Skagerak Kraft AS Kilåi kraftverk, Fyresdal kommune i Telemark fylke NVEs vedtak

Like dokumenter
Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

MOTTATT 15 SEPT. 2010

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring

Søknad om Sørdalselva, Buvikelva og Melfjordbotn småkraftverk i Rødøy kommune i Nordland - høring

Sognekraft AS Oversendelse av fornyet områdekonsesjon

Melefallet AS Søknad om tillatelse til Melefallet II småkraftverk i Bygland kommune i Aust-Agder oversendelse av NVEs vedtak

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Planendringssøknad Flateland kraftverk - NVEs innstilling

Småkraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Mela kraftverk i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag - høring

Skjåk Energi KF Oversendelse av fornyet områdekonsesjon for Skjåk kommune og tunnelanleggene på riksveg 15 mot Stryn

NVEs vedtak - Otra Kraft DA - Søknad om tillatelse til bygging av Flårendsfossen kraftverk i Otra, Valle kommune i Aust-Agder

Haukvik Kraft-Smolt AS - Søknad om endring i vassdragskonsesjon i Hemne kommune, Sør-Trøndelag- høring

Norsk Grønnkraft AS - Søknad om bygging av Tossevikelva kraftverk i Ringerike kommune, Buskerud - høring

Horpedal Kraft AS Søknad om tillatelse til økt slukeevne i Horpedal kraftverk i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane oversendelse av NVEs vedtak

Skårdal Kraft AS - Søknad om bygging av Skårdal kraftverk i Lund kommune, Rogaland - høring

Vår dato: '0 3 SEPT 2007 Vår ref.: NVE kti/gbe Arkiv: 312 /026.D31 Deres dato: Deres ref.:

SmåkraftAS - Søknadom byggingav Skinnellånakraftverki Eigersundkommune,Rogaland høring

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Sodvin Nett AS Overføring av områdekonsesjon fra Hemne Kraftlag SA i forbindelse med omorganisering

Alta kraftlag all - Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Talvik, Alta kommune, Finnmark - oversendelse av NVEs vedtak

Kiær Mykleby - Søknader om å bygge to småkraftverk i Stor-Elvdal kommune, Hedmark - høring

Veidekke Entreprenør AS Postboks 504 Skøyen 0214 OSLO. Vår dato: Vår ref.:

Vegard Hotvedt Strømsvåg Deres ref.: Fjellkraft AS - Søknad om bygging av Bjuråga kraftverk i Hemnes kommune, Nordland - høring

Nordkraft Vind og Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak

Bjunes kraft - Søknad om bygging av Bjunes kraftverk i Sirdal kommune, Vest-Agder - høring

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i, Namsos kommune, Nord-Trøndelag - høring

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp.

Mygland Kraftverk AS - søknad om tillatelse til å bygge Mygland Kraftverk i Kvinesdal kommune, Vest-Agder

Vår ref.: ki/kin a Arkiv: 312 / 002.K3Z Saksbehandler: Deres dato: Kirsten Marthinsen Deres ref.:

Igangsatt planarbeid for Spjøtvatnet hyttefelt, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. NVEs uttalelse

Fosen Nett AS Overføring av område- og anleggskonsesjoner i forbindelse med sammenslåing av nettvirksomhetene i Rissa Kraftlag SA og FosenKraft AS

Agder Energi Vannkraft AS - Tillatelse til midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet for Laudal kraftverk i Mandalsvassdraget, Marnardal kommune

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: Vår ref.: , , ,

NVEs vurdering i uenighet om beregning av anleggsbidrag - vedtak

Tillatelse til utvidet transformeringskapasitet i Utheim og Vikstrøm transformatorstasjoner

Praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak

Endring av vedtak om kostnader ved tilknytning med bakgrunn i klage

KONGELIG RESOLUSJON. Olje- og energidepartementet Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato:

Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak

Oversendelse av klage på NVEs vedtak om kabling av 132 kv ledning i Sandnes kommune

Oversendelse av klage på vedtak om avslag på søknad om Rørvika kraftverk i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane

Deres ref.: Skeie Småkraft - Søknad om Breilobekken kraftverk i Sirdal kommune, Rogaland - høring

23. li, Vår dato: Vår ref.: NVE ep/chs

Fleire søkjarar - Søknader om løyve til å byggje fire småkraftverk i Rissa, Åfjord og Verran - høyring

Oversendelse av tillatelse - nettstasjoner til elbillading i Rygge, Larvik og Rennebu kommuner

Songe TræsliperiAS - Søknad om Lilie Lindland minikraftverk i Risør kommune, Aust-Agder høring

Oversendelse av en innsigelse og to klager på vedtak om Kjerringåga kraftverk av

Vedtak om samtykke til ekspropriasjon - Sylling transformatorstasjon

Båtstad transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Høringssvar - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova

Ny transformator i Volda transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse

Eidsiva Vannkraft AS - Løpet kraftverk - Installasjon av nytt løpehjul - vurdering av konsesjonsplikt

Oversendelse av en innsigelse og en klage på vedtak om Gjuvåa kraftverk i Hjartdal kommune i Telemark av

Vedtak i sak om klage på Statnetts avregning og tariffering av reaktiv effekt i sentralnettet

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring

Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø kommune

Oversendelse av klage på avslag om bygging av Vatland kraftverk i Kvinesdal kommune i Vest-Agder av

Knut Olav Tveit - Søknad om bygging av Skjeggedalsfossen kraftverk i Åmli kommune, Aust-Agder - høring

Deres ref.: /

Vedtak om retting av avvik og varsel om tvangsmulkt Statnett SF

Blåfall AS - Søknad om bygging av Sivertelva kraftverk i Alta kommune, Finnmark - børing

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Søknader om 9 småkraftverk i Lurøy, Leirfjord, Nesna, Vevelstad, Brønnøy og Vefsn kommuner i Nordland - høring

Småkraft AS Bygging av Grøno og Middalen kraftverk NVEs vurdering av endrede planer

Oversendelse av tillatelse for endret kapasitet i Fosdalen og Saltbotn transformatorstasjoner

Oversendelse av 4 klager på vedtak om tillatelse til nedlegging av dam Foldsjøen av

Til adresseliste Middelthuns gate 29. Vegard Hotvedt Strømsvåg Deres ref.:

Høring av konsesjonssøknad for endring av reguleringsgrensene i Dalavatn i Jørpelandsvassdraget i Strand kommune, Rogaland fylke

Nedre Seljestadelva kraftverk i Odda kommune i Hordaland klage- og innsigelsessak

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt

Clemens Kraft AS Søknad om tillatelse til utbygging av Lyngsåna kraftverk i Hjelmeland kommune i Rogaland NVEs vedtak

132 kv kraftledning Meen-Solum-Dolven. Tillatelse til traséjustering ved Vestmunnvannet og samtykke til ekspropriasjon

Flere søkere Søknad om tillatelse til å bygge ti småkraftverk og nettanlegg i Namsskogan og Grong kommuner i Nord-Trøndelag - høring

Småkraft AS Oversendelseav anleggskonsesjonfor Mjeldeelva kraftverk i Tromsøkommune i Troms fylke

Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

Norsk Vind Energi AS Ipark Pb STAVANGER. Vår dato: Vår ref.:

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref I4/1306. Moelv, Våtvoll og Lysåelvakraftverki Kvæfjordkommunei Troms fylke - klage på vedtak

Rauma Energi AS søknad om løyve til bygging av Kavlifoss minikraftverk i Rauma kommune, Møre og Romsdal høyring

Ekspropriasjonstillatelse kv Langeland-Stord

Statkraft Energi AS Oversendelse av endret anleggskonsesjon for Jostedal kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke

Deres ref.: Tlf.: Statnett SF - 420/132 kv transformering i Svartisen. Oversendelse av tillatelse

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

O/U* 1MW >1MW - 5MW >5MW - >10MW Sum Antall kraftverk

Vestvågøy kommune - Søknad om økt uttak av vann til drikkevannsforsyning fra Vervatnet i Vestvågøy kommune, Nordland - høring

Flom- og skredfare, vassdragsmiljø og energianlegg i arealplaner, NVEs prioritering av saker

NVEs vurdering i uenighet om produksjonsrelatert nettanlegg Lande transformatorstasjon vedtak

NVEs vurdering av klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

Nordkraft Vind og Småkraft AS Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane NVEs vedtak

Sognekraft AS Tillatelse til å flytte Nyasetdalen kraftstasjon NVEs vedtak

Øla Kraftverk AS (SUS) - Søknad om tillatelse til å bygge Øla kraftverk i Nord-Fron kommune, Oppland fylke. NVEs vedtak.

Hydro Høyanger transformatorstasjon - Oversendelse av tillatelse

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

MiljøKraft Nordland AS - Søknad om regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune, Nordland - høring

Deres ref.: Spydeberg kommune - Søknad om regulering av Lyseren i Spydeberg og Enebakk kommuner, Østfold og Akershus - høring

Transkript:

Norges vassdrags- og energidirektorat Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 PORSGRUNN Vår dato: 27 JUN2012 Vår ref.: 200700795-28/200604293 ksk/lami Arkiv: 312/019.DA7Z Saksbehandler: Deres dato: Lars Midttun Deres ref.: Skagerak Kraft AS Kilåi kraftverk, Fyresdal kommune i Telemark fylke s vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat () har i vedtaket lagt avgjørende vekt på at vassdragets verneverdier er knyttet til vassdragets urørte preg, og inngrep i form av kraftutbygging vil påvirke verneverdiene. mener derfor at søknaden om konsesjon for bygging av Kilåi kraftverk i elva Kilåi må avslås. Konsesjon kan ikke gis i strid med verneverdiene, jf. vannressursloven 34 og 35, 1. ledd, post 5 og 8. På grunn av verneverdienes art er det lite sannsynlig at konflikten kan løses med endringer av tiltaket. Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat () mottok et utkast til søknad fra Skagerak Kraft AS (SK) datert 04.09.2006 om tillatelse til bygging av Kilåi kraftverk. Ved vedtak av 10.11.2006 ga avslag på søknaden med uten videre saksbehandling med begrunnelse i vassdragets verneverdier jf. vannressursloven 34 og 35. Vedtaket ble påklaget av SK og kommentert av Fyresdal kommune og grunneier Ketil 0. Kiland. Saken ble oversendt Olje- og energidepartementet (OED) den 12.01.2007 for endelig avgjørelse. I brev av 11.03.2009 tok OED klagen til følge og saken ble sendt tilbake til for ny behandling, jf. forvaltningsloven 34, siste ledd. I brevet kom departementet med følgende bemerkninger: "Ved Stortingets behandling av supplering av Verneplanfor vassdrag ble det åpnetfor å konsesjonsbehandle kraftverk med en installasjon på inntil 1 MW i vernede vassdrag. En forutsetning for å gi konsesjon er at verneverdiene ikke svekkes, jf Innst. S. 116 (2004-2005). Det sammefølger av vannressursloven 35 nr. 5. Detfølger videre av vannressursloven 35 nr. 8 at vassdragsmyndighetene kan avslå en konsesjonssøknad som gjelder et vernet vassdrag, uten ytterligere saksbehandling, dersom det er klart at søknaden ikke kanføre fram. Verneverdiene i Kilåi er beskrevet i NOU 1991 nr. 12B, som lå til grunnfor Verneplan IV for vassdrag. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Intemett: vavw.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor : Region Midt-Norge! Region Nord : Region Sør 1 Region Vest! Region øst Middelthunsgate 29 i Vestre Rosten 81 1 Kongens gate 14-18 i Anton Jenssensgate 7 I Naustdalsvn. 18 Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 1 7075 TILLER I 8514 NARVIK l Postboks 2124 I Postboks 53 l Postboks 4223 0301 OSLO I 3103 TØNSBERG I 6801 FØRDE I 2307 HAMAR :

Side 2 I begrunnelsenfor vernetfremgår det at området nesten ikke er påvirket av tekniske inngrep, og at vassdraget er godt egnet som type- og referansevassdrag. Departementet viser til at dersom verneverdiene i et vernet vassdrag helt eller delvis er knyttet til vassdragets urørte preg, skal det lite tilfør teknisk inngrep svekker verneverdiene. finner det klart at det omsøkte Kilåi kraftverk ville medføre inngrep som ikke erforenlige med verneverdiene i vassdraget. viser til at verneverdiene i stor grad er knyttet til selve fraværet av tekniske installasjoner ogfinner at heller ikke eventuelle avbøtende tiltak vil nøytralisere virkningene i tilstrekkelig grad. Departementet skal bemerke at nedre deler av Kilåi tidligere har vært benyttet til kraftproduksjon. Det vises i dag gjennom kraftstasjonsbygningen, nedgravd rørgate og deler av inntaksarrangement i elva. Videre er det klart at det aktuelle området er preget av skogsbilveier, bruer og andre inngrep. Hvor vidt dette har betydningfor verneverdiene i vassdraget bør utredes i en konsesjonsbehandling Departementet har merket seg situasjonen ved lågbrua i Sauervatn og det denne eventuelt måtte medføre av vannstandsvariasjoner i innsjøen. Hvorvidt utbedringer av lågbrua vil ha positive virkninger på vannstanden, og hva det eventuelt vil medføre av tekniske installasjoner, er forhold som bør utredes som ledd i konsesjonsbehandlingen. Etter en helhetsvurderingfinner departementet at hvorvidt verneverdiene i Kilåi tillater en skånsom utbygging bør utredes nærmere glennom en ordinær konsesjonsbehandling. Ved å åpne for konsesjonsbehandling med høring vil saken belyses glennom innspillfra lokale og regionale myndigheter, herunder miljø- og kulturminnemyndigheter. Det kan gjennomføres befaring, og konsesjonsspørsmålet kan avgjøres ut ifra en helhetlig vurdering av inngrepets betydningfor verneverdiene i vassdraget." mottok et revidert utkast til søknad 20.01.2010 og saken ble sendt på høring 01.07.2010. Den 18.11.2010 var på befaring i planområdet sammen med representanter for søker, grunneiere, Fyresdal kommune, Fylkesmannen i Telemark,Naturvernforbundetog KilegrendGrendelag. Søknaden SK har i søknad av 29.04.2010 søkt om konsesjon til bygging av Kilåi kraftverk. Søknaden gjelder tillatelse etter 8 i vannressursloven og behandles i henhold til reglene i kapittel 3 i samme lov. Det er også søkt om tillatelse etter energiloven for etablering av nødvendige høyspentanlegg. Kraftverket vil utnytte et fall på 135 meter, med inntaket i Saurvatn på kote 468 og kraftstasjon på kote 333. Kraftverket får en installert effekt på 0,99 MW og vil kunne produsere 5,3 GWh årlig. Driftsvannet føres i tunnel (400 meter) og nedgravd rørgate (1800 meter). Det må bygges en 25 meter lang veg til inntaket, og en 150 meter lang vei til kraftstasjonen. Tilkobling til eksisterende nett skjer via en 1,4 km lang jordkabel. SK har foreslått å slippe en minstevannføring på 150 l/s i sommersesongen og 30 1/si vintersesongen. Til sammenligning er middelvannføringen ved inntaket estimert til 1650 1/s.Berørt elvestrekning er 1,95 km lang. Innkomne høringsuttalelser Høringspartene er delt i synet på omsøkt utbygging. F resdal kommune anbefaler at det gis konsesjon til omsøkt prosjekt. Kommunen vurderer tiltaket som skånsomt og i tråd med de signalene som Stortinget og regjering har gitt angående utbygging av små kraftverk i verna vassdrag. Videre mener kommunen at det meste av verneverdiene ligger i nedbørfeltet og at kraftverket ikke berører dette området. Det

Side 3 N V E påpekes at området ikke er urørt da det er traktor- og skogsbilvei på begge sider av vassdraget, fløtningsdam og lågbru samt tidligere kraftverk og rørgate med inntaksdam nede ved gården. F Ikesmannen i Telemark FM ser alvorlig på at verneverdiene i vassdraget blir berørt og mener derfor det må tas særlige hensyn til terrengutformingen ved en kraftutbygging. FM mener de landskapsmessige forholdene må ivaretas på en så skånsom måte som mulig dersom kraftverket bygges, noe som innebærer strenge krav til tilbakefylling og revegetering av rørgatetraseen. Det er ifølge FM viktig at Saurvatn ikke skal fungere som magasin og at vannstanden skal være tilnærmet fast. Det foreslås at det vurderes landskapsmessige forbedringer knyttet til dagens lågbro. FM ønsker at lågbroa fjernes og at fløtningsdammen benyttes for kryssing av vassdraget. Telemark Ikeskommune har i forbindelse med konsesjonssøknaden foretatt arkeologiske registreringer i planområdet og funnet automatisk freda kulturminner i form av syv kullgroper. Fylkeskommunen uttaler at den planlagte rørtraseen ikke ligger i direkte konflikt med kulturminnene. Under forutsetning av at det tas særlig hensyn til kulturminnene i anleggsfasen så har ikke fylkeskommunen noen innvendinger mot tiltaket. Dersom det gis konsesjon skriver fylkeskommunen at det må foretas en maskinell sjakting i vestre ende av kabeltraseen. Statens ve vesen Re ion sør gjør oppmerksom på at det må søkes om utvidet bruk av avkjørsel fra fv. 355 til kraftstasjonen og inntak. Våmur-Roan Villreinla mener tiltaket ikke vil få noen konsekvenser for villreinens bruk av området. Naturvernforbundet i Telemark går imot at det gis konsesjon. De savner en samlet plan som kan hindre at alle slike søknader blir imøtekommet Videre er vassdraget vernet, og Naturvernforbundet mener en utbygging uansett omfang vil berøre formålet med vernet. Det påpekes også at det ikke lenger er behov for den kraften som slike småkraftverk skaper, og hensynet til aktivitet i lokalsamfunnene må underordnes dette. Telemark Turistforenin er positive til prosjektet. Utnyttelsesgraden og utbyggingsprosjektet faller ifølge turistforeninga inn under de tekniske og miljømessige rammene som er fastsatt av Stortinget. Kile rend Grendela støtter søknaden og anbefaler at det gis konsesjon til Kilåi kraftverk. s vurdering I denne saken er det forhold av en slik type og tyngde at de fører tii at konsesjonssøknaden må avsiås. I det følgende vil drøfte de hensyn som har vært avgjørende for avslaget. Kravet til begrunnelse for vedtak jf. forvaltningsloven 25 anses med dette som oppfylt. I St.prp. nr. 118 (1991-92) refereres høringsuttalelsene og OEDs vurdering knyttet til utvelgelse av vassdrag aktuelle for vern i Verneplan IV for vassdrag. Her viste til at Telemark fylke "som var tidlig ute med kraftutbygging, har et svært begrenset antall vernede vassdrag og at det er svært vanskelig åfinne egnede type- og referansevassdrag som er lite påvirket av inngrep." vektla dette meget sterkt, og gikk med den begrunnelsen inn for at Kilåi burde tas med i verneplanen. OED uttalte at de var "klar over at et av utbyggingsalternativene i Kilåi er satt i kategori I i Samlet Plan, men viser til de betydelige verneverdiene i vassdraget, i et område som er sterkt preget av kraftutbygging." Departementet tilrådde at Kilåi ble tatt med i verneplanen. I flg. Stortingsvedtak i 2005 er det åpnet for utbygging av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. Det er satt en klar forutsetning at utbyggingen ikke må komme i konflikt med verneverdiene. Hovedpoenget i s avslagsbrev av 10.11.06 er at vassdragets verneverdier er knyttet til vassdragets urørte preg, og inngrep i form av kraftutbygging vil påvirke verneverdiene. I departementets vurdering av klagen blir det bemerket at nedre del av Kilåi tidligere har vært benyttet til kraftproduksjon som vises i terrenget i dag. Videre at det aktuelle området er preget av skogsbilveier, bruer og andre inngrep. Departementet mener at det bør utredes i en konsesjonsbehandling hvorvidt disse inngrepene har betydning for verneverdiene.

Side 4 SK skriver i konsesjonssøknaden at de ikke kan se at utbyggingen vil endre på områdets urørte preg og viser til at utbyggingen gjennomføres uten naturinngrep av betydning, at virkningene ved utbyggingen er små og at utbyggingen ikke vil berøre inngrepsfrie områder. Fyresdal kommune støtter disse synspunktene og mener prosjektet er skånsomt og at kraftverket ikke vil svekke verneverdiene langs Kilåi. Den samme oppfatningen har Telemark Turistforening og Kilegrend Grendelag. Fylkekommunen fokuserer i deres uttalelse på hensynet til kulturminner. De har ingen innvendinger mot prosjektet så frem det tas særlig hensyn til kulturminnene i anleggsfasen. Fylkesmannen ser alvorlig på at verneverdiene blir berørt og mener derfor det må tas særlig hensyn til terrengutforming ved en utbygging. Naturvernforbundet uttaler at utbygging, uansett omfang, vil berøre formålet med vernet. ser at SK har presentert en løsning som innebærer mindre tekniske inngrep i terrenget enn mange tilsvarende prosjekter. Vi må likevel understreke at ikke tidligere har argumentert for at vassdraget er uberørt, men at det er uberørt av kraftutbygging og at dette var et av de viktigste momentene for vern av vassdraget. mener dette er viktig i dette området hvor tilnærmet alle større vassdrag er utbygd. Etter vår vurdering har ikke skogsbilveiene langs vassdraget svekket verneverdiene i en slik grad at kraftutbygging kan aksepteres. Vi har også merket oss at FM ser alvorlig på at verneverdiene berøres, og mener at denne oppfatningen må vektlegges i vår avgjørelse. Vi mener også at argumentet om at vassdraget tidligere er benyttet til kraftproduksjon heller ikke er tungtveiende i denne sammenheng. Dette kraftverket utnyttet et relativt kort fall i nedre del av vassdraget. Omsøkte tiltak berører en strekning på ca. 2 km. Kraftverket var i drift i perioden 1917 og frem til midten av 1950-tallet. Det er altså nærmere 60 år siden kraftverket ble nedlagt og lenge før vassdraget fikk status som vernet. Vi mener derfor at vassdraget har gjenopprettet naturtilstanden og vi kan ikke se at restene etter kraftverket svekker verneverdiene. Departementet bemerker i deres vurdering av klagen at konsesjonsbehandlingen bør avklare hvorvidt utbedringer i lågbrua vil ha positive virkninger på vannstanden, og hva det eventuelt vil medføre av tekniske installasjoner. FM uttaler at det er viktig at Saurvatn ikke skal fungere som magasin og at vannstanden er tilnærmet fast. Videre mener FM at man må vurdere landskapsmessige forbedringer knyttet til lågbrua. Det er fra FMs side ønskelig at lågbrua fiernes og at fløtningsdammen benyttes for kryssing av vassdraget. SK skriver i deres kommentar til uttalelsene at lågbrua er etablert for å få tilgang til skogområdene nord og øst for Saurvatn og at det ikke er aktuelt å fierne denne veiadkomsten. Flytting av lågbrua ned til fløtningsdammen vil svekke verdien til dette kulturminnet og samtidig medføre store terrenginngrep i området. støtter SKs vurdering. Etter vår oppfatning vil ikke en fjerning av lågbrua redusere inngrepene i utløpet av Saurvatn. I verste fall kan et slikt tiltak ha motsatt effekt. ser fordelene ved å tette lågbrua og dermed stabilisere vannstanden, men tiltaket veier ikke opp for ulempene. I den sammenheng viser vi til bilde 3.4 i vedlegg 5. Bildet viser lågbrua over Saurvatn 27. juli 2006. Vannstanden i Saurvatn er her anslagsvis 0,5 1,0 meter under lågbrua. En rekke innsjøer har en selvregulering innenfor dette intervallet og variasjonen i Saurvatn kan ikke sies å være unaturlig stor. SK argumenterer for at vannuttaket er beskjedent ved at middelvannføringen på berørt strekning blir redusert fra 1,65 m3/stil 1,14 m3/s,dvs, med ca. 30 %. Største slukeevne i kraftverket er dog planlagt til 1,0 m3/s som tilsvarer omtrent 60 % av middelvannføringen i vassdraget. I et middels år (1974) far man overløp over inntaksdammen i omtrent 159 dager. Berørt elvestrekning vil dermed preges av minstevannføring eller lav vannføring i de resterende 206 dager. vil bemerke at største slukeevne er svært høy til å være et verna vassdrag. Olje- og energidepartementet skriver følgende i klageavgjørelse for Råfoss kraftverk datert 05.01.2012: "Det er et uttalt mål at vannforingen i et vernet vassdrag skal were variert og gjenspeile naturligforhold også etter en utbygging." Etter s syn vil vannføringen på berørt elvestrekning bli vesentlig redusert, og vassdraget vil fremstå som regulert i store deler av året. Dette er ikke forenelig med vernebegrunnelsen for dette vassdraget.

Side 5 Pga. utfallet av saken er ikke øvrige merknader i høringsuttalelsene kommentert. Dette ville i større grad vært aktuelt dersom vi mente at forholdet til verneverdiene ikke er avgjørende. ville da foretatt en vurdering av om fordelene og nytten av tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven 25 er oppfylt. Dersom fordelene overstiger ulempene kunne konsesjon etter 8 vært gitt. svedtak I vurderingenav søknadenom å byggekilåikraftverkharlagt avgjørende vekt på at vassdragetsverneverdierer knyttettil vassdragetsurørtepregog at detteer et av få gjenværende vassdragi områdetsomikkeer påvirketav kraftutbygging.inngrepi formav kraftutbyggingvil derforpåvirkeverneverdiene.menerderforat søknadenom konsesjonfor byggingav Kilåi kraftverkmå avslås.konsesjonkan ikkegis i stridmedverneverdiene,jf. vannressursloven 34 og35, 1. ledd,post5 og 8. Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen atby s ein rundt avdelingsdirektør se sjonssjef Kopi: Fyresdal kommune, 3870 FYRESDAL Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 SKIEN Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 SKIEN Statens vegvesen, Region sør, Postboks 723 Stoa, 4808 ARENDAL Våmur-Roan Villreinlag v/aslak Momrak, 3870 FYRESDAL Naturvernforbundet i Telemark, Vetle Mules vei 16, 3944 PORSGRUNN Telemark Turistforening, Postboks 3089, 3707 SKIEN Kilegrend Grendelag, v/liv B. Kiland, Kilegrend, 3870 FYRESDAL