SAKSBEHANDLER Siv Nytrøen Leden VÅR REF. DERES REF. 06/04220-6 Ark. B - Bygninger 97 (Ringsaker) Ringsaker _ He Ingen adressat INNVALGSTELEFON +47 98 202 802 DERES DATO VÅR DATO 19.11.2007 TELEFAX +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22. HESTHAGEN, ÅSHØGDVEGEN 405, GNR. 236, BNR. 34, RINGSAKER KOMMUNE Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for husmannsplassen Hesthagen datert 15.12.2006 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 15 og 19 jf. 22, freder Riksantikvaren Hesthagen, gnr. 236, bnr. 34 i Ringsaker kommune. Postadresse: Besøksadresser: A:11325 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningens gate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf. 22 94 04 00
2 Omfanget av fredningen Fredningen etter 15 omfatter husmannsplassen med følgende bygninger: - våningshus, GAB-nr. 152373155 - fjøs/stallbygning, GAB-nr. 152373139 - låve/treskelåve, GAB-nr. 152373147 Fredningen gjelder både eksteriøret og interiøret i de tre bygningene. Fredningen inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling, videre detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Fredningen etter 19 omfatter hele eiendommen innenfor eiendomsgrensene, se kartet nedenfor. Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Hesthagen som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på en husmannsplass fra begynnelsen av 1800-tallet som fortsatt ligger i en lesbar historisk sammenheng. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre både hovedstrukturen og detaljeringen. Opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Det er vesentlig å ta vare på kulturhistorisk verdifulle uttrykk for bygningenes historiske utvikling.
3 Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i interiøret. Fast inventar skal bevares som en integrert del av interiøret. Formålet med fredningen av området rundt bygningene er å opprettholde husmannsplassens karakter i omgivelsene. Hageanlegget med blomster og bærhage/kjøkkenhage kan gjenskapes slik det var. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å skade, rive eller flytte bygningene eller deler av dem. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon, er ikke tillatt. 4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. 6. Tilbakeføring av bygninger eller uteområde til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjon kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra kulturminnemyndigheten. Eventuelle tilbakeføringer må ikke være i strid med fredningens formål. Følger av fredningen Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a - 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a. I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller området. Dispensasjonsmyndigheten for fredete bygninger og anlegg er delegert til fylkeskommunen med Miljøverndepartementet som klageinstans. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Dersom det er tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes.
4 Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eieren som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. Bakgrunn for fredningssaken Allerede i 1983 ble det gamle tunet på Hesthagen foreslått vernet lokalt i forbindelse med at eieren bygde ny bolig og det gamle våningshuset ble brukt som føderådsbolig. Vernespørsmålet ble likevel ikke avklart, og etter at bygningene ikke lenger var i bruk, ønsket eieren å rive dem. Ringsaker kommune ga rivetillatelse for bygningene den 16. november 1995, og planen var å flytte bygningene til Hedmarksmuseet på Hamar. Dette til tross for at Hedmark fylkeskommune i brev av 14. august 1995 konkluderte med at den beste måten å bevare Hesthagen på, ville være gjennom en fredning på stedet. Moelv omegn Verneforening og Fortidsminneforeningen engasjerte seg i saken og påklaget rivevedtaket. Den 24. september 1996 fattet Riksantikvaren midlertidig fredningsvedtak for eiendommen etter kulturminneloven 22 nr. 4, jf. 15. I vedtaket påpekte Riksantikvaren at husmannsplassen har nasjonal verdi som kulturminne og at den måtte bevares på stedet. Riksantikvaren uttalte at Hesthagen har stor kulturhistorisk verdi og er en viktig kilde til forståelse av de historiske forutsetningene for husmannsvesenet. I Stortingsmelding nr 39 (1986-87) om Bygnings- og fornminnevernet understrekes det at det er et overordnet mål å bevare et representativt utvalg kulturminner med bred variasjon i tid, type, etnisk og sosial tilhørighet og geografisk fordeling. I statsbudsjettene og direktiver som er kommet fra departementet i ettertid, er det årlig blitt presisert at Riksantikvaren skal videreføre arbeidet med å rette opp skjevheter på fredningslista. Dette målet er også gjentatt i Stortingsmelding nr 16 (2004-2005). De kulturminnene som per i dag er fredet med hjemmel i kulturminneloven, representerer ikke som helhet denne ønskede, brede variasjonen. Fredningslista er av ulike grunner skjevt sammensatt. For å nå dette overordnede målet er det derfor nødvendig å supplere lista over fredede kulturminner med kulturminnetyper som til nå har vært dårlig representert eller som mangler helt. Husmannsplasser er blant de kulturminnene som i svært liten grad er blitt prioritert som verneobjekter, og de fleste plassene er forsvunnet i takt med husmannsvesenet. I Hedmark er det i tillegg til Hesthagen kun fredet èn husmannsplass. På landsbasis er det en håndfull anlegg totalt.
5 Riksantikvaren mener derfor det er spesielt viktig å sikre Hesthagen som et ledd i arbeidet med å gjøre lista over freda anlegg mer representativ og mer i samsvar med politiske og faglige prioriteringer i kulturminnevernet. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Hesthagen ligger synlig og sentralt til langs den gamle bygdeveien, Åshøgdveien. Plassen ligger innenfor LNF-område i Moelv kommunedelplan der ny spredt boligbygging ikke er tillatt. Området er uregulert. Riksantikvaren overtok eiendommen i 1997. Hesthagen ble ryddet på begynnelsen av 1800-tallet da husmannsvesenet hadde sin største utbredelse. I 1865 var det over 65 000 husmannsplasser i Norge. Kort karakteristikk av kulturminnet Husmannsplassen Hesthagen ligger i et distrikt der husmannsvesenet som økonomisk, økologisk og sosialt system har preget både liv, virke og landskap. Denne førindustrielle strukturen er i dag borte, men det fins fremdeles enkelte fysiske minner som viser den funksjonelle sammenhengen i dette systemet. Hesthagen ligger i sin opprinnelige sammenheng som fremdeles er lesbar selv om detaljene i dyrkingslandskapet er endret. Fra plassen er sikta fortsatt delvis åpen opp mot garden Samsal, som husmannsplassen var underlagt. Hesthagen ble rydda i 1803, og i 1815 ble den slått sammen med plassen Hagen. Våningshuset og treskelåven kan være fra da plassen ble rydda, mens fjøset skal være satt opp i 1815. Treskelåven er etter ulike merker og spor å dømme bygd
6 av gjenbrukt tømmer, trolig fra en stuebygning. Anlegget er i høy grad intakt og komplett og består av våningshus, fjøs og låve. Det er kun våningshuset som har gjennomgått noen endringer gjennom tidene. Våningshuset er lafta og er tilbygd med ei lafta bakstue. Det har bislag og vedskåle i reisverk. Bygningen er rappa med ei blanding av leire, halm og krøtterhår og er kalkpussa, noe som var ganske vanlig utover på 1800-tallet. Bislaget, bakstua og vedskålen kan være seinere tilføyelser, spesielt vedskålen bærer preg av å være en tilføyelse. Vinduer og dører er endret, trolig i begynnelsen av 1900-tallet. I løpet av de siste åra er det gjort betydelig istandsettingsarbeid på Hesthagen. Riksantikvarens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningen Det følger av Lov om kulturminner 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne for å beskytte virkningen av kulturminnet i miljøet eller vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 12 nr.1. Hesthagen har stor kulturhistorisk verdi og oppfyller således vilkåret for fredning etter kml 15. Den er en godt bevart og intakt husmannsplass fra begynnelsen av 1800-tallet som fremdeles ligger i en lesbar historisk sammenheng. Anlegget representerer en type som før var svært vanlig, spesielt i denne regionen, men som nå er nesten borte. Anlegget har bygningshistorisk verdi fordi det viser hvordan husmannsplasser ble bygd i første halvdel av 1800-tallet. Endringene som er gjort, er interessante eksempler på endringer i smak og forutsetninger. Anlegget representerer på en troverdig og ekte måte husmannsfamiliens strev, flid og verdighet under vanskelige kår og kan stå som et viktig symbol på dette samtidig som den kan bidra til å synliggjøre de politiske og økonomiske endringene som har gjort husmannsvesenet til ei stadig fjernere historie. Plassens pedagogiske potensiale er derfor stort. Anlegget er komplett og fremstår som svært autentisk. Som et intakt anlegg i sitt opprinnelige miljø, har Hesthagen stor samfunns- og sosialhistorisk verdi. Da det er av stor betydning å bevare virkningen av dette kulturminnet i sitt miljø, fredes hele eiendommen innenfor eiendomsgrensen etter kml 19. Saksgang fram til fredningsvedtaket I samsvar med kulturminneloven 22 nr. 1 annet ledd ble varsel om igangsetting av fredningssaken sendt til Ringsaker kommune og Hedmark fylkeskommune i brev av 17. januar 2000. Samtidig ble det kunngjort i Norsk lysingsblad, Hamar arbeiderblad og Ringsaker blad at fredningssak for Hesthagen var igangsatt. Det ble gitt en frist på seks uker for å fremme merknader til fredningsvarselet. Det kom ingen kommentarer til varselet.
7 Forslag til fredning av Hesthagen ble sendt på høring den 16. januar 2007. I medhold av lov om kulturminner 22 nr. 2 ble dette kunngjort i Norsk lysingsblad, Hamar arbeiderblad og Ringsaker blad. Det ble gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdatoen for å komme med uttalelser. Det kom ingen merknader til forslaget. I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal fredningsforslag legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes. Fredningssaken ble oversendt Ringsaker kommune for uttalelse den 13. mars 2007. Ringsaker kommunestyre fattet i møte den 5. september 2007 følgende vedtak: Ringsaker kommune slutter seg til Riksantikvarens forslag til fredning av kulturminnet Hesthagen, gnr. 236, bnr. 34 i Ringsaker kommune. Opplysning om tinglysing Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med Lov om kulturminner 22 nr. 5. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn avdelingsdirektør Kopi til: Arvid Haugen, 2360 RUDSHØGDA Ringsaker kommune, Postboks 13, 2381 BRUMUNDDAL Hedmark fylkeskommune - Kulturvernseksjonen, Parkgata 64, 2325 HAMAR Hedmarksmuseet - Domkirkeodden, Strandveien 100 - Pb 1053, 2315 HAMAR Fortidsminneforeningen - Avd Hedmark, Fjelstadvegen 37, 2390 MOELV Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo