og noe stimuleringssand ( proppant ). Rundt 2, % av det totale produsertvannet på Valhall følger oljestrømmen i rørledningen og blir prosessert i Teeside. En stor utfordring på Valhallfeltet har vært å separere olje og vann på en effektiv og optimal måte slik at utslippskravene for produsertvann kan bli oppfylt på kontinuerlig basis. Det meste av kalkpartiklene og all stimuleringssanden felles ut i førstetrinnsseparatorene, dermed reduseres separasjonseffekten i disse prosesstankene. Det ble i 23 foretatt en omfattende modifikasjon av førstetrinnsseparator slik at det oppnås en mye bedre separasjon av olje, gass og vann i første trinn. Det ble også tatt i bruk ny emulsjonsbryter som har hatt god effekt på olje-i-vann konsentrasjonen. En del av de fine kalkpartiklene vil i tillegg følge produsertvannstrømmen og vanskeliggjøre renseprosessen grunnet de oljevåte kalkpartiklene. Konvensjonelt renseutstyr har vist seg å ikke fungere tilfredsstillende på Valhall. Som et resultat av dette, ble det i 1991 installert et renseanlegg spesielt utviklet for å håndtere de spesielle utfordringene Valhallfeltet har hatt med rensing av produsertvann. Men det er behov for større behandlingskapasitet for produsert vann og behovet øker gradvis i årene fremover. Produsert vann på Valhall er svært rikt på fine oljefuktede kalkpartikler. Tradisjonelle rensemetoder som hydrosykloner og flotasjonsenheter er derfor ikke vurdert som egnede rensemetoder på Valhall og vi har derfor installert ett nytt renseanlegg på Valhall som vil komme i drift til vann
16 srapport Valhall og Hod 211 Side 16 av 6 i 212. Anlegget består av en kombinasjon av C-tour og Epcon CFU i serie. Det nye renseanlegget er vurdert til å være BAT for rensing produsert vann på Valhall. Rundt 15 % av det rensede produsertvannet blir brukt til vasking av prosesstanker og reinjisert. I perioder med spesielle prosessproblemer som resulterer i at en ikke greier å rense produsertvannet til under utslippskravene og i forbindelse med opprensning etter brønnkomplettering, kjøres hele produsertvannstrømmen direkte til injeksjon i injeksjonsbrønn sammen med borekakset. I 211 har vi imidlertid hatt utilgjengelig reinjeksjonsbrønn og dette vannet har blitt mellomlagret på tankbåt for så å reinjiseres i G-21 som er boret i 211 og vil ferdigstilles i 212. Vi startet opp PWRI på Valhall i 26, men reinjeksjon har vært en utfordring og levert lav til moderate injeksjonsmengder siden da. (se årlige status rapport). BP Norge har i 211 fått tillatelse fra Klif om endret nullutslippsstrategi for Valhall feltet Analyse og prøvetaking av produsertvann Prøvetakingspunkt for produsertvann er lokalisert nedstrøms fra buffertank T-376 før vannet slippes til sjø. I tillegg er det mulig å ta prøver ut fra separatorene og filtrene. Det taes en daglig komposittprøve ved å fylle 1 ml produsert vann i en 5 ml ren Duran glassflaske (tilsatt 4ml 6M HCl) fem ganger i døgnet. I tillegg tas det spotprøver etter behov. Oljekonsentrasjon i produsertvannet analyseres ved hjelp av fluorescens. Oljen i produsertvannprøven ekstraheres ved hjelp av pentan og ekstraktets fluorescens måles i Arjay Fluorocheck 2. Metoden er kvalifisert for Valhall opp mot den nye standarden ISO Omregningsfaktorer En korrelasjonsstudie gjennomført av WestLab viser at gjennomsnittlig korrelasjonsfaktor mellom GC- FID (ISO-metoden) og Arjay metoden er,463. Oljeindex (ISO) er beregnet ved hjelp av korrelasjonsfaktoren. 3.2 av olje Oljemengde [Tonn] m3 produsert vann sluppet ut Oljemengde Figur 5 av olje og vann m3 prod vann Tabell 13 EW-tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert til vann
17 srapport Valhall og Hod 211 Side 17 av 6 Fortregning. Drenasje av forbindelser i produsertvann Analyse av tungmetaller og andre stoffer i produsertvann ble foretatt i februar og september i 211. Tre parallelle analyser ligger til grunn for konsentrasjonene Beskrivelse av metodikk for måling av tungmetallinnhold Tungmetallutslippene i produsertvann, med unntak av kvikksølv (Hg), er analysert i henhold til ICP/SMS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Kvikksølv er analysert med atom fluorescence, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert men ikke oppsluttet. Analysene er utført hos Analytica. For tungmetallene som har konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er analyseverdiene brukt, i motsatt tilfelle er deteksjonsgrense brukt. Analyseverdier og deteksjonsgrenser er gitt i Vedlegg 1.3. Produsertvannet fra Valhall er svært vanskelig å analysere på grunn av høye konsentrasjoner av alkali- og jordalkalimetaller, hvilket fører til stor interferens på linjene. Det antas at analyser fra de syv siste årene er mest pålitelige og derfor er kun disse tatt med i den grafiske fremstillingen i Figur 6 (gjør oppmerksom på at det er ulik skala på enkelte av grafene). Noe av svingningene i utslipp av løste komponenter skyldes variasjoner i utslipp av produsertvann Beskrivelse av metodikk for måling av løste organiske komponenter Analyser av metanol, BTEX og organiske syrer har vært utført av WestLab etter deres egen interne metode kalt M-24, GC-FID med Headspace -injeksjon. Alkylfenoler er analysert av Battelle. Bestemmelsen av alkylfenoler skjer på GC-MS. NPD, EPA og PAH er analysert av West Lab, intern metode M-36 Radioaktivitet er mål hos IFE. Radium, 226Ra, er bestemt ved å ekstrahere ut datter, 222Rn. Denne gassen telles vha radondetektor type RD Mengde løste komponenter i produsertvann Tabell 14 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 138 Tabell 15 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 71 Xylen Tabell 16 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen 38.6 C1-naftalen 38.7 til vann
18 srapport Valhall og Hod 211 Side 18 av 6 C2-naftalen 19.6 C3-naftalen 14.7 Fenantren.658 Antrasen*.25 C1-Fenantren 1.17 C2-Fenantren 1.61 C3-Fenantren.538 Dibenzotiofen.24 C1-dibenzotiofen.315 C2-dibenzotiofen.5 C3-dibenzotiofen.11 Acenaftylen*.7 Acenaften*.114 Fluoren*.511 Fluoranten*.14 Pyren*.1 Krysen*.13 Benzo(a)antrasen*.7 Benzo(a)pyren*.2 Benzo(g,h,i)perylen*.2 Benzo(b)fluoranten*.2 Benzo(k)fluoranten*.2 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.2 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 17 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (NPD) NPD (kg) 117 Tabell 18 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (Sum 16 EPA-PAH, merket med stjerne) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell 19 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 287. C1-Alkylfenoler 215. C2-Alkylfenoler 128. C3-Alkylfenoler 6.4 C4-Alkylfenoler 5. C5-Alkylfenoler 26.6 C6-Alkylfenoler.1 C7-Alkylfenoler.1 C8-Alkylfenoler.3 til vann
19 srapport Valhall og Hod 211 Side 19 av 6 C9-Alkylfenoler Tabell 2 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 43 Tabell 21 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 22 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg).468 Tabell 23 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre 3 34 Butansyre Pentansyre 1 93 Naftensyrer Tabell 24 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 3.1 Bly.326 Kadmium.79 Kobber.652 Krom.919 Kvikksølv.8 Nikkel.489 Zink 43.5 Barium Jern Tabell 25 EW-tabell Prøvetaking og analyse av produsertvann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb Th til vann
20 srapport Valhall og Hod 211 Side 2 av 6 6 BTEX, [kg] 5 NPD, [kg] EPA-PAH, [kg]* 12 Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] Alkylfenol C4-C9, [kg] Organiske Syrer, [kg] PAH, [kg] Metaller, [kg] 2 Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen Figur 6 - Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsertvann *Fra 21 er naftalen og fenantren ikke inkludert i EPA PAH. Verdien blir derfor mye lavere i forhold til tidligere år, siden naftalen gir et veldig stort bidrag. til vann
21 srapport Valhall og Hod 211 Side 21 av 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i BP Norges kjemikalieregnskap, Nems Accounter. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF 1 beskrivelsene som er lagret i kjemikaliedatabasen Chems, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Figur 7 viser utviklingen av forbruk og utslipp av alle kjemikalier totalt. Variasjonen i forbruk og utslipp som framgår av figuren skyldes endringer i boreaktiviteten på feltet. Økningen i forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier skyldes at det ble utført en omfattende boreprogram med boring av 9 topphull inklusive 1 brønn i 211. Reduksjon i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier skyldes en produksjonsstans i 9,5 uke grunnet brann den 13.7 i gas kompressorens atmosfæriske vent linjer på PCP. Tabell 26 EW-tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier for Valhall og Hod Valhall Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 9. F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 36. H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 3.3 K Reservoar styring Hod Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D E Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Valhall 1 Harmonized Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier
22 srapport Valhall og Hod 211 Side 22 av Tonn Hod Tonn Forbruk Reinjeksjon 211 Forbruk Reinjeksjon Figur 7 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier for Valhall øverst og Hod nederst Brannskum er rapporteringspliktig for 211. Forbruk av brannskum, svart kjemikalie, var på 3,3 tonn i forbindelse med brannen 13/7 og alt er gått med drenasjevann til reinjeksjon/mellomlagring på tankbåt i påvente av reinjeksjon. Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde Reinjisert/mellomlagret på tankbåt Kjemikalie: Arctic Foam 21 AFFF 1% Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier er beregnet av boreslam- og sementingeniørene på plattformen som logger det daglige forbruk og beregner utslipp og injeksjon ved hjelp av massebalanser. En viss andel av kjemikaliene (i hovedsak sementeringskjemikaliene) forblir i brønnen og det er dermed ikke nødvendigvis samsvar mellom forbruk, utslipp og reinjisert mengde. Stimuleringskjemikalier (saltsyre og proppant / frac sand ) ble før 24 rapportert som produksjonskjemikalier på Valhall og Hod. Økningen i forbruk og utslipp i 211 skyldes at det er boret mange topphull med vannbasert borevæske. Bruk og utslipp av kjemikalier
23 srapport Valhall og Hod 211 Side 23 av 6 Tonn Forbruk Figur 8 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier for Valhall 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Reinjeksjon Forbruket av produksjonskjemikalier logges daglig av laboratorietekniker ombord. I tillegg føres månedlig oversikt over innkjøp av alle produksjonskjemikalier. For å beregne de faktiske utslipp er det tatt hensyn til andel produsertvann reinjisert, samt vurderinger på bakgrunn av produktenes oktanol/ vann fordeling og interne studier. Den markante nedgangen fra 23 til 24 i forbruk av produksjonskjemikalier skyldes at brønnstimuleringskjemikalier før 24 ble rapportert under bruksområde B, se kommentar kap Reduksjonen i forbruk i 211 skyldes lavere produksjon grunnet produksjonsstans i 9,5 uke. Valhall Tonn Forbruk Reinjeksjon Hod Bruk og utslipp av kjemikalier
24 srapport Valhall og Hod 211 Side 24 av Tonn 2 15 Forbruk Column Figur 9 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier for Valhall øverst og Hod nederst 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjon av sjøvann startet i 24. Det var imidlertid kun en injeksjonsbrønn tilgjengelig og injeksjonsraten i denne brønnen sank raskere enn forventet. Systemet som er installert for å behandle sjøvann før injeksjon krever imidlertid en viss strømningsrate, hvilket medførte at mer vann ble behandlet enn det var mulig å injisere. En viss andel av vannet gikk derfor til utslipp. Det har siden blitt boret flere injeksjonsbrønner hvilket har medført en økt injeksjonsrate og reduserte utslipp. Valhall Tonn Forbruk Reinjeksjon Hod Bruk og utslipp av kjemikalier
25 srapport Valhall og Hod 211 Side 25 av Tonn Forbruk Injeksjon Figur 1 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier sfaktor for hjelpekjemikaliene er gått opp og endret ihht andel i oljefase og vannfase og medført en endring i andel utslipp de siste to årene. Hovedårsaken til økningen for injeksjonskjemikalier i 21 er at en har supplert med hypoklorittinjeksjon da elektroklorinatoren har fungert dårlig. Hypokloritt injisiseres normalt for å få høy nok dosering. Årsaken til at det er benyttet injeksjonskjemikalier på Hod i 211 er oppstart av vanninjeksjon. 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Fordi trykktapet i rørledningene mellom flankene og Valhall feltsenter gir baktrykk på brønnene med produksjonskonsekvens, har det vært behov for midlertidig å injisere et friksjonsreduserende middel i rørledningene siden 26, ref. utslippstillatelse i kapittel 1.4. Forbruket vil opphøre når ny rørledning mellom Valhall og flankene er installert. Dette prosjektet er kjørt i gang i en defineringsfase, og med den lange forventede leveringstiden for rørledninger er det ikke forventet at rørledningsbegrensningen opphører før i 212. Det ble i 21 og 211 ikke benyttet rørledningskjemikalier. Valhall 3 25 Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 11 Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Bruk og utslipp av kjemikalier
26 srapport Valhall og Hod 211 Side 26 av 6 Valhall Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 12 Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Valhall Tonn Figur 13 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk Reinjeksjon Økning i forbruk av hjelpekjemikalier i 29 skyldes i stor grad økt forbruk av avleiringshemmer og hovedårsaken til dette er, brønn G15 som fikk sjøvannsgjennombrudd sommeren 28. Tidligere år har vi kjørt vannbasert scale squeezer som har medført noe mindre forbruk av kjemikalier enn det som ble brukt i 29. Det ble i 29 besluttet å kjøre scale squeeze i brønnen pga. stor risko for scale i henhold til det som har vært flagget som Valhall sin nedihulls scale management strategi. Basert på erfaringen fra A5B med vannbasert scale squeeze og laboratorietester, ble det besluttet å kjøre en ikke vannbasert squeeze i G15, da vann i seg selv vil kunne svekke kalken. Denne ene jobben medførte alene ett forbruk på 114 tonn Scaletreat Mesteparten av kjemikaliet kommer tilbake de første to dagene under tilbakestrømning, og ble da rutet til reinjeksjon i waste brønn. Reduksjonen i forbruk av hjelpekjemikalier i 21 skyldes at det ikke er rapporter kjemikalier fra scalesqueeze i kategori F. I 29 ble det som nevnt utført scalesqueeze der kjemikaliene ble rapportert som hjelpekjemikalier. Forbruket i 211 på Valhall er omtrent på samme nivå som i 21. Bruk og utslipp av kjemikalier
27 srapport Valhall og Hod 211 Side 27 av Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Friksjonsreduserende middel har tidligere blitt tilsatt eksportstrømmen kun ved uforutsette kapasitetsproblemer som følge av problemer med oljeeksportpumpene. Fra oktober 29 og i hele 21 og 211 har det blitt tilsatt korrosjonshemmere i eksportstrømmen jevnlig. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Dette er kjemikalier tilsatt prosesstrømmen fra Hod. i 211 var 3 tonn. 4.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) Reservoarstyringskjemikalier er ikke benyttet i 211. Bruk og utslipp av kjemikalier
28 srapport Valhall og Hod 211 Side 28 av 6 5 Miljøvurdering av kjemikalier I Nems Chemicals (tidl. Chems 2 ) -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR- kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikalier Tabell 27 EW-tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier for Valhall og Hod Valhall Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 4 Andre Kjemikalier 1 Gul Hod Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 9.6 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 17.4 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 4 Svart 2 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier / stoffer (KPDsenteret) Miljøvurdering av kjemikalier
29 srapport Valhall og Hod 211 Side 29 av 6 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Valhall Forbruk 11,9 %, %, %, %, %,8 % 88, % 99,2 % Hod Forbruk, % 23,9 % 76,1 % Figur 14 Fordeling på utfasingsgrupper for Valhall øverst og Hod nederst Miljøvurdering av kjemikalier
30 srapport Valhall og Hod 211 Side 3 av Gule, røde og svarte kjemikalier grønne kjemikalier Svarte Gule Røde Grønne Figur 15 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori for Valhall Det høye utslippet av grønne kjemikalier i 23, 24 og 26 skyldes bruk av vannbasert borevæske. Økningen i utslipp av gule og grønne kjemikalier i 21 skyldes omfattende stimuleringsjobber og økning i 211 skyldes utslipp i forbindelse med topphullsboring. 5.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Tabell 28 EW-tabell 5.2 Bore og brønnkjemikalier for Valhall og Hod Valhall Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 315. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 4. Andre Kjemikalier 1 Gul Hod Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 11 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Miljøvurdering av kjemikalier
31 srapport Valhall og Hod 211 Side 31 av 6 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Tabell 29 EW-tabell 5.3 Produksjonskjemikalier for Valhall og Hod Valhall Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.8.6 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Hod Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1.96 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Miljøvurdering av kjemikalier
32 srapport Valhall og Hod 211 Side 32 av 6 Tabell 3 EW-tabell 5.4 Injeksjonskjemikalier for Valhall og Hod Valhall Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Hod Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 8.63 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4.48 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Tabell 31 EW-tabell 5.5 Rørledningskjemikalier for Valhall Kategori Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Miljøvurdering av kjemikalier
Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006
Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Forus, 28. februar 2007 Utslippsrapport 2006 Side 1 av 14 Generell informasjon Denne rapporten omfatter utslipp fra Tambarfeltet i 2006. Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform
DetaljerUtslippsrapport for HOD feltet
Utslippsrapport for HOD feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Eivind Hansen Valhall Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe
Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...
DetaljerÅrsrapport 2011 Gungne
Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av
DetaljerÅrsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221
Årsrapport 2010 Gungne Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av kjemikalier... 6 6
DetaljerUtslippsrapport for Valhallfeltet 2008
Utslippsrapport for Valhallfeltet 28 Forus, 1. mars 29 Utarbeidet av: Godkjent av: Utslippsrapport Valhall 28 Side 1 av 54 Generell informasjon Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø
DetaljerUtslippsrapport for Valhallfeltet 2006
Utslippsrapport Valhall 2006 Side 1 av 62 Utslippsrapport for Valhallfeltet 2006 Forus, 28. februar 2007 Generell Informasjon Utslippsrapport Valhall 2006 Side 2 av 62 Generell informasjon Denne utslippsrapporten
DetaljerUtslippsrapport for Valhallfeltet og Hod 2013
Utslippsrapport for Valhallfeltet og Hod 2013 Forus, 27 mars 2014 Utarbeidet av: Godkjent av: Iselin Håland Miljørådgiver BP Norge AS Per Mikal Hauge Valhall Area Operation Manager BP Norge AS Revisjonsnummer:
DetaljerUtslippsrapport for TAMBAR feltet
Utslippsrapport for TAMBAR feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Shona Grant Ula Tambar Draugen Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse
DetaljerÅrsrapport for utslipp 2014 Sigyn
Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS
DetaljerUtslippsrapport for Viljefeltet 2012
Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...
DetaljerLundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV
ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV VERIFISERT AV GODKJENT Draft - Issued for Draft 01 01.02.20 17 AK GOF BL Anlegg: BRY Dokument nummer: 002701 Prosjekt: Lisens: PL148 Dokument type:
DetaljerUtslippsrapport for Valhallfeltet og Hod 2014
srapport for Valhallfeltet og Hod 2014 Forus, 15 mars 2014 Utarbeidet av: Godkjent av: Iselin Håland Miljørådgiver BP Norge AS Per Mikal Hauge Valhall Area Operation Manager BP Norge AS Versjonnummer:
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe
Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2016 Side 2 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand Operations Manager Jan Erik Sandven Relationship Manager Knarr/Gaupe/Teekay
DetaljerÅrsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF
Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...
DetaljerEsso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN
Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra
DetaljerOrmen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet
Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations
DetaljerExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN SLEIPNER SLEIPNER- - SIGYN SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 25 Mars 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerDate of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring
Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING
DetaljerUtslippsrapport for Valhall Feltet
Utslippsrapport for Valhall Feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Eivind Hansen Valhall Performance Unit Leader BP Norge AS Innledning...
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014
Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for
DetaljerUTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018
UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar
Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR
DetaljerUtslippsrapport for Ula- og Tambarfeltet 2014
srapport for Ula- og Tambarfeltet 2014 Forus, 15. mars 2015 Utarbeidet av: Godkjent av: Iselin Håland Miljørådgiver BP Norge AS Elzbieta Kaliszuk Ula/Tambar Area Operation Manager BP Norge AS Versjonnummer:
DetaljerÅrsrapport for utslipp 2015 Sigyn
Årsrapport for utslipp 2015 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS
DetaljerÅrsrapport 2005 Utslipp fra Sleipner Vestfeltet
Årsrapport 25 Utslipp fra Sleipner Vestfeltet Innhold 1 Status... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Status nullutslippsarbeidet... 9 2 Utslipp fra boring... 9 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl. vannløste
DetaljerSØKNAD OM ENDRING AV EKSISTERENDE TILLATELSE FOR BORING OG PRODUKSJON PÅ VALHALLFELTET
Miljødirektoratet v/ Per Erik Iversen Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Direct tel. 52013947 Our reference: HSE-/IH 04-14 Your reference: 2011/381 448.1 Date: 28.04.2014 SØKNAD OM ENDRING AV EKSISTERENDE
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4
Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...
DetaljerÅrsrapport 2006 Utslipp fra Sleipner Vestfeltet
Årsrapport 26 Utslipp fra Sleipner Vestfeltet Innhold 1 Status... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Status nullutslippsarbeidet... 9 2 Utslipp fra boring... 9 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl. vannløste
DetaljerExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2008 SIGYN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2008 SIGYN SLEIPNER SLEIPNER- - SIGYN SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars 2009 Revisjonshistorie: Rev.
DetaljerMiljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?
Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste
DetaljerUtslippsrapport for Ula- og Tambarfeltet 2012
srapport 212 for Ula og Tambar Side 1 av 52 srapport for Ula- og Tambarfeltet 212 Forus, 1. mars 213 Utarbeidet av: Godkjent av: Kristin Ravnås Environmental Lead BP Norge AS Elzbieta Kaliszuk Ula/Tambar
DetaljerÅrsrapport Til Statens forurensingstilsyn GYDA
Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn 25 GYDA Side 2 Innhold 1 STATUS FOR FELTET...6 1.1 GENERELT...6 1.2 EIERANDELER...8 1.3 KORT OPPSUMMERING UTSLIPPSSTATUS...8 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER...9
DetaljerUTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11
UTSLIPPSRAPPORT 2013 for Norpipe Gassrørledning, B-11 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2013. Kontaktperson hos GASSCO AS
DetaljerUtslippsrapport for Valhall og Hod 2016
Utslippsrapport for Valhall og Hod 216 Utslippsrapport Valhall og Hod 216 1 Generell informasjon Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra Valhallfeltet, inklusive Hod for 216. Ansvarlig
DetaljerOlje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC
25 Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 2 15 Olje/kondensat Gass 1 Total HC 5 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 Totale leveranser av olje/kondensat og gass, fordelt på regioner
DetaljerUtslippsrapport for Ula- og Tambarfeltet 2013
Utslippsrapport 213 for Ula og Tambar Side 1 av 58 Utslippsrapport for Ula- og Tambarfeltet 213 Forus, 26 mars 214 Utarbeidet av: Godkjent av: Iselin Håland Miljørådgiver BP Norge AS Elzbieta Kaliszuk
DetaljerExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2005 SIGYN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2005 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB 20" SLT SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 7 mars, 2006 Signaturer Dokument: Utslipp fra 2005
DetaljerExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2004 SIGYN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2004 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2005 Signaturer Dokument: Utslipp fra 2004
DetaljerRetningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs
VEILEDER M-07 04 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Kontaktperson i Miljødirektoratet: Miljødirektoratet
DetaljerÅrsrapport 2007 Glitne AU-EPN ONS MAS-00124
Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Gradering: al Status: Final Utløpsdato: 29-2-19 Side 1 av 59 Årsrapport 27 AU-EPN ONS MAS-124 Innhold 1 Feltets status...5 1.1 Generelt...5 1.2 Produksjon av olje/gass...5
DetaljerClassification: Authority report. Produksjon fra PL036 Vale-feltet 1.0 FELTETS STATUS... 3
Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Eierandeler... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 6 1.4 etterlevelse av utslippstillatelse... 7 1.5 Status for nullutslippsarbeidet... 7 1.6 Brønnstatus...
DetaljerUtslippsrapport for Tambarfeltet 2007
Utslippsrapport for Tambarfeltet 2007 Forus, 1. mars 2008 Utslippsrapport Tambar 2007 Side 1 av 23 Generell informasjon Denne rapporten omfatter utslipp fra Tambarfeltet i 2007. Tambar er utbygget med
DetaljerMartin Linge boring 2013
Side 2 av 20 Innholdsfortegnelse 1. Feltets status... 5 1.1. Generelt... 5 1.2. Produksjon av olje/gass... 5 1.3. Gjeldende utslippstillatelse... 6 1.4. Overskridelser av utslippstillatelse... 6 1.5. Kjemikalier
DetaljerSKARV DEVELOPMENT PROJECT
SKARV DEVELOPMENT PROJECT Årsrapport 2009 Skarv Document No: DB KR Rev. Date Description Prepared Checke d BP Appr. 2 of 10 Document Control Sheet Title: Company/De pt: Årsrapport 2009 Skarv BP Skarv Deve
DetaljerUtslippsrapport for Valhallfeltet og Hod 2012
srapport for Valhallfeltet og Hod 212 Forus, 1. mars 213 srapport for Valhallfeltet og Hod 212 1 Generell informasjon Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra Valhallfeltet, inklusive
DetaljerUtslippsrapport for Ula feltet
Utslippsrapport for 23 Forus 1. Mars 24 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 PRODUKSJON AV OLJE OG GASS... 5 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 7 1.3 KJEMIKALIER SOM OMFATTES
DetaljerÅrsrapport 2010 Sleipner Øst AU-EPN ONS SLP-00219
Årsrapport Sleipner Øst Gradering: Open Status: Final Side 1 av 50 Innhold 1 Status... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Status nullutslippsarbeidet... 8 2 fra boring... 10 3 av oljeholdig vann inkludert
DetaljerÅrsrapport til Statens forurensningstilsyn. StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-00116
Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 27 StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-116 Innhold 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 5 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...
DetaljerÅrsrapport 2011 for Vega Sør AU-DPN OE TRO-00091
Årsrapport 2011 for Vega Sør Gradering: Internal Side 2 av 10 Innhold 1 STATUS... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Status produksjon... 7 1.3 Oversikt over utslippstillatelser for feltet... 9 1.4 Overskridelser
DetaljerÅrsrapport ytre miljø 2006
Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg
DetaljerUtslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS
Utslippsrapport 2012 for BP Norge letefelter Side 1 av 13 Utslippsrapport for letefelter 2012 BP Norge Forus, 1. mars 2013 Utarbeidet av: David Bjørnsen Skarv environmental advisor BP Norge AS Godkjent
Detaljerolje- og gassfelt i norge kulturminneplan
olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 47 VALHALLOMRÅDET Valhallområdet ligger helt syd på den norske sokkelen i Nordsjøen, like syd for Ekofisk, Eldfisk og Embla. Området omfatter oljefeltene Valhall
DetaljerÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2012 JOTUN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2012 JOTUN 28 februar, 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 5 1 STATUS... 6 1.1 GENERELT... 6 Rapportens omfang... 6 Beliggenhet og rettighetshavere... 6 Utbygningskonsept...
DetaljerAlve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9
Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser
DetaljerUtslippsrapport for Ula- og Tambarfeltet 2016
Utslippsrapport for Ula- og Tambarfeltet 216 Generell informasjon Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra Ulafeltet, inklusive Tambar, for 216. Rapporten er utarbeidet av Aker BP
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet for 2014 BRAGE
Årsrapport til Miljødirektoratet for 214 BRAGE Brage Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet for 214 Responsible Party Wintershall
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar
Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 GENERELT... 4 EIERANDELER... 6 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 BRØNNSTATUS... 6 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...
DetaljerÅrsrapport 2010 Vilje AU-EPN ONS MAS-00675
Årsrapport 2010 Vilje Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 7 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 7 1.5
DetaljerÅrsrapport 2009 Vilje AU-EPN ONS MAS-00603
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 1 av 8 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 8 1.4 Overskridelser
DetaljerÅrsrapport til Statens forurensningstilsyn
Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2006 HYDRO Oseberg Sør Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 5 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 7 1.4 OVERSKRIDELSER
DetaljerÅrsrapport 2010 Brage AU-EPN ONS MAS-00670
Årsrapport Brage Innhold INNLEDNING... 5 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik...
DetaljerÅrsrapport 2003 Utslipp fra Åsgardfeltet
Tittel: Årsrapport 2003 Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.: Arkivnr.: HNO ÅSG MYN 0148 Gradering: Åpen Distribusjon: Kan distribueres fritt Utgivelsesdato: Rev. dato: : Eksemplarnr.: 2004-03-15 0 Forfatter(e)/Kilde
DetaljerAlve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002
Security Classification: Internal - Status: Final Page 1 of 10 Innhold 1 Feltets Status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Alve... 7 1.4 Overskridelser
DetaljerÅrsrapport til i l Miljlødi d r i e r k e t k o t r o a r t a e t t e Gj G ø j a-felt l et 2013
Årsrapport til Miljødirektoratet Gjøa-feltet 2013 ÅRSRAPPORT TIL MILJØDIREKTORATET 2013 Forbruk og utslipp på Gjøa-feltet Innholdsfortegnelse Innledning 1 Status... 6 1.1 Feltets status... 6 1.2 Olje,
DetaljerUTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992
UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner
DetaljerUtslipp fra Oseberg Øst - Årsrapport 2007 AU-EPN OWE OSE-00068
fra Oseberg Øst - Årsrapport 27 AU-EPN OWE OSE-68 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 29-3-1 Side 1 av 65 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 29-3-1 Side 2 av 65 Innhold 1 Feltets status...
DetaljerÅrsrapport 2009 Visund AU-EPN ONS VIS-00148
1 av 72 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 1 Feltets status... 6 1.1 Produksjon av olje og gass... 7 1.2 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 9 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik...
DetaljerÅrsrapport 2008 Vilje AU-EPN ONS MAS-00463
Årsrapport 28 AU-EPN ONS MAS-463 Årsrapport 28 AU-EPN ONS MAS-463 Innhold 1 Feltets status...4 1.1 Generelt...4 1.2 Produksjon av olje/gass...4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)...6 1.4 Overskridelser
DetaljerUTSLIPPSRAPPORT 2007. for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7
UTSLIPPSRAPPORT 2007 for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2007. Kontaktperson hos GASSCO
DetaljerNull. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel
Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.
DetaljerUtslipp fra Visundfeltet Årsrapport 2006 M-TO VIS 07 00003
Innhold 1 Status... 6 1.1 Feltstatus... 6 1.2 Status forbruk og produksjon... 7 1.3 Status på nullutslippsarbeidet... 9 1.4 Kommentarer fra SFT til årsrapport 2005... 11 2 Utslipp fra boring... 12 2.1
DetaljerUtslippsrapport Draupner 2012
1 av 9 srapport Draupner 2012 Innhold 2 av 9 1 Status... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Transportmengder... 4 2 fra boring... 5 3 av olje... 5 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 5 5 Evaluering av kjemikalier...
DetaljerÅrsrapport 2012 Fram AU-DPN OE TRO-00175
Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 7 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 8 1.4 Status for nullutslippsarbeidet... 8 1.5 Kjemikalier
DetaljerÅrsrapport til Statens forurensningstilsyn
Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 26 HYDRO Brage Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 6 1.4 OVERSKRIDELSER
DetaljerSide 1 / 7
Utslipp til sjø fra olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Forbruk av borevæsker 2) Oljeutslipp fra olje og gass 3) Utslipp av produsert vann 4) Utslipp av kjemikalier fra olje og gass 5) Utilsiktede utslipp
DetaljerÅrsrapport 2010 Vale AU-EPN ONS MAS-00674
Årsrapport 2010 Vale Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) på Vale... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik...
DetaljerÅrsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191
Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik... 7 1.5 Kjemikalier prioritert
DetaljerÅrsrapport Fram 2010 AU-DPN OE TRO-00003
Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Produksjon av olje/gass... 7 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 9 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 10 1.4 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.5 Kjemikalier
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA
Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 13.03.2017 M. Lima-Charles Dines Haslund Rikke Tittel Document Title: Årsrapport til
DetaljerÅrsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet Gjøa-feltet 2011
Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet Gjøa-feltet 2011 ÅRSRAPPORT TIL KLIMA- OG FORURENSNINGSDIREKTORATET 2011 Forbruk og utslipp på Gjøa-feltet Innholdsfortegnelse Innledning 1 Status...............
DetaljerForskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).
Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 21. desember 2004 i medhold av lov 29. november 1996
DetaljerÅrsrapport 2011 Vale AU-DPN OW MF-00112
Årsrapport 2011 Vale Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) på Vale... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik...
DetaljerÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 BALDER / RINGHORNE
Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 BALDER / RINGHORNE Flare Offloading BALDER FPU Processing facility Turret Generators 12" Oil line 12" Oil line 10" Rich Gas line 6" Gas lift line Fiber optic cable
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet Gjøa-feltet 2014
Årsrapport til Miljødirektoratet Gjøa-feltet 2014 ÅRSRAPPORT TIL MILJØDIREKTORATET 2014 Forbruk og utslipp på Gjøa-feltet Innholdsfortegnelse Innledning 1 Status... 6 1.1 Feltets status... 6 1.2 Olje,
DetaljerÅrsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2011 - Tordisfeltet
Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2022-03-01 Side 1 av 33 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2022-03-01 Side 2 av 33 Innledning Rapporten omfatter utslipp til sjø og luft, samt håndtering
DetaljerInnhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20
Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 4 1.4 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 4 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...
Detaljertil boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS
01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.
DetaljerSØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR PRODUKSJON PÅ JOTUNFELTET
ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-38114 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn: Solveig Aga Solberg Forus,
DetaljerÅrsrapport- Utslipp fra Snøhvit-feltet i 2011
Årsrapport- Utslipp fra Snøhvit-feltet i 2011 Gradering: Internal (Restricted Distribution) Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 22 Gradering: Internal (Restricted Distribution) Status: Final Utløpsdato:
DetaljerÅrsrapport 2014 til Miljødirektoratet for Veslefrikk AU-HVF-00002
Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet for Veslefrikk Gradering: Åpen Page 1 of 68 Tittel: Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet for Veslefrikk Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato:
DetaljerÅrsrapport Til Klima- og forurensningsdirektoratet GYDA
Årsrapport Til Klima- og forurensningsdirektoratet 212 GYDA Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 7 1.3 KORT OPPSUMMERING AV UTSLIPPSSTATUS... 8 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER...
DetaljerÅrsrapport 2012 for Volve AU-DPN OW MF-00349
Årsrapport 2012 for Volve AU-DPN OW MF-00349 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik...
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerUtslipp fra Granefeltet Årsrapport 2009 AU-EPN ONS GRA-00067
fra Granefeltet Årsrapport 2009 1 av 61 AU-EPN ONS GRA-00067 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Innhold 1 Feltets status...6 2 fra boring...11 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske...11
DetaljerÅrsrapport 2010 Glitne AU-EPN ONS MAS-00672
Årsrapport Glitne Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 8 1.5 Kjemikalier
DetaljerÅrsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2011 Jotun-feltet
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 5 1 STATUS... 6 1.1 GENERELT... 6 Rapportens omfang... 6 Beliggenhet og rettighetshavere... 6 Utbygningskonsept... 6 Feltets teknologiske utvikling... 6 Aktiviteter og
DetaljerÅrsrapport 2008 Utslipp fra Sleipner Øst feltet
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 1 av 66 Innhold 1 Status...6 1.1 Feltets status...6 1.2 Status nullutslippsarbeidet...10 2 Utslipp fra boring...11 3 Utslipp av oljeholdig
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars
Detaljer