3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg finnes et masterprogram i teknologi (siv.ing); Kjemi- og bioteknologi, hvor bioteknologi er en av flere studieretninger. Det sistnevnte programmet er beskrevet i studiehåndboka for teknologistudiet. 3.3.1 INNLEDNING Begrepet bioteknologi brukes som betegnelse både på generell molekylærbiologisk forskning og på anvendte industrielle prosesser for fremstilling av nyttige biologiske produkter. Man kan gjerne si at i vid forstand handler bioteknologi om både naturvitenskapelig grunnforskning på molekylære biologiske systemer og industriell anvendelse av resultatene fra denne grunnforskningen. Bioteknologien har hatt en rivende utvikling de siste årene. Særlig fordi man nå har fått en enorm kunnskap om arvematerialets oppbygning (DNA-sekvensen) hos menneske og andre pattedyr, planter, fisker, virvelløse dyr og mikroorganismer. Man har i dag dataverktøy som lagrer og analyserer enorme mengder biologiske data og er et ubetalelig verktøy for den bioteknologiske forskningen. Denne utviklingen har hatt stor betydning for fremskritt innen medisinsk diagnostikk, fremstilling av nye legemidler, planteforedling samt en bedre forståelse av biologiske systemer. Også utvikling av mer avanserte molekylære analysemetoder gjør at man i dag er i stad til å vurdere biologiske reaksjoner og systemer på et mye dypere nivå enn for bare 20 år siden. Slik grunnleggende kunnskap er viktig når man skal utvikle bioteknologi for fremtiden. Det er viktig å presisere at bioteknologi er et fagfelt som er tverrfaglig av natur der teknologi og grunnforskning møtes. Det er et forskningsområde som er sammensatt av mange selvstendige fagområder, og skal man oppnå gode resultater er samarbeid nødvendig. Bioteknologi ved NTNU Bioteknologisk forskning ved NTNU foregår ved Institutt for kjemi, Institutt for biologi og Institutt for bioteknologi. Det foregår også bioteknologisk forskning ved andre institusjoner i Trondheim. Realfagstudiet i bioteknologi er rettet mot den naturvitenskapelige forskningen der celle- og molekylærbiologi, biokjemi og mikrobiologi står sentralt. Realfagstudiet tar sikte på at studentene skal oppnå en grundig forståelse av de biologiske prosessene i bakterier, planter og dyr og mulig anvendelse av disse prosessene. Studiet byggerpå innsikt i og interesse for naturvitenskapelige fag generelt, og sikter mot å gi dypere kunnskaper innen kjemi og biologi spesielt. Se også: http://www.studier.ntnu.no/rw_index_sprog.php?sprog=mbiot5 og http://www.studier.ntnu.no/?id=111
SIDE 128 3.3.2 STUDIEGRUNNLAG Femårig studium Studenter til det femårige studiet tas normalt opp fra den videregående skole etter søknad gjennom Samordna opptak. Det femårige studiet er rettet mot studenter med realfaglig bakgrunn fra videregående skole og med kunnskaper tilsvarende nest høyeste nivå i kjemi (2KJ) og høyeste nivå i biologi (3BI) og matematikk (3MX) fra den videregående skole, allmennfaglig studieretning. Målgruppen er normalt elever i videregående skole med interesse for bioteknologi. Studenter som har faglig relevant utdanning fra andre universiteter og høgskoler kan også søke om opptak. De må søke gjennom Samordna opptak og i tillegg utdanning innpasset mot det femårige studiet (se kapittel 1.9). Toårig studium Studenter til det toårige studiet tas opp på grunnlag av en fullført bachelorgrad med faglig relevant fordypning/hovedprofil (cand. mag.-grad med tilsvarende innhold er også aktuelt studiegrunnlag). Målgruppen er studenter med ekstern utdanning og bachelorgrad fra statlige høgkoler i kjemiingeniørfag, bioingeniørfag og næringsmiddelfag og studenter med bachelorgrad fra universitetene. Studenter med bachelorgrad fra NTNU kan også søke. Søknaden fremmes gjennom det lokale opptaket til det to-årige mastergradsstudiet ved NTNU. Søknaden sendes via nettet, se: http://studweb.ntnu.no/soknadsweb/ innen gjeldende frister (se kap. 1.2) Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at utdanningen inneholder grunnemner fra to fag, hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap. 6. 3.3.3 OPPBYGNINGEN AV STUDIET I det femårig studieprogrammet i bioteknologi er de to første semestrene like for alle studentene. I 3. semester velges en emnekombinasjon. I 7. semester velges institutt og en mastergradoppgave som skal gi en faglig fordypning innenfor et av fagområdene i bioteknologi. Dette kan gjøres i samråd med faglærere ved Institutt for kjemi, Institutt for biologi Institutt for bioteknologi. Mastergradsoppgaven og studieprogresjon i 4. og 5. studieår skal godkjennes av ansvarlig institutt. Det vil også være mulighet for å reise til en utenlandsk institusjon i løpet av de to siste årene for å få innblikk i utenlandske fagmiljøers arbeidsmetoder og forhold. Når dette skal foregå, avhenger av valgt emnekombinasjon og må avtales særskilt i hvert tilfelle. Mastergradsoppgaver Det er mulighet til å velge mastergradsoppgaver innenfor de tre emnekombinasjonene Molekylærbiologi, Beregningsbasert biologi og Biokjemi,/Biokatal-
SIDE 129 yse/ Biopolymerkjemi. Instituttene tilbyr veildening av mastergradsoppgaver innenfor hver sine områder: Institutt for biologi -Beregningsbasert biologi, herunder bioinformatikk, mikroarray, datainnsamling og kunnskapsutvinning moding av cellulære prosesser. -Molekylærbiologi hos prokarioter, plante- og dyrec Institutt for bioteknologi -Biopolymerkjemi -Næringsmiddelkjemi -Marin biokjemi -Miljøbioteknologi -Mikrobiologi og molekylærgenetikk Institutt for kjemi -Biokatalyse og enzymkjemi Avtale om den delen av utdanningsplanen som gjelder arbeidet med mastergradsoppgaven må godkjennes av det institutt hvor arbeidet med mastergradsoppgaven utføres. Vurdering Studentene vil bli evaluert ved hjelp av en flere av følgende evalueringsformer: Avsluttende eksamen (muntlig skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, og prosjektarbeid. Avsluttende mastergradseksamen De generelle vilkårene for oppmelding til avsluttende mastergradseksamen er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. De faglige kravene i studieplanen for bioteknologi må være tilfredsstilt. Avsluttende eksamen skal finne sted etter at masteroppgaven er innlevert. Foruten bedømmelse av oppgaven skal kandidaten framstille seg til en muntligprøve som består av: a) eksaminasjon i spesialpensum og i de avanserte emner som ikke har vært gjenstand for evaluering tidligere i studiet (minst 7,5 studiepoeng). b) en diskusjon av mastergradsoppgaven. Det gis separate karakterer for hvert av emnene og eventuelt spesialpensum som inngår i eksaminasjonen. For mastergradsoppgaven gis det en karakter hvor det også tas hensyn til diskusjonen under pkt. b). Kun for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs er obligatorisk for alle mastergradsstudenter i Biologi, Marine ressurser/akvakultur, Bioteknologi, Naturressursforvaltning Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, og Forurensningfag ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap 3.2.1. og 4.2.7.
SIDE 130 3.3.4 EMNEKOMBINASJONER I FEMÅRIG STUDIUM Det femårige studieprogrammet i bioteknologi med angitte emnekombinasjoner leder fram til en mastergrad i realfag. Valg av emnekombinasjon kan gjøres i samråd med faglærere ved Institutt for kjemi, Institutt for biologi Institutt for bioteknologi, og vil i stor grad være bestemmende for hvilken type oppgaver studentene kan utføre som selvstendig arbeid i de to siste årene av studiet. Nedenfor er studieløpet for de tre emnekombinasjonene oppgitt. De fire siste semestrene kan organiseres annerledes etter avtale mellom student, veileder og ansvarlig institutt. Obligatoriske emner er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare emner i kursiv skrift, og valgbare emner i normal skrift. Valgbare emner velges i samråd med veileder og godkjennes av ansvarlig institutt. Matematikk er obligatorisk i 1. og 4. semester, men matematikkemnet kan velges ut fra forkunnskaper og faglige behov. MA 1101 anbefales for studenter som har 3 MX. De tre emnekombinasjonene er: *Molekylærbiologi *Beregningsbasert biologi * Biokjemi/Biokatalyse/Biopolymerkjemi
SIDE 131 Integrert mastergrad (5-årig) Biokjemi/biokatalyse og biopolymerkjemi År Semester 5 10 vår Særpensum Selvstendig arbeid (60 SP) (Mastergradsoppgave) 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst KJ 3026 Biokatalyse i organisk kjemi KJ 8021 Stereokjemi og syntese av kirale stoffer 3 6 vår BI 2012 Cellebiologi KJ 2053 Kromatografi *TBT 4105 Biokjemi VK KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi 5 høst TBT 4145 Molekylærgenetikk BI 2014 Molekylærbiologi BI 2013 Immunolgi 2 4 vår Emne 2 MA 0002 matematikk B MA 1102 analyse II ST 1101 Sannsynlighetsregning TBT 4110 Mikrobiologi 3 høst TBT 4100 Biokjemi GK TDT 4105 Informasjonsteknologi GK KJ 1040 Fysikalsk kjemi 1 2 vår BI 1001 Celle- og molekylærbiologi 1 høst Emne 1 MA 0001 matematikk A MA 1101 analyse I KJ 1020 Organisk kjemi KJ 1000 Generell kjemi Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP *Obligatorisk for studenter som velger et selvstendig arbeid under veiledning av faglærere ved Institutt for bioteknologi.
SIDE 132 Integrert mastergrad (5-årig) Molekylærbiologi År Semester 5 10 vår Særpensum/ BI 3091 Spesialpensum Selvstendig arbeid (60 SP) (Mastegradsoppgave) 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BI 3016 Molekylær cellebiologi BI 3013 Eksperimentell cellebiologi 3 6 vår KJ 2053 Kromatografi BI 2012 Cellebiologi *TBT 4105 Biokjemi VK BI 2011 Genetikk 5 høst TBT 4145 Molekylærgenetikk BI 2013 Immunologi BI 2014 Molekylærbiologi BI 2015 Molekylærbiologi lab. 2 4 vår Emne 2 MA 0002 matematikk B MA 1102 analyse II ST 1101 Sannsynlighetsregning TBT 4110 Mikrobiologi 3 høst TBT 4100 Biokjemi GK TDT 4105 Informasjonsteknologi GK BI 1004 Fysiologi 1 2 vår BI 1001 Celle- og molekylærbiologi 1 høst Emne 1 MA 0001 matematikk A MA 1101 analyse I KJ 1020 Organisk kjemi KJ 1000 Generell kjemi Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP *Obligatorisk for studenter som velger et selvstendig arbeid under veiledning av faglærere ved Institutt for bioteknologi.
SIDE 133 Integrert mastergrad (5-årig) Beregningsbasert biologi År Semester 5 10 vår Særpensum Selvstendig arbeid (60stp) (Masteroppgave) 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BI 3016 Molekylær cellebiologi 3 6 vår IT 1105 Algoritmer og datastrukturer BI 2012 Cellebiologi IT 1104 Programmering VK IT 1607 Databaseteknikk 5 høst TBT 4145 Molekylærgenetikk ST 1201 Statistiske metoder BI 2014 Molekylærbiologi 2 4 vår Emne 2 MA 0002 matematikk B MA 1102 analyse II MA 1202 Lineær algebra med anvendelser ST 1101 Sannsynlighetsregning TBT 4110 Mikrobiologi 3 høst TBT 4100 Biokjemi GK MA 1201 Lineær algebra og geometri MA 0301 Elementær diskret matematikk IT 1103 Programmering GK 1 2 vår BI 1001 Celle- og molekylærbiologi 1 høst Emne 1 MA 0001 matematikk A MA 1101 analyse I KJ 1020 Organisk kjemi KJ 1000 Generell kjemi Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP
SIDE 134 Anbefalte emner BI 1004 Fysiologi (15) H BI 2011 Genetikk (7,5) V BI 2012 Cellebiologi (7,5) vår BI 2013 Immunologi (7,5) H BI 2015 Molekylærbiologi lab (7,5) H BO 2020 Plantefysiologi (7,5) H ZO 2020 Zoofysiologi (15) H KJ 1030 Uorganisk kjemi (15) H KJ 1040 Fysikalsk kjemi (15) H KJ 2020/SIK 3041 Organisk kjemi VK (7,5) V KJ 2022/SIK 3043 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5) V KJ 2024/SIK 3066 Organisk syntese lab (7,5) V KJ 2053/SIK 3038 Kromatografi (7,5) V KJ 2050 analytisk kjemi (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk kjemi I (7,5) H KJ 3026 Biokatalyse i organisk kjemi (7,5) H KJ 3056 Kjemiske og biologiske sensorer (7,5) H KJ 3065 Enzymkjemi (7,5) V KJ 3021/SIK3060 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (7,5) H KJ 8021/TKJ 8106 Stereokjemi og syntese av kirale stoffer (7,5) H IT 1104 Programmering VK (7,5) V IT 2103 Objektorientert systemutvikling (7,5) H IT 2702 Kunstig intelligens (7,5) H IT 3806 Kunnskapsrepresentasjon (7,5) H ST 1201 Statistiske metoder (7,5) H ST 2202 Anvendt statistikk (15) H (første gang høsten 2005) MD 8021 Molecular mechanisms of host defence M FEL 1010 Innføring i medisin for ikke-medisinere (7,5) H TBT 4100 Biokjemi VK (7,5) V TBT 4125 Næringsmiddelkjemi (7,5) V TBT 4130 Miljøbioteknologi (7,5 ) V TBT 4135 Biopolymerkjemi (7,5) H TDT 4225 Store datamengder (7,5) TKJ 4125 Naturstoffkjemi, GK (7,5) H TKJ 4135 Organisk syntese VK (7,5) V TKJ 4140 Anvendt organisk spektrometrisk analyse, prosjektarbeid (7,5) H TKJ 4145 Industriell organisk kjemi, prosjektarbeid (7,5) V TKJ 4175 Kjemometri grunnkurs (7,5) V TKJ 4180 Fysikalsk organisk kjemi (7,5) H TMA 4265 Stokastiske prosesser (7,5) Særpensumemner; Tema (tidligere kalt emnemoduler) i fordypningsemner i teknologistudiet kan inngå som særpensumemner. Doktorgradsemner kan godkjennes etter avtale med veileder og ansvarlig institutt.
SIDE 135 Gjelder for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Valgbare grunnleggende emner (på 000- og 1000-nivå) i matematikk, fysikk, statistikk, bioteknologi, biologi, kjemi evt andre fag kan ikke tas inn i siste 2 årene, men må innarbeides i de første 3 årene av studiet. Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i de 2 siste årene, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastergradseksamen (fortrinnsvis BI 3091 Spesialpensum til hovedfag, kan også erstattes av andre emner). Etter godkjenning av fakultetet, å bruke inntil 22,5 SP til emner på 2000-nivå som er faglig relevant i de to siste årene. Enkelte mastergrader/retninger har obligatoriske emner på 3000-nivå, andre har store frihet når det gjelder valg av 3000-og evt 2000-emner. Sammensetningen av emner utover de obligatoriske emnene skal imidlertid skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. De siste 2 årene består av 60 SP (1 år) med emner og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. Fordelingen av tidsbruken - mellom arbeidet på mastergradsoppgaven og studiet av de nødvendige emner - skal planlegges av student og veileder og nedfelles i utdanningsplanen. 3.3.5 OPPBYGGINGEN AV TOÅRIG STUDIUM Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av det toårige mastergradsstudiet.obligatoriske emner og oppgaven er skrevet med fete typer. Mastergradsoppgaven skal ha et omfang på totalt 60 SP. Pga begrenset laboratoriekapasitet ved Institutt for bioteknologi vil arbeidet med mastergradsoppgaven normalt foregå i de to siste semestrene, slik at hver student får adgang til laboratorieplass i ca. ett år. Den teoretiske delen av mastergradsprogrammet (untatt særpensum) bør derfor være ferdigstillet før arbeidet med oppgaven starter. År Semester 5 10 vår Særpensum Mastergradsoppgave 9 høst Mastergradsoppgave 4 8 vår Mastergradsoppgave Tverrfaglig emne/ Eksperter i team 7 høst TBT 4145 Molekylærgenetikk Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP
SIDE 136 Mastergradsoppgavene kan utføres innen følgende områder: *Biokatalyse *Biopolymerkjemi, *Marin biokjemi, *Miljøbioteknologi, *Næringsmiddelkjemi *Mikrobiologi *Mikrobiell genetikk *Molekylærbiologi De valgbare emnene velges i samråd med veiledere og må godkjennes av det ansvarlige institutt. Minst to av følgende emner må velges: TBT 4130 Miljøbioteknologi (7,5) - vår TBT4125 Næringsmiddelkjemi (7,5) - vår TBT4135 Biopolymerkjemi (7,5) - høst KJ3026 Biokatalyse i organisk kjemi (7,5) - høst annethvert år KJ3065 Enzymkjemi (7,5) - vår annethvert år KJ2053 Kromatografi (7,5) - vår BI2012 Cellebiologi (7,5) - vår BI2013 Immunologi (7,5) - høst BI3016 Molekylær cellebiologi (7,5) - høst BI3018 Biopatentering (7,5) - høst Andre emner kan også være aktuelle. Emner på 1000-nivå kan likevel ikke inngå i det toårige studiet. Avsnittene om vurdering og avsluttende mastergradseksamen i kapittel 3.3.3 (ovenfor) gjelder også for det toårige studiet. Kun for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs er obligatorisk for alle mastergradsstudenter i Biologi, Marine ressurser/akvakultur, Bioteknologi, Naturressursforvaltning Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, og Forurensningfag ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap 3.2.1. og 4.2.7.