Erstatningsansvar for daglig leder i aksjeselskap 26. Oktober 2018 Advokat Oda Kristine Jepsen RIISA & Co Advokat Cathrin Stenberg Skola BACH AS Oversikt/Agenda Innledning/plassering Nærmere om ansvarsgrunnlaget Objektive side Subjektive side Typetilfeller (ansvarssituasjoner) / rettspraksis 1
Plassering Aksjonær Aksjonær Aksjonær Generalforsamling AKSJESELSKAP Styret Daglig leder Kontraktsmotparter Andre Relasjoner Daglig leders relasjoner Selskapet Styret Ansatte Konkursbo Advokat/ revisor Daglig leder Oppdragsgiv ere Leverandører Finansinstitu sjoner 2
Erstatningansvar for daglig leder er en realitet Ca. 200 dommer etter år 2000 om styreansvar. Hvorav ca. 60 dommer siden 2014. Av disse er ca. 40 fellende for ledelsen. (Kilde: Wiersholm/Lovdata) Rettslig utgangspunkt De alminnelige vilkårene for erstatningsplikt må være oppfylt Ansvarsgrunnlag Økonomisk tap Påregnelig årsakssammenheng 3
Ansvarsgrunnlag - Aksjeloven 17-1 første ledd Den alminnelige ansvarsregel i aksjeloven 17-1 første ledd: «(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.» Rettslig utgangspunkt Aksjeloven 17-1 første ledd En kodifisering av culpaansvaret Fleksibel regel som legger opp til en konkret vurdering av forholdene i det enkelte tilfellet Nærmere presisering av normen for bestemte typetilfeller er overlatt til rettspraksis HR-2017-2375-A avsnitt 25: «Bestemmelsen er en særlig regulering av den alminnelige erstatningsrettslige culpanormen, og den omfatter også krav om erstatning for et rent formuestap hos en kreditor, jf. Ot.prp.nr.55 (2005-2006) side 167. Den viderefører 15-1 i aksjeloven 1976. Lovgiver har ansett en slik «generell» og «skjønnsmessig» regel som «ønskelig og nødvendig», fordi dette gir «en stor grad av fleksibilitet» og legger opp til at ansvarsspørsmålet «må løses ut fra en konkret vurdering av forholdene i det enkelte tilfellet», jf. Ot.prp.nr.36 (1993-1994) side 82. Ønsket om fleksibilitet, og forutsetningen om at det skal foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, er ikke til hinder for at det i rettspraksis foretas en avklarende presisering av normen for bestemte typetilfeller.» 4
Nærmere om culpavurderingen Vurderingen av ansvarsgrunnlaget er en to-leddet vurdering: 1. Den objektive siden av culpavurderingen pliktbrudd? 2. Den subjektive siden av culpavurderingen er pliktbruddet uaktsomt? 1. Den objektive siden av culpavurderingen Pliktbrudd? 5
Forts. den objektive siden av culpavurderingen Daglig leders plikter Daglig leders plikter aksjeloven 6-14 Den daglige ledelse Daglig leder er ansvarlig for daglig ledelse av selskapets virksomhet innenfor styrets retningslinjer (1.ledd) Omfatter ikke saker av «uvanlig art eller stor betydning» (2.ledd) Formuesforvaltningen regnskaper og budsjetter må følges opp på en tilstrekkelig aktsom måte (4. ledd) 6-14. Daglig ledelse (1) Daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. (2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. (3) Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen. (4) Daglig leder skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte 6
Forts. daglig leders plikter aksjeloven 6-15 Daglig leder har en rapporteringsplikt overfor styret Minst hver fjerde måned skal daglig leder underrette styret om selskapets stilling og resultatutvikling 6-15.1 Daglig leders plikter overfor styret (1) Daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. (2) Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem Forts. daglig leders plikter aksjeloven 3-4 ( 3-5) Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet er en plikt både hos styret og daglig leder Selv om handleplikten ligger hos styret, har daglig leder selvstendig ansvar som kan gi grunnlag for erstatningsansvar, jf. forarbeidene Ofte daglig leder som kjenner virksomheten og økonomien i selskapet best 3-4. Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. 3-5 Handleplikt ved tap av egenkapital Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital med 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevn i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst. 7
Daglig leders øvrige plikter Hva regulerer daglig leders øvrige plikter? Andre lovregler (f.eks skatte-, regnskaps-, og arbeidsmiljølovgivning) Selskapets vedtekter Bransjepraksis, eks NUES Stillingsbeskrivelse Kontraktsrettslige prinsipper (f.eks lojalitetsplikt og opplysningsplikt i kontraktsforhold) Oppsummert - daglig leders hovedplikter Formuesforvaltningsplikt 6-14 (4) Øvrige plikter Rapporteringsplikt 6-15 8
Forholdet mellom daglig leder og styret Styret Må følge retningslinjer gitt av styret Skal rapportere overfor styret Daglig leder Forvaltning av selskapet: Daglig ledelse: Forvaltningsansvar, jf. 6-12 Tilsynsansvar, jf. 6-13 Informasjonsansvar, jf. Formuesforvaltningen, jf. 6-14 (4) Tilsyns og kontrollplikten Informasjonsplikt over for styret, jf. 6-15 2. Den subjektive siden av culpavurderingen Er pliktbruddet uaktsomt? 9
Presumsjon for uaktsomhet ved pliktbrudd HR-2016-1440 (Håheller) «Ved vurderingen av om vilkårene etter 17-1 er oppfylt, må det tas utgangspunkt i om aksjeeier/styreleder har overtrådt de plikter som objektivt sett gjelder for vedkommende. Der disse pliktene er overtrådt, vil det være en presumsjon for at vedkommende har opptrådt uaktsomt, jf. Kristin Normann Aarum, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper (1994) side 221» Utgangspunkt for culpavurderingen Utgangspunkt: «Det er den normalt forstandige handlemåte for et styremedlem som danner utgangspunktet for fastleggelsen av aktsomhetsnormen.» (LB-1995-3002) Ikke enhver feilvurdering eller kritikkverdig opptreden medfører erstatningsansvar 10
Handlingen må ses i sin sammenheng - forretningsdriften Et selskap forutsettes å ta forretningsmessig risiko Ikke ansvar for at forretningsmessig risiko slår til Skal erstatningsgrunnlag foreligge, må daglig leder ha begått feil som går utover det å ta forretningsmessige risiki Et visst handlingsrom Følger av rettspraksis, slått fast i Normount-dommen i Rt. 1991 s. 119 Den subjektive siden av culpavurderingen - momenter Momenter i konkret helhetsvurdering: 1. Daglig leders egne forutsetninger 2. Handlingsalternativer 3. Faktisk og rettslig villfarelse 4. Skadeevne/risiko 5. Handlingens nytteevne 6. Skadelidtes forhold 7. Tidsmomentet 11
Culpamoment 1 - daglig leders forutsetninger Kunnskapen/informasjonen som daglig leder hadde om situasjonen på tidspunktet beslutningen ble tatt, danner utgangspunkt for vurderingen Dersom ikke faktisk kunnskap, blir spørsmålet om det er forhold daglig leder burde kjent til? Konkret vurdering av hva daglig leder burde visst Små vs store selskaper Komplekse forhold vs alminnelige forhold Forts. daglig leders forutsetninger Daglig leders forutsetninger Manglende kunnskap eller kvalifikasjoner kan ikke tillegges vekt, jf. Rt. 2011 s. 562 Kan særlig kunnskaper eller spesielle spesifikasjoner kan virke skjerpende? LB-2008-120826 Andre roller i selskapet kan gi økt innsikt Rt. 2011 s. 562 «A, som etter det opplyste, er siviløkonom, har anført at han ikke har de samme forutsetninger som et erfarent styremedlem, og at hans deltakelse i styret skyldtes vedtektenes krav om at det blant styremedlemmene skulle være tre ansatte. Jeg finner det klart at de omstendigheter A har påberopt, ikke kan tillegges noen vekt ved vurderingen av hans ansvar» LB-2008-120826 «Nettopp det forhold at A med sin kompetanse og erfaring ble bedt om å være med på stiftelsen av selskapet og ta ansvaret som styreleder, legger et særlig ansvar på ham. Selskapet gikk inn i en virksomhet som A kjente godt fra tidligere, og han hadde alle forutsetninger for å sikre en forsvarlig drift. Da holder det ikke at han overlot etablering og drift av selskapet til daglig leder uten å stille spørsmål til hvilket grunnlag selskapet baserte sin drift på» 12
Culpamoment 2 handlingsalternativer Ville skaden ikke ha oppstått, eller burde ha vært avverget av skadevolder, ved en alternativ handlemåte? Beskrives gjerne som hva daglig leder kunne og burde gjort Culpamoment 3 faktisk/rettslig villfarelse Uvitenhet om faktiske forhold Uvitenhet om faktiske forhold vil ikke uten videre medføre ansvarsfrihet Mangelfulle rutiner, unnskylder ikke ansvar Avgjørende er om daglig leder burde hatt en slik kunnskap, eller burde fått hjelp til å få denne kunnskapen Kan ikke bli ansvarsfri ved å holde seg forsettlig uvitende om selskapets virksomhet. Uvitenhet om rettslige forhold, i utgangspunktet ingen relevant unnskyldningsgrunn 13
Culpamoment 4 skadeevne/risiko Dersom risiko ved en beslutning er ekstra høy, vil dette skjerpe aktsomhetsnormen Eks. fare for stort kreditor tap kredittrisikoen vs. nytteevne for selskapet Culpamoment 5 handlingens nytteevne Handlingen kan være nyttig for å sikre/ivareta forretningsdriften, samtidig som det kan påføre kontraktspart et stort tap Kan oppstå en krysspress-situasjon 14
Culpamoment 6 skadelidtes forhold Dersom skadelidte er forberedt på risikoen, skal det mer til for at skadevolder kan sies å ha handlet uaktsomt. Kreditors eget forhold kan få betydning, f.eks langvarig samarbeid mellom partene, kjent med tidligere/nåværende økonomiske problemer LE-1988-339 «Ved vurderingen av uaktsomhetsspørsmålet finner retten at det må legges avgjørende vekt på kreditorenes eget forhold da de innlot seg i forretningsforbindelse med K/S. At de ydet kreditt til selskapet var en frivillig sak, og retten er enig med ankemotpartene i at kreditorene ved å gi en slik kreditt til et selskap med begrenset ansvar, tok en kalkulert risiko, en risiko som her var desto større både fordi det dreiet seg om en ny og uprøvet virksomhet ("pilotprosjekt") og også på bakgrunn av de mange konkurser i restaurantbransjen i den nærmest forutgående tid» Culpamoment 7 Tidsmomentet Hvor lang tid har daglig leder hatt på seg? 15
Typetilfeller / ansvarssituasjoner Rettspraksis Ulike typetilfeller / ansvarssituasjoner Brudd på plikten til å holde orden på formuesforvaltningen Erstatningsansvar når selskapet drives videre på tross av insolvens Andre ansvarsgrunnlag innenfor formuesforvaltningen Brudd på rapporteringsplikten Brudd på øvrige plikter Erstatningsansvar i entreprisevirksomhet 16
Daglig leders hovedplikter i aksjeloven Formuesforvaltnin gsplikt Andre plikter Rapporteringsplikt Typetilfeller/mulige ansvarssituasjoner Brudd på formuesforvaltningsplikten - når selskapet drives videre på tross av insolvens 17
Konkurssituasjonen Krav fra (uprioriterte) kreditorer som ikke får dekning for sine krav i konkursboet Kreditorene kan være leverandører, staten, tjenesteytere og enhver annen privatperson og selskap som har rettslig krav mot selskapet som senere går konkurs Disse har i utgangspunktet kun et rettslig krav mot aksjeselskapet, og må selv bære risikoen for at selskapet ikke lenger har midler til å betale det de skylder. Aksjeselskapets ansvar er begrenset til de midler selskapet disponerer over. Dividende av boet Før konkursen - insolvens Daglig leders mulige erstatningsansvar overfor enkeltkreditorer når selskapet drives videre på tross av skrantende økonomi? Formuesforvaltningsplikten 6-14 Hva skal til for at daglig leder må anses å ha opptrådt uaktsomt overfor en kreditor? Ulovfestet opplysningsplikt? 18
Insolvenstilfellene Insolvens => konkurs skal begjæres, konkursl. 60 Konkursl. 61 - Insolvens: «Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.» Illikviditet (betalingsudyktighet) + insuffisiens (underbalanse) Insolvenstilfellene Når kan man si at daglig leder har brutt formuesforvaltningsplikten sin forut for konkursen? Har daglig leder en opplysningsplikt overfor medkontrahent om den sviktende økonomien, og når inntrer denne i så fall? Gradvis vaklende økonomi Underkapitalisering 19
Forts. rettspraksis - insolvenstilfellene Rt. 1991 s. 119 (Normount) Erstatningskrav mot 4 styremedlemmer i befraktningsselskapet Normount for tap påført rederi ved at selskapet ikke var i stand til å innfri kreditors krav som hadde sjøpanterett i reders skip Forts. Rt. 1991 s. 119 Normount Spørsmålet for HR: «om Normounts økonomi på det aktuelle tidspunkt var så dårlig at styret burde ha søkt avverget at ytterligere krav ville oppstå mot selskapet krav som selskapet ikke ville være i stand til å dekke når de forfalt.» Formuesforvaltningsplikten Beslutningstidspunktet 20
Forts. Rt. 1991 s. 119 Normount HR: «styremedlemmene handlet ut fra en noe høy grad av optimisme» «Det må likevel sies å ligge en normal forretningsmessig vurdering til grunn for deres disposisjon.» «De så nok større muligheter i den nye linjetrafikk enn det reelt var grunnlag for. Slik jeg ser det, stor de åpenbart i den tro at tapsfasen var nær ved å være overvunnet. Etter mitt syn har de to styremedlemmene holdt seg tilbørlig underrettet om så vel markedsutviklingen, som resultatutviklingen. De har for så vidt feilvurdert situasjonen. Men denne feil består, så vidt jeg kan forstå, i en uriktig skjønnsmessig bedømmelse av den risiko slutningen av M/S ARAO medførte. En slik skjønnsmessig feilvurdering kan etter gjeldende teori og rettspraksis ikke utløse erstatningsansvar.» Ikke ansvar Insolvenstilfellene (underkapitalisering) - rettspraksis HR-2016-1440-A (Håheller) Spørsmål om erstatningsansvar for ektepar som følge av anført underkapitalisering av deres selskap Leiekontrakt inngått med grunneier turistformål Manglende finansiering av prosjektet Betalte ikke leie Grunneier saksøkte ekteparet 21
HR-2016-1440-A (Håheller) Vurderingen for HR: 1. Forelå brudd på en objektiv plikt? Ledelsens plikt til å sørge for at selskapet hadde forsvarlig egenkapital, jf. aksjeloven 3-4. 2. Uaktsomt brudd? Om det på tidspunktet for overdragelsen av kontrakten til selskapet «var grunnlag for et realistisk håp om at selskapet kunne reise den kapitalen som var nødvendig for å dekke forpliktelsene etter avtalen» HR-2016-1440-A (Håheller) HR: 1. = brudd på ledelsens plikt til å sørge for at selskapet hadde forsvarlig egenkapital, jf. aksjel. 3-4. 2. = uaktsomt brudd Uaktsomheten: å pådra selskapet en forpliktelse det var urealistisk å oppfylle, som eksponerte kontraktsparten for tap HR: «Å overdra leieavtalen til et åpenbart underkapitalisert selskap, hvor [ekteparet] burde ha skjønt at selskapet ikke ville kunne oppfylle avtalen, og på den måten kvitte seg med det personlige ansvaret, innebærer et misbruk av aksjeselskapsformen.» 22
Opplysningsplikt Sviktende økonomi - plikt til å opplyse medkontrahent? Problemer med å innfri sine forpliktelser (illikviditet) og gjelden overstiger eiendelene (insuffisiens) Ulovfestet opplysningsplikt overfor medkontrahenter lagt til grunn i rettspraksis, jf. HR-2017-2375-A HR-2017-2375-A Ulvesund-dommen Skipsverft engasjerte Ulvesund Elektro som underleverandør for det elektriske arbeidet på tre skip. Tjenestene levert på kreditt i løpet av 2011. Skipene overlevert reder hhv. aug. og okt. samme år Dårlig økonomi og økonomistyring i de tre byggeprosjektene Skipsverftet konkurs 31.10.2011 23
HR-2017-2375-A (Ulvesund) Ulvesund fikk ikke betalt før skipsverftet gikk konkurs Fikk ingen info om sviktende økonomi i selskapet før konkursen var et faktum Ulvesund saksøkte daglig leder for å ikke å ha opplyst om selskapets sviktende økonomi Ulvesund anførte: grunn til å forvente informasjon om skipsverftets økonomiske situasjon tidligere, tidsnok til at Ulvesund kunne begrenset sitt tap HR-2017-2375-A (Ulvesund) Daglig leder frifunnet i tingretten og dømt i lagmannsretten. Daglig leder anket til HR. Anken begrenset til ansvarsgrunnlaget. Daglig leders anførsler: Hevdet varslingsplikten først inntrådte ved insolvens. Viste til at dette ville fremskynde insolvenssituasjoner og konkurs dersom varslingsplikten inntrådte før insolvens-tidspunktet. Umulig i praksis å varsle alle underleverandører på samme tid. 24
HR-2017-2375-A (Ulvesund) Økonomien før konkursen: Økende betydelig underskudd i 2011. Selskapet avhengig av kreditter fra sine underleverandører og løpende innbetalinger fra oppdragsgivere. Betydelig underbalanse sommeren 2011 Dårlig økonomistyring i selskapet ga ikke ledelsen et riktig bilde av skipsverftets økonomi. Daglig leder (og øvrig ledelse) visste derfor ikke at selskapet var så godt som insolvent da det inngikk kontrakter med Ulvesund. HR-2017-2375-A (Ulvesund) HR: «Spørsmålet om debitor «kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller» må da besvares ut fra om de likvider som han disponerer, med tillegg av de likvider han i fremtiden antas å ville få tilgang til, er tilstrekkelige til å dekke hans allerede forfalte forpliktelser samt hans øvrige forpliktelser etter hvert som disse forfaller til betaling.» (avsn. 30) HR konkluderte med at selskapet i realiteten var insolvent medio august 2011 25
HR-2017-2375-A (Ulvesund) Opplysningsplikt? Hadde Ulvesund krav på å få informasjon om eventuelle fremtidige betalingsproblemer? En berettiget forventning om informasjon om antesipert mislighold? HR-2017-2375-A Om lojalitetsplikten i kontraktsforhold Ingen plikt til å gi informasjon om betalingsproblemer etter lov eller avtale Følger av den ulovfestede lojalitetsplikten i kontraktsforhold Opplysningsplikten «ligger nok i et kjerneområde» (34) Noen plikt til å gi informasjon om slike betalingsproblemer kan ikke utledes verken av lov eller de konkrete avtalene mellom [Firma1] og Ulvesund. Men en slik plikt for [Firma1] til å varsle Ulvesund følger, etter mitt syn, av det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter. Jeg viser spesielt til Rt-1988-1078 (Skipsgaranti), om bortfall av kausjonsforhold fordi kausjonisten ikke hadde blitt informert om en forhøyet risiko for tap. Førstvoterende fremholder på side 1084 i dommen at det i kausjonsforhold, som i kontraktsforhold ellers, «må stilles krav til aktsom og lojal opptreden». «Dette kravet til aktsomhet og lojalitet må gjelde», fortsetter førstvoterende, «ikke bare ved stiftelsen», men «så lenge forpliktelsen består». Uttalelsen er gjentatt i Rt-1995-1460, på side 1469. Informasjon om at man ikke vil kunne klare å oppfylle sin del av avtalen - for eksempel plikten til å betale ved forfall - ligger nok i et kjerneområde. 26
HR-2017-2375-A forts. lojalitetsplikten i kontraktsforhold Antesipert mislighold En berettiget forventning om informasjon Brudd på opplysningsplikten (35) Rekkevidden av den kontraktsrettslige lojalitetsplikten i løpende kontraktsforhold vil i høy grad bero på kontraktstypen og forholdene ellers. Men det bør, etter mitt syn, være et utgangspunkt at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på at det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at det ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall - i realiteten er det da grunnlag for å konstatere antesipert mislighold. Jeg viser her også til Rt-2011-562 avsnitt 43, hvor det var avgjørende at kreditorene ble utsatt for «en helt annen risiko enn det som var forutsetningen for ordningen» og en «åpenbar tapsrisiko». I saken her ligger det iallfall slik an at Ulvesund hadde grunn til å forvente varsel. HR-2017-2375-A Uaktsomt brudd på opplysningsplikten? Var daglig leder å bebreide for bruddet på opplysningsplikten? (36) Skal daglig leder kunne holdes personlig ansvarlig etter aksjeloven 17-1 må det kunne bebreides ham som uaktsomt i hans egenskap av daglig leder i selskapet at leverandøren ikke fikk informasjon om selskapets økonomiske vanskeligheter på et tidligere tidspunkt. 27
HR-2017-2375-A - Krysspress situasjon Motstridende hensyn: Hensynet til kreditorene: kaste kortene for å avverge ytterlige tap Hensynet til selskapet og dets aksjonærer: fortsatt drift (37) Ledelsen i aksjeselskap som kommer i økonomiske vanskeligheter settes lett under et krysspress: Hensynet til kreditorene kan tilsi at ledelsen kaster kortene for å avverge ytterligere tap. For aksjeeierne, ansatte, samarbeidspartnere, lokalsamfunnet og samfunnsøkonomien, vil det imidlertid kunne være om å gjøre at ledelsen kan fortsette å arbeide for å få bedriften over kneiken og sikre fortsatt drift. Løser det seg, vil dette også komme kreditorfellesskapet til gode. HR-2017-2375-A - Krysspress situasjon Kravene til forsvarlig handlemåte må avstemmes mot den vanskelige avbalanseringen som disse hensyn tilsier. (38) De kryssende interessene her tilsier at det ikke gjelder et én-til-én-forhold mellom selskapets kontraktsrettslige informasjonsplikt og ledelsens personlige ansvar overfor den kreditoren som måtte lide et tap som følge av selskapets informasjonsplikt ikke er etterlevd. Kravene til forsvarlig handlemåte må avstemmes mot den vanskelige situasjonen som ledelsen befinner seg i når det drar seg til økonomisk for selskapet, og til at ledelsen forventes å foreta balanserte avveininger og valg. 28
HR-2017-2375-A Momenter 3 viktige retningslinjer (momenter) for vurderingen av daglig leders opplysningsplikt om selskapets økonomi ved inngåelse av kontrakter og under kontraktens løp: 1. Ledelsen må ha et visst strategisk arbeidsrom utover den kontraktsrettslige lojalitetsplikten, også til å arbeide for å redde virksomheten «i det stille» 2. Om ledelsen på et forsvarlig avklart grunnlag bygget på at selskapet var solvent 3. Realistisk håp om å kunne redde selskapet fra konkurs? HR-2017-2375-A - Krysspress situasjon Visste ikke om økonomisk tilstand Mangelfulle regnskaps- og rapporteringsrutiner (43) De forholdene som jeg her har trukket frem, kommer imidlertid ikke på spissen i As tilfelle. Det helt sentrale for utfallet i saken her er at A rett og slett ikke visste at (Firma 1) var insolvent. Det var ikke snakk om noen redningsaksjon da de økonomiske realitetene kom for dagen i slutten av oktober 2011, reagerte styret umiddelbart med begjæring om oppbud. Forklaringen på at A og den øvrige ledelsen var uvitende om at (Firma 1) var insolvent i august 2011 lå som jeg allerede har vært inne på først og fremst i at (Firma 1)s regnskaps- og rapporteringsrutiner var svært mangelfulle, spesielt knyttet til prosjektregnskapene og integreringen av disse med (Firma 1)s øvrige regnskap. 29
HR-2017-2375-A - Krysspress situasjon Brudd på formuesforvaltningsplikten ( 6-14) Uaktsomt (44) Det følger av aksjeloven 6-14 at daglig leder «skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.» Dette var ikke situasjonen i (Firma 1) gjennom 2011. As forsømmelser av sine plikter som daglig leder i så måte, satte i neste omgang ham og den øvrige ledelsen ut av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og gjorde det i realiteten umulig for dem å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med (Firma 1 )s insolvens. Jeg finner det riktig at As forsømmelser møtes med personlig ansvar etter aksjeloven 17-1. Typetilfeller/ansvarssituasjoner Brudd på formuesforvaltningsplikten Andre typetilfeller 30
Typetilfelle brudd på buofl. 12 LB-2015-154776 Byggefirma oppførte bolighus for forbruker Byggefirmaet ikke stilt lovbestemt garanti, jf. bustadoppføringslova 12 Daglig leder dømt for ikke å ha sørget for garanti Typetilfelle sakskostnader LA-2008-152120 Tvist mellom utleier og leietaker (bakeri) Endte med søksmål fra bakeriet, og senere anke Spørsmål om daglig leder i bakeriet var ansvarlig for sakskostnader som bakeriet ble idømt 31
Typetilfelle sakskostnader LA-2008-152120 (forts.) Lagmannsretten kom til at det ikke kunne ilegges ansvar for feilvurdering forut for tingrettens dom innenfor handlingsrommet På anketidspunktet var det ikke drift i selskapet, aksjekapital tapt, ny gjeld i form av sakskostnader, og ikke midler til å dekke sakskostnader i ankeomgang Beslutningen til daglig leder om å anke var «urimelig og åpenbart uholdbar» Uaktsomt Typetilfelle krav fra skattemyndigheter Grunnlag kan være: Feilrapportering av mva Manglende/ikke tilstrekkelig skattetrekk ved lønnsutbetalinger Anses som brudd på asl. 6-14 Vanskelig å finne unnskyldelsesgrunner 32
Typetilfelle Manglende forsikring LF-2011-90285 Krav fra aksjonær mot daglig leder (som også var aksjonær) Grunnlag for kravet: Daglig leder hadde unnlatt å betale bygningsforsikring, slik at den var sagt opp. Bygget til selskapet brant ned, og selskapet satt igjen med et større tap Lagmannsretten vurderer det å ikke holde eiendeler nødvendig forsikret, som brudd på formuesforvaltningen Typetilfelle Manglende forsikring Rt. 2010 s.93 Spm om yrkesskadeforsikringsforeningen hadde regressrett for utbetaling av yrkesskadeforsikring til en arbeidstaker som også var daglig leder og styreleder i bedriften, og som ikke hadde tegnet lovpålagt forsikring. Foruten å gå inn å vurdere hjemmelen for regress i yrkesskadeforsikringsloven 8, gikk Høyesterett inn å vurderte uaktsomheten til daglig leder. 33
Typetilfelle Manglende forsikring Forts. Rt. 2010 s.93 Som styreleder og daglig leder skulle han sørget for at forsikringsplikten i yrkesforsikringsloven var oppfylt. Vurdert som brudd på konkrete plikter (6-13 for styret, og 6-14 for daglig leder) Det at forsømmelse av plikten er gjort straffbar, talte for at det legges til grunn streng norm. HR kom til at han var uaktsom (ordblindhet og administrativ bistand ingen unnskyldelssgrunn) Kravet ble imidlertid lempet, redusert med 50% på grunn av disse konkrete omstendighetene Typetilfeller/ansvarssituasjoner Brudd på rapporteringsplikten 34
Typetilfeller/ansvarssituasjoner Brudd på øvrige plikter Sakstyper ved brudd på tilsyns- og kontrollplikten LB-2014-31660 Entreprenør oppførte bolighus på vegne av forbruker Det oppstod setningsskader på huset under oppføring Entreprenør gikk konkurs før overlevering Underentreprenør ansvarlig for setningsskadene Daglig leder dømt ansvarlig for tapet ved setningsskadene fordi han hadde unnlatt å sørge for at underentreprenørens arbeid ble fulgt opp NB! Daglig leder var også styreleder og enestyre ingen andre til å følge opp Se også LB-2010-199762 (ikke ansvar) 35
OPPSUMMERING + = Pliktbrudd (obj) Skyld (subj) Ansvar MOMENTER I CULPAVURDERINGEN (HELHETSVURDERING): 1. Daglig leders egne forutsetninger 2. Handlingsalternativer 3. Faktisk og rettslig villfarelse 4. Skadeevne/risiko 5. Handlingens nytteevne 6. Skadelidtes forhold 7. Tidsmomentet Takk for oss! Advokat Oda Kristine Jepsen, Riisa E-post: oda.jepsen@riisa.no Mob: 95 08 97 82 Advokat Cathrin Helene Stenberg Skola, BACH E-post: cathrin.skola@baclaims.no Mob.: 900 89 888 36