INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1. Eierskapspolitikk og eierskapsstrategi... 4 1.2. Kategorisering av selskapsformene... 4 1.3. Roller... 5 1.4. Nye regler om inhabilitet i forvaltningsloven fra 1. november 2011... 5 1.5. Eierskapsmeldingen 2011... 6 2 Oversikt over kommunalt eide selskap, foretak, m.v.... 7 3 Politisk og juridisk styringsgrunnlag... 8 3.1 Eierskapspolitikk... 8 3.2 Juridisk styringsgrunnlag... 11 4 Selskapene og andre samarbeider... 13 4.1 Aksjeselskaper, IKS, Andelslag, Pensjonskasse og Stiftelser... 14 4.1.1... 14 4.1.1.1 Gjøvik Kunnskapspark AS... 14 4.1.1.2 Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS... 14 4.1.1.3 Topro AS... 16 4.1.1.4 GLT-Avfall IKS... 18 4.1.1.5 Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS... 20 4.1.1.6 Innlandet Revisjon IKS... 22 4.1.1.7 Krisesenteret i Gjøvik IKS... 24 4.1.1.8 Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS... 24 4.1.1.9 Biblioteksentralen AL... 26 4.1.1.10 KLP Kommunal Landpensjonskasse... 28 4.1.2... 30 4.1.3... 30 4.1.4... 31 4.1.4.1 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS... 31 4.1.4.2 Randsfjordmuseene AS... 32 4.1.4.3 Andre Eierskap Tronhus... 34 4.1.5... 35 4.1.6... 36 4.1.6.1 Hov Møbel Eiendom AS... 36 4.1.6.2 Sølve AS... 36 Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 2 20.09.2012
4.1.7... 38 4.1.8... 38 4.1.9... 38 4.1.10 Vedlegg 1: Eierskapspolitikk gammel ordlyd.... 39 Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 3 20.09.2012
1 Innledning Eierskapsmeldingen er et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er skilt ut fra kommunen og lagt til et annet rettssubjekt. Når kommunen skiller ut virksomhet i selvstendige rettssubjekter og foretak innebærer det at den politiske styringslinjen endrer karakter, og den tradisjonelle forvaltningsstyringen erstattes av eierstyring. I 2009 vedtok kommunene i Gjøvik regionen en felles eierskapspolitikk, som skal sikre at kommunene fremstår som profesjonelle og gode eier. Disse overordnede prinsippene er styringsgrunnlaget for kommunalt eide selskaper og samarbeider. I 2012 gjennomfører regionen en omfattende styre- og eierskapsopplæring for styremedlemmer i kommunale selskaper, og kommunepolitikere. Opplæringen er i hovedsak finansiert av Kommunenes Sentralforbund. Opplæringen har medført tips og gode råd til noen endringer i utformingen av prinsippene. Rydding og klargjøring av hva styrerollen må passe på og hva eierrollen må passe på er sentrale endringer. Ny ordlyd og sortering er benyttet for å forstå denne rollefordelingen bedre. (Den gamle ordlyden følger som vedlegg). I henhold til vedtatte prinsipper skal rådmannen utarbeide en samlet eierskapsmelding en gang pr år med sikte på behandling i kommunestyret i løpet av høsten. Eierskapsmeldingen 2011 er utarbeidet felles for alle kommunene i Gjøvik regionen. Den enkelte kommune behandler politisk den del av meldingen som er aktuell for sin kommune. 1.1. Eierskapspolitikk og eierskapsstrategi Det kan være nyttig å skille mellom eierskapspolitikk og eierskapsstrategi. Med eierskapspolitikk forstås de overordnede premisser som kommunene har lagt til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eierandeler. Dette refererer seg til hva slags systemer, retningslinjer og rutiner kommunene har for utøvelse av sitt eierskap. Dette omfatter blant annet rutiner for rapportering, premisser for valg av styremedlemmer, vurderinger for valg av selskapsorganisering osv. Eierskapspolitikken som framgår av eierskapsmeldingen, utgjør rammeverket for kommunens eierstyring. Eierstrategiene vil utgjøre den politikk kommunen har overfor de ulike selskapene for å sikre at selskapene ivaretar de målsettingene som eierne har satt. Kommunene har utarbeidet eierskapspolitikken, og bør som et neste skritt vurdere å utarbeide eierstrategier for de enkelte selskaper. 1.2. Kategorisering av selskapsformene Det er etter hvert blitt vanlig å inndele formålet med kommunalt eierskap i to til tre hovedformer: Finansielt eierskap Politisk eierskap Blandingsforhold Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 4 20.09.2012
Hovedmålsettingen med finansielt eierskap er å oppnå økonomisk avkastning. Dette innebærer ikke nødvendigvis et kortsiktig perspektiv på eierskapet, men at bedriftsøkonomisk lønnsomhet ligger til grunn for selskapets arbeid. Et aksjeselskap vil normalt være mest aktuelt når kommunen har et rent finansielt motiv for sitt eierskap, men det er også andre fordeler med aksjeselskapsmodellen som gjør at kommunen velger denne selskapsformen, blant annet at flere kan være eiere også private. Et politisk eierskap er kjennetegnet av at formålet med eierskapet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver. Ved politisk eierskap vil selskapet være et gjennomføringsorgan for politiske målsettinger. For offentlige eiere kan den samfunnsmessige verdiskapningen være formålet bak verdiskapningen. Eksempelvis vil eierskap i en attføringsbedrift være politisk motivert. De fleste eierskap vil ha både en finansiell og en politisk dimensjon. Kommunens formål er både å ivareta de politiske mål og samtidig kreve avkastning på investert kapital. Dette kan være en krevende form for eierskap. Krav om avkastning, kombinert med krav om ivaretakelse av spesifikke samfunnssyn er ofte to motsetninger. For å ivareta god eierstyring er det derfor viktig at kommunestyret gir selskapet så klare styringssignaler som mulig. 1.3. Roller Kommunen som eier skal utøve sin eierstyring gjennom eierorganene som er representantskap og generalforsamling. Innenfor de rammer som eierorganene setter, skal styre sammen med daglig leder utvikle og lede selskapet. Styre settes sammen primært ut fra den kompetanse selskapet trenger for å realisere sine mål, og valg til styre bør skje etter arbeid fra en valgkomitè. Valgkomitèen bør ha et bevisst forhold til de nye habilitetsreglene. 1.4. Nye regler om inhabilitet i forvaltningsloven fra 1. november 2011 Også i offentlige eide selskaper blir man nå inhabil (ved politisk behandling) dersom man er styremedlem eller medlem i bedriftsforsamlingen, eller har en ledende stilling i et selskap som er part i saken. Endringen har ingen konsekvenser for de som sitter i representantskapet i selskapet, eller er kommunens representant på generalforsamlingen. Endringen har derimot betydning for ordførere og andre folkevalgte, rådmenn og andre ansatte i kommunen som sitter i styret eller ledelsen for offentlig eide aksjeselskaper (AS), og i interkommunale selskaper (IKS). Reglene har også betydning for interkommunale virksomheter etablert etter kommuneloven 27 om interkommunale styrer. Endringen har ingen betydning for kommunale foretak (KF) etter kommunelovens kap.11. Det samme gjelder vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b og 28c. Inhabilitet kan imidlertid være aktuelt etter 6 annet ledd. Endringene innebærer at man blir inhabil til å delta ved behandlingen av en sak hvor selskapet er part i saken, selv om selskapet er fullt ut offentlig eid. Samlet sett innebærer de nye reglene at når nye styrer/styremedlemmer skal velges bør man tenke igjennom hvilke konsekvenser det kan få hvis man velger sentrale politikere, rådmannen eller ledere i administrasjonen til styrer i selskaper. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 5 20.09.2012
1.5. Eierskapsmeldingen 2011 Eierskapsmeldingen 2011 er ment å være grunnlag for diskusjon i politisk fora om formål, selskapsstrategi og vedtektsrevisjon. Meldingen omhandler tre hovedpunkter: Oversikt over kommunenes virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeider Politisk (prinsipper for eierstyring) og juridisk styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformer. Fakta ark for hvert selskap. Dette er grunnlaget for å diskutere selskapets formål, strategi, og om vedtektene eventuelt bør endres. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 6 20.09.2012
2 Oversikt over kommunalt eide selskap, foretak, m.v. Kommunene har stor frihet i å organisere tjenestene slik de finner det hensiktsmessig enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettssubjekter. Kommunene i Gjøvik regionen har etablert 37 selskaper som selvstendige rettsubjekter. Selskaper Gjøvik S. Land N. Land Ø.Toten V.Toten Totalt KUF-fondet Innlandet AS 1 1 1 1 1 1 Topro AS 1 1 1 1 1 1 ATS Gjøvik/Toten AS 1 1 1 1 Mjøsmuseet AS 1 1 1 1 AS Oplandske Dampsk.s. 1 1 1 Eidsiva Energi AS 1 1 1 Dokkadeltaet N. Våtmark.s. AS 1 1 1 Randsfjordmuseene AS 1 1 1 AS Gjøvik Rådhus 1 1 AS Industribygg 1 1 GOA AS 1 1 AS Snertingdal Auto 1 1 AS Snertingdalshallen 1 1 Norsk Bane AS 1 1 Oplandske Bioenergi AS 1 1 Sølve AS 1 1 Dokka Møbler AS 1 1 Landsbyen Næringshage AS 1 1 Nordre Land Asvo AS 1 1 AS Sentrumsbygg 1 1 Synnfjell Øst AS 1 1 Vokks AS 1 1 Kapp Næringshage AS 1 1 Lena Produkter AS 1 1 Østre Toten Eiendomsselskap AS 1 1 Vestre Toten Rådhus AS 1 1 Raufoss Industripark III AS 1 1 Sum AS 13 5 10 9 5 26 GLT-Avfall IKS 1 1 1 1 1 1 Gjøvikreg. Helse og Miljøtilsyn IKS 1 1 1 1 1 1 Innlandet Revisjon IKS 1 1 1 1 1 1 Krisesenteret i Gjøvik IKS 1 1 1 1 1 1 SMISO Oppland IKS 1 1 1 1 1 1 Mjøslab IKS 1 1 1 1 Sum IKS 6 5 5 6 6 6 Biblioteksentralen AL 1 1 1 1 1 1 Sum AL 1 1 1 1 1 1 KLP - Kommunal Landspensjonskasse 1 1 1 1 1 1 Sum Pensjonskasser 1 1 1 1 1 1 Gjøvik Boligstiftelse 1 1 Østre Toten Boligstiftelse 1 1 1 Vestre Toten Boligstiftelse 1 1 1 Sum Stiftelser 3 0 0 1 1 3 Sum alle selskaper 37 I tillegg er det etablert 3 vertskommunesamarbeider (legevakt, innkjøp og tilsynsførerordning fosterhjem) som alle fem kommunene deltar i, samt 1 KF -kommunalt foretak (Totenbadet) som V. Toten har.
3 Politisk og juridisk styringsgrunnlag Utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter som IKS, SA (samvirkeforetak), og AS innebærer at den politiske styringslinjen endrer karakter. Den tradisjonelle forvaltningsstyringen erstattes av eierstyring. Eierstyringen utøves gjennom kommunens eierorgan som i IKS og SA er representantskapet og i AS er generalforsamlingen. Indirekte politisk styring 3.1 Eierskapspolitikk Alle kommunene i Gjøvik-regionen vedtok i 2009 en felles eierskapspolitikk som styringsgrunnlag for kommunalt eide selskaper og samarbeider. Punktene som ble vedtatt er senere presisert og sortert for å vise hva eierne skal passe på og hva styret skal passe på. Dette må eierne passe på: Ved etablering av nye selskaper skal selskapsform vurderes grundig. For å sikre god eierstyring skal kommunen gjennom representantskap og generalforsamling avklare strategiske og sentrale spørsmål med selskapets styre. Kommunen skal vurdere om det er behov for å avklare sentrale målsettinger med alle eller deler av de øvrige eiere for å sikre langsiktig forutsigbar drift og utvikling i form av eieravtaler. I alle selskaper med vesentlig økonomisk eller politisk interesse skal det avholdes eiermøter årlig. Eiermøte er selskapets arena for å drøfte felles strategi og utfordringer sammen med eierne. Her møtes selskapsstyret/-ledelse og eierne Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 8 20.09.2012
(representantskap/generalforsamling). Det anbefales å legge eiermøte i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte. Gjennom etablering av aksjonæravtaler/eieravtaler, eiermøter eller på annen måte må kommunen sikre at det i størst mulig grad er tverrpolitisk forankret den eierpolicy selskapene drives etter. Kommunens valgte eller nominerte eierrepresentanter skal representere kommunens syn. Valg til styre bør skje etter arbeid fra en valgkomitè. Valgkomiteen må ha et bevisst forhold til de nye habilitetsreglene. Valgkomiteen bør ha skriftlige retningslinjer som representantskap/generalforsamling har vedtatt. De som representerer kommunen i selskapenes representantskap/generalforsamling kan ha behov for avklaringer av vesentlige spørsmål. Dette gjøres ved en henvendelse til ordfører som drøfter dette med formannskapet og melder tilbake til representanten. Er det ikke tid til å konsultere formannskapet gir ordføreren tilbakemeldingen. Rådmannen bistår ordfører og kan svare på rent oppklarende spørsmål fra representanten. Rådmannen sørger for at en person i sin administrasjon har oversikt over selskapene kommunen er medeier i og kan gi svar på spørsmål. I selskaper der flere av kommunene i regionen er medeiere kan rådmennene fordele et hovedansvar mellom seg. I starten av hver valgperiode bør kommunen/-e avholde et kurs i styrearbeid for styremedlemmer i sine selskaper, og opplæring i eierskapsstyring for sine politikere. Kommunen bør tydelig skille kunde og eierrollen i de selskaper en går inn i. Ryddighet på dette er også viktig der selskapet er opprettet kun for å løse kommunens/-enes oppgaver. For å sikre god drift i våre selskaper bør kommunen ha en klar og uttalt utbyttepolitikk som står fast over noe tid. Eierne i våre selskaper skal likebehandles i forhold til informasjon og annet. Åpningsbalansen i selskapet skal være tilpasset selskapets oppgaver og den strategi som ligger til grunn for opprettelsen av selskapet. Selskapets styre skal sammensettes ut fra den kompetanse selskapet trenger for å realisere sine mål. Politisk kompetanse kan være, men trenger ikke være en slik kompetanse, det avhenger av selskapets mål og situasjon. Rådmannen utarbeider en samlet eierskapsmelding en gang pr år med sikte på behandling i kommunestyret tidlig høst. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 9 20.09.2012
Disposisjon for eierskapsmeldingen: Gjennomgang av hvert enkelt selskap med; - vedtektsfestet formål - eierandel - ledelse/styret - økonomiske nøkkeltall år 200x (bygges ut til 4 år) * sum driftsinntekter * driftsresultat * resultat før /etter skatt * sum omløpsmidler * sum anleggsmidler * sum egenkapital * sum gjeld Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende. Dette må styret i selskapet passe på: Kommunalt eide virksomheter skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i forhold til alle forhold det ikke av konkurransemessige hensyn må unntas offentlighet. For å sikre god selskapsstyring skal styre avklare strategiske og sentrale spørsmål med eier gjennom representantskap og generalforsamling. Styret har sammen med daglig leder ansvar for å utvikle og lede selskapet innenfor disse rammer. Det skal utarbeides en styreinstruks i alle selskaper med vesentlig virksomhet (antall ansatte/omsetning mv). Instruksen, som er et internt arbeidsdokument, utarbeides av styret. Alle kommunens selskaper skal ha en aktiv og bevisst holdning til etiske spørsmål, gjerne fastlagt i egne etiske retningslinjer. Styret bør tydelig skille kunde og eier. Ryddighet på dette er også viktig der selskapet er opprettet kun for å løse kommunens/-enes oppgaver. Eierne i selskapet skal likebehandles i forhold til informasjon og annet. Styret i kommunens selskaper setter opp en årlig plan for sitt arbeid herunder evaluering av seg selv og daglig leder. Samtidig bør styret sende en tilbakemelding til valgkomiteen, hvor det framgår hvilken kompetanse det er behov for i styret. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 10 20.09.2012
3.2 Juridisk styringsgrunnlag Det er i hovedsak tre selskaps- og foretaksformer som er aktuelle for kommunene ved utskillelse av virksomhet: Aksjeselskap (AS) reguleres av Lov om aksjeselskaper Interkommunale selskaper (IKS) reguleres av Lov om interkomm. selskaper Kommunale foretak (KF) reguleres etter Kommunlovens kap. 11 En fjerde foretaksform kan også være et alternativ å vurdere Samvirkeforetak (SA) reguleres av Lov om samvirkeforetak Et aksjeselskap reguleres av og kan eies av en kommune eller fylkeskommune alene sammen med andre kommuner og fylkeskommuner eller private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen. Et interkommunalt selskap eies bare av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er representantskapet. Et kommunalt foretak er ikke en egen juridisk person men en del av kommunen/fylkeskommunen som rettssubjekt og kommunen hefter for foretakets forpliktelser. Foretaket ledes av et styre som er utpekt direkte av kommune- eller fylkesstyret. Daglig leder står i linje under styret som igjen er underlagt kommunestyret. Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet på den ene side. På den annen side har ikke administrasjonssjefen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder 1. Et samvirkeforetak er en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på lignende måte. Avkastningen, bortsett fra en normal forrenting av eventuell innskutt kapital, blir stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ingen av medlemmene bærer personlig ansvar for foretakets forpliktelser. Samvirkeforetaket skal ha et styre på minst 3 medlemmer, og er underlagt krav til kjønnsrepresentasjon etter nærmere regler. Samvirkeloven som ble vedtatt 1.1.2008, stiller krav til hva stiftelsesdokumentet og vedtektene minst skal inneholde. Et samvirkeforetak må alltid stiftes av minst to personer og skal alltid ha minst to medlemmer. Både fysiske og juridiske personer kan være stiftere. Dersom det er fastsett i vedtektene at foretaket skal ha representantskap, skal representantskapet velges av årsmøtet. Styremedlem, daglig leder og revisor kan ikke være medlem av representantskapet. 1 Det er et unntak fra hovedregelen om at administrasjonssjefen ikke har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder. Etter KL 72 nr 1 kan administrasjonssjefen instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 11 20.09.2012
Kommunene står fritt i å samarbeide på ulike områder uten at det er overdratt beslutningsmyndighet eller representasjonskompetanse ved bruk av kommunelovens 27. Vertskommunesamarbeid ble innarbeidet i Kommunelovens 28 i 2007. Dette er utviklet for samarbeid mellom kommunene på områder av forvaltningsmessig karakter. Et vertskommunesamarbeid har to varianter, enten administrativt vertskommunesamarbeid eller med felles folkevalgt nemd. Stiftelser. Kommuner og fylkeskommuner står også fritt til å etablere stiftelser (Stiftelsesloven av 2001). Oppretterne (kommunen/fylkeskommunen) står fritt til å fastsette formålet, og stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Stiftelser har til forskjell fra selskapene (IKS og AS), ingen eiere. Verken oppretteren eller andre kan med grunnlag i eiendomsretten utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd. Eieren kan imidlertid få betydelig innflytelse på stiftelsen ved å etablere en rådsforsamling med oppgaver og myndighet som beskrevet i 36 o stiftelsesloven. Eierne står ikke fritt til å løse opp stiftelsen, og dette er ingen organisasjonsform hvis kommunen ønsker å utøve eierstyring og opprette en økonomisk interesse i de verdier som er knyttet til virksomheten. Kommunene har også et kontroll- og tilsynsansvar overfor sine eierinteresser i selskaper. I 2004 ble det tatt inn bestemmelser om selskapskontroll i Kommunelovens kap. 12. Disse bestemmelsene gir kontrollutvalgene en selvstendig rolle i forhold til eierne og selskapsledelsen. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 12 20.09.2012
4 Selskapene og andre samarbeider Dette kapitlet omhandler alle selskaper og samarbeider som kommunene er medeiere i. Hvert selskap presenteres i et fakta-ark hvor offisielle data er hentet fra Brønnøysundregistrene supplert med opplysninger direkte fra selskapene der det har vært behov for det. Vurderinger er gjort med bakgrunn i den informasjonen som er samlet. Flere opplysninger om selskapene er å finne på nettstedet http://www.proff.no. For øvrig ønskes tilbakemelding dersom det oppdages vesentlige feil og mangler i de selskapsdata som presenteres. Ris, ros og tips til forbedringer imøtesees, og er viktige bidrag i å utvikle eierskapsmeldingen. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 13 20.09.2012
4.1 Aksjeselskaper, IKS, Andelslag, Pensjonskasse og Stiftelser 4.1.1 Selskaper/samarbeider som alle kommunene i Gjøvik, Land og Toten har i fellesskap. 4.1.1.1 Gjøvik Kunnskapspark AS Selskapet er solgt sommeren 2011. Kommunene er ikke lenger eiere og opprinnelig innskutt kapital er tapt. 4.1.1.2 Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS Vedtektsfestet formål: Selskapet driver ikke virksomhet. Selskapets formål er å bidra til kompetanseheving for sikring og utvikling av trygge og gode bo- og arbeidsplasser i Innlandet (Hedmark og Oppland) gjennom å yte økonomisk støtte. Økonomisk støtte ytes primært til det faglige utviklingsarbeidet på master- og doktorgradsnivå for etablering av et universitet i Innlandet, basert på de tre høgskolene i Innlandet (Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik). Det kan også gis støtte til forskning og høgskole-/universitetsrelatert utviklingsarbeid på høyt nivå til nytte for institusjonene selv, næringslivet og det offentlige, samt til utvikling av desentralisert høgskole-/universitetsutdanning innen rammen av et universitet i Innlandet. Det kan også gis støtte til andre konkrete kompetanse- og forskningsrelaterte tiltak på høyere nivå i Innlandet. Ledelse: Daglig leder Sigurd Skage (f 1955) Styrets leder Audun Tron (f 1945) Ny styreleder reg. 15.8.2011: Reidar Åsgård (f 1943) Flere opplysninger på http://www.proff.no/roller/kompetanse-universitets-og-forskningsfondet-i-innlandet- as/hamar/-/989518496/ /989518496/ Eierandel: Gjøvik Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Nordre Land kommune Søndre Land kommune Andre 8,71 % 1,63 % 1,63 % 0,82 % 0,82 % 86,39 % Andre Tot en Land Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 14 20.09.2012
Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt 12 000,0 10 000,0 8 000,0 6 000,0 4 000,0 2 000,0 - - (5) (10) (15) (20) (25) (30) Kompetanse-, universitets-, og forskningsfondet i innlandet AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter - - 10 000 3 500 Resultat før og etter skatt (4 072) (14 181) (12 775) (28 044) Anleggsmidler - - - - Omløpsmidler 137 937 144 860 127 517 96 980 Egenkapital 122 115 113 934 101 539 73 495 Gjeld 15 822 30 926 25 977 22 785 Bokført egenkapital/totalkapital 88,5 % 78,7 % 79,6 % 76,3 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Vår region har gått inn med 25 mill kr til fondet som har en målsetting om å nå 300 mill kr som et bidrag til å realisere utvikling av et innlandsuniversitet. Det har heller ikke i 2011 lykkes å komme helt i mål med å samle inn disse midlene, bidragene fra næringslivet og noen kommuner mangler. Den faglige utviklingen fortsatte i 2011 med gode utsikter til å nå de mål prosjektet hadde satt seg. Imidlertid ble det våren 2012 ikke oppnådd enighet om modell for gjennomføringen av fusjon mellom de tre høyskolene slik forutsetningen var. På generalforsamling i juni 2012 ble det derfor vedtatt å oppløse fondet og betale tilbake til eierne de resterende midler, dette utgjør ca 100 mill eller nærmere halvparten av innskutt kapital. For fortsatt å bidra til faglig utvikling vil det seinere i høst bli fremmet en egen sak der det vurderes om kommunen sammen med blant annet fylkeskommunen skal fortsette den økonomiske støtten til dette arbeidet. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 15 20.09.2012
4.1.1.3 Topro AS Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er å eie og drive arbeidsmarkedsbedrifter. Ved produksjon, servicenæring og annen virksomhet å avklare og kvalifisere yrkeshemmede med sikte på formidling til ordinært arbeidsliv eller utdanning. Bedriften kan også gi tilbud om varig sysselsetting. Ledelse: Daglig leder Kai Korsen (f 1950) Ny daglig leder reg. 23.11.2011: Sigmund Egner (f 1945) Ny daglig leder reg. 16.05.2012: Rune Midtun (f 1957) Styrets leder Sigmund Egner (f 1945) Flere opplysninger på http://www.proff.no/roller/topro-as/gj%c3%b8vik/elektronikkproduksjon-ogprodukter/z0i45m66/ Eierandel: Gjøvik kommune 28,89 % Østre Toten kommune 6,93 % Vestre Toten kommune 10,40 % Nordre Land kommune 6,07 % Søndre Land kommune 15,68 % Andre 32,03 % Andr e S. Land Gj øvi k Ø. T oten V. T oten N. Land Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt 290 280 270 260 250 240 230 220 210 200 12 10 8 6 4 2 - (2) (4) (6) TOPRO AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter 231 683 251 099 262 839 277 038 Resultat før skatt 9 406 10 248 (3 623) (4 547) Årsresultat 10 180 (3 694) -4477 Anleggsmidler 89 535 103 549 101 153 98 596 Omløpsmidler 71 276 74 332 82 440 97 566 Egenkapital 91 625 101 805 98 098 93 856 Gjeld 69 186 76 076 85 495 102 306 Bokført egenkapital/totalkapital 57,0 % 57,2 % 53,4 % 47,8 % Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 16 20.09.2012
Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Selskapet konkurrerer i et marked hvor hovedutfordringen er å være konkurransedyktig på pris. Det markedsføres etterligninger av selskapets produkter i markedet ofte til svært reduserte priser. Styrets leder uttaler på selskapets hjemmeside at selskapet står overfor krevende omstillingsprosesser, og at Topro må endre seg for å henge med i konkurransen om hjelpemidler. Bedriften må dessuten tilpasse seg nye rammevilkår for attføringsbedrifter som det offentlige vil komme med om et år eller to. Kommunene ble i sommer invitert til å delta i en strategisamling og inn i en strategiprosess, hvor eierne kan tilkjennegi sin motivasjon for å eie og hvilke forventninger en har til selskapet framover. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 17 20.09.2012
4.1.1.4 GLT-Avfall IKS Vedtektsfestet formål: Formålet med GLT-Avfall IKS er på vegne av eierkommunene å drive avfallshåndtering bestående av innsamling, transport, behandling og omsetning innenfor de til enhver tid gjeldende konsesjonsvilkår og markedsmessige forhold. Selskapet skal sørge for at det både ved utbygging og drift av de interkommunale avfallsløsningene, legges vekt på de miljømessige forhold i tråd med myndighetenes krav. Etter anmodning fra en eller flere av kommunene kan selskapet ta på seg oppgaver som det er naturlig å utføre. På eget initiativ skal selskapet analysere situasjonen i avfallssektoren og komme med tilrådninger om nye tiltak eller endringer. GLT-Avfall IKS kan tegne selskaper som er organisert i henhold til norsk aksjelovgivning, alene eller i samarbeid med andre, opprette samarbeid eller IKS med andre kommuner eller IKS, når disse driver innen avfallsrelatert virksomhet. GLT- Avfall IKS kan også påta seg oppgaver for andre kommuner eller selskaper Ledelse: Daglig leder Morten Bratlie (f 1948) Ny daglig leder reg. 9.7.2012: Frank Albert Møller (f 1955) Styrets leder Frank Albert Møller (f 1955) Ny styreleder reg. 9.7.2012: Kjetil Bjørklund (f 1967) Flere opplysninger på http://www.proff.no/bransjes%c3%b8k?q=glt-avfall&x=44&y=20 Eierandel: Ny fordeling reg.9.7.2012 Gjøvik kommune 41,69 % 42,03 % Østre Toten kommune 21,30 % 21,19 % Vestre Toten kommune 18,61 % 18,57 % Nordre Land kommune 9,78 % 9,74 % Søndre Land kommune 8,62 % 8,47 % 100,00 % 100,00 % Økonomiske nøkkeltall: S. Land N. Land V. T oten Ø. T oten Gj øvi k Driftsinntekter Resultat før skatt 50 48 46 44 42 40 38 36 4 3-1 2 (1) (2) (3) (4) (5) (6) Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 18 20.09.2012
GLT-Avfall IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter 46 221 41 212 47 836 44 885 Resultat før skatt (2 471) (4 697) 2 964 524 Årsresultat 463 (13 449) 2 964 524 Anleggsmidler 69 694 86 843 83 772 88 049 Omløpsmidler 19 333 21 764 32 479 19 047 Egenkapital 50 064 36 615 39 579 46 829 Gjeld 38 963 71 992 76 672 60 267 Bokført egenkapital/totalkapital 56,2 % 33,7 % 34,0 % 43,7 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Fra årsmeldingen om fremtidsutsikter, utfordringer og økonomi: Det er snart 20 år siden de nasjonale mål for en miljøvennlig avfallsbehandling ble trukket opp basert på følgende strategi (Stortingsmelding nr.44, 91-92): Hindre at avfall oppstår Fremme gjenvinning En mest mulig miljøvennlig behandling av restavfallet Avfallsmarkedet har siden den gang gjennomgått en omfattende utvikling med betydelig endringer av rammevilkårene. I dag snakkes det om et avfallshierarki som i prioritert rekkefølge består av: Avfallsreduksjon Ombruk Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponering Selv om man i hele GLT-regionen lenge har vært gode på materialgjenvinning, er det ikke til å fornekte at store inntekter for GLT-Avfall Iks har kommet fra det laveste trinnet av avfallhierarkiet, nemlig fra deponeringen av restavfallet. Tidene med gode inntekter fra deponering av restavfall er nå over i og med deponiforbudet som ble innført fra 1. juli 2009. GLT-Avfall Iks valgte likevel å bygge ut etappe III ved deponiet i Dalborgmarka. Dette var et bevist valg ut fra at det i fremtiden vil være en til dels betydelig avfallstonnasje som ikke kan håndteres på annen måte enn legges på et deponi. Dalborgmarka fremstår i dag som et topp moderne deponi og vil i fremtiden sannsynligvis være det eneste godkjente deponiet i Oppland. Levetiden for deponiet er forventet å vare minst frem til år 2050. Avfallsområdet er fortsatt i utvikling med omfattende omlegginger som konsekvens. Dette merkes godt ved deponiet i Dalborgmarka hvor ca. 50 % av restavfallet er blitt borte i løpet av perioden 2008-2010. Når ca. 80 % av det gjenværende restavfallet i 2011 skal vekk fra deponiet og over til energigjenvinning, sier det seg selv at GLT-Avfall som selskap står overfor store utfordringer. Oppgavene har endret seg fra mottak og deponering, via mottak, gjenvinning og deponering, til dagens løsning som består av mottak, sortering, gjenvinning, omlasting til energi og til slutt deponering av en liten rest-tonnasje. Dette er kostnadskrevende, men forhåpentlig er miljøet en vinner i denne prosessen. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 19 20.09.2012
Økonomi Virksomhetskontroll som Tollregionen Øst-Norge utførte høsten 2008, resulterte i et krav om innbetaling av etterberegnet sluttbehandlingsavgift til staten på til sammen 8,75 mill. kr. inklusive en administrativ bot på 500.000 kr. og renteberegning. Resultatet i denne saken er fortsatt ikke avklart, og saken kommer opp i Gjøvik Tingrett i oktober. Etter revisors henstilling ble avgiftskravet fra Tollregionen utgiftsført i regnskapet for 2009 som ekstraordinære driftskostnader og midlertidig finansiert med lånemidler. Dette er det ikke anledning til, noe som ble påtalt av revisor. Ved avslutningen for 2010 sto beløpet fortsatt som lånefinansiert. Det er imidlertid fattet vedtak i selskapets representantskap om at beløpet skal belastes etterdriftsfondet, noe som ble effektuert i 2011. Med utgangspunkt i en betydelig forlengelse av deponiets levetid ansees det uproblematisk å bygge opp et tilstrekkelig etterdriftsfond innen driften i Dalborgmarka en gang i fremtiden skal avsluttes. Revisor er uenig i at finansiering av avgiftskravet fra Tollmyndighetene er belastet etterbruksfondet. Fra daglig leder: Når det gjelder spesielle utfordringer for selskapet i fremtiden kan kort nevnes: Det brukes en del ressurser på å se på samarbeid rundt Mjøsa Med GLØR (Lillehammer-regionen), HIAS (Hamar-regionen) og SØIR (Elverumsregionen), men prosjektet har foreløpig ikke ført til konkrete resultater. Toll og avgiftssaken fra 2008-2009 er ennå ikke avgjort. Den kommer opp i Gjøvik Tingrett 23.-25. oktober. Her dreier det seg om over 8 mill. som vi har saksøkt staten ved Toll- og Avgiftsdirektoratet. Utfallet er derfor svært viktig. Ellers foregår det tilpassing i hele bransjen etter de nye rammebetingelsene hvor deponiforbudet ble innført og forbrenningsanlegg for restavfall ble bygd på Trehørningen ved Hamar. Ting begynner å sette seg, men det er betydelig uro og posisjonering spesielt innen de private aktørene på næringsavfallssiden. Derfor må vi være aktive, ellers blir vi en konsekvens av hva de andre bestemmer seg for og kan kun ta oss av resten av avfallet dvs det de andre aktørene ikke vil ha noe med å gjøre. Fra rådmannen: Det er avgjørende viktig at selskapet utvikler en ny strategi for hvordan selskapet skal drives i tiden framover uten at regionens innbyggere får en kraftig økning i sine renovasjonsgebyrer. Dette er hovedutfordringen for styret og ledelsen, og kommunestyrene må bli involvert i løpet av denne prosessen. 4.1.1.5 Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er å utføre forvaltingsoppgaver og drive opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet i samsvar med følgende lover: - Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, - Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer, kapittel 7, 7-1 og 2 - Lov av 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig og sosial beredskap, - Lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 20 20.09.2012
Selskapets ansvar og myndighet er bestemt av delegasjon og oppdrag fra hver av de deltakende kommunene. Etter vedtak i styret og representantskapet kan selskapet også ta opp andre oppgaver enn de som omfattes av lovene nevnt ovenfor. Ledelse: Daglig leder Jon Thams Brevik (f 1947) Styrets leder Odd Syversen (f 1953) Eierandel: Gjøvik kommune 40,4 % Østre Toten kommune 21,6 % Vestre Toten kommune 18,7 % Nordre Land kommune 10,2 % Søndre Land kommune 9,1 % Økonomiske nøkkeltall: S. Land N. Land V. T oten Ø. T oten Gj øvi k Driftsinntekter Resultat før skatt 3 3 3 3 3 3 3 3 3 0,20 0,10 - (0,10) (0,20) (0,30) (0,40) Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter 2 748 2 847 2 981 2 837 Resultat før skatt (80) (210) 96 (350) Årsresultat (80) (210) 96 (350) Anleggsmidler 2 893 3 054 3 299 2 468 Omløpsmidler 1 898 1 234 1 698 1 390 Egenkapital 994 690 696 277 Gjeld 3 797 3 598 4 300 3 581 Bokført egenkapital/totalkapital 20,7 % 16,1 % 13,9 % 7,2 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Gran kommune vil også inngå i samarbeidet fra 2013 noe som er positivt for selskapet. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 21 20.09.2012
4.1.1.6 Innlandet Revisjon IKS Vedtektsfestet formål: Innlandet Revisjon har som oppgave å utføre revisjon i kommuner i henhold til Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 med senere endringer, og skal sikre de deltakende kommuner revisjon i egen regi. Innlandet Revisjon skal tilby deltakerne tjenester i samsvar med Forskrift om revisjon. Arbeidsområdet er nærmere definert i samme forskrift. Selskapet kan også tilby sine tjenester til andre kommuner og virksomheter som fører regnskap etter de kommunale regnskapsprinsippene, samt i andre virksomheter der selskapet er valgbar som revisor. Selskapet skal levere sine tjenester til selvkost, og har ikke erverv til formål. Avtale om revisjon inngås mellom oppdragsgiverne og selskapet ved daglig leder. Ledelse/Styret: Daglig leder Bjørg Hagen (f 1966) Styrets leder Arne Botten (f 1940) Flere opplysninger på http://www.proff.no/roller/innlandet-revisjoniks/lillehammer/revisjonstjenester/z0i482bf/ Eierandel: Det er ikke skutt inn kapital fra deltakerne. Aksjonærer: Navn Ant aksjer Andel i % Oppland Fylkeskommune 380000 19% Gjøvik Kommune 313400 15.67% Lillehammer Kommune 285400 14.27% Østre Toten Kommune 166800 8.34% Gran Kommune 149200 7.46% Vestre Toten Kommune 143400 7.17% Lunner Kommune 96400 4.82% Nordre Land Kommune 78800 3.94% Jevnaker Kommune 72200 3.61% Gausdal Kommune 70400 3.52% Søndre Land Kommune 68800 3.44% Nord-Fron Kommune 67400 3.37% Øyer Kommune 55400 2.77% Ringebu Kommune 52400 2.62% (meldt seg ut 28.4.2011) Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 22 20.09.2012
Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Driftsinntekter 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 Innlandet Revisjon IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter 11 663 12 577 13 331 13 221 Resultat før skatt 186 233 1 242 1 091 Årsresultat 190 233 330 1091 Anleggsmidler 548 564 598 583 Omløpsmidler 5 520 5 472 7 041 7 183 Egenkapital 2 949 3 182 3 512 4 513 Gjeld 3 119 2 854 4 127 3 253 Bokført egenkapital/totalkapital 48,6 % 52,7 % 46,0 % 58,1 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Siden 2006 er det årlig inngått egen oppdragsavtale mellom hvert kontrollutvalg og Innlandet Revisjon IKS som regulerer bl.a. omfang av revisjonstjenestene det enkelte år. Sist gjeldende avtale er revidert 19. april 2012. Fra avtalen: Kommunen ivaretar sine lovpålagte revisjonstjenester ved deltakelse i selskapet Innlandet Revisjon IKS. Innlandet Revisjon IKS skal yte eierkommunene revisjon i egenregi til selvkost. Det skal inngås oppdragsavtaler mellom oppdragsgiver og selskapets daglige leder. Kommunestyret/fylkesting har delegert til kontrollutvalget å inngå oppdragsavtale med selskapet. Kontrollutvalget og Innlandet Revisjon IKS har felles mål at revisjonstjenestene skal være til konkurransedyktig pris og kvalitet. Innlandet Revisjon IKS har en uttalt strategi å være kompetent og kundeorientert. Oppdragsansvarlig revisor for både regnskaps- og forvaltningsrevisjon skal oppfylle kravene til utdanning og praksis. Revisjonsteamene skal ha tilfredsstillende kompetanse og være uavhengige. Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon skal gjennomføres i henhold til lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk. Forvaltningsrevisjon skal gjennomføres i henhold til standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisor skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til kontrollutvalget jf. pkt. 4. Innlandet Revisjon IKS skal delta i landsomfattende prissammenligning, benchmarking. Kontrollutvalget skal orienteres om resultatet av prissammenligningen. Utvalgets ansvar for tilsyn med revisjonen ivaretas gjennom oppfølging av oppdragsavtalen med vedlegg. Oppdragsavtalen med vedlegg fokuserer på kvalitet og Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 23 20.09.2012
kostnad. Med kvalitet menes blant annet revisors kvalifikasjoner og faglig utførelse samt kommunikasjon mellom revisor og kontrollutvalg. 4.1.1.7 Krisesenteret i Gjøvik IKS Vedtektsfestet formål: Krisesenterets formål er å oppfylle kommunenes forpliktelser etter Lov om kommunale krisesentertilbod av 19.06.2009, jfr. Lovens 1: Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller trusler om vald i nære relasjoner. Ledelse: Daglig leder: Heidi Olden Eng (f 1960) Styreleder: Anne Bjertnes Eierandel Deltakerkommunene har lik eierandel i selskapet, delt på det antall deltakere. Gjøvik 1/5 Østre Toten 1/5 Vestre Toten 1/5 Nordre Land 1/5 Søndre Land 1/5 Foreløpig ikke registrert på nytt som IKS i Brønnøysund. Papirer er sendt inn og styreleder følger opp saken. 4.1.1.8 Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS Vedtektsfestet formål: Støttetilbud til ungdom over 16 år, kvinner og menn som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep, til støttepersoner for incestutsatte barn og voksne, og til de som ønsker informasjon og veiledning. Støttesenteret skal være et lavterskeltilbud der målet er å gi råd, støtte, veiledning og hjelp til brukere basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette kan skje gjennom enesamtaler, og ulike former for aktiviteter og selvhjelpsgrupper. De ansatte skal bidra til å kartlegge hvilke tilbud på senteret og i det offentlige hjelpeapparat den enkelte bruker har behov for. Senteret skal drive forebyggende arbeid, informasjon og rettledning til andre instanser. Ledelse: Daglig leder Bente Brudal (f 1955) Styrets leder Helene Magnus (f 1954) Ny styreleder reg. 9.7.2012: Hanne Solfrid Glemmestad (f 1970) Flere opplysninger på http://www.proff.no/roller/st%c3%b8ttesenter-mot-incest-og-seksuelle-overgrepoppland-iks/gj%c3%b8vik/oppf%c3%b8ringer-uten-bransjetilknytning/z0i3opyq Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 24 20.09.2012
Eierandel Deltakere Endring Endring med delt ansvar: Andel reg. 28.3.2012 reg. 9.7.2012 Gjøvik 32,66 % 1/11 1/14 Vestre Toten 14,74 % 1/11 1/14 Østre Toten 16,82 % 1/11 1/14 Nordre Land 7,86 % 1/11 1/14 Søndre Land 6,94 % 1/11 1/14 Etnedal 1,63 % 1/11 1/14 Nord-Aurdal 7,47 % 1/11 1/14 Sør- Aurdal 3,73 % 1/11 1/14 Øystre Slidre 2,59 % 1/11 1/14 Vestre Slidre 3,70 % 1/11 1/14 Vang 1,86 % 1/11 1/14 Jevnaker 1/14 Gran 1/14 Lunner 1/14 Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0,40 0,20 - (0,20) (0,40) (0,60) (0,80) Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter 1 221 1 739 2 168 2 298 Resultat før skatt (700) 30 2 194 Årsresultat (700) 30 2 198 Anleggsmidler 261 263 189 155 Omløpsmidler 440 472 599 832 Egenkapital 450 482 486 684 Gjeld 251 253 302 302 Bokført egenkapital/totalkapital 64,2 % 65,6 % 61,7 % 69,4 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Bidragene fra kommunene, sammen med støtte fra Oppland fylkeskommune og Helse Sør-Øst utgjør 20 % av driftsgrunnlaget, mens staten står for de resterende 80 %. Tilbudet er gratis til alle innbyggere i Oppland fylke. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 25 20.09.2012
4.1.1.9 Biblioteksentralen AL Vedtektsfestet formål: Biblioteksentralen skal være et serviceorgan for alle typer offentlige biblioteker. BS har til oppgave å være hovedleverandør av alle produkter og tjenester til biblioteker og lignende institusjoner. I tillegg kan BS delta i/etablere virksomhet med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskapsmarkedet. BS skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at andelseiernes interesser ivaretas på beste måte. BS har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten - herunder heller ikke for medlemmene jfr. 15. Ledelse: Daglig leder Børge Hofset (f 1948) Styrets leder Siri Austeng (f 1944) Flere opplysninger på http://www.proff.no/roller/biblioteksentralen-al/oslo/kurs-og-skoler/z0i42wzm/ Eierandel: Av totalt 3814 andeler eier: Gjøvik 24 andeler Søndre Land 5 andeler Nordre Land 5 andeler Østre Toten 12 andeler Vestre Toten 11 andeler Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt 600 500 400 300 200 100-25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 26 20.09.2012
BIBLIOTEKSENTRALEN AL (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter 110 672 566 857 505 403 478 755 Resultat før skatt 2 832 17 455 18 229 21 446 Årsresultat 2 832 9 579 12 927 15323 Anleggsmidler 51 145 56 416 59 442 52 582 Omløpsmidler 69 449 126 348 141 475 158 523 Egenkapital 95 242 103 994 109 314 124 636 Gjeld 25 352 78 770 91 604 86 471 Bokført egenkapital/totalkapital 79,0 % 56,9 % 54,4 % 59,0 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: I årsmeldingen for 2011 sier styret følgende: Bruk av anbud og sterkere konkurranse kombinert med økte kundekrav, har de siste årene medført stort press på selskapets inntektsmarginer. Samtidig skjer det store endringer i bok- og kunnskapsmarkedet drevet av teknologisk innovasjon og endrede rammevilkår. Sammen med en presset kommuneøkonomi vil denne utviklingen stille store krav til kapital, kompetanse, markedsforståelse og evne til kostnadseffektiv drift. BS er godt rustet til å møte utviklingen. Selskapet har en solid økonomi og medarbeidere med god kompetanse. Gjennom oppbygging og utvikling av datterselskaper framstår BS konsern som en enhet som kan levere produkter, løsninger og tjenester på en rekke områder til bibliotek, skoler og andre deler av offentlig sektor. BS har de siste par årene investert store ressurser i nye produkter samt forbedring av service og leveringskvalitet, videreutvikling av administrative systemer og løsninger for kundene. I løpet av 2012 vil bl.a. selskapet lansere en løsning for utlån av digitale medier fra bibliotekene. I tiden framover ser styret det som en prioritert oppgave å styrke selskapets konkurranseevne ytterligere. Fokusering på kostnadseffektiv drift og sikring av strategisk viktig kompetanse blir helt sentrale oppgaver. Styret ser det også som viktig å videreutvikle virksomheten i hele BS konsern. Styret mener at BS er både finansielt og personalmessig godt rustet til å møte disse utfordringene. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 27 20.09.2012
4.1.1.10 KLP Kommunal Landpensjonskasse Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. Ledelse: Daglig leder Sverre Thornes (f 1960) Styrets leder Arne Øren (f 1943) Flere opplysninger på http://www.proff.no/roller/klp-kommunallandspensjonskasse/bergen/oppf%c3%b8ringer-uten-bransjetilknytning/z0i1sz8d/ Eierandel: Kommunal Landspensjonskasse er et gjensidig selskap, og har ikke eiere i tradisjonell forstand, men selskapsmedlemmer. Selskapsmedlemmene i KLP er alle kunder som har offentlig tjenestepensjonsordning i selskapet. KLPs kunder og eiere/selskapsmedlemmer består av kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og selvstendige virksomheter tilknyttet offentlig sektor Medlemmene plikter å betale egenkapitaltilskudd i den utstrekning det er nødvendig for å gi KLP tilfredsstillende soliditet. Våre kommuner har følgende egenkapitalinnskudd i selskapet ved utgangen av 2011: Egenkapitalinnskudd Tall i 1000 kr. Gjøvik 29 267 Søndre Land 11 680 Nordre Land 10 167 Østre Toten 17 740 Vestre Toten 14 726 Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt 45 000 000 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000-900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 28 20.09.2012
Kommunal Landspensjonskasse (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter 23 380 000 35 195 000 38 196 000 31 844 000 Resultat før skatt 348 000 775 000 524 000 133 000 Årsresultat 348 000 738 000 503 000 1 289 000 Anleggsmidler 147 449 000 163 655 000 303 009 000 291 572 000 Omløpsmidler 57 533 000 94 895 000 4 384 000 5 423 000 Egenkapital 8 429 000 9 721 000 5 186 000 5 847 000 Gjeld 196 836 000 248 026 000 259 962 000 278 575 000 Bokført egenkapital/totalkapital 4,1 % 3,8 % 2,0 % 2,1 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Selskapet klarte seg også i 2011 godt i konkurransen i pensjonsmarkedet, 7 av 8 kommuner på anbud valgte KLP. For tredje året på rad hadde selskapet best avkastning av de tre store aktørene i et krevende år i finansmarkedet. KLP oppnådde en verdijustert avkastning på 3,2 % mot DNB livsforsikring (tidligere Vital) 2,4% og Storebrands 3,0%. Samlet finansavkastning var på 9,9 mrd og tilleggsavsetningene ble styrket med 2,1 og tilbakeført til kundenes premiefond 1,5 mrd kr. Selskapet har også best soliditet og vil kunne tilfredsstille Solvens II kravene som kommer fra 2014. KLP Kommunekreditt som skulle sikre fortsatt god konkurranse om lån til kommunene har heller ikke i 2011 fått til resultater som gjør at denne målsettingen er oppnådd. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 29 20.09.2012
4.1.2 Selskaper/samarbeider som Gjøvik og Toten-kommunene har i fellesskap. 4.1.3 Selskaper/samarbeider som kommunene Gjøvik og Østre Toten har i fellesskap. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 30 20.09.2012
4.1.4 Selskaper som Søndre og Nordre Land eier i fellesskap. 4.1.4.1 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Vedtektsfestet formål: Nasjonalt kompetansesenter som skal drive undervisnings- og forskningsvirksomhet innen fagområdene miljø og våtmarksrestaurering o.a. fagområder som naturlig kan knyttes til denne virksomheten. Selskapet skal videre drive en aktiv informasjons- og formidlingsvirksomhet innenfor sine fagområder. Selskapet skal drives på vanlig forretningsmessig basis. Ledelse/Styret: Daglig leder Olaf Henke (f 1969) Styrets leder Kjetil Bjørklund (f 1967) Flere opplysninger på http://www.proff.no/regnskap/dokkadeltaet-nasjonale-v%c3%a5tmarkssenteras/dokka/-/992665408/ Eierandel: N. Land 50 % S. Land 50 % Økonomiske nøkkeltall: Resultat før skatt 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-120 100 80 60 40 20 - (20) Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 31 20.09.2012
Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter 300 2 832 4 050 5 670 Resultat før skatt (3) 108 15 52 Årsresultat (3) 78 11 37 Anleggsmidler 31 23 29 84 Omløpsmidler 493 775 994 1 070 Egenkapital 297 375 386 423 Gjeld 227 422 637 731 Bokført egenkapital/totalkapital 56,7 % 47,1 % 37,7 % 36,7 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Ikke vurdert. 4.1.4.2 Randsfjordmuseene AS Vedtektsfestet formål: Driften av Randsfjordmuseene skal være i samsvar med retningslinjene for det internasjonale museumsforbundet (ICOM). Randsfjordmuseene AS skal være et møtested mellom natur, kultur, kunst og teknologi, mellom fortid, nåtid og fremtid og være en vitenskapelig institusjon som skal dokumentere kultur- og naturhistorie i Randsfjordregionen. Selskapet kan også ta på seg andre nasjonale dokumentasjonsoppgaver på områder der dette er naturlig. Dette arbeidet skal skje gjennom innsamling, bevaring, forskning og formidling. Selskapet eier og forvalter eiendommene og samlingene til Hadeland Folkemuseum, Lands Museum og Kittilbu Utmarksmuseum. Selskapet kan også påta seg forvaltning av andre samlinger etter egne avtaler. Ledelse/Styret: Daglig leder Per Morset (f 1949) Ny daglig leder reg. 10.4.2012: Kari Mette Stavehaug Avtjern (f 1974) Ny daglig leder fra 15.8.2012: Leila V. Raustøl (f. 1949) Styrets leder Einar Raastad (f 1949) Flere opplysninger på: http://www.proff.no/roller/randsfjordmuseene-avd-landsmuseum/dokka/oppf%c3%b8ringer-uten-bransjetilknytning/z0i3obz7/ Kommunene i Gjøvik-regionen. Side 32 20.09.2012