Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket blant primærprodusenter og varemottakere

Landbrukets Utredningskontor Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket blant primærprodusenter og varemottakere HanneEldby Rapport 05-2000 ~landbruks CV SAMVIRKET ~NORGES y IIDmNDELAG

Side I Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING.......................................................... 1 1. 1 BAKGRUNN............................................................. 1 1.2 PROBLEMSTILUNG........................................................ 2 1.3 METODE..................................... 2 1. 3.1 Undersøkelsen blant primæ1produsentene.................................. 2 1.3.2 Undersøkelsen blant varemottakerne........................... 3 1.4 OPPBYGGING AV RAPPORTEN................................................. 4 2 PRIMÆRPRODUSENTENE - HVA KAN DE DOKUMENTERE?........ 5 2.1 PLANTEPRODUKSJON............................... 5 2.1.1 Produksjonsretninger og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon........... 6 2.1. 2 Landsdeler og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon.................... 7 2.1. 3 Husstandens samlede inntekt og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon...... 8 2.1. 4 Utdanning og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon.................... 8 2.1. 5 Alder og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon........................ 9 2.2 HUSDYRPRODUKSJON............................. 9 2. 2.1 Produksjonsretning og dokumentasjon vedrørende husdyrhold................. 10 2. 2. 2 Landsdel og dokumenta~on vedrørende husdyrhold..................... 11 2. 2. 3 Husholdningsinntekt og dokumentasjon vedrørende husdyrhold................ 11 2. 2. 4 Utdanning og dokumenta~jon vedrørende husdyrhold........................ 12 2.2.5 Alder og dokumenta~jon vedrørende husdyrhold........................ 12 2.3 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET.................. 13 2. 3.1 Produksjonsretning og ettersyn av det elektriske anlegget..................... 14 2.3.2 Landsdel og ettersyn av det elektriske anlegget.... 14 2. 3. 3 Husholdningsinntekt og ettersyn av det elektriske anlegget.................... 15 2. 3. 4 Utdanningsnivå og ettersyn av det elektriske anlegget........................ 15 2. 3.5 Alder og ettersyn av det elektriske anlegget................................ 15 2. 3. 6 Produksjonsretning og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting............. 16 2. 3. 7 Landsdel og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting..................... 17 2. 3. 8 Hushold11ingsinntekt og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting............ 17 2. 3. 9 Utdanning og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting.................... 18 2. 3.10 Alder og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting....................... 18 2.4 KULTURLANDSKAP OG MILJØTILTAK................................ 19 2. 4.1 Kulturminner og produk~jonsretning...................................... 19 2.4.2 Kulturminner og land<;del..................... 20 2.4. 3 Kulturminner og husstandsinntekt........................................ 20 2.4.4 Kulturminner og utdanning.................................... 21 2.4.5 Kulturminner og alder............. 21 2.4.6 Planer om kulturlandskapstiltak..................... 22 2.4. 7 Planer om kulturlandsskapstiltak og produk~jonsretning................. 22

Side Il 2.4.8 Planer om kulturlandsskapstiltak og landsdel....................... 22 2.4.9 Planer om kulturlandsskapstiltak og husholdningsinntekt.............. 23 2.4.10 Planer om kulturla11dsskapstiltak og 11tda11ning........... 23 2.4.11 Planer om k11lturla11d"lskapstiltak og alder.................... 24 2. 4.12 Levering av spesialmfall til godkje11t mottak.............................. 24 2.4.13 Levering av spesialmfall til godkjent mottak og produksjonsretning........ 24 2. 4.14 Levering av spesialmfall til godkjent mottak og la11dsdel..................... 25 2. 4.15 Levering av spesialmfall til godkjent mottak og husholdningsinntekt........... 26 2.4.16 Levering av spesialmfall til godkjent mottak og utdanning.......... 26 2.4.1 7 Levering av spesialmfall til godkjent mottak og alder.................... 27 3 VAREMOTTAKERNE OG KVALITETSSYSTEM I LANDBRUKET.... 29 3. 1 UNDERSØKELSEN........................................................ 29 3.2 ULIK PRAKSIS MED HENSYN TIL KRAV OM INNFØRING AV KSL..................... 30 3.3 VAREMOTTAKERNES KJENNSKAP TIL GJENNOMFØRINGEN AV KSL PÅ GÅRDSBRUKENE..... 34 3.3.l J(jen11skap til hvor mange av leverandørene som har gjødselplan... 35 3.3.2 J(jennskap til hvor mange av leverandørene som kan dokume11tere når de sist sprøytet................................................................. 3 7 3. 3. 3 I(jennskap til hvor mange av leverandørene som kan dokumentere medisinbruk.... 3 8 3. 3.4 Kjennskap til hvor mange av leverandørene som kan dokumentere kontakt med andres dyr.............................................................. 40 4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER........................ 42 4.1 KSL OG PRIMÆRPRODUSENTENE....................................... 42 4.1. I Planteproduksjonen............................................. 42 4.1.2 Husdy1prod11ksjonen............................................... 43 4.1. 3 Helse, mi(jø og sikkerhet............................................... 44 4.1.4 Kulturlandskap og mi(jøtiltak....................... 44 4.2 KSL OG VAREMOTTAKERNE........................................... 45 4.2.l Krever varemottakerne at levera11dørene skal ha innført KSL?................. 46 4. 2. 2 Kjennskap ti/forhold vedrøre11de planteproduk~jonen........................ 47 4. 2. 3 I(jennskap til forhold vedrørende husdy1produk~jonen........................ 48 4.3 KONKLUSJON............................. '... ' '.... '. '.... 48 VEDLEGG 1. SPØRSMÅL TIL PRIMÆRPRODUSENTENE............. 50 VEDLEGG 2. SPØRSMÅL TIL VAREMOTTAKERNE.............. 52

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Etablering av kvalitetssystemer gjennom hele matkjeden fra jord til bord var en av intensjonene da Landbruksdepartementet etablerte utviklingsprogrammet "Konkurransestrategier for norsk mat" i 1992. Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) omfatter den delen som gjelder primærproduksjonen. I Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) uttrykkes følgende: "Regjeringen har som mål at det produseres t1ygge matvarer med høy og stabil kvalitet på en måte som er etisk og faglig forsvarlig og akseptert av.forbrukerne. Varene ska/frambys på en redelig måte. En viktig strategi i arbeidet med å nå denne målsettingen er åfå etablert kvalitetssystemer som on?fatter hele matlfjeden fra "jord(fjord til bord", og å ha et profe#onelt tilsyn med høy grad av tillit. " Det er derfor to hovedbegrunnelser for innføringen av KSL: Dokumentasjon overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter av hvordan matproduksjonen i Norge foregår på det enkelte bruk. Dokumentasjonen skal vise at produksjonen foregår i henhold til den profil næringen ønsker at norske matvarer skal ha, og i henhold til de krav og retningslinjer som foreligger. Bruke kvalitetssystemet som et styringsverktøy til å forbedre produksjonen på det enkelte bruk. Med et slikt styringsverktøy blir det lettere å nå både de produksjonsmessige og økonomiske mål en setter for drifta på gården. Kvalitetssystem i landbruket omfatter fire hovedområder: Planteproduksjonen Husdyrproduksjonen Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Kulturlandskap og miljøtiltak Skal en få nytte av et kvalitetssystem, er det viktig at alle produksjoner og produksjonsprosesser sees i sammenheng. Det er for eksempel innlysende at en ser forproduksjonen og melkeproduksjonen i sammenheng på et melkebruk. Men også på bruk med svært ulike produksjoner, for eksempel svin og grønnsaker, må disse sees i sammenheng. Dette er nødvendig for å kunne utnytte gårdens ressurser best mulig. Det er også viktig å kunne formidle til forbrukeren at landbruksproduksjonen ikke skjer på bekostning av vår felles kulturarv og vårt felles miljø. Blant annet derfor er det et mål at kulturlandskap og miljøtiltak utgjør en del av kvalitetssystemet på hvert enkelt gårdsbruk fra og med år 2000. HMS vil også bli innarbeidet i løpet av år 2000, og her er målet å trygge bondens

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 2 arbeidsplass. Krav til dokumentasjon av planteproduksjon og husdyrproduksjon ble innført allerede i 1998. 1.2 Problemstilling Landbrukets Utredningskontor har fått i oppdrag fra KSLs sekretariat å undersøke hvor langt gårdbrukerne har kommet i arbeidet med KSL, og i hvilken grad dokumentasjonen av produksjonen og produksjonsprosessene følger varene på deres vei fra "jord til bord". På gårdsbrukene har det skjedd mye i løpet av den tiden som det har blitt arbeidet med Kvalitetssystem i landbruket. Svært mange gårdbrukere har deltatt på kurs, og i en spørreundersøkelse blant 1000 gårdbrukere i mars 2000 oppgir eksempelvis 72 prosent av gårdbrukerne at de vil bruke KSL-håndboka (noteringssystem) dette året. Men dokumentasjon av ulike forhold på gårdene er ikke tilstrekkelig for at man kan snakke om et kvalitetssystem. For at det skal kunne betraktes som et system, må noteringene som blir nedtegnes brukes aktivt til å forbedre og effektivisere produksjonen. Videre er det viktig at arbeidet som gjøres på den enkelte gård, blir tatt vare på og videreført i de produktene som kommer via slakterier, meierier, kornmottak og grøntmottak og ut til forbrukerne. En av mulighetene med systemet er at man skal kunne tilbakeføre produktet fra forbrukeren, via mottakene og til produsentene. Dersom det blir stilt spørsmål om produktet, skal bonden kunne gå til sine noteringer for å finne ut hvordan produktet har blitt framstilt. Denne rapporten er basert på studier både av primærprodusentene og av en del av de bedriftene som tar mot bondens produkter. Problemstillingen er todelt. Hvor langt har gårdbrukerne kommet med hensyn til å kunne dokumentere forhold innenfor de fire hovedområdene; planteproduksjon, husdyrproduksjon, HMS og kulturlandskap og miljøtiltak? I hvilken grad krever varemottakerne at deres leverandører har innført KSL, og hvilken kjennskap har de til hva deres leverandører kan dokumentere innenfor de ulike områdene avksl? 1.3 Metode Den første av problemstillingen blir i denne rapporten søkt belyst gjennom å spørre gårdbrukere over hele landet om de kan dokumentere noen utvalgte sentrale områder de fleste gårdbrukere er berørt av. 1.3.1 Undersøkelsen blant primærprodusentene Undersøkelsen ble gjennomført av Opinion i perioden 16. - 27. mars 2000. Det ble trukket et tilfeldig utvalg på I. 954 personer. Av det totale utvalget var det ikke svar i 696 tilfeller. Alle LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 3 telefonnummer ble forsøkt oppringt inntil seks ganger i løpet av intervjuperioden. Det var svarnekt i 258 tilfeller. Antall valide svar i denne undersøkelsen er 1000 personer. Sammensetningen av det endelige utvalget er sjekket med hensyn til regional fordeling. For å oppnå et tilstrekkelig antall respondenter innenfor de minste produksjonsretningene; frukt, grønnsaker, bær, potet, egg og fjørfe, ble det i tillegg trukket supplerende utvalg. Det ble totalt trukket og benyttet et utvalg på 631 personer. Av det totale utvalget var det ikke svar i 225 tilfeller. Alle telefonnummer ble forsøkt oppringt inntil seks ganger i løpet av intervjuperioden. Det var svarnekt i 83 tilfeller. Antall valide svar i undersøkelsen blant det supplerende utvalget er 323. Av disse viste det seg at 247 er leverandører av enten egg I fjørfe eller potet, grønt og eller frukt'. Av disse leverer 118 egg og I eller fjørfe, og 161 leverer potet, grønt og I eller frukt. Noen av leverandørene leverer varer innenfor begge kategoriene. Undersøkelsen ble gjennomført per telefon av Opinion. Resultatene i denne undersøkelsen baserer seg i all hovedsak på svarene som er gitt av hovedutvalget. Dette fordi det er hovedutvalget som er trukket på en slik måte at det skal være representativt for norske gårdbrukere over hele landet. Tilleggsutvalget er brukt i de tilfellene der vi diskuterer forskjeller mellom produksjonsretningene. Dette gjøres fordi gruppene av grønt produsenter og egg/fjørfe ellers ikke ville blitt store nok til å kunne si noe om disse produsentene. Resultatene fra undersøkelsen blant primærprodusentene er testet ved hjelp av kji-kvadrattesten, og når det er anført at det er signifikante sammenhenger er dette på et 95-prosentnivå. 1.3.2 Undersøkelsen blant varemottakerne Undersøkelsen blant varemottakerne ble gjennomført ved besvaring av spørreskjema som ble sendt ut i posten. Spørreskjemaet henvender seg til organisasjonssjef eller daglig leder i en rekke bedrifter som tar mot varer fra gårdbrukere. Hvem som har besvart er nærmere beskrevet i kapittel 3. Det ble sendt ut 67 spørreskjema, og det kom 37 i retur. For å sikre et noe større utvalg ble det i tillegg gjennomført 10 intervjuer per telefon, der de samme spørsmålene som i spørreskjemaet ble stilt. Dette kan ha medført at disse ti respondentene har svart noe annerledes enn de øvrige, i og med at det ble gitt tilleggsinformasjon under intervjuet som de øvrige ikke fikk tilgang på. 1 76 personer som var trukket fra Produsentregisteret viste seg å ikke være leverandører av potet I grønt, eller egg I fjørfe, til tross for at de var registrert som slike leverandører i Produsentregisteret.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 4 Resultatene fra denne delen av undersøkelsen er ikke nødvendigvis representative for alle mottakerne av matvarer. Innenfor noen av bransjene er dekningen svært god i forhold til totalproduksjonen, mens innenfor andre produksjoner er dekningen dårligere. Antallet respondenter er for få til å kjøre statistiske tester på materialet, og for å understreke dette benyttes ikke prosenttall i denne delen av undersøkelsen. Svarene er imidlertid så pass entydige at vi mener at undersøkelsen gir et noenlunde realistisk bilde av hvor langt arbeidet med KSL har nådd på mottaksiden. 1.4 Oppbygging av rapporten Denne rapporten består av tre kapitler i tillegg til innledningskapitlet. I kapittel to blir resultatene fra undersøkelsen blant gårdbrukerne presentert. I kapittel 3 presenteres resultatene fra undersøkelsen blant varemottakerne, og i det siste kapitlet drøftes og oppsummeres resultatene.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 5 2 Primærprodusentene - hva kan de dokumentere? Kvalitetssystem i landbruket baserer seg på at bonden dokumenterer forhold som har betydning for driften på gården og for produktene han eller hun leverer. Denne dokumentasjonen skal tjene to formål. På den ene siden skal man kunne dokumentere overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter hvordan produksjonen foregår i Norge. På den andre siden skal den tjene som et styringsverktøy for å forbedre produksjonen på det enkelte bruk. De forholdene som kvalitetssystemet omfatter er: Planteproduksjon Husdyrproduksjon Helse, miljø og sikkerhet Kulturlandskap og miljøtiltak I dette kapittelet vil vi ta for oss hvor langt gårdbrukerne har kommet i å dokumentere forhold på gården sin innenfor disse fire områdene. Det har verken vært ønskelig eller mulig å stille spørsmål om alt som bonden skal kunne dokumentere for å oppfylle kravene satt i KSL. Det er derfor valgt ut noen sentrale områder som indikerer hvor langt man har kommet i arbeidet med å innføre dokumentasjonsverktøyet. 2.1 Planteproduksjon De aller fleste gårdbrukere har en eller annen form for planteproduksjon på gården sin. Likevel er det 150 av de totalt 1323 gårdbrukerne som deltar i denne undersøkelsen som oppgir å ikke ha planteproduksjon. Disse har naturlig nok ikke svart på om de kan dokumentere forhold rundt planteproduksjonen, og inngår derfor ikke i svarfordelingene som er presentert i tabellene i dette delkapitlet. Spørsmålet som er stilt angående planteproduksjon er: Hvilke av følgende.forhold i11ne1?for din planteproduk.~jon vil du si at du kan dokumentere? Når du sist pløyde Dato for sprøyting Dato for høsting Mengde gjød'iel du bruker per dekar Disse forholdene er bare noen av en lang rekke forhold som planteprodusenter skal dokumentere. De fire forholdene er valgt ut fordi de gjelder de fleste planteproduksjoner, og fordi de derfor gir et bilde av disse produsentenes vilje til å dokumentere produksjonen sin.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side6 2.1.1 Produksjonsretninger og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon I alle sammenhenger der resultatene er vist etter produksjonsretning vil det totalt være mer enn 1000 respondenter. Dette er fordi tilleggsutvalget bare brukes i de kjøringene hvor det undersøkes om det er forskjeller mellom produksjonsretningene. Tabell 1 viser hvor mange som kan dokumentere forhold vedrørende planteproduksjon sin. Den siste av kolonnene i tabellen viser hvor høye prosentandeler av gårdbrukerne totalt som svarer positivt på at de kan dokumentere forholdene nevnt ovenfor. Hele 94 prosent av gårdbrukerne har oppgitt at de har notert ned hvor mye gjødsel de bruker per dekar, 87 prosent har notert opp dato for sprøyting 2, 86 prosent kan dokumentere dato for høsting og 83 prosent når de sist pløyde. Totalt sett kan man derfor si at arbeidet med å innføre dokumentasjonsverktøyet har nådd langt når det gjelder planteproduksjon, selv om det fortsatt gjenstår noe. Det er bare en prosent som oppgir at de ikke kan dokumentere noen av de forholdene det er spurt om. Tabell 1 viser også forskjeller mellom produksjonsretningene i hvor langt man har kommet i arbeidet med KSL. Kornbøndene merker seg ut med en høy andel som kan dokumentere alle de fire forholdene det er spurt om. Det er signifikante forskjeller mellom disse og gjennomsnittet av alle de andre produksjonsretningene på alle fire spørsmålene. Grønnsakprodusentene skiller seg også positivt ut. Det eneste unntaket for deres del, er at en lavere andel av disse enn blant de andre kan dokumentere når de sist pløyde. Tabe/11. Hvilke av folgende forhold innenfor din planteproduksjon vil du si at du kan dokumentere? (protluksjonsretning) Melk Kjøtt Egg/fjørfe Grønt, Kom Totalt potet, frukt og bær Når du sist pløyde 359 499 114 263 431 988 85% 82% 80% 81 % *87% 83 % Dato for sprøyting 247 346 105 290 415 789 *83 % 86% 91 % *96% *90% 87% Dato for høsting 357 518 123 292 443 1023 85 % 86% 87% *90% *90% 86% Mengde gjødsel du 394 573 130 308 475 1110 bruker pr da. 93 % 95 % 92% 95 % *96% 94% Ingen av delene 5 6 3 3 5 13 1% 1% 2% 1% 1% 1% Totalt 3 422 606 142 325 494 1185 100 % 100 % 100% 100 % 100% 100% * Når et tall er merket med stjerne betyr det at forskjellen mellom den aktuelle produksjonsretnmgen og gjennomsnittet av alle de andre produksjonsretningene er signifikant. 2 De som har oppgitt at de ikke sprøyter er ikke tatt med i prosentberegningene på spørsmålet om sprøyting. Dette gjelder 156 melkeprodusenter (31 prosent), 257 kjøttprodusenter (36 prosent), 3 7 egg og fjørfeprodusenter (22 prosent), 37 produsenter av grønnsaker, potet og frukt (11 prosent) og 34 kornbønder (7 prosent). 3 Vi ser at totaltallene for produsenter innen de ulike produksjonstypene ikke lar seg summere opp i totaltallet for alle produsenter. Dette skyldes at mange har flere produksjonsretninger på gården sin, og da er disse produsentene tatt med i to eller flere av kolonnene. L U-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 7 Den eneste av produksjonsretningene som skiller seg signifikant ut i negativ retning, er melkeprodusentene. Men det er bare i forhold til om de kan dokumentere dato for sprøyting. Det er likevel grunnlag for å trekke konklusjonen at de som leverer planteprodukter i noe større grad enn de som leverer husdyrprodukter, legger vekt på å kunne dokumentere forhold som vedrører planteproduksjonen. Dette kan skyldes at mottakerne av husdyrprodukter i liten grad fokuserer på planteproduksjonen på gården, selv om f6rproduksjonen er en viktig del av innsatsfaktorene i husdyrproduksjonen. Dette er forhold vi kommer tilbake til i kapittel 3. 2.1.2 Landsdeler og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon 4 Tabell 2 viser at det er signifikante forskjeller mellom landsdelene når det gjelder hvor høye andeler som kan dokumentere alle de fire forholdene. Det er spesielt gårdbrukerne på Vestlandet som skiller seg ut fra resten av landet. Mens bare 74 prosent av bøndene på Vestlandet kan dokumentere når de sist pløyde, oppgir mellom 87 og 90 prosent av gårdbrukerne i de øvrige landsdelene det samme. Gårdbrukerne i Vest-Norge kommer vesentlig dårligere ut enn de øvrige landsdelene når det gjelder de tre øvrige forholdene også. Dette kan nok delvis forklares med at vestlendingene i mindre grad enn andre leverer planteprodukter. For manges del består planteproduksjonen av f6r. Det er ikke store forskjeller mellom de andre landsdelene med hensyn til i hvor stor grad de kan dokumentere forhold rundt planteproduksjonen. Tabell 2. Hvilke av følgende forhold innenfor din planteproduksjon vil du si at du kan dokumentere? (landsdel) Sentrale Hedmark, Vest-Norge Trøndelag Totalt Østland+ Oppland og og Sørlandet Buskerud Nord-Norge Når du sist pløyde* 183 192 171 204 750 89% 87% 74% 90% 85 % Dato for sprøyting* 150 134 126 118 528 86% 89% 77% 85 % 84% Dato for høsting* 177 195 181 204 757 86% 89% 79% 90% 86% Mengde gjødsel du bruker pr 198 211 206 214 829 da.* 97% 96% 90% 94% 94% Ingen av delene 2 1 4 8 1% 1% 2% - 1% Totalt 205 220 230 228 883 100 % 100% 100 % 100% 100 % *Der det er signifikante forskjeller mellom gruppene er spørsmålet merket med en stjerne. 4 Tilleggsutvalget er bare brukt for å analysere forholdet mellom produksjonsretningene. Når det gjelder forholdet mellom landsdeler, husholdningshmtekt, utdanning og alder, er bare hovedutvalget (1000 respondenter) tatt i betraktning. Dette gjelder alle tabellene som blir presentert i hele kapittel 2. Når det i tabell 2 er en total på 883 infonnanter, så er det fordi 117 av respondentene i hovedutvalget har oppgitt at de ikke har planteproduksjon. LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 8 2.1.3 Husstandens samlede inntekt og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon Det er også ønsket å belyse om det er forskjeller i hvor stor grad man har tatt i bruk dokumentasjonsverktøyet i forhold til hvor høy inntekt husstanden har. Med inntekt tenker vi her på alle typer inntekt, det vil si både fra landbruk, lønnsarbeid og evt. andre inntektskilder. Det er husstandens samlede inntekt vi tar utgangspunkt i. Tabell 3 viser at det ikke er store forskjeller mellom de ulike inntektsgruppene når det gjelder hvorvidt de kan dokumentere, og ingen av gruppene skiller seg signifikant fra de øvrige. Tabell 3. Hvilke av folgemle forhold innenfor din planteproduksjon vil du si at du kan dokumentere? (husstam/ens samlede inntekt) Under 200-300 - 400.000 Ikke Totalt 200.000 kr 299.000 399.000kr eller mer sikker, kr uoppgitt Når du sist pløyde 48 114 153 351 84 750 89% 84% 85 % 86% 80% 85 % Dato for sprøyting 25 72 99 266 66 528 93 % 84% 79% 86% 83 % 84% Dato for høsting 47 124 151 348 87 757 87% 91 % 84% 85 % 83 % 86% Mengde gjødsel du bruker 49 131 168 387 94 829 pr da. 91 % 96% 93 % 95 % 90% 94% Ingen av delene 0 2 2 3 1 8 2% 1% 1% 1% 1% Totalt 54 136 180 408 105 883 100 % 100% 100% 100% 100 % 100% 2.1.4 Utdanning og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon Det kan se ut som om gårdbrukere med lengre utdanning i større grad noterer ned forhold som har betydning for planteproduksjonen enn de som ikke har utdanning utover grunnskole og de som har lite utdanning. Tabell 4. Hvilke av f olgende forhold innenfor din planteproduksjon vil du si at du kan dokumentere? (antall år utdanninl! etter J,!runnskolen) Ingen 1-3 år 4-6 år Mer enn 6 år Totalt utdanning utdanning Når du sist pløyde 88 328 229 105 750 89% 83 % 85% 89% 85 % Dato for sprøyting* 39 225 181 83 528 72% 83 % 86% 90% 84% Dato for høsting 83 337 229 108 757 81 % 86% 85 % 92 % 86% Mengde gjødsel du bruker pr 91 366 257 115 829 da.* 88% 93 % 96% 98 % 94% Ingen av delene 2 3 3 0 8 2% 1% 1% 1% Totalt 103 394 268 118 883 100% 100% 100% 100% 100% * Der det er signifikante forskjeller mellom gruppene er spørsmålet merket med en stjerne. LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 9 Tabell 4 viser en jevn økning i andelene som kan dokumentere forhold rundt planteproduksjonen, etter hvor høy utdanning de har, for tre av de fire spørsmålene vi har stilt. Det er størst forskjell på spørsmålet om dato for siste sprøyting. Der oppgir 72 prosent av de med ingen utdanning utover grunnskole at de kan dokumentere, mens det samme gjelder 90 prosent av de som har mer enn seks år med utdanning. Både når det gjelder dato for sprøyting og mengde gjødsel som er brukt per dekar, er forskjellene signifikante. Når det gjelder dokumentasjon av dato for høsting er forskjellene til stede i vårt materiale, men de er ikke store og entydige nok til å gi signifikante utslag. Når det gjelder dato for når det sist ble pløyd, så ser vi ingen sammenheng mellom økende utdanning og vilje til å notere. 2.1.5 Alder og dokumentasjon vedrørende planteproduksjon Vi så nettopp at det ser ut til å være forskjeller mellom gårdbrukere i hvor mye de dokumenterer etter hvor lang utdanning de har utover grunnskolen. Det kunne tenkes at dette forholdet skyldtes at eldre gårdbrukere ikke ønsket å innføre nye rutiner i måten de driver gården sin, og at eldre gårdbrukere i gjennomsnitt har kortere utdanning enn yngre. Denne antakelsen holder ikke mål. Tabell 5 viser ingen signifikante sammenhenger mellom alder og i hvor stor grad bonden dokumenterer forhold rundt planteproduksjonen. Det er en svak tilbøyelighet til at de over 60 år i noe mindre grad kan dokumenterer de fire forholdene, men forskjellen er ikke stor nok til at vi kan si noe sikkert om denne sammenhengen. Tabell 5. Hvilke av folgende forhold innenfor din planteproduksjon vil du si at du kan dokumentere? (alder) Under40 år 40-49 år 50-59 år 60 år og mer Totalt Når du sist pløyde 172 252 236 90 750 85 % 88% 84% 81 % 85 % Dato for sprøyting 128 179 158 63 528 88% 85% 81 % 81 % 84% Dato for høsting 177 248 244 88 757 87% 86% 87% 79 % 86% Mengde gjødsel du bruker pr 188 276 265 100 829 da. 93 % 96% 94% 90% 94% Ingen av delene 3 I 4 0 8 2% - 1% 1% Totalt 203 288 281 ll l 883 100 % 100 % 100 % 100% 100% 2.2 Husdyrproduksjon På tilsvarende måte som vi har sett på forhold vedrørende planteproduksjon, vil det nå bli sett på dokumentasjon av forhold som vedrører produksjonen av kjøtt, egg/fjørfe og melk. Heller ikke her er det mulig å se på alle forhold som bonden skal dokumentere, og det er valgt ut noen områder som det er stilt spørsmål om.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 10 Spørsmålet er stilt som følger: Hvilke av.følgende forhold innenfor ditt husdyrhold vil du si at du kan dokumentere? Dato.for bruk av medisin og hvilken type medisin Om dyrene det siste året har vært i kontakt med andres dyr, for eksempel på.fellesbeite eller ved lfjøp av dyr 385 personer har oppgitt at de ikke holder dyr (når vi tar utgangspunkt i både hovedutvalget og tilleggsutvalget). Disse er holdt utenfor prosentfordelingen i tabellene som presenteres i dette delkapittelet. 2.2.1 Produksjonsretning og dokumentasjon vedrørende husdyrhold Det store flertallet av alle gårdbrukere med husdyrproduksjon kan dokumentere medisinbruk, og hvor og når dyrene deres eventuelt har vært i kontakt med andre dyr. Av tabell 6 går det fram at hele 94 prosent oppgir at de kan dokumentere medisinbruk, og 80 prosent kan dokumentere kontakt med andres dyr. Det er imidlertid signifikante forskjeller mellom produksjonsretningene i hvor stor grad de kan dokumentere disse forholdene. Mens 97 prosent av melkeprodusentene har oversikt over medisinbruken, så gjelder det samme 94 prosent av kjøttprodusentene og 90 prosent av egg/fjørfeprodusentene. Når det gjelder dokumentasjon av kontakt med andres dyr, så er det et tilsvarende forhold mellom produksjonsretningene. 85 prosent av melkeprodusentene og 83 prosent av kjøttprodusentene kan dette, mot bare 72 prosent av egg/fjørfeprodusentene. Den lave andelen her blant egg/fjørfeprodusentene skyldes nok sannsynligvis at noen her har valgt å si at de ikke kan dokumentere fordi problemstillingen er lite relevant. Tabell 6. Dokumentasion vedrørende husdvrhold (produksionsretnine) Melk Kjøtt Egg/fjørfe Totalt Dato for bruk og type medisin 489 669 144 879 *97 % 94% *90% 94% Kontakt med andre dyr 425 586 115 753 *85 % *83 % *72 % 80% Ingen av delene 6 16 11 27 *l % *2 % *7 3% Ikke sikker 4 6 4 13 1% 1% 3% 1% Totalt 503 710 160 940 100 % 100 % 100% 100% *Når et tall er merket med stjerne betyr det at forskjellen mellom den aktuelle produksjonsretningen og gjennomsnittet av alle de andre produksjonsretningene er signifikant.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 11 2.2.2 Landsdel og dokumentasjon vedrørende husdyrhold I likhet med når det gjelder planteproduksjon, er det også signifikante forskjeller mellom landsdelene når det gjelder husdyrhold. Men det er likevel ikke de samme landsdelene som trekker ned her. Her er det gårdbrukerne på det sentrale Østlandet og Sørlandet som trekker ned gjennomsnittstallene. Blant disse kan 88 prosent dokumentere medisinbruk, og 74 prosent kan dokumentere kontakt med andres dyr. Gjennomsnittet trekkes opp av gårdbrukerne i Hedmark, Oppland og Buskerud, der hele 98 prosent oppgir å kunne dokumentere dato for medisinering og type medisin. Også når det gjelder dokumentasjon av kontakt med andres dyr er det gårdbrukerne i disse fylkene som skårer høyest med 85 prosent. Vestlendingene var de som i minst grad kunne dokumentere planteproduksjonen, men når det gjelder husdyrproduksjonen ligger de på linje med landsgjennomsnittet. Gårdbrukerne i de fem nordligste fylkene ligger også på landsgjennomsnittet. Det er imidlertid bare når det gjelder dokumentasjon av medisinering at forskjellen mellom landsdelene er signifikant. Det er de samme tendensene som gjør seg gjeldende med hensyn til kontakt med andres dyr, men her er ikke forskjellene store nok til å gi signifkante utslag. Tabell 7. Dokumentasion vedrorende husdvrhold flandsdel) Sentrale Hedmark, Vest-Norge Trøndelag Totalt Østland+ Oppland og og Sørlandet Buskerud Nord-Norge Dato for bruk og type medisin* 85 147 268 206 706 88% 98% 95 % 94% 94% Kontakt med andre dyr 72 128 236 177 613 74% 85 % 83 % 81 % 82% Ingen av delene 4 1 7 3 15 4% 1% 3% 1% 2% Totalt 97 150 283 219 749 100% 100% 100% 100% 100 % * Der det er signifikante forskjeller mellom gruppene er spørsmålet merket med en stjerne. 2.2.3 Husholdningsinntekt og dokumentasjon vedrørende husdyrhold Det er små forskjeller mellom gårdbrukere med ulik husholdningsinntekt når det gjelder dokumentasjon av medisinbruk. Tabell 8 viser at mellom 92 og 96 prosent av de som har oppgitt husholdningsinntektene kan dokumentere medisinbruk. Gjennomsnittet for alle er 94 prosent. Gruppen som ikke har oppgitt husholdningsinntekt drar gjennomsnittet noe ned. Her er det 89 prosent som kan dokumentere forhold rundt medisinbruk. Når det gjelder dokumentasjon av hvor og når dyrene har hatt kontakt med andres dyr, er forskjellene noe større, men likevel ikke signifikante. Her varierer andelene fra 77 prosent av de som enten har under 200.000 kroner i husholdningsinntekt eller som ikke har oppgitt inntekten, til 85 prosent av de som har 400.000 kroner eller mer i samlet inntekt for husstanden.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 12 Tabell 8. Dokumentasjon vedrorende ltusdvrlwld (/msholdnin2sinntekt) Under 200-300 - 400.000 Ikke Totalt 200.000 kr 299.000 399.000kr eller mer sikker, kr uoppgitt Dato for bruk og type 57 128 165 275 81 706 medisin 92% 96% 94% 96% 89% 94% Kontakt med andre dyr 48 106 146 243 70 613 77% 80% 83 % 85 % 77% 82% Ingen av delene 2 3 3 4 3 15 3% 2% 2% 1% 3% 2% Totalt 62 133 176 287 91 749 100% 100 % 100% 100 % 100% 100 % 2.2.4 Utdanning og dokumentasjon vedrørende husdyrhold Da vi undersøkte forholdet mellom dokumentasjon av planteproduksjon og lengden på utdanningen, fant vi at det kunne se ut som om det var en sammenheng mellom høy utdanning og evnen til å kunne dokumentere virksomheten. Det er ikke tilsvarende sammenhenger når det gjelder husdyrproduksjonen, og forskjellene mellom gårdbrukerne med ulik utdanning er ikke signifikante med hensyn til de forholdene vi har spurt om. Blant de som ikke har noen utdanning utover grunnskolen, oppgir 91 prosent at de kan dokumentere medisinering, og forskjellen mellom disse og de som har mer utdanning er dermed svært liten. Når det gjelder dokumentasjon av kontakt med andres dyr, ligger de med ingen utdanning fem prosentpoeng under gjennomsnittet på 82 prosent, og de med mer enn seks år utdanning er fem prosentpoeng over gjennomsnittet. Forskjellen er imidlertid ikke statistisk sikker. Tabell 9. Dokumentasjon vedrorende lmsdvrhold (utdannint!) Ingen 1-3 år 4-6 år Mer enn 6 år Totalt utdanning utdanning Dato for bruk og type medisin 90 355 194 67 706 91 % 95 % 95 % 94% 94% Kontakt med andre dyr 76 313 162 62 613 77% 84% 79% 87% 82% Ingen av delene 3 9 3 15 3% 2% 2% 2% Totalt 99 375 204 71 749 100% 100% 100% 100% 100% 2.2.5 Alder og dokumentasjon vedrørende husdyrhold Når det gjaldt dokumentasjon rundt forhold i planteproduksjonen fant vi ingen forskjeller mellom gårdbrukere i ulike aldersgrupper. Det gjør vi derimot når det gjelder medisinbruk. Av tabell 10 går det fram at andelene som kan dokumentere dette forholdet avtar med økende alder. Blant gårdbrukerne under 40 år, kan hele 98 prosent dokumentere medisinbruk, mens andelen synker til 86 prosent blant de som er mer enn 60 år. Denne forskjellen er signifikant.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 13 Når det gjelder mulighet til å dokumentere kontakt med andre dyr er det ingen signifikante forskjeller, men vi ser også her at en synkende tendens gjør seg gjeldende med økende alder. Her oppgir 84 prosent av de under 40 år at de kan dokumentere, mot 79 prosent av de over 60 år. Tabell JO. Dokumentasion vedrørende husdvrhold (alder) Under 40 år 40-49 år 50-59 år 60 år og mer Totalt Dato for bruk og type medisin* 169 241 221 75 706 98% 95 % 94% 86% 94% Kontakt med andre dyr 146 212 186 69 613 84% 83 % 80% 79% 82 % Ingen av delene 1 5 5 4 15 1% 2% 2% 5% 2% Totalt 173 255 234 87 749 100% 100 % 100 % 100 % 100% * Der det er signifikante forskjeller mellom gruppene er spørsmålet merket med en stjerne. 2.3 Helse, miljø og sikkerhet Dokumentasjon rundt planteproduksjon og husdyrproduksjon kom raskt i gang som en del av arbeidet med KSL. Undersøkelsen viser at det overveiende flertallet av gårdbrukere har kommet godt i gang med dokumentasjonen av disse forholdene, selv om det varierer noe fra område til område. Helse, miljø og sikkerhet har kommet senere inn som en integrert del av KSL, og usikkerheten blant gårdbrukere om hva som skal dokumenteres er kanskje større. Varemottakerne har i større grad fokusert på forhold som berører varene de mottar enn på forhold som ikke influerer direkte på produktene. Forholdene rundt helse, miljø og sikkerhet går i større grad på forhold rundt selve produksjonen, og hovedhensikten er å verne om bondens liv og helse. I likhet med de øvrige områdene, har vi heller ikke her hatt mulighet til å undersøke alle forhold på gårdsbrukene som har betydning for bondens helse og arbeidsmiljø. Vi har her valgt ut to spørsmål som er ment å gi et bilde av hvor langt man har kommet i arbeidet. Spørsmålene er som følger: Kan du dokumentere dato for sist du hadde ettersyn m1 det elektriske anlegget i driftsbygningen din? Hvor C?ft.e bruker du nødvendig verneutstyr ved sprøyting?

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 14 2.3.1 Produksjonsretning og ettersyn av det elektriske anlegget På spørsmål om dato for siste ettersyn av det elektriske anlegget i driftsbygning kan dokumenteres, svarer 56 prosent av alle informantene at de kan, mens ni prosent er usikre på om de kan. 35 prosent svarer nei. Tabell 11. Kan du dokumentere dato for siste ettersyn av el-anlegg i driftsbygning (produbjonsretning) Melk Kjøtt* Egg/fjørfe Grønt, Kom Totalt potet, frukt og bær Ja 285 421 99 167 276 735 57% 59% 60% 51 % 56% 56% Nei 175 232 57 123 168 469 35 % 33 % 34% 38% 34% 35 % Ikke sikker 44 57 10 37 52 119 9% 8% 6% 11% 11 % 9% Totalt 504 710 166 327 496 1323 101 % 100% 100% 100% 101% 100 % * Stjerne betyr at forskjellen mellom den aktuelle produksjonsretmngen og giennomsmttet av alle de andre produksjonsretningene er signifikant. Det er ikke store forskjeller mellom produksjonsretningene. Egg og fjørfeprodusentene er de som i høyest grad kan dokumentere dette, med 60 prosent, mens grøntprodusentene kommer dårligst ut med 51 prosent. Forskjellene er ikke store, og den eneste produksjonsretningen som er signifikant annerledes enn gjennomsnittet av alle de andre, er kjøttprodusentene med 59 prosent. 2.3.2 Landsdel og ettersyn av det elektriske anlegget Gårdbrukerne i Hedmark, Oppland og Buskerud, tett fulgt av Trøndelag og Nord-Norge, kan i størst grad dokumentere når de sist hadde ettersyn av det elektriske anlegget. Henholdsvis 62 og 61 prosent oppgir å kunne dokumentere dette, mens gjennomsnittet for alle gårdbrukere er på 56 prosent. Vestlandet trekker ned gjennomsnittet. Her er det under halvparten (47 prosent) som oppgir at dette kan dokumenteres. Det sentrale Østlandet og Sørlandet ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Forskjellene mellom landsdelene er signifikante. Tabell 12. Dokumentasjon av dato for ettersvn av det elektriske anlef!j!et (etter landsdel) Det er signifikante forskjeller Sentrale Hedmark, Vest-Norge Trøndelag Totalt mellom gruppene i denne Østland+ Oppland og og tabellen. Sørlandet Buskerud Nord-Norge Ja 118 151 138 149 556 54% 62% 47% 61 % 56% Nei 74 77 131 72 354 34% 31 % 45% 29% 35 % Ikke sikker 25 17 24 24 90 12% 7% 8% 10% 9% Totalt 217 245 293 245 1000 100% 100% 100% 100% 100%

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 15 2.3.3 Husholdningsinntekt og ettersyn av det elektriske anlegget Det er ingen signifikante forskjeller mellom husstandsinntekten og hvorvidt man kan dokumentere siste ettersyn det elektriske anlegget, og forskjellene mellom gruppene er svært små. De som ikke har oppgitt inntekt, trekker gjennomsnittet noe ned. Tabe/113. Dokumentasjon av dato for etter.rtyn m1 det elektriske anlegget (etter hushol<lnin2sinntekt) Under 200-300 - 400.000 Ikke Totalt 200.000 kr 299.000 399.000 eller mer sikker, kr kr uoppgitt Ja 37 87 118 253 61 556 57% 57% 54% 57% 51 % 56% Nei 24 53 80 155 42 354 37% 35% 37% 35 % 35 % 35 % Ikke sikker 4 12 19 38 17 90 6% 8% 9% 9% 14% 9% Totalt 65 152 217 446 120 1000 100% 100% 100% 100% 100 % 100% 2.3.4 Utdanningsnivå og ettersyn av det elektriske anlegget Heller ikke når det gjelder utdanningsnivå er det signifikante forskjeller med hensyn til om man kan dokumentere når siste ettersyn av det elektriske anlegget fant sted. Gårdbrukerne som ikke har noen utdanning utover grunnskolen, og de som har mer enn seks år utdanning, trekker gjennomsnittet noe opp. Henholdsvis 60 og 59 prosent av disse to gruppene kan dokumentere når ettersynet fant sted. De som har mellom fire og seks år utdanning trekker gjennomsnittet noe ned, med 52 prosent. Tabell 14. Dokumentasjon av dato for ettersyn av det elektriske anle22et (etter utdannin2) Ingen I - 3 år 4-6 år Mer enn 6 år Totalt utdanning utdanning Ja 72 256 155 73 556 60% 56% 52% 59% 56% Nei 38 162 112 42 354 31 % 35% 38% 34% 35 % Ikke sikker 11 40 30 9 90 9% 9% 10% 7% 9% Totalt 121 458 297 124 1000 100% 100 % 100% 100% 100% 2.3.5 Alder og ettersyn av det elektriske anlegget Det er heller ikke signifikante forskjeller mellom aldersgruppene med hensyn til om de kan dokumentere når de sist fikk sjekket det elektriske anlegget i driftsbygningen. Ytterpunktene utgjøres av de over 60 år, hvor 50 prosent kan dokumentere forholdet, og de mellom 40 og 49 år, som kan dokumentere i 57 prosent av tilfellene.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 16 Tabell 15. Dokumentasjon av dato for ettersvn av det elektriske an/el!l!et (etter alder) Under40 år 40-49 år 50-59 år 60 år og mer Totalt Ja 122 191 178 65 556 55% 57% 57% 50% 56% Nei 83 108 112 51 354 38% 32% 36% 39% 35 % Ikke sikker 16 34 25 15 90 7% 10% 8% 12 % 9% Totalt 221 333 315 131 1000 100 % 100% 100 % 100 % 100% 2.3.6 Produksjonsretning og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting Når det gjelder spørsmålet om bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting, er de som ikke pleier å sprøyte holdt utenfor 5. Det er her relativt store forskjeller i hvor mange som sprøyter innenfor de ulike produksjonsretningene. Planteprodusentene sprøyter i betydelig større grad enn husdyrprodusentene. Under halvparten (47 prosent) av alle gårdbrukerne oppgir at de alltid bruker nødvendig verneutstyr når de sprøyter, og 25 prosent oppgir at de gjør det som oftest. Nesten en av ti (åtte prosent) oppgir at de aldri bruker verneutstyr, og 18 prosent gjør det av og til. Det er her ingen signifikante forskjeller mellom produksjonsretningene (når vi tar høyde bare for de som faktisk sprøyter). Tabe/116. Bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting (etter produksjonsretning) Melk Kjøtt Egg/fjørfe Grønt, Kom Totalt potet, frukt og bær Alltid 146 207 53 153 211 457 42% 46% 41 % 51 % 46% 47% Som oftest 95 109 33 83 123 248 27% 24% 26% 27% 27% 25 % Av og til 68 85 29 43 87 179 20% 19 % 23 % 14% 19 % 18 % Aldri 32 42 10 21 32 75 9% 9% 8% 7% 7% 8% Ikke sikker 7 10 4 3 9 18 2% 2% 3% 1% 2% 2% Totalt 348 453 129 303 462 977 100% 100% 101 % 100% 101 % 100% 5 Se fotnote 1 side 6.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 17 2.3. 7 Landsdel og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting Det er gårdbrukerne i Trøndelag og Nord-Norge som i denne undersøkelsen i størst grad oppgir at de alltid bruker nødvendig verneutstyr når de sprøyter. Men heller ikke her er det mer enn drøyt halvparten som gjør dette (52 prosent). Det motsatte ytterpunktet utgjøres av vestlendingene. På Vestlandet er det bare 43 prosent som oppgir at de alltid bruker verneutstyr, og ti prosent som oppgir at de aldri bruker verneutstyr når de sprøyter. Gårdbrukerne på Østlandet og Sørlandet ligger svært nær gjennomsnittet av alle gårdbrukere. Forskjellene mellom landsdelene når det gjelder dette spørsmålet er imidlertid ikke store. Tabell 17. Bruk av nødvendi2 verneutstvr ved sprovtinf! (etter landsdel) Sentrale Hedmark, Vest-Norge Trøndelag Totalt Østland+ Oppland og og Sørlandet Buskerud Nord-Norge Alltid 85 75 88 76 324 46% 46% 43 % 52% 47% Som oftest 46 40 52 34 172 25 % 25% 26% 23 % 25% Av og til 38 32 41 23 134 21 % 20% 20% 16% 19% Aldri 11 10 21 12 54 6% 6% 10% 8% 8% Ikke sikker 4 6 1 1 12 2% 4% 1% 1% 2% Totalt 184 163 203 146 696 100% 100% 100% 100% 100% 2.3.8 Husholdningsinntekt og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting Det er de som ikke har oppgitt hvilken inntekt de har, som i størst grad trekker ned gjennomsnittet på mange av spørsmålene i denne undersøkelsen. Dette er imidlertid ikke tilfellet når det gjelder bruk av nødvendig verneutstyr. 55 prosent i denne gruppen oppgir at de alltid bruker nødvendig verneutstyr, mens bare 40 prosent av de som har under 200.000 kroner i husholdningsinntekt oppgir det samme. De øvrige inntektsgruppene oppgir det samme i mellom 44 og 47 prosent av tilfellene. Forskjellene mellom gårdbrukere med ulik husholdningsinntekt i hvor stor grad de bruker nødvendig verneutstyr er imidlertid ikke statistisk sikre. LV-rapport 05/2000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 18 Tabell 18. Bruk lll' nodvendil! verneutstvr ved sprovting (etter husholdninl!sinntekt) Under 200-300 - 400.000 Ikke Totalt 200.000 kr 299.000 399.000kr eller mer sikker, kr uoppgitt Alltid 14 42 68 153 47 324 40% 44% 47% 46% 55 % 47% Som oftest 9 27 35 83 18 172 26% 28% 24% 25 % 21 % 25 % Av og til 7 15 31 66 15 134 20% 16 % 21 % 20% 17% 19% Aldri 4 11 8 26 5 54 11% 12 % 6% 8% 6% 8% Ikke sikker 1 1 4 5 l 12 3% 1% 3% 2% 1% 2% Totalt 35 96 146 333 86 696 100% 100 % 100% 100% 100% 100% 2.3.9 Utdanning og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting Det er ikke signifikante forskjeller med hensyn til bruk av nødvendig verneutstyr, mellom gårdbrukere med ulikt utdanningsnivå. Av tabell 19 under går det fram at 51 prosent av de som ikke har noen utdanning utover grunnskolen alltid bruker verneutstyr, mens det samme gjelder mellom 44 og 49 prosent av de som har utdanning utover grunnskole. Det ser dermed ikke ut som om høy utdanning i dette tilfellet medfører en større bevissthet om farene som man utsetter seg for under sprøyting. Tabell 19. Bruk av nodvendil! verneutstvr ved sprovtinl! (etter utdanninf!) Ingen 1-3 år 4-6 år Mer enn 6 år Totalt utdanning utdanning Alltid 32 138 113 41 324 51 % 45% 49% 44% 47% Som oftest 10 80 52 30 172 16% 26% 23 % 32 % 25 % Av og til 15 59 47 13 134 24% 19% 20% 14 % 19 % Aldri 4 27 15 8 54 6% 9% 7% 9% 8% Ikke sikker 2 6 3 1 12 3% 2% 1% 1% 2% Totalt 63 310 230 93 696 100% 100% 100% 100% 100% 2.3.10 Alder og bruk av nødvendig verneutstyr ved sprøyting Det er heller ikke forskjeller mellom aldersgruppene i hvor stor grad verneutstyr brukes. Som det går fram av tabell 20, oppgir mellom 44 og 48 prosent i de ulike aldersgruppene at de alltid bruker verneutstyr. Andelen som oppgir at de aldri gjør dette, varierer også helt minimalt, fra 7 til 9 prosent mellom aldersgruppene.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 19 Tabell 20. Bruk av nodvemlij! verneutstvr ved sprovtinl! (etter alder) Under40 år 40-49 år 50-59 år 60 år og mer Totalt Alltid 72 109 104 39 324 46% 46% 48% 44% 47% Som oftest 42 63 45 22 172 27% 27% 21 % 25 % 25 % Av og til 29 43 43 19 134 18 % 18 % 20% 22% 19% Aldri Il 17 19 7 54 7% 7% 9% 8% 8% Ikke sikker 4 3 4 1 12 3% 1% 2% 1% 2% Totalt 158 235 215 88 696 100% 100 % 100 % 100 % 100% 2.4 Kulturlandskap og miljøtiltak Det fjerde området som omfattes av Kvalitetssystem i landbruket er forhold vedrørende kulturlandskapet og miljøtiltak. Spørsmålene som er stilt på dette området er følgende: Kjenner du til om du har kulturminner, for eksempel steingjerder, ferdselsårer, gamle slåttenger eller beiteområder, på gården din? Har du planer om spesielle kulturlandskapstiltak i kommende år? Leverer du rester av plantevernmidler, spillolje, maling og liknende til god!fjent mottak? Litt over halvparten (52 prosent) av gårdbrukerne svarer bekreftende på spørsmål om de har kulturminner på gården sin, 42 prosent svarer nei, og de resterende seks prosent er ikke sikre. 2.4.1 Kulturminner og produksjonsretning Kjøttprodusentene er de som i høyest grad oppgir at de har kulturminner på gården sin (56 prosent), og kornbøndene er de som i minst grad mener at det er kulturminner på gården ( 46 prosent). Av de øvrige svarer henholdsvis 55, 53 og 52 prosent av grøntprodusentene, melkeprodusentene og egg/fjørfeprodusentene bekreftende på spørsmålet. Forskjellen mellom kjøttprodusentene og gjennomsnittet av alle de andre produksjonsretningene er signifikant, og det samme er forskjellen mellom kornbøndene og gjennomsnittet av de andre.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 20 Tabell 21. Har du kulturminner på gården (produksjonsretning) Melk Iqøtt* Egg/fjørfe Grønt, Kom* Totalt potet, frukt og bær Ja 268 398 87 180 230 686 53 % 56% 52% 55% 46% 52 % Nei 209 274 70 133 236 559 42% 39% 42 % 41 % 48% 42% Ikke sikker 27 38 9 14 30 78 5% 5% 5% 4% 6% 6% Totalt 505 710 166 327 496 1323 100% 100% 99% 100% 100% 100% * ProduksJonsretningen(e) som er merket med stjerne har avgitt svar som er signifikant forskjelhg fra gjennomsnittet av de andre produksjonsretningene. 2.4.2 Kulturminner og landsdel Det er betydelig flere gårdbrukere på Vestlandet (61 prosent) som har opplyst at de har kulturminner på gården sin, enn det er i resten av landet. Det motsatte ytterpunktet utgjøres av Trøndelag og Nord-Norge, der bare 40 prosent av gårdbrukerne hevder å ha kulturminner. 49 prosent av gårdbrukerne i Hedmark, Oppland og Buskerud, og 54 prosent av gårdbrukerne på resten av Østlandet og Sørlandet svarer også bekreftende på spørsmålet. Andelene som ikke er sikre ligger på 6-7 prosent i alle landsdelene. Forskjellene mellom landsdelene når det gjelder hvor mange som har kulturminner på gården sin er signifikant. Tabell 22. Har du kulturminner på gården (landsdel) Det er signifikante forskjeller Sentrale Hedmark, Vest-Norge Trøndelag Totalt mellom gruppene i denne Østland+ Oppland og og tabellen. Sørlandet Buskerud Nord-Norge Ja 116 120 179 99 514 54% 49% 61 % 40% 51 % Nei 89 107 97 131 424 41 % 44% 33 % 54% 42% Ikke sikker 12 18 17 15 62 6% 7% 6% 6% 6% Totalt 217 245 293 245 1000 100% 100% 100% 100% 100% 2.4.3 Kulturminner og husstandsinntekt Gårdbrukere med husstandsinntekt på under 200.000 kroner oppgir å ha kulturminner på gården i 63 prosent av tilfellene, og dette er den inntektsgruppen som i størst grad svarer bekreftende på spørsmålet. Den gruppen som i minst grad oppgir å ha kulturminner, er de med inntekter mellom 200.000 og 300.000 kroner. Forskjellen er tilsynelatende stor, men den er ikke statistisk sikker.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 21 Tabell 23. Har du kulturminner oå f!ården (husstandsinntekt) Under 200-300 - 400.000 Ikke Totalt 200.000 kr 299.000 399.000kr eller mer sikker, kr uoppgitt Ja 41 71 110 236 56 514 63 % 47% 51 % 53 % 47% 51 % Nei 19 68 94 187 56 424 29% 45% 43 % 42% 47% 42% Ikke sikker 5 13 13 23 8 62 8% 9% 6% 5% 7% 6% Totalt 65 152 217 446 120 1000 100% 100% 100 % 100% 100% 100% 2.4.4 Kulturminner og utdanning Derimot er det signifikante forskjeller i andelene med kulturminner på gården etter hvor høy utdanning gårdbrukerne har. Jo høyere utdanning gårdbrukeren har, jo større er sannsynligheten for at han eller hun har kulturminner på gården sin. De som i minst grad oppgir dette, er de som ikke har noen utdanning utover grunnskolen (35 prosent). De som i høyest grad oppgir det samme, er de som har mer enn 6 års utdanning (62 prosent). De øvrige ligger svært nært gjennomsnittet av alle gårdbrukere. Det er her nærliggende å anta at bevisstheten rundt kulturminner er høyere hos personer med høy utdanning. Tabell 24. Har du kulturminner oå J!ården (utdannimr) Det er signifikante forskjeller Ingen l - 3 år 4-6 år Mer enn 6 år Totalt mellom gruppene i denne utdanning utdanning tabellen. Ja 42 250 145 77 514 35 % 55% 49% 62% 51 % Nei 71 175 136 42 424 59% 38% 46% 34% 42% Ikke sikker 8 33 16 5 62 7% 7% 5% 4% 6% Totalt 121 458 297 124 1000 100% 100% 100% 100 % 100% 2.4.5 Kulturminner og alder Man kunne tro at det ikke nødvendigvis var utdanningsnivået som var utslagsgivende for bevisstheten om kulturminner. Det kunne tenkes at unge gårdbrukere var mer bevisst enn eldre, og at yngre i større grad enn de eldre har utdanning ut over grunnskolen. Denne hypotesen viser seg imidlertid ikke å holde mål. Når vi undersøker sammenhengen mellom alder og hvorvidt bonden har kulturminner på gården, viser det seg at det ikke er noen klar sammenheng her. Blant gårdbrukere under 50 år, oppgir 51 prosent at de har kulturminner, mens de mellom 50 og 60 år oppgir å ha dette i 54 prosent av tilfellene. De eldste drar riktig nok noe ned, med 47 prosent, men forskjellene er ikke store, og de er heller ikke signifikante.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 22 Tabe/125. Har du kulturminner oå 2ården (alder) Under 40 år 40-49 år 50-59 år 60 år og mer Totalt Ja 113 170 170 61 514 51 % 51 % 54% 47% 51 % Nei 87 141 134 62 424 39% 42% 43 % 47% 42% Ikke sikker 21 22 11 8 62 10% 7% 4% 6% 6% Totalt 221 333 315 131 1000 100% 100% 100% 100%. 100% 2.4.6 Planer om kulturlandskapstiltak Som nevnt innledningsvis i dette kapitlet ble det også stilt spørsmål om gårdbrukerne hadde planer om å gjennomføre spesielle kulturlandskapstiltak. Totalt oppgir 18 prosent av alle gårdbrukerne at de har planer om å gjennomføre tiltak. 78 prosent oppgir at de ikke har slike planer, og fire prosent svarer at de ikke er sikre. 2.4. 7 Planer om kulturlandsskapstiltak og produksjonsretning Det er små forskjeller mellom de ulike produksjonsretningene med hensyn til om gårdbrukerne har planer om å gjennomføre kulturlandskapstiltak. Andelene varierer fra 22 prosent av kjøttprodusentene til 13 prosent av de som produserer egg og fjørfe. Forskjellene som avtegner seg er ikke signifikante. Tabe/126. Planer om spesielle kulturlandskapstiltak? (produksjomretning) Melk Kjøtt Egg/fjørfe Grønt, Kom Totalt potet, frukt og bær Ja 103 155 22 46 79 238 20% 22% 13% 14 % 16% 18 % Nei 386 526 138 269 397 1036 77% 74% 83 % 82% 80% 78% Ikke sikker 15 29 6 12 20 49 3% 4% 4% 4% 4% 4% Totalt 504 710 166 327 496 1323 100% 100% 100% 100% 100% 100% 2.4.8 Planer om kulturlandsskapstiltak og landsdel Som vi husker fra delkapittel 2.4.2 var det store forskjeller i hvor mange som hadde kulturminner på gården i de ulike landsdelene. Når det gjelder hvor mange som har planer om å gjennomføre kulturlandskapstiltak i løpet av kommende år, er det imidlertid svært små forskjeller mellom landsdelene. Den høyeste andelen finner man i Trøndelag og Nord-Norge (22 prosent). Forskjellene mellom landsdelene med hensyn til planer er imidlertid svært små, og ikke signifikante. LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 23 Tabell 27. Planer om spesielle kulturland."lkapsti/tak? (landsdel) Sentrale Hedmark, Vest-Norge Trøndelag Totalt Østland+ Oppland og og Sørlandet Buskerud Nord-Norge Ja 36 45 52 55 188 17 % 18% 18 % 22% 19% Nei 172 192 228 183 775 79% 78% 78% 75% 78% Ikke sikker 9 8 13 7 37 4% 3% 4% 3% 4% Totalt 217 245 293 245 1000 100% 100% 100 % 100% 100 % 2.4.9 Planer om kulturlandsskapstiltak og husholdningsinntekt Husholdningsinntekten spiller heller ingen rolle for om gårdbrukerne har tenkt å iverksette kulturlandskapstiltak. Andelene varierer fra 16 prosent blant de som ikke har oppgitt husholdningsinntekt, til 20 prosent blant de med mellom 200.000 og 300.000 kroner og blant de som har 400.000 kroner eller mer i husholdningsinntekt. Ti a b e 1128 Pl aner om spes1e. Il e k u It ur l an d s k aps t'lt 1 a k'. ll us h o l f. t nmgsmn t e kt Under 200-300 - 400.000 Ikke Totalt 200.000 kr 299.000 399.000kr eller mer sikker, kr uoppgitt Ja 12 30 36 91 19 188 19% 20% 17 % 20% 16% 19 % Nei 50 116 175 340 94 775 77% 76% 81 % 76 % 78% 78% Ikke sikker 3 6 6 15 7 37 5% 4% 3% 3% 6% 4% Totalt 65 152 217 446 120 1000 100% 100% 100 % 100 % 100% 100% 2.4.10 Planer om kulturlandsskapstiltak og utdanning Vi husker også fra delkapittel 2.4.4, at de som hadde høy utdanning i større grad oppga at de hadde kulturminner på gården. De med høy utdanning har også i større grad planer om å gjennomføre kulturlandskapstiltak enn de med liten utdanning. Blant de som har fire år eller mer utdanning etter grunnskolen oppgir 23-24 prosent at de vil iverksette kulturlandskapstiltak. På den andre siden oppgir bare 14 prosent av de med ingen utdanning utover grunnskole, og 16 prosent av de som har fra et til tre år utdanning, at de har slike planer. Tendensen kan her synes klar, men forskjellene er likevel ikke store nok til at vi kan slå fast med stor sikkerhet at det er en slik sammenheng mellom utdanningsnivå og planer om å iverksette tiltak.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 24 Tabell 29. Planer om spesielle kulturlandskapstiltak? futdannimz) Ingen 1-3 år 4-6 år Mer enn 6 år Totalt utdanning utdanning Ja 17 72 71 28 188 14% 16 % 24% 23 % 19% Nei 99 369 217 90 775 82% 81 % 73 % 73 % 78% Ikke sikker 5 17 9 6 37 4% 4% 3% 5% 4% Totalt 150 577 417 179 1323 100% 100% 100% 100% 100% 2.4.11 Planer om kulturlandsskapstiltak og alder De yngre har i større grad planer om å gjennomføre kulturlandskapstiltak enn de eldre. Tabell 34 under viser at blant de under 40 år har hver fjerde gårdbruker slike planer mot bare en av ti av de som er 60 år eller eldre. Denne forskjellen er signifikant. Tabell 30. Planer om spesielle kulturlandskapstiltak? /alder) Det er signifikante forskjeller Under 40 år 40-49 år 50-59 år 60 år og mer Totalt mellom gruppene i denne tabellen. Ja 57 66 52 13 188 26% 20% 17 % 10% 19 % Nei 154 258 249 114 775 70% 78% 79% 87% 78% Ikke sikker 10 9 14 4 37 5% 3% 4% 3% 4% Totalt 221 333 315 131 1000 100% 100% 100 % 100% 100% 2.4.12 Levering av spesialavfall til godkjent mottak Under halvparten ( 46 prosent) av alle gårdbrukerne oppgir at de alltid leverer spesialavfall til godkjent mottak, og 18 prosent oppgir at de gjør det som oftest. Nesten en av fire (24 prosent) oppgir at de aldri gjør det, og ni prosent at de gjør det av og til. 2.4.13 Levering av spesialavfall til godkjent mottak og produksjonsretning Egg og fjørfeprodusentene er de som i aller minst grad oppgir at de alltid leverer spesialavfall til godkjent anlegg (39 prosent). Det er heller ikke mange av disse som oppgir at de gjør det som oftest (16 prosent). Antallet egg og fjørfeprodusenter er imidlertid for lavt til at disse er signifikant "dårligere" enn gjennomsnittet av alle produsentene som ikke leverer egg og fjørfe. På den andre enden av skalaen skiller grønt/potet/frukt og bærprodusentene seg ut i positiv forstand. 56 prosent av disse oppgir at de alltid - og ytterligere 17 prosent at som oftest - leverer spesialavfall til godkjent anlegg. Det er også blant disse produsentene at det er færrest LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 25 som aldri gjør dette. Men i likhet med for egg- og fjørfeprodusentene er forskjellene her ikke signifikante. Den eneste produsentgruppen som markerer seg ut ved å være signifikant annerledes enn gjennomsnittet av alle de andre produsentgruppene er melkeprodusentene. Blant disse er det 28 prosent som oppgir å aldri levere spesialavfall til godkjent anlegg. 43 prosent, altså noe mindre enn gjennomsnittet, oppgir å alltid gjøre dette, og 19 prosent oppgir at de gjør det som oftest. Tabell 31. Hvor ofte leveres spesialmfall til godkjent mottak (protluksjonsretning) Melk* Kjøtt Egg/fjørfe Grønt, Kom Totalt potet, frukt og bær Alltid 215 318 65 182 256 623 43 % 45 % 39% 56% 52% 47% Som oftest 93 131 27 56 88 233 19 % 19% 16 % 17% 18 % 18 % Av og til 41 67 23 22 39 121 8% 9% 14 % 7% 8% 9% Aldri 141 170 45 56 99 304 28% 24% 27% 17 % 20% 23 % Ikke sikker 14 24 6 l l 14 42 3% 3% 4% 3% 3% 3% Totalt 504 710 166 327 496 1323 101 % 100% 100% 100% 101 % 100% * Produksjonsretningen(e) som er merket med stjerne har avgitt svar som er signifikant forskjelhg fra gjennomsnittet av de andre produksjonsretningene. 2.4.14 Levering av spesialavfall til godkjent mottak og landsdel Trøndelag og Nord-Norge markerer seg klart ut som den landsdelen der flest oppgir at de alltid leverer spesialavfall til godkjent anlegg (57 prosent), og det er også her det er færrest som oppgir at de aldri gjør det (18 prosent). På den andre siden ser vi at vestlendingene er den gruppen som i minst grad alltid leverer spesialavfallet til godkjent anlegg, med 40 prosent, og flest som aldri gjør dette, med 29 prosent. Østlands- og Sørlandsfylkene befinner seg nært gjennomsnittet for alle gårdbrukere.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 26 Tabell 32. Hvor ofte leveres spesialavfall til l!odkient mottak nandsde/) Det er signifikante forskjeller Sentrale Hedmark, Vest-Norge Trøndelag Totalt mellom gruppene i denne Østland+ Oppland og og tabellen. Sørlandet Buskerud Nord-Norge Alltid 97 110 117 140 464 45 % 45 % 40% 57% 46% Som oftest 45 42 56 37 180 21 % 17 % 19% 15 % 18% Av og til 22 19 26 21 88 10% 8% 9% 9% 9% Aldri 46 62 84 45 237 21 % 25% 29% 18 % 24% Ikke sikker 7 12 10 2 31 3% 5% 3% 1% 3% Totalt 217 245 293 245 1000 100 % 100% 100% 100 % 100% 2.4.15 Levering av spesialavfall til godkjent mottak og husholdningsinntekt Det er signifikante forskjeller mellom hvor ofte gårdbrukere leverer spesialavfall til godkjent mottak etter hvor stor husholdningsinntekt de har. Blant de med uoppgitt husholdningsinntekt eller husholdningsinntekt under 300.000 kroner oppgir 39-40 prosent at de alltid gjør dette. I de samme gruppene oppgir 29-31 prosent at de aldri gjør det, mot gjennomsnittet på 24 prosent. Blant gårdbrukerne med husholdningsinntekt over 300.000 kroner oppgir 49-51 prosent at de alltid leverer spesialavfall til godkjent anlegg, og 18-22 prosent at de aldri gjør det. Tabell 33. Hvor ofte leveres spesialavfall til godkjent mottak (husstandsinntekt) Det er signifikante Under 200-300 - 400.000 Ikke Totalt forskjeller mellom 200.000 kr 299.000 399.000kr eller mer sikker, gruppene i denne tabellen. kr uoppgitt Alltid 25 61 111 220 47 464 39% 40% 51 % 49% 39% 46% Som oftest 13 22 47 75 23 180 20% 15 % 22% 17% 19% 18% Av og til 4 19 16 44 5 88 6% 13% 7% 10% 4% 9% Aldri 20 44 39 97 37 237 31 % 29 % 18% 22% 31 % 24% Ikke sikker 3 6 4 10 8 31 5% 4% 2% 2% 7% 3% Totalt 65 152 217 446 120 1000 100% 100% 100% 100% 100 % 100% 2.4.16 Levering av spesialavfall til godkjent mottak og utdanning Det ser ut som om det er en sammenheng mellom utdanningsnivå og hvor ofte gårdbrukere leverer spesialavfall til godkjent anlegg. Vi ser at ytterpunktene utgjøres av de som har fra ett LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 27 til tre års utdanning utover grunnskole og av de som har mer enn seks års utdanning. Av disse oppgir henholdsvis 43 og 50 prosent at de alltid leverer til godkjent anlegg. Det er likevel ikke en jevnt økende andel som gjør dette med økende andel. De som ikke har noen form for utdanning utover grunnskole faller ikke helt inn i mønsteret. I denne gruppen er det 49 prosent som oppgir at de alltid leverer til godkjent mottak, det vil si en høyere andel enn gjennomsnittet av alle gårdbrukerne. Men det er likevel også i denne gruppen flest som oppgir at de aldri leverer til mottak (28 prosent). Hvis vi ser på andelene som oppgir at de aldri leverer spesialavfall til godkjent anlegg, ser vi at denne minker jevnt med økende utdanning. Mens som nevnt 28 prosent av de som ikke har utdanning oppgir å aldri gjøre dette, så minker andelene her jevnt til 12 prosent av de som har seks år eller mer utdanning. Tabell 34. Hvor ofte leveres spesialavfall til 2odkient mottak (utdannin2) Det er signifikante forskjeller Ingen l - 3 år 4-6 år Mer enn 6 år Totalt mellom gruppene i denne utdanning utdanning tabellen. Alltid 59 199 144 62 464 49% 43 % 49% 50% 46% Som oftest 10 80 61 29 180 8% 18% 21 % 23 % 18 % Av og til 13 41 20 14 88 11 % 9% 7% 11 % 9% Aldri 34 121 67 15 237 28% 26% 23 % 12 % 24% Ikke sikker 5 17 5 4 31 4% 4% 2% 3% 3% Totalt 121 458 297 124 1000 100% 100 % 100% 100% 100% 2.4.17 Levering av spesialavfall til godkjent mottak og alder Også når det gjelder de ulike aldersgruppene, er det signifikante forskjeller. Det er en jevn økning i andelene som oppgir at de aldri leverer spesialavfall til godkjent anlegg med økende alder (fra 20 prosent av de under 40 år til 31 prosent blant de over 60). Det er også blant de som er 60 år og eldre at det er færrest som oppgir at de alltid gjør dette ( 40 prosent). Blant de som er under 60 år varierer andelene som oppgir å alltid levere spesialavfall til godkjent anlegg fra 45 til 50 prosent.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 28 Tabell 35. Hvor ofte leveres soesialavfall til 2odkient mottak (a/derl Under 40 år 40-49 år 50-59 år 60 år og mer Totalt Alltid 100 165 147 52 464 45 % 50% 47% 40% 46% Som oftest 52 61 44 23 180 24% 18% 14% 18 % 18% Av og til 19 27 30 12 88 9% 8% 10% 9% 9% Aldri 45 70 82 40 237 20% 21 % 26% 31 % 24% Ikke sikker 5 10 12 4 31 2% 3% 4% 3% 3% Totalt 221 333 315 131 1000 100 % 100% 100% 100% 100% Til nå i denne rapporten har vi oppsummert hvor langt gårdbrukerne har kommet med innføringen av Kvalitetssystem i landbruket. I det neste kapittelet vil det bli undersøkt i hvor stor grad dette arbeidet er fanget opp av de som mottar produktene.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 29 3 Varemottakerne og Kvalitetssystem i landbruket I dette kapittelet skal vi se på hvor langt mottakerne av råvarer fra primærprodusentene har kommet i arbeidet med Kvalitetssystem i landbruket. Arbeidet med KSL har til nå i første rekke vært innføringen av et dokumentasjonssystem for gårdsdriften. Tanken med KSL er at bonden skal bli mer bevisst hvordan produksjonsprosessen gjennomføres og vurdere hvilke økonomiske og produksjonsmessige resultater som oppnås. De erfaringene som blir gjort skal medføre forbedringer i neste omgang. Resultatet skal bli en sikrere og mer miljøvennlig produksjonsprosess og produkter av mer stabil og forutsigbar kvalitet. Dokumentasjonen av produksjonsprosessen vil også medføre at det er mulig for mottakerne av råvarer, og for forbrukerne i neste omgang, å vurdere ulike aspekter ved selve produksjonen. KSL muliggjør dermed etterprøving av både kvaliteten på produktene og produksjonsprossen. På mottakersiden er arbeidet kommet kortere enn ute på gårdene. Foreløpig stiller de færreste varemottakerne krav til leverandørene om at de skal ha innført KSL. Det er heller ikke et omforent mål at det skal være et slikt krav. Man har heller ikke valgt å kjøre to varestrømmer, en for produkter som kommer fra gårder som har KSL, og en annen fra bruk som ikke kan dokumentere produksjonen. Det er heller ikke noen automatikk i at produsenter som bruker KSL nødvendigvis leverer produkter av "bedre" kvalitet enn de øvrige. Det har vært en gradvis innføring av nye forhold rundt produksjonsprosessen som skal dokumenteres. Som tidligere nevnt, kom arbeidet først i gang innenfor husdyrproduksjonen og planteproduksjonen, mens det nå også stilles krav om dokumentasjon vedrørende helse, miljø og sikkerhet, og når det gjelder kulturlandskap og miljøtiltak. Siden Kvalitetssystem i landbruket er et system som omfatter hele produksjonen som foregår på gårdsbruket, så skulle ideelt sett de som mottar animalske produkter også stille krav om at deres leverandører dokumenterer planteproduksjonen på gården. De fleste husdyrprodusenter produserer også eget f6r. På samme vis skulle en mottaker av honning være interessert i at gården som honningen kommer fra drives innenfor et kvalitetssystem, også når det gjelder andre forhold enn selve birøkten. Det er derfor valgt å spørre mottakerne av husdyrprodukter om planteproduksjonen på gårdene, men mottakere av planteprodukter blir ikke spurt om kjennskap til husdyrproduksjonen hos deres leverandører. 3.1 Undersøkelsen Totalt ble det sendt ut 67 spørreskjemaer til organisasjonssjef eller daglig leder i like mange bedrifter. Til sammen 37 varemottakere besvarte skjemaet og sendte det til Landbrukets

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 30 Utredningskontor. I tillegg har ytterligere 10 blitt intervjuet per telefon for å sikre en større representativitet i materialet. Det dreier seg likevel ikke om et representativt utvalg. Innenfor noen bransjer vil svarene i denne undersøkelsen representere en stor del av den totale produksjonen, for eksempel meierisektoren. Innenfor kjøttsektoren er det mange flere og mindre leverandører, og resultatene er her ikke like dekkende som for meieriene. Siden det bare er 47 bedrifter som har besvart, og siden representativiteten innenfor de ulike bransjene er svært forskjellig, har vi valgt å ikke benytte oss av prosentuering, og vi snakker heller ikke om signifikante forskjeller. Resultatene i denne undersøkelsen gir en indikasjon på hvor langt arbeidet har kommet. Følgende bedrifter har besvart spørreskjemaet: TINE-meieriselskaper (8 stk) Gilde-bedrifter (7 stk) Kjøttbedrifter (utenfor samvirket) (3 stk) Felleskjøp - kornmottak (3 stk) Statkorn - kornmottak (1 stk) Private kornmottak med avtale med Statkorn (3 stk) Prior-bedrifter (2 stk) Egg og fjørfebedrifter (utenfor samvirket) (5 stk) Barna-mottak ( 4 stk) Norgesfrukt-mottak (3 stk) NKL-mottak (3 stk) NOPO-mottak ( 4 stk) Ett honningmottak 3.2 Ulik praksis med hensyn til krav om innføring av KSL Det første spørsmålet som ble stilt til varemottakerne var: Stiller din bedrift krav til leverandørene om at de skal ha im?ført KSL på sitt gårdsbruk? Følgende svaralternativer ble gitt: Bare produsenter som har innført KSLfår levere til oss Bare produsenter som oppfyller vår bedrifts egne kvalitetskrav får levere til oss Både de som oppfyller kravene i KSL og de som ikke gjør det, får levere til vår bedr?ft, men det utbetales en høyere pris til produsenter som har im?ført KSL enn til de som ikke har innført KSL Både de som oppfyller vår bedr?fts egne kvalitetskrav og de som ikke gjør det får levere til oss. De som oppfyller våre egne kvalitetskrav får bedre betalt for varene de leverer enn de som ikke opp.fyller disse kravene Vi tar i mot alle produkter som tilfredsstiller våre minstela av, og det utbetales samme pris til alle

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 31 Av tabell 3 5 under ser vi at ti varemottakere oppgir at bare produsenter som har innført KSL får levere til dem. Ni av disse er mottak av planteprodukter og ett av egg og/eller fjørfe. Tabell 36. Ulike kvalitetskrav og priser for råvarer etter næring Bare produsenter som har innført KSL får levere til oss Plante- Melk Kjøtt Egg og Honning Totalt produksjon fjørfe 9 1 10 Bare produsenter som oppfyller vår bedrifts egne kvalitetskrav lar levere 5 2 2 9 Alle får levere til oss, men de som har irmført KSL lar bedre betalt 1 2 1 3 Alle får levere, men de som fyller våre kvalitetskrav får bedre betalt 1 3 6 1 12 Vi tar mot alle produkter som tilfredsstiller minstekrav til samme pris Ubesvart Totalt 6 2 2 2 12 1 1 21 8 10 7 1 47 Som vi ser er det først og fremst mottakere av planteprodukter som oppgir at det er et krav at deres leverandører har innført KSL. Går vi nærmere inn i datamaterialet, viser det seg at dette gjelder bedrifter innenfor NOPO, NKL-systemet og Norgesfrukt. 6 I kommentarer fra NOPOs informanter går det fram at kravet om at leverandørene skal ha KSL gjelder fra år 2000. Det var altså ikke et krav i 1999. I en samtale med en representant fra NOPO gikk det fram at arbeidet har gått i etapper. I fjor ble det fattet et styrevedtak om at leverandører som ikke leverer noteringsskjema risikerer å ikke få ny kontrakt for sesongen 2000. Dette medførte en økning i innlevering av noteringsskjema. Fra i år vil dette kravet bli skjerpet. NOPOs krav til innføring av KSL gjelder forhold direkte relatert til poteter, og ikke i forhold til andre produksjoner og aktiviteter på gården. Dette innebærer at det ikke kreves at gårdbrukerne skal ha planer for ivaretakelse av kulturlandskapet og heller ikke i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Kravene dreier seg om dokumentasjon av kjemisk plantevern og gjødsling. 6 Ingen av Bamas informanter besvarte spørreskjemaet, og noen av disse ble derfor intervjuet per telefon. Det gikk fram under intervjuet at med krav om KSL mentes et helhetlig dokumentasjonsverktøy for gårdsdriften, og ikke bare forhold rundt den spesifikke varen som leveres. Dette kan være bakgrunnen for at Bamas informanter ikke oppgav at det var et krav at leverandørene skulle ha irmført KSL, slik som de andre grøntmottakerne gjorde. LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 32 NKL oppgir at de har innført krav om at deres leverandører skal ha innført KSL. Dette ble gjort for 1999-sesongen, men noen av leverandørene hadde enda ikke gått på kurs. De siste leverandørene vil delta på kursing i KSL i løpet av år 2000. Man ber ikke om å få noteringsskjema fra alle, men det vil bli tatt stikkprøver, der leverandøren blir oppringt og bedt om å fakse noteringsskjemaet. Den som da ikke har skjemaet klart, vil kunne få problemer med å få levere varer. Noteringsskjemaet dreier seg i likhet med for NOPOs del, først og fremst om produksjonen av de varene som leveres til NKL. Det skal registreres forhold rundt gjødsling, harving, jordarbeiding og plantevern, noe varierende etter hvilken produksjon som blir levert. Man forsøker også å stille krav om miljø- og ressursplan og forhold rund helse, miljø og sikkerhet, men dette er forhold som vil innføres litt etter hvert. Leverandørene har imidlertid noe behov for veiledning, og dette kan løses gjennom forsøksringene, etterhvert som ringlederne blir kurset i KSL. Norgesfrukts informanter oppga også at de hadde innført kravet om KSL som en forutsetning for å få levere til dem. Alle de drøyt 500 produsentene gikk på kurs i løpet av høsten 1998 og våren 1999. Dette er et minstekrav for å få avtale om levering. Norgesfrukt krever imidlertid ikke at leverandørene viser noteringsskjema, og de bryr seg utelukkende om forhold som angår de produktene som blir levert. Det blir imidlertid krevd sprøyteskjema ved leveranser av frukt, men ikke for grøntproduktene. Helse, miljø og sikkerhet og kulturlandskap og miljøtiltak er ikke aktuelle forhold som det spørres om. Dersom det viser seg at produktene faller i kvalitet, eller man finner for høye nivåer av sprøytemidler, så vil man be om å få se noteringsskjemaene for å finne årsaken til det som har skjedd. Barnas informanter oppga at bare produsenter som oppfyller deres egne kvalitetskrav får levere til dem. Barna ble som nevnt intervjuet per telefon, og det ble fra intervjuerens side presisert at man med KSL mente et helhetlig kvalitetssystem, noe som også innebærer dokumentasjon av forhold rundt helse, miljø og sikkerhet og kulturlandskap. Barnas mottak hadde muligens valgt å svare at man krever at leverandørene har innført KSL hvis ikke denne presiseringen hadde blitt gjort muntlig når de avgav svar. Barna krever dokumentasjon om plantevern, gjødsel og vann. Noteringsskjema kreves ikke innlevert. I følge en representant for Barna har man ikke kapasitet til å samle opplysninger fra hver enkelt leverandør. Det foretas stikkprøver, både hvis man finner feil på varene og ellers. Selv om Barnas mottak har oppgitt at de ikke krever KSL, er praksisen hos Barna den samme som hos de øvrige mottakerne av grøntprodukter. Fem av de sju kornmottakene oppga at de tar mot alle produkter som tilfredsstiller minstekravene. Prisene på korn fastsettes av Statens Kornforretning, og varierer noe blant annet etter kornslag, om det er matkorn eller f6rkorn og etter proteininnhold. Det er likevel ikke prisdifferensiering etter mottakets egne kvalitetskrav, og det er heller ingen forskjell i pris etter om produksjonen har skjedd på et gårdsbruk som har innført KSL eller ikke.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 33 Prisfastsettingen kan imidlertid endres fra 1. september 2001 ved innføringen av en ny markedsordning for korn. Et av kornmottakene svarte at det utbetales bedre pris til de som tilfredsstiller bedriftens egne kvalitetskrav. Dette kan komme av at de tar mot et spesialprodukt, eller det kan dreie seg om en misforståelse av hva som var ment med svaralternativene. Det siste av de sju mottakene oppga at bare de som leverer produkter som tilfredsstiller mottakets egne krav får levere. Sannsynligvis er det også her snakk om de kravene som Statens Kornforretning har fastsatt. Ingen av meieriselskapene oppgir at det kreves at leverandørene har innført KSL for å få levere. To av selskapene oppgir at bare de som tilfredsstiller bedriftens egne kvalitetskrav får levere, og to oppgir at de som har innført KSL får bedre betalt, selv om de også tar mot melk fra leverandører som ikke har gjort dette. Flere av meieriselskapene anførte i kommentarer at det skal innføres prisdifferensiering på melk fra 2001. Det er disse planene de to meieriselskapene som har svart at de betaler bedre for "KSL-melk" henviser til. Leverandørene som har innført KSL vil da få utbetalt 10 øre mer per liter enn de som ikke har innført KSL. Det vil bli innført en ordning der leverandørene fyller ut et omfattende egenmeldingskjema, som dreier seg om planteproduksjon, forhold rundt melkeproduksjonen, at alle offentlige forskrifter er fulgt, forhold rundt hentingen av melk, avholdt kurs i sprøyting, helse, miljø og sikkerhet med mer. Det er per i dag ikke vesentlige forskjeller mellom de ulike meieriselskapene, til tross for at besvarelsene var ulike. Dette systemet vil tilnærmelsesvis dekke helheten i KSL, som et kvalitetssystem for hele gården. En av kjøttbedriftene utenfor samvirket opplyser at de gir tillegg i pris for leverandører som har innført KSL. Det er inngått skriftlige avtaler, der produsentene forplikter seg til å oppfylle krav med hensyn til smittebeskyttelse, f6r, med mer. Planteproduksjonen på gården inngår imidlertid ikke i dette systemet, og det kreves heller ikke noteringer angående HJVIS eller kulturlandskap og miljøtiltak. Når det gjelder HJVIS er det likevel utarbeidet et opplegg for leverandørene, men dette er tenkt mer som hjelp, enn som et krav. Man regner imidlertid med at mange som har inngått en slik kontrakt ikke har fulgt opp sin del av forpliktelsene. I løpet av året skal det gjennomføres en revisjon, og leverandører som ikke kan vise til hva som er gjort, vil måtte tilbakebetale det de har mottatt i ekstra pris. Hvordan dette arbeidet skal gjennomføres i framtida er usikkert. Det skal gjennomføres kurs i revisjon av KSL. De to øvrige ikke-samvirkebaserte kjøttbedriftene opplyser at de tar mot alt som tilfredsstiller deres minstekrav, og at det utbetales samme pris til alle. Samtlige av Gildes bedrifter opplyser at alle får levere, men at det utbetales bedre pris til de som oppfyller deres egne kvalitetskrav. Disse kravene er nedfelt i Kjøttsamvirkets kvalitets og markedssystem (KKM). Kravene i KKM er til dels de samme som i KSL, men KKM tar utelukkende for seg forhold rundt kjøttproduksjonen. Områder som omfattes av KKM er helseopplysninger, medisinering, innkjøp av dyr, f6r og lignende. Gårdens planteproduksjon

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 34 omfattes ikke av KKM, og det gjør heller ikke HMS og kulturlandskap og miljøtiltak. Det finnes sentrale registre over deltaking i KKM, men opplysninger om eksempelvis medisiner og innkjøp av dyr må innhentes hos den enkelte leverandør. Den ene av de ikke-samvirkebaserte egg og fjørfebedriftene oppgir at bare produsenter som har innført KSL får levere til dem. I følge informanten har samtlige produsenter i området tatt kurs i KSL. Dersom det ble funnet mangler, for eksempel fra næringsmiddeltilsynets side, så ble noteringsskjema etterspurt. Ikke ellers. Også her dreier noteringene seg om det som går spesifikt på de produktene som blir levert. Honningmottaket har oppgitt at de som har innført KSL får bedre betalt enn de som ikke har innført KSL. Det ble opplyst at det er utarbeidet en egen håndbok for birøktere ut fra KSLs mal for håndbøker. Det er videre tilrettelagt kurs i "KSL for birøktere", noen deltar i studieringer, og noen få gjennomfører opplegget som selvstudium med veiledning fra mottaket. Videre er det utarbeidet et noteringsskjema som må fylles ut, og som dreier seg om plassering av kuber med kartkoordinater, data om f6rtype og mengde, høstingsmetode og eventuelt prosessering og sykdomsbehandling. KSL som et helhetlig kvalitetssystem for gården, med noteringer over helse, miljø og sikkerhet, og kulturlandskap og miljøtiltak ligger ikke inne som krav. Informanten fra honningmottaket besvarte ikke spørsmålene om planteproduksjon i spørreskjemaet, på bakgrunn av at dette er forhold som de ikke krever dokumentasjon for. 3.3 Varemottakernes kjennskap til gjennomføringen av KSL på gårdsbrukene Vi så i forrige delkapittel at varemottakerne vektlegger ulike forhold når det snakkes om Kvalitetssystem i landbruket. Noen oppfatter KSL som et helhetlig kvalitetssystem, jamfør de kravene som TINE-bedriftene kommer til å kreve for å gi høyere pris for "KSL-varer" i 2001. Andre ser utelukkende på produksjonsprosessen for de produktene som de selv tar mot, og ikke øvrige forhold på gården. For å få en ide om hva varemottakerne vet om produksjonen, og dermed hva mottakerne selv kan dokumentere om produksjonsprosessen, er det valgt ut en del områder som det ble bedt om mer informasjon rundt. Spørsmålene ble valgt ut med tanke på at det skulle være sentrale områder som så langt som mulig er felles for alle produksjonsretningene. Spørsmålene som ble stilt var følgende: Vet du hvor mange av dine leverandører som kan dokumentere at de har gjødselplan? Dersom du vet dette, kan du angi prosentandelen av leverandørene som kan dette? Vet du hvor mange av dine leverandører som kan dokumentere dato.for siste sprøyting? Dersom du vet dette, kan du angi prosentandelen av leverandørene som kan dette? LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbrnket Side 35 Vet du hvor mange av dine leverandører som kan dokumentere dato for medisinbruk og hvilken type og mengde som ble gitt (at helsekort er ført)? Dersom du vet dette, kan du angi prosentandelen av leverandørene som kan dette? Vet du hvor mange av dine leverandører som kan dokumentere om dyrene det siste året har vært i kontakt med andres dyr, for eksempel på fellesbeite eller ved kjøp av dyr? Dersom du vet dette, kan du angi prosentandelen som kan dette? Til de som svarte at de visste hvor høy andel av produsentene som kunne dokumentere de ulike forholdene, ble det også stilt et oppfølgingsspørsmål: Dersom du oppga et prosentsvar på spm (..),kan dette dokumenteres? Ja Nei De to første av de fire spørsmålene ble stilt til alle varemottakerne uansett bransje, mens det tredje og fjerde bare ble stilt til de som mottar kjøtt og melk. Mottakerne av egg og fjørfe ble stilt de tre første spørsmålene, men ikke det fjerde. Det ble i tillegg stilt spørsmål om varemottakerne visste hvor høy andel av varene de mottok som kom fra gårder som kunne dokumentere forholdene nevnt ovenfor. Svarene på disse spørsmålene avviker i svært liten grad fra hvor høy andel av produsentene som kunne dokumentere, og vi har derfor sett bort fra disse spørsmålene i denne analysen. 3.3.1 Kjennskap til hvor mange av leverandørene som har gjødselplan På spørsmål om varemottakerne vet hvor høy andel av deres leverandører som har gjødselplan, svarer 35 av de 47 respondentene at de ikke vet. Noen av disse har nok en ide om omtrent hvor mange det er, men kan ikke med sikkerhet oppgi et prosenttall. Det ene honningmottaket som er med i undersøkelsen svarte som vi så i forrige delkapittel, at de utbetaler høyere pris til produsenter som har innført KSL, enn til de øvrige produsentene. Resten av spørreskjemaet, det vil si spørsmål om de har gjødselplan etc, var likevel ubesvart. Det ble kommentert at spørsmålene ikke var relevante for dem, i og med at de ikke tar mot verken plante- eller husdyrprodukter. Som allerede nevnt er det utarbeidet et eget noteringsskjema for birøkt, og det er utelukkende forhold rundt selve birøkten som det kreves opplysninger om. I tråd med at det var flest mottakere av planteprodukter som oppga at de stiller krav til sine leverandører om at de har innført KSL, er det også blant disse flest som oppgir at de vet hvor mange som har gjødselplan. Åtte av de 21 mottakerne av planteprodukter oppgir å vite dette.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 36 Ett av disse er et kornmottak, de øvrige er potet og grøntmottak 7. Av disse åtte oppgir seks at 100 prosent av leverandørene deres har gjødselplan. Tabell 37. Vet du hvor mange av dine /everandorer som kan dokumentere at de har gjodselplan, og i tilfelle hvor mange prosent utgjor disse av alle leverandørene? Plante- Melk Kjøtt Egg og Honning Totalt produksjon fjørfe Vet ikke 13 7 10 6 36 Vet - det er under 60 prosent Vet - det er mellom 60 og 79 prosent 1 1 Vet - det er mellom 80 og 99 1 1 2 prosent Vet - det er 100 prosent 6 1 7 Ikke besvart 1 1 Totalt 21 8 10 7 1 47 Bare ett av meieriselskapene oppgir at de vet hvor høy andel av leverandørene som har gjødselplan. Tallene baserer seg på en undersøkelse i en del av området som de tar mot melk fra, og det antas at resultatet er representativt for alle leverandørene. Dette meieriselskapet opplyste at 80 prosent av leverandørene har gjødselplan. I tillegg oppgir en ikke-samvirkebasert egg og fjørfebedrift at de vet at alle leverandørene deres har gjødselplan. Dette er den samme bedriften som opplyste at de krever KSL fra alle leverandørene, men at oppfølgingen bare sjekkes hvis det blir funnet mangler, for eksempel under kontroller fra næringsmiddeltilsynet. Ingen av kjøttmottakerne vet hvor mange av deres leverandører som har gjødselplan. Av de ti varemottakerne som oppgir at de vet hvor høye andeler av leverandørene som har innført gjødselplan, oppgir fem at de kan dokumentere dette forholdet. De som har oppgitt dette er ett NKL-mottak, ett NOPO-mottak, og to fra Norgesfrukt. Meieriselskapet oppgir også at opplysningene kan dokumenteres (undersøkelsen det ble referert til ovenfor). En av bedriftene som oppgir at de kan dokumentere dette forholdet, opplyser at dette kan gjøres gjennom å innhente informasjon fra gårdbrukerne. Med andre ord sitter ikke bedriften selv på denne informasjonen. Det kan tenkes at flere av varemottakerne har tenkt på samme måte, selv om det ikke går tydelig fram av kommentarer i spørreskjemaet. Begrunnelsen for at denne bedriften mener at 100 prosent av deres leverandører har gjødselplan, er at de mener at man ikke får kjøpe gjødsel uten å forevise en slik plan. Det er riktig nok slik at de fleste gårdbrukere nå har gjødselplan (jfr. opplysningene i kapittel 2), men det var likevel seks 7 Tre av NOPOs mottak oppgir at de ikke har oversikt over hvor mange som har gjødselplan, men at de har oversikt over hva det er gjødslet med og hvor mye som er brukt. Det er derfor valgt å regne disse anleggene med blant de som vet hvor mange av deres leverandører som har gjødselplaner. LV-rapport 05/2000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 37 prosent av gårdbrukerne som ikke kunne dokumentere mengden gjødsel de bruker. Dette gjør at en kanskje må stille seg noe skeptisk til informasjonen som er gitt fra denne bedriften. Tabell 38. Dersom du oppga et prosentsvar (på andelen som har gjødselplan), kan dette dokumenteres? Plante- Melk Kjøtt Egg og Totalt produk~jon fjøtfe Vet (totalt) 8 1 0 1 10 Kan dokumentere 4 1 5 Kan ikke dokumentere 3 1 4 Ubesvart 1 1 3.3.2 Kjennskap til hvor mange av leverandørene som kan dokumentere når de sist sprøytet Varemottakerne ble også spurt om de visste hvor mange av deres leverandører som kan dokumentere når de sist sprøytet. Her svarte 33 av de 47 respondentene at de ikke visste, altså noe færre enn når det gjaldt om de visste hvor mange av leverandørene deres som har gjødselplan. Det er først og fremst mottakerne av potet og grøntprodukter som oppgir at de vet hvor høy andel av leverandørene deres som kan dokumentere når de sist sprøytet. Seks av disse bedriftene oppgir at 100 prosent av leverandørene kan dokumentere dette, to oppgir mellom 60 og 79 prosent og to mellom 80 og 99 prosent. Ett av meieriselskapene og en egg og fjørfebedrift oppgir også at de vet hvor mange leverandører som kan dokumentere dette forholdet. De oppgir at det dreier seg om henholdsvis 85 og 100 prosent av deres leverandører. Igjen er dette de samme selskapene som oppga at de visste hvor mange som hadde gjødselplan. For meieriselskapets del baserer opplysningene på en undersøkelse blant en del av deres leverandører, og egg I fjørfemottaket fører ingen kontroll med sine leverandører. Tabell 39. Vet du hvor mange av dine leverandører som kan dokumentere når de sist sprøytet, og i tilfelle hvor mange prosent utgjor disse av alle leverandørene? Plante- Melk Kjøtt Egg og Honning Totalt produksjon fjøtfe Vet ikke 10 7 10 6 33 Vet - det er under 60 prosent Vet - det er mellom 60 og 79 prosent 2 1 1 4 Vet - det er mellom 80 og 99 2 2 prosent Vet - det er 100 prosent 6 6 Ikke besvart 1 1 2 Totalt 21 8 10 7 1 47

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 38 Åtte av de 12 varemottakerne som visste hvor mange av leverandørene deres som kan dokumentere dato for siste sprøyting, oppgir at de kan dokumentere dette forholdet. De øvrige kan enten ikke dokumentere eller har ikke besvart spørsmålet. Sju av disse åtte tar mot planteprodukter, og den siste er et av meieriselskapene (undersøkelsen blant en del av deres leverandører). Også når det gjelder dette spørsmålet må det påpekes at en av varemottakerne oppga at forholdet kan dokumenteres ute på hvert enkelt gårdsbruk. Det antas derfor at det er en mulighet for at flere respondenter har forstått spørsmålet på samme måte. Bruken av registre og noteringer hos varemottakerne er lite vanlig. Det tas prøver av produktene, og det er først og fremst dersom disse viser for høye verdier av eksempelvis sprøytemidler, at dokumentasjon blir etterspurt. Tabell 40. Dersom du oppga et prosentsvar (på andelen som har gjødselplan), kan dette dokumenteres? Plante- Melk Kjøtt Egg og Totalt produksjon fjørfe Vet 10 1 0 1 12 Kan dokumentere 7 1 8 Kan ikke dokumentere 2 1 3 Ubesvart 1 1 3.3.3 Kjennskap til hvor mange av leverandørene som kan dokumentere medisinbruk Som nevnt innledningsvis har vi bare spurt bedriftene innenfor kjøtt, melk og egg I fjørfe om de har oversikt over dokumentasjon omkring husdyrproduksjonen. Det første av de to spørsmålene var om de visste hvor mange av leverandørene som kan dokumentere medisinbruk, og i tilfelle hvor mange prosent utgjør disse av alle leverandørene. Når det gjelder dette forholdet oppgir fem av de 25 varemottakerne at de ikke vet. To av disse er ikke-samvirkebaserte egg og fjørfemottak, og tre er Gilde-bedrifter. Av de som vet, oppgir fire respondenter at 100 prosent av leverandørene kan dokumentere medisinbruk. 11 oppgir at mellom 80 og 99 prosent kan gjøre dette, fire at mellom 60 og 79 prosent kan, og bare ett mottak at under 60 prosent kan.

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 39 Tabell 41. Vet du hvor mange av dine leverandorer som kan dokumentere medisinbruk, og i tilfelle hvor mange prosent utgjor disse av alle leverandorene? Melk Kjøtt Egg og Totalt fjørfe Vet ikke 3 2 5 Vet - det er under 60 prosent 1 1 Vet - det er mellom 60 og 79 prosent 4 4 Vet - det er mellom 80 og 99 prosent 7 2 2 11 Vet - det er 100 prosent 1 3 4 Totalt 8 10 7 25 Samtlige av meieriselskapene oppgir at de vet hvor mange av leverandørene deres som kan dokumentere medisinbruk. Selskapene oppgir at mellom 95 og 100 prosent av leverandørene fører disse opplysningene i helsekort for ku. En av informantene opplyser imidlertid om at det er vanskelig å oppgi et eksakt svar, i og med at det ikke finnes en base hvor dette er registrert. Det samme meieriselskapet valgte likevel å svare at forholdet kunne dokumenteres. Et annet av meieriselskapene valgte å svare "vet ikke" på hvor mange leverandører som har opplysninger om medisinbruk, og henviser til at dette er ukjent fordi det ikke finnes en database for slike opplysninger. De tre ikke-samvirkebaserte kjøttbedriftene oppgir alle at de vet hvor høy prosentandel som har dokumentasjon på medisinbruk. Andelene av leverandørene som kan dette er likevel atskillig lavere enn blant melkeleverandørene. Henholdsvis 40, 60 og 80 prosent av leverandørene til kjøttmottakerne kan dokumentere medisinbruken. To av disse mener at de kan dokumentere dette, mens den siste oppgir at opplysningen ikke kan dokumenteres. Denne bedriften opplyser om at så lenge arbeidet med revisjon ikke har kommet i gang, er det vanskelig for mottakerne å vite eksakt hvor mange det dreier seg om. Fire av de sju Gildebedriftene opplyser at de vet hvor mange av leverandørene som kan dokumentere medisinbruken. I noen av spørreskjemaene hadde respondentene gitt tilleggsinformasjon. En av informantene har oppgitt prosentandelen av de som er med i KKM. Et annet svarer at de ikke vet, men at dette trolig kan finnes ut dersom de tar en oppsummering av de som er med i KKM. Også blant Gildes bedrifter er det en som etterlyser sentrale registre, og da spesielt for medisinbruk. De to PRIOR-bedriftene som har besvart skjemaet, opplyser begge at de vet hvor mange av leverandørene som kan dokumentere medisinbruken. Begge oppgir at dette gjelder 100 prosent av leverandørene, og at det kan dokumenteres. Det er ikke gitt nærmere opplysninger i form av kommentarer. Tre av de fem ikke-samvirkebaserte egg og fjørfebedriftene opplyser også at de vet hvor mange av leverandørene som kan dokumentere medisinbruken. To av disse opplyser at 80

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 40 prosent av leverandørene kan, og en svarer 100 prosent. På spørsmål om dette kan dokumenteres, svarer en av respondentene nei, og de to andre har ikke svart på spørsmålet. Et av selskapene som ikke besvarte spørsmålet, opplyser imidlertid at samtlige av deres leverandører er revidert ut fra særlige krav som gjelder konsumeggproduksjon. Tabell 42. Dersom du oppga et prosentsvar (på andelen som kan dokumentere medisinbruk), kan dette dokumenteres? Melk Kjøtt Egg og Totalt fjørfe Vet (totalt) 8 7 5 20 Kan dokumentere 7 5 2 14 Kan ikke dokumentere 1 2 1 4 Ubesvart 2 2 Oppsummeres svarene, går det fram at av de 20 som oppga at de visst hvor mange leverandører som kan dokumentere medisinbruk, så oppgir 14 at de kan dokumentere dette, fire kan ikke og to varemottakere har ikke besvart spørsmålet. 3.3.4 Kjennskap til hvor mange av leverandørene som kan dokumentere kontakt med andres dyr Dette siste spørsmålet dreier seg om mottakerne av animalske produkter vet hvor mange av leverandørene deres som kan dokumentere når dyrene deres har vært i kontakt med andres dyr. Det siste av spørsmålene ble bare stilt til mottakere av melk og kjøtt. Egg og fjørfebedriftene ble ikke stilt dette spørsmålet, da problemstillingen med hensyn til kontakt med andres dyr er mindre aktuell for disse. Av de 18 varemottakerne oppga ti at de ikke visste hvor mange av leverandørene som kan dokumentere dette forholdet, og en unnlot å svare. Av de øvrige oppga to at 100 prosent av leverandørene deres kan dokumentere når dyrene deres har vært i kontakt med andres dyr, tre oppga mellom 80 og 99 prosent, og to oppga mellom 60 og 79 prosent. Tabell 43. Vet du hvor mange av dine leverandører som kan dokumentere kontakt med andres dyr, og i tilfelle hvor mange prosent utgjør disse av alle leverandørene? Melk Kjøtt Totalt Vet ikke 3 7 10 Vet - det er under 60 prosent Vet - det er mellom 60 og 79 prosent 1 1 2 Vet - det er mellom 80 og 99 prosent 2 1 3 Vet - det er 100 prosent 1 1 2 Ikke besvart 1 1 Totalt 8 10 18 LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 41 Fire av meieriselskapene svarte at de vet hvor mange leverandører som kan dokumentere når deres dyr har vært i kontakt med andres dyr. Tre oppga at de ikke visste, og et selskap besvarte ikke spørsmålet. Meieriselskapet som ikke besvarte spørsmålet oppgir at kjøp av dyr registreres i husdyrkontrollen, men at dyr som går på fellesbeite ikke registreres. To av de fire som oppga at de visste hvor mange leverandører som kan dokumentere kontakt med andre dyr, oppgir at denne informasjonen kan dokumenteres. Den ene av disse opplyser at dokumentasjonen må innhentes fra hvert enkelt helsekort. Heller ikke på dette området finnes det et sentralt register. De to andre meieriselskapene som oppga at de visste hvor mange leverandører det dreier seg om, svarte at de ikke kunne dokumentere opplysningene. Blant de ikke-samvirkebaserte kjøttmottakerne, svarte to at de ikke visste hvor mange av leverandørene deres som kan dokumentere dette forholdet. En av bedriftene oppga imidlertid at I 00 prosent av leverandørene kunne det. Denne bedriften svarte nei på spørsmålet om opplysningene kunne dokumenteres. Den ene av informantene som ikke visste, kommenterte i skjemaet at spørsmålene var vanskelige å besvare før det kommer en revisjon av KSL. Vedkommende skrev at mottakerne har liten oversikt over KSL-arbeidet som utføres ute på gårdsbrukene. Alle de tre Gilde-bedriftene svarte at de ikke visste hvor mange av deres leverandører som kan dokumentere kontakt med andres dyr. Tabell 44. Dersom du oppga et prosentsvar (på andelen som kan dokumentere kontakt med andres dyr), kan dette dokumenteres? Melk Kjøtt Totalt Vet (totalt) 4 3 7 Kan dokumentere 2 2 4 Kan ikke dokumentere 2 I 3

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 42 4 Sammendrag og konklusjoner I dette siste kapittelet vil resultatene som er diskutert i de tidligere kapitlene bli oppsummert, med tanke på å kunne besvare problemstillingene som ble presentert i kapittel 1. Problemstillingene var som følger: Hvor langt har gårdbrukerne kommet med hensyn til å kunne dokumentere forhold innenfor de fire hovedområdene; planteproduksjon, husdyrproduksjon, HMS og kulturlandskap og miljøtiltak? I hvilken grad krever varemottakerne at deres leverandører har innført KSL, og hvilken kjennskap har de til hva deres leverandører kan dokumentere innenfor områdene planteproduksjon og husdyrproduksjon? 4.1 KSL og primærprodusentene Kvalitetssystem i landbruket er blant annet et dokumentasjonsverktøy, og det er en lang rekke forhold innenfor de ulike sidene ved gårdsdriften som skal registreres. I denne rapporten er det tatt utgangspunkt i noen utvalgte forhold som det er spurt om bonden kan dokumentere. Svarene som er avgitt gir en pekepinn på hvor langt arbeidet er kommet blant primærprodusentene. 4.1.1 Planteproduksjonen Det store flertallet av produsentene kan dokumentere forhold som angår planteproduksjonen på gården. Hele 94 prosent kan dokumentere mengden gjødsel de bruker per dekar. Dette skyldes sannsynligvis delvis at det er påbudt å ha gjødselplan, og at de som ikke har en slik plan blir trukket i arealtilskudd. Men det overveiende flertallet av gårdbrukerne kan dokumentere også de øvrige forholdene omkring planteproduksjonen sin som det er spurt om i denne undersøkelsen. Av de spurte oppgir 86 prosent at de kan dokumentere dato for høsting, 85 prosent kan dokumentere når de sist pløyde, og 84 prosent kan dokumentere dato for sprøyting. Det er likevel noen forskjeller mellom produksjonsretningene med hensyn til i hvor stor grad de kan dokumentere planteproduksjonen. Det kan se ut som om de som leverer planteprodukter i noe større grad kan dokumentere planteproduksjonen sin, enn de som leverer husdyrprodukter. Dette kan nok skyldes at planteprodusentene i større grad ser den direkte nytten av det registreringsarbeidet som de utfører, siden deres varemottakere til en viss grad etterspør denne informasjonen. Planteproduksjonen er foreløpig ikke et område som mottakerne av animalske produkter stiller spørsmål til sine leverandører om. I kapittel 3 gikk det fram at mottakerne av husdyrprodukter i svært liten grad etterspør informasjon om

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 43 grovf6rproduksjonen på gårdene, selv om forhold rundt denne burde være av interesse også for meieriene og slakteriene. Det er også markerte forskjeller mellom landsdelene med hensyn til i hvor stor grad gårdbrukerne kan dokumentere forholdene rundt planteproduksjonen. Gårdbrukerne på Vestlandet kan i mindre grad enn gårdbrukerne i de øvrige landsdelene dokumentere samtlige av de forholdene rundt planteproduksjonen det er spurt om i denne undersøkelsen. Noe av dette kan nok skyldes at produsentene på Vestlandet i større grad leverer husdyrprodukter, jamfør forskjellene mellom produksjonsretningene kommentert i forrige avsnitt. Det er likevel lite trolig at dette er hele forklaringen. Det er også sammenheng mellom dokumentasjon av forholdene vedrørende planteproduksjonen og utdanningsnivået til bonden. Spesielt er det markant flere som kan dokumentere dato for sprøyting, og hvor mye gjødsel de bruker, blant de som har lengre utdanning, enn det er blant de som ikke har utdanning utover grunnskolen. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom alder og husholdningsinntekt og i hvor høy grad gårdbrukerne kan dokumentere planteproduksjonen. 4.1.2 Husdyrproduksjonen Det er også et stort flertall av gårdbrukerne som kan dokumentere forhold rundt husdyrproduksjonen sin. 94 prosent oppgir at de kan dokumentere dato for medisinbruk og hvilken medisin som er gitt. Dette er forhold som de fleste varemottakerne også er opptatte av. Eksempelvis er helsekort for ku i utstrakt bruk hos melkeprodusentene og en høy andel av leverandørene til Gildebedriftene deltar i Kjøttsamvirkets kvalitets og markedssystem (KKM). 81 prosent av primærprodusentene oppgir også at de kan dokumentere når deres dyr har vært i kontakt med andres dyr. Det er likevel forskjeller mellom gårdbrukere innenfor ulike produksjonsretninger med hensyn til i hvor stor grad de kan dokumentere disse forholdene. Melkeprodusentene kan i størst utstrekning dokumentere begge disse forholdene. 97 prosent av disse oppgir å kunne dokumentere medisinbruk, og dette samsvarer med opplysningen fra et av meieriselskapene om at mellom 95 og I 00 prosent av deres leverandører fører disse opplysningene inn i helsekort for ku. Det er leverandørene av egg og fjørfe som i minst grad kan dokumentere disse forholdene, selv om hele 90 prosent kan dokumentere medisinering. Spørsmålet om dokumentasjon av kontakt med andres dyr er mindre relevant for egg og fjørfeprodusentene. Gårdbrukerne på det sentrale Østlandet og Sørlandet kan dokumentere medisinbruk i mindre grad enn i resten av landet. Gårdbrukerne på Vestlandet skiller seg ikke negativt ut i forhold til resten av landet når det gjelder forholdene rundt husdyrproduksjonen, slik vi så når det

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 44 gjaldt planteproduksjonen. Når det gjelder dokumentasjon av kontakt med andres dyr, er det ingen forskjeller mellom landsdelene. Det er heller ingen store forskjeller når det gjelder å dokumentere forhold rundt husdyrholdet etter husstandens inntekt eller gårdbrukernes alder og utdanning. 4.1.3 Helse, miljø og sikkerhet Det er langt færre gårdbrukere som kan dokumentere forhold rundt HMS, enn det er når det gjelder både plante- og husdyrproduksjonen. Likevel kunne godt over halvparten, 56 prosent, dokumentere når de sist hadde ettersyn av det elektriske anlegget i driftsbygningen. Litt under halvparten, 47 prosent, opplyser at de alltid bruker nødvendig verneutstyr når de sprøyter, og ytterligere 25 prosent oppgir at de gjør det som oftest. Det er her ikke store forskjeller mellom produksjonsretningene, men de som produserer kjøtt skiller seg ut med en signifikant høyere andel enn gjennomsnittet av de andre produsentene, som kan dokumentere når de sist hadde ettersyn av det elektriske anlegget. Også egg og fjørfeprodusentene skårer høyt på dette spørsmålet, men de er for få til at vi kan være sikre på at den høye andelen ikke er et resultat av tilfeldigheter. Kjøttprodusentene skiller seg også ut som den produksjonsretningen som i markert større grad enn gjennomsnittet av de øvrige, bruker nødvendig verneutstyr ved sprøyting. Her skårer riktig nok potet og grøntprodusentene høyere, men også i dette tilfellet kan vi ikke være sikre på om det er tilfeldige utslag på grunn av få informanter. Det er også her forskjeller mellom landsdelene. Vestlendingene skiller seg negativt ut, ved at det er færre der enn i de øvrige landsdelene som kan dokumentere når de sist hadde ettersyn av det elektriske anlegget i driftsbygningen. Her kommer Hedmark, Buskerud og Oppland og Trøndelag og Nord-Norge best ut. Også når det gjelder bruk av nødvendig verneutstyr kommer Vestlandet dårligst ut, mens gårdbrukerne i Trøndelag og Nord-Norge i størst grad oppgir at de alltid bruker det. Forskjellene på dette spørsmålet er likevel ikke signifikante. Det er ikke store forskjeller når det gjelder dokumentasjon av når det sist var ettersyn av det elektriske anlegget, og hvor ofte man benyttet nødvendig verneutstyr, mellom de ulike inntektsgruppene eller gårdbrukere med ulik alder og utdanning. 4.1.4 Kulturlandskap og miljøtiltak Det fjerde og siste området som det ble stilt spørsmål omkring, var forhold rundt kulturlandskap og miljøtiltak. Spørsmålene som ble stilt var hvorvidt gårdbrukerne har kulturminner på gården sin, om de har planer om å iverksette kulturlandskapstiltak, og til slutt om i hvor stor grad de leverer spesialavfall til godkjent mottak. Litt over halvparten av gårdbrukerne oppgir at de har kulturminner på gården sin, og 19 prosent oppgir at de har LV-rapport 05/2000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 45 planer om å gjennomføre kulturlandskapstiltak. På spørsmål om hvor ofte informantene leverer spesialavfall til godkjent anlegg er det under halvparten, 46 prosent, som oppgir at de alltid gjør dette, mens ytterligere 18 prosent opplyser at de gjør det som oftest. Også når det gjelder i hvor stor grad gårdbrukerne har kulturminner på gården, er det forskjeller mellom produksjonsretningene. Kornbøndene har dette i mindre grad enn de øvrige produksjonsretningene, og kjøttprodusentene oppgir dette i større grad enn de øvrige. Det er ingen signifikante forskjeller mellom disse gruppene med hensyn til i hvor stor grad de har planer om å gjennomføre kulturlandskapstiltak. Melkeprodusentene markerer seg som den gruppen som i størst grad oppgir å aldri levere spesialavfall til godkjent anlegg, med hele 28 prosent. Vestlandet skiller seg ut som den landsdelen som har flest kulturminner. Hele 61 prosent av vestlendingene svarer her bekreftende, mens det samme bare gjelder 40 prosent av gårdbrukerne i Trøndelag og Nord-Norge. Når det gjelder planer om å gjennomføre spesielle kulturlandskapstiltak, er det ingen signifikante forskjeller mellom landsdelene. Det er flest i Trøndelag og Nord-Norge som oppgir at de alltid leverer spesialavfall til godkjent anlegg, og færrest som oppgir at de aldri gjør det. Vestlendingene er de som i minst grad oppgir at de alltid leverer til godkjent anlegg, og flest som oppgir at de aldri gjør det. Det er også en jevnt økende andel som oppgir at de har kulturminner på gården med økende utdanning. Det er her svært nærliggende å anta at bevisstheten om kulturminner er større blant de som har lengre utdanning enn blant de som ikke har utdanning utover grunnskole. Det er også en noe høyere andel av de med lengre utdanning som har planer om å gjennomføre kulturlandskapstiltak, men denne sammenhengen er ikke signifikant. Jo høyere utdanning bonden har, jo sjeldnere oppgir han eller hun at spesialavfall aldri blir levert til godkjent anlegg. Det er ikke forskjeller mellom aldersgruppene med hensyn til om de har kulturminner på gården, men det er flere blant de yngre gårdbrukerne som har planer om å gjennomføre kulturlandskapstiltak enn det er blant de eldre. Når det gjelder levering av spesialavfall til godkjent anlegg er det imidlertid små forskjeller mellom aldersgruppene, selv om det er noe flere blant de eldste som oppgir at de aldri gjør dette. 4.2 KSL og varemottakerne I den siste delen av undersøkelsen ble det tatt utgangspunkt i hvor stor grad varemottakerne stiller krav til sine leverandører om at de skal ha innført KSL. Det er også stilt kontrollspørsmål om varemottakernes kjennskap til hva leverandørene kan dokumentere med hensyn til produksjonsprosessene. I denne undersøkelsen er kontrollspørsmålene utelukkende

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 46 konsentrert om plante- og husdyrproduksjonen. Kontrollspørsmål om helse, miljø og sikkerhet, og kulturlandskap og miljøtiltak er utelatt, siden disse forholdene først forventes å være på plass på gårdsbrukene i løpet av år 2000. 4.2.1 Krever varemottakerne at leverandørene skal ha innført KSL? Alle varemottakerne ble stilt spørsmål om hva som kreves for å få levere til deres bedrift, og om varene eventuelt prises høyere hvis leverandørene deltar i arbeidet med KSL. 10 av de 47 respondentene oppgir at de krever at leverandørene skal ha innført KSL for å få levere til dem. Ni av disse representerer bedrifter som tar mot grønnsaker og potet, og den siste representerer en ikke-samvirkebasert egg/fjørfebedrift. Tre varemottakere opplyser at alle får levere til deres bedrift, men de som har innført KSL får utbetalt en høyere pris enn de øvrige. Dette gjelder et meieriselskap, to kjøttbedrifter og et honningmottak. Ni bedrifter opplyser at bare leverandører som oppfyller deres bedrifts egne kvalitetskrav får levere til dem. Fem av disse er mottak av planteprodukter, to mottar melk, og to mottar egg og fjørfe. 12 mottak opplyser at de tar mot produkter fra alle leverandører, men at de som oppfyller bedriftens egne kvalitetskrav får bedre betalt enn de øvrige. Dette gjelder seks kjøttmottak, tre meieriselskaper, et plantemottak og en bedrift som tar mot egg og fjørfe. 12 varemottakere oppgir at de tar mot alle produkter som tilfredsstiller deres minstekrav, og at alle får samme pris. Dette gjelder 6 mottak av planteprodukter (først og fremst kornmottak), to meieriselskaper, to kjøttbedrifter og to egg og fjørfebedrifter. En egg og fjørfebedrift besvarte ikke spørsmålet. Vi har sett at noen av varemottakerne oppgir at de krever at leverandørene deres har gjennomført KSL. Kravet gjelder imidlertid ikke KSL som et helhetlig system for gården. Det er for de aller flestes del snakk om de delene av KSL som angår spesifikt det produktet som blir levert. Det er heller ikke tatt i bruk systemer som kontrollerer i hvor stor grad gårdbrukerne følger opp KSL. For manges del er det slik at noteringsskjemaer først blir etterspurt hvis det blir funnet mangler ved produktene. For noens del innebærer dette ikke mer enn at leverandørene har deltatt på kurs i KSL. Et av meieriselskapene har opplyst at det utbetales en høyere pris til de som har innført KSL. Dette gjelder imidlertid først fra år 2001, og ordningen skal innføres i alle meieriselskapene. Kravet for å få utbetalt merpris, vil være å fylle ut et egenmeldingskjema, som er tilnærmet lik det som KSL krever. En av kjøttbedriftene oppgir også at det utbetales høyere pris for LU-rapport 0512000

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket Side 47 varer som kommer fra leverandører som har innført KSL, men de har foreløpig ikke noe system for å følge dette opp. Det er med andre ord en bevegelse på gang når det gjelder varemottakernes rolle i arbeidet med KSL. Det kan imidlertid se ut som om det er store forskjeller mellom bransjene. Dette gjelder både hvorvidt KSL står på dagsorden i det hele tatt, og ikke minst hva som kreves og hvordan kravene følges opp. Dette framkommer tydeligere av svarene som varemottakerne har gitt på om de har konkrete kunnskaper om hvor mange av deres leverandører som kan dokumentere ulike forhold rundt produksjonene sine. 4.2.2 Kjennskap til forhold vedrørende planteproduksjonen Det overveiende flertallet av varemottakerne (37 av 47) visste ikke hvor mange av leverandørene deres som har gjødselplan eller besvarte ikke spørsmålet. Det er naturlig nok først og fremst mottakerne av potet og grønnsaker som oppgir å vite dette, i og med at disse i størst grad opplyser at de krever at produsentene har innført KSL. Et kornmottak, et meieriselskap og en egg og fjørfebedrift oppgir imidlertid også at de vet hvor mange leverandører som har gjødselplan. Av potet og grøntmottakene oppgir seks at 100 prosent av leverandørene deres har gjødselplan, mens to oppgir lavere prosentandeler. Flere av mottakerne som på forrige spørsmål oppga at det var et krav at leverandørene hadde innført KSL, oppgir at de ikke vet hvor mange av leverandørene som har gjødselplan. Det å ha gjødselplan er et av de forholdene som bonden skal kunne vise til dersom man har innført KSL. Av de 10 som oppgir at de vet hvor mange som har gjødselplan, oppgir bare halvparten at de kan dokumentere dette. Ingen av de som kommenterer på hvilken måte dette skjer på, oppgir at dette er basert på statistikk eller noteringer hos mottaket. Opplysningene fra en av disse varemottakerne baserer seg på en undersøkelse blant en del av deres leverandører, en annen av mottakerne oppgir at disse opplysningene finnes hos hver enkelt leverandør, og en mottaker oppgir at ingen får kjøpe gjødsel uten at det vises til en gjødselplan. Ingen av disse tre har derfor mulighet til å dokumentere eksakt hvor mange som har gjødselplan, til tross for at de har valgt å svare at opplysningene kan dokumenteres. Varemottakerne besvarte også et spørsmål om hvor mange av deres leverandører som kunne dokumentere når de sist sprøytet. Til dette svarte 34 av de 47 respondentene at de enten ikke visste, eller unnlot å besvare spørsmålet. Også her er det først og fremst plantemottakene som oppgir at de vet hvor mange det dreier seg om. Blant de som oppga at de visste hvor mange av deres leverandører som kan dokumentere når de sist sprøytet, oppgir 8 av de 12 at forholdet kan dokumenteres. Det hefter likevel den samme tvilen ved disse besvarelsene som når det gjelder svarene som ble gitt angående gjødselplaner.