Budsjett-innst. S. nr. 2 ( )

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende rammeområde 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet, rammeområde 2 Barne- og familiedepartementet og rammeområde 3 Kulturdepartementet St.prp. nr. 1 (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001) unntatt kap. 1591 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001) kap. 336 Til Stortinget K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 1, 2 og 3, ved Stortingets vedtak 19. oktober 2000, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001). Når det gjelder kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til Regjeringsens forslag. 1. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 1 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001) Unntatt kap. 1591. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 Utgifter i hele kroner Det kongelige hus og Slottsforvaltningen 1 Det kongelige hus... 27 500 000 1 Apanasjer... 27 500 000 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)... 65 995 000 1 Driftsutgifter... 38 177 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 27 818 000 Regjering 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)... 45 800 000 1 Driftsutgifter... 45 800 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021)... 78 000 000 1 Driftsutgifter... 78 000 000

6 Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 Kap. Post Formål 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)... 31 500 000 1 Driftsutgifter... 27 200 000 21 Spesielle driftsutgifter... 4 300 000 Sosial- og helsedepartementet 664 Pensjonstrygden for sjømenn... 185 000 000 70 Tilskudd... 185 000 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP)... 497 000 000 70 Tilskudd... 497 000 000 Arbeids- og administrasjonsdepartementet St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)... 199 782 000 1 Driftsutgifter... 121 996 000 21 Spesielle driftsutgifter... 77 786 000 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid... 151 111 000 70 Tilskudd... 151 111 000 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)... 762 729 000 1 Driftsutgifter... 732 439 000 21 Spesielle driftsutgifter... 30 290 000 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)... 79 402 000 1 Driftsutgifter... 79 402 000 1521 Statens informasjonstjeneste... 40 220 000 1 Driftsutgifter... 20 174 000 21 Spesielle driftsutgifter... 20 046 000 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)... 301 715 000 1 Driftsutgifter... 266 583 000 21 Spesielle driftsutgifter... 24 885 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 10 247 000 1530 Tilskudd til de politiske partier... 230 899 000 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner... 131 333 000 71 Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning... 22 723 000 72 Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning... 17 901 000 73 Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning... 46 722 000 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning... 6 949 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning... 5 271 000 1541 Pensjoner av statskassen... 14 771 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 14 771 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten... 6 671 021 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 6 351 613 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning... 76 150 000 72 For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning... 243 258 000 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden... 269 609 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 264 376 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning... 5 233 000 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)... 246 123 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 246 123 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)... 13 217 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 13 217 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)... 66 883 000 1 Driftsutgifter... 66 883 000

Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 7 Kap. Post Formål 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)... 66 653 000 1 Driftsutgifter... 66 653 000 1560 Pristilskudd... 147 000 000 70 Til regulering av forbrukerprisene... 147 000 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen... 734 480 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres... 5 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres... 649 800 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres... 62 700 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres... 5 290 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres... 11 690 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet... 109 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 8 900 000 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres... 101 000 000 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)... 63 000 000 30 Investeringer Pilestredet Park, kan overføres... 63 000 000 Statens forretningsdrift St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)... 852 900 000 24 Driftsresultat: -40 000 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning... -1 987 354 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 798 675 000 3 Avskrivninger... 286 979 000 4 Renter av statens kapital... 110 690 000 5 Til investeringsformål... 710 000 000 6 Til reguleringsfondet... 41 010 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres... 72 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres... 535 800 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres... 31 500 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres... 29 140 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 99 460 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres... 125 000 000 2470 Statens Pensjonskasse... -656 000 24 Driftsresultat :.. -8 656 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning... -228 833 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 188 319 000 3 Avskrivninger... 29 843 000 4 Renter av statens kapital... 2 015 000 45 Investeringer i medlemsdatabasen... 8 000 000 Sum utgifter rammeområde 1... 11 951 554 000 Inntekter under departementene Inntekter i hele kroner 3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)... 1 334 000 1 Billettinntekter... 1 334 000 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)... 2 800 000 1 Erstatning for utgifter i rettssaker... 2 500 000 3 Oppdrag... 300 000 4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)... 1 146 000 2 Salg av personalhåndboka... 1 146 000 4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)... 40 000 000 2 Ymse inntekter... 9 710 000 4 Oppdragsinntekter og refusjoner... 30 290 000

8 Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 4520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)... 28 789 000 2 Andre inntekter... 1 063 000 3 Inntekter fra prosjektoppdrag... 1 772 000 5 Inntekter fra sentral opplæring... 16 462 000 6 Inntekter fra rådgivning... 9 492 000 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)... 50 824 000 1 Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift... 134 000 3 Driftsvederlag - Akademika... 1 845 000 4 Inntekter - Norsk lysingsblad... 47 278 000 5 Inntekter fra publikasjoner... 742 000 7 Parkeringsinntekter... 825 000 4545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)... 19 565 000 1 Refusjon statlig virksomhet m.v.... 19 565 000 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)... 52 707 000 1 Premie yrkesskadeforsikring... 52 707 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)... 22 364 000 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring... 22 364 000 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)... 150 000 000 39 Salg av eiendom... 150 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)... 710 000 000 39 Avsetning til investeringsformål... 710 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu... 656 300 000 1 Leieinntekter, Fornebu... 2 000 000 40 Salgsinntekter, Fornebu... 654 300 000 Sum inntekter rammeområde 1... 1 735 829 000 Netto rammeområde 1... 10 215 725 000 II Postering av bonus og rabatter Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år. III Partistøtte Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2001 for: post 71 post 72 post 72 post 73 post 73 post 74 post 74 Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner Grunnbeløp til kommunestyregruppene Representanttillegg til kommunestyregruppene Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene Grunnbeløp til fylkestingsgruppene Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 9 IV Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 kan: 1. omdisponere mellom a) postene 30-36 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen. b) postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg. c) post 24 og postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg. 2. omdisponere fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet og kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park. 3. uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet: a) avvike driftsbudsjettet. b) avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 175 mill. kroner. 4. overskride a) kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp. b) andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg, post 33 Reserve for byggeprosjekter. 5. iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett: a) for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekt) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. b) for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. 6. godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon. 7. godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen. 8. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom. V Andre bygge- og eiendomsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 kan: 1. overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris. 2. foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner. 3. godkjenne at staten v/statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker. 4. foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park. 5. feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger. VI Fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om deler av eiendommen Villa Grande Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 gis fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om utskilte deler av eiendommen Villa Grande og benytte netto salgsinntekt til oppussing og istandsetting av hovedbygningen. VII Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2001 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.

10 Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 2. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 1 Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 185 270 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner. St.prp. nr. 1 Kap. Post Formål med Tillegg nr. 4 Ap, KrF, Sp 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall 65 995 65 995 (jf. kap. 3011) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 27 818 27 818 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 762 729 762 729 1 Driftsutgifter 732 439 732 439 1530 Tilskudd til de politiske partier 230 899 242 444 (+11 545) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale 131 333 137 900 organisasjoner (+6 567) 71 Tilskudd til kommunepartiene 22 723 23 859 (+1 136) 72 Tilskudd til kommunestyregruppene 17 901 18 796 (+895) 73 Tilskudd til fylkespartiene 46 722 49 058 (+2 336) 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene 6 949 7 296 (+347) 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale 5 271 5 535 ungdomsorganisasjoner (+264) 1580 Bygg utenfor husleieordningen 734 480 717 480 (-17 000) 31 Videreføring av byggeprosjekter 649 800 632 800 (-17 000) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 852 900 827 900 (-25 000) 49 Kjøp av eiendommer 125 000 100 000 (-25 000) Sum utgifter rammeområde 1 11 951 554 11 921 099 (-30 455) Sum inntekter rammeområde 1 1 735 829 1 735 829 Sum netto rammeområde 1 10 215 725 10 185 270 (-30 455) SV 62 995 (-3 000) 24 818 (-3 000) 765 729 (+3 000) 735 439 (+3 000) 242 444 (+11 545) 137 900 (+6 567) 23 859 (+1 136) 18 796 (+895) 49 058 (+2 336) 7 296 (+347) 5 535 (+264) 717 480 (-17 000) 632 800 (-17 000) 827 900 (-25 000) 100 000 (-25 000) 11 921 099 (-30 455) 1 735 829 10 185 270 (-30 455) Sum rammeområde 1 - rammevedtak 30 455 0 0 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Oddbjø rg Ausdal Starrfelt, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland og Tariq Shahbaz, vil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig politikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en

Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 11 bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen og en fortsatt sterk offentlig sektor gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter. På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen, befolkningsbosettingen og en ventet reduksjon i oljeinntektene. D i s s e m e d l e m m e r mener at hovedutfordringen ligger i å trygge velferden gjennom en sterk offentlig sektor, for å virkeliggjøre visjonen om like muligheter for alle. Disse medlemmer vil peke på at en sterk offentlig sektor bl.a. kjennetegnes ved at den er i stand til å omstille seg og fornye seg. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om et program for fornyelse av offentlig sektor. I dette arbeidet mener d i s s e m e d l e m m e r at man må ta hensyn til befolkningens behov og forventninger. Særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester. Dette henger sammen med den teknologiske og individualiserende utviklingen vi opplever. Konsekvensen av dette er et sterkt forventningspress til de tjenester som det offentlig tilbyr. I tillegg vil det være viktig å tilpasse de offentlige utgifter i forhold til det som økonomien og et stramt arbeidsmarked gir rom for. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at man i lys av dette må overføre ressurser fra administrasjon til produksjon av tjenester. Men her fremhever d i s s e m e d l e m m e r at det også er viktig med en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av etater/sektorer for eksempel for å dempe veksten i antall uføretrygdede. D i s s e m e d l e m m e r er enig med Regjeringen i at en fornyelse ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten, likebehandlingen og den demokratiske medvirkningen. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at man må sikre en god og individuelt tilpasset velferdsproduksjon i regi av det offentlige, både sentralt, regionalt og lokalt. For at vi skal få til demokratiske og gode løsninger tilpasset lokale behov, må den statlige detaljstyringen reduseres. D i s s e m e d l e m m e r er enige med Regjeringen i at man må ha en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom de ulike forvaltningsnivå, med et utgangspunkt der brukeren står i sentrum, samt å sikre en sterk og fornyet offentlig sektor. 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvæ r Grimstad, Ola T. Lå nke og Senterpartiet Anne E n g e r L a h n s t e i n vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning, som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Dette vil bl.a. innebære: Brukerorientering, åpenhet og service. Omstilling, forenkling og effektivisering av offentlig sektor. Utvikling av kompetanse, omstillingsevne og serviceholdninger hos medarbeidere i staten. På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r spesielt fremheve tre viktige områder for neste år, nemlig videreføring av prosjektet "Et enklere Norge", omstillingsprosessen i Statens Pensjonskasse, samt omorganiseringen av Statsbygg. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av fornyelse og effektivisering av forvaltningen. Forenklingsarbeidet må tas på alvor i hele forvaltningen. Regjeringen Bondevik satte i gang arbeidet med programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet både regelendringer og organisatoriske endringer. D i s s e m e d - l e m m e r legger vekt på at arbeidet med et enklere Norge føres videre. Arbeidet er nødvendig for å sikre at en større del av de offentlige ressursene brukes til å produsere best mulig tjenester til folk flest, til næringslivet og til organisasjonene. Gjennom forenkling kan det frigjøres mer tid og ressurser til service til beste for innbyggerne. D i s s e m e d l e m m e r viser til finanskomiteens Budsjett-innst. S. I (2000-2001), (kap 3.2.1.2.1.) og at man i budsjettavtalen kom til enighet om å effektivisere og forbedre offentlige innkjøp. Det vil frigjøre midler til andre viktige oppgaver. D i s s e m e d l e m m e r ser det som en hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig statlig pensjonsordning som er i stand til å ta i mot den store økningen i antall pensjonister som vil komme. D i s s e m e d - l e m m e r har merket seg den omstillingsprosessen Statens Pensjonskasse er inne i, og vil understreke betydningen av at pensjoner må beregnes korrekt og utbetales til rett tid. Det er derfor viktig at det fortsatt arbeides systematisk for å nå dette målet. Disse medlemmer legger vekt på at Statsbygg skal være en effektiv og framtidsrettet etat, og d i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Statsbygg fortsatt er i en konstruktiv omorganiseringsprosess. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Statsbygg gjennom sin virksomhet skal dekke statens behov for eide lokaler og sørge for en effektiv utnyttelse av eiendomsmassen. Statsbygg skal også bistå departementet ved innleie av lokaler i det private markedet, samt ivareta statlige interesser i større utviklingsprosesser. D i s s e m e d - l e m m e r er klar over at omstillingen av Statsbygg er omfattende og vil strekke seg over flere år, men har merket seg at omstillingsarbeidet er godt i gang. 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet, Per Sandberg og Per Roar Bredv o l d, mener at det er et sentralt politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

12 Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering. Departementet må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. D i s s e medlemmer foreslår kutt i støtten til de politiske partiene. Fremskrittspartiet ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Fremskrittspartiet er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlig midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. D i s s e m e d - l e m m e r er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen. D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor rammen reduseres med 1 533 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der dette ikke er meget godt begrunnet. D i s s e m e d - lemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. D i s s e m e d - l e m m e r mener at dagens lokalforvaltning med stat, kommuner, fylkeskommuner og regionale organer innen visse fagområder er preget av en fullkommen ansvarsfraskrivelse og ansvarsvegring fra politikere og byråkrater. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform basert på prinsippet om at det organ som bestemmer at noe skal gjennomføres også må påta seg ansvaret. D i s s e m e d - l e m m e r viser til den siste tids samfunnsdebatt omkring anbudsprinsippet, privatiseringen og konkurranseutsettingen og mener dette er positivt. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å presisere at dette ikke diskvalifiserer offentlig sektor fra å delta i konkurransen. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at en "forvaltningssammenslåing" av fylkeskommunen og fylkesmannsembetene er et tema. D i s s e m e d l e m m e r anser dette som et ledd i å forsvare fylkeskommunenes eksistens, og d i s s e m e d l e m m e r vil her vise til at Fremskrittspartiets primære ønsker om en fornyelse, forandring og modernisering av helsetjenesten og eldreomsorgen, vil avlaste fylkeskommunen for ulike arbeidsoppgaver slik at en oppnår en fornuftig nedleggelse av fylkeskommunen slik Fremskrittspartiet ønsker. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det også innenfor den offentlige forvaltningen er store budsjettoverskridelser. Dette ser d i s s e m e d l e m m e r som et resultat av ansvarsfraskrivelse hos lederne i den offentlige forvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innenfor statsforvaltningen. Oversikt over Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltningen), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i tusen kroner. Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 m/tillegg 4 FrP Utgifter rammeområde 1 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)... 45 800 000 44 300 000 (-1 500 000) 1 Driftsutgifter... 45 800 000 44 300 000 (-1 500 000) 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)... 199 782 000 189 782 000 (-10 000 000) 1 Driftsutgifter... 121 996 000 115 996 000 (-6 000 000) 21 Spesielle driftsutgifter... 77 786 000 73 786 000 (-4 000 000) 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)... 762 729 000 690 729 000 (-72 000 000) 1 Driftsutgifter... 732 439 000 662 439 000 (-70 000 000) 21 Spesielle driftsutgifter... 30 290 000 28 290 000 (-2 000 000) 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)... 79 402 000 75 402 000 (-4 000 000) 1 Driftsutgifter... 79 402 000 75 402 000 (-4 000 000)

Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 13 Kap. Post Formål: 1521 Statens informasjonstjeneste... 40 220 000 38 220 000 (-2 000 000) 1 Driftsutgifter... 20 174 000 18 174 000 (-2 000 000) 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)... 301 715 000 277 715 000 (-24 000 000) 1 Driftsutgifter... 266 583 000 246 583 000 (-20 000 000) 21 Spesielle driftsutgifter... 24 885 000 21 885 000 (-3 000 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold... 10 247 000 9 247 000 (-1 000 000) 1530 Tilskudd til de politiske partier... 230 899 000 173 899 000 (-57 000 000) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 131 333 000 96 333 000 (-35 000 000) 71 Tilskudd til kommunepartiene... 22 723 000 20 723 000 (-2 000 000) 72 Tilskudd til kommunestyregruppene... 17 901 000 14 901 000 (-3 000 000) 73 Tilskudd til fylkespartiene... 46 722 000 34 722 000 (-12 000 000) 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene... 6 949 000 4 949 000 (-2 000 000) 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner... 5 271 000 2 271 000 (-3 000 000) 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)... 246 123 000 220 000 000 (-26 123 000) 1 Driftsutgifter... 246 123 000 220 000 000 (-26 123 000) 1560 Pristilskudd... 147 000 000 0 (-147 000 000) 70 Til regulering av forbrukerprisene... 147 000 000 0 (-147 000 000) 1580 Bygg utenfor husleieordningen... 734 480 000 685 780 000 (-48 700 000) 30 Igangsetting av byggeprosjekter... 5 000 000 25 000 000 (+20 000 000) 31 Videreføring av byggeprosjekter... 649 800 000 649 800 000 32 Prosjektering av bygg... 62 700 000 0 (-62 700 000) 36 Kunstnerisk utsmykking... 11 690 000 5 690 000 (-6 000 000) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)... 852 900 000 852 900 000 49 Kjøp av eiendommer... 125 000 000 125 000 000 Sum utgifter rammeområde 1... 11 951 554 000 11 559 231 000 (-392 323 000) Inntekter rammeområ de 1 St. prp. nr. 1 m/tillegg 4 Sum inntekter rammeområde 1... 1 735 829 000 1 735 829 000 Sum netto rammeområde 1... 10 215 725 000 9 823 402 000 (-392 323 000) FrP

14 Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 2.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre Komiteens medlemmer fra Hø yre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I. (2000-2001). Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 1 en netto bevilgning på 9 857 069 000 kroner. Det gir en reduksjon på 358 656 000 kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag, og en reduksjon på 328 201 kroner i forhold til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. De viktigste endringene i Høyres alternative budsjettopplegg er: Økt vekt på effektivisering av offentlig forvaltning. Høyre foreslår derfor lavere bevilgninger til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statskonsult, Statens Informasjonstjeneste, Statens Forvaltningstjeneste, Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg på til sammen 100 mill. kroner. Fylkesmannens oppgaver bør begrenses til legalitetskontrollen av kommunale vedtak. Høyre legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved fylkesmannsembetet på 150 mill. kroner neste år. Høyre følger opp de forslag til endringer av AFPordningen som regjeringen Bondevik fremmet i Nasjonalbudsjettet for 2000. Det er anslått at dette vil halvere veksten i antallet nye AFP-pensjonister neste år, noe som vil redusere statens utgifter til ordningen med ca. 20 mill. kroner. Høyre foreslår å avvikle ordningen med fraktutjevningstilskudd for drivstoff, noe som vil gi en innsparing på 100 mill. kroner neste år. D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at offentlig sektor drives effektivt og tilbyr brukerne kvalitativt gode tjenester. Utformingen av det offentlige tjenestetilbudet må i størst mulig grad bestemmes ut fra brukernes behov. Offentlige etater må tilpasse sine åpningstider til den enkeltes behov, og gi rask og god service. Høyre vil modernisere offentlig sektor, og gjennom et slankere og mer effektivt byråkrati frigjøre ressurser til de offentlige kjerneoppgavene skole, helse og omsorg, samferdsel, justisvesen og forsvar. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at man gjennom å bygge ned eller slå sammen offentlige kontorer og direktorater der det er mulig og hensiktsmessig, kan frigjøre ressurser og gjøre det enklere for brukerne å orientere seg. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre går inn for å legge ansvaret for sykehusene til staten. Høyre vil legge ned fylkeskommunen. Ved å redusere antallet forvaltningsnivåer til to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere, og økonomiske ressurser vil bli frigjort som kan brukes til å forbedre tjenestetilbudet på de offentlige kjerneområdene. Disse medlemmer peker på behovet for å skille mellom det offentliges roller som bestiller og utfører av tjenester. Offentlig ansvar for å finansiere og sikre befolkningens tilgang til tjenester må ikke også bety at det er det offentlige som skal utføre disse tjenestene. Høyre vil slippe private til i konkurranse om å få utføre offentlige tjenester. Det vil gi bedre og mer kostnadseffektive tjenester. I dagens situasjon med offentlig monopol på produksjon av mange tjenester, har man ikke det samme kravet til effektiv drift og fornyelse som i et marked basert på konkurranse. Et skille mellom bestiller- og utførerrollene vil legge til rette for økt oppmerksomhet om tjenestenes kvalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil kombinere markedets fortrinn når det gjelder effektiv produksjon av varer og tjenester med en offentlig finansiering som sikrer at alle får tilgang til grunnleggende velferdsgoder uavhengig av egen økonomi. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitlene. 2.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Å g o t V a l l e, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. En sterk offentlig sektor er derfor, etter d e t t e m e d l e m s mening, den beste måten å organisere samfunnet på. For å styrke tilliten til offentlig sektor må den fornyes og gjøres bedre. Omstillingen må komme fra venstre og utvikles ut fra de grunnprinsippene som kjennetegner velferdsstaten. D e t t e m e d l e m mener at offentlig sektor må møte folk med respekt slik at alle kan beholde verdigheten sin. Det skjer ikke alltid i dag. Det må legges større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og mellom de ulike forvaltningsnivå. På flere områder er det viktig å bedre samordningen mellom departementene. Statlig forvaltning framstår for mange med for mye sektortenking. D e t t e m e d l e m er bekymret for økende sykefravær og stigende antall uføretrygdede. Det viktigste og mest effektive virkemidlet for å forebygge overgang til trygde- og tidligpensjonsordninger, er god personalpolitikk. Arbeidslivet preges av økende press og stress og manglende tilpasning til de som har eller får helseplager. Et forsterket fokus på effektivisering av offentlig sektor- i betydningen at flere oppgaver skal gjøres på kortere tid, kan føre til større utstøting og at det ikke vil være plass for de som ikke kan yte 100 pst. D e t t e m e d l e m vil advare mot en slik utvikling. Dette medlem mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Tempoet på arbeidet med likelønn må økes. Dette medlem vil peke på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet må prioriteres. D e t t e m e d -

Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 15 l e m mener at Staten som arbeidsgiver må tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i år 2001. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlinger. D e t t e m e d l e m vil peke på at mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi, for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i 1997. D e t t e m e d l e m mener at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. D e t t e m e d l e m mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6-timersdag i statlig sektor. D e t t e m e d l e m mener ellers at det er viktig å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og de offentlige servicekontorene kan også knytte til seg eller samlokaliseres med andre tjenester, variabelt fra kommune til kommune. D e t t e m e d l e m har merket seg at Regjeringa vil gjennomføre et pilotprosjekt med Akershus fylke og støtter dette. D e t t e m e d l e m fremmer innenfor den vedtatte ramma følgende forslag: Kap. Post Formål: 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, jf. kap. 3011 reduseres med... 3 mill. kroner 1510 Fylkesmannsembetene, jf. kap. 4510 1 Driftsutgifter, økes med... 3 mill. kroner 2.2 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011) K o m i t e e n er tilfreds med at restaurering og pågående byggeprosjekt i Slottet følger de vedtatte planer for fremdrift og budsjett, og at de vedtatte prosjekter i prinsippet vil være ferdige i juni 2001, selv om dette ikke omfatter innredning av leiligheter til kronprinsen og prinsessen. K o m i t e e n er innforstått med at det vil måtte avsettes tilstrekkelige beløp til forsvarlig vedlikehold i årene som kommer, slik at ikke verdien av de investeringer som nå er gjort forringes. K o m i t e e n er enig i at det er behov for en vurdering av oppgavefordelingen mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg, og er tilfreds med at dette arbeidet er påbegynt. K o m i t e e n er bekymret over at manglende vedlikehold har ført til betydelige skader i hovedbygningen på Bygdø Kongsgård, og støtter den prioritering som er gjort i "Utvalget for statens kongelige eiendommer". K o m i t e e n har merket seg den interesse publikum har vist for omvisning i deler av Slottet. K o m i t e e n har ellers ingen merknader. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i vil redusere kap. 11 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringas budsjettforslag. 2.3 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) K o m i t e e n har ingen merknader. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t vil vise til Fremskrittspartiets primære budsjett, hvor det blir kuttet 1,5 mill. kroner i Statsministerens kontor. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at dette er kutt i verdikommisjonens driftsbudsjett. 2.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) K o m i t e e n viser til at AFP er en avtalefestet ordning mellom partene i arbeidslivet. Dersom det skal foretas endringer i ordningen, må dette skje i samråd med disse. og Hø y r e viser til at disse partier har stilt seg kritisk til AFP-ordningen helt siden den ble innført. Arbeidsmarkedet er svært stramt, og det er et paradoks at samfunnet gjennom tidligpensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før den ordinære pensjonsalderen. Antallet AFP-pensjonister øker sterkt, og har doblet seg de siste årene. Disse medlemmer viser til at den gjennomsnittlige avgangsalderen i 1999 var nede i 58,9 år. Disse medlemmer mener det er urimelig at staten bidrar til en tidligpensjonsordning som bare gjelder enkelte grupper arbeidstakere. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik la frem en rekke forslag til innstramminger i AFP-ordningen i Nasjonalbudsjettet for 2000, bl.a. at AFP-pensjonister ikke skal opptjene pensjonspoeng i folketrygden mens de mottar AFP. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Høyres forslag der Regjeringen bes fremme forslag til endringer i AFP-ordningen i tråd med regjeringen Bondeviks forslag i Nasjonalbudsjettet for 2000. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at sentrumspartiene som ledd i det inntektspolitiske samarbeid valgte å avstå fra å gå videre med nevnte forslag innenfor denne tariffperioden.

16 Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 Komiteens medlemmer fra Hø yre mener det vil være ønskelig å erstatte AFP-ordningen med en ordning som gir anledning til fleksibel pensjonering og som omfatter alle arbeidstakere innenfor rammen av folketrygden, i tråd med Olsen-utvalgets innstilling. Olsen-utvalget foreslo en modell hvor man får varig lavere pensjon ved avgang før 67 år, og varig høyere pensjon ved avgang etter 67 år. Den nedre grensen for avgang i en slik ordning bør ligge høyere enn dagens grense på 62 år i AFP-ordningen. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget til endringer i AFP-ordningen i tråd med det regjeringen Bondevik la frem i Nasjonalbudsjettet for 2000." D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at en innstramming i AFP-ordningen etter disse retningslinjene vil kunne halvere veksten i antallet nye AFP-pensjonister neste år, og at dette vil gi en innsparing over kap. 666 post 70 på 20 mill. kroner. 2.5 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering samt reduksjon av offentlig byråkrati og statlig styring. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 10 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å redusere kap. 1500 post 1 med 10 mill. kroner og kap. 1500 post 21 med 10 mill. kroner. 2.6 Kap. 1503 Midler til tjenesteorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t mener at opplæring av tillitsvalgte er prinsipielt organisasjonenes selvstendige oppgave. D i s s e m e d l e m m e r mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger som ikke direkte angår lønnsfastsettelse eller tiltrengte rekrutteringstiltak, og foreslår derfor at denne ordningen avvikles ved tariffperiodens utløp. 2.7 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen har fulgt Statskonsults anbefaling og slått sammen de tre budsjettkapitler som til nå har finansiert embetenes virksomhet til ett budsjettkapittel under AAD. K o m i - teen støtter dette, og mener det forenkler arbeidet med å rasjonalisere embetene. K o m i t e e n er også enig i at nye fylkesmenn skal tilsettes på åremål. K o m i t e e n har videre merket seg at omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene er fulgt opp ved gjennomføring av endringer i den interne organisasjon og tiltak for å effektivisere oppgaveløsningen. K o m i t e e n har merket seg at oppgaveporteføljen under fylkesmannsembetene er stor, og viser til tidligere budsjettinnstillinger der behovet for grenseoppgang mellom de ulike offentlige ansvarsområder er påpekt. K o m i t e e n er glad for at Oppgavefordelingsutvalget nå har avgitt sin innstilling, og ser frem til at den nødvendige opprydning i ansvarsområder kan foretas. K o m i t e e n er klar over at denne innstilling nå er ute til høring og vil derfor ikke omtale oppgavefordeling i denne innstillingen. K o m i t e e n finner det likevel påkrevet å understreke at fylkesmannens ansvar for legalitetskontroll ikke må nedprioriteres til fordel for andre oppgaver som er tillagt embetene. K o m i t e e n vil spesielt understreke fylkesmannens oppgave med å sikre at enkeltmenneskers rettssikkerhet og krav på likebehandling ivaretas i forhold til de vedtak som fattes av kommunestyrene og kommunenes politiske og administrative organer. K o m i t e e n har med bekymring merket seg at ikke alle embeter fullt ut gjennomfører den tilsynsplikt de er pålagt i forhold til barneverninstitusjoner. K o m i t e e n er bekymret for at dette kan medføre at barnevernklienters rettssikkerhet ikke i tilstrekkelig grad ivaretas, og vil understreke at dette området må gis svært høy prioritet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t har merket seg at de tre budsjettkapitlene som til nå har dekket fylkesmannsembetenes virksomhet, slås sammen til ett budsjettkapitel under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer ser dette som svært positivt da dette er med på å skape større oversikt i den norske forvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regjeringen vil vurdere fylkesmannens rolle og oppgaver i regional statsforvaltning som ledd i oppfølging av Oppgavefordelingsutvalgets anbefalinger. D i s s e m e d l e m m e r ser det i den forbindelse som positivt at Regjeringen har påpekt at saker hos fylkesmannen må behandles innen akseptabel tid. Disse medlemmer er fornøyd med at Omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene 1998-2000 har ført til effektivisering av oppgaveløsningen. D i s s e m e d l e m m e r ser det likevel som mulig med ytterligere effektiviseringstiltak i denne sektoren. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg at Regjeringen har satt seg som hovedmål at fylkesmannsembetene viderefører arbeidet med rettssikkerhet, tilsyn, veiledning, samordning av regional statsforvaltning og forholdet til kommunesektoren.

Budsjett-innst. S. nr. 2-2000-2001 17 D i s s e m e d l e m m e r vil ellers vise til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitelet reduseres med 70 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer. Komiteens medlemmer fra Hø y r e har merket seg at Regjeringen har fulgt opp Statskonsults anbefalinger ved å slå sammen de tre budsjettkapitler som i dag finansierer Fylkesmannsembetenes virksomhet, til ett budsjettkapittel under ramme Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Fylkesmannsembetene på 150 mill. kroner. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning bør Fylkesmannens oppgaver begrenses til legalitetskontrollen av kommunale vedtak. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i har merket seg at fylkesmannen skal bidra til å ivareta og utvikle et levedyktig lokalt folkestyre og tilstrekkelig økonomisk handlefrihet i kommunene. D e t t e m e d l e m vil peke på at de siste års statsbudsjett har ført til stadig større gap mellom oppgaver og økonomi i kommunene. Statsbudsjettet for 2001 innebærer ingen reell bedring av kommuneøkonomien. Konsekvensene av flertallets politikk er at forskjeller mellom folk og kommuner øker. Dette m e d l e m mener at kommunenes dårlige økonomi er en trussel mot lokaldemokratiet. Når mange nå trekker seg fra lokalpolitikken, er manglende økonomisk handlefrihet en viktig årsak. Dette medlem mener derfor at det er svært viktig at fylkesmannen nå overvåker konsekvensene av kommuneøkonomien og rapporterer i god tid før framlegging av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen. Dette medlem mener at fylkesmennene må få tilført større ressurser slik at embetene på en bedre måte enn i dag kan føre tilsyn med barneverntjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgaver de har i forhold til tilsyn med barneverninstitusjoner. D e t t e m e d l e m vil bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag for å styrke fylkesmennenes tilsyn med barnevernet. 2.8 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) K o m i t e e n har merket seg at Statskonsult spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å omstrukturere og fornye offentlig sektor, og er tilfreds med den resultatrapport som er gitt i proposisjonen. K o m i t e e n er også enig i de hovedmål som Statskonsult vil arbeide mot i 2001, og de virkemidler for å nå hovedmålene som er beskrevet som større satsinger. K o m i t e e n har spesielt merket seg Statskonsults ambisjon om å rydde opp i forskriftsverket og støtter dette. K o m i t e e n forutsetter at de enkelte departement viser samarbeidsvilje i forhold til dette problemområdet, da en uoversiktlig forskriftsmengde er til hinder både for en effektiv og smidig forvaltning og for brukernes mulighet til selv å kontrollere at saksbehandlingen er korrekt og tilfredsstiller krav til likebehandling av tilnærmet like saker. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t viser til at Regjeringen har målsetninger om effektiv forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og at målet skal være en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning. Disse medlemmer deler denne målsetningen. Da må man også utvikle en fremtidsrettet forvaltning med utgangspunkt i dagens forvaltning som etter d i s s e m e d l e m m e r s mening er uoversiktlig, forskjellig organisert og ineffektiv med sammenblanding av roller og ansvarspulverisering. D i s s e m e d l e m m e r mener man trenger en gjennomgripende forvaltningsreform som klargjør ansvarsfordelingen mellom de som fastsetter lover, regler/forskrifter og instrukser på den ene side, de som administrerer disse på en annen side, de som produserer tjenester på den tredje, og de som fører tilsyn med at lover, regler/forskrifter følges på den fjerde. Dette er av sentral betydning for en moderne og effektiv, samt rettferdig forvaltning. D i s s e m e d l e m m e r mener dagens forvaltningstjeneste eksisterer uten en klar overordnet fastsatt modell, oversiktlighet, standardisert organisering og godkjenning. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at dagens forvaltning er bygget opp på de enkelte fagområder og ansvarsområder basert på en selvstendig historisk vurdering, uavhengig av hvorledes andre forvaltningsområder har avgjort tilsvarende problemstillinger for hvem som gjør og skal ha ansvar for hva. D i s s e m e d l e m m e r mener det er uheldig at institusjoner som en departementsavdeling, et direktorat, en etat eller tilsyn har forskjellig ansvars- og oppgaveforhold fra fagsektor til fagsektor. D i s s e m e d l e m m e r mener en felles modell bør være formålstjenlig for å skape oversiktlighet og forutsigbarhet. Komiteens medlemmer fra Hø yre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statskonsult på 2 mill. kroner. 2.9 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste K o m i t e e n har merket seg at antall dokumenter norske medier begjærte innsyn i økte med 25 pst. fra 1998 til 1999, og at ca. 18 pst. av de bestilte dokumentene ble unntatt offentlighet både i 1998 og 1999. K o m i t e e n har dessuten merket seg at rapporten fra evalueringen av Elektronisk postjournal (EPJ) anbefaler at EPJ gjøres allment tilgjengelig på sikt og imøteser dette.