Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 1
Problemstillinger: Hva har vi og hva må vi forholde oss til? Hva kan vi forvente oss av nye forhandlinger/avtaler framover? Hvilke konsekvenser kan det få for framtidig norsk matproduksjon? 2
EFTAs historie 1960 EFTA ble etablert av Østerrike, Danmark, Norge, Portugal, Sverige, Sveitsog Storbritannia 1970 Island ble medlem 1989 Start på forhandlinger av EØS-avtalen 1991 EFTAs første handelsavtale ble iverksatt med Tyrkia 2018 EFTA har iverksatt 27 handelsavtaler med 38 land 3
Sentrale trekk ved EFTA Velutviklede industriland med høyt velferdsnivå som har behov for å selge sine industriprodukter Sterke tjenestesektorer (maritime sektorer, finansielle sektorer, teletjenester osv) Spesielt Sveits har store industriselskaper som trenger patentbeskyttelse Jordbrukssektorer med stort beskyttelsesnivå 4
Norsk handelsbalanse i mill. kr 2007-2016 2016: 141 mrd. kr. Laveste handelsoverskudd på 17 år. Overskudd på 160 mrd. kr i 2017. 5
Eksport av varer fra fastlands- Norge i 2015 (uten olje og gass) 6
Import av varer til Norge, 2015 7
Eksport av viktige fastlandsvarer 8
Handel med jordbruksvarer 70 Milliarder NOK 62 60 50 40 30 26 20 17 10 4 5 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Import Export 9
EFTAs nettverk av handelsavtaler (nulltoll for 86 prosent av EFTAs eksport) 10
Utvikling i handelsavtaler 30. januar 2018
Rekkefølge Utvikling i bruttonasjonalprodukt 2014 2050 (BNP som PPP) 2014 2030 2050 Land GDP, 2014 mrd USD GDP, 2014 mrd USD GDP, 2014 mrd USD 1 Kina 17,632 Kina 36,112 Kina 61,079 2 USA 17,416 USA 25,451 India 42,205 3 India 7,277 India 17,138 USA 41,384 4 Japan 4,788 Japan 6,006 Indonesia 12,210 5 Tyskland 3,621 Indonesia 5,486 Brasil 9,164 6 Russland 3,559 Brasil 4,996 Mexico 8,014 7 Brasil 3,073 Russland 4,854 Japan 7,914 8 Frankrike 2,587 Tyskland 4,590 Russland 7,575 9 Indonesia 2,554 Mexico 3,985 Nigeria 7,345 10 Storbritannia 2,435 Storbritannia 3,586 Tyskland 6,338 Kilde: IMF og PwC 12
Nye avtaler Pågående forhandlinger Reforhandling av eksisterende avtaler India Indonesia Malaysia Vietnam Ecuador Mercosur(Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay) Kina Mexico Canada SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Swaziland og Lesotho) Tyrkia Chile Israel 13
Forhandlingsområder Grupper Handel med industrivarer, inkludert fisk Handel med jordbruksvarer Opprinnelsesregler Konkurranse Handelstiltak Veterinære og plantesanitære forhold Tjenester (maritime tjenester, teletjenester, finansielle tjenester, bevegelse av personer) Patenter Offentlige anskaffelser Investeringer Bærekraftig utvikling, miljø Menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter En talsperson fra EFTA (Norge) for hver forhandlingsgruppe 14
Priser på jordbruksvarer i Norge og andre land Norge har høye priser på kjøtt, meierivarer, korn, frukt, grønnsaker og bearbeidede jordbruksvarer Mange forhandlingsmotparter er svært konkurransedyktig på pris 15
Strukturen i den norske tolltariffen 25 % 45 % Tollfri <75% >75% 30 % 16
Selvforsyning (hjemmemarked pluss eksport) i 2015 Self sufficiency ratio (excl. fish) 46,2 3,4 Self sufficiency ratio (incl. fish) 46,8 40,6 Margarin 20,0 3,6 Butter 96,5 0,0 Cheese 87,1 14,6 Yoghurt 85,3 0,0 Milk, cream, sour cream Egg 100,0 98,6 0,0 2,7 Meat 92,3 1,8 Fruit and berries 4,8 0,5 Vegetables Potatoes, fresh Grain and flour (excl. rice) 29,8 48,1 52,8 1,8 0,2 0,1 Market share domestic market Addition for exports 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 17
Handel med jordbruksvarer Konsesjoner for basis jordbruksvarer Konsesjoner for bearbeidede jordbruksvarer EU behandling 17
Eksport av jordbruksvarer Total eksport på 9,9 mrd kr i 2017 Kosttilskudd, ost, soyaolje, vann, akevitt, vodka, skinn (pelsdyr og andre dyr), animalske produkter og bearbeidede jordbruksvarer Bedre markedsadgang ville vært bra Norge har produkter som er helsemessig trygge, smaker godt og har en god historie Forhandler fram bedre markedsadgang i handelsavtaler Sveits og delvis Island lykkes bra Sveits har strategi for eksport, konkurransedyktige priser og bruker geografiske betegnelser som markedsføring 19
Konsekvenser for fremtidig norsk matproduksjon (jordbruksproduksjon) Økt konkurranse fra andre land, men graden er avhengig av norske tollreduksjoner i handelsavtalene Liten betydning dersom en holder seg innenfor eksisterende inngåtte handelsavtaler Økt nulltoll for jordbruksvarer fra ca 25 prosent til om lag 50 prosent Forhandlingspartnere som Mercosur, Kina, Mexico, Canada og SACU prioriterer sterkt bedre markedsadgang for jordbruksvarer Norge legger stor vekt på å beskytte sensitive jordbruksvarer En har funnet gode løsninger for jordbruket i eksisterende avtaler Bør være optimistisk også videre Norske forbrukere ønsker norske kvalitetsprodukter som er sunne og gode og til en akseptabel pris 20
Takk for meg! TAKK FOR MEG Magnar.sundfor@lmd.dep.no 21