Utviklingskontrakter gir muligheter Lysark fra konferansen Utviklingskontrakter gir muligheter Rapport fra konferansen vil foreligge om noen uker. (Anne Sigrid Haugset og Morten Stene) 1
17.09.2009 Innovasjon er samarbeid Direktør Ulrik Hammervold, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Ett fokus: Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Våre tjenestetyper Profilering Finansiering Kompetanse Nettverk Rådgivning Innovasjon i samarbeid gir gode resultater! 3 Hvorfor denne konferansen? Krisen gir muligheter - større virkemiddelpott - økt fokus på generelt - forsert offentlig byggeprogram g Nye miljøkrav for bygg krever nye produkter og løsninger Samarbeid mellom Innovasjon Norge, Fylkeskomunen og Trøndelag Forskning og Utvikling 1
17.09.2009 FoU i Nord Trøndelag Forskning og utvikling i Nord Trøndelag Helt avgjørende for hvordan samfunnet skal utvikle seg Klima for forskning forskningsmeldinga Forskning er den viktigste innsatsfaktoren i samfunnet vårt på veien mot åløse klima og energiutfordringene, ren mat og utviklingen av våre velferdstjenester Forskning er den viktigste innsatsfaktoren for utvikling av et grønnere næringsliv og en kunnskapsbasert økonomi FoU i Nord Trøndelag En forskningsbasert utøvelse av velferdstjenestene Utvikling av et grønnere næringsliv FoU i Nord Trøndelag Næringslivets mange muligheter til utvikling av grønn teknologi Finanskrisen gir muligheter til omstilling og nyskaping ved de store industrifyrtårnene Kravet om energieffektivisering gir muligheter for mange små og mellomstore bedrifter Stor utfordring å få næringslivet til å forske mer FoU i Nord Trøndelag Mange virkemidler tilgjengelig Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) Offentlige og industrielle utviklingskontrakter (OFU) FoU i Nord Trøndelag Virkemidler SkatteFUNN Ulike programmer i Forskningsrådet VRI Ulike programmer i Forskningsrådet VRI Regionale forskningsfond NæringsPHD 1
17.09.2009 FoU i Nord Trøndelag Hva er viktig for FoUarbeidet Aktive forsknings og utviklingsmiljøer Bevisste og utviklingsorienterte rådmenn og politikere Media som er opptatt av FoU 2
17.09.2009 Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap - en sammenslåing av SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO). 750 ansatte med kontorer i alle landets fylker og i 30 land. Hovedkontor i Oslo. Innovasjon gjennom samarbeid Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Formål: Fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter ved å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Helge Kildal Vi gir lokale ideer globale muligheter Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Kontorer i alle fylker Fokus Innovasjon Internasjonalisering Profilering Kontorer i mer enn 30 land Tjenester Finansiering Rådgivning Kompetanse Nettverkskobling Eksponering Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Fra idé til suksess Kvalitetssikrer hjerteoperasjoner Et OFU-prosjekt mellom Medi- Stim og St. Olavs Hospital - IFU-prosjektene har vært særdeles viktige for oss. Uten disse prosjektene og støtten fra Innovasjon Norge hadde vi ikke eksistert i dag. Gründer i ARM (Falanx Microsystems) - Det er ikke nok å ha et godt produkt. Samarbeidet med Innovasjon Norge gjennom tre OFU-prosjekter har lært oss at god markedsføring betyr like mye som produktutviklingen. Administrerende direktør Arne Grip, Medi-Stim. 1
17.09.2009 Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter Tilbud: Nytt/forbedret produkt/løsning Kompetent norsk lev. bedrift SMB med vekstambisjoner Forpliktende lk samarbeid Innovasjonshøyde Markedspotensial Gjennomføringsevne Utløsende Behov: Dekkes ikke av eksisterende tilbud i markedet Krevende kunde Spesifikasjoner Referanse Markedskanal 7 Målsettinger OFU/IFU: Stimulere til utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser eller metoder med et betydelig markedspotensial. Etablere nye samarbeidsrelasjoner. Styrke internasjonalisering. Modernisering og effektivisering av offentlig forvaltning (OFU). IN støtten skal være utløsende og verdiskapningen skal skje i Norge. Ingen søknadsfrist Ingen tematiske begrensninger Virkemidler i innovasjonsprosessen Investinor Utvikling av idé til nytt produkt/tjeneste Kommersiell kilde Såkornfond Oslo børs Pre-kommersiell utvikling OFU/IFU Kommersiell fase Business angel Venture capital & PE Etab.stipend Ikke kommersiell Forskningsmidler kilde INs risikolåneordning OFU -IFU Internasonal vekst Distriktsutviklingsmidler Tilskudd til et utviklingsprosjekt er begrenset av EUs regler for statsstøtte BIA/BIP Forskning/Idéfase Utviklingsfase Kommersialiseringsfase Skatteinsentiv FORNY Skattefunn Vekstfase Idéfase/ forundersøkelse FoU prototyp Industriell prototyp/ nullserie Volumproduksjon Forskrift om offentlige anskaffelser NB! Forskriften omfatter ikke forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, 1-3 (2)g. Offentlig brukere av OFU-kontrakter 2008 25 Bevilget (mill. kr) Antall prosjekter 20 15 Samme regel i EU. Begrunnelsen er ønsket om å styrke den teknologiske basisen i europeisk industri og bruk av offentlige anskaffelser er et virkemiddel. 10 5 0 Forsvar Helseforetak Omsorgsektoren Veivesenet/Statsbygg Annen statlig Fylkeskommunal/kommunal 2
17.09.2009 Finansiering av OFU/IFU prosjekter Den offentlige støtten gis som hovedregel til leverandørbedriften. Støtteintensiteten beregnes per bedrift og er mottatt tilskudd dividert på bedriftens kostnader. Innovasjon Norge Krevende kunde Leverandør Støtteintensiteten begrenses av statstøtteregelverket. Timepris er 1 av årslønn. Skattefunn skal utnyttes hvis mulig. OFU/IFU - tilskudd utmåles i forhold til prosjektets risiko og i hvilken grad Innovasjon Norges bidrag er utløsende OFU/IFU kontrakter Leverandør og kunde inngår en OFU/IFU kontrakt om forpliktende samarbeid, rettigheter og utnyttelse av prosjektresultater. Den detaljerte organiseringen g er opp til partene. Innovasjon Norge skal godkjenne avtalen. IN tegner kontrakt med leverandørbedriften som har ansvar for prosjektledelsen. Ofte er det leverandøren som tar initiativet til prosjektet. Ved søknadstidspunktet må det foreligge en intensjonsavtale som vedlegges søknaden. Selve kontrakten må foreligge før prosjektet starter opp. Regler for statsstøtte kr) Bevilgning (mill. k 140 120 100 80 60 40 20 0 2008 OFU/IFU - Leverandørbedriftenes størrelse 113 39 48 Bevilgning Antall kontrakter < 5 5-10 11-50 51-250 Antall ansatte 9 Støtten skal være proporsjonal med identifisert markedssvikt Bedriftsstørrelse Små Middels Store <50 50-250 >250 Forundersøkelser - Industriell forskning 75 % 75 % 65 % FoU - Industriell forskning 70 % 60 % 50 % Forundersøkelser - Utvikling/prototyping 50 % 50 % 40 % FoU Utvikling/prototyping 45 % 35 % 25 % Støtten til FoU kan økes med 15 % (maks 80 %) dersom det er et reelt samarbeid mellom to uavhengige bedrifter hvorav den ene er en SMB (< 250 ansatte) eller befinner seg i utlandet. Ingen av virksomhetene kan bidra med mer enn 70 % av prosjektkostnadene. mill. kr 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Årlige OFU/IFU bevilgninger Krisepakke 2009 Annuleringer Ubenyttet fullmakt Budsjett 2009 IFU 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 pr 14.09 2009 2008 OFU/IFU fordelt på bransjer kr) Bevilgning (mill. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Bransjer Informasjonsteknologi Verkstedteknologi Olje/offshore Bioteknologi Helseteknologi Miljøteknologi Ny og fornybar energi Maritim Marint Materialteknologi Bygg og anlegg Øvrige 3
17.09.2009 Fylkesvis bevilgning til OFU/IFU prosjekter 2008 Vestfold Vest-Agder Troms IFU OFU Hva sier andre? Plukket ut av EU som case for Best Practice Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Rogaland Oslo/Østfold Oppland Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud Aust-Agder Akershus 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Bevilget beløp (mill. kr) Positiv kundeeffektundersøkelse: 72 % sier utviklingsprosjektet ikke hadde blitt gjennomført uten Innovasjon Norge 88 % sier programmet fører til utvikling av nye etterspurte produkter og tjenester 92 % sier programmet har stor betydning for bedriftens omsetning Hva kjennetegner de bedriftene som får mest ut av IFU/OFU? Relativt mange medarbeidere med høyere utdannelse Formulert innovasjonsstrategi Samarbeide med en utenlandsk bedrift De involverer samarbeidspartnerne aktivt i utviklingsprosjektet Noen prosjekteksempler innen bygg og anlegg Moelven Nordia AS, Integrerte kontormoduler til R6, Statsbygg 3D Radar AS, Georadar for vei- og broinspeksjon, Statens veivesen Heli Utvikling AS, Aplittbasert betong til brannsikring av tunneler, Statens veivesen Statsbygg og Forsvarsbygg -bruk av BIM Loverk -Plan og bygningsloven -Forskrifter Kunnskapsbaser -Byggforskserien -Egne kunnskapsbaser Funksj.beskr. -Funskjonsbeskr. -Kalkyler -Forutsetninger -Krav Riving, ombygging -Ombygging -Riving -Sanering FDV -Utleie, salg, bruk, -Vedlikehold -Garantier IFC/IFD/IDM produktmode ll 4D -Fremdrift -Logistikk CAD programvare -Tegninger -Ark. VVS, Elektro, Rib. VRML -Visualisering -3D modeller SIMULERING -Komfort -Luft, oppvarming -Levetidskostnader -Lys, lyd -Varmeisolering -Bruk, brann -Miljøpåvikrning -Levetid Byggeregler - Tekniske forskrifter - Myndighetskrav - Regelsjekking Beskrivelse -Beskrivelsestekster -NS 3420, -Kalkyler, prisoverslag Innkjøp -Varedatabaser -Prisdatabaser BIM-prosjekter Jotne EPM technology AS, Utvikling av IFD bibliotek, Standard Norge Data Design System ASA, Dokumentasjon av eksisterende bygningsmasse i et åpent standardformat (IFC), Statsbygg Nosyko AS, Lagringsformat basert på BIM for prosesstøtte (IDM) i bygningsprogrammering, Statsbygg Jotne EPM technology AS, Sømløs informasjonsflyt mellom sentral informasjonskjerne og ulike fagsystemer, Statsbygg Norsk byggtjeneste AS, Felles kommunikasjonsplattform for varedatabaser, Forsvarsbygg 4
17.09.2009 Vær nysgjerrig ta kontakt! Vil du vite mer om OFU/IFU, besøk oss på www.innovasjonnorge.no/fou 25 Du får mer enn penger Veiledning, kompetanse og kvalitetssjekk Hjelp til forretningsutvikling Kartlegging av markedspotensialet Tilgang g på et internasjonalt nettverk 5
Organisasjon Innovasjonskonferansen Steinkjer 16-17. sept. 09 Eiendomsleder Rune Venås Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesrådets tiltredelseserklæring 2007 Eiendomsforvalterens ansvar for gode energiløsninger Med blikket mot framtida Ungdom, Næring, Miljø Utarbeide en regional klima- og energiplan med konkrete forslag til hvordan NT kan bidra til kutte klimautslipp med 30 % innen 2020. Utslippene fra fylkeskommunal virksomhet skal reduseres med 50% innen 2020 Midt-Norge skal bli et satsingsområde for miljøvennlige energiløsninger Satsing på økt bruk av bioenergi organiseres slik at det sikrer en balansert ressursutnyttelse og en langsiktig utvikling av landbruket. Rammevilkårene skal favorisere en langsiktig utvikling for landbruket Eiendomsavdelingen ønsker i årene som kommer å ha en grønn profil på sitt energiforbruk, gjennom gode, energieffektive, iffkti miljøriktige og kostnadsbesparende løsninger i alle nybygg og bygg som omfattes av vesentlige utbedringer. Vårt felles klima-ansvar Knyttet til: 1. Oppnå bedre tjenesteproduksjon gjennom effektivisering av eget energiforbruk 2. Oppfylle nye krav til energiforbruk/-merking i Plan- og Bygningsloven gs knyttet til nybygg og vesentlige ombygginger 3. Oppfylle politisk vedtatte lokale, regionale og nasjonale energi- og klimamålsetninger Effektiv tjenesteproduksjon gjennom effektive energiløsninger Etablere investeringsprogrammer for å effektivisere bygningsmassen (redusere driftskostnader i bygg) Investeringsprogrammet Skoler for framtida ca 1,0 milliard perioden 2006-2020 (800 mill 2006-12) for å oppnå pedagogisk funksjonelle skoleanlegg. Tiltak ved samtlige 11 videreg. skoler Energi- og miljøinvesteringer på 45 mill i perioden 2008-12, hvorav 6 mill i tilskudd fra Enova Gjennomført Energiledelsesprosjekt med alle driftsledere på skolene med Enovastøtte på ca 1 mill i perioden 2005-2008. Ukentlig elektronisk energioppfølging av samtlige bygg (180 stk). Motivasjon og aktiv holdning til energibruk gjennom opplæring og nettverksbygging som involverer alt driftspersonell 1
Krav til energi- og ressursbruk ihht til gjeldende Plan- og Bygningslov Stille krav i våre Prosjekteringsanvisninger ved leveranser for nybygg / vesentlige ombygginger til Energiforbruk dokumenteres ved beregninger Klimautslipp dokumenteres ved beregninger Årskostnad d/ LCC dk dokumenteres ved dberegninger Krav til styring og drift av tekniske anlegg Bruk av tre som bygningsmaterialevurderes som alternativ i alle bygge prosjekt Bygningsmasse NTFK Oppv areal Bruttoareal Egge 16 473 18 098 Grong 5 159 5 660 Inderøy 2 473 2 500 Leksvik 3 807 3 872 Levanger 1) 18 017 20 675 Meråker 6 088 6 100 Mære 9 929 22 745 Olav Duun 16 960 18 290 Ole Vig 20 052 21 084 Steinkjer 2) 15 470 16 917 Verdal 14 837 17 274 Ytre Namdal 7 278 8 200 Fylkets Hus 3) 8 742 8 800 Totalt 145 285 170 215 11 videreg. skoler Adm.bygg Fylkets Hus 100 bygninger Årlig FDVU-kost - ca 80 mill 450 kr/m2 år Energiforbruk Energiutvikling NTFK Alle bygg utstyrt med energimålere gjennom et EOS-prosjekt Energibruk 2008: 23,2 GWh 154 kwh/m2 oppv. areal Vannbåren varme på 80 % av bygningsarealet - dvs 4,5 GWh direkte elektrisk oppvarming Investeringsplaner 2006-20 Virksomhet,bygg Entrepr. form Investering mill Anskaff. NOK Olav Duun vgs, Teknobygg Totalentreprise 65 Jan 2010 Steinkjer vgs, trinn 2 verkstedbygg/rehab Totalentreprise 140 Nov 2009 ungdomskole Ole Vig vgs trinn 2 Totalentreprise 50 Vår 2010 Leksvik vgs trinn 2 Totalentreprise 15 Vår 2010 Andre utbyggere: Byggh.styrte y 120 Des 2009 Steinkjerhallen Storhall Stjørdal Hvis forsering skoleinvestering 2010 13 ytterligere nye prosjekt Olav Duun, Mære, Ytre Namdal, Grong, Inderøy, Levanger, Inderøy delentr. Uavklart/ikke vedt. Uavklart 140 140 mill (fra 7 til 50 mill) Uavklart 2010 12 Totalt ca 1,5 milliard 800 mill gjenstår 2010-20 Forslag om forsere rest 2013-20 til 2010-13 Mill. NO OK inkl. mva 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Investeringstempo Bygginvesteringer 2006 2008 2010 2012 År Vedlikehold Tannklinikk Energi- og miljø Skoleinvesteringer Sum rest 2013-20 Forslag om forsering av til 2010-13 2
Kontraherte større prosjekt Virksomhet,bygg Entrepr.form Investering Ferdig mill NOK Meråker vgs vgs, tilbygg/rehab Totalentreprise 75 Feb 2010 Ole Vig vgs, tr. 1 m /tannklinikk Totalentreprise 120 Des 09/aug 2010 Levanger vgs, skole/tannklinikk, div Totalentreprise 50 Sep 2009 Verdal vgs, tilbygg/ombygg b Ttl Totalentrepriset 15 Sep 2010 Steinkjer vgs, tr. 1 nybygg + omb. Wibe/Thorp Ytre Namdal vgs, skole + tannklinikk Ferdige prosjekter 2006 20: Mære Inderøy Grong Olav Duun vgs Totalentreprise 100 Aug 2010 Byggh.styrte delentrepriser Totalentreprise Byggh.st. delentr. Byggh.st. delentr. Totalentreprise 55 Des 20 40 11 13 30 Steinkjer vgs + 9,55 Praksis Sivilarkitekter AS, Steinkjer Nærliggende større prosjekt Virksomhet,bygg Entrepr. form Investering mill NOK Anskaff. Olav Duun vgs, Teknobygg Totalentreprise 65 Jan 2010 Steinkjer vgs, trinn 2 Totalentreprise 140 Nov 2009 verkstedbygg/rehab ungdomskole Olav Duun vgs, Teknobygg Vinnerforslag Kvitugla HRTB Arkitekter, Oslo Ole Vig vgs trinn 2 Totalentreprise 50 Vår 2010 Leksvik vgs trinn 2 Totalentreprise 15 Vår 2010 Andre utbyggere: Steinkjerhallen Storhall Stjørdal Hvis forsering skoleinvestering 2010 13 ytterligere nye prosjekt Olav Duun, Mære, Ytre Namdal, Grong, Inderøy, Levanger, Inderøy Byggh.styrte delentrepriser Uavklart/ikke vedtatt Uavklart 100 120 140 mill (fra 7 til 50 mill) Des 2009 Uavklart 2010 12 Energi- og miljøinvesteringer (EMI) Gj.snitt energiforbruk 2007 : 154 kwh/m2 Målsetning vedtatt EMI-plan innen 2012 : 132 kwh/m2 (TEK 07) Vedtatt Fylkesting: 50 % reduksjon i klimautslipp i 2020 i egen virksomhet (ref 2007) - krever ytterligere satsing på EMI-tiltak og økte investeringsbehov FT- vedtak om å fremme bruk av byggematerialer med lave klimagassutslipp i budsjettvedtak des. 08 Energimål Energibruk 2007: 23,5 GWh 154 kwh/m2 oppv. areal Målsetning 2012: 132 kwh/m2 (med 47 mill) Hvorav 75 % fornybar energi til oppvarming (10 GWh) Konvertere siste 4,5 GWh direkte el.oppvarming til vannbåren Målsetning 2020 - ikke uttalt -men hvorfor ikke????? : 50 % av nye PBL - krav => 65 kwh/m2 100 % fornybar energi oppvarming Innebærer 1,1 GWh spart pr år i 13 år Fra 24,5 til 10 GWh Tilsvarer energiforbruk i 1000 eneboliger 3
Hvordan nå klimamålsetninger Prioriteringer i egen bygningsmasse ut fra mest effekt på klimagassutslipp: 1. Energireduserende d tiltak 2. Konvertere til vannbåren varme 3. Overgang til fornybar energi 4. Klimavennlige byggematerialer Energireduserende tiltak Enhver KWh redusert gir redusert klimautslipp Bygningsskallet tak, fasader, vindu Arealeffektivisering sanering/nybygg - skolestruktur Varmepumper redusere energibruk oppvarming 1/3 Behovsstyrt ventilasjon Behovstyrt lys Energiregistrering/oppfølging Opplæring/Påvirkning driftspersonell Overgang fornybar energi Konvertere resterende oppvarmingssystem til vannbåren varme Fase ut alle oljekjeler i løpet av 2010 reserveanlegg kjelkraft? Stimulere til etablering av lokale/kommunale fjern-/nærvarmeanlegg bio ved å tilknytte egne bygg Etablere egne biovarmeanlegg Grunnvannsvarmepumper Utprøve solfangeranlegg Hva gir mest klimautslipp? Beregning CO2-utslipp? Klimatall CO2-utslipp ved energiforbruk (tall fra SFT) Fyringsolje 350 g CO2 pr kwh Elektrisitet 50 g CO2 pr kwh Europas CO2 utslipp reduseres med ca 500 g CO2 Fjernvarme 176 g CO2 pr kwh pr produsert kwh fornybar energi (I flg Sintef 2007) CO2-utslipp Fra NTFK s klimaplan: Elektrisitet produsert i Nord-Trøndelag, fra vannkraft og vindkraft, fører ikke til klimautslipp i produksjonsfasen. Ut fra Norges Kyotoforpliktelser gir derfor bruk av elektrisitet i Nord-Trøndelag ikke klimautslipp. Utledet av dette vil derfor heller ikke redusert el-forbruk gi NT og Norge kreditt i Kyoto-sammenheng. NT er en del av et nordisk kraftmarked. Sjøl om en i et normalår er omtrent sjølforsynt med elektrisitet, vil det hele tiden være en kraftutveksling i regionen Midt-Norge og mellom de nordiske landene. Elektrisiteten i det nordiske kraftmarkedet er en miks av flere kilder, vann- og vindkraft, bio, kjernekraft, kullkraft, m.m.. SFT opererer med litt varierende utslipp fra el i forskjellige rapporter, 50 g noen steder og 108 g CO2-ekvivalenter per kwh el i det nordiske nettet. Det finnes ingen standard for hva en skal regne med at utslipp fra elektrisitet Betrakter man en økning eller reduksjon i elektrisitetsforbruket marginalt, vil den i all hovedsak være basert på kullkraft og atomkraft og derfor ikke være ren og klimavennlig. Det betyr at all ny produksjon av fornybar energi, eller reduksjon i forbruk som gir mer strøm å eksportere, i prinsippet kan føre til erstatning for ikke klimavennlig energi. El fra naturgass u rensing: EU-norm el. : Dansk energimerking el. : 348 g CO2/kWh 400 g CO2/kWh 750 g CO2/kWh 4
Utfasing oljekjeler i løpet av 2010 Klimavennlige byggematerialer Plant et tre - bygg i tre - fyr med ved Klimagassutslipp fra byggesektoren 13,5% av Norges totale utslipp (tall fra 2004) Framstilling av varer 3,85 mill tonn CO2-ekv 7,0 % Transport av byggevarer 0,54 mill tonn CO2-ekv 1,0 % Bygging 0,67 mill tonn CO2-ekv 1,2 % Drift 2,16 mill tonn CO2-ekv 4,3 % Substitusjonseffekter ved bruk av trevirke gir følgende besparelser Tre i stedet for stål 300 kg CO2/m3 tre Pellets i stedet for olje 500 Tre i stedet for kull 100 Bruk av massivtre som byggemateriale: - 1100 kg CO2 spares for hver m3 massivtre som bygges - 900 kg CO2 lagres i hver m3 massivtre - 500 kg CO2 spares i gjenvinning av massivtre til energi når huset rives Bygg 500 m2 / 200 m3 tre => sparer/binder 500 tonn CO2 Mur- og betongbransjen! Kommentar til påstand NOU 2006: 18 Et klimavennlig Norge : den klimamessige gevinsten ved for eksempel overgang fra betong til massivt tre kan grovt anslås til 0,4 tco2-ekv. pr. tonn økt treforbruk. STØ: Mur og betong kontra tre i et livsløpsperspektiv Når man skal vurdere hva som er det beste bygningsmaterialet i et helhetlig perspektiv er det viktig at man tar hensyn til alle faser i materialenes og bygningenes livsløp, og vurderer dette i forhold både til bruksbehov og funksjonalitet. Klimavennlige byggematerialer NTFK Kreve klimaregnskap dokumentert i byggeprosjekt/tilbud Ombygging istf nybygg ingen nye klimaressurser til byggkonstruksjoner Tre som alternativ vurderes alltid Økt bruk av tre istf betong og stål som byggemateriale Klimautslipp må ha kostnad hvis det skal hensyntas i lønnsomhetsberegning Green Buildings i Frankfurt - forretningskonsept Energi-og miljøprosjekter i NTFK 5
Fornybar energi (1) Meråker vgs tilknytting nytt kommunalt biopelletsanlegg Ole Vig vsg tilknyttet fjernvarmeanlegg med kloakkvarmepumpe (bio planlegges) Levanger vgs etablerer egen grunnvannsvarmepumpe ih høst Verdal vgs planlegger konkurranse om kjøp av fornybar energi fra privat lev Steinkjer vgs - planlegger konkurranse om kjøp av fornybar energi fra privat lev Fornybar energi (2) Mære Lbs eget biopelletsanlegg, planlegger biogassanlegg husdyrgjødsel/ grunnvannsvarmepumpe veksthus Inderøy vgs gitt aksept for tilknytting planlagt kommunalt biobrenselanlegg Leksvik vgs ikke avklart Olav Duun vgs eget biobrenselanlegg, mindre grunnvannsvarmepumpe + solfangeranlegg tilknyttet energipark Grong vgs - gitt aksept for tilknytting i kommunalt biobrenselanlegg (vedtatt) Ytre Namdal vgs - eget biopelletsanlegg Konvertering vannb. varme Mære Lbs, enkeltbygg 2009/10 Steinkjer vgs, Thorp/Wibe 2010/2011 Meråker vgs 2009/10 Inderøy vgs 2010 (avh av IK) Grong vgs 2010 (avh av GK) Leksvik vgs 2011 Ytre Namdal vgs 2009/2010 Fylkets Hus 2009/10 Endre bygningskall før konvertering? Bygningskallet 100 bygg 200 000 m2 yttervegg/fasade 100 000 m2 tak Utgjør et enormt potensial for klimavennlige løsninger / utviklingsprosjekt 50 cm tykke vegger - Intelligent massivt tre Ny teknologi?? Bygningsskallet NTFK prosjekter Rehabilitering fasader (økt isolasjon + nye vindu) Meråker Levanger gymnasbygg Mære 2 eldre bygg Inderøy 1 bygg Steinkjer Wibe + ungdomskole Ytre Namdal 2 bygg Etterisolering tak Meråker (innv) Ole Vig 1 bygg Levanger gymnasbygg Verdal 2 bygg Leksvik deler Ytre Namdal 2 bygg Andre energieff. prosjekter NTFK EOS-prosjekt Energimålere alle bygg Opplæring/nettverk driftsledere Ukentlig energiregistrering /rapportering FDV-system Facilit / toppsystem SD Sentral driftskontroll Behovsstyrt ventilasjon VAV/DCV Behovsstyrt belysning Romsonestyring varme/lys/kjøling Varmepumper Balansert ventilasjon med gjenvinning 6
Klimavennlige byggematerialer Signalbygg massivt tre Meråker Noe massivtre i nytt Teknobygg v Olav Duun vgs Mye bruk av tre i fasader/søyler/drager nye Steinkjer vgs Levanger vgs Tre som alternativ skal vurderes som alternativ i alle prosjekt Energipark Olav Duun Energiparkens formål Opplæringsarena grunnskole/newtonrom Opplæring energifag vgs Etterutdanning driftspersonell Tilknytte høyskolestudium Næringsutvikling Namdalen omkring energi- og miljøfag Tilbygg finansiert av skoleinv. midler Benyttes i dag som ord. underv.areal / Newton-rom Energipark Olav Duun De viktigste støttespillere så langt: Høyskolen i Oslo Siemens Solarnor Enova NTE Energipark - innhold Demonstrasjonsarena ulike energikilder Vindkraft (liten vindmølle) Varmepumpe grunnvarme Solfangere Tilknyttet biopelletskjel Demoanlegg vannkraft Informasjonsskjerm skolegate Energibruk ulike kilder Værstasjon Klimalab testing av produkter, komponenter, opplæringsarena simulering, måling Mære Landbrukskole nasjonalt senter for klimatiltak og fornybar energibruk i landbruket Landbruket er klimaversting metangass Veksthusbransjen kan utraderes av energiprisene Forsknings -, opplærings- og demonstrasjonsarena Oppbygging av fysiske anlegg 1:1: Varmelager veksthus Biogassanlegg Total investeringskost 17 mill Så langt finansiert 10 mill NTFK, NTE, Enova Innovasjon Norge?? Mære Landbrukskole varmelagring veksthus Optimalere ressursbruk veksthus energi/drift Veksthus som solfanger Unngå å lufte ut varme/fuktighet via takluker beholde CO2 til plantevekst Varmelagring dag/natt DTES (dynamisk termisk lager) nye effektive akkumuleringsmedier Varmelagring sesong BTES ( borehullslager) optimalisere hullplassering Bruk av varmepumpe til å løfte energi 7
Mære Landbrukskole varmelagring veksthus Fra 1 500 000 kwh til netto energileverandør? Hurtigere tomatvekst? Billigere tomater? Mære Landbrukskole biogassanlegg Biogassanlegg varme + strømproduksjon gjødsel svine- og storfe innbalning andre jordbruksksavfall Målsetning: utvikle billigere biogassanlegg med økonomi for den gjennomsnittlige gård Pilotanlegg selvforsynte gårdsanlegg gg energi Meråker vgssignalbygg i massivt tre Ulik bruk av tre i nybygg vgs + Folkebibliotek 750 m2 Mellom lavenergi og passivhusstandard d under 100 kwh/m2 Presentasjon Dokumentasjonskrav fra byggherre i ALLE konkurransegrunnlag Sakset fra NTFK,s krav i 3 ulike prosjekteringsanvisninger: Ytelsesbeskrivelse rådgivertjenester forprosjekt 3.06 Utarbeide årskostnadsvurderinger Prosjekteringsanvisning VVS: 5. Prosjekteringen skal ta sikte på optimal, energiøkonomisk og vedlikeholdsvennlig drift. Krav til energibruk, miljø og utslipp av klimagasser vil være definert for det enkelte prosjekt og skal beregnes og dokumenteres Prosjekteringsanvisning Generell 1.3 Årskostnader og konsekvensberegninger 1. Årskostnader for bygget skal beregnes ved avslutning av forprosjektfasen og byggefasen. Årskostnader beregnes etter NS 3454-Årskostnader for bygninger, og på bygningsdelsnivå etter NS 3451. Som verktøy for beregningen kan benyttes Statsbyggs regneark for årskostnader, som kan fåes fra Statsbyggs Internettsider. 2. Alternative utførelser skal vurderes ut fra konsekvensberegninger, med utgangspunkt i data listet i vedlegg om årskostnader. De prosjekterende skal selv ta initiativ til slike beregninger, minimum ved: valg av isolasjonstykkelse, valg av varmegjenvinner (varmeveksler/roterende),valg av isolasjonstykkelser rør og kanaler,valg av oppvarmingsmetode/-måte, valg av vindusglass/glasskonstruksjoner, valg av fasadematerialer valg av energikilder Planleggerens svar på dokumenterte beregninger: Stikkprøvekontroll 15.09.09 av 5 forprosjekt siste 2 år: 4 stk uten noen form for årskostnad-, energiberegning og alternativvurdering 1 stk flg tekst: Det er utarbeidetet effekt- og energibudsjett for tilbygget. Av effekt- og enrgibudsjett fremgår et spesifikk effekt på 135 W/M2 og energiforbruk på 257 kwh/m2/år Kompetansemangel i bransje og/eller mangel på kontraktsoppfølging fra byggherre Hva når vi nå skal vurdere, beregne og dokumentere alternative byggematerialer og klimagassutslipp? Mulige områder for utviklingsprosjekter Bygningsskallet Dokumentasjon- og beregningsverktøy g Kompetanseheving byggebransje inkl. byggherrer Smarte energisystem i bygg Biobrenselproduksjon i NT 8
Utvikling - er det slik? Nord-Trøndelag Fylkeskommune har målsetninger og finansierte prosjekter som i tillegg kan være utviklingsprosjekt Tradisjonstenking i egen organisasjon Byggebransje i Nord-Trøndelag Mangler viljen til å anvende nytenking Planleggingsbransje tegningsprodusenter og ikke rådgivere Bruker mer tid på å klage på ikke tildelt enn å utvikle seg til vinnere? Innovasjon Norge har penger propp eller katalysator? 9
17.09.2009 LEVERANDØRUTVIKLING Leverandørutvikling Per Otto Mentsen Innkjøpssjef Nord-Trøndelag fylkeskommune Bistå i å utvikle bedrifter til større konkurransekraft i leveranser til det offentlige Leverandørutvikling Et samarbeid mellom NHO og fylkeskommunene i Nordland og Nord- Trøndelag Startet i 2000 som et treårig prosjekt Videreføres som en fast arbeidsoppgave knyttet til innkjøpsavdelingene i de to fylkeskommunene Offentlige anskaffelser Viktig at offentlig sektor gjennom anskaffelsesvirksomhet bidrar til utvikling av norsk næringsliv Samfunnsøkonomisk viktig å stimulere til effektive offentlige anskaffelser Ingen åpning for at offentlig innkjøp kan være et redskap for lokal / regional sysselsetting Kvalifikasjonskrav Minstekrav for å delta i konkurranse Vanlig at slike krav stilles både av det offentlige og privat næringsliv Få tidlig innsyn i kvalifikasjonskravene som stilles Kvalifikasjonskrav Valgkritterier - Kravspesifikasjon Pris? Kvalitet? Lærlingkontrakt? Miljøsertifisering? Leveringstid? Ansattes CV? Etiske krav? ILO? Leverandørens adresse? Garantbetingelser? Regnskap? Sertifiseringer? Skatteattester? Levetidsgaranti? Kapasitet? HMS? Erfaring? Funksjonalitet? Slitestyrke? 1
17.09.2009 Dominoeffekt Offentlig og privat næring stilles overfor krav om miljø, etikk, ILO- konvensjonen nr.94, norsk lønn og arbeidsvilkår, universell utforming og ryddig habilitet Aktive interesseorganisasjoner i følger opp at slike interesser ivaretas Underleverandører etterkreves samme kvalifikasjon som hovedleverandør Dominoeffekten kan gå langt ned i kjeden Samarbeid Næringsliv offentlig virksomhet Regelverket er ingen hindring for at næringsliv og offentlig virksomhet kan samarbeide så lenge dette ikke undergraver konkurransen og påvirker anskaffelsen ved forfordeling eller annet Rådgivning NHO og fylkeskommunene I Nordland og Nord Trøndelag tilbyr i dag enkel rådgivning om offentlig innkjøp både til oppdragsgiver og leverandør Juridiske vurderinger kan innhentes som bidrag ( Enkle vurderinger) Dette er et gratis bidrag som tilbys både oppdragsgivere og leverandører Oppdragsgivers kompetanse Heve oppdragsgiverkompetansen om offentlige anskaffelser Et gjennomarbeidet anbudsdokument med relevante krav gir en ryddig prosess Skille mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Offentlig innkjøps miljøpolitikk Offentlige virksomheter forplikter seg til kontinuerlig å forebygge og forbedre arbeidet for å redusere miljøbelastninger gjennom å stille miljøkrav til leverandører av varer og tjenester, og velge miljøriktige produkter Vektlegge livssykluskostnader Våre leverandører skal ha tiltro til at vi til enhver tid etterlever lover og regler innenfor offentlige anskaffelser 2