Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeidinger. Direktoratet for naturforvaltning organiserer arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags~ og energiverk på nnnrl!'"~n fr~ I\~i'i~\!!:!!"!!"'!lrlon~rion"'t:on+n+ "" " -------~------ -".. ---- -~-'- --.-- _ - - - - J ~ ~ ~ - - = oi:i "-~... -... på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdrags rapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE BINDAL KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT NR. 4 61601 SØBERGVATNET 145.Z EID-; FJELL- OG STORY ATNV ASSDRAGET STORVATNET.,r--. o"-o\.r"; ;--o~o / ~'~f 7. SØSERGSVA TNET lm~ SØRENGV A TNET o 2 3km ~! -----=====~--~! ~./ 1.\ jo o\o! ~._(. ISBN 82 7072 165 4 ISSN 0806 069X TE 642 TRONDHEIM, AUGUST 1995 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

FORORD Samlet plan for vassdrag ble senest lagt fram for Stortinget i St. meld. nr. 60 (1991-92) "Om Samlet plan for vassdrag". Denne meldingen ble lagt fram for Stortinget parallelt med St. prp. nr. 118 (1991-92) "Om verneplan for vassdrag IV' og St. meld. nr. 62 (1991-92) "Ny. landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge". Denne vassdrags rapporten er laget som en del av Samlet plan-arbeidet i Nordland fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. nr. 60 (1991-92) "Om Samlet plan for vassdrag". Rapporten redegjør for mulige kraftutbyggingsplaner i Storelva, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene aven eventuell utbygging av prosjektet.. Siktemålet med Samlet plan er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser, skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen. I Samlet plan plasseres prosjektene i 2 kategorier: Kategori I Denne kategorien omfatter prosjekter som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene framover (gruppe 1-5). Kategori" Denne kategorien omfatter prosjekter som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå (gruppe 6-15). Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet plan. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt ogredigert av Samlet plan-medarbeider Ivar Sandland i samarbeid med vassdragsforvalter Arne Hamarsland. En rekke fagrnedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet plan. Den fremtidige forvaltningen av Samlet plan vil i hovedsak skje gjennom en løpende administrativ rullering. Bodø,.... Ola Bjerkaas fylkesmiljøvernsjef

INNHOLD 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag... ~... 1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling... 2 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen.......... 4 2.1 Naturvern...:... 4 2.2 Friluftsliv...,... 4 2.3 Vilt og jakt...... 5 2.4 Fisk og fiske...... 6 2.5 Vannforsyning.................. 6 2.6 Vern mot forurensning............ 6 2.7 Kulturminnevern... 6 2.8 Jordbruk og skogbruk........................ 7 2.9 Reindrift... 8 2.10 Flom og erosjonssikring........... 8 3. UTBYGGINGSPLANER 3.1 Dagens situasjon i vassdraget... 9 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene........................ 9 3.3 Utbyggingsplan... 9 3.4 Hydrologiske endri nger i vassdraget... 11 3.5 Kompenserende tiltak... 12 3.6 Grunnlag/forutsetninger... 12 3.7 Mulige varianter av prosjektet... 12 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet............ 20 4.1 Naturvern..................... 21 4.2 Friluftsliv................................. 21 4.3 Vilt og jakt... 22 4.4 Fisk og fiske... 22 4.5 Vannforsyning........... 22 4.6 Vern mot forurensning......... 23 4.7 Kulturminnevern... 23 4.8 Jordbruk og skogbruk......... 23 4.9 Reindrift......... 24 4.10 Flom- og erosjonssikring...... 24 4.11 Regional økonomi...... 24 5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet......... 25 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging... 25 6. KILDER... ~... 31

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag. 1.1.1 Beliggenhet Storelva ligger på vestsiden av Tosenfjorden i Bindal kommune, Nordland fylke. Vassdraget munner ut i Storvatnet (del av Eidevassdraget). 1.1.2 Geologi Berggrunnsgeologi Nedbørfeltet består av omdannete sedimentære og vulkanske bergarter. I østlige deler (Sørengvatnet - Bjørnstokkeiva - Hongfjellet) ligger et marmorbelte (retning N S) av større mektighet. Det høyereliggende området ved Søbergvatnet og Tuvfjellet domineres av glimmergneis. Skillet mellom disse to bergartssonene går i retning N S, langs øst-siden av Sørengvatnet og sørover mot Tosenfjorden. Kvartærgeologi Høyereliggende områder ved Søbergvatnet har sparsomt med løsmasser, bart fjell med en del flyttblokker dominerer. Lavere deler (ved Søbergvatnet) har stedvis et tynt lag løsmasser (trolig bunnmorene). Geomorfologi/storformer Topografisk kan nedbørfeltet deles i to områder som tydelig viser hvordan berggrunnen virker inn på dagens landformer. Fra Storvatnet mot Sørengvatnet videre mot Tosenfjorden har vi en vid, breformet dal med lite motstandsdyktige bergarter. VedSøbergvatnet - Tuvfjelleter bergartene mer motstandsdyktige og står igjen som et høyereliggende område. De høyeste fjellene i området når opp i 600 -. 800 m o. h. Storelva går bratt ned fra Søbergvatnet i stryk og små fosser før den går i en større foss ned mot Sørengvatnet. 1.1.3 Klima og hydrologiske forhold Området ligger i en sone med 1.200-2.000 mm nedbør pr. år. Det foreligger ikke opplysninger om isforholdene, men det antas at Søbergvatnet islegges med stabil is de fleste år, og at det er normal islegging i vassdraget forøvrig. 1.1.4 Vegetasjon Langs elva fra Storvatnet mot Sørengvatnet vokser en glissen, gammel og småvokst furuskog med en del innslag av gran, bjørk og rogn. Typiske arter i feltsjiktet er blokkebær, krekling, tyttebær, røsslyng og gullris. Lokalt rikere berggrunn (marmor) gir innslag av krevende arter en del steder; på vestsiden av Sørengvatnet er bl.a et 1

par forekomster av orkideen stortveblad. Andre mer krevende innslag i floraen her er firblad, tyrihjelm, liljekonvall, jåblom og hengeaks. Skogen på vestsiden av vannet er stedvis preget av skogsdrift med en del mindre flater. Øvre deler av lia opp mot Søbergvatnet domineres aven blandingsskog av furu og gran. 1.1.5 Arealfordeling Vassdraget (regnet v. utløpet i Storvatnet et nedbørfelt på 28,1 km 2 ). Av dette omfatter reguleringen 15,1 km 2 (nedbørfelt ovenfor inntaket til kraftverket). Restfeltet (nedbørfelt nedenfor inntaket) er på 13,0 km 2. Området består for det meste av høytliggende, uproduktiv mark. Nedre deler av området har skogsmark med middels til god bonitet. Det er ikke oppdyrket areal eller dyrkbar mark i nedbørfeitet. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Anleggsvirksomheten vil foregå i Bindal kommune. Som betegnelse på kommunene Bindal, Brønnøy og Sømna brukes heretter betegnelsen "regionen". Tabell 1. Utvikling av folketallet fra 1960 til 1993 og framskriving av folkemengden fra 1995 til 2010 etter alt. M1-93. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Ar Bindal Brønnøy Sømna Regionen 1960 2873 2614 2453 7940 1970 2373 8721 - - 1980 2252 6734 2183 11 169 1990 2095 6936 2123 11 154 1993 2064 6996 2109 11 169............... 1995 2030 7052 2111 11 193 2000 1960 7300 2098 11 358 2010 1862 7617 2120 11 599 Folketallet i regionen gikk i perioden 1980-1990 ned med 0,13 %. Framskrivingen av folketallet på grunnlag av antall innbyggere pr. 23.12.93 antyder en fortsatt nedgang i folketallet i Bindal, en økning for Brønnøy fram til år 2010. For Sømna vil folketallet gå ned mot år 2000, for så å øke noe mot år 2010. Kommunikasjoner og avstander Adkomstmulighetene til utbyggingsområdet er relativt dårlige. Fra Tosaunet (ved rv. 803, Brønnøysund - Grane) er det skogsveg mot planlagt kraftstasjon. Avstanden fra Brønnøysund til Tosaunet er ca. 60 km. 2

1.2.2 Næringsliv og sysselsetting Tabell 2. Yrkesaktive, 16-66 år, prosentvis fordeling etter næring i 1990 og (1980). Kommune Yrkesaktive Jord- og Fiske og Sekundær- Tertiærtotalt antall skogbruk fangst næring næring Bindal. 922 19,7 3,4 22,8 54;1 (984) (21,0) (1,3) (28,0) (47,9) Brønnøy 3116 9,9 3,6 15,9 70,6 (2917) (12,3) (4,1) (17,4) (64,9) Sømna 989 30,6 1,7 15,7 52,0 (910) (38,7) (1,9) (13,2) (44,3) Det var 241 registrerte arbeidsledige i regionen i 1993 (gjennomsnitt over året). Tilsvarende tall for 1992 var 220. Kilde: Fylkesarbeidskontoret i Nordland. Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har i hele regionen vist tilbakegang i perioden 1980-1990. Sømna har den største prosentvise andel av sysselsatte i disse næringene, mens Brønnøy har hatt den største prosentvise reduksjonen. Bergverk, industri, bygg- og anleggsvirksomhet For regionen som helhet utgjør disse næringene en relativt liten andel av sysselsettingen. I regionen finnes det bedrifter som en evt. utbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder transport, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet. 1.2.3 Kommunale ressurser Regionen er et relativt folkerikt område med et godt utbygd servicetilbud, særlig gjelder dette Brønnøy kommune. Det ventes ikke at en evt. utbygging vil medføre behov for utvidelse av dette tilbudet. 3

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av Isen Det.antas at isen på vannene i området nyttes til friluftsformål og eventuelt nyttetransport. 2.1 Naturvern. Området generelt Nedbørfeltet ligger i naturgeografisk region 39 "Møre og Trøndelags kystskogregion" underregion b: "Fosen-Brønnøy typen". Nedbørfeltet er relativt lite, med store høydeforskjeller over en kort strekning (fra Stortuva 804 m o.h til utløpet i Storvatnet 14 m o.h). Dette er typisk for mange småvassdrag i vestre deler av Nordlands høgfjellsregion. Verneverdige og interessante områder og forekomster Lokalt rikere berggrunn med marmor gir stedvis et rikt planteliv. Bl.a på vestsiden av Sørengvatnet finnes flere partier med rik vegetasjon og krevende arter, eks. firblad, liljekonvall og orkideen stortveblad. Referanseområder Bortsett fra noe vegbygging, enkelte hytter og skogsdrift i lavereliggende deler er nedbørfeltet uten tekniske inngrep og påvirkninger. Det er ikke kjent spesielle prosesser eller forhold som gjør vassdraget interessant som referansevassdrag. SøbergvatnetlStorelva henger sammen med det større Eidevassdraget. Sett i sammenheng med dette har vassdraget som helhet stor referanseverdi. Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng Sett i sammenheng med det større Eidevassdraget har SøbergvatnetlStorelva en viss verdi som typevassdrag i regionen. 2.2 Friluftsliv Egnethet for friluftsliv Topografisk er det naturlig å dele området i to; en øvre del rundt Søbergvatnet som er åpent, skogløst, til dels høyfjellsterreng og en "nedre" del ved Sørengvatnet Storvatnet. Søbergvatnet har lenge vært regnet som vanskelig tilgjengelig. Etter at det ble bygget skogsbilveg fra fra Hongbarstad (Tosaunet) er det blitt lettere å komme seg til vannet. Storelva går i stryk ned mot Sørengvatnet. En foss her er godt synlig fra Storvatnet, og fra deler av tv. 803 mellom Tosen og Vassbygda. Det ligger flere hytter rundt Storvatnet, og bruk av båt her er vanlig. Terrenget mellom Sørengvatnet og Storvatnet preges av elveløpet som veksler mellom grunne loner og mindre fosser/stryk. Skogbildet her er åpen, småvokst furuskog. 4

Bruk av området idag Søbergvatnet er kjent for sine gode fiskemuligheter og brukes en del til dette. Mellom Storvatnet og Sørengvatnet går en sti på vestsiden av Storelva, på østsiden av elva går en gammel driftsvei. Det går en tydelig og mye brukt sti fra Sørengvatnet opp til Søbergvatnet. Ved Sørengvatnet står ei hytte som i mange år var åpen og til fri benyttelse. Plahte' seiendommer har nå pusset opp hytta og leier den ut. Det er ellers få hytter i området. Vurdering Som en viktig del av et større område har nedbørfeltet gode muligheter for friluftsliv, særlig jakt og fiske. Adkomsten til området er blitt lettere med byggingen av kjørbar skogsbilveg til Vardåsen. 2.3 Vilt og jakt Området generelt Hongbarstadmarka regnes som et viktig vinterområde for gig. Det skal også finnes noe rådyr i området mot Tosaunet i forbindels med kulturmark her. Bever har tilhold i Sørengvatnet. Hjort opptrer bare sporadisk i området. Rødrev var tidligere vanlig i området, bestanden viser nå trolig en oppgang etter den kraftige nedgangen grunnet revepest. Mår har tilhold i skogområdene i lavereliggende deler. Storfugl og orrfugl har tilhold i skogkledte deler av området, ekskrementer av storfugl ble sett flere steder under befaringen. Store deler av nedbørfeltet er bra rypeterreng - bestandene av ~ og fjellrype viser bestandsvariasjoner som vanlig for rype. Representativitet Området har viltarter som kan sies å være typiske for regionen. Nedbørfeltet er imidlertid relativt lite, med storparten liggende over skoggrensa. Dette gir et begrenset utvalg av biotoptyper. Området må derfor sies å ha liten verdi som typeområde for vilt. Referanseverdi Området er for lite til å ha større interesse som referanseområde for vilt. Nedre deler av området er dessuten påvirket av skogsdrift som reduserer verdien som referanseområde noe. Produksjonsverdi Området har en viss produksjonsverdi for vilt, særlig elg og rype. Bruksverdi Plahte's eiendommer disponerer jaktretten i området og leier ut jaktrettighetene. 5

2.4 Fisk og fiske Området generelt Eidevassdraget har en svært god bestand av sjøørret. Søbergvatnet er kjent som et meget godt fiskevann med god bestand av ørret med god kondisjon. Storelva har en tallrik bestand av småfallen bekkeørret. Nedre deler av Storelva har dessuten betydning somgyteelv for ørret som går opp fra Storvatnet. Representativitet Nedbørfeltet har fiskebestander som må sies å være typiske for regionen. Referanseverdi Området er tilnærmet urørt. ørreten i Søbergvatnet er satt ut. Produksjonsverdi Søbergvatnet har en god produksjon av ørret. Storelva har dessuten betydning som gyteelv for sjøørret som går opp i Eidevassdraget. Nedbørfeltet må derfor sies å ha en høy produksjonsverdi. sportsfiske. Den nye skogsveien fra Hongbarstad har gjort at adkomsten til Søbergvatnet er enklere enn før. Vassbygda JFF har båt ved vannet og selger fiskekort. Det er lov å fiske med garn i vannet. Vannet er kjent som et av de beste ørretvann i distriktet og brukes en god del. 2.5 Vannforsyning Det er ingen vannforsyningsinteresser i nedbørfeltet. 2.6 Vern mot forurensing Det er ingen resipientinteresser i vassdraget. 2.7 Kulturminnevern Området generelt Det skal finnes steinalderboplasser ved fjorden. Flintøks er funnet på Mølnhusheia i Vassbygda. Mellom Groholet og Aunvollen - Bjørkmyra - er det funnet en tilhugget trerot. Den har betydelig alder - etter beliggenhet å dømme - og kan være fra jernalder eller eldre tid. Det er muligheter for å finne automatisk fredete kulturminner som kan knyttes til utmarksbruk tilbake til jernalder/middelalder. Noen kilometer sørøst - ved Tosaunet - ligger et område med 11 fangstgroper og ei gravrøys. Det har gått et reintrekk fra Lande, via Landefjellet til Tuvfjellet. Området her var beite fra høst til vår. Det er flere kåteplasser i Tuvfjellet. Bl.a fins en på sørsiden av Søbergsvatnet (kote 307), en ved utløpet av Søbergsvatnet (kote 305), samt en 6

heller på nordvest - siden av vannet. øst for Groholmyra har det også ligget en kåte. Ved Hongbarstad fantes en samlingsplass for rein, samt en kåteplas. Siste kjente bruk av kåter i området er fra 1950-tallet. I Søbergslia har det vært drevet gårdsbruk til 1930-åra. Her fantes våningshus, fjøs. og bur. Våningshuset er flytta til Barstad, mens de andre husa har falt i ruiner. Rundt Sørengvatnet og oppover til Vardåsen ble det drevet med slått til 1945. Her var både utløer og stakker, som det fins rester av i dag. Ellers var Tuvfjellet bare brukt til sauebeite. Det har vært drevet i skogen i området. Bindalsbruket satte opp tømra skogstue i 1937, ved Sørengvatnet - som står i dag. Det fins også rester etter tømra fløtedammer i vassdraget. I Bjørnstokkeiva fantes dam som ble brukt til 1940-45, og i utløpet av Sørengvatnet ble dammen brukt til 1950-åra. Det fins rester av begge i dag. Vurdering Området har kulturminner som kan belyse ulike etniske gruppers bruk gjennom lang tid. Området har kulturhistorisk verdi i lokal sammenheng. 2.8 Jordbruk og skogbruk Det berørte området er et rent skogområde som er bevokst med barskog med innblanding aven del lauvskog samt noen myrområder. Størstedelen av den produktive skogsmarka har middels og god skogsbonitet og en noe mindre del har lav bonitet. Området har også noen areal med uproduktiv skogsmark. I det følgende er det satt opp en grov fordeling for jord- og skogbruksarealene. Barskog (noe lauv) mid./høy bonitet.... 5.500 daa Barskog (noe lauv) lav bonitet...;... 1.700" SUM AREAL... 7.200 daa Det er ikke noe fast bosetting i området og ingen jordbruksdrift ei heller husdyrbeiting i utmarka. Det var en del husdyrbeiting i utmarka for flere år siden. Aktiviteten i skogbruket er rimelig god. Det er bygd en god del skogsveier, både traktorveier og skogsbilveier. Det synes helt uaktuelt med fløting av skogsvirke i området og det synes bare i liten grad å være behov for isveier for skogbruket på elver og vatn. Det kan muligens være litt nytte av isvei på Sørengvatnet og på elva fra Sørengvatnet til Storvatnet. Iskvaliteten er forøvrig høyst varierende fra år til år. 7

2.9 Reindrift Reguleringsområdet liger i den sørlige delen av Brønnøy reinbeitedistrikt som drives sammen med Kvitfjell i nordøst (Brønnøy/Kvitfjell reinbeitedistrikt). Det er idag en etablert driftsenhet i distriktet med tilsammen 374 rein pr. 01.04.93. Et nabodistrikt har i tillegg brukt Brønnøy/Kvitfjell som vinterbeiteområde. Området spiller ikke en sentral rolle i distriktets driftsform i dag. Med en utvidelse av reindriften i distriktet vil dette området være mer aktuelt å bruke, spesielt som vinterbeite og vil da ha stor verdi for næringen. 2.10 Flom- og erosjonssikring Det er i det vesentiigste Storeiva og Bjørnstokkeiva som berøres av dette utbyggingsalternativet. Det er ikke utført sikringstiltak for statsmidler over NVE's budsjett i disse elvene. 8

3. UTBYGGINGSPLANER I STORELV A 3.1 3.1.1 Dagens situasjon i vassdraget Generelt storeivainngår i det større Eid-, Fjell- og Storvatnvassdraget i Bindal kommune i Norland fylke. Ved utløpet i Storvatnet er nedbørfeltet på 30 km 2. Tilsvarende vannføring er 2,0 m3/s. S.l. 2 Eksisterende inngrep Det er ingen kjente vassdragsrelaterte inngrep. 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene Søbergsvatnet kraftverk Sum installasjon, total Sum installasjonsøkning Sum produksjon, total Sum produksjonsøkning Sum utbyggingskostnad 4,8 4,8 22,5 22,5 46,0 MW MW GWh GWh mill.kr 3.3 utbyggingsplan Bilag 3.1 Oversiktstabell (etter utbygging) 3.2 Kostnader 3.3 Nedbørfelt. Avløp. Magasin 3.4 VU-skjema 3.5 Lengdesnitt vannveier 3.6 Oversiktskart 3.3.1 Beskrivelse av alternativet Søbergsvatnet kraftverk vil utnytte det 270 m høye fallet mellom Søbergsvatnet og sørengvatnet. Kraftverket legges i dagen ved Sørengvatnet. Bortsett fra de siste 500 m som består av rør i dagen, legges vannveien i fjell. småtjørnin overføres til Sørbergvatnet ved hjelp aven liten sperredam, samt en kort tunnel. En bekk tas inn på driftstunnelen. Søbergsvatnet blir eneste magasin. Det er forutsatt bygget ca 800 m vei og 3 km kraftledning. 9

3.3.2 Magasin Før regulering Etter regulering Volum i mill m3 Areal NV Areal HRV LRV Demn. Senk. Sum km2 kote km2 kote kote. Søbergsvatnet 1,5 305 1,6 306 302 1,5 4,0 5,5 3.3.2.1 Eksisterende/endrede magasiner Ingen. 3.3.2.2 Nye magasiner Søbergsvatnet demmes opp ca 1 m ved hjelp aven enkel betongdam. Det er bart, godt fjell i dagen ved damstedet. Om!'"?,,'1et r'=~r:d-f:: S~~~~r:;~~~,_?'t.F,,~'t 8::,~i~2r~2 71--0; r:='l~t f~=,1'" j_ - - -. - =--'~ '="--=~~~..._..;;;~ ~~~ -' --~~~=~ - 3.3.3 Vannveier Fra - til Type Lengde m Tverrsnitt m2 Inntak - bunn sjakt Bunn sjakt - topp rør Bekkeinntak boret sjakt 230 sprengt 1200 tunnel boret sjakt 230 0=0,9 8 0=0,6 Topp rør - stasjon rør i dagen 500 0=0,8 3.3.4 Kraftstasjoner Plassering Installasjon Slukeevne Turbintype Antall Variasjon undervann i fjell 4,8 MW 2,1 m3/s Francis l O m 10

3.3.5 Veier Det er forutsatt bygget 800 m vei frem til kraftstasjonen. 3.3.6 3.3.6.1 Linjebygging Anleggslinjer Ca 3 km anleggslinjer må bygges. 3.3.6.2 Permanente linjer Anleggslinjen forutsettes nyttet permanent. 3.3.6.3 Samband Trådløst samband forutsettes. 3.3.7 Plassering av masser Ca 16.000 m 3 utkjørt masse plasseres i tipp ved påhugg eller benyttes til veibygging. 3.3.8 Massetak, løsmasser og steinbrudd Ingen av betydning er nødvendig. 3.3.9 Forhold til eksisterende anlegg Ingen blir berørt. 3.4 3.4.1 Hydrologiske endringer i vassdraget Manøvrering av magasiner på grunn av lav magasinprosent (17%) fylles søbergsvatnet hurtig om våren. De øverste 1-1,5 m forutsettes som buffersone i sommersesongen. 11

3.4.2 vannføring Bilag 3.7 Profil av vassdraget med angivelse av restvannføring i prosent av midlere vannføring før utbygging -. Storelva får redusert vannføring på den ca 2 km lange strekningen mellom Søbergsvatnet og Sørengvatnet. Ca 13% av vannføringen opprettholdes ved utløpet av Sørengvatnet. Bjør~stokkelva får redusert vannføring nedstrøms småtjørnan. Etter hvert bidrar restfeltet en del, slik at ca 87% av vannføringen opprettholdes ved utløpet i Sørengvatnet ca 3 km lengre nede. Den drøye 1 km lange strekningen videre ned til storvatnet vil beholde vannet på årsbasis. Sommervannføringen vil reduseres med ca 10% og vintervannføringen vil øke tilsvarende. 3.5 Kompenserende tiltak mill.kr i kostnadsoverslaget. 3.5.2 Mulige tiltak Terskelbygging synes generelt lite aktuelt, men på spesielle steder kan det ha sin betydning. 3.6 Grunnlag/forutsetninger Kart: Isohydatkart: Vannmerker: Loddinger/seismikk: Beregningsmåte for produksjon: Prisnivå: 1:50.000. NVE 1987 VM Strompdal Ikke utført AVløpsvolum/kapasitetskurver. 01.01.91. 3.7 Mulige varianter av prosjektet * Fallet kan alternativt utnyttes helt ned til storvatnet, noe som gir 14 m større fallhøyde, dvs. 1,5 GWh. Kostnaden vil imidlertid øke med ca 11 mill.kr. * Overføres Sagvatnet til Søbergsvatnet kraftverk, øker produksjonen med ca 6,5 GWh. Tilleggskostnaden. vil imidlertid bli 30-40 mill.kr. * Det bemerkes at installasjonen ikke er optimalisert. Trondheim 27.05.92. TGj/bk 12

OVERSIKTSTABELL BILAG 3.1 DATA FOR KRAFTVERKET ETTER UTBYGGING SØBERGSVATNET KRAFTVERK l. TILLØPSDATA Nedbørfelt Midlere tilløp Magasin km2 mill. m3 /GWh mill. m3 /GWh 17,7 37,3/24,2 5,5/3,6 2. STASJONSDATA Midl.bto.fallhøyde Midl.energiekv. Maks. slukeevne v/midl.fallhøyde Maks.ytelse v/midl.fallhøyde Brukstid m kwh/m3 m3/s MW timer 270 0,65 2,1 4,8 4690 3. PRODUKSJON, MIDLERE vinterproduksjon Sommerproduksjon Årlig produksjon GWh GWh GWh 10,0 12,5 22,5 4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid Utbyggingskostnad/ verdi eksist.verk Utbyggingspris Økonomiklasse o ar mill.kr kr/kwh 1,5 46,0 2,04 2 13

KOSTNDER PR 01.01.91 (7% rente i byggetiden) BILAG 3.2. S0SERGSVATNET KRAFTVERK mill. kr 1. Reguleringsanlegg 0,3 2. Overføringsanlegg 0,5 3. Driftsvannveier (inkl.trykksjakt) 16,6 40 Kraftstasjon (bygningsmessig) 1,6 5. Kraftstasjon (maskinelt og elektrotekn.) 13,1 6. Transportanlegg. Anleggskraft 1,7 - - - --- ----- - 0,1 9. Uforutsett 3,2 10. Investeringsavgift 2,7 11. Planlegging. Administrasjon 3,0 12. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. 0,9 13. Finansierinqsutqifter 2 3 Sum utbyqqinqskostnader 46, 0 Utbyggingspris 2,04 kr/kwh, økonomiklasse 2 Beregnet etter midlere årlig økt produksjon-~: D~nne er beregnet som netto tilskudd for alle verk som berøres av ut~ggingen. 14

NEDBØRFELT. AVLØP. MAGASIN BILAG 3.3 Areal Spes. Midlere avløp Magasin Nr Navn avløp km2 1/skm2 m3/s mil1m3 mil1m3 % 1 Søbergvatnet 15,1 67 1,01 31,9 5,'5 17 2 småtjørnan 0,7 65 0,05 1,4 3 Bekk 1,9 67 0,13 4,0 O O 4 Storelv rest 1,2 67 0,08 2,5 O 5 Bjørnstokkelv rest 4,6 67 0,31 9,7 O 6 Sørengelva rest 6,5 67 0,43 13,5 O O 1,3,4 Storelva utløp Sørengvatnet idag 18,2 67 1,22 38,4 O 4 storelva utløp Sørengvatnet etter utbygging 1,2 67 0,08 2,5 O O 2,5 BjørnstokkeIva utløp Sørengvatn i dag 5,3 67 0,36 11,1 O 5 BjørnstokkeIva utløp Sørengvatn etter utbygging 4,6 67 0,31 9,7 O O 1-6 utløp Sørengelva i storvatnet i dag 30,0 67 2,01 63,0 O O 4-6 utløp Sørengelva i Storvatnet etter utbygging 12,3 67 0,82 25,7 1-3 Søbergvatnet kraftverk 17,7 67 1,19 37,3 5,5 15 O 15

I.JILJ-\U.J.'+ SØBERGVATNET KRAFTVERK SØBER GVA. Tt\lET es.j, 37,.3 4.8.., -1 L, 0,65 S0BERI"JV.A.TNET KR.V, SUt.( MAG.oISm mlll m.3 INST. ta-h VA'SSF. m3/s SUM AVLØP mill m3 ENER~ [1('\1'. Wlhlm3 D-IER GI Et.:v. 1.."M1/m3 16

... -.l m.o.h. 500 t t O r SØBERGVATNET... ~ ~ ~ «I- >' Z z llj ~ ~ llj Cl:: ~ I- llj z «> L:J Cl:: w en tsl en I-.~ SØRENGVATN 2000 1500 1000 500 O m " ~ " r' RØR I OAGEN v /( 230m /1.1200m F=8m 2 ) 500m O=O,8m Ij O=O,9m CP r» Cl l.j..j lj1 ---- -

I ()o--~ -}---j-} 151,7/436,1 18 S0BERGVATNET KRAFTVERK Eksist. vannvei med kraftstasjon og inntak Planlagt vannvei med kraftstasjon og inntak Planlagt pumpe Eksisterende regulering Planlagt regulering Nedbørfel t Planlagt vei Planl ag t linje kmymill.m J KARTBLAD 1825 III (

m.o.h. 400 SMÅ T JØRNAN... \O m.o.h. 500 o 200 B './e/,i') Sio Æ ;fe/v ~ LENGDEPROFIL STORELVA mgen lendr. I redusert vannføring! OG BJØRNSTOKKEL VA 0% 87% I S0BERGVATNET ~_,-- - _L ---.--~- I I I I SØRENGV A TNET.5 o km STORVATNET ~ inqen endring I reg!dlgrt ---",c!tn, red.----'!~nnløcln~j ---- Teo/C:- 13 /~- - 45 o~ " CD r :t> Cl W -...J

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4.0.1 Arealkonsekvenser Søbergvatnet har idag et areal på 1,5 km 2, reguleringen (+1 m) medfører et neddemmet areal på 0,1 km 2. Kraftstasjonen er planlagt lagt i fjell nært Storelvas utløp i Sørengvatnet. 3 km kraftledning er planlagt bygget fra kraftstasjonen til Tosaunet. Permanent vei med lengde 0,8 km er planlagt fra kraftstasjonen til eksisterende vei øst for Sørengvatnet. Steinmasser på totalt 16.000 m 3 er tenkt lagt i tipp ved påhugg eiier benyttet tii veiformål. se, rn Cl';;! e" f I, 1-1,5 m forutsettes brukt som buffersone i sommersesongen. Storelva får redusert vannføring på den ca. 2 km lange strekningen mellom Søbergvatnet og Sørengvatnet. Ca. 13 % av vannføringen opprettholdes ved innløpet til Sørengvatnet. Bjørnstokkeiva får redusert vannføring nedstrøms Småtjørnan. Etterhvert bidrar restfeltet en del, slik at ca. 87 % av vannføringen opprettholdes ved utløpet i Sørengvatnet ca. 3 km lenger ned. Den drøye 1 km lange strekningen videre ned til Storvatnet vil beholde vannet på årsbasis. Sommervannføringen vil reduseres med ca.1 0% og vintervannføringen vil øke tilsvarende. 4.0.3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold Vanntemperatur I Storbekken nedenfor bekkeinntaket og i Storelva fra Søbergvatnet til Sørengvatnet vil vannføringen reduseres, og vanntemperaturen vil variere noe raskere med værforholdene enn nå. Driftsvannet fra kraftstasjonen vil få litt høyere temperatur høst og vinter enn vannet i Storelva har nå ved innløpet i Sørengvatnet. Den økte vintervannføringen vil kunne medføre at det blir en tilsvarende virkning ved utløpet av Sørengvatnet. Om sommeren antas det å bli små temperaturendringer på denne strekningen. Isforhold På Søbergvatnet kan det bli noe oppsprukket is langs land etter hvert som magasinet tappes ned, forøvrig endre ikke isforholdene merkbart. Eventuelle isganger i Storelva mellom Søbergvatnet og Sørengvatnet vil praktisk talt forsvinne. Den økte gjennomstrømning i Søbergvatnet gjør at eventuell is her svekkes 20

ytterligere. Det blir neppe isdannelse av betydning i elva mellom Sørengvatnet og Storvatnet, og innløpsosen i Storvatnet vil bli større. 4.0.4 Lokale klimaendringer. Den foreslåtte utbygging vil ikke medføre merkbare lokale klimaendringer i området. 4.1 Naturvern Verdiendring En utbygging vil til en viss grad redusere verdien vassdraget har i type- og referansesammenheng. Konfliktområder Anleggsvirksomhet ved framføring av kraftledning vest for Sørengvatnet kan få negativ innvirkning på rike vegetasjonstyper her, bl.a spredte forekomster av orkideen stortveblad. Tunnelmasser, kraftledning vil utgjøre markerte landskapsinngrep i et vakkert og variert naturlandskap. Positive effekter Ingen. Kompensasjonstiltak Ved bygging av kraftledning på vestsiden av Sørengvatnet bør en unngå de rikeste vegetasjonstypene. Det bør stilles krav til terreng- og landskapstilpasning ved deponering av tunnelmasser, bygging av veg og framføring av kraftledning. 4.2 Friluftsliv Verdiendring Sterkt redusert vannføring i Storelva, framføring av kraftledning, veg og massedeponi vil utgjøre markerte landskapsinngrep i et vakkert og variert naturområde mye brukt til friluftsliv. Storelva med fosser og stryk er godt synlig fra bl.a Storvatnet - Tosaunet og utgjør et viktig landskapselement i området. Søbergvatnet får trolig vesentlig redusert verdi for sportsfiske. Konfliktområder Søbergvatnet og Storelva/Sørengvatnet. Positive effekter Ingen Kompensasjonstiltak Det bør vurderes å samle inngrepene bedre enn foreslått - eks. ved å legge veg og kraftledning på samme side av Sørengvatnet og dermed spare en side av vannet. 21

, Det bør stilles krav til god terreng- og landskapstilpasning av inngrepene, særlig bør det legges vekt på å finne en trase for kraftledningen som er bedre tilpasset landskapet enn foreslått. 4.3 Vilt og jakt Særskilt berørte områder Foreslåtte kraftledning fra kraftverket via vestsiden av Sørengvatnet til Aunelva har et uheldig trasevalgi forhold til kollisjonsfare med skogsfugl. Kraftledningen vil her gå i terreng med en viss betydning for skogsfugl. Vegen til kraftstasjonen og bruken av denne kan virke forstyrrende på bever som har tilhold i vannet.. Kompensasjonstiltak Ved valg av iedningsirase bør dei ias spesieile hensyn iil kollisjonsfare med fugl Vegen til kraftstasjonen bør legges i størst mulig avstand fra Sørengvatnet for å unngå konflikt med bever som har tilhold her. - ~ ~"",=",~l..,;_"''':''''~"'"~ "J.J "u'-"" ~6U~W,-=-";:;IJ,,-, l.u"":;;:~~""j"';:;: "",-.t".j,-,';:';;.",,j,,;;;jol.,-,"':-u li,..,.; ':...,Ju"J-..~~~~ "-"... w_,,~~"~ij-... u~,,-,-iji. u".. u... ~ 4.4 Fisk og fiske Konfliktområder Reguleringen av Søbergvatnet (+ 1 ml - 3 m) vil redusere produksjonen av næringsdyr som følge av utvasking i strandsonen. Næringsgrunnlaget for fisk blir dermed redusert i vatnet. En varierende vannstand kan også føre til at gyteforholdene for ørret blir dårligere iinnløpsbekker; bl.a ved at det dannes "terskel" mot bekken ved lav vannstand og at gyteområder i rennende vann i bekken "oversvømmes" ved høy vannstand. En redusert vannføring i Storelva mellom Søbergvatnet og Sørengvatnet og i Bjørnstokkeiva kan få konsekvenser for bekkenes betydning som gytebekker for ørret i Sørengvatnet. Søbergvatnet, som idag er et svært godt ørretvann får trolig redusert sin verdi for utøvelse av fiske. Kompensasjonstiltak Det kan være aktuelt med tiltak for å sikre mulighet for oppgang av gytende fisk i innløpsbekkene ved lav vannstand. Verdiendring Søbergvatnet vil trolig få dårligere produksjonsevne og noe redusert verdi for utøvelse av fiske. Vassdraget som helhet får noe lavere type- og referanseverdi. 4.5 Vannforsyning Prosjektet vil ikke få konsekvenser for vannforsyningsinteresser. 22

4.6 Vern mot forurensning Det er ingen konflikter ved en eventuell utbygging av vassdraget. 4.7 Kulturminnevern Grunnlaget for vurderingen Området er ikke befart i forbindelse med Samlet plan. Det har vært foretatt arkeologiske undersøkelser i området nord for nedbørfeltet. Lokale kjentfolk har vært kontaktet pr. telefon. Ellers er lokalhistorisk litteratur blitt brukt. Konfliktområder De planlagte inngrep i vassdraget omfatter regulering av Søbergvatnet ( + 1 m / - 3 m), tipp ved påhugg, sperredam i Småtjørnan, 500 m rør i dagen, samt redusert vannføring i Storelva og Bjørnstokelva. Alle disse inngrepene vil kune ødelegge eller berøre samiske og andre kulturminner i et område som allerede er sterkt berørt av utbygging, og virke negativt inn på kulturlandskapet. Både vei og kraftledninger vil kunne berøre kulturminner og landskapet. Verdiendring Inngrepene vil medføre reduksjon av kunnskapsverdi og reduksjon av opplevelsesverdi. Kulturlandskapet vil bli forringet i et område med allerede sterke inngrep. Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske undersøkelser 4.8 Jordbruk og skogbruk Konfliktområder Den planlagte kraftlinja på ca. 3 km vil på det meste av strekningen gå gjennom skogsmark bevokst med barskog på middels og og god bonitet. En kraftstasjon ved Sørengvatn og økt vannføring om vinteren vil kunne medføre enda dårligere isforhold på Sørengvatnet og i elva fra Sørengvatnet til Storvatnet. Dette kan skade det beskjedne behov som skogbruket måtte ha for isveier her. Den planlagte anleggsveien på 0,8 km mot planlagt kraftstasjon synes å ville kompensere for noe av dette tapet vedrørende isveier. Skulle det være aktuelt med noe erstatningstiltak for tapte isveier, kan det bygges en traktorvei langs vestsiden av nordre halvdel av Sørengvatnet med utgangspunkt i anleggsveien til kraftstasjonen. Ved elven til Storvatnet kunne det bygges bro på de mest aktuelle steder. Tippmasseneer planlagt plassert ved påhugg eller nyttet til veibygging. Det ser ikke ut til at det er produktiv skogsmark ved påhugg. Tippmassene bør i den grad det er mulig, brukes f.eks. til bygging av skogsveier i området, etter samråd med skogeiere og skogbruksetaten i kommunen. 23

Den planlagte rørgate på ca. 500 meter samt kraftstasjon vil legge beslag på en del produktiv skogsmark samt representere en hindring for skogbrukets terrengtransport. Skulle skogbruket få behov for å anlegge skogsvei her, vil også dette kunne bli vanskelig p.g.a. en evt. rørgate og kraftstasjon. Kraftutbyggerne må på et eller annet vis sørge for at skogbrukets terrengtransport og evt. fremtidige veibygging ikke blir forhindret. Nedgraving av rørgata eller f.eks. en form for bro over rørgata kan være mulige løsninger. Anleggsveien på 0,8 km som er planlagt til kraftstasjon, vil være til nytte for skogbruket. Konklusjon Ulemper ved prosjektet er: * Kraftlinje gjennom ca. 3 km med produktiv barskog. * Rørgate og kraftstasjon vii iegge besiag på produktiv barskog. * Rørgate/kraftstasjon til hinder for skogbrukets terrengtransport og evt. skogsveibygggi ngo * Muligens litt negativ virkning på isveier for skogbruket på Sørengvatnet og på elven f"~ ~0r~iln"~tn('":'lf m ~tl"\rh~tn~t. p~ij2.j9~~ti2t ler: * Anleggsvei på 0,8 km til kraftstasjon vil være til nytte for skogbruket. Ulempene anslås til å kunne bli små til middels store og fordelene til å være små for jord- og skogbruket. Hvis kraftutbyggerne ved påtagelige negative virkninger kompenserer slik det er antydet, vil ulempene for jord- og skogbruket bli minimale. 4.9 Reindrift Oppdemming av Søbergsvatnet medfører endrede isforhold og fare for at rein kan gå gjennom isen visse deler av året. Forøvrig vil reguleringen medføre beitetap og beiteforstyrrelser i forbindelse med oppdemming, vei og kraftlinjer, masseplassering m.v. 4.10 Flom- og erosjonssikring Magasineringen i Søbergvatnet er for liten til at flom- og erosjonsforholdene forstyrres nevneverdig. 4.11 Regional økonomi Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske virkninger for dette prosjektet. Generelt er slike vurderinger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med stor usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. 24

5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet Storelva og Søbergvatnet inngår i det større Eidevassdraget i Bindal kommune. Ved utløpet i Storvatnet har vassdraget et nedbørfelt på 30 km 2, og en midlere vannføring på 2,0 m 3 /s.. Søbergvatnet (305 m o.h) reguleres mellom 302 m o.h og 306 m o.h. Søbergvatnet kraftverk utnytter fallet mellom Søbergvatnet og Sørengvatnet (34 m o.h). Storbekken tas inn via et bekkeinntak. Slukeevne for kraftstasjonen blir 2,1 m 3 /s. Midlere årsproduksjon blir 22,5 GWh, hvorav 10,0 % er vinterproduksjon. Utbyggingskostnad er beregnet til 46,0 mill. kr, som gir en utbyggingspris på 2,04 kr/kwh. Dette plasserer prosjektet i kostnadsklasse 2. 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging Konsekvenser for areal, hydrologiske forhold, vanntemperatur og isforhold Eventuell is på Sørengvatnet svekkes, forøvrig blir det bare små endringer i vanntemperatur- og isforhold. Naturvern Lokalt rikere berggrunn med marmor gir stedvis et rikt planteliv. Bl.a på vestsiden av Sørengvatnet finnes flere partier med rik vegetasjon og krevende arter, eks. firblad, liljekonvall og orkideen stortveblad. Bortsett fra noe vegbygging, enkelte hytter og skogsdrift i lavereliggende deler er nedbørfeltet uten tekniske inngrep og påvirkninger. Det er ikke kjent spesielle prosesser eller forhold som gjør vassdraget interessant som referansevassdrag. SøbergvatnetiStorelva henger sammen med det større Eidevassdraget. Sett i sammenheng med dette, har vassdraget en viss referanseverdi. En utbygging vil til en viss grad redusere verdien vassdraget har i type- og referansesammenheng. Anleggsvirksomhet ved framføring av kraftledning vest for Sørengvatnet kan få negativ innvirkning på rike vegetasjonstyper her, bl.a spredte forekomster av orkideen stortveblad. Tunnelmasser, kraftledning vil utgjøre markerte landskapsinngrep i et vakkert og variert naturlandskap. Friluftsliv Det ligger flere hytter rundt Storvatnet, og bruk av båt her er vanlig. Terrenget mellom Sørengvatnet og Storvatnet preges av elveløpet som veksler mellom grunne loner og mindre fosser/stryk. Skogbildet her er åpen, småvokst furuskog. Søbergvatnet er kjent for sine gode fiskemuligheter og brukes en god del til dette. Området byr på rike muligheter for friluftsliv, særlig jakt og fiske. Adkomsten til området er blitt lettere med byggingen av kjørbar skogsbilveg til Vardåsen. Området har stor verdi for friluftsliv. 25

Sterkt redusert vannføring i Storelva, framføring av kraftledning, veg og massedeponi vil utgjøre markerte landskapsinngrep i et vakkert og variert naturområde mye brukt til friluftsliv. Storelva med fosser og stryk er godt synlig fra bl.a Storvatnet - Tosaunet og utgjør et viktig landskapselement i området. Søbergvatnet får trolig vesentlig redusert verdi for sportsfiske. Vilt og jakt Området har viltarter som er typiske for regionen. Nedbørfeltet er imidlertid relativt lite, med storparten liggende over skoggrensa. Dette gir et begrenset utvalg av biotoptyper. Området har en viss produksjonsverdi for vilt, særlig elg og rype. Plahte' s eiendommer disponerer jaktretten i området og leier ut jaktrettighetene. Den foreslåtte kraftledning fra kraftverket via vestsiden av Sørengvatnet til Aunelva har et uheldig trasevalg i forhold til kollisjonsfare med skogsfugl. Vegen til kraftstasjonen og bruken av denne kan virke forstyrrende på bever som har tilhold i vannet. Utbygging kan ikke sies å føre til dårligere jaktmuligheter i området. Fisk og fiske Søbergvatnet har en god bestand av ørret med god kondisjon. Storelva har en tallrik bestand av småfallen bekkeørret. Nedre deler av Storelva har dessuten betydning som gyteelv for ørret som går opp fra Storvatnet. Nedbørfeltet har fiskebestander som må sies å være typiske for regionen. Søbergvatnet har en god produksjon av ørret. Nedbørfeltet må derfor sies å ha en høy produksjonsverdi. Søbergvatnet er kjent som et av de beste ørretvann i distriktet og brukes en god del. Reguleringen av Søbergvatnet vil redusere næringsgrunnlaget for fisk i vatnet. En varierende vannstand kan også føre til at gyteforholdene for ørret blir dårligere. En redusert vannføring i Storelva mellom Søbergvatnet og Sørengvatnet og i Bjørnstokkeiva kan få konsekvenser for bekkenes betydning som gytebekker for ørret i Sørengvatnet. Søbergvatnet, som idag er et svært godt ørretvann får redusert sin verdi for utøvelse av fiske vesentlig. Vannforsyning Prosjektet vil ikke ha innvirkning på vannforsyningsinteresser. Vern mot forurensning Vassdraget brukes ikke som resipient, og en eventuell regulering vil ikke ha konsekvenser for forurensningssituasjonen. Kulturminnevern Det skal finnes steinalderboplasser ved fjorden. Det er muligheter for å finne automatisk fredete kulturminner som kan knyttes til utmarksbruk tilbake til jernalder/middelalder. Området er et samisk bruksområde, med mange kåteplasser. I Søbergslia ble det drevet gårdsbruk til 1930-åra. Området opp mot Vardåsen var slåtteland, med stakker og utløer. Jord- og skogbruk I det berørte området drives det ikke med jordbruk eller husdyrbeiting i utmarka. Det er et rent skogbruksområde med en god del virksomhet i skogen. Det er bygd en del skogsveier, både traktorveier og bilveier. 26

Det planlagte kraftutbyggingsprosjektet vil medføre at det bygges en kraftlinje på ca. 3 km gjennom produktiv skogsmark med mest middels og god skogsbonitet. Rørgate på 500 meter samt kraftstasjon vil legge beslag på en del produktiv skogsmark samt kunne representere en hindring for skogbrukets veibygging og terrengtransport. Utbyggingsprosjektet vil dessuten kunne medføre litt dårlige isveier. Anleggsveien på 0,8 km vil være til nytte for skogbruket. Reindrift Oppdemming av Søbergsvatnet medfører endrede isforhold og fare for at rein kan gå gjennom isen i visse deler av året. Forøvrig vil reguleringen medføre beitetap og beiteforstyrrelser i forbindelse med oppdemming, vei og kraftlinjer, masseplassering m.v. Flom og erosjonssikring Prosjektet vil ikke få vesentlig innvirkning på flom- og erosjonsforholdene. Regional økonomi Det er ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for dette utbygg i ngsprosjektet. 27

Samlet Plan OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG Prosjekt: 01 Søbergvatnet Alternativ: Vassdrag: 616 Eid-, Fjell- og Storelwassdraget Maks. ytelse (MW): 4,8 : Bindal Midlere 2 Spesifikk kostnad (kr.lkwh): 2,04 (1991-kroner) 3. Data- grunn- 4. Merknader Naturvern ** store C Friluftsli v Vilt Fisk *** store B ** middels C *** C B Vern mot Kulturminnevern Jord- o Reindrift B D C B B D Klima B Regionaløkonomi: Det er ikke gjort vurderinger av regionaløkonomiske virkninger. 1. Omrddets verdi/ør utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurdering for flere interesser, f.eks. naturvern og friluftsliv. Klassifiseringsnøkkel: **** Meget høy verdi *** Høy verdi ** Middels verdi * Liten/ingen verdi 2. Foreløpige konsekvenser av evtentuell utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene villkan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkei blir brukt: MEGET STORE STORE MIDDELS små INGEN POSITIVE ELLER NEGATIVE KONSEKVENSER små MIDDELS STORE MEGET STORE NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER 3. Klassifisering av datagrunnlag: Følgende klassifiseringsnøkkei blir brukt: A; Meget godt B. Godt C: Middels D: Mindre tilfredsstillende

6. KILDER Is- og vanntemperatur: Naturvern, friluftsliv, vilt og jakt, fisk og fiske: Vannforsyning, vern mot forurensning: Kulturminnevern: Jord - og skogbruk: Reindrift: Flom - og erosjonssikring: Utbyggingsplaner (kap. 3): Overingeniør Randi Pytte Asvall NVE, hydrologisk avdeling, Seksjon miljø hydrologi Konsulent Ivar Sandland Fylkesmannen i Nordland Miljøvernavdelingen Konsulent Ivar Sandland Fylkesmannen i Nordland Miljøvernavdelingen Britt Ormaasen Riksantikvaren Skogbrukssjef Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i indre Salten lng - Lill Pavall Reindriftskontoret i Nordland Overingeniør Mads Johnsen NVE region midt - Norge Ødegaard & Grø ner als Trondheim 31

Noen vanlig brukte faguttrykk Biotop Levested. Relativt vel avgrenset område med forhold som passer visse planter og dyr. Bonitet Kvaliteten et jordareal har som voksested (i jordog skogbruk). Dlversltet, mangfold Variasjonsrikdom i oppbygning og funksjon i et økosystem. Fornminner Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (før 1537). Geomorfologi Læren om formene på jordoverflaten, deres opprinnelse og utvikling. Hydrologi Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper m.m. Isgang Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover vassdraget. Kjøving Isdanneise i underkjølt, strømmende vann. Kvartærgeologi Læren om avsetninger på og utforming av jordas overflate under og etter de siste istidene. Limnologi Læren om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder. Naturgeografisk region En inndeling av landet i regioner og under regioner ut fra naturforholdene, hovedsaklig bygd på vegetasjon, men også på geologi, klima, jordsmonn og dyreliv. Referanseområde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og derfor kan brukes som sammen liknings. grunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes for inngrep. Resipient Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk, industri m.m. Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller et landområde. Sarr Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, strømmende vann. SEFRAK-registering En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus. Typeområde, representativt område Område som er typisk (representativt) for en natur-ikultur-geografisk region, landsdel e.l. ØK-registrering Registrering (ennå ikke fullstendig) av kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder i forbindelse med det økonomiske kartverket. Økosystem Samlingen av plante- og dyresamfunn og det uorganiske miljøet de lever i - innen et avgrenset område. Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV) og naturlig vannstand (NV). Magasinprosent Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp. Midlere bruttofall Midlere fallhøyde fra magasin til turbin regnet fra HRV. Midlere nettofall Midlere brutt6fall redusert med totalt midlere falltap. Midlere energiekvivalent Midlere spesifikk produksjon (kwh1m 3 ) bestemt av midlere nettofall og kraftstasjonens virkningsgrad. Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon Midlere årsproduksjon er produksjonen et kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør. Er inndelt i midlere vinterproduksjon (1/10-30/4) og midlere sommerproduksjon (1/5-30/9). Brukstid Midlere årsproduksjon (kwh) dividert med kraftstasjonens maksimale effekt (kw). Enheter Effekt: 1 MW = 1000 kw Energi: 1 Gwh = 1 million kwh Økonomiklasser Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i øre pr. kwh midlere årsproduksjon, og fordelingen på sommer og vinterproduksjon. Prosjektene i Samlet plan deles inn i seks økonomiklasser. Økonomiklasse 1 gir lavest utbyggingskostnad.

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Tungasletta 2, 7005 Trondheim. Tlf. 73 58 05 00. Faks 73 91 54 33. ISSN 0806-069X ISBN 82-7072-165-4 TE 642