Budsjett-innst. S. nr. 5

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1 og 6)

2

3 INNHOLD 1. Innledning Kommuneøkonomi og kommunal forvaltning Innledning Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Generelle merknader fra Fremskrittspartiet Generelle merknader fra Høyre Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti Generelle merknader fra Venstre Merknader om særskilte temaer Ressurskrevende tjenester Opplæring i private helseinstitusjoner Skattøre og selskapsskatt Rammeområde 1 - Statsforvaltning Innledning Generelle merknader Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Generelle merknader fra Fremskrittspartiet Generelle merknader fra Høyre Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti Generelle merknader fra Venstre Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde Kap Fornyings- og administrasjonsdepartementet Kap Norge.no Kap Datatilsynet Kap Fylkesmannsembetene Kap Statskonsult Kap Departementenes Servicesenter Kap Tilskudd til de politiske partier Kap Tilskudd til Statens Pensjonskasse Kap Arbeidsgiveravgift til folketrygden Kap Byggeprosjekter utenfor husleieordningen Kap Eiendommer til kongelige formål Kap Statsbygg Kap Statens Pensjonskasse Rammeområde 6 - Innvandring, regional utvikling og bolig Innledning Generelle merknader Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Generelle merknader fra Fremskrittspartiet Generelle merknader fra Høyre Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti Generelle merknader fra Venstre Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet Post 1 Driftsutgifter Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping... 33

4 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Post 70 Transportstøtte Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon m.v Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling Kap Den norske stats husbank Kap. 580 Bostøtte Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak Post 72 Program for reduserte byggekostnader Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Post 78 Kompetansetilskudd Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus Kap 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus Kap. 587 Statens bygningstekniske etat Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Post 21 Kunnskapsutvikling, integrering og mangfold Post 60 Integreringstilskudd Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Post 62 Kommunale innvandringstiltak Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd Post 71 Tilskudd til innvandringsorganisasjoner og annen frivillig virksomhet Kap Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene Kap. 670 Nasjonale minoriteter Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter Post 71 Avkastning av Romanifolkets fond Post 72 Tiltak for rom Kap. 680 Sametinget Post 50 Sametinget Post 54 Avkastning av samefolkets fond Kap Sametinget Kap. 681 Tilskudd til samiske formål Kap. 682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift Kap. 685 Finnmarkseiendommen Kap. 690 Utlendingsdirektoratet Post 1 Driftsutgifter Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse Post 45 Større utstyrsanskaffelser Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger Kap Utlendingsdirektoratet Kap. 691 Utlendingsnemnda Forslag fra mindretall Tilråding fra komiteen... 49

5 Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Næringsog handelsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1 og 6) Til Stortinget 1. INNLEDNING Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6. K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslag under 90- poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 ( ). K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. S. nr. 3 ( ). Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr og for rammeområde 6 fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ). K o m i t e e n viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 ( ), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen. K o m i t e e n vil gjøre oppmerksom på at en fraksjon med halvparten av medlemmene i komiteen (7 av 14), vil utgjøre et flertall dersom lederen er med i vedkommende fraksjon. 2. KOMMUNEØKONOMI OG KOMMUNAL FORVALTNING 2.1 Innledning K o m i t e e n viser til sitt ansvarsområde kommunal forvaltning og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har k o m i t e e n funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene av rammetilskudd til kommunesektoren, viser k o m i t e e n til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ). 2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen prioriterer fortsatt sterk vekst i kommunesektorens samlede inntekter. F l e r t a l l e t er enig i denne prioriteringen. F l e r t a l l e t viser til at nye anslag for skatteinngangen i 2006 gir 2,5 mrd. kroner i ekstra skatteinntekter til kommunesektoren og at denne oppjusteringen av skatteinntekter kommer i tillegg til en oppjustering av skatteanslaget på 3 mrd. kroner i statsbudsjettet. F l e r t a l l e t viser til at veksten i frie inntekter for 2006 med dette er på 9,5 mrd. kroner.

6 6 Budsjett-innst. S. nr F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag om å bevilge 1,25 mrd. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 ( ) som økte rammeoverføringer da dette gir en bedre fordelingseffekt. F l e r t a l l e t viser til at veksten i de frie inntektene for 2007 blir på 3,65 mrd. kroner og at veksten i de samlede inntektene blir på 6,6 mrd. kroner. Veksten er som vanlig regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett for F l e r t a l l e t er enig med Regjeringen i at denne sterke veksten er nødvendig for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. F l e r t a l l e t peker på at hovedbegrunnelsen for en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er tjenestetilbudet til befolkningen og en god sosial infrastruktur. F l e r t a l l e t understreker viktigheten av at målet nås om nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av F l e r t a l l e t merker seg forslaget om at det øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige elever innlemmes i rammetilskuddet for F l e r t a l l e t viser i den sammenheng til merknader fra flertallet i Innst. S. nr. 200 ( ). F l e r t a l l e t viser til at budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer på om lag 2,5 mrd. kroner og at det meste av veksten er knyttet til Regjeringens offensiv for å bygge flere barnehageplasser. F l e r t a l l e t registrerer at fylkeskommunene etter den siste økningen av rammeoverføringene er nærmere en full kompensasjon for elevtallsvekst. F l e r t a l l e t viser til at utgiftene til læremidler i den videregående skole kan være forholdsvis betydelige for den enkelte. F l e r t a l l e t legger vekt på at lik rett til utdanning er grunnleggende og slutter seg til Regjeringens forslag om en innfasing av gratis læremidler, i første omgang i VG2 fra skoleåret F l e r t a l l e t viser til avtalen mellom Regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene om program for utvikling av kvalitet i kommunesektoren. F l e r t a l l e t støtter avtalen. F l e r t a l l e t er enig i at kvalitetsarbeid og fornying av sektoren må skje i et nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. F l e r t a l l e t viser til at reduksjon i sykefraværet er et obligatorisk mål for de lokale prosjektene. F l e r t a l l e t mener avtalen om utvikling av kvalitet i kommunesektoren er viktig og ber avtalepartene sentralt om å ta initiativ til lokal oppfølging. F l e r t a l l e t viser til at kommunesektoren er en stor og mange steder dominerende arbeidsgiver. F l e r t a l - l e t peker i den sammenhengen på viktigheten av at kommunene har en aktiv lærlingepolitikk og legger til rette for å ta inn lærlinger i egen organisasjon. 2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet a r t i e t viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder d i s s e m e d l e m m e r s prinsipielle bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets totale alternative økonomiske politikk. En politikk som øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gjennom differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett gir økt økonomisk spillerom i kommunene. D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider òg av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men det er samtidig stadig flere kommuner som mener grensen for hvor beskjeden staten kan være, er nådd. D i s s e m e d l e m m e r synes dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Innen dagens system bør staten ta det fulle ansvar for finansieringen av primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. D i s s e m e d l e m m e r har ved flere anledninger fremmet forslag om at staten skal overta ansvaret for finansieringen av grunnleggende velferdstilbud som i dag sorterer under kommunene, uten å oppnå flertall. D i s s e m e d l e m m e r må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenige i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. D i s s e m e d l e m m e r har i sitt alternative budsjettforslag øremerket deler av rammetilskuddet til kommunene. Dette vil være eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell, for at man styrker eldreomsorgen og grunnopplæringen i grunnskole og videregående skole. I Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår d i s s e m e d l e m m e r at 2 mrd. kroner øremerkes til styrking av eldreomsorgen, og 600 mill. kroner øremerkes styrking av grunnopplæringen, hvorav 200 mill. kroner til videregående skoler. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få frem til vi har mulighet for å innføre en differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester. På andre områder bør kommunene gis full frihet til å påvirke egne inntekter og kostnader. En kommune vil for eksempel kunne påvirke egne inntekter gjennom å legge til rette for næringsliv og økt innbyggertall, samt skatte- og avgiftsreduksjoner som vil føre til økt sysselsetting og verdiskaping. Samtidig vil en kommune kunne påvirke egne kostnader, ikke minst gjennom konkurranseutsetting av kommunale oppgaver. 2.4 Generelle merknader fra Høyre Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til

7 Budsjett-innst. S. nr våre lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene, har også de beste løsningene. D i s s e m e d l e m m e r viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I ( ), hvor det foreslås å øke kommunesektorens frie inntekter med 3,15 mrd. kroner i Under Regjeringens og partene i arbeidslivets arbeid i sykelønnsutvalget ble skatteinntektene for 2007 betydelig oppjustert. Det foreslås i Høyres alternative budsjett at primærkommunene skal beholde 750 mill. kroner av skatteinntektene. Det foreslås også et høyere skattøre enn Regjeringen. Høyre vil øke bevilgninger ut over Regjeringens forslag til ny sjanse, eldreomsorg og kunnskap. Overføringer til tiltak i regi av kommunal sektor på disse viktige områdene er i overkant av 300 mill. kroner. I tillegg skaper forslaget fra Høyre mindre press på rente og krone, som også kommunene tjener på. Samlet sett gir dette et økonomisk handlingsrom for kommunene på om lag det samme nivå som Regjeringen. Regjeringens nye opplegg for kommunesektoren innebærer at hele økningen i skattegrunnlaget for 2007 trekkes inn. 1 mrd. fordeles ut igjen til primærkommunene i form av rammetilskudd. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve de konkrete tiltakene som er beskrevet i Høyres alternative budsjett. Disse tiltakene vil få flere mennesker ut i arbeidslivet, og dermed redusere faren for høyere lønnsvekst. Høy lønnsvekst og mangel på arbeidskraft er en trussel mot fremtidig velferd, også i kommunesektoren. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve at kommuneøkonomi er avhengig av mer enn størrelsen på de statlige overføringene. Økte skatteinntekter som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet, er også svært viktig for kommunene. D i s s e m e d l e m m e r går derfor imot Regjeringens forslag om å dra inn deler av selskapsskatten, og fordeler den til alle kommuner. D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunene som har vært flinke til å legge til rette for næringslivet, skal premieres. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen vil bruke 20 mill. kroner til kommuner som etablerer prøveordninger med barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. D i s s e m ed l em m e r mener at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere og prioritere selv. Dette finnes det mange eksempler på, for eksempel fra Trondheim. D i s s e m e d l e m m e r mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner til lokalpolitikken, ut over gode ordninger innført av den enkelte kommune, er det å gjøre arbeidet meningsfullt og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere seg i lokalpolitikken hvis lokalpolitikernes makt øker. D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringens planer om å etablere nye regioner kan innebære en utarming av kommunenes makt. D i s s e m e d l e m m e r viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I, hvor kap. 571 post 64 skjønntilskudd foreslås redusert med 20 mill. kroner. 2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti Komiteens medlem fra Kristelig Folkep a r t i støtter økningen av overføringer til kommunene. D e t t e m e d l e m viser til at økte skatteinntekter er et resultat av god næringspolitikk under regjeringen Bondevik II. Økningen i overføringen til kommunene begynte under regjeringen Bondevik II, og det er gledelig at den fortsatte i I 2007 legger Regjeringen opp til en lavere realvekst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter blir etter nye anslag for skatteinngangen i 2006 på om lag 6,6 mrd. kroner. Av veksten i de samlede inntektene er 3,65 mrd. kroner frie inntekter. D e t t e m e d l e m mener at kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Staten bør styre gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes. D e t t e m e d l e m viser til at en stor del av de frie midlene blir spist opp av allerede pålagte tjenester og oppgaver i kommunene. De frie midlene skal blant annet dekke folketallsutviklingen, utgifter til NAVreformen, økte sosialhjelpssatser, økte utgifter til lønnsoppgjør. D e t t e m e d l e m etterlyser en bedre balanse mellom overføringene og forventningene til hva kommunene kan få til, og foreslår at Regjeringen fremmer en forpliktende opptrappingsplan. D e t t e m e d l e m vil understreke hvor viktig det er for kommunene med forutsigbarhet dersom de skal våge å satse på flere ansatte i omsorg og utdanning. På grunn av økt antall elever i den videregående skole vil d e t t e m e d - l e m i sitt alternative budsjett flytte 150 mill. kroner av rammeoverføringene til fylkeskommunen. D e t t e m e d l e m er skuffet over at Regjeringen utsetter et løft i tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere. D e t t e m e d l e m mener staten må ta en større del av utgiftene, og har derfor i sitt alternative budsjett foreslått at kommunenes egenandel utover innslagspunktet senkes fra 30 pst. til 20 pst. 2.6 Generelle merknader fra Venstre Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er bevilget en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen er nå først og fremst at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. D e t t e m e d - l e m har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere. D e t t e m e d l e m vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektivisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 1,2 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her. D e t t e m e d l e m understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunene nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de

8 8 Budsjett-innst. S. nr siste årene, først og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag av skatteinntektene. Samtidig er kommunene, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under regjeringen Bondevik II. D e t t e m e d l e m er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. D e t t e m e d l e m frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer ett prosentpoeng renteøkning økte kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I ( ) hvor det foreslås 500 mill. kroner mindre økning av kommunenes frie inntekter enn det Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ). Dette innebærer samtidig at Venstre vil bruke en halv mrd. kroner mindre oljepenger enn det Regjeringen nå mater inn i norsk økonomi. På sikt vil en slik politikk samlet sett være bedre for norske kommuner enn den Regjeringen nå legger opp til. 2.7 Merknader om særskilte temaer Ressurskrevende tjenester K o m i t e e n har i høringer, blant annet med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), blitt gjort oppmerksomme på at betegnelsen på "toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere" oppfattes som en negativ og stigmatiserende omtale av enkeltbrukere. K o m i t e e n mener derfor at ordningen bør få en ny benevnelse. Et forslag til ny omtale av denne ordningen er "ressurskrevende tjenester". Benevnelsen "ressurskrevende tjenester" gir en riktigere beskrivelse av ordningen; det angir en klar oppfatning av hva ordningen dreier seg om, samtidig som man flytter perspektivet bort fra den enkelte bruker. K o m i t e e n ber Regjeringen følge opp saken i kommuneproposisjonen for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, viser til Regjeringens omtale av tilskuddsordningen for "ressurskrevende brukere". F l e r t a l l e t ber Regjeringen prioritere arbeidet med endringer i ordningen slik at forslag til endringer kan fremmes i kommuneproposisjonen våren artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til kommuneproposisjonen for 2007 der Regjeringen varslet at de ville komme tilbake til en samlet vurdering av finansieringsordningen "ressurskrevende brukere" i St.prp. nr. 1 for Bakgrunnen var at en arbeidsgruppe med representanter fra Sosialog helsedirektoratet og KS hadde lagt frem en rapport datert 15. mars Komiteens flertall sluttet seg til dette. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er helse- og omsorgsministeren som har ansvaret for ordningen. I St.prp. nr. 1 for Helse- og omsorgsdepartementet skriver Regjeringen: "Helse- og omsorgsdepartementet vurderer toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere som hensiktsmessig for å sikre unge personer et godt tjenestetilbud". De skriver videre at de i kommuneproposisjonen for 2008 skal: "presentere eventuelle endringer i hvordan kommunenes egenandel skal beregnes". D i s s e m e d l e m m e r mener at dette viser at den ansvarlige statsråden verken har planer om å følge opp Soria Moria-erklæringen som sier: "Regjeringen vil at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge brukere reduseres og regelverket knyttet til utgifter som regnes inn i den kommunale egenandelen gjennomgås.", eller stortingsflertallets merknad fra Innst. S. nr. 200 ( ) som sier: "Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling kommunene imellom." D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunal- og regionalministeren åpenbart har problemer med at helse- og omsorgsministeren ikke er villig til å prioritere dette området. Dette kommer frem i Kommunal Rapport av 23. november 2006 der hun sier: "Vi må finne løsning for disse brukerne. Det er krevende for en helseminister å la dette spørsmålet nå opp i prioriteringene, og derfor kan det hende at vi skal føre dette tilbake til Kommunaldepartementet". D i s s e m e d l e m m e r deler dette synspunktet og ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette i kommuneproposisjonen for a r t i e t mener Regjeringens politikk overfor "ressurskrevende brukere" har klare svakheter. For det første innebærer den en lav dekning av kommunenes reelle utgifter til brukere med et stort behov for hjelp, samtidig som den nærmest vil stimulere kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling av brukere med spesielle behov. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor å senke innslagspunktet i finansieringsordningen for brukere med særlige behov til kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang senkes innslagspunktet til med 80 pst. kompensasjon utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,7 mrd. kroner i 2007.

9 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlem fra Kristelig Folkep a r t i mener staten må ta en større del av kommunenes utgifter til "ressurskrevende brukere". D e t t e m e d - l e m viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å senke kommunenes egenandel knyttet til "ressurskrevende brukere" fra 30 pst. til 20 pst. for utgifter utover innslagspunktet på kroner fra 1. august Opplæring i private helseinstitusjoner Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Stortingets behandling av Innst. O. nr. 51 ( ), jf. Ot.prp. nr. 59 ( ), hvor det ble tatt beslutning om å fastsette at ansvaret for opplæring for pasienter i private behandlings- og helseinstitusjoner ligger i det fylket institusjonene er plassert. Tidligere eksisterte ulike ordninger både med hensyn til ansvar og finansiering av opplæring i slike institusjoner, noe som har vært tids- og ressurskrevende i forhold til blant annet oppgjørsordninger mv. F l e r t a l l e t viser til Innst. O. nr. 51 ( ) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteen forutsatte at departementet ville komme tilbake med en nærmere utredning om de økonomiske konsekvensene for kommuner og fylkeskommuner, herunder omfordelinger, i forbindelse med budsjettet for I St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet er det i forbindelse med endringer i ansvaret for grunnskoleopplæring i private helseinstitusjoner foreslått å overføre 50 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene til rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det er imidlertid ikke foreslått en omfordeling av midler mellom fylkeskommunene som følge av at ansvar for opplæring flyttes til fylkeskommunen der institusjonen ligger. F l e r t a l l e t har merket seg at flere fylker har påpekt svakheter ved det finansieringsopplegget som er lagt fram, og at det er behov for en nærmere gjennomgang av de økonomiske sidene ved ansvarsendringen. F l e r t a l l e t ber derfor Regjeringen om å foreta en ny vurdering av de økonomiske konsekvensene av omleggingen, slik at de økonomiske overføringene til den enkelte fylkeskommune gjenspeiler de faktiske kostnadene i denne fylkeskommunen. F l e r t a l l e t forutsetter at en kommer tilbake til dette i Revidert budsjett for Skattøre og selskapsskatt Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at spørsmålet om selskapsskatten skal være en kommunal skatt vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av Borgeutvalget. F l e r t a l l e t har merket seg at det samme skattøret i 2007 som i 2006 ville føre til en sterk vekst i skatteinntektene på grunn av veksten i grunnlaget for selskapsskatten. F l e r t a l l e t viser til at en sterk vekst i selskapsskatten innenfor en gitt ramme for frie inntekter, fortrenger rammetilskudd og personskatter til kommunene og vil med det føre til en skjevere inntektsfordeling. F l e r t a l l e t peker på at det i hovedsak er kommuner med allerede høye skatteinntekter som vil tjene på en økning i selskapsskatten. F l e r t a l l e t støtter derfor at selskapsskatten videreføres på om lag samme reelle nivå som for 2006, noe som muliggjøres ved at satsen for selskapsskatt reduseres fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i artiet, Høyre og Venstre er bekymret for at Regjeringen ved alle anledninger har redusert det kommunale skattøret. Fordelingen mellom rammetilskudd og skattøre i kommunenes frie inntekter forskyves dermed. D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor: "Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2008 styrke kommunesektoren gjennom å øke kommunenes andel av skattøret." a r t i e t o g H ø y r e vil påpeke at Regjeringens kombinasjon av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet, må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskaping til områder med lav verdiskaping. D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene. a r t i e t mener den særnorske distriktspolitikken er mislykket når man ser på resultatene i forhold til den betydelige økonomiske innsatsen. Flyttestrømmen fra norske distrikter er fortsatt stor og følger trendene i andre land som bruker langt mindre økonomiske ressurser på å opprettholde en perifer bosettingsstruktur. D i s s e m e d l e m m e r viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 milliarder mennesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US dollar om dagen, er halvert siden D i s s e m e d l e m m e r ønsker fortsatt økonomisk vekst også i vår del av verden, og mener det er noe man bør ta hensyn til ved fremtidige endringer i inntektssystemet og det kommunale skattøret, slik at kommunene får de nødvendige incentiver. D i s s e m e d l e m m e r mener dessuten at kommunene bør få beholde en større andel av selskapsskatten, slik at den enkelte kommune får incentiver til å legge til rette for vekst og næringsutvikling.

10 10 Budsjett-innst. S. nr artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til Innst. S. nr. 200 ( ) Kommuneproposisjonen der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo at Regjeringen skulle legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten skulle holdes på 4,25 pst. Dette ble av partiene også fulgt opp i deres respektive alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I ( ). Reduksjonen i selskapsskattens andel av rammetilskuddet til kommunene innebærer at Regjeringen inndrar 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i D i s s e m e d l e m m e r viser til at bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i samarbeid med Fremskrittspartiet innførte et system med kommunal selskapsskatt, var at det skulle lønne seg for lokalpolitikerne å skape næringsvennlige ja-kommuner. Flere kommuner arbeider aktivt og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der alternativet for disse bedriftene ville ha vært å lokalisere seg i utlandet. D i s s e m e d - l e m m e r er opptatt av at disse kommunene belønnes gjennom inntektssystemet. Høy verdiskaping i hele landet er en forutsetning for å sikre velferdsnivået og bosettingen. På denne bakgrunn vil k o m i t e e n s m e d l e m m e r fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslå: "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 legge til grunn at den kommunale andelen av selskapsskatten økes til 4,25 pst." 3. RAMMEOMRÅDE 1 - STATSFORVALTNING Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 ( ) for rammeområde 1. I Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Utgifter i hele kroner Regjering 20 Statsministerens kontor Driftsutgifter Statsrådet Driftsutgifter Tilskudd til tidligere statsministere Regjeringsadvokaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskudd til kompetanseutvikling Tilskudd, kan overføres Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte Tilskudd Bidrag fra arbeidstakerne Norge.no Driftsutgifter MinSide, kan overføres Datatilsynet Driftsutgifter Fylkesmannsembetene Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Departementenes Servicesenter Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Fellesutgifter for R-kvartalet Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tilskudd til de politiske partier

11 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 1 Driftsutgifter Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner Tilskudd til partienes fylkesungdomsorganisasjoner Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner Pensjoner av statskassen Driftsutgifter, overslagsbevilgning Tilskudd til Statens Pensjonskasse Driftsutgifter, overslagsbevilgning For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning Arbeidsgiveravgift til folketrygden Driftsutgifter, overslagsbevilgning For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning Yrkesskadeforsikring Driftsutgifter, overslagsbevilgning Gruppelivsforsikring Driftsutgifter, overslagsbevilgning Byggeprosjekter utenfor husleieordningen Prosjektering av bygg, kan overføres Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres Kunstnerisk utsmykking, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Eiendommer til kongelige formål Driftsutgifter Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Utvikling av Fornebuområdet Spesielle driftsutgifter, kan overføres Investeringer, Fornebu, kan overføres Statens forretningsdrift 2445 Statsbygg Driftsresultat Driftsinntekter, overslagsbevilgning Driftsutgifter, overslagsbevilgning Avskrivninger Renter av statens kapital Til investeringsformål Til reguleringsfondet Prosjektering av bygg, kan overføres Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kjøp av eiendommer, kan overføres Statens Pensjonskasse Driftsresultat Driftsinntekter, overslagsbevilgning Driftsutgifter, overslagsbevilgning Avskrivninger Renter av statens kapital Til investeringsformål Til reguleringsfondet Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum utgifter rammeområde

12 12 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3024 Regjeringsadvokaten Erstatning for utgifter i rettssaker Oppdrag Norge.no Salg av informasjonstjenester Fylkesmannsembetene Inntekter ved oppdrag Ymse inntekter Departementenes Servicesenter Diverse inntekter Brukerfinansierte tjenester Parkeringsinntekter Yrkesskadeforsikring Premieinntekter Gruppelivsforsikring Premieinntekter Eiendommer til kongelige formål Ymse inntekter Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Statsbygg Salg av eiendommer Avsetning til investeringsformål Salg av eiendom, Fornebu Salgsinntekter, Fornebu Statens Pensjonskasse Avsetning til investeringsformål Renter og utbytte mv Renter av boliglånsordningen for statsansatte Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap post 21 kap postene 1 og 2 kap post 1 kap postene 2 og 6 III Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet. IV Fullmakt til nettobudsjettering Stortinget samtykker i at: 1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2007 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

13 Budsjett-innst. S. nr Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap Fylkesmannsembetene post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene. V Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan: 1. overskride kap Statsbygg postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet. 2. overskride kap Statsbygg postene 30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp. VI Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan omdisponere: 1. under kap Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 30 til under kap Eiendommer til kongelige formål mellom postene 1, 30 og under kap Utvikling av Fornebuområdet, fra post 21 til post under kap Statsbygg, mellom postene VII Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte kostnadsrammene, under følgende kapitler og poster: Kap. Post Betegnelse 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 31 Igangsetting av byggeprosjekter 33 Videreføring av byggeprosjekter 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 1581 Eiendommer til kongelige formål 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård 1582 Utvikling av Fornebuområdet 30 Investeringer, Fornebu 2445 Statsbygg 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter 32 Igangsetting av kurantprosjekter 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter 34 Videreføring av kurantprosjekter VIII Fullmakt til å sette i gang byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme - kurantordningen Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan sette i gang nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen under kap post 32, uten å legge fram kostnadsramme for det enkelte prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår: 1. Brukerdepartementet/leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer. 2. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke mill. kroner. IX Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2007 kan: a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon. b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens eiendom på Vestbanetomten i Oslo. c) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

14 14 Budsjett-innst. S. nr d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom. e) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen eller fylkeskommunen. f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer så langt det er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner. g) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert. 2. Kongen i 2007 kan selge statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. X Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2007 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer. 3.1 Innledning K o m i t e e n viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under punkt 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr , som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I ( ). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 ( ). Se tabell 1. K o m i t e e n viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Budsjett-innst. S. I ( ) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 ( ), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen. artiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1. Komiteens medlem fra Kristelig Folkep a r t i vil subsidiært støtte flertallets forslag. 3.2 Generelle merknader Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringen i at fornyingsarbeidet skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov og skje i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. F l e r t a l l e t mener dette er grunnleggende for å gjennomføre vellykkede endringer. F l e r - t a l l e t viser til at Regjeringen mener at viktige samfunnsoppgaver skal løses i fellesskap av det offentlige og at dette pålegger det offentlige et særlig ansvar med hensyn til å skape gode resultater og forvalte fellesskapets ressurser på en effektiv måte. F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen i fornyingsarbeidet vil legge vekt på brukerorientering, åpenhet, effektivisering, kvalitet og medvirkning. F l e r - t a l l e t slutter seg til disse prinsippene og viser til at Regjeringen i løpet av 2007 vil legge fram en strategi for den videre fornyingen av offentlig sektor. F l e r t a l l e t er enig i at de ansatte i offentlig sektor er særdeles viktige for å gjøre offentlig sektor bedre, og merker seg at Regjeringen inviterer alle offentlig ansatte med i arbeidet for å sikre en sterk og effektiv offentlig sektor. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen vil starte opp med forsøk med redusert arbeidstid. F l e r t a l l e t merker seg at det er gjort lite forskning på virkningene av arbeidstidsreformer og mener derfor at det er nødvendig å gjennomføre kontrollerte forsøk i samarbeid med partene i arbeidslivet. F l e r t a l l e t er enig i at forsøket denne gang rettes mot eldre arbeidstakere for å undersøke om mer tilpasset arbeidstid kan få disse arbeidstakerne til å utsette pensjoneringstidspunktet. F l e r t a l l e t viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet leder arbeidet med å utvikle en helhetlig fornyingspolitikk for Regjeringen. F l e r t a l l e t er enig i at departementet skal ha en strategisk og sentral rolle som pådriver og koordinator for fornyingsarbeidet og som støttefunksjon for andre sektorer som driver omstilling og tar initiativ på egne fagområder Generelle merknader fra Fremskrittspartiet a r t i e t er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og for å redusere det offentliges utgifter. D i s s e m e d l e m m e r mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. D i s s e m e d l e m m e r viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokal-

15 Budsjett-innst. S. nr demokratiet. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å overlate skjønnsutøvelse til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil d i s s e m e d - l e m m e r vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. D i s s e m e d l e m m e r ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Fornyings- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at innenfor offentlig forvaltning de senere år har det vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en mer åpen offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjonsog kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste. D i s s e m e d l e m m e r mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. D i s s e m e d l e m m e r ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet. D i s s e m e d l e m m e r foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i sitt alternative statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og Indre Salten. D i s s e m e d l e m m e r vil vurdere å stenlegge den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller, og ønsker hvis dette blir aktuelt, en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be Regjeringen se nærmere på problemstillingen med hensyn til kostnader og gjennomføring Generelle merknader fra Høyre Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve at det overordnede målet for all politikk bør være å overlate samfunnet i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven og et sentralt virkemiddel for å nå et slikt mål. D i s s e m e d l e m m e r viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner. D i s s e m e d l e m m e r mener at virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn ensidig å være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler. D i s s e m e d l e m - m e r vil fremheve at fornyelse og innovasjon i offentlig tjenestetilbud vil bedre kvaliteten og sikre riktig bruk av arbeidskraften. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve at mangfold hos de som leverer tjenestene gir oss et enda bedre skoletilbud og gjør at flere får bedre tjenester innen helse og omsorg. D i s s e m e d l e m - m e r vil fremheve at det blir enda viktigere å benytte seg av flere virkemidler for å klare de store oppgavene fremover. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over at Regjeringens største sak så langt i fornyelsesarbeidet er å satse enda mer penger på 6-timersdagen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at gjentatte forskningsrapporter viser at 6-timersdagen ikke gir de forventede virkningene. D i s s e m e d l e m m e r vil heller bruke disse midlene på forsøk med lenger åpningstid i offentlig sektor.