Møteprotokoll Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtested:, Moloveien 16, 6. etasje Dato: 23.08.2018 Tidspunkt: 12:00-14:00 Til stede: Navn Funksjon Medl. Varamedl. for Gunn Strand Hutchinson Leder SAFO Linda Forsvik Nestleder RØDT Hans Petter Saxi Medlem FFO Merethe Aspenes Medlem FFO Eilif Benjaminsen Medlem AP Diana Kristine Johnsen Medlem H Følgende fra administrasjonen møtte: Svein Inge Johansen Mona Karlsen Navn Svein Inge Johansen Mona Karlsen Marcus Zweiniger Randi Huus Mary Ann Alstad Marcus Zweiniger Randi Huus Mary Ann Alstad Stilling Konsulent Rådgiver, HO avdelingen Arkitekt, teknisk avdeling Områdeleder, Miljøtjenesten Virksomhetsleder, Miljøtjenesten Konsule nt Innkalling og saksliste ble godkjent. Møteprotokoll fra 24.05.2018 fremmet følgende forslag: ble godkjent. Møte starter med tematime om brukerundersøkelse i miljø-, hjemme- og institusjonstjenesten og innhold i miljøtjenesten. Randi Huus, Mary Ann aalstad og Mona Karlsen Helse- og Omsorgs avdelingen orienterte. Marcus Zweiniger orienterte arbeid med universiell utforming og KS Neste møte ønsker man en orientering fra byplan sjefen om behandling av planer. Bodø, 24. august 2018
Gunn Strand Hutchinson Leder Svein Inge Johansen Utvalgssekretær
Saksliste Saksnr Innhold PS 18/30 Sluttbehandling - Detaljreguleringsplan for Rorbuveien 3 PS 18/31 Sluttbehandling - endring av detaljreguleringsplan for Fridtjof Nansens vei 11, Sentrum PS 18/32 PS 18/33 Sammen om en god oppvekst - Kommunedelplan for Oppvekst og kulturavdelingen 2018-2030. Sluttbehandling - Bodøsjøen B4, Førståsen PS 18/34 Sluttbehandling - Mindre endring av Detaljreguleringsplan for Bodøsjøveien 50 PS 18/35 RS 18/9 RS 18/10 EV 18/21 EV 18/22 EV 18/23 EV 18/24 Referatsaker Ny organisering av kreftomsorgen til hjemmeboende Krisesenteret i Salten - tilsyn Eventuelt Praktisering av støtte til ledsagere på feriereiser Tematine Tematime om FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsemne
PS 18/30 Sluttbehandling - Detaljreguleringsplan for Rorbuveien 3 Enstemmig tatt til orientering PS 18/31 Sluttbehandling - endring av detaljreguleringsplan for Fridtjof Nansens vei 11, Sentrum Enstemmig tatt til orientering PS 18/32 Sammen om en god oppvekst - Kommunedelplan for Oppvekst og kulturavdelingen 2018-2030. Kommunalt råd for funksjonshemmede støtter rådmannens forslag til innstilling PS 18/33 Sluttbehandling - Bodøsjøen B4, Førståsen Enstemmig tatt til orientering
PS 18/34 Sluttbehandling - Mindre endring av Detaljreguleringsplan for Bodøsjøveien 50 Enstemmig tatt til orientering PS 18/35 Referatsaker RS 18/9 Ny organisering av kreftomsorgen til hjemmeboende Enstemmig tatt til orientering RS 18/10 Krisesenteret i Salten - tilsyn Enstemmig tatt til orientering EV 18/21 Eventuelt
EV 18/22 Praktisering av støtte til ledsagere på feriereiser
Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den 23.08.2018 Svar fra tildelingskontoret: Spørsmål fra Råd for funksjonshemmede vedr tilskudd til ledsager ved feriereiser møte 23.08 Kan vi sette opp som eventuel tsak praktisering av støtte til ledsagere på feriereiser. Vil gjerne ha orientering om: 1. hvordan var kunngjøringen av støtteordningen? Ordningen ble kunngjort på borgerportalen og i avisa Nordland Beklageligvis ble dette sent iverksatt Søknadsfrist ikke satt pga av sen kunngjøring, og søknader behandles fortløpende. Dette er det informert på hjemmesiden til Bodø kommune 2. hvor mange søkere kom? 5 pr 15.08 3. Hvor mange fikk innvilget? 2 har fått innvilget, 3 har fått avslag 1 klage er kommet 4. Ble de bevilgede midler oppbrukt? Nei, ikke pr 15.08.18 5. hvilke kriterier ble fulgt ved vurdering av søknader? Kriterier og retningslinjer oppgitt ( se vedlegg under) 5. Grunnlag for vurdering Tilskudd kan gis både til individuelle reiser og til gruppereiser. Ved vurdering av om søker omfattes av ordningen skal følgende vektlegges: 5.1 den enkeltes økonomiske evne - formue under kr.100.000,- - inntekt under3g - formue i BSU telles ikke. 5.2 søkers evne til å gjennomføre feriereise uten ledsager 5.3 om søker har hatt annet ferietilbud med støtte det året søknaden gjelder https://bodo.kommune.no/tilskudd-til-ledsager-ved-feriereiser/retningslinjer-for-stotte-til-ledsager-ved-feriereiserarticle71918-305.html Forslag fra Gunn Strand Hutchinson: Uttalelse fra Kommunalt råd for funksjonshemmede: Etter orientering fra tildelingskontoret om hvordan støtte til ledsagere ved feriereiser har vært kunngjort og saksbehandlet må Bodø kommunale råd for funksjonshemmede konstatere at det til dels har vært stor svikt i "håndteringen". Dette må rettes opp i god tid før 2019.
Vi forutsetter at det kan søkes om midler ut budsjettåret 2018. Råde ber om at kriteriene for tildeling gjennomgås med tanke på inntektsgrunnlaget og oppsparte midler sett i forhold til gjeld på bolig. Votering: Forslaget enstemmig vedtatt Uttalelse fra Kommunalt råd for funksjonshemmede: Etter orientering fra tildelingskontoret om hvordan støtte til ledsagere ved feriereiser har vært kunngjort og saksbehandlet må Bodø kommunale råd for funksjonshemmede konstatere at det til dels har vært stor svikt i "håndteringen". Dette må rettes opp i god tid før 2019. Vi forutsetter at det kan søkes om midler ut budsjettåret 2018. Råde ber om at kriteriene for tildeling gjennomgås med tanke på inntektsgrunnlaget og oppsparte midler sett i forhold til gjeld på bolig.. EV 18/23 Tematine Orientering og svar gitt til rådet: Svar på spørsmål fra Råd for funksjonshemmede til temamøte 23.8.18. 1. Hvordan planlegges brukerundersøkelse i hjemmetjenesten, miljøtjenesten og på sykehjem? Når blir det gjort og er det planer for gjennomføring? Skal det gjøres innenfor eksisterende budsjetter eller har det som betingelse økning i budsjetter? Brukermedvirkning og brukerundersøkelse i lys av kvalitetsarbeid. Kommunens tjenester skal være forsvarlig og det skal arbeides systematisk for forbedring av tjenestene og pasient- og brukersikkerhet (KHL 4-1 og 4-2). Det skal samarbeides med pasient/brukere og deres representanter i utforming av tjenestene. Brukermedvirkning og brukerundersøkelse må sees i sammenheng med kvalitetsarbeidet; hvordan bruker opplever tjenesten og grad av medvirkning i forbedringsarbeidet. Brukermedvirkning.
Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at pasient/bruker har rett til medbestemmelse i form av informasjon, samtykke og medvirkning ( 3-1). Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at pasienter og brukere skal bli hørt ved utforming av tjenester og at det skal etableres systemer for innhenting av brukererfaringer og -synspunkter ( 3-10). Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene har som formål å bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Oppgaver kommunen skal ivareta er blant annet å etablere et system av prosedyrer som sikrer at «brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene». Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Plikten omfatter blant annet ( 6 g) å «ha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager. Brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for forbedring og brukersikkerhet.» Videre ( 7e) å «sørge for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere o pårørende» Og ( 8d) «vurdere virksomheten på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer». Virksomhetene er gjennom dette pålagt å drive systematisk forbedringsarbeid og ta hensyn til brukernes erfaring. Det er ikke definert hvordan brukererfaring skal innhentes. I kommunens kvalitetssystem er det rutiner for oppfølging av avvik og struktur for forbedringsarbeid. Det er også rutiner for innhenting av brukererfaring, kartlegging etc. Brukertilfredshet og brukerundersøkelse. Brukertilfredshet er en form for brukermedvirkning i evaluering av tjenestetilbudet. Brukerundersøkelse kan da forstås som en måling av brukertilfredshet av leverte tjenester blant de som har mottatt tjenestene. Det er mange ulike måter å undersøke brukeres tilfredshet på.
Hva en undersøkelse av brukers tilfredshet faktisk måler er noe usikkert. Om den sier noe om kvalitet på tjenesten, andre forhold som f.eks. rammene rundt, opplevelse knyttet til andre faktorer enn tjenesten i seg selv, samsvar mellom forventning og opplevelse etc. Tidspunkt for tilbakemelding om det er i tilknytning til mottatt tjeneste eller en tid etter, betyr også noe i forhold til hva som rapporteres. Det er ingen felles system for brukerundersøkelser eller oppsummering av de ulike brukererfaringene som innhentes i tjenestene i Bodø kommune. En kartlegging av hvordan virksomhetene i HO-avdelingen innhenter og tar i bruk brukernes erfaring i sitt forbedringsarbeid våren 2017 viste ulik praksis i virksomhetene. Noen av måtene brukererfaringene innhentes på er: Evalueringsskjema med tilbakemelding og synspunkter på tilbudet (Frisklivsentralen) Tilbakemelding på opplevd økt etter trening (Frisklivsentralen) Brukermøter og sluttmøter etter opphold (Rehabiliteringstjenesten) Ansvarsgruppemøter og beboermøter, følge veileder for pårørendearbeid (Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus) Pårørendesamtaler/brytningssamtaler, årskontroll, oppfølgingssamtaler med primærkontakt og gruppeleder, brukerrådsmøter x 4, allmøte for pårørende, samtalegrupper for pårørende (Institusjonstjenesten) Ansvarsgruppe, individuell plan, primærgruppe, årsevaluering og gjennomgang, (Miljøtjenesten) Innkomstsamtale innen 3 dager, primærsamtale x 2 pr år (hjemmetjenesten) Brukerundersøkelse via spørreskjema til hjemmeboende (kjøkkenvirksomheten) Brukerundersøkelse innen helse- og omsorgstjenestene i Bodø kommune ble sist gjennomført i 2007. Da ble verktøyet Bedrekommune.no brukt. Dette er en svært ressurskrevende måte å innhente brukererfaringer på og gir et øyeblikksbilde. I behandling av årsbudsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 (PS 17/176) er det lagt inn kr. 90.000 i 2018 med formål brukerundersøkelse pleie og omsorg. Pr. august 2018 er status knyttet til brukerundersøkelser slik: Miljøtjenesten har søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler til å gjennomføre brukerundersøkelse som del av evaluering av ny organisering av miljøtjenestene.
Prosjektrammen var på kr.1.093.750,-. Søknaden er avslått. Bylab er etablert som utprøving av nye samhandlingsmetoder i Bodø kommune. Nye former for dialog og samhandling med innbyggerne skal utprøves innenfor denne rammen. Hvordan brukerundersøkelser eller tilbakemeldinger kan gjøres slik at brukere gir fortløpende tilbakemelding ønskes å tas inn i Bylab som eget utviklingsprosjekt. Et slikt prosjekt er ikke beskrevet pt. Dersom brukerundersøkelser skal gjennomføres ved hjelp av Bedrekommune.no er det nødvendig med ressurstilførsel. Et evt utviklingsprosjekt i Bylab er ikke kostnadsberegnet. Et forprosjekt må avklare kostnader. 2. Hvilke utfordringer ser dere for miljøtjenesten? Som redegjort for over, har det vært en intensjon om å gjennomføre brukerundersøkelse som del av evaluering av ny organisering av miljøtjenestene. Flere tjenestemottakere i Miljøtjenestens målgruppe har utfordringer ift kommunikasjon slik at tradisjonelle metoder for brukerundersøkelser ikke fungerer. Planen var derfor å utarbeide et verktøy/system som skulle legge til rette for en brukerundersøkelse tilpasset vår målgruppe. Når vi ikke ble tildelt midler til slikt arbeid, må det jobbes videre med hvordan dette skal finansieres og utvikles. Et viktig prinsipp dersom en brukerundersøkelse skal gjennomføres for vår målgruppe bør være at det er bruker/tjenestemottakers stemme og synspunkter som blir hørt. En brukerundersøkelse som i stor grad besvares av brukers/tjenestemottakers representant, ivaretar ikke nødvendigvis det. Dette må ikke forstås som at pårørendes stemme ikke er relevant, men det vil likevel være viktig å skille. Miljøtjenesten ønsker dog en dialog rundt hvorvidt dette kan ivaretas på andre måter enn gjennom en brukerundersøkelse. Leder i Råd for funksjonshemmede har utfordret ledelsen i Miljøtjenesten på etablering av brukerråd. Det er et forslag vi ønsker å følge opp og anerkjenner et brukerråd som et viktig organ for brukermedvirkning og tettere dialog. Gjort på den rette måten kan kanskje et slikt organ gi oss mange svar på en tydeligere og bedre måte enn en brukerundersøkelse? Miljøtjenesten inviterer til en dialog og diskusjon med Rådet om dette. 3. Brukes avviksmeldinger til forbedring av tjenesten? Er det en kultur for aktiv bruk av avviksmeldinger? Er det mulig for politikere og råd for funksjonshemmede å få oppsummeringer av avviksmeldinger? Kommunaldirektør Ingunn Lie Mosti svarte oktober 2017 på lignende spørsmål, svaret den gang vises under;
«Avviksmeldinger i helse- og omsorgstjenestene kommer i to typer; avvik knyttet til pasienter og avvik knyttet til ansatte. Avvikssystemet er en vesentlig del i vårt kontinuerlige kvalitetsarbeid. HOS-tjenesten ønsker størst mulig åpenhet og transparens om våre tjenester, og gir gjerne slik informasjon når den etterspørres av politikere og råd. Også reglene om meroffentlighet gir hjemmelsgrunnlag for offentligheten til å kreve slik informasjon. Det må etter vår vurdering skyldes en misforståelse dersom vi har gitt informasjon om at avviksmeldingene ikke er tilgjengelige for politikere eller rådene våre. Samtidig er det slik at svært mange av avviksmeldingene inneholder personopplysninger som vi har en lovfestet plikt til å bevare taushet om av hensyn til både pasienter og ansatte. Konkret betyr det at vi vil måtte gjennomgå og vurdere hver enkelt avviksmelding mtp. taushetsbelagt informasjon før disse gjøres tilgjengelig. En slik gjennomgang er veldig ressurskrevende og er et område som vi ikke har hatt mulighet for å prioritere. Et av våre satsningsområder for inneværende år og også for fremtiden, er å få opp en meldekultur som skal sikre at uheldige hendelser blir meldt, disse skal igjen bidra til vårt kontinuerlige forbedringsarbeid, til beste for alle deler av tjenesten vår. Større åpenhet rundt avviksmeldinger er imidlertid ett viktig prinsipp for oss, og noe vi ønsker å arbeide mer med gjennom å tilføre økte ressurser til kvalitetsutvikling i stab i 2018.» Videre i oppfølgingsspørsmål; «Her kommer en mer detaljert redegjørelse i.f.t. spørsmålene ang. avviksmeldinger: Tjenesten jobber alltid ut fra tjenestevedtaket i planleggingen av tjenesten til den enkelte tjenestemottaker. Bemanningsplaner og turnus er utformet slik at vi har tilstrekkelig antall tjenesteytere på jobb til en hver tid for å dekke det samlede behovet på tjenestestedet. Når fravær oppstår må tjenestestedet vurdere hvorvidt det skal leies inn vikar for å dekke behovet den aktuelle dag. Som hovedregel skal tjenestene leveres jamfør vedtak også ved fravær, men det skal også vurderes hvorvidt oppdrag kan flyttes til andre tider på dagen eller andre dager i uka. Dette skjer i så tilfelle i dialog med den aktuelle tjenestemottaker. Enkelte tjenester kan endres, andre ikke. Alle avdelingene i Helse- og omsorg jobber etter fastsatte rutiner for fraværsoppfølging. Målet med dette arbeidet er at fravær skal redusere og/eller forkortes. Dessverre har vi likevel høyere fravær enkelte steder enn vi har målsetninger om. Vi har dermed heller ikke tilstrekkelig med ressurser til å dekke alt fravær med vikar. Tjenestestedet må derfor gjøre nøyaktige vurderinger ved hvert fravær hvordan tilgjengelige ressurser skal fordeles. I enkelte tilfeller kan det få den følge at tjenester ikke kan leveres slik planlagt. Dette kan i noen tilfeller også handle om at det ikke fins tilgjengelig vikar med korrekt kunnskap og kompetanse til den tjenesten som skal gis på det aktuelle tidspunkt. I de tilfeller hvor fravær får den konsekvens at tjenester ikke kan gis slik planlagt, er dette selvsagt svært beklagelig for den enkelte tjenestemottaker. Tjenestestedet skal alltid vurdere hvorvidt tjenesten kan endres og evt tilby tjenestemottaker alternativ aktivitet. Det forutsettes alltid at tjenesten er innenfor forsvarlighetskravene. Arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakere merarbeid når særlige forhold tilsier det, men jamfør Arbeidsmiljøloven skal merarbeid og overtid ut over avtalt arbeidstid, unngås så langt som mulig.
I de tilfeller hvor arbeidsgiver pålegger ansatte merarbeid er det i prinsippet er det to forhold som skal vurderes: Pålegging av merarbeid gjøres for å ivareta liv og helse for tjenestemottaker Pålegging av merarbeid for å ivareta ansattes sikkerhet i særlig spesielle situasjoner Bodø kommune har ikke budsjettmessig dekning for bruk av overtidsgodtgjørelse. Det innebærer at bruk av overtid, delt dagsverk og forskjøvet arbeidstid medfører utgifter vi ikke har midler til. Det blir derfor særlig viktig å forsikre seg om at bruk av overtid kun begrenser seg til de tilfeller hvor det er snakk om ivaretakelse av liv og helse og at alle andre løsninger er vurdert. Medarbeiderne i Helse og omsorgsavdelingen er pålagt å føre avvik jamfør redegjørelse i forrige mail. Dette gjelder også for de tilfeller hvor tjenesten ikke gis som planlagt. Slike tilfeller anføres også som hovedregel i den enkeltes journal. En samlet oversikt over omfang vil kreve en større gjennomgang og evt manuell telling slik at den blir valid. Jamfør tidligere mail har ikke avdelingen tilgjengelige ressurser til slikt arbeid pr dags dato, men har som målsetning å få på plass for 2018». I budsjettarbeidet høsten 2017 ble det imidlertid ikke funnet midler til slik stilling, slik at situasjonen er uforandret. Kommunen har muligheter til å ta ut oversikter og statistikker fra avvikssystemet som vil vise antall avvik og hvilke kategorier det er meldt avvik på. Dette er ikke særlig tidkrevende og kan fremlegges på forespørsel og /eller systematisk dersom ønskelig. Det som imidlertid er tidkrevende er å gå gjennom hvert enkelt avvik for å sikre at det ikke fremkommer taushetsbelagte opplysninger. Dette har vi pr dags dato ikke ressurser til jamfør tidligere det overnevnte. Alle medarbeidere i Helse og Omsorgsavdelingen har opplæring i bruken av avvikssystemet og er pålagt å melde avvik. Det jobbes kontinuerlig med avvikskultur, internkontroll og kvalitetsforbedring. I budsjett og økonomiplanarbeidet, er en av målsetningene å øke antall meldte avviksmeldinger (antagelse om underrapportering) da fokus på avviksmeldinger på sikt vil øke kvaliteten på tjenesten. For Miljøtjenesten isolert sett har vi etablert følgende system med Arbeidsmiljøgruppe for hele området og Kvalitetssirkel for hver enkelt avdeling (Kopi av prosedyre følger vedlagt). Kvalitetssirkel har som formål å sikre god kvalitet på tjenesten, internkontroll og ivaretakelse av HMS gjennom; - Avvikshåndtering i virksomheten og hver enkelt avdeling - Utarbeide lokale prosedyrer - Bindeledd mellom de ulike enheter i de ulike avdelingene i forhold til det lokale kvalitetsarbeidet
I Miljøtjenesten har vi ansatt en konsulent i administrasjon som bl.a. har Compilo som sitt ansvarsområde; herunder å bistå lederne i Kvalitetssirkel og Arbeidsmiljøgruppe, risiko og sårbarhetsanalyser, vedlikeholde/holde ryddighet i prosedyrer og struktur m.m. Slik vi vurderer det, har dette arbeidet bidratt til en positiv utvikling. Statistikken viser en økning som fordeler seg slik; 2016: 1491 2017: 1922 Tom juni 2018: 1427 4. Rådet har foreslått at det utarbeides rutiner for hvordan klager som fremsettes muntlig i miljøtjenesten håndteres? Er det en sak som vil bli fulgt opp? Ja, dette følges opp. Et viktig prinsipp i vårt kvalitetsarbeid er felles prosedyrer og ett felles kvalitetssystem. Dette for å sikre lik praksis og kvalitet på tjenesten, samt at flere ulike system krever større administrering og vedlikehold. Det er derfor tatt en bestemmelse om at så mange som mulig av våre prosedyrer skal være felles. Helse og omsorgsavdelingen har vurdert det slik at en prosedyre for å bistå tjenestemottaker som fremsetter muntlig klage bør være felles. Slik prosedyre er under utarbeidelse og kan sendes Råd for Funksjonshemmede når den er ferdig. En slik prosedyre vil gå ut på hvordan bistå tjenestemottaker eller denne representant i å formalisere en skriftlig klage. Kommunen kan ikke ivareta korrekt saksbehandling av muntlig klage. Skriftlig klage er dessuten viktig for å opprettholde videre klagerett til f.eks Fylkesmannen. 5. Rådet har fått henvendelse om at uniformer er tatt i bruk i miljøtjenesten og at dette brukt i den enkeltes hjem i vanlig miljøtjeneste setter et institusjonspreg på hjemmet. Hvilke vurderinger ligger her til grunn og hva er praksis? Hjemmetjenesten har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å gjennomføre tiltak for å ha bedre smittevernrutiner i forhold til bekledning på jobb. Miljøtjenesten blir i denne forbindelsen regnet som hjemmetjeneste. Arbeidstøy er da valgt som et tiltak som av kommunen. Disse arbeidsklærne blir levert og vasket ukentlig av vår leverandør. Men vi ønsker primært ikke at alle våre ansatte i Miljøtjenesten skal bruke det samme arbeidstøyet som er i bruk ved kommunens institusjoner. Vi har derfor tatt i bruk en annen bukse som ligner mer på en fritidsbukse samt en T-skjorte. Dette er det arbeidsantrekket vi ønsker at våre ansatte skal bruke, kombinert med eget tøy når det er naturlig. Privat tøy skal alltid benyttes utenfor tjenestemottakernes bolig. Våre ansatte beholder derfor sin klesgodtgjørelse.
6. Rådet har fått henvendelse om at det mot den enkelte og pårørendes ønske er innført en praksis med at miljøarbeidere følger til dagaktivitet. Dermed oppleves ikke dagaktivitet som noe markant annerledes. Hvilken praksis eksisterer her og hvordan tas den enkelte og deres nærmeste med på råd når innhold i dagaktivitet skal planlegges? En kan ikke si at det er innført en felles praksis på dette området. Snarere tvert om så gjøres det en individuell vurdering hva som er til det beste for den enkelte tjenestemottaker. Aktivitetstilbud i kommunal regi gis i ulike former. Det kan være aktivitetstilbud på aktivitetssenter (ofte Symra eller Notveien) med bistand fra eget personell på Aktivitetssenter eller med ledsager fra bolig. Videre har flere av våre tjenestemottakere et aktivitetstilbud gitt fra boligen ut fra en oppsatt plan med tilrettelagte aktiviteter. Jamfør Miljøtjenestens målsetning og forarbeidene, så arbeides det for færrest mulig tjenesteytere for tjenestemottaker og forholde seg til. Vi erfarer for mange av våre tjenestemottakere at brudd i relasjoner og overgangssituasjoner er svært vanskelige. I noen tilfeller medfører et bytte av ledsager fra aktivitetssentret til boligen, en bedring i denne sammenhengen. Så vidt ledelsen i Miljøtjenesten kjenner til, er disse byttene alltid faglig begrunnet. Dersom Rådet har kjenner til situasjoner hvor dette har skjedd uten dialog med den enkelte og eller mot deres vilje, bør vedkommende oppmuntres til å ta kontakt for videre avklaringer med tjenestestedet. Her ønsker vi dialog slik at hver enkelt tjenestemottager får det beste tilbudet. 7. Vi får stadig melding om at vikar ikke tas inn og at dette gjør at de som har miljøtjeneste ikke kommer seg til dagaktivitet eller aktiviteter utenom leiligheten. Hvordan er situasjonen og praksis rundt dette? Blir det skrevet avviksmelding når dette skjer? Hvor mange slike hendelser er registrert? Viser til punkt/spørsmål 3 For øvrig; I de tilfeller hvor tjenesten flyttes, erstattes med alternativt tilbud eller avlyses av tjenestemottaker selv, anses ikke dette alltid som avvik men hendelsen dokumenteres i tjenestemottakers journal i Gerica. Slik vi kjenner driften er den vanligste grunnen til av våre tjenestemottakere ikke kommer seg på dagtilbud begrunnet i tjenestemottakers dagsform. Det er f.eks vanskeligere å legge til rette for skjerming og privatliv på Symra eller ved Notveien enn i egen leilighet. Dersom en tjeneste derimot utgår sin helhet som følge av driftsmessige forhold, så skal det avviksføres i avvikssystemet på linje med alle andre avvik.
Som redegjort for i punkt 3 så skal dette skje i så liten grad som overhode mulig. På grunn av ferieavvikling har vi ikke hatt kapasitet til å ta ut statistikk på dette området. Den kan evt ettersendes. Det vi likevel antar er at kategoriene i systemet brukes noe ulikt og dermed blir ikke statistikken fullgod til å gi et klart bilde. Vi ser at dette er et område det skal jobbe videre med og kan fremlegges Rådet på et senere tidspunkt. 8. Bystyret har vedtatt fritt brukervalg for BPA. Når kan dette iverksettes? 28. august starter prosessen med gjennomføring av vedtaket om fritt brukervalg i BPA-ordningen. Første del av dette arbeidet vil omhandle informasjonsmøter ovenfor arbeidsledere/medarbeidsledere eller verger. Innen ca.16 dager etter at en skriftlig meddelelse om fritt brukervalg er mottatt fra kommunen, må det svares skriftlig om det ønskes en overgang til en privat leverandør. Assistentene skal også orienteres om kommunens vedtak og hva det innebærer for dem. Dersom arbeidsleder/verge ønsker overgang til privat leverandør, må assistenten innen ca. 16 dager svare skriftlig om hun/han vil følge med. Der etter starter arbeidet med tjenestekonsesjonsvilkårene. Kvalifikasjonskrav, kontraktbetingelser, fastsettelse av kriterier for tildeling må klargjøres før utlysningen kan legges i den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser. I forkant av kontraktinngåelsene med de som oppfyller konsesjonskravene og er godkjent for å levere tjenesten, skal det sendes ut en meddelelse om at kontrakt vil bli inngått noen dager etter at en begrunnelse for valget er sendt. Dette for å gi leverandørene mulighet til å klage, og for å sikre seg mot eventuelle klager eller krav om erstatning i ettertid. Selve utlysningsprosessen er beregnet til 21 dager. Når kontraktinngåelsene er foretatt, må tjenestemottaker velge hvilken leverandør som ønskes ut i fra den som kan gi den best tilpassete individuelle tjenesten etter behovet. Det forventes at de alternative leverandørene kan være på plass i januar 2019. Dertil må det påregnes noe tid dersom leverandøren må skaffe ny assistent. EV 18/24 Tematime om FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsemne Gunn Strand Hutchinson fremmet følgende forslag: Det planlegges en tematine i ByLabb på nyåret som omhandler FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Votering: Enstemmig vedatt Det planlegges en tematine i ByLabb på nyåret som omhandler FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonevne.