Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010

Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010 SAK NR 086-2010 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV ORGANISERING AV BEHANDLINGEN AV ALVORLIG SKADDE PASIENTER TRAUMESYSTEM I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken om praktisk gjennomføring av traumesystem, basert på den nasjonale rapporten om traumesystem, til etterretning. 2. Anbefalingene om kvalitetskrav, i vedlagte tidsplan for gjennomføring av traumesystem, legges til grunn for videreutvikling og organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter i Helse Sør-Øst. 3. Det opprettes en regional koordinatorfunksjon tilknyttet det nasjonale traumesenteret ved Oslo universitetssykehus HF. 4. Det tas initiativ overfor alle regionale helseforetak til å utarbeide mandat for nasjonal samkjøring av traumesystemet. Hamar, 7. desember 2010 Bente Mikkelsen administrerende direktør Side 1 av 8

1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Helse Sør-Øst har sørge for -ansvar for et trygt og sammenhengende tilbud til de alvorlig skadde i regionen. Helse Sør-Øst har en nasjonal rolle i traumebehandlingen i Norge. Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus er landets største traumesenter, og det eneste i Norge som fyller kravene til et nivå 1 traumesenter etter amerikansk modell. Traumebehandlingen i Helse Sør-Øst forøvrig trenger en tydeligere koordinering, klarere retningslinjer og mer forutsigbar kompetanse for å sikre god kvalitet og forutsigbarhet. Traumer er en av de viktigste dødsårsakene hos unge, tidligere friske mennesker. NOU 1998:9 Hvis det haster.. anslo at 5000-6000 tapte leveår/år i Norge kunne vært unngått ved optimalisering av traumebehandling. Det er mange flere pasienter som overlever med betydelige følgetilstander enn det er pasienter som dør som følge av skade. En optimalisering av skadebehandlingen vil derfor ha betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det foreligger ikke nasjonale standarder for traumebehandling. På oppdrag fra de regionale helseforetakene har en arbeidsgruppe utarbeidet rapporten Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter traumesystem, datert 9.oktober 2007. Målsettingen var å oppnå så stor grad av forutsigbarhet og samordning av traumebehandlingen som mulig i hele landet. På grunn av de pågående omstillingene i Helse Sør-Øst har rapporten ikke blitt fulgt opp i sin helhet før nå i 2010. Forskning har vist at systematisert traumebehandling gir bedrede resultater, inkludert økt overlevelse for pasientene. Administrerende direktør foreslår at det innføres et traumesystem i Helse Sør-Øst, basert på anbefalingene i rapporten om organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter traumesystem. Traumesystemet definerer formelle kvalitetskrav til de sykehusene som skal kunne ta i mot potensielt alvorlig skadde pasienter. Helse Sør-Øst RHF har i nært samarbeid med Oslo universitetssykehus HF spesielt, og alle helseforetakene/sykehusene generelt, utarbeidet en konkretisering og en tidsplan for innføring av et traumesystem. Innføring av kravene skal bidra til at kvaliteten på tjenestene utvikles og forbedres i tråd med nasjonal kvalitetsstrategi også for hardt skadde pasienter, som innebærer at tjenestene skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) involvere brukerne og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelig og rettferdig fordelt Hovedprinsippet i omstillingsprogrammet - at pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene - er lagt til grunn. Administrerende direktør vil se til at innføringen av kvalitetskravene følges opp, ved blant annet opprettelse av en regional koordinatorfunksjon tilknyttet traumesenteret v/avdeling for traumatologi, Oslo universitetssykehus HF og gjennom fagrådet for prehospitale tjenester og akuttmottak sin oppfølging. Administrerende direktør vil også ta initiativ til at RHFene i fellesskap utarbeider et mandat til en arbeidsgruppe som skal tilse at implementering av traumesystemene regionalt samkjøres nasjonalt og følges opp. Side 2 av 8

2. Faktabeskrivelse 2.1 Traumerapporten fra 2007 Våren 2005 ble det på oppdrag fra fagdirektørene i de regionale helseforetakene nedsatt en interregional arbeidsgruppe for å se på organiseringen av hardt skadde pasienter i Norge. Bakgrunnen for arbeidet var blant annet initiativ fra Norsk kirurgisk forening (NKF) og Norsk anestesiologisk forening (NAF). Arbeidsgruppen behandlet følgende temaer: - Behovet for et nasjonalt traumesystem - Traumehåndteringen i dag - Erfaringer fra andre land - Definisjon/beskrivelse av et traumesystem, herunder forslag til struktur for et nasjonalt traumesystem o definisjon av minimumsstandarder o eventuelle skadetyper som bør behandles på et sted/få steder o forslag til system for akkreditering av sykehus - Oppbygging av et traumesystem, herunder o fremdriftsplan og organisering av arbeidet o kostnader. Arbeidet pågikk i perioden april 2005 til desember 2006, og var ledet av Olav Røise, nå klinikkleder, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus HF. Representanter fra de regionale helseforetakene og kommunehelsetjenesten deltok i arbeidsgruppen. Et traumesystem Det foreligger rikelig med litteratur fra de siste 30 årene som viser at systematisering av traumebehandling i regionale systemer, med traumesenter som ansvarlig for behandlingen av de alvorlig skadde og med ansvar for regional koordinering, bedrer behandlingsresultatene. Motsatt er det vist at mangel på denne type organisering gir suboptimal behandling og økt dødelighet. Helse Sør-Øst har en sentral og nasjonal rolle i traumebehandlingen i Norge, med Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus som landets desidert største traumesenter og det eneste i landet som fyller kravene til et nivå 1 traumesenter i USA. Traumerapporten beskriver 4 nivåer i behandlingskjeden: Prehospitaltjenesten Sykehus med traumefunksjon Traumesenter (ett regionalt traumesenter i Helse Sør-Øst) Rehabiliteringssykehus Behovet for kvalifisert traumebehandling starter på skadestedet. Ambulansepersonell må sikres opplæring og trening i ivaretakelse av traumepasienter. Traumesystemet skal utvikles på en slik måte at prehospitaltjenesten får klare retningslinjer for triage seleksjon og prioritering av pasientene. I hovedtrekk gjelder at pasienter som er ustabile eller har åpenbar alvorlig skade, skal til traumesenter dersom dette er mulig innen akseptabel tidsramme. Vanlig akseptert transporttid (fra skadested til sykehus) internasjonalt er 30 minutter, så det foreslås 30 minutter som akseptabel tid til traumesenter i Helse Sør-Øst. Det vil si at dersom man i valget mellom å kjøre en pasient direkte til det regionale traumesenteret eller til et lokalt sykehus med traumefunksjon, kjører man til traumesenteret dersom dette ikke tar mer enn 30 minutter. Forventer man at det vil ta mer enn 30 minutter transporterer man pasienten Side 3 av 8

først til det lokale sykehuset med traumefunksjon for stabiliserende behandling. Det foreligger lite vitenskapelig grunnlag for valgte tidsramme, men land med sammenliknbar økonomi, struktur og geografi har gjort disse vurderingene nylig (vedlegg 2 og 3). Med >30 minutter transporttid mellom de fleste enheter med akuttfunksjon i Helse Sør-Øst, er det medisinsk grunnlag for at de fleste enheter med akuttfunksjon i regionen bør fylle skisserte krav for å opprettholde traumefunksjon (minstekrav for mottak av potensielt alvorlig skadde). Ansvaret bør ligge på hvert helseforetak. Sykehus med traumefunksjon er et akuttsykehus med definert og etterprøvd minimumskompetanse og infrastruktur for å ta imot og behandle skadde pasienter, samt klare kriterier for overflytting av de alvorlig skadde til traumesenter. Traumesenteret har ansvar for fagutvikling og utvikling og vedlikehold av retningslinjer for traumesystemet og for å kvalitetssikre koordineringen og oppfølgingen av traumebehandlingen gjennom beskrevne behandlingsforløp. Målet er at de alvorlig skadde blir dirigert (triagert) til traumesenteret, evt via stabiliserende initialbehandling ved annet sykehus med traumefunksjon. Pasienter med behov for avansert rehabilitering bør tilstrebes overflyttet direkte fra traumesenter til rehabiliteringssykehus/avdeling. Helse Sør-Øst har en nasjonal funksjon og ansvar for Norges største traumesenter. Dette forplikter og understreker behovet for en nasjonal overbygning/koordinering for å sikre likeverdig behandling. Formålet med den foreslåtte traumehåndteringen i rapporten om nasjonalt traumesystem, er å gjøre behandlingen av alvorlig skadde pasienter bedre, mer forutsigbar og mer samordnet. Målet er å etablere en god og sammenhengende behandlingskjede, fra skadested til endelig behandling og rehabilitering. 2.2 Oppfølging av traumerapporten Det var en bred høringsrunde da rapporten var ferdig i 2007, og arbeidsgruppen gjorde korreksjoner etter denne. Rapporten ble også behandlet av AD-møtet til de regionale administrerende direktørene. I ettertid så arbeidsgruppen at rapporten på enkelte punkter kunne ha vært mer konkrete. I Helse Sør-Øst ble det derfor satt i gang en prosess med mål om å få frem de viktigste elementene i rapporten i en konkret regional oppfølgingsplan av den nasjonale rapporten. Som ledd i denne oppfølgingen i Helse Sør-Øst ble det arrangert en regional erfaringskonferanse 17.september 2010. Alle helseforetakene deltok med representanter fra hver lokalisasjon (underliggende sykehus/divisjon) med akuttmottak. I tillegg deltok Helsedirektoratet, Helsedepartementet og representanter fra det regionale fagrådet for prehospitale tjenester og akuttmottak. Brukerutvalget og konserntillitsvalgte var også invitert. Traumerapporten og konkretisering av kravene til et traumesystem ble presentert på erfaringskonferansen, samt forslag til tidsaspekt for innføring av kravene i de enkelte helseforetak. Forslagene om tiltak og krav er også basert på undersøkelser, erfaringer og løsninger fra land det er naturlig å sammenlikne oss med, samt fra erfaringer Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus har gjort under arbeid for regionen. Tilleggsmomenter som kom fram i diskusjonen er tatt med i fremstillingen. Diskusjonen bar preg av forståelse for behovet for en systematisering og konkrete tiltak, og tidsfrister ble drøftet i plenum. Side 4 av 8

I forbindelse med utarbeiding av rapporten i 2006-2007 ble det utført en spørreundersøkelse der alle sykehus med akuttfunksjon deltok. Resultatene av denne kan leses i rapporten. I forbindelse med erfaringskonferansen ble denne undersøkelsen gjentatt og det ble bekreftet at traumebehandlingen i Helse Sør-Øst fortsatt er uten tydelig koordinering, klare retningslinjer og forutsigbar kompetanse ved helseforetak utenom traumesenteret, men at bevisstheten er økt. Det er fortsatt slik at alle enheter med akuttfunksjon i Helse Sør-Øst tar imot og behandler potensielt alvorlig skadde pasienter. Forøvrig foreligger det ingen sikre tall på hvor mange og hvilke typer skadepasienter som behandles utenom Oslo universitetssykehus HF i Helse Sør-Øst på grunn av manglende registrering. Det nasjonale traumeregisteret vil på sikt kunne besvare disse spørsmålene. 2.3 Kvalitetskrav til sykehus med traumefunksjon På basis av det nasjonale utredningsarbeidet er det utviklet kvalitetskrav som minimumskrav for å opprettholde mottak for potensielt alvorlig skadde (vedlegg1). Kvalitetskravene er en konkretisering av de viktigste elementene i traumerapporten fra 2007 og angir anbefalinger om tiltak for helseforetakene innen sykehusområdet. Det anbefales også opprettelse av en stilling for en regional koordinator som kan rådgi helseforetakene. Oppfyllelse av kravene er en forutsetning for å kunne motta hardt skadde pasienter. Kartleggingen til erfaringskonferansen viste at bare ett akuttmottak oppfyller nesten alle kvalitetskravene (kompetanse og ressurser) til traumemottak i dag; Vestre Viken HF (Ringerike). Her oppgis de økonomiske omkostningene å være ca 100 000 kr per år for å opprettholde og sikre kvalitetskravene. Dette skulle innebære at kravene er innenfor rekkevidde for samtlige akuttmottak, men forutsetter at funksjonen prioriteres av sykehusledelsen sentralt og lokalt. Det er foreslått tidsfrister for å innfri kravene. Alle tidsfristene ble gjennomgått med representantene på erfaringskonferansen og ansett som oppnåelige. Administrerende direktør vil gjennomgå tidsfrister med helseforetakene før de gjøres endelig gjeldende. Tiltakene for å opprettholde traumefunksjon foreslås lagt til grunn for videreutvikling og organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter i Helse Sør-Øst og forutsettes finansiert innen eksisterende økonomiske rammer.. 2.4 Andre krav til traumesystemet Regional koordinator Det er foreslått å opprette en regional koordinator som en sentral del av traumesystemet. Regional koordinator rapporterer til avdeling for traumatologi og klinikkleder, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus HF og knyttes til følgende aktiviteter: - et formalisert traumenettverk opprettes med representanter fra alle sykehus med traumefunksjon i Helse Sør-Øst og representanter fra alle ledd i behandlingskjeden og ledes av regional traumekoordinator. Traumenettverket bør ha formalisert samarbeid med fagrådet for prehospitale tjenester og akuttmottak - koordinatoren blir bindeleddet mellom traumekoordinatorene i regionen og traumesenteret - naturlige oppgaver vil innbefatte: veiledning ved sykehusene om struktur, evaluering, opplæring, hospitering, registrering - vil mest sannsynlig kreve en fulltidsstilling - det er naturlig at regional koordinator er nært tilknyttet traumesenteret Side 5 av 8

- koordinator vil være naturlig bindeledd til andre regionale koordinatorer i en forhåpentligvis snarlig nasjonal samkjøring Evaluerings-/sertifiseringssystem Evaluerings-/sertifiseringssystem bør utredes innen utgangen av 2011 med sikte på etablering innen 1/6 2012. 2.5 Krav til traumesenteret i Helse Sør-Øst Krav til traumesenter er beskrevet i traumerapporten. Oslo universitetssykehus HF er Norges eneste traumesenter som fyller kravene til et nivå 1 traumesenter i henhold til amerikansk standard, med formalisert traumeenhet med dedikert personell, formalisert kvalitetssikringsog utdanningsprogrammer samt et aktivt forskningsmiljø. Et uformelt traumenettverk er opprettet i Helse Sør-Øst og det er gjort forarbeid overfor alle helseforetakene i regionen, noe som har økt interessen for traumatologi og forståelsen for systembehov. Avdeling for traumatologi er forberedt til å bistå for å vedlikeholde og bedre traumebehandlingen i Oslo universitetssykehus HF og i hele regionen. Innføring av kvalitetskravene i traumesystemet i helseforetakene forutsettes finansiert innen eksisterende økonomiske rammer. 2.6 Konsekvens og økonomisk utredning Traume er en av de viktigste dødsårsakene hos unge, tidligere friske mennesker. NOU 98 anslo 5000-6000 tapte leveår/år i Norge som kunne vært unngått ved optimalisering av traumebehandling. Det er mange flere pasienter som overlever med betydelige følgetilstander enn det er pasienter som dør som følge av skade. En optimalisering av skadebehandlingen vil derfor ha betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Samfunnsøkonomiske kostnader trafikkskader Kilde; Statens vegvesen og TØI, jf nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 1 Drept 33.072.000 1 hardt skadet 9.734.000 1 lett skadet 998.400 Oslo universitetssykehus HF har nylig vist at systematisering av traumebehandlingen øker overlevelsen signifikant. Oslo universitetssykehus HF har tidligere vist bedrede behandlingsresultater og færre komplikasjoner i undergrupper av traumepasienter. Det foreligger ikke registrering av skadebehandlingen i Helse Sør-Øst med unntak av Oslo universitetssykehus HF. Vedlikehold av struktur og kompetanse krever lønnsmidler til koordinator og legeressurs som beskrevet, samt midler til vedlikehold av kompetanse og til beskrevne kurs ved utskiftning av personell. De initiale kostnadene for å fylle kravene for traumefunksjon er størst, mens det vil koste mindre å vedlikeholde status. Stadig flere leger i Norge har nødvendige kurs. Muligheten for å oppfylle kvalitetskravene til kompetanse og ressurser i traumemottak skulle være innenfor rekkevidde for samtlige akuttmottak i Helse Sør-Øst. Kravene i seg selv virker ikke sentraliserende, men forutsetter at funksjonen prioriteres av sykehusledelsen. Side 6 av 8

3. Administrerende direktørs vurderinger Formålet med den foreslåtte organiseringen av hardt skadde - traumehåndteringen i rapporten om nasjonalt traumesystem, er å gjøre behandlingen av alvorlig skadde pasienter enda bedre og tilpasset den faglige og teknologiske utviklingen. Målet er å etablere en god og sammenhengende behandlingskjede, fra skadested til endelig behandling og rehabilitering. Alle helseforetak må ha traumefunksjon. Vanlig akseptert transporttid internasjonalt er 30 minutter. Med avstandene i Helse Sør-Øst vil det være medisinsk grunnlag for at de fleste akuttmottak i regionen bør fylle skisserte krav til traumefunksjon (minstekrav for mottak av potensielt alvorlig skadde). Ansvaret for hvilke underliggende akuttmottak som skal inneha traumefunksjon ligger på det enkelte helseforetak. Helse Sør-Øst RHF vil påse at kvalitetskravene til traumefunksjonen følges opp av helseforetakene, og at det enkelte helseforetaket avgjør hvilke akuttmottak som skal ha traumefunksjon. Prehospitale tjenester må involveres tidlig i prosesser og beslutninger om hvilke sykehus eller enheter som skal ha traumefunksjon og arbeidet skal inngå i sykehusområdet sine områdeplaner. Implementering av traumesystem vil også følges opp gjennom fagrådet for prehospitale tjenester og akuttmottak sitt arbeid med å gi råd knyttet til innføringen av triagesystem i Helse Sør-Øst. Implementering av traumesystem medfører behov for en regional koordinator. Kompetansekravene medfører ytterligere økt behov for ressurser til innsats/oppfølging/kurs fra traumesenteret som beskrevet under pkt 2.5.. Administrerende direktør er tilfreds med at styresaken så tydelig bygger på den nasjonale traumerapporten fra 2007, at kvalitetskravene er grundig gjennomgått under en regional erfaringskonferanse med helseforetakene og akuttmottakene17.september 2010, og at det har vært regionale traumemøter siste 3 år samt en rekke seminarer om systemutvikling ved helseforetakene i regionen. Saken er lagt frem i Brukerutvalget og for de konserntillitsvalgte før styrebehandling. Av hensyn til pasientenes behov, anser administrerende direktør det viktig at sykehusområdene implementerer anbefalingene om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem i de sykehusene som skal ha traumefunksjon i Helse Sør- Øst. Det må sikres at alle akuttmottak med traumefunksjon har nødvendig kompetanse og ressurser. Samtidig vil store avstander i noen av sykehusområdene gjøre det vanskelig å nå alle ambisjonene om tilgjengelighet til rask traumebehandling. Dette vil blant annet avhenge av dekningsgrad for luftambulansetilbudet. Side 7 av 8

Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Utrykte vedlegg: Vedlegg 2: Regional trauma systems: interim guidance for commissioners. The intercollegiate group on trauma standards. December2009 Vedlegg 3: Better practice guidelines Inter-Hospital Trauma Transfer In South West Sydney Area Health Service. An initiative of the Injury Advisory Committee. Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter traumesystem, datert 9.oktober 2007. Referanser: West JG, Trunkey DD, Lim RC. Systems of trauma care. A study of two counties. Arch Surg. 1979;114:455-460. Mackenzie EJ, Rivara FP, Jurkovich GJ et al. A national evaluation of the effect of traumacenter care on mortality. N Engl J Med. 2006;354:366-378. American College of Surgeons Committee on Trauma. Resources for the optimal care of the injured patient 2006. Chicago: American College of Surgeons; 2006 NCEPOD. Trauma: Who cares? A report of the National Confidential Enquiry into Patient Outcome and Death, 2007. http://www.ncepod.org.uk/2007report 2/Downloads/SIP_report.pdf (accessed 21 November 2007) Side 8 av 8