RUSMIDLER EN DEL AV UNGDOMSKULTUREN

RUSMIDLER EN DEL AV UNGDOMSKULTUREN - et hefte om rus og tenåringer og det å være foreldre 1

Foreldre er de beste forebyggerne! Barnet ditt har blitt tenåring og begynt på ungdomsskolen. Dette er en tid vi foreldre ofte har gruet og gledet oss til. Narkotika er det mange foreldre er mest engstelige for. Mediene gir ofte et fordreid bilde av virkeligheten og kan forsterke foreldres uro med sine oppslag om rus i ungdomsmiljøene. Men foreldre er ikke maktesløse - det er mye vi kan gjøre selv for å forebygge rusproblemer! Og du er ikke alene, snakk med andre tenåringsforeldre! Du kjenner barnet ditt bedre enn alle andre. Derfor er det du som kan gi det beste grunnlaget for hvilke valg som blir gjort senere i ungdomstiden. Det handler mye om å være tilstede som en trygg voksen: - bruke tid sammen, snakke om både hyggelige og vanskelige ting, ha det gøy sammen, om å være en tydelig voksenperson og om å finne en balanse mellom frihet og kontroll som dere begge kan leve med. Det er viktig å huske på hvordan det er å være ung. Brosjyren er utarbeidet av Oslo kommune, Rusmiddeletaten. Rusmiddeletatens kompetansesenter og Uteseksjonen/Future har hatt ansvaret for tekst og bilder. Brosjyren er primært beregnet for foresatte med barn i 8.klasse. Foto: Mateja Aleksic. Bildene er arrangert. Design: runa@margin.no Kilder: - De likeverdige, Frønes, Universitetsforlaget, (1998) - Ikke som jeg gjør, men som jeg sier - om rus, kommunikasjon og oppdragelse, Henriksen, Tano Aschehoug (2002) - Partydop og ungdomskultur, Moshuus, Rossow, Vestel, ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, Sosial- og helsedirektoratet (2002) - Bittersøtt. Ungdom/sosialisering/rusmidler, Pedersen, Universitetsforlaget AS (1998) - Ungdom og rusmidler data fra SIFAs årlige spørreundersøkelse 1968-99, Skretting, Rusmiddeldirektoratet (2000) - Tilstandsrapport om norsk ungdom utført av ungdomsmagasinet Spirit og Læringslaben (2001) - Rusmidler i Norge, Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, (2001) 2 3

Ungdom og rus Statistikken viser at ungdom eksperimenterer med flere typer rusmidler nå enn før. Det er også lettere å få tak i rusmidler. Sjansen er derfor stor for at din tenåring vil bli tilbudt narkotiske stoffer eller at venner tar slike stoffer. Risikoen for at de sier ja er større om de er påvirket av alkohol. Hvorfor prøver noen ungdommer rusmidler og andre ikke? Grunner for ikke å prøve rusmidler : Foreldrene har lært dem betydningen av å ta egne valg og se konsekvenser av valgene de tar. De har rett og slett bestemt seg for å aldri prøve rusmidler. De har snakket med foreldrene sine om hvorfor folk ruser seg, hvorfor det er vanskelig å slutte, at det kan være veldig farlig, at det er ulovlig og at det å bruke narkotika kan få store konsekvenser for livet videre. De har fått klare regler hjemmefra, for eksempel om innetider eller hentetider. Dette skjermer dem for vanskelige valgsituasjoner og gir dem unnskyldninger til å si nei. De har lært seg argumenter for å si nei, for eksempel: Ikke sikkert jeg takler dette - man vet aldri hvordan man reagerer, Jeg er solidarisk, det er ikke sikkert vennene mine takler dette, selv om jeg gjør det. De kjenner til noen som har fått alvorlige psykiske plager etter bruk av rusmidler. Hvorfor prøver noen rusmidler? Det virker spennende eller morsomt. De er nysgjerrige på hvordan det er. De andre gjør det, og de ønsker å være del av et sosialt fellesskap. De har lyst på rusopplevelser. De har problemer med skole/familie og presset fra samfunnet. De ønsker å rømme fra virkeligheten og aldri bli voksne. Det bare skjer som del av ungdomstiden. (Basert på utsagn fra ungdom som er i kontakt med Uteseksjonen, prosjektet Future.) 4 5

Gode råd til deg med en tenåring i huset BRUK TID SAMMEN Tenåringer kan gradvis oppleve samværet med familien som mindre viktig, og venner får større betydning. De unge trenger likevel oss foreldre, men på en annen måte enn før. I flere undersøkelser svarer faktisk ungdom at de ønsker mer tid sammen med foreldrene. Ved å ha tid sammen, kan du lettere føle deg frem til når det passer å snakke sammen og du vil lettere oppdage om noe er galt. Den gode samtalen kan ikke planlegges og legges til spesielle tidspunkter - såkalt kvalitetstid. Forskning viser at jo mer tid barn har sammen med familien, jo mindre er sjansen for å få problemer med ulike rusmidler. SNAKK MED HVERANDRE De fleste unge sier de vil ha en trygg voksen å snakke med, som er tydelig og konsekvent. La den unge få komme med sine oppfatninger. Lytt, og prøv å forstå saken fra den unges synspunkt. Ikke la samtalen bli som et avhør. Oppmuntre til å fortelle om problemer og verdsett meningene deres. Når dere diskuterer, si gjerne Jeg blir redd hvis., eller jeg blir glad hvis i stedet for Du oppfører deg dårlig eller Du provoserer meg. Mange foreldre opplever at de i en diskusjon med tenåringen om rusmidler blir møtt med et angrep på eget alkoholbruk. Ikke la diskusjonen stoppe med selvforsvar. Vær tydelig på 18-årsgrense for alkohol, og på forskjellen mellom lovlige og ulovlige rusmidler. FOKUSER PÅ POSITIVE TING - ROS BARNET DITT Det er lett å rose små barn, men ofte glemmer vi dem som er større. Gjennom positive tilbakemeldinger og støtte vil den unge få en bedre selvfølelse og selvtillit. VÆR EN ROLLEMODELL Vær tydelig på ditt eget forhold til rus. Det å ha ungdom i huset, kan være en fin anledning til å vurdere sitt eget forhold til alkohol og andre rusmidler. Det du gjør har større betydning enn det du sier. 6 7

VÆR TILGJENGELIG Ungdommen bør unngå å komme i situasjoner der de blir utsatt for ulovlige rusmidler, men la dem vite at du for eksempel alltid vil hente eller møte han eller henne hvis det har skjedd noe, selv om det er sent på natten. SETT KLARE GRENSER! VÆR FORELDER, IKKE KAMERAT Hvis ungdommen får være med på å sette grensene, er det mer sannsynlig at grensene blir holdt, enten det gjelder lekser, innetider eller rusmidler. Men alle regler behøver ikke diskuteres. Det er også viktig å være tydelig på konsekvensene ved å bryte reglene. BRY DEG OM NABOENS BARN De fleste ønsker å bli varslet hvis barnet har problemer. Vær derfor ikke redd for å bry deg om andres barn. Oppmuntre også ungdom til å ta vare på hverandre ved å varsle voksne når noen har problemer. TA KONTAKT MED LÆRER OG SKOLE Vær ikke redd for å ta kontakt med skolen hvis du har spørsmål. HA KONTAKT MED ANDRE FORELDRE Lag nettverk med andre foreldre, i alle fall til de nærmeste vennene. Det kan lønne seg å gå på foreldremøter. Prøv å ikke miste oversikten over hvem ungdommen er sammen med. At alle de andre får lov stemmer sjelden. Går det an å være enige om noen felles regler? Jo flere i venneflokken som føler at grenser er faste og klare, jo mer blekner bildet av at alle de andre får lov. Nyttig å vite Det er ikke vanlig at 8.klassinger bruker rusmidler. Den gjennomsnittlige debutalderen på alkohol ligger rundt 14 1 2 år. Det er ikke ecstasy som er det vanligste partydopet det er alkohol. Ungdom lærer ikke gode drikkevaner av å få med alkohol hjemmefra. De drikker ofte dette i tillegg til det de får tak i ute. Første gang ungdom får alkohol, hasj eller piller, skjer det vanligvis ikke på houseparties eller av langeren utenfor skoleporten, men de får det av kjæresten eller venner. Forskning viser at det er en sammenheng mellom tidlig røykestart og alkoholdebut, og utprøving av hasj og andre illegale rusmidler. Enkelte av dem som debuterer tidlig, har høyere risiko for å utvikle rusproblemer senere i livet. Jenter tåler mindre alkohol enn gutter. Mange ungdommer lærer hjemme at piller løser problemer. Dette kan senke terskelen for å prøve det de blir tilbudt ute. Voksne som selv har et stort forbruk av alkohol og piller bør være klar over dette. Ungdom bør lære seg å takle vansker uten bruk av slike stoffer. Ingen kan sikkert vite hvilken effekt et rusmiddel vil ha, selv om de har prøvd det før eller kjenner andre som har prøvd. Det finnes ingen garanti for rusmiddelets styrke og hva det har blitt mikset med. Det finnes ingen sikker dose av narkotiske stoffer. Konsentrasjonen av virkestoffet THC i hasj har økt i mange beslag de siste årene. Man kan derfor risikere at hasj er sterkere i dag enn på 60-70-tallet. Blanding av rusmidler (også alkohol og reseptbelagte medisiner) er veldig farlig. Psykiatriske ungdomsteam (PUT) i Oslo har mange ungdommer under 25 år som pasienter pga angst og depresjoner etter hasj-, amfetamin-, ecstasy- og pillemisbruk. Ungdom som har fått bot av politiet for å ha brukt rusmidler, kan oppleve alvorlige begrensninger når de senere skal velge yrke eller reise utenlands. 8 9

Fakta om rusmidler Ønsker du mer informasjon om de ulike rusmidlene, finner du dette på www.dopinfo.no, www.rusdir.no, www futureoslo.com. ALKOHOL Alkohol er fortsatt ungdommens vanligste rusmiddel. Alkoholrusen svekker bedømmelsesevnen, noe som ofte fører til at en gjør noe en ellers ikke ville gjort. Blandes alkohol med andre rusmidler, kan det føre til store komplikasjoner, og i verste fall død. Blandes alkohol med piller, kan det gi økt aggressivitet. Forskning viser at ungdom som får alkohol hjemme har en tilbøyelighet til å ha et større alkoholforbruk enn andre ungdommer. Det er 18-årsgrense på salg og skjenking av øl og vin, og 20-årsgrense for brennevin. Det er også forbudt å kjøpe og gi alkohol (langing) til unge under 18 år. Disse aldersgrensene er satt fordi man vet at alkohol er skadelig for unge mennesker i vekst og utvikling. HASJ/CANNABIS (bombe, rev, tjall ) Cannabis er det mest vanlige ulovlige rusmiddelet i Norge. Cannabis finnes i ulike former som marihuana, cannabisolje og hasj. Den mest vanlige formen er hasj, som består av harpiks fra planten, og er brun/svart og hard. Ofte er hasjen pakket inn i sølvpapir eller plastikk. Hasj har en karakteristisk søtlig lukt. Den mest vanlige bruksformen er å røyke hasjen blandet med tobakk. Den avgir da en søtlig røykelsesaktig lukt. Virkning: Virkningen kommer relativt kort tid etter inntak, og gir en rusopplevelse på opptil 4 timer. Hasjrusen er avslappende og dempende og gir ofte en følelse av nye tanker og følelse av at sanseinntrykkene blir sterkere, i noen tilfeller også lettere hallusinasjoner. Skadevirkninger: Ved gjentatt bruk kommer skadevirkningene i form av søvnproblemer, sløvhet og ofte vansker med å følge opp skole og andre forpliktelser. Ved tungt, langvarig bruk kan hasjrøyking også utløse psykiske problemer. AMFETAMIN (makka, speed, fort fort, pluss, joggesko, pepper, amf) Amfetamin er et sentralstimulerende kjemisk fremstilt stoff. Det kommer i pulverform, og fargen varierer mellom rosa, hvit, grå eller gul. Det kan ofte ha en noe fuktig konsistens og har en spesiell lukt. En brukerdose er ofte lagt i små plastikkposer med sip lock. Den mest vanlige formen å ta amfetamin på, er å sniffe (snorte) den gjennom nesen. Dette gjøres ved hjelp av et sugerør. Det er også mulig å droppe (svelge amfetaminen innpakket i toalettpapir), eller drikke det utblandet i vann. Amfetamin kan også injiseres. Virkning: Virkningen kommer raskt etter inntak, og en dose kan gi rusvirkning noen timer. Amfetaminen gjør personen oppstemt og kritikkløs og svekker følelsen av sult og behovet for søvn. Skadevirkninger: Stoffet gir store skadevirkninger, det mest fremtredene er psykiske problemer som angst og depresjoner. I noen tilfeller kan det også oppstå psykoser spesielt i form av paranoide trekk. Amfetamin kan skade tenner, slimhinner og magesekk. KOKAIN (cola) Kokain er et sentralstimulerende stoff som er fremstilt fra kokaplanten. Den mest vanlige formen er hvitt pulver. Vanligvis snortes stoffet gjennom nesen ved hjelp av et rør. Kokainbase og crack kan røykes, men dette er ikke så vanlig i Norge. Kokain kan også injiseres. Virkning: Virkningen kommer ca 1-2 minutter etter inntak og har en varighet på ca 20 minutter. På grunn av den korte rusvarigheten har en ofte behov for raskt inntak av ny dose. Uttrykket kokainkonge kommer av at kokainrusen gir en følelse av økt selvtillit og mestring. Skadevirkninger: Kokain gir kraftige nedturer som angst og depresjoner. Ved langvarig bruk vil disse psykiske problemene ofte bli forsterket og vil vedvare over tid. Kokain har ellers mange av de samme skadevirkningene som ved amfetaminbruk. ECSTASY (E, bokstaver, Eva, knips, smiley og navnet Ecstasy) Kommer som oftest i tablettform og er et kjemisk fremstilt stoff. Tablettene kan ha mange forskjellige farger og design. I utgangspunktet skal en ecstasytablett inneholde MDMA, metylendioksimetamfetamin, som har både en sentralstimulerende og en hallusinogen virkning. En kan aldri være sikker på tablettens innhold, fordi den kun fremstilles ulovlig. Virkning: Ecstasy gir en rus som gir økt velvære og energi. Den hallusinogene virkningen kan gi drømmeaktige tilstander og endringer i sanseinntrykk avhengig av hvilken form personen hadde før inntak av tabletten. Skadevirkninger: Ecstasy gir psykiske skader som angst, depresjoner, aggresjon, paranoia og søvnproblemer. BENZODIAZEPINER (PILLER) De vanligste benzodiazepinene som blir brukt i russammenheng er Rohypnol ( hyppere ), Flunepam (flunis), Mogadom (moggis), Appodorm, Valium, Vival, Rivotril, og Sobril. Disse er alle eksempler på registrerte legemidler som utskrives av leger mot plager som angst, uro, søvnløshet og epilepsi. Som rusmiddel brukes pillene ofte sammen med andre ER DU BEKYMRET, KAN DETTE VÆRE NOEN TEGN Å SE ETTER: Humørsvingninger, aggressivitet og/eller sløvhet. Problemer med å stå opp om morgenen. Vekttap på kort tid. Dårlig matlyst eller uvanlig stor matlyst på kort tid. Stort pengeforbruk, eller har mye mer penger enn vanlig. Unngår øyekontakt (små/store pupiller) eller å snakke med deg. Dårligere skoleresultater eller stort fravær. Nye venner du ikke kjenner. Sier de ofte er syke, er bleke, har skjelvinger i hendene, grimaser, skjærer tenner. Glemmer avtaler, kommer for sent hjem. stoffer enten for å dempe uro (amfetamin, kokain, ecstasy) eller for å forsterke virkningen (alkohol, heroin). Benzodiazepiner i større mengder enn foreskrevet gir også en rus i seg selv. Skadevirkninger: Bruk av benzodiazepiner øker faren for overdose. Disse pillene er svært avhengighetsskapende og bruk over lengre tid kan føre til søvnløshet, angst, depresjoner, irritabilitet, skjelving, svetting, konsentrasjonsproblemer og andre fysiske abstinenser. All virkning av rusmidler vil variere fra person til person, og med den fysiske og psykiske formen personen er i. NB: Mange av symptomene kan enkeltvis forveksles med vanlige pubertetsproblemer og ha helt andre årsaker enn befatning med stoff. Ungdom som ruser seg, prøver å skjule det mest mulig for foreldrene. Det beste rådet er derfor å bruke tid sammen med tenåringen, se på oppførselen totalt sett, og stole på intuisjonen din. Som forelder skal du ikke avsløre rusmisbruk, men oppdage det. 10 11