Tingvoll, 28. mai 2017 Olje- og energidepartementet v/nve KLAGE - VEDTAK OM KONSESJON GITT STRANDA ENERGI AS FOR BYGGING AV LANGEDALSELVA KRAFTVERK. Viser til dykkar ref. 201208238-27 Det er få småkraftsaker i Møre og Romsdal dei seinare åra som vi har vore så overtydd om at NVE ville avslå som søknaden for Langedalselva kraftverk. Denne elvestubben har så mange kvalitetar som gjer han alt for verdifull til at ein kan bruke elva til kraftproduksjon. Vi krev at vedtaket blir omgjort og at søknaden blir avslått. Naturvernforbundet har si merksemd spesielt på biologisk mangfald, naturverdiar og friluftsliv. Vi kan gjere nærare greie for grunnlaget for vår klagerett om det er nødvendig. For Naturvernforbundet har desse søknadene kunne delast i tre gruppe: Ei gruppe der vi ikkje har vesentlege innvendingar mot at det skjer ei utbygging. I denne pakka var Røyrhuselva ein slik søknad. Den andre gruppa er dei klare avslaga, der inngrepa blir så store at utbygging er heilt uakseptabelt. Søknaden om Langedalselva kraftverk er eit døme på denne typen. Den tredje gruppa er dei prosjekta der flytting av kraftstasjon og inntak, val av veglaus inntaksløysing og andre avbøtande tiltak i ein del tilfelle gjer dei negative verknadene såpass mykje mindre at i alle fall ein del av søknadene kan få løyve. I denne pakka er Hauge kraftverk mellom dei, viss det kan byggast utan regulering av Haugedalsvatnet og ein del andre justeringar. Vi har hatt inntrykk av at NVE har hatt ei liknande vurdering. I fleire av pakkene dei siste åra har vi hatt eit inntrykk av at vurderingane hos oss og hos NVE ikkje har vore så heilt ulike. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/øystein Folden, Rasta 4, 6630 TINGVOLL Telefon 918 12 542 epost moreogromsdal@naturvernforbundet.no internett www.naturvernforbundet.no/mr
Side 2 Spesielt på desse tre saksfelta er NVE sin dokumentasjon for svak, - og konklusjonen vert feil: 1. Opplevingskvalitetar, og elva som landskapselement. 2. Biologisk kartlegging. 3. Samla belastning på vassdragsnaturen i området. Opplevingskvalitetar, og elva som landskapselement Stranda kommune er mellom dei kommunane som har ein betydeleg reiselivsfaktor, der naturgrunnlaget er ein vesentleg del av det som blir seld. Det som turistane er viljuge å betale for, det har lokalt busette tilgang til, som ein spesiell kvalitet knytt til det å bu i Stranda. Den eine søknaden (Storfossen) i denne pakka er delvis vurdert ut frå eit slikt grunnlag. Men det er fleire vassdrag i Stranda kommune som har noko å seie i så måte. For nokre er det nok å høyre elva, vite at ho er der. For andre er t.d. opplevinga på nært hald noko som gir mektige inntrykk som dei vil huske til dei døyr. Andre igjen har stor glede av å boltre seg i vassdraget, i form av padling og liknande. For nokre vil fisking vere ei avkopling med ein verdi som ikkje kan erstattast av noko ein kan få på apoteket. Ei slik oppleving blir ikkje den same når det renn for lite vatn mellom steinane. Litlebø kraftverk med inntak i Langedalen og Nibbedalen er bygd ut. Ringdal er bygd ut. Stadheim er bygd ut. Embla er bygd ut. Rødset er bygd ut. Juvsfossen er bygd ut. Det er snart berre små bekkar og ganske stilleflytande parti som ikkje ligg i røyr igjen. Brusinga av elva er stillare og padleårene treff oftare botn. Opplevinga er fattigare. Ovanfor planlagd inntak, mellom Litlebø og Karbø er elva stort sett vid og roleg. Nedanfor planlagd kraftstasjon er elva rolegare og fiskehølane er færre og grunnare, heilt til ein kjem til Hellesyltjuvet som er utilgjengeleg for folk flest. Strekninga som no har fått utbyggingsløyve har mykje uroleg vatn, kombinert med djupe fiskehøler som er tilgjengelege, sjølv om dei ligg i juv som elles er mykje mektigare enn tilgjengelege. Det er den samla opplevinga av eit vilt og inngrepsfritt parti av vassdraget som er den største verdien. Her er eit rikt viltområde med potensiale for å spore hubro, kongeørn, hønsehauk, spettartar, ugler, fossekall, vintererle, oter og hjort (iflg. Biologisk rapport og eigne observasjonar). For dei som padlar, fiskar etter bekkauren, badar, juvar eller berre går til vassdraget for opplevinga si skuld, er kjensla av det uregulerte og «ville» ved dette landskapet av stor verdi. Den forsterkar eit intenst naturmøte. Juva, fossane og dei stille kulpane er lett tilgjengelege, og unike. Desse kvalitetane er ikkje vurdert i konsesjonsdokumentet. Landskapsmessig er det tragisk at NVE har tilrådd det mest drastiske alternativet for inntaksplassering,- med dam og demning «på best eigna stad i elva med overløp mellom på kote +188,6». Her vil inntaket vere maksimalt eksponert frå Karbø, frå Karbøbrua og hovudvegen mot Hellesylt og Geiranger.
Side 3 Biologisk kartlegging I samband med vedtaket ser vi ikkje noko om arten Trechispora candidissima snømykkjuke som er skildra i bekkekløftlokaliteten, og i raudlista for 2015 er vurdert som (DD): Vurdering Utført av ekspertkomité for sopper Arten finnes i gran- og blandingsskog, der den er nedbryter (saprotrof) på sterkt nedbrutt ved av ulike treslag (mest funnet på gran og osp). Ser ut til å være en sjelden art, ca. 20 angitte funn i Norge, men vanskelig å skille fra nærstående arter (T. hymenocystis, T. mollusca). Kunnskapsgrunnlaget om habitattilknytning, populasjonsstørrelse, mørketall og populasjonsutvikling er mangelfull, og arten klassifiseres til DD. Når vi samanliknar Artskart med kart som syner kraftstasjonsplassering, ser det ut til at funnstaden ligg omtrent der kraftstasjonen er tenkt plassert. Det er ein alvorleg mangel med vedtaket når ein art med verdi DD ikkje blir vurdert som om han står på raudlista, og at lokaliteten vil gå tapt ved utbygging. Artskart: Oransje symbol = Trechispora candidissima snømykkjuke Vidare må ein ta omsyn til at det i 2002 er påvist taigaspissmus langs elva på utbyggingsstrekninga. Arten er ført opp med DD i siste raudlista. Sorex isodon Turov, 1924 taigaspissmus Kategori - datamangel DD Vurdering Utført av ekspertkomité for pattedyr (Norge) Taigaspissmus har en nordlig palearktisk utbredelse. I Norge er den kun kjent fra 12-15 enkeltfunn, for det meste fra Hedmark, men også Troms og Vestlandet (Isaksen m. fl. 1998, van der Kooij & Solheim 2002, NZFs Prosjekt Pattedyratlas upubl.). Arten synes å kreve særlig produktive skogsmiljøer. Det er uklart om den tilsynelatende svært spredte forekomsten er reell, eller om arten har en mer sammenhengende utbredelse. Også i Sverige er arten kun kjent fra et fåtall lokaliteter og
Side 4 funn. I Finland er den mer utbredt, men ikke tallrik. For Norges del er det foreløpig uråd å avgjøre om arten er oversett i stor grad eller om de spredte funnene representerer en reell oppsplitting i lokale forekomster. Det er svært vanskelig å anslå noe mørketall, og vi klassifiserer den derfor som DD. Elles er vi samd i at dei delane av området som er kartlagd ser ut til å vere relativt godt kartlagd. Problemet er knytt til den delen av bekkekløfta som er vanskeleg tilgjengeleg. Her er det klart at kartlegginga stort sett manglar, det er eit klarlagt potensial for at det kan vere raudlista artar der, og det er alminneleg aksept for at området sin fuktigheit vil bli påverka av endra vassføring ved ei kraftutbygging. Frå NVE sitt KSK-notat 10/2017, side 16 «Mellom kote 160 og 170 er det et relativt bratt og smalt parti av elva der det blir danna fosserøyk. Her er naturtypen fosseberg og fosse-eng registrert. Dette er en naturtype som er nær truet (NT). Plassen er utilgjengelig og beskyttet mot uttørking i perioder med lav vannføring. Lokaliteten er ikke verdisatt på grunn av utilgjengelighet, men vurderes til å ha et høyt potensiale i forhold til spesialiserte arter av lav og mose.» «Bekkekløfta i Langedalselva er undersøkt ved flere anledninger og den er gjentatte ganger verdisatt til kategori B. I forbindelse med utarbeidelse av søknadens miljørapport er det også gjort søk etter rødlisteartet av moser og lav som er knyttet til høy fuktighet og flom uten at det er gjort noen funn. NVE mener på bakgrunn av dette at kunnskapsgrunnlaget er generelt godt og at det er satt fokus på arter som har spesielle krav til fuktighet. Det er derimot knyttet usikkerhet til de områdene som er vanskelig tilgjengelig og det kan ikke utelukkes at det vokser sjeldne arter på disse stedene. De vanskelig tilgjengelige områdene i Langedalselva som ikke er undersøkt og som har et potensiale for truede fuktighetskrevende arter vil bli påvirket negativt at elven blir fraført vann. Dette gjelder mellom annet det registrerte fosseberget/fosse-enga.» «Avbøtende tiltak som minstevannføring vil til en viss grad bøte på de negative konsekvensene, men man må anta at arter med krav til spesielt høy luftfuktighet med høy sannsynlighet vil forsvinne ved en eventuell utbygging.» NVE konkluderer med at kunnskapen er generelt god om det biologiske mangfaldet, og aksepterer at det er eit betydeleg kunnskapshol knytt til fossesprøytsoner. Det går ikkje an å undersøke områda rundt ekstra nøye og så konkludere at då treng ein ikkje å kartlegge eit område som er lite tilgjengeleg. Både biolog som har kartlagd og andre peiker på at det er eit ukjent, men klart potensial for funn av raudlisteartar i området som ikkje er undersøkt. Det skal gi ein betydeleg faktor av føre var-kompensasjon. Når det er bygd ut såpass mykje elles i dette området også, så kan ikkje dette gi anna resultat enn at ein må la vere å bygge ut denne delen av vassdraget. Verdien av ein art er ikkje avhengig av om den er tilgjengeleg for biologar eller andre.
Side 5 Samla belastning på vassdragsnaturen i området For nokre få år sidan var Langedalselva eit vassdrag utan småkraftverk. I tur og orden har det eine småkraftverksprosjektet etter det andre fått konsesjon, og det er vist til at det berre er ein del av elva og vatnet som har gått med i utbyggingane. Den strekninga som no har fått konsesjon er langt på veg brukt som attverande urørt strekning, for at andre strekningar kunne leggast i røyr. Bekkekløftlokalitetar, i følgje Naturbase, i Stranda kommune (6): Flydalsjuvet A Langdalselva B Holedalselva C Synnylvsdalen; Holedalselva ovenfor Frøysa B Hellesylt Ringdalelva nedenfor Ringdal B Liabygda; Ringsetelva nedenfor Ringset C Naturbase om lokalitet Langdalselva: «Styrken ligger i en lengre, relativt upåvirket elvestrekning som har klart karakter av et topografisk godt utformet juv, med en nokså intakt gammelskog i bakkant.» Fossesprøytsoner, i følgje Naturbase, i Stranda kommune (4): Geirangerfjorden; Friaren A Geiranger. Storfossen C Sunnylvdalen; Danefossen ved Frøysa B Synnylvdalen; Kvisla ved Frøysa B Det er ikkje større område enn det må vere igjen. Det er heller ikkje slik at dei er einsarta slik at ein har noko liknande igjen om noko blir borte. Den samla belastninga på vassdragsnaturen i området er stor som det er i dag. Og tyngre vert belastninga etter at Røyrhus Kraftverk og Hauge Kraftverk har fått konsesjon. Oppsummering Det er ein vesentleg mangel at ein del av fossesprøytsona ikkje er biologisk kartlagd, og at ein ikkje har lagt inn føre var- kompensasjon for dette. Vidare manglar det ei vurdering av to DD-artar, den eine ved kraftstasjonsplasseringa. Elvestrekninga har vesentlege kvalitetar knytt til landskap, oppleving og reiseliv, og strekninga er ekstra viktig ettersom så mange andre liknande strekningar er fråført vatn dei seinare åra. Med vennleg helsing Øystein Folden leiar Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Side 6
Side 7 Elva eit lite stykke ned for omsøkt inntak. Vegen kan skimtast i bakgrunnen. 6.10.2015. Ein padlefilm frå det aktuelle området: https://www.youtube.com/watch?v=wqaph-1a6fc