Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Like dokumenter
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

VEDLEGG 6a. Studieplan

Master i tilpassa opplæring

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Utvikling av robust phd-utdanning ved TKD. - status. Fakultetsstyreseminar Prosjektleder Gro Markeset, Professor, dr.

Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Regnskap og revisjon (Master)

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for hoyere utdanning. Vedlagt folger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for 'were utdanning.

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2014/2015

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

Studieplan 2019/2020

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2015/2016

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONRÅD FOR FARMASIUTDANNING. 6. februar UiO, Oslo

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Studieplan 2017/2018

Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Studieplan 2011/2012

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2013/2014

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Lærekontrakt Emne HSSOS Bachelor i sosialt arbeid

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2012/2013

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Kvalifikasjonsrammeverket

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan 2010/2011

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg.

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

Rettskilder til fots

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Rettskilder til fots

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN

Profesjonsretta pedagogikk master

Studieplan 2017/2018

Transkript:

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

NKR Kandidaten: K1 har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område K3 kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet Musikk- og ensembleledelse, masterstudium K1 ha avansert kunnskap om vanlige ensembletyper innen skole og det frivillige musikkliv og kunne anvende denne kunnskapen på nye områder K2 K4 har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet K2 K3 K4 ha inngående kunnskap om arrangering og tilrettelegging av musikk for ulike ensembletyper, samt spesialisert innsikt i ledelsesteknikker i ensemble, inkludert direksjon ha innsikt i ulike vitenskapelige og kunstfaglige metoder for empirisk og teoretisk basert kunnskapsproduksjon innenfor musikk- og ensembleledelse kunne analysere musikkfaglige problemstillinger relatert til pedagogikk, organisasjonsstruktur, kjønnspolitikk og globalisering

NKR Kandidaten: F1 kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer F2 kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning F3 kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte F4 kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Musikk- og ensembleledelse, masterstudium F1 kunne anvende en kritisk fortolkende tilnærming til sjangerforståelse innenfor ensembleledelse som et grunnlag for å utvikle sin kulturelle kompetanse F2 kunne anvende relevante metoder for musikkfaglig forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig, analytisk og kritisk reflektert måte F3 kunne planlegge, lede og reflektere rundt praktiske samspillprosjekter av ulik størrelse, og for ensembletyper av ulik sammensetning

NKR Kandidaten: G1 kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger G2 G3 kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer Musikk- og ensembleledelse, masterstudium G1 kunne reflektere rundt lederrollens kulturelle, pedagogiske og etiske utfordringer G2 kunne benytte sin analytiske og forskningsetiske kompetanse til å utvikle ny kunnskap om ensembleledelse og musikkledelsespraksis G3 kunne anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter om ensembleledelse til nye arbeidsoppgaver og prosjekter G4 kunne formidle sin musikkfaglige kunnskap og kommunisere godt som musikalsk leder og ressursperson i et lokalsamfunn G4 kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmenheten G5 kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser G5 kunne vise evne til nytenkning innen innovasjons- og improvisasjonsprosesser i musikk- og ensembleledelse

KUNNSKAP FERDIGHETER GENERELL KOMPETANSE Etter endt utdanning skal studenten Etter endt utdanning skal studenten Etter endt utdanning skal studenten ha avansert kunnskap om vanlige ensembletyper innen skole og det frivillige musikkliv og kunne anvende denne kunnskapen på nye områder kunne anvende en kritisk fortolkende tilnærming til sjangerforståelse innenfor ensembleledelse som et grunnlag for å utvikle sin kulturelle kompetanse kunne reflektere rundt lederrollens kulturelle, pedagogiske og etiske utfordringer kunne benytte sin analytiske og forskningsetiske kompetanse til å utvikle ny kunnskap om ensembleledelse og musikkledelsespraksis

KUNNSKAP FERDIGHETER GENERELL KOMPETANSE Etter endt utdanning skal studenten Etter endt utdanning skal studenten Etter endt utdanning skal studenten ha inngående kunnskap om arrangering og tilrettelegging av musikk for ulike ensembletyper, samt spesialisert innsikt i ledelsesteknikker i ensemble, inkludert direksjon ha innsikt i ulike vitenskapelige og kunstfaglige metoder for empirisk og teoretisk basert kunnskapsproduksjon innenfor musikk- og ensembleledelse kunne anvende relevante metoder for musikkfaglig forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig og kritisk reflektert måte kunne anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter om ensembleledelse til nye arbeidsoppgaver og prosjekter

KUNNSKAP FERDIGHETER GENERELL KOMPETANSE Etter endt utdanning skal studenten Etter endt utdanning skal studenten Etter endt utdanning skal studenten kunne analysere musikkfaglige problemstillinger relatert til pedagogikk, organisasjonsstruktur, kjønnspolitikk og globalisering kunne planlegge, lede og reflektere rundt praktiske samspillprosjekter av ulik størrelse, og for ensembletyper av ulik sammensetning kunne formidle sin musikkfaglige kunnskap og kommunisere godt som musikalsk leder og ressursperson i et lokalsamfunn kunne vise evne til nytenkning innen innovasjons- og improvisasjonsprosesser i ensembleledelse

Studiets totale læringsutbytte Kunnskaper ha avansert kunnskap om vanlige ensembletyper innen skole og det frivillige musikkliv og kunne anvende denne kunnskapen på nye områder ha inngående kunnskap om arrangering og tilrettelegging av musikk for ulike ensembletyper, samt spesialisert innsikt i ledelsesteknikker i ensemble, inkludert direksjon ha innsikt i ulike vitenskapelige og kunstfaglige metoder for empirisk og teoretisk basert kunnskapsproduksjon innenfor musikk- og ensembleledelse kunne analysere musikkfaglige problemstillinger relatert til pedagogikk, organisasjonsstruktur, kjønnspolitikk og globalisering Ensemble: teori, metode og praksis Musikk, samfunn og ledelse Komponering/ arrangering Rytmisk korledelse Joik og tradisjonsfornyelse Selvstendig arbeid Praksis/ prosjektarbeid x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Studiets totale læringsutbytte Ferdigheter kunne anvende en kritisk fortolkende tilnærming til sjangerforståelse innenfor ensembleledelse som et grunnlag for å utvikle sin kulturelle kompetanse Ensemble: teori, metode og praksis Musikk, samfunn og ledelse Komponering/ arrangering Rytmisk korledelse Joik og tradisjonsfornyelse Selvstendig arbeid Praksis/ prosjektarbeid x x x x x x x kunne anvende relevante metoder for musikkfaglig forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig x x x og kritisk reflektert måte kunne planlegge, lede og reflektere rundt praktiske samspillprosjekter av ulik størrelse, og for x x x x x x ensembletyper av ulik sammensetning Generell kunne reflektere rundt lederrollens kulturelle, pedagogiske og etiske utfordringer x x x x x x x kompetanse kunne benytte sin analytiske og forskningsetiske kompetanse til å utvikle ny kunnskap om x x x x ensembleledelse og musikkledelsespraksis kunne anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter om ensembleledelse til nye arbeidsoppgaver og x x x x x x x prosjekter kunne formidle sin musikkfaglige kunnskap og kommunisere godt som musikalsk leder og ressursperson i et lokalsamfunn x x x x x x x kunne vise evne til nytenkning innen innovasjons- og improvisasjonsprosesser i musikk- og ensembleledelse x x x x x x x