Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Staup, "Låven" Dato: 11.02.2015 Tid: 14:00 MERK! Møtested Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 3/15 Referatsaker PS 4/15 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 5/15 Re-etablering av Dagtilbud for rusavhengige ved Leva-Fro PS 6/15 Frivillighetserklæringen - høringsuttalelse fra Levanger kommune PS 7/15 Høring -forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager PS 8/15 Orientering om status i "Program for barnehagemyndighet og skoleeier" Orienteringer: Orientering om psykososialt kriseteam v/enhetsleder Marit Aksnes Orientering om Levanger voksenopplæring v/rektor Rune Leirset. Orientering om «Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet» v/prosjektleder Toril Leirset Levanger, den 4. februar 2015 Per Anker Johansen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/
Innhold PS 3/15 Referatsaker... 2 PS 4/15 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll... 2 Re-etablering av Dagtilbud for rusavhengige ved Leva-Fro... 3 Frivillighetserklæringen - høringsuttalelse fra Levanger kommune... 6 Høring - Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager... 8 Orientering om status i "Program for barnehagemyndighet og skoleeier" - Levanger kommune... 12 PS 3/15 Referatsaker RS 1/15 Kvartalsrapportering 4. kvartal 2014, Barnevern PS 4/15 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll Side 2 av 14
Levanger kommune Sakspapir Re-etablering av Dagtilbud for rusavhengige ved Leva-Fro Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no 74052500 Arkivref: 2014/3357 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger 11.02.2015 5/15 Rådmannens forslag til vedtak: Lavterskeltilbud for rusutsatte mennesker re-etableres som beskrevet i saksframlegget. Hjemmel/bakgrunn for saken: Bakgrunnen for saken går tilbake til høsten 2013 da en på bakgrunn av den økonomiske situasjonen og arbeidet med økonomiplan 2014-2017 måtte omstille og effektivisere helse og omsorgstjenestene for prøve å komme ned på budsjett i løpet av 2014. En rekke tiltak ble vurdert før det ble utarbeidet et budsjettforslag som skulle bringe aktiviteten i samsvar med budsjettrammene. PS 62/13-Budsjett 2014-2017 I forslaget lå en reduksjon i antallet årsverk med 28,5 og en reduksjon i en rekke driftsutgifter relatert til tjenesteproduksjon. Herunder husleie til daværende eier av lokalet hvor Dagsverket holdt til, bortfall av «daglønn» for brukere av Dagsverket og omstilling av to årsverk som var ansatt i Dagsverket. Hjemmelen for en slik prosess ligger i planer og søknader om tilskudd til etablering av lavterskeltilbud til rusutsatte og et notat vedr. planer for en re-etablering av Dagsverket ble lagt fram for kommunestyret i møtet 26.02.14 (PS 4/14) Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Dagsverket ble etablert som følge av en statlig satsing på rus og psykiatri hvor en målrettet og øremerket tilskuddsordning ble etablert. Etter en søknad til Fylkesmannen om midler til et tre-årig prosjekt ble så tiltaket etablert på Rinnleiret i 2009. I søknaden låg det en forutsetning om «individstønad» fra NAV på 250.000. PS 11/09 - Rustiltak Endringer i NAV sitt regelverk gjorde at dette ikke ble gjennomført og pengene til denne individstønaden ble da besluttet tatt av driftsmidler i Helse og Rehabiliteringsenheten. Så ble Dagsverket besluttet flyttet til Levanger og enheten inngikk en avtale om leie av en bygård. Åpningen i disse lokalene ble avholdt 22.09.2011. Side 3 av 14
Det framgår av planene for tiltaket at det var et ønske om å etablere og drive dette lavterskeltilbudet etter modell av Dagsverket i bl.a. Trondheim kommune. Dette tiltaket er en del av Stavne Gård KF som driver en rekke arbeids og aktiviseringstiltak på vegne av bl.a. Trondheim kommune i samarbeid med NAV. I Ruspolitisk handlingsplan fra 2010 (Lenke) ble det vedtatt som tiltak å videreutvikle Dagsverket i et framtidig samarbeid med Lev-Fro, og at det skulle settes ned en gruppe for å arbeide med dette innen 01.10.2010. En flytting av tiltaket til «mer sentrumsnære områder» var også et av tiltakene her. Dette arbeidet skulle vært påstartet før utløpet av tilskuddsperioden i 2010, men ble av ulike grunner vedtatt videreført av helse og rehabiliteringsenheten uten at det var bygget inn nødvendig grunnlag i budsjettene. Opptrappingen i budsjettet for å videreføre tiltak startet opp i tilknytning til den statlige tilskuddsordningen ble strøket av kommunestyret i 2012. Til tross for dette ble ikke tiltaket avviklet før en nå har mer konkrete planer om en reetablering. Når tiltaket nå reetableres så vil hjemlede ordninger med arbeidsavtaler, rettigheter i f.h.t. erstatninger ved skader og opplæring i HMS være obligatorisk. I tillegg vil det legges til grunn en avtale mellom brukere av tilbudet og drivere som regulerer den enkelte sitt forhold til tiltaket. En modell for hvordan tiltaket skal rigges er som følger: 2 kommunale APS plasser a 178 440,- pr år 356 880,- 2 kommunale VTA plasser a 141480,- pr. år 282 960,- 3 statlige APS plasser a 178 440,- pr. år 535 320,- Daglønn (fra kommunen) 200 000,- I tillegg har Leva-Fro fått styrket sine tiltak med enda to VTA plasser som skal gi bedriften et godt økonomisk grunnlag til å ansette faglærte arbeidsleder og veileder. Det kommunale bidraget dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Inntekter som tilfaller Leva-Fro fra oppdragene vil kunne brukes til å redusere kommunens totale kostnader på samme måte som tidligere. Tiltaket er planlagt etablert i kommunalt eide lokaler i sentrum. Arbeidskontrakten gjelder for en dag av gangen (4 timer/dag) og tiltaket baserer seg på frivillig oppmøte. Etter endt arbeidsdag utbetales 200 kroner som en motivasjon og godtgjøring. Denne stønaden blir utbetalt etter samme modell som i Trondheim, hvor det gjennom administrativt vedtak er besluttet at denne motivasjonen er å betrakte som økonomisk sosialhjelp unntatt arbeidsgiveravgift og innberetning i tråd med intensjonene i Lov om sosiale tjenester i NAV og Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Vurdering: Som bakgrunn for forslaget om å avvikle det eksisterende tiltaket og re-etablere Dagsverket, i et formelt samarbeid med NAV driftet av Leva-Fro, ligger en vurdering av målrettingen av tiltaket. Det å kunne legge tiltaket inn som et lavterskeltilbud i en tiltaksbedrift som arbeider med arbeid og aktivisering i nært samarbeid med NAV gjør Side 4 av 14
også at det blir vesentlig enklere å skape best mulige forløp i rehabiliteringen og habiliteringen av rusavhengige mennesker. Dette betyr at kommunens utgifter reduseres i f.h.t. gammel ordning og at tiltaket får det innhold og den kvaliteten som er nødvendig i f.h.t. rettigheter opp mot lov- og avtaleverk samt enklere overgang til ordinært arbeid i bedrift eller en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). I tillegg vil tiltaket etableres i kommunale lokaler. Side 5 av 14
Levanger kommune Sakspapir Frivillighetserklæringen - høringsuttalelse fra Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Marjane Sivertsen guri.marjane.sivertsen@levanger.kommune.no 74052901 Arkivref: 2015/690 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger 11.02.2015 6/15 Rådmannens forslag til vedtak: Følgende uttalelse vedtas: Levanger kommune synes Frivillighetserklæringen er et godt dokument for å bidra til mer forutsigbarhet og langsiktighet i samspillet mellom regjering og frivillig sektor. Dokumentets innhold er i tråd med de strategiene Levanger kommune selv har lagt for samspillet med frivillig sektor gjennom Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 og de nylig vedtatte kommunedelplanene for helse og omsorg, oppvekst og kultur. Levanger kommune synes det er positivt at et av punktene under avsnittet om forenkling og samordning er å sørge for å involvere kommuner og fylker i saker som har konsekvenser for lokal frivillighet. Videre støtter vi tiltaket for å følge opp erklæringen ved å legge til rette for nasjonale møteplasser for frivillig sektor, kommune og stat. Dette vil være viktig for å bidra til et godt samspill med frivillig sektor også på det lokale plan. Hjemmel/bakgrunn for saken: Formannskapet vedtok 14.1.2015 i sak 3/15: Behandling av høringssaker oversikt pr. 6.1.2015, at av framlagte høringer skulle det lages en uttalelse på Frivillighetserklæringen. Uttalelsen skal avgjøres av Driftskomiteen. Vedlegg: Høringsbrev og høringsnotat «Høring Frivillighetserklæringen». Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regjeringen sier selv i høringsbrevet at frivillighetserklæringen er en erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Høringsnotatet som ligger ved sier at målet med erklæringen er å gi et fundament for et forutsigbart og konstruktivt samspill. Erklæringen skal legge rammer for dialog og samspill med frivilligheten uavhengig av departement, direktorat og etat og skal bidra til en helhetlig frivillighetspolitikk. Selv om dette er de nasjonale myndigheters erklæring for samspillet med frivillig sektor, så kan den likevel være en inspirasjon og ramme for Side 6 av 14
det samarbeidet som skjer lokalt og være med på å støtte opp under samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten. Frivillighetserklæringen er delt inn i tre deler: 1. Grunnlaget for samspillet 2. Rammeverk for samspillet 3. Oppfølging av erklæringen Kommunene har ikke fått en direkte invitasjon til å sende inn høringsuttalelse, men det er fritt fram for alle til å uttale seg om forslaget som legges frem. Vurdering: Frivillighetserklæringen er et dokument det er lett å gi sin tilslutning til, og grunnlaget og rammeverket for samspillet er i tråd med de strategiene Levanger kommune selv har lagt gjennom Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 og de nylig vedtatte kommunedelplanene for helse og omsorg, oppvekst og kultur. Rådmannen mener det er positivt at et av punktene under avsnittet om forenkling og samordning er å sørge for å involvere kommuner og fylker i saker som har konsekvenser for lokal frivillighet. Videre er et av tiltakene for å følge opp erklæringen å legge til rette for nasjonale møteplasser for frivillig sektor, kommune og stat. Dette vil være viktig for å bidra til et godt samspill med frivillig sektor også på det lokale plan. Side 7 av 14
Levanger kommune Sakspapir Høring - Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no 74052707 Arkivref: 2015/313 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger 11.02.2015 7/15 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune mener dagens ordning ivaretar behovet til familier med lavest betalingsevne. Det forutsettes at en utvidet rett til redusert oppholdsbetaling blir administrert av NAV som i dag, da det er NAV som har ansvar for å forvalte sosialt utjevnende ordninger. En nye utvidede ordningen vil, etter Levanger kommunens mening, medføre økt administrasjon da det innføres en ordning som krever søknadsbehandling og kontroll. Videre regner Levanger kommune med at kommunen som studentby vil ha en forholdsmessig stor andel foreldre med lav inntekt. Det forutsettes derfor at gis økonomisk kompensasjon som dekker kommunens økte utgifter knyttet til forslag om ny ordning for reduksjon i foreldrebetaling i barnehager. Levanger kommune mener at forsørgernes inntekt skal legges til grunn for redusert oppholdsbetaling, og siste års selvangivelse skal være dokumentasjonskrav. Hjemmel/bakgrunn for saken: Høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet hvor kommunen er høringsinstans Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev og høringsnotat «Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager» Saksopplysninger: Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag om endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager på høring. Regjeringen ønsker å gjøre barnehagen billigere for familier med lav inntekt. En ønsker å gi et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks prosent av familiens samlede kapital- og personinntekt for det første barnet, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn videreføres dagens bestemmelser om Side 8 av 14
søskenmoderasjon slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. I dag er moderasjonsordninger hjemlet i forskrift om foreldrebetaling i barnehage 3 hvor kommunen skal tilby søskenmoderasjon samt at kommunen skal ha ordninger som tilbyr barnefamilier med lavest betalingsevne. Her er det opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger. I Levanger blir dette praktisert ved at NAV administrer ordningen med utgangspunkt i friplass med hjemmel i sosialtjenesteloven og barnevernloven. I høringsnotatet er det to alternative forslag til hvilke personers inntekt som kommunen skal legge til grunn i sin beregning. Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av beregningsgrunnlag, skal det være husholdningens inntekt eller alternativt forsørgerens inntekt som skal legges til grunn. Departementet ber særlig om innspill på om barnebidrag i denne sammenheng bør legges til husholdningens inntekt, og hvordan dette eventuelt kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling. Videre bes det også om innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. Alternativ 1: Ved forsørgerens inntekt som inntektsgrunnlag: Kommunen skal ha ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av forsørgernes samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel 12, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse. 3 nytt femte ledd lyde: Inntekten til en ny ektefelle eller samboer skal inngå i kommunens fastsettelse av inntektsgrunnlaget etter fjerde ledd. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Alternativt: Departementet fastsetter et påslag for en ny ektefelle eller samboers inntekt, som skal inngå i inntektsgrunnlaget etter fjerde ledd. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste månedene, eller har felles barn. Alternativ 2: Ved husholdningens inntekt som inntektsgrunnlag Kommunen skal ha ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel.12, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. Barnebidrag skal inngå i inntektsberegningen. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er totalt i statsbudsjettet for 2015 foreslått å bevilge 235 mill. kroner til kommunene for å finansiere ordningen. Departementet sikte på ikraftsetting 1. mai 2015. Helårseffekten i 2016 utgjør 384 mill. kroner. Side 9 av 14
Side 10 av 14 Levanger kommune Driftskomiteen 11.02.15 - Sakliste Når det gjelder de administrative konsekvensene, vektlegger departementet at kommunen allerede i dag har et krav om å ha ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen for familier med lavest betalingsevne. Departementets forslag til nasjonal regulering, legger føringer for ordningen som kommunen allerede i dag er forpliktet til å ha. Forslaget innebærer derfor ikke innføring av nye plikter for kommunen. Forslaget legger til grunn en enkel søknadsbehandlingsprosess for kommunene. Etter departementets vurdering vil det være behov for mindre manuell behandling av søknader enn det mange kommuner legger opp til i dag. Forslaget vil etter departementets syn ikke medføre økte kostnader til administrativt arbeid for kommunene. Kommunale- og private barnehager i Levanger uttaler at de er positiv til at flere med lav inntekt får bedre økonomisk mulighet til å sende sine barn i barnehagen. De er imidlertid bekymret for at inntektsbasert foreldrebetaling vil medføre økt administrasjonstid for styrere i barnehagen. Hvis forslaget blir gjennomført ønsker de et effektivt system for refusjoner hvor dette kommer inn samtidig med annen foreldrebetaling. Vurdering: Kommunen hadde tidligere en ordning hvor foresatte kunne søke om friplass ut over den ordning som i dag blir administrert av NAV. Det var tidligere langt flere som hadde vansker med å betale for plassen da satsene var uforholdsmessig høye i forhold til inntekt. I følge barnehagene i Levanger er det i dag generelt få som har vansker med å betale for barnehageplassen. Vårt inntrykk er at de fleste ønsker helplass og betaler for fullt opphold selv om de ikke har behov eller benytter seg av plassen alle dager. Det kan være fordeler og ulemper med begge forslagene, men i begge tilfeller vil en reduksjon i foreldrebetalingen være søknadsbasert. Rådmannen innstiller på at det forsørgernes inntekt som legges til grunn, og at siste års selvangivelse skal være dokumentasjonskrav. Dette vil være det minst komplisert av de to forslagene å administrere. Økonomiske og administrative konsekvenser En forutsetter at barnehagene som blir berørt av dette får kompensert for eventuelt alt inntektstap for de familier som vil omfattes av ordningen tilsvarende dagens ordning med søskenmoderasjon. Dersom langt flere enn i dag vil få redusert oppholdsbetaling vil dette kunne føre til at færre ønsker kontantstøtte. Dette vil igjen føre behov for økt kapasitet, noe som blir en reell økt kostnad for kommunen. Når det gjelder administrative konsekvenser, vil foreslått ordning medføre økt ressursbehov. Pr. i dag er det NAV som administrerer ordningen hvor foreldre med redusert betalingsevne får støtte til barnehageplass. Det kun ordningen med kompensasjon til barnehagene for tapt inntekt på grunn av søskenmoderasjon administreres av barnehagemyndigheten i kommunen. Dagens ordning administrert av NAV ivaretar behovet til familier med lavest betalingsevne. Rådmannen innstiller på at forslag om endring i dagens forskrift til en utvidet rett til redusert oppholdsbetaling blir administrert av NAV som har ansvar for å
forvalte sosialt utjevnende ordninger. En ny ordning vil medføre økt administrasjonskostnader for kommunen i tillegg til den kostnaden kommunen får med å kompensere barnehagene for tapte inntekter. I tillegg vil det trolig innebære en økt etterspørsel etter plasser, da færre vil kunne velge kontantstøtte. Det forutsettes at det gis økonomisk kompensasjon som dekker kommunens økte utgifter knyttet til forslag om ny ordning for reduksjon i foreldrebetaling i barnehager. Side 11 av 14
Levanger kommune Sakspapir Orientering om status i "Program for barnehagemyndighet og skoleeier" - Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no 74052710 Arkivref: 2015/606 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger 11.02.2015 8/15 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Hjemmel/bakgrunn for saken: Program for barnehagemyndighet og skoleeier Vedlegg: 1 Arbeidsbok - Levanger kommune - Kap 1 og 2 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Alle kommunene i Nord-Trøndelag ble invitert til å delta i program for kommunen som barnehagemyndighet og skoleeier i mars i 2014. Programmet ble til i et samarbeid mellom KS i Nord-Trøndelag, fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Oppvekstprogrammet. Programmet er basert på «Den gode skoleeier» utarbeidet av KS og Kunnskapsdepartementet, og tilpasset av en egen arbeidsgruppe ledet av Oppvekstprogrammet. På oppvekstprogrammets hjemmeside står følgende om programmet: «Målet med programmet er å utvikle eierstyring for økt kvalitet i barnehage og skole, og å bedre gjennomføringen i hele utdanningsløpet. Programmet har til hensikt å bidra til praksisforbedring av eget barnehage- og skoleeierskap og utvikle barnehager og skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Målgruppen er barnehagemyndighet og skoleeiere på politisk og administrativt nivå. Det vil si ordførere og andre folkevalgte som ønsker å øke kunnskapen om utfordringer og muligheter når det gjelder politisk styring av barnehage og skole, samt rådmenn/fylkesrådmann og tilsatte i administrasjonen som har ansvar og oppgaver knyttet til kommunene/fylkeskommunen som barnehagemyndighet og skoleeier. Det er ønskelig med 3 til 6 deltagere fra hver kommune og både politisk og administrativ ledelse må være representert.» Side 12 av 14
Side 13 av 14 Levanger kommune Driftskomiteen 11.02.15 - Sakliste Levanger kommune takket ja til å delta. Det samme gjorde de øvrige kommunene i fylket. Det var forutsatt deltakelse politisk ledelse og administrativ ledelse for barnehagefeltet og skolefeltet i kommunen. Etter initiativ fra Levanger kommune ble det åpnet for at tillitsvalgte også kunne være representert i arbeidet. Fagansvarlig grunnskole er koordinator for arbeidet i Levanger kommune. Deltakerne fra Levanger kommune har vært: Ordfører/varaordfører, leder i driftskomiteen, rådmann, kommunalsjef oppvekst, barnehagefaglig ansvarlig, fagansvarlig grunnskole, hovedtillitsvalgt fra Utdanningsforbundet. Det skal holdes fire todagers samlinger i løpet av programmet. I tillegg er det koordinatorsamlinger mellom hver samling. Det er forutsatt at kommunen arbeider med konkrete oppgaver mellom samlingene. Første samling var i mai 2014, andre samling i september 2014, tredje samling i februar 2015 og fjerde samling er planlagt i juni 2015. Tema for samlingene: 1. Kvalitet nasjonalt og internasjonalt. 2. Lokal kvalitetsutvikling. 3. Et strategisk eierskap for organisasjonsutvikling og læring. 4. Nettverk og partnerskap. Samlingene i programmet har bidratt til at deltakerne har fått faglig og konkrete innspill og råd fra andre kommuner til hvordan man kan utvikle egen kommune som skoleeier og barnehagemyndighet. Kommunen ble rådet til å velge ut konkrete, målbare tiltak som kunne gjennomføres i prosessen og har fulgt opp dette. De utvalgte områdene arbeidsgruppen og kommunen har arbeidet med framgår av vedlagte arbeidsbok. Noen av målene og noen av tiltakene er konkrete og kortsiktige, andre er mer generelle og langsiktige. Ett av områdene arbeidsgruppen i Levanger har diskutert har vært økt dialog mellom politisk og administrativ ledelse om barnehage- og skolefaglige spørsmål. Her ble det prøvd ut et dialogmøte mellom kommunale styrere og rektorer og driftskomiteen i juni 2014. Deltakerne syntes dialogmøtet var godt, men komiteen påpekte at de ønsket å få tilsendt forberedte spørsmål i forkant av møtet. Dette tas med i planleggingen av kommende dialogmøter. Et annet område hvor det er prøvd ut dialog er kommunalsjefens årlige skolebesøk. Her ble politisk valgte SU-representanter og FAU-ledere invitert til besøksrunden høsten 2014. De politisk valgte SU-representantene meldte at de synes det var bra å bli invitert og at det var interessante møter. De påpekte at det hadde vært en fordel at representantene velges blant kommunestyrets medlemmer etter neste valg, slik at det blir en direkte kobling mellom diskusjonene i SU og driftskomite/kommunestyre. Arbeidsgruppen har satt seg som mål å utvikle tilstandsrapportene for skole og barnehage og å videreutvikle årshjulet for økonomiplanprosessen, slik at rapporteringstidspunkt for skolene og barnehagene samordnes med resten av de kommunale rapportene. Dette blir tatt tak i nå. For kommunen som barnehagemyndighet har formen på tilsynet med barnehagene vært under utvikling i 2015. Det er planer om å utvikle kompetanseplanen som barnehagemyndigheten lager. Videre er det satt opp en orientering for driftskomiteen om barnehagemyndigheten etter valget. Arbeidsgruppen har også diskutert hvordan kommunen kan bli en tydeligere barnehageeier. Det er foreslått at driftskomiteen kan ta den politiske rollen som barnehageeier. Videre ble det i 2014 besluttet å få et tydeligere administrativt
barnehageeierskap ved å samle de kommunale barnehagene og spesialpedagogisk barnehageteam i en barnehageenhet. Dette gjennomføres i 2015. Det er nå på tide å ta dette arbeidet videre. Arbeidsgruppen ønsker å involvere både driftskomiteen, barnehagestyrerne og rektorene i en dialog om hvordan styringsdialogen for barnehageeierskapet og skoleeierskapet kan utvikles. Dette er planlagt gjort i dialogmøter i mars og i august 2015. Nye tiltak er tenkt utformet på bakgrunn av denne dialogen. Det er også naturlig at forvaltningen av barnehagemyndigheten diskuteres med driftskomiteen i møtet i desember 2015. Det er da naturlig å invitere inn representanter for kommunale og ikke-kommunale barnehager samt foreldrerepresentanter fra det nyopprettede FAU-barnehage. Vurdering: Det er et viktig initiativ KS og fylkesmannen i Nord-Trøndelag har tatt ved å invitere kommunene til å delta i dette programmet. Programarbeidet bidrar til at vi kan utvikle kvaliteten i kommunens barnehager og skoler. Kommunen har tatt tak i noen få, konkrete områder for å utvikle styringsdialogen mellom politikk og administrasjon. Det er viktig at diskusjonen om hvordan kommunen tar dette initiativet videre, løftes fram i alle arenaer som er opptatt av å utvikle barnehagene og skolene våre, slik at vi får en bredde i engasjementet. Side 14 av 14