Muligheter og barrierer i nord

Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no

Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon til havs Muligheter og barrierer i Nord Innhold Foto : Vestas

Eiere: Nordkraft Salten Krafts Tromskraft Lofotkraft amband Foto Vestas

Formål og virksomhet: Nordnorsk Havkraft skal utvikle prosjekter innen offshore Fornybar energi. Eiernes fremtidige offshore energiprosjekter skal kanaliseres og utvikles gjennom Nordnorsk Havkraft

Samarbeidsparter og medeiere Medeiere energibransjen i Nord Industrielt samarbeid med relevante aktører i enkeltprosjekter Åpner for samarbeid med en industriell aktør med inntil 49% av aksjene i selskapet FoU-institusjoner Små, innovative bedrifter Foto: Vestas

Havenergi status Europa 1500 MW installert, 2600 MW under bygging (av total utbygging av vindkraft 66 000 MW) Land med størst installert effekt: Storbritannia 591 MW Danmark 409 MW (først 1991 Vindeby) Tyskland 247 MW Sverige 133 MW De fleste anlegg mindre enn 10 km fra kysten, på mindre enn 15-20m dyp

Ambisiøse mål for havbasert vindkraft Danmark Kartlagt areal med dybde inntil 40 meter for 4 600 MW Horns Rev II i 2009 203MW Rødsand II i 2010 207 MW 2 nye parker i 2012 400 MW Storbritannia 33 000 MW havbasert energi innen 2020 Tyskland 20 25 000 MW havbasert vindkraft innen 2030

Noen fordeler Stort ressurspotensial i Norge Bedre vindressurser enn på land Hvorfor offshore? Mer stabil vind, mindre turbulens, mindre variasjon i styrke og vindretning jevnere produksjon Mindre motstand pga visuelle forhold og støy Ikke fysiske begrensninger for størrelse og layout Erfaringer fra petroleumsvirksomhet, maritim virksomhet og kraftproduksjon på land Muligheter for eksport av vindkraftteknologi og leverandørtjenester Noen ulemper Installasjon og vedlikehold mer komplisert og dyrt Infrastruktur energien overføres over lange avstander Is, stormer, bølgehøyde, korrosjon, ekstreme bølger Sterk internasjonal konkurranse for leverandørindustrien (lavere inntjening enn oljeind)

Potensial i Norge Bølgekraft Fra Sognefjorden til Lofoten best ressurs Estimert bidrag 12 30 TWh Tidevann Best ressurs nord for Bodø estimert bidrag 1 TWh Vindkraft til havs Størst potesial for havenergi fra Møre til Troms (85% av potensialet er utenfor disse fylkene - 1 mil fra land)(nve) I kystnære områder er potensialet > 100 TWh Flytende innretninger potensial over 12 000 TWh Dårlige datagrunnlag for vindforhold i Norskehavet og Barentshavet Kilde: Potensialstudie av havenergi i Norge Sweco Grøner okt 2007

Ot. prp. nr. 107: Lov om fornybar energi-produksjon til havs (havenergiloven) Etablering av fornybar energiproduksjon etter at staten har åpnet bestemte geografiske områder for søknad om konsesjon Inkluderer vurderinger som vindressurser, havdyp, kraftoverføring, forsynings- og markedsmessige forhold Kartlegging av aktuelle arealer vi skje i flere omganger, avhengig av teknologiutvikling, kostnader og etterspørsel Deler av havenergiloven kan gjøres gjeldende for havområder innenfor grunnlinjen Skal nedsette direktoratgruppe som skal foreslå aktuell områder for utbygging, frist høst 2010. Deretter høring og konsekvensutredninger for områdene til i 2011. Status og planer legges frem for Stortinget i 2012

Teknologi. Havbaserte vindturbiner Bunnfast 20-30 m dyp: Likt landbasert, tilpasset marin atmosfære (korrosjon) og større vindfart (turbinklasse) Landbaserte vindturbiner: 1996-600 kw turbiner 2009 2-3 MW vanlig, 5MW i produksjon Forskning på turbiner opp mot 20MW (Upwind) Bunnfast >20-30 m dyp: andre tårn og fundamentløsninger større turbiner, redusert vekt, komponenter og systemer som krever mindre vedlikehold, ulike fundamenter for ulike dybder Flytende vindturbiner >100 m: Flytende turbiner

Offshore vindmøller Kilde: Norwea Hywind Sway

Utfordringer i Nord Kilde: StatoilHydro

Skisse for mulig offshore kraftnett med visjon 2020-2025

Ot.prp. nr 107 utfordring i Nord Vindkraft til havs må sees i sammenheng med nettforhold, produksjon og forbruk. Norge som netto eksportør av fornybar havkraft trekker i retning av lokalisering langt sør for kortest mulig overføringsavstand til forbruker Vindkraft til havs kan medvirke til å forsyne petroleumsinstallasjoner med elektrisitet

FoU - Utdanning De fremste forskningsmiljøene innen fornybar energi er lokalisert til Sør-Norge Men: Landsdelen har sine sentrale kompetanseområder, for eksempel Norut Narvik og Høgskolen i Narvik har etablert et forskningssenter innen kaldt klima og arktisk teknologi Universitetet i Tromsø har høy kompetanse innen klimaforskning og miljøovervåkning Sammen med Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Finnmark utdanner de kompetent personell til næringslivet

Næringsliv/kapital Landsdelen mangler de store kapitalsterke bedriftene som alene kan investere store beløp i havenergiprosjekter Landsdelens muligheter ligger derfor i et tett og omfattende samarbeid Vi må tenke stort og internasjonalt Eierne vil bruke Nordnorsk Havkraft som instrumentet i Nord

Felles utfordringer i Nord Sikre kompetanse til næringslivet Økonomiske rammevilkår FoU-midler til landsdelen Nett-utbygging i Nordområdene Manglende vindmålinger til havs i Nord At havareal i Nord frigis til utbygging Utnytte landsdelens natur-ressurser til å skape arbeidsplasser i Nord

Mange muligheter i Nord Nord-Norge har gode vindressurser -både på land og til havs Tidevanns- og bølgekraft-ressurser Fremtidig oljeutvinning - 9 av 21 tildelinger i 20. konsesjonsrunde er i Barentshavet. Elektrifisering krever økt satsing på produksjon av fornybar energi Nordområdesatsing Høy kompetanse i næringslivet FoU-institusjoner

Forts. mange muligheter i Nord Næringsutvikling og arbeidsplasser gjennom å utnytte naturressursene og videreutvikle kompetansen i næringslivet og FoU-institusjonene Videreutvikle leverandørindustrien Utvikling av kompetanse innen fornybare energikilder som verden i fremtiden vil etterspørre Avtakere av fornybar energi Samarbeid med oljeindustrien Utvikle energikrevende industri i Nord

Forts. mange muligheter i Nord Alternativ ilandføringsteknologi elektrisk med kabel Hydrogen som blir generert in situ bruk av kjent olje/gass-teknologi for ilandføring StatoilHydro

Landsdelen må gripe mulighetene nå Teknologisk gjennomførbart Bygge kompetanse i næringslivet og landsdelens FoU-miljøer gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid Utnytte landsdelens potensial til å skape kompetansearbeidsplasser i nord Sikre landsdelens deltagelse i utnyttelse av egne naturressurser Påvirkning mot myndighetene for å sikre at også Nord-Norge prioriteres

Forts. Samarbeid Samlet satsing fra energibransjen Felles nordnorsk satsing hver for oss er vi for små Fylkesoverskridende samarbeid Samarbeid med oljeindustrien Deltagelse i nasjonale og internasjonale prosjekter også for å utvikle egen kompetanse Gjennom samarbeid kan vi i nord yte felles påtrykk overfor sentrale myndigheter Nordnorsk Havkraft er instrumentet

Takk for oppmerksomheten Kilde: Vestas